Masteroppgave. Master i yrkespedagogikk 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masteroppgave. Master i yrkespedagogikk 2011"

Transkript

1 Masteroppgave Master i yrkespedagogikk 2011 Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? skrevet av Runar Oudmayer John Eivind Storvik ved Avdeling for yrkesfaglærerutdanning

2 Sammendrag I denne mastergradsoppgaven har vi gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt med følgende problemstilling: Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? Ved å gjennomføre til sammen syv ulike aksjoner i to ulike team ved en videregående skole i Østfold har vi forsøkt ut en modell for praktisk gjennomføring av et lokalt pedagogisk utviklingsarbeid, med det formål å utvikle digital kompetanse hos yrkesfaglærerne. Prosjektet tar utgangspunkt i en grunnleggende undersøkelse om den digitale kompetansen blant deltakerne. Utviklingsprosjektet har utviklet en god kollegabasert opplæring knyttet til praktisk anvendelse av digital kompetanse i yrkesfaglærernes pedagogiske og didaktiske tilnærming til undervisningen. Deltakerne får gjennom refleksive samtaler satt fokus på egen praksis. Prosjektet belyser en rekke av de vanskeligheter både lærere, skoleleder og skoleeier står ovenfor når den digitale kompetansen skal utvides. Prosjektet viser at solid forankring i ledelse er en forutsetning for å kunne heve den digitale kompetansen i lærerkollegiet. Prosjektet viser at utviklingen av den digitale kompetansen for yrkesfaglærere er kontekstavhengig og gir best resultat når den er knyttet til fag og kan utvikles som en del av den faglige kompetansen. Prosjektet problematiserer de begrepene som lærere og elever møter i skolen. Hva er digital kompetanse, hva er digitale verktøy og hva er digitale ferdigheter. Å utvikle god pedagogisk praksis med digital kompetanse og IKT tar tid, og prosjektet setter fokus på viktigheten av gode rammebetingelser. Etter hvert som aksjonene forløp observerte vi at deltakerne ble mer bevisste og aktive i sin anvendelse av sin digitale kompetanse versus elevene. ii

3 Praksisendring skjer i møtet med elevene og relevansen til elevenes læringssituasjon og utbytte bør være tydelig, slik at yrkesfaglærere ser en praktisk nytteverdi i forhold til sitt daglige arbeid. For å få bekreftet vår problemstilling har vi anvendt ulike metoder, teoretisk tilnærming og praktisk utprøving. iii

4 English summary In this master assignment, we have performed an action research project with the following question: How to improve vocational teachers own practice in the digital classroom? By performing a total of seven different actions in two different teams working in a secondary school in Østfold county, Norway, we have tried out a model of practical implementation of a local, educational development, to improve own practice in the classroom with respect to digital literacy. Our project is based on a basic study on digital competence among our participants. The project has developed a good, colleague-based training related to the practical application of digital competence in vocational teachers pedagogical and didactic approach to teaching. Participants have developed their experience, through reflective conversations, based on their own practice. The project highlights a number of difficulties that both teachers, school leaders and school owners face when the digital competence is expanded. The project shows that a solid management grounding is a prerequisite to improve the digital competence among teachers. The project shows that the development of digital competence for vocational educators is context dependent and provides the best results when it is linked to subjects and can be developed as part of their professional competence. The project discusses the concepts many teachers and students face in school. What is digital literacy, what are digital tools and what are digital skills. To develop good teaching practices with digital literacy and ICT takes time. As the action progressed, we observed that participants were more aware and active in their use of their digital skills versus students. iv

5 Development of good practice evolves in the meeting with the students and relevance to pupils' learning situation and the outcomes should be clear, so that vocational teachers see a practical value in relation to their daily work. In order to verify our approach, we have applied various methods, theories and practical testing. v

