Masteroppgave. Master i yrkespedagogikk 2011

Transkript

1 Masteroppgave Master i yrkespedagogikk 2011 Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? skrevet av Runar Oudmayer John Eivind Storvik ved Avdeling for yrkesfaglærerutdanning

2 Sammendrag I denne mastergradsoppgaven har vi gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt med følgende problemstilling: Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? Ved å gjennomføre til sammen syv ulike aksjoner i to ulike team ved en videregående skole i Østfold har vi forsøkt ut en modell for praktisk gjennomføring av et lokalt pedagogisk utviklingsarbeid, med det formål å utvikle digital kompetanse hos yrkesfaglærerne. Prosjektet tar utgangspunkt i en grunnleggende undersøkelse om den digitale kompetansen blant deltakerne. Utviklingsprosjektet har utviklet en god kollegabasert opplæring knyttet til praktisk anvendelse av digital kompetanse i yrkesfaglærernes pedagogiske og didaktiske tilnærming til undervisningen. Deltakerne får gjennom refleksive samtaler satt fokus på egen praksis. Prosjektet belyser en rekke av de vanskeligheter både lærere, skoleleder og skoleeier står ovenfor når den digitale kompetansen skal utvides. Prosjektet viser at solid forankring i ledelse er en forutsetning for å kunne heve den digitale kompetansen i lærerkollegiet. Prosjektet viser at utviklingen av den digitale kompetansen for yrkesfaglærere er kontekstavhengig og gir best resultat når den er knyttet til fag og kan utvikles som en del av den faglige kompetansen. Prosjektet problematiserer de begrepene som lærere og elever møter i skolen. Hva er digital kompetanse, hva er digitale verktøy og hva er digitale ferdigheter. Å utvikle god pedagogisk praksis med digital kompetanse og IKT tar tid, og prosjektet setter fokus på viktigheten av gode rammebetingelser. Etter hvert som aksjonene forløp observerte vi at deltakerne ble mer bevisste og aktive i sin anvendelse av sin digitale kompetanse versus elevene. ii

3 Praksisendring skjer i møtet med elevene og relevansen til elevenes læringssituasjon og utbytte bør være tydelig, slik at yrkesfaglærere ser en praktisk nytteverdi i forhold til sitt daglige arbeid. For å få bekreftet vår problemstilling har vi anvendt ulike metoder, teoretisk tilnærming og praktisk utprøving. iii

4 English summary In this master assignment, we have performed an action research project with the following question: How to improve vocational teachers own practice in the digital classroom? By performing a total of seven different actions in two different teams working in a secondary school in Østfold county, Norway, we have tried out a model of practical implementation of a local, educational development, to improve own practice in the classroom with respect to digital literacy. Our project is based on a basic study on digital competence among our participants. The project has developed a good, colleague-based training related to the practical application of digital competence in vocational teachers pedagogical and didactic approach to teaching. Participants have developed their experience, through reflective conversations, based on their own practice. The project highlights a number of difficulties that both teachers, school leaders and school owners face when the digital competence is expanded. The project shows that a solid management grounding is a prerequisite to improve the digital competence among teachers. The project shows that the development of digital competence for vocational educators is context dependent and provides the best results when it is linked to subjects and can be developed as part of their professional competence. The project discusses the concepts many teachers and students face in school. What is digital literacy, what are digital tools and what are digital skills. To develop good teaching practices with digital literacy and ICT takes time. As the action progressed, we observed that participants were more aware and active in their use of their digital skills versus students. iv

5 Development of good practice evolves in the meeting with the students and relevance to pupils' learning situation and the outcomes should be clear, so that vocational teachers see a practical value in relation to their daily work. In order to verify our approach, we have applied various methods, theories and practical testing. v

6 1 Innledning Valg av tema Problemstilling Begrepet digital kompetanse versus andre begrep Egen forforståelse Arbeidsfordeling Avgrensninger Teoretisk tilnærming til problemstillingen Yrkesfaglig opplæring Det digitale klasserommet Digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale verktøy Elevenes digitale ferdigheter Digitale elevers hverdag Nettgenerasjonene Elevers bruk av digitale ferdigheter Personvern i lys av nye digitale verktøy TPACK modellen Yrkesfaglærerens digitale kompetanse Kompetanseutvikling Modell for utvikling av kompetanse Pedagogisk aksjonsforskning Ulike tradisjoner East Anglia- tradisjonen Den australske tradisjonen Bath-tradisjonen Pedagogisk Aksjonsforskning versus Aksjonslæring vi

