NOTAT SAMMENDRAG. Miljøledelse, SHA

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Kolstad Renseanlegg DOKUMENTKODE RIM NOT001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kolstad Utvikling OPPDRAGSLEDER Silje Røysland KONTAKTPERSON Eldar Sofienlund SAKSBEHANDLER Knut Lileng/Silje Røysland KOPI Jarle Torp ANSVARLIG ENHET 1162 Fredrikstad Miljøledelse, SHA SAMMENDRAG I forbindelse med Svendsen og Co søknad om endring av utslippstillatelse for Kolstad Renseanlegg datert har Sarpsborg kommune i brev datert bedt om at det gjøres en vurdering av berørte interesser og brukerkonflikter forbundet med utslippet, og da spesielt beiteinteresser. Kommunen har også bedt om faglig begrunnet forslag til rensekrav for bakterier før renset avløpsvann kan ledes til resipienten, Hærenbekken. Renseanlegget er et biologisk/kjemisk anlegg med simultantfelling. Det er for konsesjonsparameter fosfor, blitt analysert på Tot P (Totalfosfor) og resultatene så langt i år viser en gjennomsnitts rensegrad på 90,3 %, hvilket er innenfor kravet i konsesjonen. Enkelte prøveresultat viser at anlegget bør driftes slik at en også har et bedre fokus på fjerning av fosfor. Dette kan enkelt bedres ved å etablere en driftsinstruks for anlegget. Selv ved en omsøkt endring til en kapasitet ca. 180 PE, mener vi at dette er innenfor hva dagens anlegg godt kan klare å behandle. Det vil, etter vårt syn, basert på en vurdering av brukerinteresser og øvrige potensielle forurensningskilder i området, ikke være nødvendig å sette strengere utslippsgrenser for TBK fra Kolstad renseanlegg, enn hva kommunen har vedtatt skal gjelde for øvrige renseanlegg i kommunene Vurdering av renseanlegg eventuelle brukerkonflikter K. Lileng/S. Røysland S. Røysland S. Røysland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Innledning I forbindelse med Svendsen og Co søknad om endring av utslippstillatelse for Kolstad Renseanlegg datert har Sarpsborg kommune i brev datert bedt om at det gjøres en vurdering av berørte interesser og brukerkonflikter forbundet med utslippet, og da spesielt beiteinteresser. Kommunen har også bedt om faglig begrunnet forslag til rensekrav for bakterier før renset avløpsvann kan ledes til resipienten, Hærenbekken. Renseanlegget er et biologisk/kjemisk anlegg med simultantfelling. Multiconsult AS er engasjert av Kolstad Utvikling for å gjøre en vurdering av brukerinteresser og en vurdering av renseanlegget, samt rensekrav vurdert opp mot potensielle brukerinteresser knyttet til utslippspunktet. Beliggenhet og brukerinteresser Beliggenhet Kolstad og Kolstad renseanlegg ligger i et område med spredt bebyggelse og jordbruk. Renset avløpsvann fra renseanlegget ledes til via betongkulvert til Hærenbekken, som igjen videre har sitt utløp i Nordre Maugenstensevja. Renset avløpsvann blir koblet på en betongkulvert lenger nedstrøms (se figur 1) før videre utslipp i Hærenbekken. Figur 1: Omtrentlig beliggenhet renseanlegg, påkoblingspunkt for renset avløpsvann og utslippspunkt i resipient. Nordre Maugenstensevja er i databasen Naturbase registrert som naturtypen «evje, bukter og viker», og er verdisatt som viktig, B. Verdivurderingen er begrunnet med at området består av en intakt evje, med mange rødlistede arter. Kantene av lokaliteten består av flommarksenger, som delvis er i kontakt med beitemark RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 2 av 6