6 1 Innledning Valg av tema Problemstilling Begrepet digital kompetanse versus andre begrep Egen forforståelse Arbeidsfordeling Avgrensninger Teoretisk tilnærming til problemstillingen Yrkesfaglig opplæring Det digitale klasserommet Digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale verktøy Elevenes digitale ferdigheter Digitale elevers hverdag Nettgenerasjonene Elevers bruk av digitale ferdigheter Personvern i lys av nye digitale verktøy TPACK modellen Yrkesfaglærerens digitale kompetanse Kompetanseutvikling Modell for utvikling av kompetanse Pedagogisk aksjonsforskning Ulike tradisjoner East Anglia- tradisjonen Den australske tradisjonen Bath-tradisjonen Pedagogisk Aksjonsforskning versus Aksjonslæring vi

7 Aksjonsforskning Yrkespedagogisk utviklingsarbeid Aksjonslæring Hermeneutikk Metodisk tilnærming til problemstillingen Design av aksjonene Valg av måter å samle inn data på Logger innsamlet fra respondentene Arbeidslogg mellom studentene Forskningslogg etter aksjoner studenter Den gode samtalen Intervju Dropbox og Zotero Bruk av e-post Twitter Digital undersøkelse rettet mot yrkesfaglærere Digital undersøkelse rettet mot yrkesfagelever Innsamlede refleksjonsnotater fra respondentene Digitale lydlogger samlet inn under aksjoner LMS læringsplattformen Fronter Begrepssøk Valg av metoder for å analysere innsamlede data Ulike spørsmål og spørsmålsformer i lærer- og elevundersøkelsen Lukkede spørsmål Åpne spørsmål Ta stilling til Flere valg vii

8 3.4.5 Kritisk betraktning rundt vår anvendelse av de ulike metodene Aksjonsforskningens rammebetingelser Utvalget av respondenter Begrepsbruk Teamenes medlemmer Forankring i ledelsen Ressurser Aksjonenes innhold Lærerundersøkelsen og elevundersøkelsen Innføring i bruken av våre verktøy Deltakerne i lærerundersøkelsen og elevundersøkelsen Presentasjon av funn i aksjoner og forståelse Aksjon 1 - august første møte med gruppene Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 2 - september 2010 Personlig lærings nettverk Funn i aksjonen vi ønsker å fremheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 3 - oktober Lærerundersøkelsen og blogg i undervisning Funn i aksjonen vi ønsker å fremheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 4 november 2010 Fronter og digital mappevurdering Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse viii

9 4.4.3 Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 5 desember 2010 Google docs, YouTube, blogg og digitale mapper Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Aksjon 6 januar 2011 Photo Story Funn i aksjonen vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av aksjonen Aksjon 7 februar 2011 Oppsummering og refleksjonsnotat Funn i aksjonen vi ønsker å fremheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i aksjonen Presentasjon av funn i undersøkelsene Presentasjon av funn vi ønsker å framheve Vår forståelse Beskrivelse av innholdet i undersøkelsene Lærerundersøkelsen Elevundersøkelsen Drøfting av våre funn Besvarelse av problemstilling Hvordan har vi besvart problemstillingen Digital kompetanse i en helhetlig yrkesfaglig opplæring Forbedring av praksis Er kriteriene for aksjonsforskning oppfylt? Forankring i ledelsen Demokratisk ix

10 5.2.3 Utviklende Valid og reliabelt Teoretisk og forskningsmessig forankret Konklusjon Vår forståelse i lys av hermeneutikken Prosjektets Hermeneutiske vandring Endringer i forståelse Konklusjon og veien videre Konklusjon Veien videre Vår modell for digital kompetanseutvikling hos lærerteam Litteraturliste Vedlegg x

11 Figurliste Figur 1 Helhetlig arbeidsprosess (Sund, 2005)... 9 Figur 2 Interessebasert tilnærming (Sund, 2005) Figur 3 En utvidet stillasmodell etter Krumsvik (Krumsvik, 2009) Figur 4 - Teknologiens utvikling (Rosen, 2010, s. 9) Figur 5 TPACK Modellen (Mishra & Koehler, 2006) Figur 6 Kollegabasert opplæring (Krumsvik, 2010a) Figur 7 Digital kompetansemodell (Krumsvik, 2010a) Figur 8 Læringshierarki (Nordhaug, 2004) Figur 9 Aksjonsforskning vs. aksjonslæring Figur 10 Modell for IKT utviklingsprosjekt xi

