(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. E04H 12/34 ( ) E04H 12/18 ( ) H01Q 1/12 ( ) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , WO, PCT/EP09/ (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver SECOBEL, Woudstraat 21, 3600 Genk, BE-Belgia (72) Oppfinner OYEN, Edmond, Eikenstraat 15, B-3690 Zutendaal, BE-Belgia (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Benevnelse Fremgangsmåte for å holde en transportabel mast vertikalt under montering og sammentrekning av denne, og en mastsammenstilling (56) Anførte publikasjoner EP-A US-A US-A US-A

2 1 Fremgangsmåte for å holde en transportabel mast vertikalt under montering og sammentrekning av denne, og en mastsammenstilling OPPFINNELSESFELT Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å holde en transportabel mast vertikalt under montering og sammentrekning av denne. Oppfinnelsen vedrører også en mastsammenstilling, som omfatter en mast, et fundament og en sammenstilling for regulering av barduner. BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN Transportable master er kjent innen teknikken, og blir for eksempel brukt til å støtte og orientere midlertidig sender- og/eller mottagerantenner, både for militære og sivile formål, med en avstand over bakken på eksempelvis 2 til 25 meter. Denne typen transportable master blir vanligvis bygget ved bruk av en tripod med en sirkulær vertikal åpning, hvor et første rørformet element blir satt inn i en vertikal stilling. En antenne blir festet til toppen av dette første rørformede elementet. Deretter blir det første rørformede elementet hevet sammen med antennen, slik at et andre rørformet element vil kunne bli satt inn under det første rørformede elementet. Toppen av det andre rørformede elementet koples til bunnen av det første rørformede elementet, og så videre. TIDLIGERE BESKRIVELSE AV TEKNIKKEN US beskriver en bærbar mast med radiokoblingssystem. Figur 1 viser et stativ med mastrør og støttebarduner som fører til en tauvikler over styringstrinser med hvilke tauene kan strammes individuelt eller sammen. Tauene vil kunne festes til ankringspunkter og strammes ved håndkraft, eller vikles av tautromler for å vikle tauene. En ulempe med dette systemet er at tauvikleren og tautromlene er trege å håndtere og blir lett sperret av sand og jord. I andre maststystemer uten en slik tauvikler, vil det typisk være tre mennesker som står rundt masten og holder tauene under montering og sammentrekning av masten. En ulempe med en slik fremgangsmåte er at det krever flere mennesker under oppsettet av masten og at det vil være svært vanskelig å holde masten stødig uten at det oppstår svingninger i masten. BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN Det er et mål ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en mastsammenstilling som omfatter en mast, et fundament og en sammenstilling for

3 2 regulering av barduner, med hvilke masten vil kunne holdes vertikalt under montering og sammentrekning av denne. Dette målet vil bli oppnådd ifølge oppfinnelsen med en mastsammenstilling som viser de tekniske særtrekkene krav 1. Dertil vil mastsammenstillingen ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatte et fundament og en transportabel mast og en sammenstilling for regulering av barduner for å stabilisere masten under montering og sammentrekning av masten, der masten omfatter en flerhet av rørformede mastelementer som er plassert oppå hverandre; der fundamentet omfatter: - et styreskaft med en åpning for å styre forskyvningen av de rørformede mastelementene under montering og sammentrekning av masten; - en flerhet med ben som er koblet til styreskaftet, for posisjonering av styreskaftet i avstand fra bakken for å kunne tillate innsetting av de rørformede mastelementene fra en posisjon under styreskaftet; sammenstillingen for regulering av barduner som vil bli koblet til masten i en forhåndsdefinert posisjon T i minst tre retninger ved hjelp av minst tre reguleringsvaiere for barduner, der en første ende av hver reguleringsvaier for barduner vil være koblet til masten, en andre ende av hver reguleringsvaier for barduner vil være koblet til sammenstillingen for regulering av barduner og hver reguleringsvaier for barduner vil bli styrt fra en posisjon mellom den første og andre enden av reguleringsvaieren for barduner mot en bakkeposisjon X, Y, Z som vil befinne seg i en avstand R og som vil være separat fra fundamentet, til hvilke bakkeposisjoner X, Y, Z blir festet eller fra hvilke bakkeposisjoner de vil bli ført videre til en enkelt posisjon P for å kunne tillate at reguleringsvaierne for barduner vil kunne holdes under spenn av en enkelt person, og hvori sammenstillingen for regulering av barduner vil være bærbar for en enkelt person og vil ha minst ett håndtak for å holde sammenstillingen for regulering av barduner. Ved å tilveiebringe en bærbar sammenstilling for regulering av barduner, hvortil andre ender av reguleringsvaierne for barduner vil være koblet, vil reguleringsvaierne for barduner kunne holdes i spenn av en enkelt person. Stramming eller løsning av reguleringsvaierne for barduner vil ganske enkelt foregå ved å gå mot eller bort fra fundamentet, noe som kan skje raskt. Ved å tilveiebringe en sammenstilling for regulering av barduner som har minst ett håndtak, vil den ene personen kunne holde sammenstillingen for regulering av barduner fast med en hånd, og derved holde reguleringsvaierne for barduner i spenn, samtidig som han vil kunne tilpasse posisjonen til en av de andre reguleringsvaierne for barduner med sin andre hånd. Ved å holde reguleringsvaierne for barduner i spenn ved å bevege seg mot eller bort fra fundamentet, vil en sammenstilling for regulering av barduner med bevegelige deler kunne unngås, og således vil det bli tilveiebragt et mer driftssikkert system som vil være mindre sårbart for støv eller sand. Dette vil være spesielt viktig for militære anvendelser. Oppfinneren har funnet ut at ved å føre reguleringsvaierne for barduner fra den forhåndsdefinerte