7 Aksjonsforskning Yrkespedagogisk utviklingsarbeid Aksjonslæring Hermeneutikk Metodisk tilnærming til problemstillingen Design av aksjonene Valg av måter å samle inn data på Logger innsamlet fra respondentene Arbeidslogg mellom studentene Forskningslogg etter aksjoner studenter Den gode samtalen Intervju Dropbox og Zotero Bruk av e-post Twitter Digital undersøkelse rettet mot yrkesfaglærere Digital undersøkelse rettet mot yrkesfagelever Innsamlede refleksjonsnotater fra respondentene Digitale lydlogger samlet inn under aksjoner LMS læringsplattformen Fronter Begrepssøk Valg av metoder for å analysere innsamlede data Ulike spørsmål og spørsmålsformer i lærer- og elevundersøkelsen Lukkede spørsmål Åpne spørsmål Ta stilling til Flere valg vii

8 3.4.5 Kritisk betraktning rundt vår anvendelse av de ulike metodene Aksjonsforskningens rammebetingelser Utvalget av respondenter Begrepsbruk Teamenes medlemmer Forankring i ledelsen Ressurser Aksjonenes innhold Lærerundersøkelsen og elevundersøkelsen Innføring i bruken av våre verktøy Deltakerne i lærerundersøkelsen og elevundersøkelsen Presentasjon av funn i aksjoner og forståelse Aksjon 1 - august første møte med gruppene Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 2 - september 2010 Personlig lærings nettverk Funn i aksjonen vi ønsker å fremheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 3 - oktober Lærerundersøkelsen og blogg i undervisning Funn i aksjonen vi ønsker å fremheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 4 november 2010 Fronter og digital mappevurdering Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse viii

9 4.4.3 Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 5 desember 2010 Google docs, YouTube, blogg og digitale mapper Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 6 januar 2011 Photo Story Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av aksjonen Aksjon 7 februar 2011 Oppsummering og refleksjonsnotat Funn i aksjonen vi ønsker å fremheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Presentasjon av funn i undersøkelsene Presentasjon av funn vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i undersøkelsene Lærerundersøkelsen Elevundersøkelsen Drøfting av våre funn Besvarelse av problemstilling Hvordan har vi besvart problemstillingen Digital kompetanse i en helhetlig yrkesfaglig opplæring Forbedring av praksis Er kriteriene for aksjonsforskning oppfylt? Forankring i ledelsen Demokratisk ix

10 5.2.3 Utviklende Valid og reliabelt Teoretisk og forskningsmessig forankret Konklusjon Vår forståelse i lys av hermeneutikken Prosjektets Hermeneutiske vandring Endringer i forståelse Konklusjon og veien videre Konklusjon Veien videre Vår modell for digital kompetanseutvikling hos lærerteam Litteraturliste Vedlegg x

11 Figurliste Figur 1 Helhetlig arbeidsprosess (Sund, 2005)... 9 Figur 2 Interessebasert tilnærming (Sund, 2005) Figur 3 En utvidet stillasmodell etter Krumsvik (Krumsvik, 2009) Figur 4 - Teknologiens utvikling (Rosen, 2010, s. 9) Figur 5 TPACK Modellen (Mishra & Koehler, 2006) Figur 6 Kollegabasert opplæring (Krumsvik, 2010a) Figur 7 Digital kompetansemodell (Krumsvik, 2010a) Figur 8 Læringshierarki (Nordhaug, 2004) Figur 9 Aksjonsforskning vs. aksjonslæring Figur 10 Modell for IKT utviklingsprosjekt xi