3 Arealbruk og eventuelle brukerinteresser Etter hva Sarpsborg kommune kjenner til, benyttes Maugenstensevja som drikkevannskilde for beitedyr og som vanningsvann ved grønnsakdyrkning. Det er ikke kjent for kommunen, eller vår oppdragsgiver, at området rundt Maugenstensevja benyttes til bading/fisking, eller som drikkevannskilde for mennesker. Etter vår vurdering er brukerinteressene derfor kun knyttet til: Bruk av Maugenstensevja som drikkevannskilde for beitedyr Bruk av Maugenstensevja som vanningsvann i forbindelse med grønnsaksdyrking Vurdering av grenseverdier mht. brukerinteresser Drikkevannskilde beitedyr I forskrift om hold av storfe er det i 21 angitt følgende: «Storfe skal ha tilgang på tilstrekkelig mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk vannkvalitet.» Forskriften inneholder ingen videre grenseverdier for hva som angis som akseptabel kvalitet. Multiconsult har vært i kontakt med Tine Meierier, Mattilsynet og Bondelaget, og det er etter hva de kjenner til, ikke gjort en videre vurdering i hva som defineres som akseptabel kvalitet. I USA har man derimot gjort en vurdering av hvilke parametere og konsentrasjoner, som kan påvirke beitedyrs drikkevannskvalitet ( (Donald L. Pfost, 2007) (Stephen F. Higgins). For fosfor er det ikke etablert en øvre tålegrense, mens det for nitrat angis en øvre tålegrense på 300 mg/l. Når det gjelder innhold av koliforme bakterier angis det en øvre tålegrense på 1/ 100 ml for ungdyr og 10/ 100 ml for eldre dyr. Denne grensen er verdien angis det i litteraturen at er nærmest umulig å oppnå, da beitedyrbesetningen antakelig vil være en av de største forurensningskildene mht. koliforme bakterier i overflatevann. Avrenning fra jordbruk og dyr, og eventuelle utslipp av urenset kloakk, vil være de viktigste forurensningskildene. Vanningsvann Det stilles ikke detaljerte krav til vanningsvannets hygieniske eller kjemiske kvalitet i dagens regelverk, men det er i landbruksnæringens eget kvalitetssystem utarbeidet egne retningslinjer for grønnsaksdyrking, hvor det blant annet stilles krav til at det ikke skal vannes med sterkt forurenset vann. I veilederen (Matmerk, 2015) angis de viktigste kildene til forurensning å være: Forurensning fra husdyr Fugler Erosjon Forurenset overflatevann Vitenskapskomiteen for mattrygghet har på oppdrag fra Mattilsynet gjort en vurdering av risikoen knyttet til bruk av vanningsvann fra innsjøer, elver, borvann og vanningsdammer til vanning av spiselige jordbruksvekster i Norge (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 2014). I forbindelse med dette arbeidet er det gjort en identifisering og karakterisering av en rekke bakterier som utgjør en risiko ved bruk som vanningsvann. Som indikatorbakterie for vannkvalitet og bakterieinnhold, TBK, er det også gjort en vurdering av hvilke konsentrasjoner som kan aksepteres. Disse intervallverdiene er angitt i tabell RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 3 av 6

4 Tabell 1: Intervaller for forekomst av indikatorbakterier i vanningsvann. Hentet fra rapporten «Kvalitetskrav for vann til jordvanning» VKM, Parameter God Mindre god Ikke akseptable TKB 100 ml < >10 3 Teknisk vurdering av renseanlegget og rensegrad januar november 2016 Vi har fått tilsendt kopi av analyseresultater, for perioden jan nov Dette er tatt ut i forbindelse med utslippskontrollen for Kolstad RA som utføres av Driftsassistansen i Østfold. Vannprøver av renset avløpsvann fra avløpsanlegget viser at rensekravene som ble satt i utslippstillatelsen datert overholdes. For konsesjonsparameter «Organisk materiale» er den gjennomsnittlige rensegraden 79%, mot et krav på 70%. (Kontrollprøvene er analysert på Kjemisk oksygenforbruk) Figur 2 under viser utviklingen gjennom året på renseeffekten for BOF 5 Ved innsending av vannprøver for konsesjons kontroll, blir disse utført på KOF (Kjemisk Oksygenforbruk), dette er av laboratorietekniske grunner. BOF 5 beregnet i 2016 Series1 Series , ,31 85,86 81,48 82,12 83, ,38 75,71 74,83 76, ,00 71,30 72, ,4 34, ,6 27,2 26,4 29,2 26,4 28,4 16,4 18,8 18, BOF Figur 5 verdier 2: Utvikling er beregnet gjennom ut året i fra på et renseeffekt BOF 5 /KOF forhold BOF 5 på 0,4 som er foreslått av European Water Serie 1 i grafikken er analyseverdi på innløpskonsentrasjonen, serie 2 er utløpsverdier etter rensing. Kurver er rensegrad og krav iht. konsesjonsgrense. I den lokal forskriftene om utslipp av sanitært avløpsvann i Sarpsborg kommune er det stilt krav til rensing av avløpsvann. Kravene er at etter rensing skal konsentrasjonen av fosfor, målt som Tot P være mindre enn 1,0 mg/l (tilsvarer renseeffekt på >90 %), Det er for konsesjonsparameter fosfor, blitt analysert på Tot P (Totalfosfor) og resultatene så langt i år viser en gjennomsnitts rensegrad på 90,3 %, hvilket er innenfor kravet i konsesjonen RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 4 av 6

5 Enkelte prøveresultat viser at anlegget bør driftes slik at en også har et bedre fokus på fjerning av fosfor. Dette kan enkelt bedres ved å etablere en driftsinstruks for anlegget. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 6,8 0,8 5, ,7 0,6 0,5 85 4,0 92 5,1 0,3 0,2 Tot P Inn Ut % Series1 95 4,1 0, ,7 4,8 0,2 0,3 94 4,2 Series2 4,2 3, ,0 0,6 0,5 0,6 89 7,7 0,3 0, Figur 3: Innløpsverdi og utløpsverdi mg/l. Serie 1 viser innløpsverdier og serie 2 verdier i renset avløpsvann. Enkelt analyser på Tot P (rensegrad) viser at det er en variasjon i renseprosessen som det bør fokusers på. Kurven i figuren viser rensegrad i %, samt krav til fjerning 90%. Variasjonene i disse prøvene kan vi vanskelig forklare uten å kjenne driftsbetingelsen nærmere. Driftsresultatet viser imidlertid at de enkelte utløpsverdien alle overholder det spesifikke kravet (mg/l) til Fosfor(Tot P). Hydraulisk belastning. Dagens anlegg er bygget for å håndtere en avløpsmengde på 46,5 m 3 /døgn, tilsvarende 180 PE. I tillegg til Kolstad, gnr bnr. 4, mottar renseanlegget sanitært avløpsvann fra eiendommene Jelsnesveien 500 (gnr bnr. 12), Jelsnesveien 507 (gnr bnr. 14), telefonsentralen (gnr bnr. 3) og Fjellheim (Hollebyveien 451, gnr bnr. 9). Det er for oss ukjent hvor mange PE disse eiendommene i dag representerer, men ifølge søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen i Østfold av var anlegget den gang dimensjonert for en total tilknytning på 166 PE (180 PE, dokumentasjon opererer med begge verdier). Vi antar da at i denne tilknytningsberegningen også innbefatter «omliggende eiendommer» Den hydrauliske belastningen på renseanlegget har i løpet av inneværende år ligget godt innenfor dimensjonert mengde. Den gjennomsnittlige behandlede avløpsmengden er for perioden på <20 m 3 /døgn. Den maksimale tilrenningsmengde i et døgn som er registret i 2016 var 37m 3. Sett opp mot inneværende års (2016) gjennomsnittlige hydrauliske belastning, representere denne vannmengde kun 43 % av dimensjonert kapasitet. Selv ved en omsøkt endring til en kapasitet ca. 180 PE, mener vi at dette er innenfor hva dagens anlegg godt kan klare å behandle. Vurdering av analyseresultater fra kommunens tilsyn Vi har også vurdert resultater fra vannprøver tatt av Sarpsborg kommune, merket «Tilsyn spredt avløp», Bekk 1, 2 og 3. Vi kan ikke se at disse prøvene både mht. til resultat og plassering, og prøvepunkter er relevante for vurdering av status for Kolstad renseanlegg. Når det gjelder innhold RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 5 av 6

6 av TBK, er disse i den ene prøven over et varslet «krav til renseanlegget», men ut fra prøvepunktets plassering kan vi ikke se at denne skulle skyldes renseanlegget direkte. I kartutsnitt «Vannveier ved 2057/15» kan det ses ut som det er flere muligheter for tilsig av forurenset overvann til områder hvor prøver er tatt ut. Prøvepunktene er kun hentet nedstrøms utløpet fra Kolstad renseanlegg, og man mangler dermed oversikt over eventuelle utslipp oppstrøms. Sarpsborg kommune oppfordres til å kontrollere «spredt bebyggelse» i dette område for eventuelt å avdekke uregistrerte utslipp eller forurensningskilder. Vurdering av rensekrav I henhold til Sarpsborg kommunes forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, er følgende utslippsgrenser angitt: TOT P > 1,0 mg/l BOF 5 < 75 mg/l Termotolerante koliforme bakterier, TBK: < 1000 / 100 ml Kommunens egne grenseverdier for TBK er høyere enn veiledende grenseverdier for vannkvalitet mht. vanningsvann og drikkevannskilde beitedyr. Det vil, etter vårt syn, basert på en vurdering av brukerinteresser og øvrige potensielle forurensningskilder i området, ikke være nødvendig å sette strengere utslippsgrenser for TBK fra Kolstad renseanlegg, enn hva kommunen har vedtatt skal gjelde for øvrige renseanlegg i kommunene. Referanser Donald L. Pfost, C. D. (2007). Water Quality for Livestock Drinking. University of Missouri Columbia. Matmerk. (2015). Veileder 5. Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus. Stephen F. Higgins, C. T. (u.d.). Drinking Water Quality Guidelines for Cattle. University of Kentucky College of Agriculture. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. (2014). Kvalitetskrav til vann til jordvanning RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 6 av 6