(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B01D 3/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , DE, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver ThyssenKrupp Uhde GmbH, Friedrich-Uhde-Strasse 1, Dortmund, Tyskland (72) Oppfinner MENZEL, Johannes, Krummer Weg 8, 4731 Waltrop, Tyskland (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte for rensing av gass og gjenvinning av giftgasser (6) Anførte publikasjoner EP-A US-A WO-A1-98/3471

2 1 Fremgangsmåte for rensing av gass og gjenvinning av giftgasser Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fjerning av sure giftgasser (sure gasser) fra rågass, idet rågassen føres til et absorpsjonstårn, og der ved høyt arbeidstrykk kommer i kontakt med et absorpsjonsmiddel, idet det lastede absorpsjonsmiddelet forlater absorpsjonstårnet ved sumpen (samlebrønn). En slik fremgangsmåte er kjent fra eksempelvis WO 04/ 919 A1. Rågasser som for eksempel naturgass eller syntesegass inneholder ved siden av verdistoffkomponenter også forurensning, som eksempelvis hydrogensulfid, karbondioksid eller organiske svovelkomponenter. Ved organisk svovelforurensning dreier det seg særlig om merkaptaner og karbonylsulfid. Disse forurensningene må for videre bruk av naturgassene fjernes. Eksempelvis er svovel i form av hydrogensulfid og karbonylsulfid en gift for mange katalysatorer, og som blokkerer disses effekt. Også lovmessige bestemmelser påtvinger å senke svovelutslippet. På grunn av klimaoppvarmingen er også en reduksjon av karbondioksid nødvendig, hvis tilstedeværelse i naturgass utover dette også senker brennverdien. For rensing av naturgassen for de ovennevnte komponentene, som i det følgende vil bli kalt sure gasser, står et stort antall fremgangsmåter til rådighet, der gassen renses med et absorpsjonsmiddel. For fjerning av sure gasser kan enten kjemiske absorpsjonsmidler eller fysikalske absorpsjonsmidler brukes. Kravene til renhetsgraden avhenger av den videre anvendelsen av produktgassen og av den sure gassens type. Ved svovelkomponenter er det i regelen nødvendig for den videre tekniske utnyttelsen å fjerne disse fra naturgassen helt til ppm-nivåer. Ved karbondioksid fjernes, i samsvar med den videre anvendelsen av produktgassen, karbondioksidet enten helt, til dels eller også så lite så mulig. Ved fjerningen av svovelkomponenter bearbeides vanligvis den sure gassen som er blitt utskilt i absorpsjonsmiddel-regenereringen, videre til svovel i et Claus-anlegg. Dette fører med seg ytterligere kostnader for Claus-anlegget. På grunn av det verdensomspennende over-tilbudet får man knapt noen nevneverdig salgsfortjeneste på den oppnådde svovelen, slik at disse investeringskostnadene kun vanskelig amortiseres. Som alternativ til gjenvinning av elementær svovel vurderes det derfor stadig oftere å lagre sure gasser i gasskaverner. Herved fortettes de sure gassene ved hjelp av påkostede kompressorer til et trykk som gjør det mulig å transportere de sure gassene til dertil egnede, underjordiske gasslagre, eksempelvis et uttømt naturgassfelt. For dette formålet er det derfor en fordel hvis de sure gassene som oppstår ved regenereringen, er på et så høyt trykknivå som mulig, ettersom det ved dette spares betraktelige investerings- og driftskostnader for kompresjonen av sur