12

13 1 Innledning Yrkesutøving uten bruk av digital kompetanse og IKT 1 er i dag så å si umulig. Kravet til kunnskap om bruk av avansert teknologi øker i omfang og bruk av IKT og digital kompetanse er blitt en dagligdags aktivitet i alle yrker og anvendes på mange forskjellige måter i selve yrkesutøvelsen. Det å kunne tilegne seg ulike verktøy i skole og arbeidsliv blir derfor en viktig kompetanse elevene bør ha med seg i framtiden. I tillegg er det en utfordring for de av oss som ikke har vokst opp i den digitale hverdag, med ulike spillkonsoller, mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. I skolen er utfordringen spesiell, fordi lærere ofte er betydelig eldre enn elevene, og mange av lærerne har da ikke vokst opp i den samme digitale hverdag som elevene. Det medfører at elevene har en kompetanse skolen som organisasjon, og skolens ansatte ikke har. Om denne kompetansen er den kompetanse skolen etterspør skal vi ikke ta stilling til, men at det stiller endrede krav til utførelsen av lærerrollen er det liten tvil om. Det strides vel mer om hvordan lærerrollen skal utformes. Det ene ytterpunktet er gjerne full integrasjon av IKT og digitale verktøy og mot de som på den andre siden lukker øynene og håper at fenomenet går over. Det er imidlertid en realitet at Kunnskapsløftet innførte den femte grunnleggende ferdighet, å kunne bruke digitale verktøy, i alle læreplaner fra og med skoleåret 2006/07. Vi som yrkesfaglærere og andre lærere må forholde oss til våre styringsdokumenter på en profesjonell måte. 1.1 Valg av tema Vår dannelse av kunnskap om bruk av digital kompetanse starter i dag i meget ung alder. Nesten før vi kan gå skikkelig har vi lært å håndtere avanserte spillkonsoller, PC, flatskjermer og videospillere enten med DVD 2 eller BlueRay 3 som lagringsmedium. Etter hvert som barna blir eldre øker bruken av digital kompetanse og teknologi gjennom daglig omgang med spill, Internett, sosiale medier og tekniske nyvinninger som underholder oss med musikk og video - 1 Informasjons og kommunikasjons teknologi 2 Digital versatile videodisk optisk digitalt platelagringsformat 3 Optisk lagringsmedium for lagring av store datamengder 1

14 enten den streames 4 fra Internett eller er lagret på en av våre mange teknologiske hjelpemidler. De unge i dag, våre digitalt innfødte 5 er nærmest født inn i en slik verden. De omgås mobiltelefoner og nettbrett med stor grad av selvsikkerhet. When teachers are asked to integrate technology they are really being asked to change in two ways. First, they are asked to adopt new teaching tools such as the computer and the Internet. These are vastly different tools from the classroom tools many currently use such as the chalkboard, overhead projector, or television. Second, teachers are asked to change the way they teach their students, which may include changing the role they play in the classroom and the way their classrooms are physically arranged. Phillip Harris and Michael F. Sullivan Sitatet fra Harris og Sullivan beskriver på mange måter kjernen i vår mastergradsoppgave, og viser med all tydelighet de utfordringer som lærere, skoleledere og skoleeiere i dag står ovenfor. På hvilken måte kan skoleeier best legge til rette for at våre yrkesfagelever møter en skolehverdag hvor de kan utvikle sine yrkesfaglige ferdigheter, sine evner, motiveres til innsats og møte en læringsarena som er tilrettelagt for deres fremtid? Mange lærere i videregående skole i dag har selv ikke tilstrekkelig kunnskap om digital kompetanse og bruk av IKT. Er det slik at lærere må ha de samme ferdighetene og den samme digitale kompetansen som elevene, eller handler dette mer om pedagogisk tilrettelegging og klasseromsledelse? 1.2 Problemstilling Vi vil i denne prosjektrapporten ta for oss problemene knyttet til yrkesfaglærerens utfordringer med bruk av digital kompetanse og IKT i sin pedagogiske praksis. Vi ønsker å se nærmere på hvordan yrkesfaglæreren gjennom systematisk arbeide med egen praksis kan 4 Overføring av data, bilder eller lyd, for eksempel nettradio 5 Vi henviser til Digitale elevers hverdag Nettgenerasjonene side 14 2