12

13 1 Innledning Yrkesutøving uten bruk av digital kompetanse og IKT 1 er i dag så å si umulig. Kravet til kunnskap om bruk av avansert teknologi øker i omfang og bruk av IKT og digital kompetanse er blitt en dagligdags aktivitet i alle yrker og anvendes på mange forskjellige måter i selve yrkesutøvelsen. Det å kunne tilegne seg ulike verktøy i skole og arbeidsliv blir derfor en viktig kompetanse elevene bør ha med seg i framtiden. I tillegg er det en utfordring for de av oss som ikke har vokst opp i den digitale hverdag, med ulike spillkonsoller, mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. I skolen er utfordringen spesiell, fordi lærere ofte er betydelig eldre enn elevene, og mange av lærerne har da ikke vokst opp i den samme digitale hverdag som elevene. Det medfører at elevene har en kompetanse skolen som organisasjon, og skolens ansatte ikke har. Om denne kompetansen er den kompetanse skolen etterspør skal vi ikke ta stilling til, men at det stiller endrede krav til utførelsen av lærerrollen er det liten tvil om. Det strides vel mer om hvordan lærerrollen skal utformes. Det ene ytterpunktet er gjerne full integrasjon av IKT og digitale verktøy og mot de som på den andre siden lukker øynene og håper at fenomenet går over. Det er imidlertid en realitet at Kunnskapsløftet innførte den femte grunnleggende ferdighet, å kunne bruke digitale verktøy, i alle læreplaner fra og med skoleåret 2006/07. Vi som yrkesfaglærere og andre lærere må forholde oss til våre styringsdokumenter på en profesjonell måte. 1.1 Valg av tema Vår dannelse av kunnskap om bruk av digital kompetanse starter i dag i meget ung alder. Nesten før vi kan gå skikkelig har vi lært å håndtere avanserte spillkonsoller, PC, flatskjermer og videospillere enten med DVD 2 eller BlueRay 3 som lagringsmedium. Etter hvert som barna blir eldre øker bruken av digital kompetanse og teknologi gjennom daglig omgang med spill, Internett, sosiale medier og tekniske nyvinninger som underholder oss med musikk og video - 1 Informasjons og kommunikasjons teknologi 2 Digital versatile videodisk optisk digitalt platelagringsformat 3 Optisk lagringsmedium for lagring av store datamengder 1

14 enten den streames 4 fra Internett eller er lagret på en av våre mange teknologiske hjelpemidler. De unge i dag, våre digitalt innfødte 5 er nærmest født inn i en slik verden. De omgås mobiltelefoner og nettbrett med stor grad av selvsikkerhet. When teachers are asked to integrate technology they are really being asked to change in two ways. First, they are asked to adopt new teaching tools such as the computer and the Internet. These are vastly different tools from the classroom tools many currently use such as the chalkboard, overhead projector, or television. Second, teachers are asked to change the way they teach their students, which may include changing the role they play in the classroom and the way their classrooms are physically arranged. Phillip Harris and Michael F. Sullivan Sitatet fra Harris og Sullivan beskriver på mange måter kjernen i vår mastergradsoppgave, og viser med all tydelighet de utfordringer som lærere, skoleledere og skoleeiere i dag står ovenfor. På hvilken måte kan skoleeier best legge til rette for at våre yrkesfagelever møter en skolehverdag hvor de kan utvikle sine yrkesfaglige ferdigheter, sine evner, motiveres til innsats og møte en læringsarena som er tilrettelagt for deres fremtid? Mange lærere i videregående skole i dag har selv ikke tilstrekkelig kunnskap om digital kompetanse og bruk av IKT. Er det slik at lærere må ha de samme ferdighetene og den samme digitale kompetansen som elevene, eller handler dette mer om pedagogisk tilrettelegging og klasseromsledelse? 1.2 Problemstilling Vi vil i denne prosjektrapporten ta for oss problemene knyttet til yrkesfaglærerens utfordringer med bruk av digital kompetanse og IKT i sin pedagogiske praksis. Vi ønsker å se nærmere på hvordan yrkesfaglæreren gjennom systematisk arbeide med egen praksis kan 4 Overføring av data, bilder eller lyd, for eksempel nettradio 5 Vi henviser til Digitale elevers hverdag Nettgenerasjonene side 14 2

