FAGPLAN FOR ARBEID MED BARN * PERIODEN

Transkript

1 FAGPLAN FOR ARBEID MED BARN * PERIODEN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Dell 1 -- Vårre tankerr om hva som err viiktiig forr barrn..1 Sammen om Veien barnehage..6 Barnesyn.7 Visjon.10 Verdier..11 Dell 2 -- Lærriingssyyn Vårre tankerr om hvorrdan barrn lærrerr 17 l Barn lærer gjennom leiken..20 Barn lærer gjennom formelle og uformelle læringssituasjoner 22 Barn lærer gjennom samspill med andre barn og voksne..24 Barn lærer gjennom sansemotorikk.26 Barn lærer gjennom egen medvirkning 30 Barn lærer gjennom sitt eget tempo 32 Dell 3 -- Hvorrdan utviikl lerr barrnet seg?? 35 Barns utvikling av språket..36 Barns utvikling av motorikk 38 Barns utvikling av leikeferdigheter..42 Barns utvikling av logikk..44 Dell 4 -- Riingerriike kommune 46 Handlingsplan for de kommunale barnehagene

3 Vedlegg tiil l fagplanen:: 1) Hverdagssituasjoner --- Våre tanker om hva som er viktig i løpet av barnehagedagen Minstestandard for velkomst Minstestandard for frokost Minstestandard for barnemøte Minstestandard for samling Minstestandard for formiddagsmat Minstestandard for påkledning Minstestandard for bleiskift & toalettbesøk Minstestandard for hvile Minstestandard for ettermiddagsmat Minstestandard for å hente i barnehagen 2) Minstestandard for Tilvenningsperioden Under utarbeiderlse i perioden ) LØFT i Veien barnehage 4) Minstestandard for Uteleikeplassen 5) Minstestandard for sikkerhet i Veien barnehage 6) Minstestandar for vurdering i Veien barnehage 7) Teori og metodehefte for språkstimulering 8) Teori og metodehefte for Maxigruppa 9) Teori og metodehefte for fagområdene 3

4 FAGPLAN Kjære medarbeider : Den viktigste ressursen i Veien barnehage er DU. Det er kombinasjonen av alles erfaring og kompetanse som gjør barnehagen god. Barnets beste skal alltid være det grunnleggende i Veien barnehage. I samarbeid med barnets foresatte skal vi i Veien bestrebe oss på at det enkelte barn skal få et så godt utgangspunkt som mulig for å møte livet som venter utenfor barnehagen. Å jobbe i barnehage handler i stor grad om det å være klar over egen påvirkning på barna. Fremmer eller hemmer min atferd barnas positive utvikling? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Hva er min rolle under måltidet, i garderoben og i leik ute og inne? Kvalitet finner vi i møtet mellom mennesker. I barnehagen er det mange menneskemøter hver dag. Det er derfor viktig at vi er bevist kvaliteten i disse møtene. Denne fagplanen for Arbeid med barn er første skritt for å bevisstgjøre oss selv. Den skal gi alle medarbeiderne en forpliktende ramme og retningslinjer for det daglige arbeidet. Alle medarbeiderne skal delta i prosessen med planlegging, gjennomføring og vurdering basert på innholdet i denne fagplanen. Dette blir avgjørende for videreutviklingen av kvaliteten på barnehagen vår. Barnehagens hovedfokus fremover vil være å forankre innholdet i fagplanen hos alle medarbeidere, få teorien til å bli levende i hverdagen Sammen om Veien barnehage. For det er sammen vi kan gi barnet en eventyrlig barnehagereise. En reise som gjennom glede, trygghet og respekt gir barnet troen på seg selv, en indre trygghet som det kan ta med videre i livet. Nina Iversen, styrer September

5 DEL 1- HVA ER VIKTIG FOR BARN? Veien barnehage...en barnehagereise med opplevelser og muligheter Barns utvikling består av flere reiseruter og veikryss. I Veien barnehage skal alle barn møte gode omsorgspersoner. Vi voksne skal være både guide, tolk og en å holde i hånden en reiseleder. Vi skal åpne muligheter for barnet og sørge for at det reiser på første klasse. I Rammeplanen står det følgende om læring : Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. (s.8) Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (s. 8) Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig (s. 11) 5

6 SAMMEN OM VEIEN BHG Vi har dyktige fagfolk med kompetanse om barns utvikling og behov Vi vil arbeide sammen for å kunne ivareta hvert enkelt barn Vi skal ha et tydelig verdigrunnlag, og skape forståelse for dette hos alle ansatte. Vi skal sørge for sammenheng mellom verdigrunnlaget og planer VISJON VERDIER BARNESYN LÆRINGSSYN 6

7 BARNESYN Barnesynet er det som ligger til grunn for alt vi foretar oss i barnehagen. Dette gjenspeiles i vårt daglige arbeid og i måten vi forholder oss til barna på. Hvilke aktiviteter vi velger, hvordan vi planlegger og tilrettelegger dagene sier også noe om vårt syn på barn. VI HAR en holdning om at hvert enkelt barn er et unikt menneske. Denne holdningen ligger i bunnen for barnesynet vårt. Verdigrunnlaget VI VIL sette fokus på at barn er: SOSIALE KOMPETENTE VERDIFULLE - Se enkeltbarnet 7

8 BARNESYN SOSIALE VI SKAL tilrettelegge for at barnet: Kan vise følelser * Barn er her og nå, viser glede, viser empati, barn som tørr å si fra Kan være humoristisk Kan leike Kan medvirke i sin egen hverdag * Avklare hva det er barna skal kunne bestemme selv Kan gi omsorg og får omsorg Kan inkludere * Ha venner Kan søke kontakt med andre barn og voksne * Deltagende KOMPETENTE VI SKAL tilrettelegge for at barnet : Kan klare selv * Barnet kan ut fra sine forutsetninger, barnet føler mestringsglede, barnet får tid til å prøve selv, barnet får være deltagende, barnet har tro på seg selv Kan være spontan * Barn har skaperglede, barn er tydelige, barn er kreative, barn er fysiske Kan leike Kan være nysgjerrig * Barnet får lov til å undre, vi undrer oss sammen med barn 8

9 BARNESYN VERDIFULLE VI SKAL tilrettelegge for at barnet : Kan oppleve anerkjennelse *Barnet føler at det blir sett, barnets følelser blir respektert, barnet får daglige opplevelser av mestring Kan oppleve likeverdighet * Alle barn er unike, være seg selv, barnet får respekt og viser andre respekt 9

10 VISJON Glede i en gressklipper Glede i å høre på musikk VISJON SØKE GLEDE I HVERDAGEN Glede i en vanndam Glede i stor fart på huska Visjonen er retningsgivende for det daglige arbeidet i barnehagen 10

11 VERDIER Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som til enhver tid skal prege virksomheten og være plattformen for kulturen i barnehagen VI HAR tre verdier som alle dager skal bære preg av. Barnet skal oppleve disse verdiene fra han/hun kommer om morgenen til det skal hjem om ettermiddagen. De skal prege holdninger og handlinger i hverdagen - gjenspeile praksis. GLEDE TRYGGHET RESPEKT 11

12 VERDIER GLE GLEDE VI VIL se etter glede uttrykt på følgende måte : Barnet har glimt i øyet Barnet smiler og/eller ler Barnets kroppsspråk signaliserer glede hopper og spretter Barnet tøyser med språket VI SKAL tilrettelegge for glede : Ved å ha rom for fleksibilitet i dagsrytmen vår Dette innebærer: - at du tar tak i barnas ideer og forslag - at du møter barnet på dets premisser - at du ser og lytter til barna, ser etter hva hvert enkelt barn mester og deler denne følelsen sammen med barnet - at du oppmuntre til videre utprøving av det barnet synes er gøy Ved å fange opp og støtte opp om kreativiteten til barn og voksne Dette innebærer: - at du tar barna med på råd i forhold til planlegging av leik og aktiviteter - at du legger til rette for valgfrie aktiviteter og leik - at du sørger for å ha leiker synlige og innbydende plassert i rommet - at du setter av tid til barnas initiativ og leik Ved å stimulere barns nysgjerrighet Dette innebærer : - at du er engasjert og interessert - at du undrer deg sammen med barnet - at du søker informasjon sammen med barnet i bøker, på internett osv - at du har tid til å snakke med barnet der og da 12