15 være med å bidra til bedre bruk av digital kompetanse og IKT som pedagogisk metode i sin undervisning: Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? Denne problemstillingen tar for seg en metodisk tilnærming til hvordan yrkesfaglæreren gjennom systematisk arbeid kan forbedre sin egen undervisningspraksis. Den tar også for seg kjennetegn ved det digitale klasserommet og rapporten har som mål å komme frem til en forbedret praksis for yrkesfaglærere i deres pedagogiske og didaktiske tilnærming til fagene med utstrakt brukt av digital kompetanse og IKT. 1.3 Begrepet digital kompetanse versus andre begrep Under forarbeidet med læreplanene til Kunnskapsløftet blir begrepet digital kompetanse benyttet nesten konsekvent. I en pressemelding datert 12/8-05 (nr. 52) fra daværende Utdannings og forskningsdepartementet fremheves vektleggingen av de grunnleggende ferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig uttrykksevne. I tillegg skal digital kompetanse, innarbeides i alle fag på fagenes egne premisser. Når nye læreplaner skulle implementeres fra skoleåret 2006, er begrepet erstattet med digitale verktøy og alle læreplaner er frie for begrepet digital kompetanse. Debatten omtaler imidlertid begrepet digital kompetanse som om det faktisk står i læreplanene, men for lærere som leser sin læreplan står det digitalt verktøy. Vår erfaring er at dette forholdet medfører en begrepsforvirring som de av lærerkollegiet som ikke er spesielt interessert i bruk av IKT i sin undervisning ikke forstår så mye av. For de som har lest grunnlagsdokumenter for Kunnskapsløftet er imidlertid begrepet digitale verktøy tilnærmet lik synonymt med begrepet digital kompetanse. Vår opplevelse er dermed at de som kan mye snakker over hodet og forbi de som kan lite. Vår innfallsvinkel til vår problemstilling er imidlertid å tilføre ny kunnskap om anvendelsen av ulike digitale verktøy, slik at den samlede digitale kompetansen hos våre yrkesfaglærere øker. Vår forståelse er at dette er intensjonen med Kunnskapsløftet. 3

16 1.4 Egen forforståelse Studentene har gjennom flere år arbeidet med IKT i skolen. I løpet av årene er det observert flere tilbud om opplæring av lærere, både innenfor bruk av LMS 6, bruk av teknisk utstyr og programvare. Sett fra vårt ståsted har nok både kvaliteten på opplæringen, og engasjementet blant lærere vært varierende. Vi tror en årsak er at IKT-opplæringen har vært tatt ut av sammenhengen, uten klare forbindelser til fag, pedagogikk og didaktikk. Det er vårt inntrykk at en del lærere ikke har følt at opplæringen har vært relevant og at de derfor har vegret seg helt eller delvis mot å ta i bruk IKT i undervisning og i klasseromsledelsen. De fleste skoleeiere har gått til anskaffelse av LMS, og de to hovedleverandørene i Norge, Fronter 7 og It s Learning 8 har i stor grad utviklet verktøy tilpasset lærerens arbeidssituasjon. LMSene er derfor preget av administrative verktøy som føring av karakterer, fravær, vurderinger og lignende, og noe av kritikken er at de derfor ikke er tilpasset elevenes læring. De siste årene har digitaliseringen av samfunnet skjedd raskere og raskere. Et resultat av dette er at man i videregående skole nå har innført bærebare PC til alle elevene. En slik strategi reiser imidlertid en del spørsmål i forhold til pedagogikk, didaktikk, læring for elevene og opplæring av medarbeidere. Det sentrale spørsmålet er hva vi skal bruke den utleverte datamaskinen til. Vi observerer at ulike fylker velger ulike strategier. Noen fylker gir elevene store friheter til å bruke sin datamaskin slik eleven selv velger, mens andre har et betydelig strammere grep, for eksempel i forhold til hvilke programmer som eleven kan laste ned og benytte seg av. Kompetansen til lærerne er også et sentralt tema for elever, skoleledelse, skoleeier og den enkelte lærer. Hva trenger jeg for å kunne for å utføre min jobb som lærer? Trenger vi å kunne alt og er det meningen at vi skal være flinkere enn elevene også i spill? Sett fra vårt ståsted er utvikling av kompetansen til lærere viktig. Hovedfokus må imidlertid ligge på hvordan elevene kan bruke sin utleverte datamaskin til å øke sin kompetanse, og egen utvikling av læringsstrategier. 6 Learning Management System, for eksempel Fronter og It s Learning 7 Digital læringsportal 8 Digital læringsportal 4