4 3 posisjonen T på masten, til bakkeposisjonene X, Y, Z på en forhåndsdefinert avstand R og separat fra fundamentet, istedenfor å føre dem mot beina til fundamentet, vil reguleringsvaierne for barduner kunne bli plassert bort fra fundamentet på en slik måte at personen som står nærme fundamentet for å heve masten og som får ytterligere mastelementer og som setter dem inn i fundamentet, ikke vil bli hindret av reguleringsvaierne for barduner. Dette vil i høy grad redusere tiden som trengs for å sette opp masten, men vil også forbedre sikkerheten for personell og utstyr som befinner seg på og i nærheten av masten, og det vil redusere antall ulykker og den påfølgende stillstandstiden, som kan koste store pengebeløp. Bakkeposisjonene X, Y, Z vil fortrinnsvis være plassert på en imaginær sirkel med en forhåndsbestemt radius R, hvor fundamentet vil stå i et senter av sirkelen. Bruk av slike posisjoner vil tilveiebringe en uniform spenning i reguleringsvaierne for barduner. Radiusen (R) vil fortrinnsvis velges slik at en vinkel β mellom en grunnflate og reguleringsvaierne for barduner vil være mellom 45 og 60 grader når masten er fullstendig montert. Dette vil gi et bra kompromiss mellom mastens stabilitet og et akseptabelt område som dekkes av mestsammenstillingen. Bakkeposisjonene X, Y, Z vil fortrinnsvis ligge 120 grader fra hverandre på den imaginære sirkelen. Dette vil gi en optimal fordeling av bakkeposisjonene for å trekke masten i tre retninger for å holde den vertikalt. Reguleringsvaierne for barduner vil fortrinnsvis bli ført fra bakkeposisjonene X, Y, Z til en av bakkeposisjonene Y før de vil bli ført videre til den ene posisjonen P. På denne måten vil kreftene som blir utøvd mot personen som holder sammenstillingen for regulering av barduner være orientert i kun en retning, noe som vil gjøre det enklere og mer driftssikkert å holde sammenstillingen for regulering av barduner fordi personen ikke vil bli dratt til siden når vinden dytter masten i en retning. I stedet vil personen kun behøve å bevege seg mot eller bort fra fundamentet for å holde reguleringsvaierne for barduner i spenn og han vil ikke bli overrasket av bevegelser til siden. I tillegg vil spenningen som utøves på reguleringsvaierne for barduner bli i hovedsak uavhengig av personens posisjon med hensyn til fundamentet, og derved vil masten i hovedsak holdes vertikalt selv om personen beveger seg litt mot eller bort fra fundamentet. Sammenstillingen for regulering av barduner vil fortrinnsvis omfatte tauklamper hvortil de andre endene av reguleringsvaierne for barduner vil være koblet til. Oppfinneren har funnet ut at tauklamper vil være ekstremt egnede midler for å koble eller frigjøre de andre endene av reguleringsvaierne for barduner til eller fra sammenstillingen for regulering av barduner. Dette vil tillate at reguleringsvaierne for barduner enkelt vil kunne kobles, eller frigjøres, eller tilpasses fra sammenstillingen for regulering av barduner ved bruk av kun en hånd, slik at den andre hånden vil kunne

5 4 brukes for å holde sammenstillingen for regulering av barduner i en posisjon over bakken. Sammenstillingen for regulering av barduner vil fortrinnsvis ha tre håndtak, et venstre håndtak, et høyre håndtak og et nedre håndtak, for å holde reguleringsvaierne for barduner i spenn, eller for å tilpasse en reguleringsvaier for barduner. Den sentrale posisjonen for det lavere håndtaket vil være spesielt nyttig for å holde sammenstillingen for regulering av barduner med en hånd, samtidig som man plasserer reguleringsvaierne for barduner på sammenstillingen for regulering av barduner med den andre hånden, eller for å tilpasse posisjonen til en av reguleringsvaierne for barduner mens man holder den andre reguleringsvaieren for barduner i spenn. De venstre og høyre håndtakene vil være spesielt hendige for å kunne holde sammenstillingen for regulering av barduner fast med begge hender. Det vil også være et mål ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for å holde en transportabel mast vertikalt under montering eller sammentrekning av denne, hvilken fremgangsmåte skal være rask samt kun behøve en person. Dette målet vil bli oppnådd ifølge den foreliggende oppfinnelsen ved en fremgangsmåte som viser de tekniske egenskapene i det uavhengige kravet 14. Dertil fremgangsmåten for å holde en transportabel mast vertikalt under montering eller sammentrekning av denne, ifølge den foreliggende oppfinnelsen, der masten vil være del av en mastsammenstilling som også omfatter et fundament og en bærbar sammenstilling for regulering av barduner, og masten omfatter en flerhet av rørformede mastelementer plassert oppå hverandre; der fundamentet omfatter: - et styreskaft med en åpning for å styre forskyvningen av de rørformede mastelementene under montering og sammentrekning av masten; - en flerhet av bein som vil være koblet til styreskaftet for å posisjonere styreskaftet med en avstand over bakken for å kunne tillate innsetting av de rørformede mastelementene fra en posisjon under styreskaftet; fremgangsmåten omfatter trinnene av å: - koble første ender av minst tre reguleringsvaiere for barduner til masten på en forhåndsdefinert posisjon T i minst tre retninger; - styre hver reguleringsvaier for barduner mot en bakkeposisjon X, Y, Z som befinner seg på en forhåndsdefinert avstand R og separat fra fundamentet, og lede dem videre til en enkelt posisjon P for å kunne tillate at reguleringsvaierne for barduner vil kunne holdes i spenn av en enkelt person; - koble en andre ende av hver reguleringsvaier for barduner til en sammenstilling for regulering av barduner; - holde reguleringsvaierne for barduner i spenn ved å holde sammenstillingen for regulering av barduner mens man beveger seg mot eller vekk fra fundamentet slik at mastelementene vil bli henholdsvis hevet eller senket. Ved å koble reguleringsvaierne for barduner i tre retninger og lede dem til bakkeposisjoner X, Y, Z ved en (minimums) forhåndsdefinert

6 5 avstand R fra fundamentet, vil en stabil stilling på masten kunne oppnås. Ved å lede dem til én enkelt posisjon P, vil de tre vaierne kunne holdes av en enkelt person. Ved å koble de andre endene av reguleringsvaierne for barduner til den bærbare sammenstillingen for regulering av barduner, vil det bli tilveiebrakt en fast holding for hver av reguleringsvaierne for barduner, og deres relative posisjon vil bedre kunne tilpasses. Ved å bevege seg mot eller bort fra fundamentet vil de tre reguleringsvaierne for barduner bli frigjort eller trukket samtidig, og dermed kunne tillate at masten raskt vil kunne bli hevet eller senket samtidig som masten vil bli holdt rett opp. Ettersom sammenstillingen for regulering av barduner ikke vil ha noen bevegelige deler og typisk vil holdes over bakken av en person, vil ikke sand og liknende kunne blokkere systemet. FIGURLISTE Oppfinnelsen vil bli ytterligere belyst med de vedlagte figurene og figurbeskrivelsene. Legg merke til at figurene ikke er tegnet i målestokk. Figurene har til hensikt å beskrive prinsippene ved oppfinnelsen. Figur 1A viser et riss av en foretrukket utførelsesform av fundamentet til mastsammenstillingen ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figur 1B viser et riss i nærbilde av styreskaftet til fundamentet i figur 1A. Figur 1C viser et eksempel på en leddbolt med to sikringsringer. Figur 2A viser fundamentet til figur 1A i en utstrakt posisjon, hvorved beina er maksimalt foldet ut. Figur 2B viser fundamentet i figur 2A, hvorved beina er delvis sammenklappet, delvis foldet ut. Figur 2C viser fundamentet i figur 2A i en sammentrukket posisjon, hvorved beina er maksimalt sammenklappet. Figur 2D viser en annen foretrukket utførelsesform av et fundament for en mastsammenstilling ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2E viser et tverrsnitt av fundamentet i figur 2F i plan A-A. Figur 2F viser et fundament med en gradert krage. Figur 3A viser en foretrukket utførelsesform av det rørformede røret til fundamentet i Fig 1A. Figur 3B viser en foretrukket utførelsesform av den første kragen for benfeste til fundamentet i Fig 1A. Figur 3C viser en foretrukket utførelsesform av kragen for benstyring til fundamentet i Fig 1A. Figur 3D viser en foretrukket utførelsesform av den første sikringsringen til fundamentet i Fig 1A.