15 være med å bidra til bedre bruk av digital kompetanse og IKT som pedagogisk metode i sin undervisning: Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? Denne problemstillingen tar for seg en metodisk tilnærming til hvordan yrkesfaglæreren gjennom systematisk arbeid kan forbedre sin egen undervisningspraksis. Den tar også for seg kjennetegn ved det digitale klasserommet og rapporten har som mål å komme frem til en forbedret praksis for yrkesfaglærere i deres pedagogiske og didaktiske tilnærming til fagene med utstrakt brukt av digital kompetanse og IKT. 1.3 Begrepet digital kompetanse versus andre begrep Under forarbeidet med læreplanene til Kunnskapsløftet blir begrepet digital kompetanse benyttet nesten konsekvent. I en pressemelding datert 12/8-05 (nr. 52) fra daværende Utdannings og forskningsdepartementet fremheves vektleggingen av de grunnleggende ferdigheter lesing, skriving, regning, muntlig uttrykksevne. I tillegg skal digital kompetanse, innarbeides i alle fag på fagenes egne premisser. Når nye læreplaner skulle implementeres fra skoleåret 2006, er begrepet erstattet med digitale verktøy og alle læreplaner er frie for begrepet digital kompetanse. Debatten omtaler imidlertid begrepet digital kompetanse som om det faktisk står i læreplanene, men for lærere som leser sin læreplan står det digitalt verktøy. Vår erfaring er at dette forholdet medfører en begrepsforvirring som de av lærerkollegiet som ikke er spesielt interessert i bruk av IKT i sin undervisning ikke forstår så mye av. For de som har lest grunnlagsdokumenter for Kunnskapsløftet er imidlertid begrepet digitale verktøy tilnærmet lik synonymt med begrepet digital kompetanse. Vår opplevelse er dermed at de som kan mye snakker over hodet og forbi de som kan lite. Vår innfallsvinkel til vår problemstilling er imidlertid å tilføre ny kunnskap om anvendelsen av ulike digitale verktøy, slik at den samlede digitale kompetansen hos våre yrkesfaglærere øker. Vår forståelse er at dette er intensjonen med Kunnskapsløftet. 3

16 1.4 Egen forforståelse Studentene har gjennom flere år arbeidet med IKT i skolen. I løpet av årene er det observert flere tilbud om opplæring av lærere, både innenfor bruk av LMS 6, bruk av teknisk utstyr og programvare. Sett fra vårt ståsted har nok både kvaliteten på opplæringen, og engasjementet blant lærere vært varierende. Vi tror en årsak er at IKT-opplæringen har vært tatt ut av sammenhengen, uten klare forbindelser til fag, pedagogikk og didaktikk. Det er vårt inntrykk at en del lærere ikke har følt at opplæringen har vært relevant og at de derfor har vegret seg helt eller delvis mot å ta i bruk IKT i undervisning og i klasseromsledelsen. De fleste skoleeiere har gått til anskaffelse av LMS, og de to hovedleverandørene i Norge, Fronter 7 og It s Learning 8 har i stor grad utviklet verktøy tilpasset lærerens arbeidssituasjon. LMSene er derfor preget av administrative verktøy som føring av karakterer, fravær, vurderinger og lignende, og noe av kritikken er at de derfor ikke er tilpasset elevenes læring. De siste årene har digitaliseringen av samfunnet skjedd raskere og raskere. Et resultat av dette er at man i videregående skole nå har innført bærebare PC til alle elevene. En slik strategi reiser imidlertid en del spørsmål i forhold til pedagogikk, didaktikk, læring for elevene og opplæring av medarbeidere. Det sentrale spørsmålet er hva vi skal bruke den utleverte datamaskinen til. Vi observerer at ulike fylker velger ulike strategier. Noen fylker gir elevene store friheter til å bruke sin datamaskin slik eleven selv velger, mens andre har et betydelig strammere grep, for eksempel i forhold til hvilke programmer som eleven kan laste ned og benytte seg av. Kompetansen til lærerne er også et sentralt tema for elever, skoleledelse, skoleeier og den enkelte lærer. Hva trenger jeg for å kunne for å utføre min jobb som lærer? Trenger vi å kunne alt og er det meningen at vi skal være flinkere enn elevene også i spill? Sett fra vårt ståsted er utvikling av kompetansen til lærere viktig. Hovedfokus må imidlertid ligge på hvordan elevene kan bruke sin utleverte datamaskin til å øke sin kompetanse, og egen utvikling av læringsstrategier. 6 Learning Management System, for eksempel Fronter og It s Learning 7 Digital læringsportal 8 Digital læringsportal 4