13 VERDIER Ved at voksne deler egne og felles gleder/humor Dette innebærer at: - at du ler og deler gleder sammen med barna - at du følger opp det fokuset som barnet har, samt snakker om felles opplevelser i barnehagen - at du erkjenner at barn og voksne har ulik opplevelse av glede og humor TRYGGHET VI VIL se etter trygghet uttrykt på følgende måte : Barnet viser glede Barnet leiker Barnet tar initiativ til leik med andre barn Barnet oppsøker ulike deler av barnehagen Barnet tar selv kontakt med voksne og andre barn Barnet gir uttrykk for egne behov og ønsker Barnet inkluderer andre VI SKAL tilrettelegge for trygghet : Ved å ta utgangspunkt i enkeltbarnet barnet får utfordringer ut fra eget ståsted Dette innebærer: - at du møter barnet på barnets premisser, barnet skal bli sett og hørt - at du hjelper enkeltbarn til å mestre nye ting og aktiviteter Ved at voksne er tilstedet sammen med barna lytter til de og ser de Dette innebærer: - at du er der barna er, sitter på gulvet og er tilstedet over lengre tid - at du er aktivt deltakende i barnas leik og aktivitet - at du i perioder av dagen snakker lite med 13

14 VERDIER Ved å synliggjør enkeltbarnet trekker fram de sterke sidene til barnet Dette innebærer : - at du gjennom hele dagen er flink til å sette ord på store og små ting barnet gjør - at du gir positive tilbakemeldinger mens foreldre, kollegaer og andre barn høre på Ved at voksne setter grenser for barnegruppa/enkeltbarnet Dette innebærer : - at du er konsekvent i forhold til felles retningslinjer på avdelingen og i barnehagen - at du kan sette ulike grenser ut fra barnets behov Ved at voksne viser interesse og omsorg til alle barna Dette innebærer: - at du lytter til hva barnet uttrykker med både språk, blikk og kroppsspråk - at du trøster og bekrefter følelser til barnet, har et tilgjengelig fang å sitte på RESPEKT VI VIL se etter respekt uttrykt på følgende måte : Barnet viser omtanke for andre Barnet viser hensyn Barnet har likeverdige holdninger Barnet gir uttrykk for sine meninger og opplevelser Barnet tør si fra om sine følelser Barnet viser positiv selvhevdelse Barnet viser positive samhandlinger Barnet viser forståelse for ulikheter 14

15 VERDIER VI SKAL tilrettelegge for respekt : Ved å møte barna som likeverdige Dette innebærer : - at du har fokus på respekt og toleranse i konfliktløsninger - at du lar barnet får sette ord på sin opplevelse - at du reflekterer sammen med barnet Ved å skape et sosialt klima der barn opplever og får mulighet til å vise omtanke Dette innebærer : - at du oppmuntrer barnet til å hjelpe andre - at du lar barnet være med å trøste andre - at du setter ord på fine handlinger barna gjør av seg selv Ved at barna skal oppleve å bli tatt på alvor deres tanker og opplevelser er viktige Dette innebærer : - at du oppfordrer barnet få sette ord på sin opplevelse - at du lytter til det barnet sier - at du tenker sammen med barnet Ved å ta utgangspunkt i enkeltbarnets modenhet og bakgrunn Dette innebærer : - at du kan behandle hvert barn ulikt når det er barnets behov - at du forstår at det er urettferdig å alltid være rettferdig 15

16 EGNE NOTATER 16

17 DEL 2 HVORDAN LÆRER BARN Veien barnehage...starten på en reise med livslang læring Barn er på oppdagelsesferd hver dag Vi skal skape et eventyrlig læringsmiljø., et miljø som gjør barna nysgjerrige, ivrige og kunnskapsrike Vi skal ha et bevisst forhold til hvordan vi møter barns undring og spørsmål. Barnehagen skal gi utfordringer som er tilpasset hvert enkelt barns utviklingsnivå og interesser. Barnehagens arbeidsmåter og innhold skal være preget av kontinuitet og progresjon 17

18 JEG KAN, JEG VIL JEG FÅR DET TIL I Rammeplanen står det følgende om læring : Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, leik og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø (s.5) Barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Det betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen. (s.17) Barns egne interesser og spørsmål bør dane grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet (s.23) VI HAR en holdning om at i bunnen for all læring ligger glede, trygghet og respekt Barn lærer gjennom det de opplever og erfarer, gjennom daglige situasjoner, i samvær, lek og planlagte aktiviteter. Barns undring må møtes på en utforskende måte slik at det danner grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø. En forutsetning for god læring er opplevelse av glede, mestring og vennskap. 18

19 LÆRINGSSYN VI VIL sette fokus på at barn lærer gjennom : Leik Formelle og uformelle lærings situ. Samspill med andre barn og voksen Fysisk aktivitet Medvirkning Barns eget tempo 19

20 LEIK BARN LÆRER GJENNOM LEIK Rammeplanen sier : Leken skal ha en framtredene plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (s.32) Vi mener at : Leiken er barnets viktigste uttrykksform Leiken er på liksom Barna gjennom leiken tilegner seg ferdigheter, slik at de bedre kan mestre det sosiale samspillet Leiken er lystbetont. Den gir humor og glede - det er bare på moro Barna gjennom leiken prøver ut erfaringer og opplevelser de utforsker og mestrer verden Barna gjennom leiken bearbeider inntrykk og følelser Barna i leiken får ny kunnskap om seg selv og andre; rolletaking Barna utvikler vennskap i leiken Barna gjennom leiken får erfaringer med konfliktløsning Leiken bla utvikler barnas: Språk og begrep, fantasi, initiativ, konsentrasjon, utholdenhet, fysiske ferdigheter, kommunikasjonsevne og skapertrang Aktiviteter først blir lek når barna selv definerer det som lek Alder VI SKAL tilrettelegge for leik Hyppighet Hvilke behov barnet har er avhengig av barnets alder, modenhet og trygghet 1. Ved å organisere rommene i kroker og/eller områder 2. Ved å dele barna inn i grupper sammen med en voksen 3. Ved at et rom/krok blir organisert på nytt nye leiker og/eller tema 4. Ved å ha leiker framme som stimulerer ulike sanser 5. Personalet tilrettelegger rommene for leik, ut fra minstestandard 6. Ved at barnet kan leike med selvvalgte aktiviteter og leiker 7. Ved at barnet kan leike kreativt med leiker og leikeapparater, ut fra eget initiativ 1.Fortløpende gjennom hele året 2. En gang i uka, ca 30 min 3. En gang i måneden 4. Hver dag 5. Hver dag 6.Hver dag 7. Hver dag 20