7 6 Figur 3E viser en foretrukket utførelsesform av den andre sikringsringen til fundamentet i Fig 1A. Figur 4A viser det rørformede røret i figur 3A i sideriss. Figur 4B viser det rørformede røret i figur 4A over hvilket en første krage for benfeste vil justeres til den berører den rørformede rørkragen. Figur 4C viser det rørformede røret i figur 4B etter påmontering av den første sikringsringen. Figur 4D viser det rørformede røret i figur 4C over hvilket en krage for benstyring vil justeres. Figur 4E viser det rørformede røret i figur 4D etter påmontering av den andre sikringsringen. Figur 4F viser en alternativ utførelsesform av det rørformede røret til fundamentet i Fig 1A. Figur 5A viser en delvis montert antennemast. Figur 5B viser en kragesammenstilling for barduner. Figur 5C viser en taljesammenstilling. Figur 5D viser et eksempel på hvordan en reguleringsvaier for barduner vil kunne påmonteres til kragesammenstillingen for barduner. Figur 6A viser et eksempel på et rørformet mastelement. Figur 6B viser den øvre og nedre delen av det rørformede mastelementet i figur 6A. Figur 6C viser et annet eksempel på et rørformet mastelement. Figur 7A viser riss i perspektiv av en mastsammenstilling ifølge den foreliggende oppfinnelsen, hvorved antennemasten er fullstendig montert. Figur 7B viser et riss i nærbilde av koblingene til en påle. Figur 7C viser et nærbilde av koblingene til en reguleringspåle. Figur 7D viser et riss i nærbilde av en foretrukket utførelsesform av sammenstillingen for regulering av barduner. Figur 8A viser et detaljert riss av sammenstillingen for regulering av barduner i figur 7D. Figur 8B viser et riss i nærbilde av et eksempel på en reguleringsvaier for barduner. Figur 9A viser et riss i perspektiv av et feltfundament i en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 9B viser et tverrsnitt av feltfundamentet i figur 9C i plan B-B. Figur 9C viser et grunnriss av feltfundamentet i en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen.

8 7 Figur 9D viser et eksempel på hvordan et bunnelement vil kunne anbringes i et feltfundament som vil kunne brukes i mastsammenstillingen i den foreliggende oppfinnelsen, ved bruk av et første og et andre fikseringsmiddel som vil være forskjellige fra hverandre. Figur 9E viser et eksempel på hvordan et bunnelement vil kunne anbringes i et feltfundament som vil kunne brukes i mastsammenstillingen i den foreliggende oppfinnelsen, ved bruk av et første og et andre fikseringsmiddel som er like. DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER Oppfinnelsen vedrører en mastsammenstilling 47 som omfatter en transportabel mast 2, et fundament 1, og en sammenstilling for regulering av barduner 28, samt en fremgangsmåte for å holde en transportabel mast 2 vertikalt under montering eller sammentrekning av masten 2. Flere transportable master er kjent innen teknikken og de brukes til ulike formål. Mastene 2 som det siktes til i den foreliggende oppfinnelsen vil typisk være 2-15m, eller 2-25m, eller en hvilken som helst annen høyde. Masten 2 vil kunne være en sammenleggbar mast. Masten 2 vil vanligvis omfatte en flerhet av rørformede mastelementer 4 som settes oppå hverandre, med en konstant utvendig diameter D, oppå hvilke utstyr 8 vil kunne påmonteres, som vil ha behov å bli plassert i en forhåndsbestemt høyde og etter ønske også rettet i en forhåndsbestemt orientering, slik som for eksempel en antenne, et kamera, en mikrofon eller belysning. Resten av beskrivelsen vil vanligvis beskrive en antennemast, men oppfinnelsen vil ikke være begrenset dertil. Den transportable masten 2 vil bli støttet av et fundament 1 (også kjent som en tripod), og holdt i stilling av reguleringsvaiere for barduner når den er fullstendig montert, slik som vist i Fig 7A. Før det forklares hvordan en slik mast settes opp, vil imidlertid en foretrukket utførelsesform av et fundament 1 for en slik transportabel mast 2 bli forklart i detalj. Figur 1A viser en foretrukket utførelsesform av et fundament 1 for mastsammenstillingen 47 i den foreliggende oppfinnelsen. Figur 1B viser fundamentet 1 til figur 1A i mer detalj. Fundamentet 1 omfatter et styreskaft 3 som vil være omfattet av flere deler: et rørformet rør 9, en første krage for benfeste 5 som er påmontert til en øvre del av det rørformede røret 9, og en flerhet av ben 7 for å støtte masten på en plasseringsoverflate som for eksempel bakken, som vil være koblet til det rørformede røret. Med "påmontert til" menes det at den første kragen for benfeste 5 eksempelvis vil kunne være påmontert oppå, mot eller rundt det

9 8 rørformede røret 9. Fundamentet 1 vil fortrinnsvis også omfatte en krage for benfeste 6 for å kunne tilveiebringe en andre kobling mellom det rørformede røret 9 og beina 7. Det rørformede røret 9 vil være laget av et første materiale, den første kragen for benfeste 5 av et andre materiale, og kragen for benstyring 6 av et tredje materiale, hvormed disse materialene alle vil kunne være forskjellige eller alle like, eller noen av dem vil kunne være like. Kragene 5 og 6 vil eksempelvis kunne være laget av det samme materialet mens det rørformede røret 9 vil være laget av et annet materiale, eller det rørformede røret 9 og den første kragen for benfeste 5 vil kunne være laget av det samme materialet, mens kragen for benstyring 6 er laget av et annet materiale, eller det rørformede røret 9 og kragen for benstyring 6 vil kunne være laget av det samme materialet mens den første kragen for benfeste 5 er laget av et annet materiale. I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen vil det første, andre og tredje materialet ha en massetetthet på mellom 1,0 og 3,0 kg/dm 3. Bruk av materialer med lav massetetthet vil tilveiebringe et lettvekts styreskaft 3, som vil være lett å fremstille. Et fundament 1 omfattende dette styreskaftet 3 vil være lett å transportere og vil enkelt kunne settes opp av kun én person. I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen vil det første materialet være et plastmateriale, slik som for eksempel POM, og det andre og tredje materialet vil være aluminium eller en aluminiumslegering. Ved å bruke disse materialene vil den dynamiske friksjonen mellom det rørformede røret 9 og de rørformede mastelementene 4, som vanligvis vil være laget av aluminium, kunne minimeres når mastelementene 4 beveges gjennom røret 9 under montering eller sammentrekning av masten 2, i tillegg til den dynamiske friksjonen mellom det rørformede røret 9 og den første kragen for benfeste 5 under fremstilling og den dynamiske friksjonen mellom det rørformede røret 9 og kragen for benstyring 6 under sammenklapning eller utfolding av fundamentet 1, og derved redusere belastningen og slitasjen under oppsetting og sammentrekning av fundamentet 1 til masten 2, i tillegg til tiden som trengs for å sette opp eller trekke sammen masten 2. Bruk av disse materialene vil tillate en reduksjon av vekten til styreskaftet 3 og fundamentet 1, og et sterkt og stabilt fundament 1 som enkelt kan fremstilles, vil bli tilveiebragt. Videre vil man, ved tilveiebringelse av hele det rørformede røret 9 i et materiale med lav friksjon, kunne unnvære bruk av friksjonsbegrensende bånd eller hjul inni styreskaftet 3, og dermed spare kostnader og arbeid under fabrikkering, og blokkering av mastelementene 4 ved løsnende bånd eller ødelagte hjul vil unngås, og slitasje av det friksjonsreduserende materialet vil skje på en mer uniform måte over hele den innvendige overflaten i det rørformede røret 9.