17 Klasseromsledelse er i denne sammenhengen ern viktig faktor. Gjennom tydelig klasseromsledelse mener vi at vi som lærer legger forutsetningene for god læring hos den enkelte elev. Ved å ha et bevisst forhold til hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvorfor det skal gjøres er viktig. I denne sammenheng er for eksempel bruk av kilder, og personvern sentralt. Vi tror at trygge og tydelige rammer gir elevene bedre forutsetninger for å lære. Tydelige voksne, som har en plan for hva som skal skje i klasserommet tror vi er helt sentralt i det å skape et klassemiljø for god læring, både på individ nivå og gjennom det å lede elevene gjennom prosesser som gjør at de blir bedre kjent og ikke minst trygge på hverandre. Vi må som fagpersoner lære elevene å lære, også gjennom å bruke teknologi i en kontekst som er relevant for elevene. Konfluent pedagogikk er for oss et viktig utgangspunkt for vår lærergjerning. For oss er Grendstad en viktig pedagog som trekker fram at det å oppdage også er å gi avkall på noe. Det å kaste gamle, tradisjonelle, vante og trygge måter å løse sine praktiske arbeidsoppgaver på kan også være en premiss for at du som individ skal være i stand til å oppdage på et personlig nivå. Grendstad trekker også fram at man må bli seg bevisst som en viktig del av det å oppdage noe (Grendstad, 1986). Vi har en intensjon om at pedagoger skal bli bevisste på de muligheter og utfordringer som ligger i bruken av IKT. Positive muligheter som at elevene utvikler en dypere forståelse gjennom samarbeid med andre, men også utfordringer som bruk av teknologi for juksing / plagiat. Praksisnær opplæring og undervisning er også sentralt for oss. Det å gi elevene konkrete praksisnære oppgaver som motiverer til abstrakt tenkning. 1.5 Arbeidsfordeling Når masteroppgaven ble et samarbeidsprosjekt er det naturlig at vi på et punkt foretok en arbeidsfordeling mellom oss. Hovedprinsippet vårt har nok vært et meget tett samarbeid, fortrinnsvis i form av MSN logger og samtaler, men og i praktisk gjennomføring av aksjoner og produksjon av innhold i oppgaven. 5