3 gass. Også for karbondioksidfangst er det en fordel hvis det fjernede karbondioksidet gjenvinnes ved et så høyt regenereringstrykk som mulig. Ved kjemiske absorpsjonsmidler kan regenereringstrykket som de sure gassene oppstår ved, kun i liten grad økes, ettersom det ellers kommer til en akselerert dekomponering av det kjemiske absorpsjonsmiddelet, ettersom en økning av regenereringstrykket bevirker en økning av koketemperaturen. Ved fysikalske absorpsjonsmidler er det prinsipielt mulig å utvinne en del av de sure gassene på et høyere trykknivå. For dette gjennomføres regenereringen ved en trykksenkning ved hjelp av flere flash-trinn sjaltet etter hverandre. De sure gassene som frigjøres i løpet av flash-trinnene blir herved ført til det kompresjonstrinnet som tilsvarer det tilsvarende trykknivået til det aktuelle flash-trinnet. Gjennom denne fremgangsmåten kan energiforbruket for rekompresjonen av de sure gassene forminskes, riktignok må likevel størstedelen av de sure gassene fortettes fra atmosfæretrykk til lagerendetrykket. Videre muliggjør en regenerering gjennom trykksenkning ved hjelp av flash-trinn kun en begrenset fjerning av surgasskomponentene, ettersom det ved flashregenerering alltid forblir en viss restlast av sure gasser i absorpsjonsmiddelet. Dette fører til at den påkrevde renheten i produktgassen ikke oppnås. Eksempelvis, i henhold til spesifikasjonen, krever en fjerning av hydrogensulfid en renhet hos produksjonsgassen med inntil få ppm av surgasskomponenter. Fysikalske absorpsjonsmidler har i tillegg den ulempen at de hva angår verdistoffkomponenter, ikke virker så selektivt som kjemiske absorpsjonsmidler. Ved siden av de sure gassene ko-absorberes betraktelige mengder av nyttbare gasser. Ved disse nyttbare gassene dreier det seg for eksempel om hydrogen og karbonmonoksid ved syntesegassproduksjonen, hhv. metan ved naturgassrensingen. En oppgave for den foreliggende oppfinnelsen er å stille en fremgangsmåte til rådighet, ved hvilken de fjernede, sure gassene forefaller ved et høyt regenereringstrykk, rågassen befris fra surgasskomponentene med inntil få ppm, og ko-absorberte, nyttbare gasser skilles fra de sure gassene før regenereringen av absorpsjonsmiddelet. Oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved at det lastede absorpsjonsmiddelet føres til et høytrykkstrippetårn, der en strippedamp oppnås gjennom fordampning av en del av absorpsjonsmiddelet, idet de nyttbare gassene som er ko-absorbert i absorpsjonsmiddelet, drives ut av strippedampen, og trekkes ut ved høytrykkstrippetårnets hode, idet absorpsjonsmiddelet som også befinner seg i hodedampene blir flytende, og igjen føres tilbake til høytrykkstrippetårnet, og absorpsjonsmiddelet til et høytrykkregenereringstårn som forlater sumpen, og som

4 fortsatt er lastet med sure gasser, føres tilbake til høytrykkstrippetårnet, der de sure gassene utskilles, og under høyt trykk trekkes ut ved høytrykkregenereringstårnets hode, idet minst en del av surgassfraksjonen oppstår ved høytrykkregenereringstårnets (47) hode som flytende fase, og det regenererte absorpsjonsmiddelet trekkes ut ved høytrykkregenereringstårnets sump, og føres tilbake til absorpsjonstårnet. Med fordel tas et fysikalsk absorpsjonsmiddel med et lavt kokepunkt i bruk. Her viser seg metanol å være særlig gunstig. Metanol kan selv ved høyt trykk fordampes uten at koketemperaturen overskrider en grense over hvilken det kommer til en dekomponering av absorpsjonsmiddelet. Metanol har i tillegg den fordel at det ved høyt surgasspartialtrykk kan oppnås en høyere lastning av svovelkomponenter enn ved kjemiske absorpsjonsmidler. Det viser seg som særlig fordelaktig hvis det tas i bruk et absorpsjonsmiddel hvis kokepunkt ved atmosfæretrykk er mindre enn 0 C, helst mindre enn 6 C. Absorpsjonstårnet drives helst ved et arbeidspress på mellom til bar. Ved bruk av metanol som absorpsjonsmiddel blir i tillegg til de sure gassene en del av de nyttige gassene som befinner seg i rågassen ko-absorbert. Det lastede absorpsjonsmiddelet trekkes ut ved absorpsjonstårnets sump, og ført tilbake til høytrykkstrippetårnet ifølge oppfinnelsen. Som energetisk særlig gunstig viser det seg når det lastede absorpsjonsmiddelet som forlater absorpsjonstårnet ved sumpen, forhåndsoppvarmes i en varmeveksler med den varme, regenererte løsningen