10 9 Styreskaftet 3 til fundamentet 1 i Fig 1A omfatter et rørformet hult rør 9 med en åpning 17 som strekker seg fra toppen til bunnen av det rørformede røret for å styre forflytningen av de rørformede mastelementene 4 under montering eller sammentrekning av masten 2, og for å holde minst ett rørformet mastelement 4 når masten blir montert. Det rørformede røret 9 til fundamentet 1 vil fortrinnsvis ha et sirkulært tverrsnitt med en hovedsakelig konstant utvendig diameter 52 (Fig 3A) over den nedre delen av det rørformede røret 9, for å kunne tillate påmontering av den første kragen for benfeste 5 og kragen for benstyring 6 under fabrikkering av styreskaftet 3. Med en "hovedsakelig utvendig diameter" menes det at små avvik som følge av slingrinsmonn i fremstillingen vil være tillatt, men det betyr også at én eller flere smale furer vil være tillatt. Det rørformede røret 9 vil ha en åpning 17 med en konstant innvendig diameter 51 (Fig 3A) for å tillate innsetting og forflytning av de rørformede mastelementene 4 gjennom hele røret under montering eller sammentrekning av masten 2. Slik som vist i figur 4A, vil det rørformede røret 9 ha en krage 12 oppå hvilken en mastoppholdende splint, som vil kunne bli satt inn i tverrgående retning av masten, vil kunne være i anlegg under montering eller sammentrekning av en mast, for å holde oppe en del av masten. Det rørformede røret 9 vil også ha posisjonsbegrensende midler 43, 44 for å kunne tillate fiksering av posisjonen til den første kragen for benfeste 5 til det rørformede røret 9, og for å begrense bevegelsen av kragen for benstyring 6 på det rørformede røret 9, for eksempel den nedre delen av den rørformede rørkragen 12 og en første og andre fure 15, 16 på den utvendige overflaten til det rørformede røret 9, hvori en sikringsring vil kunne bli påmontert. Det rørformede røret 9 vil også kunne ha andre former enn den som er vist i figur 4A, eksempelvis vil formen til den rørformede rørkragen 12 kunne være sylindrisk istedenfor kjegleformet. Det rørformede røret 9 vil fortrinnsvis være laget av POM (Polyoxymetylen), som er et sterkt og lettvektig materiale med en massetetthet på kun 1,4 kg/dm 3. Dette materiale vil være foretrukket ettersom det viser lav friksjon med de rørformede mastelementene 4, som typisk vil være laget av aluminium, fortrinnsvis anodisert aluminium, eller av andre komposittmaterialer, som vil bli satt inn i den sylindriske åpningen 17 til styreskaftet 3 når masten 2 er montert eller trukket sammen. Oppfinneren kom således til ideen om å bruke et rørformet rør 9, som er fullstendig laget av et sterkt og friksjonslavt materiale, som kjernen i styreskaftet 3. Andre materialer med lave friksjonsegenskaper vil også kunne brukes til det rørformede røret 9, for eksempel: PTFE (Teflon), polyuretan (PUR), polyamid, spesielt nylon 6, nylon 66, nylon 11, nylon 12 eller nylon 46 eller kopolymerer derav, polyester, spesielt polyetylen-tereftalat (PET), polytrimetylenetereftalat (PTT), polybutylenetereftalat (PBT), polyetylen med høy molekylærvekt, polyeteylen med ultrahøy molekylærvekt, polyeterketoner, spesielt polyetyleterketon (PEEK), PEEKK, polyetersulfoner,

11 10 polysylfoner, polyvinylidenfluorid (PVDF), en polyester kopolymer eller blandinger av to eller flere av disse polymerene. En ytterligere fordel med disse plastmaterialene vil være at de er elektrisk isolerende, og vil derved elektrisk isolere masten 2 og det utstyret 8 som blir påmontert dertil fra beina 7 til fundamentet 1, noe som vil gjøre det tryggere for personellet å montere eller trekke sammen masten 2, spesielt i tilfelle av lynnedslag. Fundamentet 1 i Fig 1A vil også virke når det rørformede røret 9 er laget av et annet materiale så som aluminium eller en aluminiumslegering, men vekten for et slikt fundament 1 som bruker aluminium vil være høyere enn for et fundament som bruker POM, og det vil være mer friksjon med de rørformede elementene 4 i antennemasten. Spesielt kontakt mellom metaller burde unngås ettersom det vil forårsake riper og slitasje på begge overflatene til metallene som kommer i kontakt, noe som ville hindre jevn insetting samt heving eller senking av mastelementene 4 under montering eller sammentrekning av masten, eller ville hindre jevn rotasjon av masten 2 under dirigering av utstyret 8 som er påmontert masten etter montering. Spesielt for en mast 2 med tungt utsyr 8 på toppen, eksempelvis en antenne eller belysning på 25 kg eller mer, vil jevn bevegelse og rotasjon av de rørformede elementene 4 i det rørformede røret 9 være viktig, og støtvise bevegelser burde unngås. Det rørformede røret 9 vil fortrinnsvis ha en form med en radial symmetri, fortrinnsvis med et innvendig og utvendig sirkulært tverrsnitt, ettersom en slik form enkelt vil kunne bli fremstilt eller maski nert på en dreiemaskin, men oppfinnelsen vil også virke med andre innvendige eller utvendige former som for eksempel rektangulær, heksagonal, oktagonal. I en alternativ utførelsesform vil kragen 12 kunne være laget som en separat del, som vil bli påmontert oppå det rørformede røret 9 ved bruk av konvensjonelle fikseringsmidler, slik som lim, skruegjenger osv. Denne tilnærmingen vil tillate at et annet materiale vil kunne velges for kragen 12 og for det rørformede røret 9, der sistnevnte fortrinnsvis vil være laget av POM. Kragen 12 vil for eksempel kunne være laget av et materiale med en stor bæreevne, for eksempel et materiale med en hard overflate som kun vil ha en begrenset risiko for deformasjoner når den mastoppholdende splinten 36 (Fig 4A) hviler oppå den for å understøtte den fullstendige vekten av masten, for eksempel stål eller aluminium. Slik som vist i Fig 1A og 1B, vil en første krage for benfeste 5 være påmontert nær toppen av det rørformede røret 9. Figur 3B viser den første kragen for benfeste 5 i mer detalj. Den har en sylindrisk åpning 19 med en innvendig diameter som er større enn den utvendige diameteren 52 fo en lavere del av det rørformede røret 9 for å tillate forskyvning av den første kragen for benfeste over det rørformede røret 9 ved sammenstilling, og en flerhet av koblingsposisjoner, eksempelvis 3 eller flere, hvortil beina 7 vil kunne bli leddkoblet i en første koblingsposisjon på beina 37 ved bruk av

12 11 konvensjonelle koblingsmidler. Den første kragen for benfeste 5 vil kunne være laget av det samme materialet som det rørformede røret 9, eller av et forskjellig materiale. Den første kragen for benfeste 5 vil typisk være laget av formstøpt eller maskinert aluminium eller en aluminiumslegering, ettersom dette er et sterkt og lettvektig materiale som enkelt vil kunne fremstilles i den ønskede formen. Den første kragen for benfeste 5 vil være nødt til å være sterk for å understøtte den fullstendige vekten av masten under montering eller sammentrekning av masten, og for å overføre den vekten til beina 7 via den første koblingsposisjonen på beina 37. Aluminium har en lav massetetthet på omtrent 2,7 kg/dm 3, og formen på denne delen vil være tilpasset for å kunne fabrikkeres ved formstøping eller bearbeding, som vil være et enkelt og økonomisk prosesstrinn. Høyden på den første kragen for benfeste 68 vil være valgt slik at vipping av den første kragen for benfeste 5 vil bli motvirket, for eksempel når den påmonteres til det rørformede røret 9. I den foretrukne utførelsesformen vil høyden 68 være valgt til å være omtrent lik den innvendige diameteren til den første krageåpningen for benfeste 19, men andre verdier vil også være mulig. Fagfolk vil kunne bruke forskjellige størrelser, former, materialer og prosesser som er kjent innen teknikken for å lage den første kragen for benfeste 5. I en alternativ utførelsesform av fundamentet 1 i Fig 1A, vil det rørformede røret 9 og den første kragen for benfeste 5 kunne bli bygget som én enkelt del, for eksempel ved injeksjonsstøping, støpning eller formstøpning eller ekstrudering, og det vil kunne være laget av aluminium, en aluminiumslegering eller et plastmateriale slik som har blitt listet opp ovenfor. Slik som det er vist i Fig 1A og 1B, vil beina 7 kunne kobles til fundamentet 1 ved bruk av konvensjonelle koblingsmidler slik som skruer og bolter, eller leddbolter 59 med en fure og sikringsringer som er påmontert på begge sider (slik som vist i Fig 1C), men en hvilken som helst annen fremgangsmåte som er kjent for fagfolk vil også kunne brukes. Fig 1A viser et fundament 1 med tre ben 7, men fire eller flere bein vil også være mulig. Det rørformede røret 9 vil strekke seg fra den første kragen for benfeste 5 til en posisjon under den første kragen for benfeste der en krage for benstyring 6 fortrinnsvis vil være påmontert rundt det rørformede røret for å muliggjøre en andre kobling mellom beina 7 og det rørformede røret 9. Figur 3C viser en foretrukket utførelsesform av kragen for benstyring 6. Veggtykkelsen til kragen for benstyring 6 vil kunne være det samme som den for den første kragen for benfeste 5, eller den kan være større eller mindre. Det vil imidlertid være typisk at kragen for benstyring 6 kan ha en tynnere veggtykkelse enn den for den første kragen for benfeste 5, ettersom kragen for benstyring 6 ikke vil behøve å bære den fullstendige vekten til antennemasten 2, men kun vil behøve å holde

13 12 posisjonen til beina 7, og således vil materielle kostnader og vekt kunne spares. Kragen for benstyring 6 vil fortrinnsvis være laget av maskinert aluminium eller av aluminiumsstøpegods eller en annen aluminiumslegering som enkelt kan maskineres. Ved å tilveiebringe kragen for benstyring 6 rundt det rørformede røret 9 istedenfor å bruke en lokalisert kobling, vil koblingsstyrken kunne deles opp over et stort kontaktområde. Det vil være fortrukket, men ikke nødvendig, at kragen for benstyring 6 er bevegelig langs det rørformede røret 9 i høyderetningen til masten 2 mellom en øvre posisjon som er begrenset av posisjonen til den første kragen for benfeste 5 og en nedre posisjon som er begrenset av andre posisjonsbegrensende midler, slik som for eksempel en fure 16 og en sikringsring 11 som vil være påmontert til en nedre del av det rørformede røret 9. Ved å forskyve kragen for benstyring 6 langs det rørformede røret 9, vil beina 7 beveges samtidig mellom en utstrakt posisjon, slik som vist i figur 2A, og en sammentrukket posisjon, slik som vist i figur 2C. Det er tydelig at den åpne eller utstrakte posisjonen vil tilveiebringe et stabilt fundament 1 for å understøtte en mast 2, mens den lukkede eller sammentrukne posisjonen vil bli brukt for enkel transportering. Dette vil være spesielt nyttig for en midlertidig mast som regelmessig vil ha behov for å bli satt opp og trukket sammen. Figur 2B viser en mellomposisjon, hvorved beina 7 er halveis mellom den utstrakte og den sammentrukkede posisjonen. I en alternativ utførelsesform vil kragen for benstyring 6 bli stivt forbundet til det rørformede røret 9. I dette tilfelle vil koblingen mellom beina 7 og kragen for benstyring 6 fortrinnsvis tillate en avstand mellom dem for at de skal være justerbare, for eksempel å for hvert ben bruke to styrende avstandsstykker 13 som vil være seriemessig leddkoblet, slik som vist i Fig 2D. Dette vil gjøre det mulig at fundamentet 1 kan klappes sammen for transportering eller foldes ut for å understøtte en mast 2. I dette tilfellet vil ikke beina 7 åpnes eller lukkes samtidig. Høyden til kragen for benstyring 7 vil fortrinnsvis bli valgt slik at kragen for benstyring 6 ikke vil kunne tippe, noe som ville hindret enkel glidning langs det rørformede røret 9. Denne høyden 67 vil for eksempel kunne bli valgt til å være omtrent lik den innvendige diameteren til åpningen i kragen for benstyring 21, men andre verdier vil også være mulig. Fagfolk vil kunne bruke forskjellige størrelser, former, materialer og prosesser som er kjent innen teknikken. Kragen for benstyring 6 vil fortrinnsvis ha en posisjon for påmontering av et valgfritt vater 14, for å legge til rette for en rask installasjon av fundamentet 1 i en vertikal stilling. I en alternativ utførelsesform av styreskaftet 3, vil vateret 14 kunne være påmontert til den første kragen for benfeste 5, eller begge. Istedenfor ett enkelt sirkulært vater vil det også være mulig å bruke to rektangulære vatre. I en andre koblingsposisjon på beina 38, vil beina 7 være koblet til en nedre del av det rørformede røret 9 ved bruk av andre koblingsmidler 39, som vil være en direkte