18 I teorikapitlet har hovedansvaret for aksjonsforskning og hermeneutikken lagt på Runar Oudmayer mens John Eivind Storvik har hatt ansvaret for TPACK modellen, Grete Haaland Sund, og kompetanseutvikling. I metodekapitlet har produksjon av undersøkelsenes innhold vært et fellesprosjekt, mens Runar Oudmayer har hatt ansvaret for praktisk gjennomføring av aksjoner og dokumentasjon og John Eivind Storvik har hatt ansvaret for å behandle og analysere data, samt skrive ut og velge ut data. Kapittelet som omhandler presentasjon av funn er skrevet av John Eivind Storvik, mens Runar Oudmayer har kvalitetssikret innholdet. Drøftingen er resultat av et samarbeid, men Runar Oudmayer har hatt hovedansvaret for skriveprosess, mens John Eivind Storvik har fylt på med innspill og kvalitetssikret. Innledningen er resultatet av samarbeid. Referanser og litteraturlister har i tillegg Runar Oudmayer hatt det overordnede ansvaret for å systematisere. Selv om en av oss har hatt hovedansvaret har vi samarbeidet tett og diskutert i nært samarbeid. Utfordringene ved å skrive sammen ligger blant annet i å sikre at det er en felles forståelse for begreper og prosess. Erfaringene våre er positive og vi er enige om at vi har lært mer av å samarbeide, enn vi ville lært ved å skrive alene. 1.6 Avgrensninger Rapporten er basert på et aksjonsforskningsprosjekt ved en videregående skole i Østfold fylke. Teamene som det er forsket på er to ulike team innenfor yrkesfaglig studieretning. Utvalget er foretatt skjønnsmessig, basert på det forhold at vi har tilgang til de to teamene, og vi ser at ved et større utvalg eller ved å benytte oss av en annen utvalgsmetode kan vår forskning ha fått andre resultater. Dette forholdet er omtalt i kapitlet metodekritikk. 6

19 2 Teoretisk tilnærming til problemstillingen For å belyse vår problemstilling Hvordan forbedre egen praksis for yrkesfaglærere i det digitale klasserommet? har vi valgt ut litteratur som vi mener er relevant. 2.1 Yrkesfaglig opplæring Som yrkesfaglærere er vi opptatt av kvalitativ god yrkesfaglig opplæring. I følge Utdanningsdirektoratets Internettside VilBli («vilbli.no», 2010) defineres yrkesfaglig utdanning som en form for utdanning som fører fram til et yrke. På samme nettsted defineres yrkeskompetanse som en utdanning man får slik at man kan utøve et yrke. For å utdanne framtidige gode yrkesutøvere er hovedmodellen for opplæringen to år i skole og to år i bedrift. For at elevene skal lykkes i opplæringen i bedriften, er det etter vårt skjønn, en viktig forutsetning at skolene forbereder elevene på framtiden som lærling. Som modellen under viser er det flere ulike modeller, men vi omtaler bare her det vi mener er hovedmodellen, to år i skole og to år i bedrift. I praksis vil dette si at skolen må utstyre elevene med en grunnleggende forståelse om hvordan arbeidslivet faktisk fungerer. Oppmøte og tilstedeværelse på arbeidsplassen er et eksempel på en slik grunnleggende forståelse den framtidige lærlingen må utstyres med. I tillegg skal eleven også lære seg fag. I Kunnskapsløftet ble det gjort endringer til nå tolv ulike utdanningsprogram en søker kan velge mellom. Tre av utdanningsprogrammene er 7

