Lørdagsverksted 24. mai Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Transkript

1 Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

2 VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad - Det har vært vanlig å si at en av de beste tingene med Oslo, er at byen ligger så nær marka og fjorden. Nordmenn elsker jo naturen. Men det vi ofte glemmer er at naturen er overalt også i byen. Ikke minst i byen. Tenk på dette: Store deler av skogen er plantasjer, hvor én tresort dominerer. I typiske landbruksområder er det ofte noen få arter som dyrkes. Det brukes mye sprøytemidler for å holde andre vekster det man kaller ugras unna. I byen vokser det ville vekster overalt, i veikanten, i sprekker i asfalten, på balkonger, i hager og parker, og grøntområder som Geitmyra gård og Geitmyra skolehager. Det sprøytes lite eller ingenting. Det er langt større artsmangfold i Oslo enn svært mange steder på landet. Mange av disse er ikke bare vakre, ville og spennende. De er også spiselige. Noen av dem er kjempegode. Det er dette vi skal feire i dag. I dag har vi fått med oss de pasjonerte sankerne fra Neslekremla, som har plukket en mangfoldig salat til oss. De skal også ta dere med på sankerunder i nærområdet. I tillegg kan dere kan få lage pesto av ville vekster, få smake på både skogsslush og brenneslepizza og lære hvordan dere kan spise rå brennesle uten å brenne dere! På tunet i dag er det mange spennende aktiviteter, mange nye smaker. Vi håper det vil få deg til å se på byen, og maten vi spiser, med nye øyne. Ta for dere! 2

3 Skogsslush Denne slushen smaker av trær! Bjørkekvistene gir smaken, mens saften av granskuddene frisker den opp og gir slushen syrlighet. Saft av bjørkekvister I tillegg til å lage slush med denne saften kan du lage ispinner eller drikke den iskald. Den kan med hell fryses ned så man kan nyte den utover sommeren. Kok sukkerlake av sukker og vann. Unge kvister uten skudd klippes i ca. 10 cm lange biter og legges i sukkerlaken. Kok opp kvistene, og trekk kjelen til side. La saften med kvistene stå og trekke natten over. Sil gjennom ett klede. Gir 5-6 liter saft 2 l kvister 5 l vann 1 kg sukker Granskuddsaft Denne saften er fin å bruke som smaksforsterker, som vi gjør i vår skogsslush. Kok granskuddene med 1 liter vann i 10 min. Tilsett sukkeret og gi ett nytt oppkok. Sil av granskuddene, og avkjøl saften. Saften blir lett syrlig. Gir ca. 1 liter saft 8 dl granskudd 1 l vann 2 dl sukker 3

4 BRENNESLEPIZZA Brennesle på pizzaen høres sprøtt ut, men det er veldig godt! Framgangsmåte 1. Bland mel, gjær, vann, olje, honning og salt sammen og elt deigen til den er glatt og elastisk. 2. Del deigen i tre like emner, og form emnene til runde baller. Strø over mel, dekk med plast og la heve på benken i 2 timer. 3. Skru ovnen på maks temperatur en halvtime før du skal steke pizzaene. 4. Ha litt mel på benken og klem eller kjevl emnene ut til fine runde pizzaer. 5. Ha ca 3 ss av den hvite pizzasausen på hver pizza og ha en neve brennesle oppå der igjen. Ha over litt olje. 6. Stek pizzaene til deigen er gyllen og brenneslen synker sammen, minutter i en vanlig stekeovn. til tre pizzaer 400 g siktet hvetemel 200 g fint fullkornsmel 2 ts tørrgjær 4 dl vann 3 ss extra virgin olivenolje pluss ekstra til å drisle over pizzaen 1 ss honning 1 ts salt Hvit pizzasaus (se under) 3 never brennesle Tips: Du kan lage deigemnene opptil tre dager i forveien. Ha dem i kjøleskapet i tette bokser og ta dem ut en times tid før du skal steke pizzaene. Hvit pizzasaus Hvem har sagt at man må ha rød saus på pizzaen? Denne sausen passer godt til brennesle og andre grønne vekster. Framgangsmåte Rens og finhakk hvitløken og bland alle ingrediensene sammen. Smak til med salt og pepper. til tre pizzaer 3 dl crème fraîche 1 hvitløksfedd 1 ss olivenolje 2 ts fersk timian, hakket Salt og pepper 4

5 Geitmyras pesto Klart du kan lage pesto av ville vekster! Våren er her og de grønne smakene står rett utenfor døren. Både nesle og skvallerkål finner du nesten overalt. Vask de innhøstede bladene godt, og rens dem for grove stilker. Fjern det tynne brune skallet fra hasselnøttene ved å riste dem lett i ovnen, avkjøle og gni dem mot hverandre mellom håndflatene. Kjør neslene, skvallerkålen og nøttene i en kjøkkenmaskin sammen med ramsløken og oljen. Smak til med salt og pepper. Rør inn den revne osten til slutt. Ingredienser 1 stor neve brennesle 1 stor neve skvallerkål 1,5 dl revet parmesan 1 ss ramsløkpuré eller hakket ramsløk 4 ss skoldede hasselnøtter, hakket 1 dl rapsolje Salt og pepper 5