14 13 kobling eller en indirekte kobling. I Fig 1A, som viser den foretrukne utførelsesformen av fundamentet 1, er beina 7 koblet til kragen for benstyring 6 ved bruk av styrende avstandsstykker 13 og konvensjonelle koblingsmidler. De styrende avstandsstykkene 13 har til formål å holde beina 7 til fundamentet 1, når foldet ut, på en forhåndsdefinert posisjon fra det rørformede røret, for å tilveiebringe et stabilt fundament 1. De vil typisk være laget av stål eller rustfritt stål, men de vil også kunne være laget av et lettvektig metall slik som aluminium eller en aluminiumslegering, eller andre egnede materialer som er kjent for fagfolk. Kragen for benstyring 6 vil være en foretrukket måte å koble den nedre delen av det rørformede røret 9 til beina 7 på, men andre måter vil også være mulige, for eksempel ved å påmontere de styrende avstandsstykkene 13 til en utstikker (ikke vist) på den utvendige veggen til det rørformede røret 9, eller ved å bruke en rørformet innsetting i bunnen av det rørformede røret 9, hvilken innsetting deretter vil kunne kobles til beina 7. I en foretrukket utførelsesform vil det rørformede røret 9 ha en rørformet rørkrage 12 som strekker seg fra over den første kragen for benfeste 5 for å hvile oppå den første kragen for benfeste 5 for overføring av vekten av masten 2 under montering eller sammentrekning, og for midlertidig å understøtte den mastoppholdende splinten 36 (se Fig 4A) som vil kunne settes inn i et mastelement 4 under montering eller sammentrekning av masten 2, noe som vil bli ytterligere forklart. Andre former av den rørformede rørkragen 12 enn den som er vist i figur 1B vil også kunne brukes. Det vil være valgfritt, men ikke obligatorisk at den første kragen for benfeste 5 og kragen for benstyring 6 påmonteres på en roterbar måte rundt det rørformede røret 9. I dette tilfellet vil to rotasjonsnivåer kunne tilveiebringes til masten 2 under oppsett, ettersom de rørformede mastelementene 4 vil kunne rotere inni det rørformede røret 9, og det rørformede røret 9 vil kunne rotere inni den første kragen for benfeste 5 og inni kragen for benstyring 6. Dette vil kunne være fordelaktig i omgivelser der sand eller jord vil kunne hindre rotasjonen av masten 2. Dette vil spesielt være fordelaktig når retningsantenner er påmontert til masten 2, ettersom antennen i dette tilfellet bør være riktig rettet innenfor omtrent én graders vinkel, og derfor vil jevn rotasjon av masten inni styreskaftet 3 være ønskelig. Det vil bli ytterligere beskrevet, under omtale av feltfundamentet 58, hvordan rotasjonen av masten 2 vil kunne forhindres. I en alternativ utførelsesform av fundamentet 1 vil den første kragen for benfeste 5 og kragen for benstyring 6 kunne være påmontert til det rørformede røret 9 på en ikke-roterbar måte, ved bruk av eksempelvis lim eller skruer, eller furer og en lokal innsetting, eller en hvilken som helst annen teknikk som er kjent for fagfolk for å blokkere slik rotasjon.

15 14 Det vil være valgfritt, men ikke obligatorisk at fundamentet 1 har en gradert krage 50 som er påmontert til den rørformede rørkragen 12, og som vil kunne brukes for enkel orientering og riktig posisjonering av masten 2, og om ønskelig vil kragen 12 til det rørformede røret 9 kunne ha en indikator 66 som vil kunne rettes inn med en av graderingene på den graderte kragen 50. Den graderte kragen 50 som er vist i figurene 2E og 2F vil ha den samme innvendige diameteren som den innvendige diameteren til det rørformede røret 9, og vil være forsynt med en fure og en første skrue 64 for å forhindre at den graderte kragen 50 løftes sammen med de rørformede mastelementene 4 når masten monteres. Når masten 2 er fullstendig montert vil den graderte kragen kunne påmonteres til et rørformet mastelement 4 ved hjelp av en andre skrue 65, slik at den graderte kragen 50 vil rotere sammen med masten. Andre former av den graderte kragen, og andre måter for å få de påmontert, som er kjent for fagfolk, vil også kunne brukes. Valg av lettvektige materialer til fundamentet 1 vil være spesielt fordelaktig for transportable master 2, som vil ha behov for å kunne monteres og sammentrekkes ganske regelmessig. Figurene 4A-4E beskriver hvordan delene i figurene 3A-3E påmonteres for å danne den foretrukne utførelsesformen av styreskaftet 3. Ved å starte med et rørformet rør 9 (Fig. 4A), vil en første krage for benfeste 5 bli forskøvet langs det rørformede røret 9 helt til den når frem til den rørformede rørkragen 12 (Fig. 4B), der den utvendige diameteren for den rørformede rørkragen 12 vil være større enn den innvendige diameteren for den første krageåpningen for benfeste 19. Den førformede rørkragen 12 vil tjene som den øvre delen av det første posisjonsbegrensende middelet 43. Deretter vil en første sikringsring 10 (Fig 3D) bli påmontert i den første furen 15 til det rørformede røret (Fig 4C) for å begrense den nedre posisjonen til den første kragen for benfeste 5 på det rørformede røret 9, og således vil høydeposisjonen til den første kragen for benfeste 5 på det rørformede røret fikseres. I et neste trinn vil kragen for benstyring 6 forskyves langs det rørformede røret 9 (Fig 4D), og en andre sikringsring 11 (Fig 3E) vil påmonteres i den andre furen 16 til det rørformede røret 9 (Fig 4E) for å begrense den nedre posisjonen til kragen for benstyring 6 på det rørformede røret 9. Den andre furen 16 og den andre sikringsringen 11 vil derved danne det andre posisjonsbegrensende middelet 44. Den resulterende strukturen (Fig 4E) vil være en foretrukket utførelsesform av styreskaftet 3 for fundamentet 1 i Fig 1A. Kragen for benstyring 6 til den foretrukne utførelsesformen av styreskaftet 3 vil således forskyves mellom lokasjonen til den første furen 15 og den andre furen 16 på det rørformede røret. For å lage fundamentet 1, vil beina 7 og andre koblingsmidler, eksempelvis styrende avstandsstykker 13, være festet til styreskaftet 3 ved bruk av konvensjonelle festingsmidler slik som skruer og bolter,

16 15 eller leddbolter 59 med furer og sikringsringer (Fig 1C), men en hvilken som helst annen fremgangsmåte som er kjent for fagfolk vil også kunne anvendes. Bruken av furer 15, 16 i det rørformede røret 9 og sikringsringer 10, 11, som er påmontert i furene, vil være en veldig enkel, rask og elegant måte å begrense posisjonene på, med kun minimal kostnad og arbeid under fabrikkering. Ettersom det aldri vil være noen kraft av betydning som vil utøves på sikringsringene 10, 11, vil furene 15, 16 kunne bli fremstilt som grunne, og tykkelsen W på veggen til det rørformede røret 9 vil således i hovedsak kunne være konstant under den førformede rørkragen 12, slik som vist i Fig 4A. Når POM brukes som materiale for det rørformede røret 9, har oppfinneren oppdaget at en veggtykkelse W på 5-15 mm, fortrinnsvis 7-13 mm, mer foretrukket 9-11 mm vil gi et optimalt kompromiss når det gjelder vekt og styrke. Ved å velge aluminium eller en aluminiumslegering eller et av de plastmaterialene som er listet opp ovenfor for delene til styreskaftet 3, bør det være åpenbart fra figurene 3A-3E og fra beskrivelsen, at delene til styreskaftet 3 i den foreliggende oppfinnelsen vil være lettvektige og lette å fabrikkere. Det bør også være åpenbart fra figurene 4A-4E og fra beskrivelsen at styreskaftet 3 og fundamentet 1 til mastsammenstillingen i den foreliggende oppfinnelsen enkelt vil kunne sammenstilles, og vil derved resultere i et lettvektig, fast og stabilt fundament 1 for en mast 2, som vil vise lav friksjon med de rørformede mastelementene 4, som typisk vil være laget av anodisert aluminium eller et komposittmateriale, for eksempel et fiberforsterket plastmateriale. I en alternativ utførelsesform av fundamentet 1 ifølge den foreliggende oppfinnelsen, vil det rørformede røret 9 og den første kragen for benfeste 5 kunne bli laget av ett enkelt stykke, eller ikke. Når det samme materialet brukes til det rørformede røret 9 og til kragen for benstyring 6, vil disse delene kunne bli laget som ett enkelt stykke, eller ikke. Når det første, andre og tredje materialet er det samme vil det rørformede røret 9 og den første kragen for benfeste 5 og kragen for benstyring 6 kunne bli laget av ett enkelt stykke, eller ikke. I en alternativ utførelsesform av fundamentet 1 ifølge mastsammenstillingen av den foreliggende oppfinnelsen, vil det rørformede røret 9 og den første kragen for benfeste 5 og kragen for benstyring 6 kunne bli formstøpt eller støpt eller ekstrudert som en enkelt del, noe som vil resultere i en struktur som vil se ut som den som er vist i Fig 4E uten furene 15, 16 og sikringsringene 10, 11. Denne strukturen vil ikke ha evnen til å kunne bevege kragen for benstyring 6 langs det rørformede røret 9. Et fundament 1 som bruker styreskaftet 3 til denne alternative utførelsesformen imidlertid vil også kunne klappes sammen og transporteres, eksempelvis etter å ha frakoblet de styrende avstandsstykkende 13 fra beina 7, eller ved å bruke en gruppe styrende avstandsstykker 13 slik som vist i Fig 2D.