20 studieforberedende og ni er yrkesfaglige. Vi vil i vår rapport kun forholde oss til de yrkesfaglige utdanningsprogram. For å vite hva elevene faktisk skal lære i fagene er det i Kunnskapsløftet videreført ordningen med læreplaner i de enkelte fag. For å understreke dualiteten i den yrkesfaglige opplæringen trekker vi fram et kompetansemål fra utdanningsprogrammet VG 1 teknikk og industriell produksjon, som et av våre team underviser på. I faget Produksjon (TIP1Z01 - Produksjon) er et av målene for opplæringen er at eleven skal kunne velge utstyr og arbeidsmetoder ut fra arbeidsoppgaver, standarder og prosedyrer. Den eneste måten eleven har mulighet til å lære dette på er å få opplæring i bruk av ulikt utstyr, ulike arbeidsmetoder, ulike arbeidsoppgaver, bruke ulike standarder og prosedyrer. I tillegg må elevene forberedes på de faktiske realitetene i arbeidslivet som tilstedeværelse, oppførsel, orden og systematikk. Dette blir ivaretatt som en generell del av læreplanen 9. Måten svært mange skoler velger å løse denne utfordringen på er en kombinasjon av teoretisk kunnskap, praktisk arbeide i verksteder, praksis i bedrifter og bedriftsbesøk. Dette medfører at en yrkesfaglærer i tillegg til det rent faglig, pedagogiske og didaktiske også må ha en viss kunnskap om hva som skjer ute hos bedriftene. Innføringen av faget prosjekt til fordypning var jo nettopp tiltenkt en slik praksisnær opplevelse for elevene. Et av de interessante fenomenene er at VG1 TIP leder fram til tjuefem ulike utdanningsløp på VG2, som igjen leder fram til 60 ulike yrker og fagbrev. I tillegg kommer VG3 påbygg til studiekompetanse. Konsekvensen er at elevene på VG1 må få bred innføring i flere yrker for å finne ut av hvilke yrkesvalg de skal foreta i framtiden. Under en forelesning på Høgskolen i Akershus 23. oktober 2008 presenterte Grete Haaland Sund deler av sitt doktorgradsarbeid (Sund, 2005). Hovedpoenget med modellen under er at lærere må utforme oppgaver som er helhetlige og relevante i forhold til det yrket den enkelte elev retter seg inn i mot. Det unike med modellen, sett fra vårt ståsted, er at den integrerer den generelle delen av læreplanen med den fagspesifikke delen av læreplanen. For eleven vil det si at det enkelte kompetansemål som skal uttrykke den faglige kompetansen settes i sammenheng med arbeidslivets øvrige krav, for eksempel at du kan samarbeide med andre, at du kan arbeide selvstendig og at du som elev har god orden og atferd. 9 dokumenter- i- html/den- generelle- delen- av- lareplanen- bokmal/ 8

21 Figur 1 Helhetlig arbeidsprosess (Sund, 2005) For oss gir en slik kobling mellom den fagspesifikke læreplanen og den generelle delen av læreplanen mening, også når vi tenker bruken av digital kompetanse. Valgfrihet av måter å dokumentere på, selvstendige valg av egne arbeider som må planlegges, gjennomføres og vurderes av eleven, både på egenhånd og i samarbeid med lærer, passer veldig godt inn i vår digitale hverdag. For lærere som planlegger læring kan en slik måte å tilnærme seg ulike temaer på være konstruktive, nettopp fordi eleven gis muligheten til å velge på selvstendig grunnlag, og ut fra egne interesser. Haaland Sund viste også fram en modell for hvordan en slik tenkning kunne gjennomføres i praksis. En bred introduksjon til et tema, etterfulgt av innledende øvinger. Deretter mulighet for elevens individuelle valg basert på egen interesse. Videre felles vurdering av læringsutbyttet med individuelle tilbakemeldinger og samtaler rundt læringen. Dette tror vi er en nyttig måte å tenke læring på. 9

22 Figur 2 Interessebasert tilnærming (Sund, 2005) 2.2 Det digitale klasserommet Hensikten med å beskrive et digitalt klasserom er at læreren skal forstå hvordan elevens digitale hverdag kan se ut. Det er vår oppfatning at det å forstå elevens digitale hverdag er en forutsetning for å lykkes med god didaktisk og pedagogisk tilrettelegging for elevene. Det foreligger et samspill mellom elevene, og mellom elevene og dagens teknologi som er viktig for læreren når denne planlegger sin undervisning. For å si det enkelt; i dag sender ikke elevene lapper til hverandre. Kommunikasjonen foregår med lynmeldinger, chat og SMS. Krumsviks stillasmodell illustrerer hvilke teknologiske komponenter og løsninger som elevene omgir seg med, både i klasserommet og i fritiden. Slik vi oppfatter modellen har elevene via sine bærbare datamaskiner tilgang til sosiale nettverk, nettbasert leksehjelp, digitale læremidler for eksempel fra NDLA, skolens LMS, de har mobiltelefoner og kan bruke ulike former for Web 2.0 teknologi. I tillegg er innholdsleverandører som for eksempel YouTube tilgjengelig. 10