som trekkes ut ved sumpen til høytrykkgenerasjonstårnet. Herved har det vist seg å være fordelaktig hvis det lastede absorpsjonsmiddelet som forlater absorpsjonskolonnen ved sumpen, undergår en temperaturøkning fra 0 til C, før det føres tilbake til høytrykkstrippetårnet. I høytrykkstrippetårnet fordampes en del av absorpsjonsmiddelet ved hjelp av en ekstern varmetilførsel. Dette skjer helst med en koker i sumpen til høytrykkstrippetårnet. Gjennom fordampningen av absorpsjonsmiddelet fremstilles en strippedampstrøm. I høytrykkstrippetårnet blir nyttegassene drevet ut, og trukket ut ved høytrykkstrippetårnets hode. Absorpsjonsmiddelet som befinner seg i hodedampene, gjøres flytende med en kondensator, og føres igjen tilbake til høytrykkstrippetårnet. Den ikke-kondenserte gassen føres tilbake til absorpsjonstårnet. I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen tilføres høytrykkstrippetårnets sump et eksternt strippemedium, som for eksempel nitrogen eller karbondioksid. Slik kan mengden av strippedampen som følger av fordampningen av absorpsjonsmiddelet reduseres.

5 Høytrykkstrippetårnet drives helst ved et trykk på til bar. Helst ligger høytrykkstrippetårnets arbeidstrykk over absorbsjonstårnets arbeidstrykk. Derved kan den ikke-kondenserte gassen som oppstår etter kondensatoren, transporteres tilbake til absorpsjonstårnet med den tilstede-værende trykkgradienten. I tilfelle trykknivået ikke strekker til for en tilbakeføring, transporteres gassen tilbake ved hjelp av en kompressor. Kvaliteten på utskillelsen av nyttegasser påvirkes av kokerens varmeytelse, kondensatorens kjøleytelse og av typen og antallet av masseoverføringselementer i høytrykkstrippetårnet. Herved skal andelen av nyttegasser i absorpsjonsmiddelet, som trekkes ut ved høytrykkstrippetårnets sump, minimeres. For det andre skal hodetemperaturen til høytrykkstrippetårnet stilles slik at en kondensering med lett tilgjengelige kjølemidler, som for eksempel kjølevann eller kjøleluft, er mulig. Høytrykkstrippetårnets hodetemperatur påvirkes av andelen sure gasser som hodeproduktet også inneholder. Også trykket som høytrykkstrippetårnet drives under, påvirker hodedampenes kondensering. Helst velges trykket slik at hodedampene kan kondenseres ved hjelp av lett tilgjengelige kjølemidler som kjølevann eller kjøleluft. Absorpsjonsmiddelet, som fortsatt er lastet med sure gasser, og som forlater høytrykkstrippetårnets sump, føres til et høytrykkregenereringstårn. Hvis nødvendig tas en pumpe i bruk for transporteringen. Ved tradisjonelle fremgangsmåter for rensing av rågass drives regenereringstårnet ved et lavt trykk. Trykket utgjør for det meste kun 0,1 til 1 bar. Derimot, ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, finner regenereringen av absorpsjonsmiddelet sted under høytrykk. Høytrykkregenereringstårnet arbeider helst ved et arbeidstrykk på til 0 bar. Ved høytrykkregenereringstårnets sump fremstilles helst en strippedamp i hvilken en del av absorpsjonsmiddelet fordampes. I høytrykkregenereringstårnet skilles de sure gassene ut, og trekkes ut under høyt trykk ved høytrykkregenereringstårnets hode. Som følge av tilbakestrømningsmengden til hodeproduktet som er kondensert i høytrykkregenereringstårnets kondensator, og som følge av typen og antall anvendte masseoverføringselementer i høytrykkregenereringstårnet, oppnås en så godt som fullstendig atskillelse av sure gasser og absorpsjonsmiddel. De sure gassene som er trukket ut ved tårnets hode, transporteres ved hjelp av en transportinnretning til et lagringssted. I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen tilføres høytrykkregenereringstårnets sump et eksternt strippemedium, som for eksempel nitrogen eller karbondioksid, hvorved mengden av den nødvendige, indirekte fremstilte strippedampen lar seg minske.

