Barns rett til medvirkning kan samtaler med barn føre til reell endring av praksis?

Transkript

1 Barns rett til medvirkning kan samtaler med barn føre til reell endring av praksis? Fagdag for barnehageansatte i regi av DMMH Britannia Hotel, 6.oktober 2005 Monica Seland, NOSEB

2 Barnas perspektiv? Barndommen, står det i Barnas leksikon, er den uskyldige gledes tid, som skal tilbringes på enger med smørblomster og kaniner eller fordypet i en eventyrbok ved peisen. Det er et bilde av barndommen som er fullstendig fremmed for ham. Ikke noe han opplever i Worcester, hjemme eller på skolen, får ham til å se på barndommen som noe annet enn en tid da en biter tennene sammen og lider. Barndom av J. M. Coetzee 6.oktober 2005 Monica Seland 2

3 Å snakke stygt til barna Voksen: Ka gjør voksnan når det e hvilestund da? Per: Da, da rydde dem på bordet. Voksen: Gjør voksnan nå ainna da? Per: Ja. Da sier dæm at vi får ikke bråk. Voksen: E det nå ainna voksnan gjør? Per: Da sir dæm Mmm (pause) mmm. Voksen: E voksnan sammen med ongan når dæm har hvilestund da? (Pause) Voksen: E dæm det? Per: Ja. Voksen: Ka gjør voksnan da da? Per: Da, da sir dæm nåkka stygt te oss. Vi får ikke, får ikke, får ikke snakk. 6.oktober 2005 Monica Seland 3

4 Samtalen i et endrings - og kulturperspektiv Når de konkrete endringsprosjektene skal gjennomføres skal disse, på tross av den paradoksale situasjonen, framstå som fornuftige, nødvendige eller riktige for de menneskene det gjelder uansett hvilket nivå de befinner seg på i organisasjonen (Amundsen 2003:12) 6.oktober 2005 Monica Seland 4

5 Barnehagen som kulturelt system Det å se barnehagen som et kulturelt system innebærer å se den som en samling mennesker som sammen konstruerer virkeligheten med en del felles grunnleggende ideer, holdninger og verdier. 6.oktober 2005 Monica Seland 5

6 Organisasjonsendring Siden organisasjon til syvende og sist er noe som befinner seg oppe i hodene på folk, vil effektiv organisasjonsendring alltid måtte innebære kulturell endring. Endringer i teknologi, regelverk, systemer, prosedyrer og retningslinjer er simpelthen ikke nok. (Morgan 1998:158) 6.oktober 2005 Monica Seland 6

7 Fortellinger: hva er det? En grunnleggende kommunikasjonsform, konstrueres i møtet mellom mennesker, og er altså en sosial aktivitet Et uttrykk for individets minner og erfaringer som gjennom fortellingen blir tolket og sortert, og hvor enkelthendelser blir satt sammen til en meningsfull helhet. Et uttrykk for individets forståelse og samtidig et avtrykk av den kulturen som den er oppstått innenfor. 6.oktober 2005 Monica Seland 7

8 Fortellingen om voksnan som sier vent litt Æ hadd en samtale, hvor æ vart ståand bare å gape etterpå. (viser hakeslepp, overraskelse) Det var ei jente, vi prata om koss det var i barnehagen, ka dem likt å hold på med og sånn. Så sa a det, æ husker det ikke ordrett, Når dem voksnan sei vent litt, så betyr det at dem ikke kjem, det var ett eller anna sånn. Ja, det stakk litt. Æ vart berre sitande og kik på jenta, for æ mått virkelig skjøn ka ho verkelig satt der og sa. For det var ganske sterkt det ho sa, da egentlig. Ho hadd ikke noe særlig tru på oss. Vi hadd det forferdelig travelt. Hun sa det bare sånn lell, hun var ikke lei seg eller noe som helst, det var bare det at hun konstatert fakta, at sånn var det. 6.oktober 2005 Monica Seland 8

9 Kollegaenes reaksjoner - Ja, der fikk vi altså noe å tenk på, en og kvar. Vi fekk nesten sånn vondt. - Ja, også treffer den (fortellingen) jo midt i hjertet! 6.oktober 2005 Monica Seland 9

10 Samtalen som et eksistensielt møte? Et møte i denne betydningen handler om et møte mellom et jeg og et du basert på en åpenhet og felles undring, likeverd og anerkjennelse. Dette kan føre til en eksistensiell grepethet som gir ny innsikt, og som snur opp ned på tidligere erfaringer. Bollnow karakteriserer møtet som en vendepunktsopplevelse, som har i seg et krav om forandring. (Bollnow 1969) 6.oktober 2005 Monica Seland 10

11 Møte i barnehagen? Vel kan det under oppdragelsesprosessen komme til et slikt møte, og det er da en skjebneavgjørende hendelse. Men da er ikke lenger læreren lærer og eleven elev, fordi de bare hinsides slike alders- og statusforskjeller kan tre hverandre i møte på det samme menneskelige plan. ( ) Så lenge jeg forholder meg pedagogisk overfor et annet menneske, er møtet vesensmessig utelukket (Bollnow 1969: ) 6.oktober 2005 Monica Seland 11

12 Hva fortalte de voksne? Om metoden Fortellinger om før og nå Fortellinger om sterke møter Fortellinger om å komme nær Barnesamtalene må være frivillige og lystbetonte Etiske refleksjoner 6.oktober 2005 Monica Seland 12

13 Må alle ha samtaler med barna? Du må ha gjort det sjøl for å skjøn ka dem snakker om. Hvis du ikke har prøvd det sjøl så trur æ det blir det samme som bare å læs det fra ei bok. Da har du ikke fått den erkjennelsen på at du har gjort det sjøl, og opplevd det ungan sier te deg. Da vil du ikke få det samme eierforholdet te det. Æ trur ikke det vil gå så djupt i margen, - at dem andran i personalet skal skjøn egentlig ka du snakke om. Æ trur det er viktig at dem har vært gjennom det sjøl og kjent kos det e å sitt med to unga og prat. Det trur æ e kjempeviktig. For har du ikke prøvd det, så trur itj æ du har samme respekten for det heller. 6.oktober 2005 Monica Seland 13

14 Oppsummering Barna: Har refleksjoner og fortellinger om livet i barnehagen, både om strukturer, makt og relasjoner. Liker å bli lyttet til De voksne: Personlig utvikling for de ansatte og dermed økt reell medvirkning for barna. Fokus på planlagte samtaler i perioder, førte til økt fokus på hva barna fortalte i hverdagen for øvrig. Nytt syn på barn og barnehage Utvikling og endring av barnehagen 6.oktober 2005 Monica Seland 14

15 Gode samtaler kan føre til: At barna får direkte innflytelse på egen hverdag, gjennom deltagelse i beslutningsprosesser. At barna får indirekte innflytelse gjennom at de voksne blir grepet av barnas fortellinger, endrer sitt syn, sine holdninger og verdier, og derigjennom sin egen praksis. 6.oktober 2005 Monica Seland 15

16 Medvirkning i fokus nå I barnehagen har barn rett til å bli hørt, til å få ta individuelle valg, til å få være med å bestemme. Men barna har vel også rett til: Å slippe å bestemme selv? Fellesskapsopplevelser for hele gruppa? Glede, humor, tull og tøys? Omsorg, kos og trøst? Kulturformidling? Og mye, mye mer 6.oktober 2005 Monica Seland 16