17 Klasseromsledelse er i denne sammenhengen ern viktig faktor. Gjennom tydelig klasseromsledelse mener vi at vi som lærer legger forutsetningene for god læring hos den enkelte elev. Ved å ha et bevisst forhold til hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvorfor det skal gjøres er viktig. I denne sammenheng er for eksempel bruk av kilder, og personvern sentralt. Vi tror at trygge og tydelige rammer gir elevene bedre forutsetninger for å lære. Tydelige voksne, som har en plan for hva som skal skje i klasserommet tror vi er helt sentralt i det å skape et klassemiljø for god læring, både på individ nivå og gjennom det å lede elevene gjennom prosesser som gjør at de blir bedre kjent og ikke minst trygge på hverandre. Vi må som fagpersoner lære elevene å lære, også gjennom å bruke teknologi i en kontekst som er relevant for elevene. Konfluent pedagogikk er for oss et viktig utgangspunkt for vår lærergjerning. For oss er Grendstad en viktig pedagog som trekker fram at det å oppdage også er å gi avkall på noe. Det å kaste gamle, tradisjonelle, vante og trygge måter å løse sine praktiske arbeidsoppgaver på kan også være en premiss for at du som individ skal være i stand til å oppdage på et personlig nivå. Grendstad trekker også fram at man må bli seg bevisst som en viktig del av det å oppdage noe (Grendstad, 1986). Vi har en intensjon om at pedagoger skal bli bevisste på de muligheter og utfordringer som ligger i bruken av IKT. Positive muligheter som at elevene utvikler en dypere forståelse gjennom samarbeid med andre, men også utfordringer som bruk av teknologi for juksing / plagiat. Praksisnær opplæring og undervisning er også sentralt for oss. Det å gi elevene konkrete praksisnære oppgaver som motiverer til abstrakt tenkning. 1.5 Arbeidsfordeling Når masteroppgaven ble et samarbeidsprosjekt er det naturlig at vi på et punkt foretok en arbeidsfordeling mellom oss. Hovedprinsippet vårt har nok vært et meget tett samarbeid, fortrinnsvis i form av MSN logger og samtaler, men og i praktisk gjennomføring av aksjoner og produksjon av innhold i oppgaven. 5

18 I teorikapitlet har hovedansvaret for aksjonsforskning og hermeneutikken lagt på Runar Oudmayer mens John Eivind Storvik har hatt ansvaret for TPACK modellen, Grete Haaland Sund, og kompetanseutvikling. I metodekapitlet har produksjon av undersøkelsenes innhold vært et fellesprosjekt, mens Runar Oudmayer har hatt ansvaret for praktisk gjennomføring av aksjoner og dokumentasjon og John Eivind Storvik har hatt ansvaret for å behandle og analysere data, samt skrive ut og velge ut data. Kapittelet som omhandler presentasjon av funn er skrevet av John Eivind Storvik, mens Runar Oudmayer har kvalitetssikret innholdet. Drøftingen er resultat av et samarbeid, men Runar Oudmayer har hatt hovedansvaret for skriveprosess, mens John Eivind Storvik har fylt på med innspill og kvalitetssikret. Innledningen er resultatet av samarbeid. Referanser og litteraturlister har i tillegg Runar Oudmayer hatt det overordnede ansvaret for å systematisere. Selv om en av oss har hatt hovedansvaret har vi samarbeidet tett og diskutert i nært samarbeid. Utfordringene ved å skrive sammen ligger blant annet i å sikre at det er en felles forståelse for begreper og prosess. Erfaringene våre er positive og vi er enige om at vi har lært mer av å samarbeide, enn vi ville lært ved å skrive alene. 1.6 Avgrensninger Rapporten er basert på et aksjonsforskningsprosjekt ved en videregående skole i Østfold fylke. Teamene som det er forsket på er to ulike team innenfor yrkesfaglig studieretning. Utvalget er foretatt skjønnsmessig, basert på det forhold at vi har tilgang til de to teamene, og vi ser at ved et større utvalg eller ved å benytte oss av en annen utvalgsmetode kan vår forskning ha fått andre resultater. Dette forholdet er omtalt i kapitlet metodekritikk. 6

19 2 Teoretisk tilnærming til problemstillingen For å belyse vår problemstilling Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? har vi valgt ut litteratur som vi mener er relevant. 2.1 Yrkesfaglig opplæring Som yrkesfaglærere er vi opptatt av kvalitativ god yrkesfaglig opplæring. I følge Utdanningsdirektoratets Internettside VilBli («vilbli.no», 2010) defineres yrkesfaglig utdanning som en form for utdanning som fører fram til et yrke. På samme nettsted defineres yrkeskompetanse som en utdanning man får slik at man kan utøve et yrke. For å utdanne framtidige gode yrkesutøvere er hovedmodellen for opplæringen to år i skole og to år i bedrift. For at elevene skal lykkes i opplæringen i bedriften, er det etter vårt skjønn, en viktig forutsetning at skolene forbereder elevene på framtiden som lærling. Som modellen under viser er det flere ulike modeller, men vi omtaler bare her det vi mener er hovedmodellen, to år i skole og to år i bedrift. I praksis vil dette si at skolen må utstyre elevene med en grunnleggende forståelse om hvordan arbeidslivet faktisk fungerer. Oppmøte og tilstedeværelse på arbeidsplassen er et eksempel på en slik grunnleggende forståelse den framtidige lærlingen må utstyres med. I tillegg skal eleven også lære seg fag. I Kunnskapsløftet ble det gjort endringer til nå tolv ulike utdanningsprogram en søker kan velge mellom. Tre av utdanningsprogrammene er 7