6 1 2 3 En del av oppfinnelsen består i at minst en del av surgassfraksjonen ved høytrykkregenereringstårnets hode oppstår som flytende fase. Den flytende fasen bringes ved hjelp av en pumpe til et høyere trykknivå, og transporteres til det dertil planlagte lagringsstedet. Aggregattilstanden som surgassfraksjonen ved høytrykkregenereringstårnets hode etter kondensatoren oppstår ved, avhenger av flere faktorer. Eksempelvis fremmer et høyt trykknivå og et lavt temperaturnivå dannelsen av en flytende fase. Også en høy kjøleytelse hos kondensatoren virker gunstig på en flytendegjøring av surgassfraksjonen. Likeledes har sammensetningen av surgassfraksjonen en innflytelse på aggregattilstanden. Slik lar hydrogensulfidholdige surgassfraksjoner seg vesentlig lettere gjøres flytende enn eksempelvis karbondioksidholdige surgassfraksjoner. For det tilfellet der damper av sur gass som går via hodet kan kondenseres med de vanlige kjølemediene, føres den ikke-kondenserte gasstrømmen tilbake til absorpsjonstårnet. Helst drives regenereringstårnet ved et høyere trykk i forhold til absorpsjonstårnet, slik at gasstrømmen kan transporteres ene og alene på grunn av den tilstede-værende trykkgradienten. Hvis trykknivået ikke strekker til, gjennomføres den nødvendige trykkøkningen ved hjelp av en kompressor. Det har vist seg å være spesielt gunstig å føre de ikke-kondenserte gassene fra høytrykkstrippetårnets og høytrykkregenereringstårnets hodeprodukter tilbake til absorpsjonstårnet ved hjelp av en felles kompressor. Dette sparer investerings- og driftskostnader. Det regenererte absorpsjonsmiddelet trekkes ut ved høytrykkregenereringstårnets sump, og føres tilbake til absorpsjonstårnet. Når den sure gassen hovedsakelig inneholder karbondioksid, og en flytendegjøring med kjølemiddelnivåene (luftkjøling, vannkjøling) som vanligvis står til rådighet, ikke kan oppnås, bringes surgassdampene som forlater kondensatoren til det nødvendige lagringstrykket ved hjelp av en kompressor. Absorpsjonsmiddelet som er fullstendig befridd for surgasskomponenter forlater høytrykkregenereringstårnet ved sumpen. Absorpsjonsmiddelet som forlater høytrykkregenereringstårnet, befinner seg vis-a-vis høytrykkstrippetårnets sump på et høyere temperaturnivå. Som energetisk fordelaktig viser det seg når det regenererte absorpsjonsmiddelet, som trekkes ut ved høytrykkregenereringstårnets sump, overfører en del av sin varme til høytrykkstrippetårnets koker. En videre overføring av varmen til det kalde absorpsjonsmiddelet som forlater absorpsjonstårnet, kan skje med hjelp av en varmeveksler.