21 Pedagogisk handlin Voksenrollen 8. Ved at barnet kan leike uten å bli forstyrret 9. Ved at barnet får leike med ulike leiker ut fra alder og modenhet tilrettelegge for progresjon 10. Ved å tilrettelegge for at barna opplever vennskap 8. Hver dag 9. Hver dag 10.Hver dag Hver morgen skal tv sette fram leiker på stua slik at det er innbydende for leik Dette innebærer at du følger minstestandard for rommet Hver morgen setter mv fram aktiviteter/leiker på avdelingen slik at det er innbydende for leik Dette innebærer at du tenker gjennom hvilke leiker som er egnet i dag Du er en tilstedeværende og deltagende voksen Dette innebærer bla at du sitter der barna er og er aktiv med i leik og samtale Du og de andre voksne fordeler dere der barna er Dette innebærer bla at alle rommene blir brukt, at dører stenges for å kunne leike uforstyrret og at uteleikeplassen blir brukt på formiddagen Du er tilstedet for de barna som har behov for det Dette innebærer bla at du hjelper barn til å komme inn i leik samt hjelper de til å bli værende i leiken hjelpe de som ikke har knekt leikekodene Du må vise respekt for barnas leik Dette innebærer bla at du kommer med initiativ og rekvisitter som utvikler leiken samt deltar på barnas premisser Du sørger for at hele uteleikeplassen blir aktivt brukt Dette innebærer at du og de andre voksne fordeler dere på hele området - alle områdene skal være klargjort til bruk (se minstestandard for Uteleikeplassen) Du skal vise respekt for voksne som er opptatt i leik sammen med barna Dette innebærer bla at du ikke avbryter med snakk og beskjeder Du har kunnskap om hvordan barn leiker Dette innebærer bla annet at du kan være med på å skape et bra leikemiljø for alle barn Har du mv eller sv skal du sørge for at leikene ligger der de skal være neste morgen Men dette innebærer også at noen leiker er tilgjengelige for barn fram til stengetid (gjelder både ute og inne) Dokumentasjon & evaluering 1. Ukentlig info. om barnet - Du noterer ned hva barn har gjort i dag 2. Bruke ukentlig info. om barnet (hva har barnet gjort i dag) på avd.møte Hvordan er utviklingen til barnet, hvordan mestrer barnet leiken? 3. Bilderammen i garderoben 4. Månedsinformasjon fra avdelingen hva har vi gjort i forrige måned? 5. Diskusjon på avd.møte: Hvilken leik/tema skal det tilrettelegges for i neste måned? 6. Felles stoppunkt for barnehagen to ganger i året 7. Observasjon i forbindelse med foreldresamtaler to ganger i året 8. Barnesamtale med barna på Dur & Moll og Ull &Tull Hyppighet 9. Hver dag 10. En gang pr. måned læringsområde rullerer fra måned til måned 11. Bilder byttes hver uke 12. Hver måned 13. Siste avd.møte før månedsinfo lages 14. September og januar 15. November og april 16. Januar og mai 21

22 FORMELLE OG UFORMELLE BARN LÆRER GJENNOM FORMELLE OG UFORMELLE SITUASJONER Rammeplanen sier : Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barneinitierte og voksenledete aktiviteter er en utfordring (s. 27) Vi mener at : Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer, enten læringen er tilsiktet fra vår side eller ikke Det ikke er et skille mellom formell og uformell læring Den uformelle læringen er ikke «mindre verdt» enn den formelle Formell læring er voksenstyrte aktiviteter, samling, gym osv. Uformell læring skjer mer spontant, i situasjoner som oppstår «her-og-nå» og i leiken Den uformelle læringen er viktig, fordi det er gjennom samspillet med andre at barna tilegner seg grunnleggende sosiale ferdigheter Hverdagssituasjoner både er formell og uformell læring Hverdagssituasjoner er de rutinene som gjentar seg daglig velkomst, frokost, barnemøte, samling, måltid, påkledning, bleieskift og toalettbesøk, hvile, ettermiddagsmat og henting. Se minstestandard for hverdagsaktiviteter Alder Hvilke behov barnet har er avhengig av barnets alder, modenhet og trygghet VI SKAL tilrettelegge for formelle og uformelle læringssituasjoner 1. Ved å ha minstestandard for alle hverdagsaktivitetene se vedlegg 2. Ved å ha lesestund som er tilpasset modenhet og alder til barnet 3. Ved å tilrettelegge for aktiviteter på uteleikepassen utifra årstiden, se Minstestandard for Uteleikeplassen 4. Ved å gi rom for glede og humor 5. Ved å la barna få prøve selv 6. Ved å sørge for god tid til gjennomføring av aktivitetene 7. Ved å hjelpe barna til å mestre selv, samt oppfordre til å hjelpe hverandre 8. Ved å ha en faste aktiviteter som går igjen hver måned f.eks gym, tur språkgrupper osv Hyppighet 1. Hver dag 2. Hver dag 3. Hver dag i utetiden 4. Hver dag 5. Hver dag 6. Hver dag 7. Hver dag 8. Hver måned 22

23 Pedagogisk handling - Voksenrollen Du har kunnskap om hvordan barn lærer Dette innebærer bla at du leser del 3 i Fagplan for arbeid med barn to ganger i løpet av barnehageåret Du skal ha kjennskap til Minstestandard for hverdagsaktiviteter og følge den. Dette innebærer bla at du leser gjennom dokumentet to ganger i løpet av barnehageåret Du skal være forbredt til planlagte aktiviteter, f.eks samling Dette innebærer bruk av planleggingstid og ubunden tid, samt eget initiativ til å finne fram materiale og utstyr på forhånd Du er bevisst din egen kommunikasjon og atferd Dette innebærer bla at vi gir hverandre umiddelbare tilbakemeldinger samt tenker gjennom egen væremåte og kommunikasjon Du skal ha kjennskap til hvor hvert enkelt barn er i utvikling og modning Dette innebærer at du må være med å observere barna jevnlig Du følger opp barnets initiativ med interesse og engasjement Dette innebærer at du har kunnskap om hva en anerkjennende holdning innebærer Dokumentasjon & evaluering 1. Ukentlig info. om barnet - Du noterer ned hva barn har gjort i dag 2. Bruke ukentlig info. om barnet (hva har barnet gjort i dag) på avd.møte Hvordan er utviklingen til barnet, hvordan mestrer barnet hverdagssituasjonene? 3. Felles stoppunkt for barnehagen på personalmøte/planleggingsdag 4. Alle barn blir observert med ALLE MED i forbindelse med foreldresamtaler (foresatte gir tillatelse) 5. 5-åringene blir observert med TRAS i forbindelse med foreldresamtaler (foresatte gir tillatelse) 6. Bruke permen til barnet for å sette inn dokumentasjon på hva barnet kan 1. Hver dag Hyppighet 2. En gang pr. måned læringsområde rullerer fra måned til måned 3. Januar 4. November og april 5. November og april 6. Fortløpende 23

24 SAMSPILL BARN LÆRER GJENNOM SAMSPILL MED ANDRE BARN OG VOKSNE Rammeplanen sier : Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet (s. 34) Vi mener at : Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser, det skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Det handler om barn som uttrykker seg slik at de blir forstått, kan lytte og forstå andre, har impulskontroll samt tro på seg selv Det i samhandling mellom barn er viktig å bli forstått. Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I leik bruker barna ofte variert og komplisert tale Barn uttrykker seg selv, sine evner og ferdigheter i samspill med barn og voksne Alder VI SKAL tilrettelegge for samspill Hyppighet Hvilke behov barnet har er avhengig av barnets alder, modenhet og trygghet 1. Ved å gjennomføre grupper med noen barn og en voksen 2. Ved å tilrettelegge for at barn kan hjelpe barn f.eks under påkledning og måltid 3. Ved å tilrettelegge for at barna opplever vennskap 4. Ved å gi rom for glede og humor 5. Ved å la barna få prøve selv 6. Ved å sørge for god tid til gjennomføring av aktivitetene 7. Ved å hjelpe barna til å mestre selv 8. Ved å hjelpe barn til å samarbeide og takle uenighet 1. 1 dag i uka 2. Hver dag 3. Hver dag 4. Hver dag 5. Hver dag 6. Hver aktivitet +hverdagssit 7. Hver dag 8. Hver dag 24