20 studieforberedende og ni er yrkesfaglige. Vi vil i vår rapport kun forholde oss til de yrkesfaglige utdanningsprogram. For å vite hva elevene faktisk skal lære i fagene er det i Kunnskapsløftet videreført ordningen med læreplaner i de enkelte fag. For å understreke dualiteten i den yrkesfaglige opplæringen trekker vi fram et kompetansemål fra utdanningsprogrammet VG 1 teknikk og industriell produksjon, som et av våre team underviser på. I faget Produksjon (TIP1Z01 - Produksjon) er et av målene for opplæringen er at eleven skal kunne velge utstyr og arbeidsmetoder ut fra arbeidsoppgaver, standarder og prosedyrer. Den eneste måten eleven har mulighet til å lære dette på er å få opplæring i bruk av ulikt utstyr, ulike arbeidsmetoder, ulike arbeidsoppgaver, bruke ulike standarder og prosedyrer. I tillegg må elevene forberedes på de faktiske realitetene i arbeidslivet som tilstedeværelse, oppførsel, orden og systematikk. Dette blir ivaretatt som en generell del av læreplanen 9. Måten svært mange skoler velger å løse denne utfordringen på er en kombinasjon av teoretisk kunnskap, praktisk arbeide i verksteder, praksis i bedrifter og bedriftsbesøk. Dette medfører at en yrkesfaglærer i tillegg til det rent faglig, pedagogiske og didaktiske også må ha en viss kunnskap om hva som skjer ute hos bedriftene. Innføringen av faget prosjekt til fordypning var jo nettopp tiltenkt en slik praksisnær opplevelse for elevene. Et av de interessante fenomenene er at VG1 TIP leder fram til tjuefem ulike utdanningsløp på VG2, som igjen leder fram til 60 ulike yrker og fagbrev. I tillegg kommer VG3 påbygg til studiekompetanse. Konsekvensen er at elevene på VG1 må få bred innføring i flere yrker for å finne ut av hvilke yrkesvalg de skal foreta i framtiden. Under en forelesning på Høgskolen i Akershus 23. oktober 2008 presenterte Grete Haaland Sund deler av sitt doktorgradsarbeid (Sund, 2005). Hovedpoenget med modellen under er at lærere må utforme oppgaver som er helhetlige og relevante i forhold til det yrket den enkelte elev retter seg inn i mot. Det unike med modellen, sett fra vårt ståsted, er at den integrerer den generelle delen av læreplanen med den fagspesifikke delen av læreplanen. For eleven vil det si at det enkelte kompetansemål som skal uttrykke den faglige kompetansen settes i sammenheng med arbeidslivets øvrige krav, for eksempel at du kan samarbeide med andre, at du kan arbeide selvstendig og at du som elev har god orden og atferd. 9 dokumenter- i- html/den- generelle- delen- av- lareplanen- bokmal/ 8

21 Figur 1 Helhetlig arbeidsprosess (Sund, 2005) For oss gir en slik kobling mellom den fagspesifikke læreplanen og den generelle delen av læreplanen mening, også når vi tenker bruken av digital kompetanse. Valgfrihet av måter å dokumentere på, selvstendige valg av egne arbeider som må planlegges, gjennomføres og vurderes av eleven, både på egenhånd og i samarbeid med lærer, passer veldig godt inn i vår digitale hverdag. For lærere som planlegger læring kan en slik måte å tilnærme seg ulike temaer på være konstruktive, nettopp fordi eleven gis muligheten til å velge på selvstendig grunnlag, og ut fra egne interesser. Haaland Sund viste også fram en modell for hvordan en slik tenkning kunne gjennomføres i praksis. En bred introduksjon til et tema, etterfulgt av innledende øvinger. Deretter mulighet for elevens individuelle valg basert på egen interesse. Videre felles vurdering av læringsutbyttet med individuelle tilbakemeldinger og samtaler rundt læringen. Dette tror vi er en nyttig måte å tenke læring på. 9