7 Hvis nødvendig avkjøles så absorpsjonsmiddelet videre av et kjøleanlegg. Det regenererte og avkjølte absorpsjonsmiddelet kommer tilbake på absorpsjonstårnets hode ved hjelp av en pumpe. Ytterligere karakteristikker og fordeler ved oppfinnelsen kommer frem av beskrivelsen av et utførelseseksempel ved hjelp av en tegning og av selve tegningen. Figuren viser anleggsskjemaet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Før den går inn i absorpsjonstårnet 40, blir rågassen 1 forhåndsnedkjølt i en gassgassvarmeveksler 41, etter nedkjøling med produktgassen 3 som kommer fra absorpsjonstårnets 40 hode, idet surgasskomponentene som befinner seg i gassen, i motstrømmen fjernes av det regenererte absorpsjonsmiddelet 16 som er anbragt på absorpsjonstårnets 40 hode. Den rensede produktgassen 3 trekkes ut ved absorpsjonstårnets 40 hode. Absorpsjonsmiddelet, som er lastet med sure gasser, og som er blitt trukket ut ved absorpsjonstårnets 40 sump, forhåndsvarmes i motstrømmen gjennom en varmeveksler 42 med det varme, regenererte absorpsjonsmiddelet 13, og føres til hodet til et høytrykkstrippetårn 43. I høytrykkstrippetårnet 43 skilles surgasskomponentene som befinner seg i absorpsjonsmiddelstrømmen, fra nyttegassene som også er ko-absorbert i absorbsjonstårnet 40, idet nyttegassene forlater høytrykkstrippekolonnen 43 via hodet, og surgasskomponentene sammen med absorpsjonsmiddelet forlater høytrykkstrippetårnet 43 ved sumpen. Ved høytrykkstrippetårnet 43 dreier det seg om en spesiell utførelse av et høytrykkdestillasjonstårn. Ved høytrykkstrippetårnet 43 fremstilles med en koker 44 en strippedamp 8. Gjennom den tilsvarende mengdejusteringen av strippedampen 8 og av et tilsvarende antall masseoverføringselementer 7 i høytrykkstrippetårnets 43 nedre del, minimeres andelen av nyttegasser i materialstrømmen 7, som forlater høytrykkstrippetårnet 43 ved sumpen. Samtidig, gjennom masseoverføringselementene 6 som er installert i høytrykkstrippetårnets 43 øvre del, og en tilsvarende justering av tilbakestrømmingen via kondensatoren 4, sørges det for at absorpsjonsmiddelet 43 i dampform, som er til stede i høytrykkstrippetårnet, fjernes fra gasstrømmen innenfor masseoverføringselementene 6, og derved så godt som fullstendig forlater høytrykkstrippetårnet 43 ved sumpen. Materialstrømmen 17 som er trukket ut ved høytrykkstrippetårnets 43 hode, inneholder nyttegasser og rester av sure gasser. Materialstrømmen 17 avkjøles i kondensatoren 4, idet en del i form av tilbakestrømning igjen anbringes på høytrykkstrippetårnets 43 hode. Strømmen 18 som forlater kondensatoren 4, sammen med materialstrømmen som stammer fra absorpsjonsmiddelregenereringen, føres ved hjelp av en kompressor 1 og etter nedkjøling i kjøleren 2 igjen tilbake til absorbsjonstårnet 40.

8 7 1 Materialstrømmen 7 som forlater høytrykkstrippetårnet 43 ved sumpen, føres ved hjelp av en pumpe 46 til høytrykkregenereringstårnet 47, der de sure gassene som fremdeles er til stede i absorpsjonsmiddelet, skilles ut. Ved høytrykkregenereringstårnets 47 sump fremstilles en strippedamp 11 med en koker 48 gjennom fordampning av en del av absorpsjonsmiddelet, idet de sure gassene drives ut av absorpsjonsmiddelet av strippedampen 11. Kokeren 48 drives med et varmevekselmedium 29. Gjennom justering av strippedampmengden 11 og gjennom et tilsvarende antall av masseoverføringselementer 8 i høytrykkregenereringstårnets 47 nedre del, oppnås en så godt som fullstendig utskillelse av de sure gassene fra absorpsjonsmiddelet. Gjennom masseoverføringselementene 9 som er installert i høytrykkregenereringstårnets 47 øvre del, og justeringen av en tilstrekkelig høy tilbakestrømmingsmengde av hodeproduktet 2 som er blitt kondensert i kondensatoren 49, sikres det at absorpsjonsmiddelet som fremdeles er til stede i tårndampene, så godt som fullstendig skilles fra de sure gassene. Surgassproduktet 26 som oppstår ved høytrykkregenereringstårnets 47 hode, trekkes ut ved kondensatoravløpet. Etter en trykkøkning gjennom en pumpe 0 står den flytende surgassfraksjonen 26 klar for reinjeksjon i det dertil planlagte lagerstedet. Den ikkekondenserte gasstrømmen føres med kompressoren 1 tilbake til absorpsjonstårnet 40. Ved høytrykkregenereringstårnets 47 sump oppstår en så godt som ren absorpsjonsmiddelstrøm 19, som avgir en del av sin varme til kokeren 44 og i varmevekslerene 3 og 42. Etter en trykkøkning gjennom en pumpe 4 skjer en avkjøling ved hjelp av en kjøler, der varmen avgis til et kjølemiddel. Absorpsjonsmiddelet føres så tilbake på absorpsjonstårnets 40 hode.