25 Pedagogisk handling Voksenrollen Du skal hjelpe barna til å vise empati Dette innebærer at du er aktivt med i samspill med barna Du er bevisst din rolle som rollemodell Dette innebærer at du gir omsorg og viser respekt for barna Du skal ha kunnskap om at barn har ulike måter å kommunisere på Dette innebærer at du også ser etter det non-verbale språket til barnet Du følger opp barnets initiativ med interesse og engasjement Dette innebærer at du har kunnskap om hva en anerkjennende holdning innebærer Du skal ha et barneperspektiv Dette innebærer at du er klar over at barn ofte har et annet perspektiv på ting enn voksne. De ser og opplever situasjoner forskjellig fra voksne Du skal lære barnet hva det innebærer å være en god venn Dette innebærer at du har kjennskap til samt praktiserer Handlingsplan for mobbing Dokumentasjon & evaluering 1. Ukentlig info. om barnet - Du noterer ned hva barn har gjort i dag 2. Bruke ukentlig info. om barnet (hva har barnet gjort i dag) på avd.møte Hvordan er utviklingen til barnet, mestrer barnet sosiale ferdigheter? 3. Felles stoppunkt for barnehagen på pers.møte/plan.dag 4. Alle barn blir observert med ALLE MED i forbindelse med foreldresamtaler (foresatte gir tillatelse) 5. Bruke permen til barnet for å sette inn dokumentasjon på hva barnet kan Hyppighet 1. Hver dag 2. En gang pr måned læringsområde rullerer fra måned til måned 3. Januar 4. November og april 5. Fortløpende 25

26 FYSISK AKTIVITET BARN LÆRER GJENNOM FYSISIK AKTIVITET Rammeplanen sier : Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder (s.41) Vi mener at : Barn tar til seg informasjon om omverdenen ved hjelp av sanseapparatet. Muskel og ledd informerer om belastning og fart, og huden kjenner berøring Motorikk er vår evne til å styre eller bruke kroppen i aktuelle bevegelsesløsninger. Gjennom å øve opp denne evnen skjer det motorisk læring hvor barna stadig utvikler nye ferdigheter som har med bevegelse og forflytning å gjøre. Denne evnen er betinget av både vekst, modning og utvikling Når vi ser barn bevege seg, er vi klar over at de bruker musklene sine. Det vi ofte ikke tenker på er at bevegelse ikke er mulig uten at sansene er aktive. Vi kan verken utføre, lære eller forbedre en bevegelse uten at sansene deltar og forteller hva vi gjør. Normalt registrerer barnet en bevegelse via flere sanser, som en totalopplevelse Når barn leiker, er dette oftest en fysisk aktivitet. Barna løper, hopper, klatrer, samtidig som de skaffer seg erfaringer som utvikler hjernen. De utvikler fin- og grov motorikk samtidig som de stimulerer sine saner Sansemotorikk er viktig for barnets utvikling. Sansemotorikk er samspillet mellom våre sanser og våre bevegelser Alder VI SKAL tilrettelegge for fysisk aktivitet Hyppighet Hvilke behov barnet har er avhengig av barnets alder, modenhet og trygghet Ved å bruke uteleikplassen Buke uteleikeplassen på formiddagen Bruke hele uteleikeplassen Ved å bruke gymsalen på Veienmarka ungdomsskole Hver avdeling har fast tidspunkt for gym Minst en gang i uka Hver dag En dag i måneden Ved å gå på tur Korte og lange turer i nærmiljøet En gang i uka 26

27 Tuss & Troll har turdag fra april Ved å bruke rommene i barnehagen til fysisk aktivitet Gym på stua bruke stua til å stimulere ferdigheter og sanser, f.eks hinderløype, hoppe tau, dans, rytmisk leik, trampoline Utnytte de muligheter som finns i alle rom bla ha leikerom uten møbler slik at leiken kan ha grovmotoriske bevegelser 2. hver uke 2. hver uke Pedagogisk handling - Voksenrollen Ved å ha fysisk aktivitet i samling Legge til rette for fysisk aktivitet, f.eks dans, sang med bevegelse, yoga, strekk og bøy osv Sansemotoriske aktiviteter Minst en gang i uka Du skal gi riktig stimulering samt stille krav som er tilpasset barnets behov Dette innebærer at du tar del i kartlegging av barnas motoriske ferdigheter Du skal tilby leik og aktivitet der barna er fysisk aktive Dette innebærer at du ved behov lager rom for dette på avdelingen; rydder rommet og finner fram hjelpemidler Du skal ta vare på barns helse og sikkerhet Dette innebærer at du har kjennskap til risikosituasjoner og til enhver tid analyser situasjonen, både inne og ute. At du gjennomfører de sjekklistene barnehagen har Du skal selv være fysisk aktiv sammen med barna Dette innebærer at du planlegger og deltar i aktiviteter, f.eks gymsalen, fotball og hinderløype. At du viser ulike måter å bruke kroppen på, f.eks danse, kaste ball, være ulike dyr osv. Du skal inspirere barnet til å prøve ut grovmotoriske bevegelser Dette innebærer at du har kunnskap om barns utvikling. At du er aktiv med i barnas leik i utetiden. At du er med på å planlegge hva turen i nærområdet skal stimulere Du skal benytte rommene i barnehagen til fysisk aktivitet Dette innebærer at du er med på å planlegge hinderløye på stua. At du utnytter alle rommene i barnehagen, også andre avdelinger hvis de er ledig. At du setter hjelpemiddler tilbake på plass Du skal tenke fysisk aktivitet i sammenheng med samling Dette innebærer at du planlegger bevegelsessanger, barneleiker og variasjon til din uke Du skal la barnet oppleve glede ved mestring Dette innebærer at du setter ord på det barnet gjør. At du hjelper barnet til å videreutvikle aktiviteten/ferdigheten Du skal ta med barna på tur i ulik terreng Dette innebærer at du tenker på muligheter til å gå på tur, ikke bare på turdagen. At du bruker uteområdet bevisst Du skal sørge for at barna får utforske ulike elementer som vann, sand, jord, snø og is Dette innebærer at du planlegger med utgangspunkt i årstidene Du skal gå på tur med utgangspunkt i barnas premisser Dette innebærer at du tar barna med i planleggingen. At du følger opp barnas initiativ underveis 27

28 Du er aktiv med på å benytte gymsalen på Veienmarka Ungdomsskole Dette innebærer at du er positiv til å finne løsninger for gjennomføring av gymdagen. At du kommer med ideer til aktiviteter, og at du tenker gjennom hva målet er. At du underveis fanger opp enkeltbarnets behov og interesser Dokumentasjon & evaluering 1. Bruke ukentlig info. om barnet (hva har barnet gjort i dag) på avd.møte Hvordan er utviklingen til barnet, hva mestrer barnet av motoriske ferdigheter? 2. Felles stoppunkt for barnehagen på personalmøte 3. Alle barn blir observert med ALLE MED i forbindelse med foreldresamtaler (foresatte gir tillatelse) 4. Bruke permen til barnet for å sette inn dokumentasjon på hva barnet kan Hyppighet 1. En gang pr måned læringsområde rullerer fra mnd til måned 2. Februar 3. November og april 4. Fortløpende 28

29 29

30 MEDVIRKNING BARN LÆRER GJENNOM MED- VIRKNING Rammeplanen sier : Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå (s. 17) Vi mener at : Gjennom medvirkning skal barn oppleve at deres meninger, handlinger og atferd blir tatt på alvor Medvirkning er et viktig grunnlag for barnehagedagens innhold og skal gi føringer og nye innfallsvinkler for personalets arbeid Barn skal oppleve seg selv som en del av fellesskapet Medvirkning ikke betyr at barna skal bestemme alt. Men det betyr at deres ønsker, kunnskaper og opplevelser er et av utgangspunktene for planlegging Ut fra alder og modningsnivå skal hvert enkelt barn kunne påvirke sin hverdag oppmuntres til undring, stille spørsmål, dele tanker og utforske sammen med andre barn og/eller voksne Alder VI SKAL tilrettelegge for fysisk aktivitet Hyppighet Hvilke behov barnet har er avhengig av barnets alder, modenhet og trygghet 1. Ved å legge til rette for at barna kan medvirke på barnemøte 2. Ved at barna deltar i planlegging og evaluering av aktiviteter og tema ut fra egne evner og forutsetninger 3. Ved å ha barnesamtaler to ganger i året Bla spm som kan fortelle oss noe om hva barn ønsker og leike med og hvor 4. Ved å lete etter muligheter for den gode samtalen tid til refleksjon og undring sammen 5. Ved å la barna være aktivt med i konfliktløsning ut fra hvert enkelt barns 1. Hver dag 2. Tema i ½- årsplaner 3. Januar og mai 4. Hver dag 5. Hver dag 30

31 modenhetsnivå 6. Ved å ha fokus på at de yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdning, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk 7. Ved å skrive ned praksisfortellinger, hvor barn er medvirkende 8. La barna være med på praktiske gjøremål 6. Hver dag 7. En praksisfortelling til hvert personalmøte 8. Hver dag Pedagogisk handling - Voksenrollen Du skal ta utgangspunkt i barnets alder og modenhet Dette innebærer at du kan se når et barn er klar for aktivitet/ansvar mens et annet barn ikke er det Du skal sørge for at barnet har mulighet til medvirkning i hverdagssituasjonene Dette innebærer at du ser på alle situasjoner som en mulighet for å hjelpe til, gi utfordringer som barnet kan klare. At du kan være spontan og endre på planer ved behov Du skal fremme god kommunikasjon med barnet Dette innebærer at du tar initiativ til samtaler. At du stiller spørsmål som gir refleksjon og undring. At du lytter og bekrefter barnet på opplevelser og følelser. At du ser muligheter til å få gjennomført smågrupper når det er planlagt Du skal sette grenser for barnet Dette innebærer at du gjennomfører de retningslinjene som er bestemt i barnehagen og på avdelingen, men samtidig ha evne til å handle ut fra barnets dagsform og modenhet. At du sier fra til barnet når du har gjort noe dumt/feil. At du er tydelig i din kommunikasjon og bevisst ditt eget kroppsspråk Du skal la barnet få valgmuligheter Dette innebærer at du er tydelig på det barnet kan få bestemme selv, setter ord på det. At du lar barnet velger venner Dokumentasjon & evaluering 1. Barnesamtale to ganger i året 2. Tema på ped.ledermøte 3. Felles stoppunkt for barnehagen på personalmøte 4. Alle barn blir observert med ALLE MED i forbindelse med foreldresamtaler (foresatte gir tillatelse) eget punkt på samtalen 5. Hva har praksisfortellingene på personalmøtene lært oss Hyppighet 1. Januar og mai 2. Oktober, januar og april 3. Februar 4. November og april 5. Mai 31

32 SITT EGET TEMPO BARN LÆRER GJENNOM SITT EGET TEMPO Rammeplanen sier: Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpassing av innholdet ( s. 23) Vi mener at : Alle barn er undrende, nysgjerrige og vitebegjærlige men de har fokus på ulike opplevelser All utvikling følger et bestemt mønster og en bestemt rekkefølge. F.eks lærer barna seg først å sitte og deretter å gå og løpe. Alle barn utvikler seg i samme rekkefølge, men med forskjellig tempo Alder Hvilke behov barnet har er avhengig av barnets alder, modenhet og trygghet VI SKAL tilrettelegge for at barn kan lære i sitt eget tempo 1. Ved å kartlegge de sterke sidene til barnet og la han/hun bli god på disse områdene 2. Ved å dele samling ut fra alder og modenhet 3. Ved å ha prosjekter med utgangspunkt i barnas initiativ de styrer innholdet 4. Ved å ha aldersammensatte grupper Hyppighet 1. Avd.møte to ganger i året 2. To ganger i uka 3. Minst tre ganger i løpet av året 4. Annen hver uke Pedagogisk handling Voksenrollen Du skal praktisere likeverd Dette innebærer at du må gi variasjon i oppgaver og aktiviteter Du skal vite hvordan hvert enkelt barn utvikler seg Dette innebærer at du deltar i diskusjon på avdelingsmøter. At du leser fagplan del 3 to ganger i løpet av året og ved behov Du skal være deltakende i bruk av ALLE MED og TRAS Dette innebærer at du kan bruke observasjonsskjemaene Du skal ha kjennskap til at barn lærer på ulike måter 32

33 Dette innebærer at du må bli kjent med alle barna på din avdeling, vite hvordan hvert enkelt barn lærer best hvem trenger oppmuntring, hvem trenger å bli presset litt på osv. At du planlegger samling og aktiviteter med utgangspunkt i at barna er ulike ikke samme vinkling/ framgangsmåte hele uka Dokumentasjon & evaluering 1. Tema på ped.ledermøte 2. Felles stoppunkt for barnehagen på personalmøte 3. Alle barn blir observert med ALLE MED i forbindelse med foreldresamtaler (foresatte gir tillatelse) eget punkt på samtalen 4. Diskusjon på avd.møte: Hvordan kan det tilrettelegges i neste måned? Hyppighet 1. Oktober, januar og april 2. Februar 3. November og april 4. Siste møte før månedsplan skrives 33

34 TANKENS KRAFT Tankens kraft er sterkere enn noen muskel. Det ligger et enormt potensiale i å benytte denne energien til noe oppbyggende. Forskeren Robert Rosenthal gjorde et klassisk forsøk som viser nettopp dette. På en skole hvor de i mange år hadde gjennomført intelligenstester på elevene, fortalte forskerne at de nå hadde kommet fram til en ny metode. Den viste hvilke elver som tilhørte den femdelen av elevmassen som kom til å oppnå en raskere IQ-utvikling enn gjennomsnittet. I neste omgang fikk lærerne vite hvem disse var, men elevene selv fikk ikke vite noe. Etter halvannet år hadde det skjedd en markant utvikling hos nær 80% av elevene i den gruppen som tilhørte de som skulle utvikle seg raskest. De hadde en langt større stigning i sin faglige utvikling enn de andre. Så avslørte forskerne at de disse elevene ikke var stortert ut via en test, men trukket ut via loddtrekning. Det var lærernes forventninger som hadde skapt fremgangen. Tenker du på et menneske som en ressurs, så behandler du vedkommende som en ressurs. Da kan menneske føle seg som en ressurs, og bli en ressurs Kilde : Under overflaten Torlief Lundqvist 34

35 Del 3 Barns utvikling Veien barnehage... Bhg.dagen - en reise med opplevelser av mestring I Rammeplanen står det følgende om barns utvikling : Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn oppsøker stadig læringssituasjoner selv. De utforsker og eksperimenterer, søker nye utfordringer og spør personalet når det er noe de lurer på. De kommuniserer sin nysgjerrighet og sitt vitebegjær. Andre barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser. Personalet må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos disse barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barna undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. Formidling av aktuell og relevant kunnskap legger grunnlaget for nye spørsmål og søken etter viten (s.33) Noen barn lærer best gjennom å sitte stille å høre, noen lærer best ved å få lov til å bevege seg, se og gjøre tingene. Noen lærer best alene, mens andre lærer best sammen med andre vi skal tilrettelegge for alle. 35

36 4-5 år 3-4 år 2-3 år 1-2 år SPRÅKLIG UTVIKLING Jeg kan ord Jeg forstår både ord og begreper Jeg kan peke på det jeg vil ha Jeg kan kommunisere med andre Jeg kan forstå og bruke enkel tegn til tale (som støtte til talespråket) Jeg klarer å ha samling med to tre andre barn i 3-5 minutter Jeg kan turtaking eks. slå på tromme Jeg kan titte på enkle pekebøker Jeg kan holde på med enkle bevegelsessanger - eks. Hokus og pokus, Bjørnen sover og lignende Jeg kan snakke med korte setninger 2-3 ord, etter hvert kan jeg snakke i lengre setninger Jeg kan ord Jeg kan forstå instrukser med to ledd - eks. hente kosedyret og gå til vognen Jeg kan konsentrere meg i kortere perioder. Ha samling opptil 10 minutter Jeg kan ta initiativet til en aktivitet Jeg kan spille spill (f.eks lyd og bildelotto) Jeg kan vente på tur, samt lytte Jeg kan forstå enkle spørsmål Jeg vet hva jeg vil ha på maten Jeg kan enkle bevegelsessanger - Eks. Så tar vi den ene hånden frem og Snøgubber Jeg kan høre på bøker med mer tekst Jeg kan enkle sanger Jeg kan leke rollelek eks som mamma, pappa og baby Jeg kan være i dialog/samtale over litt tid Jeg kan bruke setninger på inntil 4 ord Jeg kan noen samlebegreper som dyr, mat, biler osv. Jeg kan be om hjelp samt ytre egne behov Jeg kan holde fast i en aktivitet Jeg kan følge regler i lek Jeg kan enkle rim og regler Jeg kan noen sanger/sangleker Jeg kan f.eks fargespill og memory Jeg kan spille enkle spill på data Jeg kan holde en samtale i gang Jeg kan klappe navnet mitt Jeg kan kjenne igjen mitt eget ordbilde samt til noen andre barn Jeg kan kjenne igjen bokstaven min, samt bokstaven til mamma og pappa Jeg kan gjenfortelle små historier Jeg kan lage enkle fortellinger Jeg kan leke og tøyse med språket - f.eks. Elin-pelin Jeg kan reflektere samme med de andre barna - Hva var moro, hva så vi, hva kan vi gjøre neste gang osv. 36

37 5 til 6 år Jeg kan lytte til lyder og samtaler, korte eventyr på CD øve på å gjenfortelle Jeg kan enkle rim og regler Jeg kan synge og bevege meg samtidig Jeg kan spill enkle spill Jeg kan bruke enkle spill på data Jeg har setningsoppbygging på 8-10 ord og snakker i sosiale sammenhenger Jeg har tilnærmet korrekt uttale og kan gjøre meg nokså lett forstått Jeg kan stille hvorfor- og hvordan-spørsmål Jeg kan sortere ting i kategorier (f.eks. leker, klær) Jeg kan bruke flertallsform av substantiv, fortidsform av verb og bruker ord som angir form, størrelse og antall Jeg kan for og etternavnet mitt, hvor jeg bor og hvem som bor sammen med meg Jeg kjenner igjen alle bokstavene og kan si hva de heter Jeg kjenner igjen navnet mitt og noen andre ord Jeg kan skrive navnet mitt Jeg viser glede ved å lekeskrive og lekelese Jeg kan lytte til lyder og rytme i språket, samt øve på å lytte ut førstelyden i ord Jeg kan klappe stavelser i ord Jeg kan øve på å sette sammen enkle ord Jeg kan ta i mot flerleddede beskjeder Jeg kan være konsentrert over tid og lytte til bøker / historier, gjerne en fortsettelsesbok Jeg kan spille samarbeidspill og andre spill Jeg kan mestrer dialog / samtale Jeg kan si hva jeg mener og forklare mine valg Jeg kan fortelle noe om hva ting er, beskrive noe Jeg forteller historier uten støtte fra bilder Jeg kan lage fortellinger Jeg har glede av tøysevers og tulleord Jeg begynner å fatte hva det betyr at ord rimer Jeg kan regelleker Jeg kan spille språkspill på data 37

38 2 år 1 år MOTORISK UTVIKLING Finmotorikk grep: Jeg kan bruke tommel- og pekefinger når jeg griper gjenstander Jeg begynner å utvikle pinsettgrep; små gjenstander gripes med tommel mot tuppen av pekefinger Jeg kan bygge tårn av 2-3 klosser Grovmotorikk: Jeg kan forflytte meg ved egen hjelp Jeg kan krabbe koordinert Jeg kan gå fritt (gjennomsnitt 14 mnd), bredsporet og med hel fot i gulv Jeg kan innta og komme ut av sittende stilling selv Jeg kan reise meg opp via halvt knestående og stå med eller uten støtte Jeg kan forflytte meg sideveis langsetter møbler osv Jeg kan triller ball når jeg sitter; ikke retningsbestemt Jeg begynner å foretrekke en av hendene Jeg liker å skyve gjenstander foran meg Jeg kan herme en del bevegelser, for eksempel klapping i hendene Jeg kryper i en bestemt retning Jeg krabber opp og ned på ting og gjenstander Jeg kan komme forbi hindre Sanser Føle: Jeg søler litt med maten. Jeg kan klappe i hendene og peker med pekefingrene Jeg føler med fingrene mer enn med munnen Jeg liker myke ting Jeg tar meg der det gjør vondt Synet: Jeg kjenner igjen mange gjenstander Jeg kan ta og bevege meg mot gjenstander Jeg liker å se på bilder Jeg kan finne en ting som har havnet under noe annet Jeg kan peke på ting- det jeg vil ha Jeg kan peke på gjenstander i bøker med bilder Jeg kan finne en bestemt gjenstand i en haug med ting Hørsel: Jeg kan lytte til Hvor er.? Jeg kan lytte en kort stund Jeg kan lytte og reagere når jeg hører mitt eget navn Jeg forstår at mennesker og ting har navn Jeg kan raskt lokalisere lyder Jeg kan gjennomføre oppfordringer som hent.. din! Finmotorikk grep: Jeg kan tegne med innoverdreid tverrgrep og tegnebevegelsene er fra skulder Jeg kan tegne krafsetegning fram og tilbake, med sving eller noen lukkede former Jeg kan imitere enkle former som strek og sirkel (tegner krussedeuller ved siden av, men kan ikke tegne formene på egenhånd) Jeg kan fra ca 2 ½ år, bruke pekefingeren til å styre bevegelsen ved tegning 38

39 3 år Jeg kan bygge tårn av 6-8 klosser Jeg kan ta i mot stor ball med begge armer inn mot brystet Grovmotorikk: Jeg kan ha stor fart - jeg beveger meg ofte litt over evne Jeg kan gå mer koordinert; setter hælen først i gulvet. Jeg kan gå sidelengs og bakover Jeg kan løpe på flate føtter, kan stanse og skifte retning Jeg kan klatrer opp/ned fra møbler Jeg kan gå i trapp med dobbelsteg på hvert trinn, evt sideveis med håndstøtte Jeg kan hoppe på flat fot med støtte i begge hender, ellers med ett bein om gangen Jeg kan stå og sparke ball Jeg kan stående kaste stor ball, i en bestemt retning Jeg kjenner til om lag ti forskjellige kroppsdeler (når man spør: Hvor er. din?) Jeg forstår ord som gå ut og gå inn Jeg kan på oppfordring strekke ut armen og benet Når jeg blir bedt om det kan jeg: Krype under bordet, klatre over en kasse, stille meg på noe, snurre rundt, hoppe inn i noe og stille meg ved siden av noe. Sanser Føle: Jeg har utviklet smertesansen, slik at jeg kan forstå at jeg kan skade meg, f.eks brenne meg Jeg kan peke der jeg har vondt Jeg kan snu èn side av gangen i en bok Jeg kan skille mellom forskjellige ting ved å føle med hendene, uten å se på gjenstanden Synet: Jeg kan legge ting på plass Jeg kan peke på ting som befinner seg langt borte Jeg kan snu bilder i riktig retning Jeg kan skjelne mellom fargene rødt, gult, grønt, blått, svart og hvitt (men vet ikke hva de heter) Hørsel: Jeg kan forstå lyder fra et annet rom Jeg kan gjenta ord som jeg hører, spesielt det siste ordet i den voksnes setning Jeg liker å høre og kan forstå enkle fortellinger Jeg kan rette meg etter enkle oppfordringer som : Hent koppen på bordet! Finmotorikk grep: Jeg kan holde blyant med fingrene Jeg har et grep som kan være innoverdreid, eller utoverdreid Jeg kan tegne fram og tilbake, og kan tegne sirkler som imitasjon Jeg har som oftest utviklet hånddominans Jeg kan bygge tårn av 8-10 klosser Jeg kan ta imot stor ball på 1 m avstand Jeg kan ta imot liten ball ved å holde hendene passivt fram som en skål Jeg kan kaste ball over hodet, i riktig retning Grovmotorikk: Jeg kan gå med begynnende fotavvikling; setter hælen i gulvet først og sparker fra med tærne Jeg har ikke lengre bredsporet gange Jeg kan gå i trapp med dobbelsteg på hvert trinn. Uten støtte opp, men ofte støtte i rekkverk ned Jeg kan løpe og jeg kan stoppe kontrollert 39

40 4 år Jeg kan stå på ett bein i korte øyeblikk, men jeg vakler litt Jeg kan stå på tå et øyeblikk Jeg kan hoppe uten støtte i hendene - Begge føtter slipper gulvet, lander med samlede bein, men ofte faller jeg framover Jeg kan hoppe ned fra små høyder Sanser Føle: Jeg kan kjenne forskjell på varmt og kaldt Muskel og ledd: Jeg kan om lag 20 forskjellige kroppsdeler Jeg vet om jeg er gutt eller jente Jeg kan forstå ord som opp, ned, ved siden av, i, på, over og under Synet: Jeg kan navnet på en farge Jeg kan legge enkle puslespill Hørsel: Jeg forstår når vi leser og viser bilder i en bok Jeg liker rim og sanger Finmotorikk grep: Jeg kan holde blyanten mellom tommel og tuppen av pekefinger. Både pekefinger og langfinger er langt oppe på blyanten Jeg har fått en hånddominans Jeg kan kopiere enkle figurer som firkant og trekant, samt skrive noen bokstaver Jeg kan bygger tårn av mer enn 10 klosser Jeg kan sprette stor ball mot gulvet og gripe den Jeg kan ta i mot liten ball ved å holde armene foran meg i en skålform Grovmotorikk: Jeg har en god koordinert gange Jeg kan løpe med demping og diagonal arm-pendling. Jeg kan gjøre krappe, hurtige endringer i løpsretning Jeg kan gå i trapp med en fot på hvert trinn uten støtte, både opp og ned Jeg kan balansere 2 m på en 8 cm tykk strek Jeg kan stå 5 sek på ett bein, bådehøyre og venstre side Jeg kan hoppe framover hoppe stille lengde på minst 15 cm Jeg kan hinke 3-4 hink på ett bein Jeg kan reise meg til stående via sideleie med armstøtte Sanser Føle: Jeg kan kjenne hvor på kroppen noen tar på meg, selv om jeg lukker øynene Jeg kan kjenne selv når jeg fryser eller er varmt Jeg kan avgjøre hva som ligger i en pose uten å se nedi Jeg kan fortelle hvor det gjør vondt Muskel og ledd: Jeg kan krype under ting uten å støte mot det som er over Jeg kan kjenne forskjell på forskjellige ting Jeg kan kjenne forskjellig vekt og tyngde Jeg kan imitere bevegelser med kroppen Synet: Jeg kan bygge etter modell med tre klosser Jeg kan navnet på minst to farger Jeg kan tegne rundt en sirkel med fargestift 40

41 5 år Jeg kan følge en ball med blikket Jeg har god øyefiksering Hørsel: Jeg kan utføre tre forskjellige oppgaver etter hverandre - for eksempel: gå ut i gangen, ta på meg skoene og lukke døren Jeg kan huske og gjenta enkle, korte setninger på fire-seks ord Finmotorikk grep: Jeg har et voksent blyantgrep med utoverdreiet hånd Jeg kan tegne mellom parallelle streker Jeg kan føre tuppen av tommelfinger mot de andre fingertuppene Jeg kan kaste stor ball opp, følger ballen med blikket, fanger den igjen Jeg kan stusse stor ball flere ganger i gulvet og ta imot Jeg kan ta i mot liten ball med aktivt grep med hendene Jeg kan klippe etter strek Grovmotorikk: Jeg kan gå og løpe koordinert med rotasjon i overkroppen, diagonale armbevegelser Jeg kan sprinte Jeg kan stå på ett bein i 10 sek, både høyre og venstre side Jeg kan gå på tå langs en tre meter lang strek Jeg kan hoppe med svikt i knær og hoppe framover med samlede bein Jeg kan hinke 5 meter med høyre og venstre bein Jeg kan imitere stillinger og bevegelser - krysse kroppens midtlinje Sanser Føle: Jeg kan kjenne igjen forskjellige former, for eksempel sirkel, kvadrat og stjerne, uten å se hva det er Jeg kan bedømme temperaturen på vannet varnt eller kaldt Jeg kan skjelne mellom forskjellige overflater (sand eller jord, tekstiler og lignende) Muskel og leddsans: Jeg kan strekke seg ut og krype sammen Jeg kan på oppfordring går forover, gå bakover, gå til siden, stille meg foran, stille meg bak Jeg er flink til å herme bevegelser Jeg kan gjøre seg stiv eller myk Jeg kan kjenne til om lag 30 forskjellige kroppsdeler Jeg vet hva som er midt i rommet Synet: Jeg kan bygge med fire klosser etter en modell Jeg kan tegne rundt en firkant med fargestift eller kritt Jeg kan alle fargene Jeg kan fargenyansene Jeg kan se helheter - for eksempel forstå at et halvferdig hus skal bli et hus Jeg kan se tre gjenstander, gjemme en av dem og huske hva det var (Kims lek) Jeg kan fortelle om noe jeg har sett, for eksempel et TV-program Hørsel: Jeg kan fortelle om noe som har hendt tidligere Jeg kan huske og gjenta en setning på om lag åtte ord Jeg kan gjenta en kort fortelling rett etterpå og angi detaljer Jeg kan gjenta en setning på cirka ti ord Jeg kan ta i mot en beskjed på telefon og gi den videre 41

42 3 år 2 år 1 år LEIKEUTVIKLING Jeg kan undersøke og manipulerer leker Jeg liker leker jeg kan trekke etter seg Jeg liker leker som kan bevege seg Jeg er glad i å holde i bløte bamser/kosedyr, samt gjengjelde kos/klem Jeg leker ved at jeg ofte sitter å se hva andre barn gjør - observere og hermer etter de Jeg liker å se i bilde bøker og er ofte veldig glad i sang å musikk Jeg liker Titt-tei leker og klapper ofte med på sang-leker Jeg kan også leke gi å ta lek og kan plukke opp små ting med pinsettgrep (tommel og pekefinger) Jeg kan vise interesse for tegning og maling - starter ofte ved å smake på både tegnestiften og penselen Jeg kan plassere enkle geometriske figurer i utskjæringer Jeg kan se med interesse i billedbøker Jeg kan benevner kjente ting Jeg kan leke rollelek, som mamma, pappa og baby Jeg kan begynne i stor grad å imitere andre barn og voksne Jeg kan servere gjerne kaffe og mat både til meg selv og andre, eller prater i telefonen slik de voksne gjør Jeg utvikler rolle-lek late som om lek for fullt i denne perioden, selv om dette foreløpig er i en tidlig fase Jeg liker å bygger med klosser eller i sanda ute, men jeg syns det er like morsom og/eller en del av leken og rive det ned igjen Jeg liker godt å titte i bøker, synge og danse og høre på musikk Jeg kan sortere store klosser og brikker parvis Jeg kan sortere etter farger (rød, gul, blå, grønn, sort, hvit) Jeg kan tre mellomstore kuler på tråd Jeg kan klippe i papir Jeg kan sykle på trehjulsykkel Jeg kan gi fra meg leker til andre barn Jeg kan ta kontakt og leker med andre med felles mål for aktiviteten, men jeg kan også ta initiativ til alenelek. Jeg kan vente på tur, for eksempel i lekesituasjoner Jeg kan gjøre krav på leker som er mine egne og klarer å bli værende i leken Jeg er opptatt av rutiner, og jeg har svært bestemte meninger om hvordan ting skal gjøres 42