22 Figur 2 Interessebasert tilnærming (Sund, 2005) 2.2 Det digitale klasserommet Hensikten med å beskrive et digitalt klasserom er at læreren skal forstå hvordan elevens digitale hverdag kan se ut. Det er vår oppfatning at det å forstå elevens digitale hverdag er en forutsetning for å lykkes med god didaktisk og pedagogisk tilrettelegging for elevene. Det foreligger et samspill mellom elevene, og mellom elevene og dagens teknologi som er viktig for læreren når denne planlegger sin undervisning. For å si det enkelt; i dag sender ikke elevene lapper til hverandre. Kommunikasjonen foregår med lynmeldinger, chat og SMS. Krumsviks stillasmodell illustrerer hvilke teknologiske komponenter og løsninger som elevene omgir seg med, både i klasserommet og i fritiden. Slik vi oppfatter modellen har elevene via sine bærbare datamaskiner tilgang til sosiale nettverk, nettbasert leksehjelp, digitale læremidler for eksempel fra NDLA, skolens LMS, de har mobiltelefoner og kan bruke ulike former for Web 2.0 teknologi. I tillegg er innholdsleverandører som for eksempel YouTube tilgjengelig. 10

23 Sosiale nesverk Samfunn NeSbasert leksehjelp Teknologi Pc, Mob etc Eleven Digitale læremiddel YouTube MySPace etc LMS Læringspl.form Web 2.0 Figur 3 En utvidet stillasmodell etter Krumsvik (Krumsvik, 2009) Digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale verktøy Det er en begrepsmessig forskjell på begrepene digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale verktøy. Problemet er at begrepet digital kompetanse har befestet seg, mens læreplanene opererer med begrepet digitale verktøy. For å klargjøre dette skillet noe bedre forsøker Erstad å operasjonalisere begrepet digital kompetanse på en slik måte at det skal være lettere og forstå og tolke innholdet i disse tre begrepene på en mer overordnet måte. Han legger sin tolkning av begrepet digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad, 2010a, s. 101). Begrepet digital kompetanse knyttet til Kunnskapsløftet ble innført i Program for digital kompetanse («Kunnskapsløftet - regjeringen.no», 2006): Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Programmet er sektorovergripende og 11

24 rettes mot hele utdanningssektoren dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Som flere forskere påpeker skjer det store endringer rundt innhold knyttet til digital kompetanse hele tiden (Krumsvik et.al. 2009; 2009; 2010a; 2009). Dette er nok med på å gjøre begrepet vanskelig å definere. Vi synes det er naturlig å se digital kompetanse som et overordnet begrep. Begrepet er relativt og må defineres ut fra den konteksten hvor begrepet benyttes (Bjarnø mfl., 2009, s. 16). Digital kompetanse har ulikt innhold for en elev på mellomtrinnet, en lærerstudent eller en lærer i grunnskolen. For en elev i grunnskolen er digital kompetanse å kunne bruke digitale verktøy i konkrete læringssituasjoner. En lærer må i tillegg kunne legge til rette for bruk av IKT på en didaktisk god måte. Å kunne bruke IKT konstruktivt og kritisk er avgjørende for å kunne være en god rollemodell for barn og unge (ibid 2009, s. 16). Program for digital kompetanse introduserer begrepet digital kompetanse knyttet opp mot Kunnskapsløftet for første gang (Program for digital kompetanse , 2004, s. 7): Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Som vi ser av definisjonen er digital kompetanse ment å være en kompetanse som bygger bro mellom det vi tradisjonelt kaller basisferdigheter og det å ta i bruk nye digitale verktøy og digitale medier på en konstruktiv og kreativ måte. Definisjonen gjelder også i en faglig sammenheng, og vi betrakter den som åpen og framtidsorientert. Vi definerer digitale ferdigheter som redskapskompetanse, altså at man behersker teknologi og programvare rent teknisk.. Eksempelvis kan du bruke tekstbehandling, da har du ferdigheter innen tekstbehandling. Det sier imidlertid ikke noe om hvor godt du bruker eller i hvilken sammenheng du bruker. Vi definerer digitale verktøy som program og tjenester, for eksempel en tekstbehandler eller et bilderedigeringsprogram. I eksempelet over er tekstbehandleren et digitalt verktøy til hjelp når 12