17 16 Figur 4F viser en alternativ utførelsesform av det rørformede røret 9, der den utvendige diameteren til det rørformede røret 9 vil være mindre ved posisjonen til den første kragen for benfeste 5. I dette tilfellet vil den første kragen for benfeste 5 kunne monteres ved sammenstilling av to eller flere deler rundt det rørformede røret 9. På denne måten vil det ikke være nødvendig at den første sikringsringen skal begrense posisjonen for den første kragen for benfeste 5. Ovenfor har det blitt beskrevet en foretrukket utførelsesform av fundamentet 1 til mastsammenstillingen 47 ifølge den foreliggende oppfinnelsen, men oppfinnelsen vil også virke med et annet fundament. Prinsippet med å sette opp en mast 2 ved bruk av en foretrukket utførelsesform av fundamentet 1 vil heretter bli forklart med henvisning til figur 5A. Med start fra det sammenbrettede fundamentet 1 som vist i figur 2C, vil først beina 7 åpnes ved å forskyve kragen for benstyring 6 bort fra den første kragen for benfeste 5 for å oppnå et stabilt fundament 1 som vist i figur 2A. Deretter vil lengdene på beina 7 bli tilpasset for å plassere det rørformede styreskaftet 3 i en høyde på eksempelvis 1,40 m over bakken for å muliggjøre innsetting av mastelementer fra en posisjon under styreskaftet. Beina 7 til fundamentet 1 vil fortrinnsvis være laget teleskopiske på konvensjonelle måter. I eksempelet i figur 5A vil lengden på beina 7 kunne tilpasses ved å bruke to bentilpasningsskruer 42 per ben, men en hvilken som helst annen måte som er kjent for fagfolk vil også kunne brukes. Deretter vil fundamentet 1 trenge å bli posisjonert vertikalt, noe som typisk vil bli gjort ved bruk av vateret 14 som vil være påmontert kragen for benstyring 6 som et hjelpemiddel. Masten vil trenge å bli posisjonert så vertikalt som mulig for å forhindre bøying av de rørformede mastelementene 4, eller at masten 2 faller. Videre vil en vinsj 20 og en taljesammenstilling 23 kunne festes til fundamentet 1. Ved bruk av vinsjen, vil posisjonen til taljesammenstillingen 21 senkes for å tillate plassering av et første rørformet mastelement 4 oppå den. Deretter vil det første rørformede mastelementet 4 løftes ved bruk av vinsjen og bli ledet inn i den vertikale åpningen 17 til styreskaftet 3 til en posisjon som strekker seg over den rørformede rørkragen 12. Så vil en eller flere kragesammenstillinger for barduner 25, 40 bli forskjøvet langs det første rørformede mastelementet 4 fra oven. I neste trinn vil en anordning 8, slik som en antenne eller kamera eller mikrofon eller belysning osv. kunne påmonteres til det første rørformede mastelementet, ved å bruke anordningens påmonteringshull 18 (Fig 6B) og konvensjonelle tilfestningsmidler som for eksempel skruer. Om ønskelig vil beina 7 kunne være utrustet med påmonteringstrinn (ikke vist) som for eksempel vil kunne brukes til å stå på når utstyret 8 monteres til masten 2. Deretter vil det første mastelementet 4 bli ytterligere løftet helt til en mastoppholdende splint 36 vil kunne bli satt inn i et hull 41 (Fig 4A, Fig 6A) til det første rørformede

18 17 mastelementet 4, over den rørformede rørkragen 12, etter hvilket taljesammenstillingen vil bli senket igjen slik at den mastoppholdende splinten 36 hviler oppå den rørformede rørkragen 12, som vil holde det første mastelementet 4 i en hengende posisjon med hensyn til styreskaftet 3, som vist i Fig 4A i stiplet linje. Taljesammenstillingen 23 vil deretter kunne bli ytterligere senket ned, for å muliggjøre plassering av et andre rørformet mastelement 4 oppå den. Ved å bruke vinsjen 20 vil det andre rørformede mastelementet 4 deretter kunne bli løftet helt til dets øvre del nærmer seg den nedre delen av det første rørformede mastelementet 4 som er opphengt i fundamentet 1. Det andre rørformede mastelementet 4 vil deretter bli rettet inn og rotert slik at den øvre delen av det andre rørformede mastelementet 4 vil kobles til den nedre delen av det rørformede mastelementet 4. Ved å bruke vinsjen 20, vil både de rørformede mastelementene 4 og det påmonterte utstyret 8 deretter bli løftet, den mastoppholdende splinten vil være fjernet og den første kragesammenstillingen for barduner 25 vil være påmontert til det øvre rørformede mastelementet 4 ved innsetting av splinten for kragesammenstillingen for barduner 34 i hullet 41 (Fig 6A) til det øvre rørformede mastelementet 4. Påmontering til det øvre mastelementet 4 vil være foretrukket, ettersom dette vil tilveiebringe den høyeste stabiliteten for masten 2. Deretter vil den delvis påmonterte masten 2 bli heiset ytterligere helt til den mastoppholdende splinten 36 kan settes inn i hullet 41 til det andre rørformede mastelementet 4 over det rørformede røret 9, etter hvilket taljesammenstillingen 23 vil senkes igjen, osv. Når alle de rørformede mastelementene 4 er påmontert, vil posisjonen til hele masten 2, innbefattende taljesammenstillingen 23, bli senket slik at bunnelementet 24 (Fig 5C) til taljesammenstillingen 23 vil kunne plasseres i et feltfundament 58, som vil bli montert til bakken under fundamentet 1 ved hjelp av nagler 78, slik at vekten til masten 2 ikke lenger vil ha behov for å bli understøttet av fundamentet 1, men overføres direkte til feltfundamentet 58. Det vil være en fordel ved styreskaftet 3, som er beskrevet ovenfor, at det vil kunne lages av to eller flere komponenter, fortrinnsvis tre (det rørformede røret 9, den første kragen for benfeste 5, kragen for benstyring 6), som er og forblir godt posisjonert med hensyn til hverandre under montering eller sammentrekning av en mast, og som vil tilveiebringe en optimal føring for forflytningen av de rørformede mastelementene under montering eller sammentrekning av masten 2. Figur 5A vises som utstyr 8 en antenne, som skal plasseres i en høyde, men annet utstyr slik som for eksempel et kamera, en mikrofon eller belysning vil også kunne brukes. Fig 5A viser en mast 2 i et tidlig monteringsstadium, med to kragesammenstillinger for barduner 25, 40 som er forskjøvet langs de rørformede

19 18 mastelementene 4, og som midlertidig hviler på den rørformede rørkragen 12 for å muliggjøre påmontering av kragesammenstillingene for barduner 25, 40 til spesifikke rørformede mastelementer 4 under ytterligere montering av masten 2, men det vil også kunne brukes flere enn to, for eksempel til en stor mast. Ved å koble kragesammenstillingene for barduner 25, 40 til spesifikke rørformede mastelementer 4 under montering, vil de kunne lokaliseres på forhåndsdefinerte posisjoner T, M (Fig 7A) etter at masten 2 er fullstendig montert. Kragesammenstillingene for barduner 25, 40 vil tillate stabilisering av masten 2 under montering, under sammentrekning og under normal bruk av masten, eksempelvis når masten er fullstendig montert, ved å tilveiebringe midler for å koble minst tre reguleringsvaiere for barduner 71 som vil kunne holdes i spenn i minst tre forskjellige retninger og derved holde masten 2 i en stabil posisjon. Fig 5B viser den foretrukne utførelsesformen til kragesammenstillingen for barduner 25, 40. Den omfatter et rørformet element 26, hvortil et blad 27 fortrinnsvis vil bli roterbart påmontert. Bladet 27 vil typisk omfatte minst tre påmonteringshull for bardunvaiere 35 som fortrinnsvis vil være likt fordelt rundt bladet 27, men andre posisjoner vil også være mulig. Med henvisning til Fig 7A, vil vaierne, kablene eller tauene som er festet til den øvre kragesammenstillingen for barduner 25 bli kalt reguleringsvaiere for barduner 71, mens vaierne, kablene eller tauene som er festet til den andre kragesammenstillingen for barduner (eller sammenstillingene) 40 kalles bardunvaiere 72. Minst tre reguleringsvaiere for barduner 71 festes til den øvre kragesammenstillingen for barduner 25 for å holde masten 2 vertikalt, der hver reguleringsvaier for barduner fortrinnsvis vil bli påmontert til ett påmonteringshull 35. De første endene til reguleringsvaierne for barduner 48 (Fig 5D) festes til den øvre kragesammenstillingen for barduner 25, som typisk vil bli påmontert til det øvre rørformede mastelementet 4 som vil tilsvare en posisjon T på masten (Fig 7A). Når tre reguleringssammenstillinger for barduner 25, 40 blir påmontert til masten, vil de fortrinnsvis bli plassert i nærheten av toppen, i nærheten av 2/3 av høyden og i nærheten av 1/3 av høyden til masten, og så videre. I en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen vil reguleringssammenstillingene for barduner 25, 40 kunne ha fire eller flere påmonteringshull for bardunvaiere 35, for feste av fire eller flere bardun-(regulerings-) vaiere 71, 72. I den tidligere teknikken blir de andre endene til reguleringsvaierne for barduner 71 typisk ledet bort til tre forskjellige posisjoner X, Y, Z i nærheten av bakken, lokalisert på en forhåndsbestemt avstand R fra fundamentet 1 og således liggende på en imaginær sirkel med fundamentet 1 stående i sentrum, med de tre posisjonene X, Y, Z fortrinnsvis liggende 120 grader fra hverandre på den imaginære sirkelen. I den tidligere teknikken

20 19 blir disse reguleringsvaierne for barduner 71 kun festet til posisjonene i nærheten av bakken etter at masten 2 er fullstendig montert, og ikke under montering eller sammentrekning av masten. Alternativt holdes de i spenn av tre eller flere personer som står på en avstand R fra fundamentet 1 under montering av masten, og de festes til posisjoner i nærheten av bakken etter at masten er fullstendig montert. Med andre ord blir reguleringsvaierne for barduner 71 typisk ledet fra punkt T til X, fra T til Y og fra T til Z, og de blir festet ved punkter X, Y, Z til en posisjon i nærheten av bakken etter at masten er fullstendig montert. En ulempe ved den førstnevnte fremgangsmåten i den tidligere teknikken er at masten ikke er stabilisert under montering eller sammentrekning og dermed vil det være umulig og utrygt å sette opp en mast under vindfulle forhold. En ulempe med den andre nevnte fremgangsmåten som brukes i den tidligere teknikken er at den gjør krav på flere mennesker under oppsett av masten og at det er veldig vanskelig å holde masten stabilisert når de tre eller flere reguleringsvaierne for barduner blir holdt av tre eller flere forskjellige mennesker, uten å skape svingninger i masten 2. Disse ulempene er spesielt viktige i militære anvendelser, hvor minimal mengde personell, optimal sikkerhet for utstyret 8 på og ved siden av masten 2, så vel som en rask oppsettingstid under alle værforhold være av vesentlig viktighet. Den foreliggende oppfinnelsen vil tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for å holde masten 2 vertikalt under normal bruk av masten, så vel som under dens montering eller sammentrekning, selv under vindfulle forhold, med et minimalt antall personer, ved bruk av mekaniske midler som vil kunne bæres for hånd og uten å gjøre krav på elektrisk kraft eller batterier. Dette vil være spesielt viktig for militære anvendelser. Dertil vil den foreliggende oppfinnelsen bruke en fremgangsmåte for å lede reguleringsvaierne for barduner 71 til ett enkelt punkt P, hvor en enkelt person vil kunne holde de tre eller flere reguleringsvaierne for barduner 71 i spenn, ved bruk av en sammenstilling for bardunregulering 28. Reguleringssammenstillingen for barduner vil også være et mål ved den foreliggende oppfinnelsen. For at det skal være mulig å anvende denne forbedrede fremgangsmåten for å stabilisere masten 2 under montering eller sammentrekning, vil mastsammenstillingen 47 omfatte minst tre reguleringsvaiere for barduner 71, der de første endene 48 til reguleringsvaierne for barduner 71 vil være koblet til masten 2 i en øvre posisjon T på masten 2, de andre endene 49 til reguleringsvairene for barduner 71 vil bli ledet til minst tre forskjellige posisjoner X, Y, Z i nærheten av bakken med en avstand fra fundamentet 1, til hvilke posisjoner de vil kunne festes, noe som typisk vil bli gjort etter at masten 2 er fullstendig montert, eller fra hvilke posisjoner de vil kunne bli ledet videre til en enkelt posisjon P for å tillate at reguleringsvaierne 71 holdes i spenn av en enkelt person under montering eller sammentrekning av masten.