9 8 Endrede krav Fremgangsmåte for fjerning av sure gasser fra rågass (1), idet rågassen (1) føres til et absorpsjonstårn (40), og der under høyt arbeidstrykk kommer i kontakt med et absorpsjonsmiddel (16), idet absorpsjonsmiddelet () som er lastet med sure gasser og nyttegasser, forlater absorpsjonstårnet (4) ved sumpen, k a r a k t e r i s e r t ved at det lastede absorpsjonsmiddelet () føres til et høytrykkstrippetårn (43), idet nyttegassene som er ko-absorbert i absorpsjonsmiddelet, drives ut av en strippedamp (8), og trekkes ut ved høytrykkstrippetårnets (43) hode, idet absorpsjonsmiddelet som befinner seg i hodedampene, blir flytende, og igjen føres tilbake til høytrykkstrippetårnet (43), og absorpsjonsmiddelet (7) som forlater høytrykkstrippetårnets (43) sump, og som fortsatt er lastet med sure gasser, føres til et høytrykkregenereringstårn (47), i hvilket de sure gassene skilles ut, og trekkes ut ved høytrykkregenereringstårnets (47) hode under høyt trykk, idet minst en del av surgassfraksjonen ved høytrykkregenereringstårnets (47) hode oppstår som flytende fase, og det regenererte absorpsjonsmiddelet trekkes ut ved høytrykkregenereringstårnets (47) sump, og føres tilbake til absorpsjonstårnet (40). 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at et fysikalsk absorpsjonsmiddel med et lavt kokepunkt tas i bruk. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at en strippedamp (11) fremstilles i høytrykkregenereringstårnet (47) gjennom fordampning av en del av absorpsjonsmiddelet, idet de sure gassene drives ut av absorpsjonsmiddelet av strippedampen (11). 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at den flytende fasen som oppstår ved høytrykkregenereringstårnets (47) hode, transporteres til et lagringssted ved hjelp av en pumpe (0).. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at det lastede absorpsjonsmiddelet () som forlater absorpsjonstårnet (40) ved sumpen, forhåndsvarmes i en varmeveksler (42) med den varme, regenererte løsningen (13). 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at absorpsjonstårnet (40) drives ved et arbeidstrykk på til bar. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at det lastede absorpsjonsmiddelet () som forlater absorpsjonstårnet (40) ved sumpen, undergår en temperaturøkning på 0 til C, før det føres til høytrykkstrippetårnet (43).

10 Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at høytrykkstrippetårnet (43) drives ved et arbeidstrykk på til bar. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at høytrykkregenereringstårnet (47) drives ved et arbeidstrykk på til 0 bar.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at ikke-kondenserte gasser som har blitt trukket ut ved høytrykkstrippetårnets (43) hode, føres tilbake til absorpsjonstårnet (40). 11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at ikke-kondenserte gasser fra høytrykkregenereringstårnets (47) hodeprodukt føres tilbake til absorpsjonstårnet (40). 12. Fremgangsmåte ifølge krav og 11, k a r a k t e r i s e r t ved at ikkekondenserte gasser fra høytrykkstrippetårnets (43) og høytrykkregenereringstårnets (47) hodeprodukter føres tilbake til absorpsjonstårnet (40) ved hjelp av en felles kompressor. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at det regenererte absorpsjonsmiddelet () overfører en del av sin varme til høytrykkstrippetårnets (43) koker (44). 14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at strippedampen (8) fremstilles gjennom fordampning av en del av absorpsjonsmiddelet. 1. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at høytrykkstrippetårnets (43) sump tilføres et eksternt strippemedium. 16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at høytrykkregenereringstårnets (47) sump tilføres et eksternt strippemedium.

11