43 5 år 4 år Jeg kan pusle puslespill, stort med få biter Jeg kan tre perler på tråd Jeg kan skru av og på lokk Jeg kan benevne farger Jeg begynner å bestemme hvem jeg vil være sammen med og jeg har klare preferanser Jeg utvikler regel-leker (sisten og gjemsel) - Jeg kan forklare de andre reglene eller forhandler om hvordan det skal være. Jeg leker late-som-omlek/rollelek (sirkus el mor og barn) Jeg kan bygge etter en modell med 3 klosser Jeg kan klare å ha felles oppmerksomhet om en type lek (samlek) Jeg kan mestre 2 hjulsykkel mellom 5-6 år. Jeg kan stupe kråke, lander på ryggen. Jeg kan bruke hammer og spiker, nål og tråd. Jeg kan begynne å leke mer selvstendig og sammen med andre barn, uten så mye voksenstøtte som før. Jeg kan ta med meg kunnskap om virkeligheten inn i leken. Jeg er engasjerte i rollelek, viser glede, tuller og har det gøy. Jeg liker veldig godt å leke konstruksjonslek. Et eks er bussen som stopper på holdeplassen for å ta med seg passasjerer. Jeg kan regellek sammen med andre barn, uten voksne som er med å hjelper oss med reglene. Leken foregår på forskjellige måter og i ulike stadier. 0-3 år : Barna leker parallelleik, dvs. at de leker ved siden av hverandre ofte opptatt av det samme, men fokusert på seg og sitt. 1-2 år : Barna er i ferd med å oppdage verden og håndtere den. De trener på å mestre kroppen. Leker ofte med barn og voksne, da helst samvær på en morsom måte, f.eks. løper og ler, gjemmer seg, jager og vil fanges, aper og hermer. 2-3 år : Nå begynner forestillingsevnen å utvikle seg, de kan ta på seg roller og leke at de er en annen. For å klare dette må barna ha kjennskap til hvordan ting brukes og håndteres. Leken er ofte kortvarig, gjerne fra lek til lek og temaer er bare antydet. 3 år: Parallell-leken går over i rollelek. Barna tar på seg roller og leker sammen. Barnet kan ta ledelsen i leken i kortere perioder. Valg av lekekamerater skjer i stor grad ut fra interesse. 4 år: Barna utvikler sin late-som -lek. Rolleleken krever nå samarbeid over noe lengre tid. 5 år: Barna leker godt sammen med andre barn, spesielt jevnaldrene. De setter i gang samlek og kan samarbeide i konstruksjons- og rollelek. De liker å hjelpe til, få ordentlige arbeidsoppgaver og litt "ansvar". 43

44 4-5 år 3-4 år 2-3 år 1-2 år LOGISK UTVIKLING Jeg kan se forskjell på kloss og ball Jeg kan antall: en og mange Jeg kan løse små oppgaver Jeg kan formilde hva jeg har lyst på maten og om jeg vil ha melk eller vann Jeg kan hvor noen kroppsdelen mine er eks. arm, bein, øyne osv. Jeg kan hvor i rommet jeg er, her-der, opp-ned, hit dit, i og på Jeg kan forskjellen på stor og liten Jeg kan lærer meg en og mange, mye og lite Jeg kan hva to er og kan dele med min beste venn en til hver Jeg kan noen tallord: eks 10 biler Jeg kan forskjell på stor/ikke stor, liten/ ikke liten, store /ikke, store, små / ikke små, mye / ikke mye, lite / ikke lite, nok Jeg kan skille mellom ulike former Jeg kan sortere likt på likt Jeg kan grunnfargene rød, grønn, gul og blå gjenkjennelse og benevne Jeg kan matche farger Jeg kan 4 farger Rød, grønn, gul og blå Jeg har begynt med peketelling Jeg kan ordne gjenstander etter størrelse og rekkefølge Jeg kan forskjellen på en, mange, en til hver, ingen, Jeg kan telle til 5 (både med peketelling og oppfatte antall gjenstander (opp til 3) uten å måtte telle, vise med fingere hvor mange år det er); Jeg kan sammenligne to grupper gjenstander - like mange, mindre enn, mer enn; Jeg kan størrelsene: -lang og kort, like lange /korte -bred og smal, like bredde/smale -høy og lav, like høye/lave -stor og liten, like store/små Jeg kan formene: runding sirkel; firkant kvadrat, rektangel; trekant. Jeg kan flere farger og jeg kan navn på farger og nyanser som lyse grønn, rosa, lyse blå osv. Jeg kan forskjell på morgen, dag, kveld og natt Jeg kan forskjell på : oppe og nede, over og under, foran og bak, mellom, gjennom, før og etter, høyre og venstre, først og sist Jeg kan lære geometriske former Jeg kan tall og mengder Jeg kan posisjon og plassering Jeg kan størrelser, mønster og sortering Jeg kan tid, mål og vekt Jeg kan telleramsen til 10 Jeg kan svare hvor mange etter å ha telt fem ting Jeg kan koble par (dekke bord med tallerken, kniv og glass ) Jeg bruker ord om forholdet mellom størrelser Jeg kan lage mønster Jeg kan sortere 44

45 5 til 6 år Jeg kan forskjellen på størst og minst Jeg kan telle til 10 og vet hvordan tallene ser ut Jeg kan forstå tidsbegrep som i går, i dag, morgen, kveld Jeg kan spille samarbeidspill og andre spill Jeg kan hva som er stor, mellom og liten Kilder : Ulla Britt Brunn Barns utvikling Ylna Elneby Motorisk utvikling TRAS Tidlig registrering av språkvansker Irina Internt dokument i Rinerike ang. matematisk forståelse 45

46 Del 4 Felles Handlingspaln Veien barnehage...en del av Ringerike kommeune For perioden er det utarbeidet en felles Handlingsplan for de kommunale barnehagene i Ringerike. Denne planen er ment å være felles overordnet og skal sette føringer for en felles minstestandard i arbeidet med å utvikle og ivareta kvalitet. Den belyser også satsningsområdene som det skal fokuseres spesielt på innenfor ulike tidsperioder. Felles visjon for barnehage og skole: Alle skal kunne ha minst en opplevelse av mestring hver dag Mål: Ringerike kommunes barnehager og skoler skal: Gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn Reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid 46

47 HANDLINGSPLAN LØFT SIKKERHET FAGOMRÅDENE VURDERING VOKSENROLLEN Voksenrollen - barnehagene skal : Legge til rette for læringsaktiviteter som ivaretar enkeltbarnet og fremmer utvikling. Jobbe med en bevisstgjøring av voksenrollen med utgangspunkt i barnehagens pedagogiske grunnsyn. Ivareta barns medvirkning. Anvende kunnskap som er tilegnet gjennom kompetanseutvikling med intern og ekstern kursing og veiledning Planlegge og tilrettelegge for videre kompetanseutvikling med fokus på voksenrollen Se egne Handlingsplaner for de ulike satsningsområdene 47