6 Bli kjent med de ville vekstene rundt deg Bjørk: Tidlig på våren kan du tappe sevje fra bjørken. Den blir til sirup om du koker den inn. Ferske skudd av bladene kan du bruke som salat, til gelé, saft eller te. Brennesle: Unge skudd og blader er godt i pesto, suppe eller stuing. Helt unge skudd kan du ha rå i salaten! I matretter der du vanligvis bruker spinat kan du gjerne bruke brennesle i stedet. Du kan også presse den til juice eller tørke den til te. Vokser på næringsrik jord over hele landet. Unge skudd kan brukes gjennom hele sesongen. Nesle er også brukt som farge-, tekstil- og medisinplante, og til gjødselvann for planter. bjørk brennesle 6

7 Ramsløk: Nordens hvitløk. Bruk hele planten. Passer i salat, kryddersmør, pesto, til urtesalt eller kjørt til puré med olje i blender. Prøv også å steke ramsløk med litt smør eller olje, eller å dampe den og ha den som tilbehør til kjøtt eller fisk. Unge planter kan forveksles med liljekonvall, som er giftig. Gni på bladene og kjenn etter den sterke hvitløksslukten. Vokser i fuktig, næringsrik jord i løvskog. Sesong frem til St. Hans. Skvallerkål: Bruk unge skudd i salat, stuinger, suppe, urtekaker eller til pesto. Vokser i hager, parker og langs veikanter. Kan spises gjennom hele sesongen så lenge det er nye unge skudd. ramsløk skvallerkål 7

8 Fioler: Alle fioler i Norge kan spises, blant disse finner vi fiol og stemorsblomster. Blomsene er gode i salat, fruktsalat og på ost, eller til pynt og smak på muffins og kaker. For å kandisere dem dypper du dem i melk og strør dem med sukker før du lar dem tørke. Stemorsblomster fra hagesentre kan være sprøytet og bør ikke spises. Nyperoser: Bruk kronbladene i saft, gelé, syltetøy, is, sorbet, til kakepynt, i salater eller som te. Kan også kandiseres. Bruk helst rynkerose eller andre mørke roser. Rynkerose er svartelistet, så spis den med god samvittighet! Om høsten kan du bruke nypene til suppe, te, gelé eller syltetøy. Fjern hamsen og frøene inni. Gran- eller furuskudd: De unge lysegrønne skuddene er gode i salat, som te, til sirup, gelé eller lagt i olje, og er spesielt gode til viltkjøtt. Sesong i mai. fiol nyperose 8

9 Meldestokk: Unge skudd (10-15cm kan du koke som asparges. Unge stilker og blader er gode i salat, kokt i supper og stuing, i gratenger eller i urtekaker. Vokser på bar, ryddig jord, som f.eks. nyanlagte plener, blomsterbed, åkrer, enger eller veikanter. Bruk den så lenge det finnes unge skudd. Bladene på blomstrende planter blir seige og ubrukelige. Vassarve: Bladene har en frisk, karseaktig smak og egner seg godt i salater eller som dryss på brødskiven eller over potetene. Prøv også å smørstue vassarve til fisk. Unngå de seige delene av stilken nederst. Vokser i blomsterbed, verandakasser, i veikanten og på plenen. God frem til blomstring. granskudd meldestokk vassarve 9

10 Surblad (Engsyre): Bladene er gode i salat, i supper og i stuinger. Eller damp dem og spis sammen med fisk. Inneholder oksalsyre, derfor er det lurt å servere surblad med melk, rømme eller fløte som binder syren. Vokser i enger og skoger over hele landet. Sesong i mai og juni. Løvetann: Blomstene er gode i salat, gelé, saft og vin. Bladene kan du hakke og bruke i salater, supper eller stuinger. Roten kan du bruke til stuing tidlig på våren eller sent på høsten. Sesongen er først og fremst fra mars til mai, men unge skudd kan du høste hele sesongen. Vokser over hele landet. Gjøksyre: Du kan spise både blad, blomst og unge stilker som forfriskende «snacks» på tur. Prøv den også i salater, i fruktsalat, i råkost eller som kakepynt. Vokser i skyggefulle områder i løv- og granskog. Inneholder oksalsyre. surblad løvetann gjøksyre 10

11 Neslekremla Neslekremla er lokallaget for Oslo og omegn i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Forbundet jobber for å øke kunnskapen om sopp, urter og det å høste fra naturen. Neslekremla arrangerer turer, kurs, utstillinger og soppkontroller. De er ansvarlige for utdannelsen av soppsakkyndige, og har egne undergrupper for soppfargere og de som er opptatt av kjuker. Mer informasjon finnes på Takk til våre samarbeidspartnere: Landbruks- og matdepartementet nærings- og fiskeridepartementet klima- og miljødepartementet 11

12 En nyttevekstsankers 10 bud 1. Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker på at kan spises. 2. Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler. 3. Plukk ikke på steder som er spesielt støvete eller forurenset. 4. Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og «luker» i åkeren til naboen. 5. Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk eventuelt rødlista på 6. Plukk ikke alt som vokser på ett sted, vi vil jo at det skal vokse mer neste år. Unntaket er svartelistede arter (sjekk fremmede arter på 7. Plukk ikke planter i naturreservater eller andre verneområder uten å sjekke om det er lov. 8. Spis ikke planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter. 9. Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan noen være allergiske. 10. Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over at vi kan bruke og høste av den!