23 Sosiale nesverk Samfunn NeSbasert leksehjelp Teknologi Pc, Mob etc Eleven Digitale læremiddel YouTube MySPace etc LMS Læringspl.form Web 2.0 Figur 3 En utvidet stillasmodell etter Krumsvik (Krumsvik, 2009) Digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale verktøy Det er en begrepsmessig forskjell på begrepene digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale verktøy. Problemet er at begrepet digital kompetanse har befestet seg, mens læreplanene opererer med begrepet digitale verktøy. For å klargjøre dette skillet noe bedre forsøker Erstad å operasjonalisere begrepet digital kompetanse på en slik måte at det skal være lettere og forstå og tolke innholdet i disse tre begrepene på en mer overordnet måte. Han legger sin tolkning av begrepet digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad, 2010a, s. 101). Begrepet digital kompetanse knyttet til Kunnskapsløftet ble innført i Program for digital kompetanse («Kunnskapsløftet - regjeringen.no», 2006): Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Programmet er sektorovergripende og 11

24 rettes mot hele utdanningssektoren dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Som flere forskere påpeker skjer det store endringer rundt innhold knyttet til digital kompetanse hele tiden (Krumsvik et.al. 2009; 2009; 2010a; 2009). Dette er nok med på å gjøre begrepet vanskelig å definere. Vi synes det er naturlig å se digital kompetanse som et overordnet begrep. Begrepet er relativt og må defineres ut fra den konteksten hvor begrepet benyttes (Bjarnø mfl., 2009, s. 16). Digital kompetanse har ulikt innhold for en elev på mellomtrinnet, en lærerstudent eller en lærer i grunnskolen. For en elev i grunnskolen er digital kompetanse å kunne bruke digitale verktøy i konkrete læringssituasjoner. En lærer må i tillegg kunne legge til rette for bruk av IKT på en didaktisk god måte. Å kunne bruke IKT konstruktivt og kritisk er avgjørende for å kunne være en god rollemodell for barn og unge (ibid 2009, s. 16). Program for digital kompetanse introduserer begrepet digital kompetanse knyttet opp mot Kunnskapsløftet for første gang (Program for digital kompetanse , 2004, s. 7): Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Som vi ser av definisjonen er digital kompetanse ment å være en kompetanse som bygger bro mellom det vi tradisjonelt kaller basisferdigheter og det å ta i bruk nye digitale verktøy og digitale medier på en konstruktiv og kreativ måte. Definisjonen gjelder også i en faglig sammenheng, og vi betrakter den som åpen og framtidsorientert. Vi definerer digitale ferdigheter som redskapskompetanse, altså at man behersker teknologi og programvare rent teknisk.. Eksempelvis kan du bruke tekstbehandling, da har du ferdigheter innen tekstbehandling. Det sier imidlertid ikke noe om hvor godt du bruker eller i hvilken sammenheng du bruker. Vi definerer digitale verktøy som program og tjenester, for eksempel en tekstbehandler eller et bilderedigeringsprogram. I eksempelet over er tekstbehandleren et digitalt verktøy til hjelp når 12

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Sosiale medier i undervisningen

Sosiale medier i undervisningen Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Set of flat design illustration concepts for digital marketing and social media, 2015) En artikkel som tar for seg problemstillingen: Kan sosiale

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

ITU Monitor, digital kompetanse og bruk av IKT i yrkesopplæringen

ITU Monitor, digital kompetanse og bruk av IKT i yrkesopplæringen ITU Monitor, digital kompetanse og bruk av IKT i yrkesopplæringen Jørund Høie Skaug, ITU 11/11/2006 Oslo Agenda ITU og det nye IKT-senteret Myteknusing: de unge, digitalt innfødte kan mer enn voksne ITU

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com 1 The E transformatione Digital Tjeneste. Fysisk Produkt Digital prosesss Fysisk prosess Fysisk aktør Digital aktør Endrede tjeneste

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Presiseringer Hva er det sentrale i den omstillingsprosessen som pågår? Hvilke nye krav stiller

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer