Historie. Studentsider. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 16

Transkript

1 Studieplan Historie Studentsider Beskrivelse av studiet Årsstudium i historie gir en bred gjennomgang av utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensum og undervisning skal studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Studiet utgjør det første året av bachelorstudiet i historie, og studentene kan gå videre med flere kurs i historiepå 200-nivå og ta en bachelorgrad i historie. Studiet er delt opp i fem grunnleggende kurs (100-kurs) på 10 sp hver, og ett fordypningskurs (200-kurs) på 10 sp. Studiepoeng 60 Type studium Årsstudium Språk Norsk Fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Studiested Bodø Side 1 av 16

2 Oppbygging/emner Høst 2019 Historisk teori og metode HI122S 10 SP Eldre norsk historie (før 1814) HI109S 10 SP Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge HI218S 10 SP Vår 2020 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S 10 SP Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S 10 SP Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S 10 SP Læringsutbytte Kunnskaper: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen norsk og europeisk historie fra eldre tid og fram til i dag. Ferdigheter: Kandidaten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke konklusjoner i selvstendige skriftlige arbeider. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne sette seg inn i omfattende faglitteratur, formidle relevante kunnskaper fra litteraturen og argumentere Opptakskrav Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Side 2 av 16

3 Yrkesmuligheter Historie er relevant i svært mange sammenhenger, for eksempel for lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innen forvaltning, reiseliv og velferdssamfunnets ulike yrker. Videre utdanning Studenter som har startet på årsstudiet kan senere søke overgang til bachelor i historie. Kostnader Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Eksamen og vurderingsformer Avhengig av kurs er eksamensformen skoleeksamen, eller skoleeksamen i kombinasjon med hjemmeeksamen. Avsluttende eksamen Ingen Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 3 av 16

4 Emnebeskrivelser (6) Historisk teori og metode HI122S Kurset gir ei elementær innføring i historisk teori, metode og historiografi. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikaren står overfor når han/ho driv forsking og formidling av historie. HISTORISK TEORI OG METODE HI122S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium i historie og bachelor i historie. Valgemne for andre studenter Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Edda Barbara Isabella Frankot Emneansvarlig Førsteamanuensis edda.b.frankot@nord.no Beskrivelse av emnet Kurset gir ei elementær innføring i historisk teori, metode og historiografi. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikaren står overfor når han/ho driv forsking og formidling av historie. Formidlingsdelen tar sikte på å skape refleksjon om historiebruk. Her inngår det ei obligatorisk oppgåve som anten er knytt til historiebruk, museums-/webformidling, minnehistorie eller eit teori-/arkiv-/kjeldestudie. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av grunnleggende teoretiske og metodiske premisser for historiefaget. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i teoretisk orientert faglitteratur, og gjøre rede for teoretiske og metodiske forhold i egne skriftlige arbeider. Forkunnskapskrav Ingen Side 4 av 16

5 Undervisningsform Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Ingen Anbefalte forkunnskaper Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamensbeskrivelse Eksamenen kan besvares både på norsk og på engelsk. Vurderingsordning Hjemmeeksamen, 4 Dager (første gang 2017 høst). Overlappende emner HI119S Historisk metode med fordypingsemner - 10 studiepoeng. HI113S Historisk metode med fordypningsemner - 10 studiepoeng. Side 5 av 16

6 Eldre norsk historie (før 1814) HI109S ELDRE NORSK HISTORIE (FØR 1814) HI109S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium/bachel or i historie, lektorprogram i samfunnsfag. Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Edda Barbara Isabella Frankot Emneansvarlig Førsteamanuensis edda.b.frankot@nord.no Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg norsk historie frå vikingtid til 1814, og skal særleg legge vekt på demografiske, økonomiske og politiske forhold. Dette emnet vil forsøke å gi forklaringar omkring dei mest sentrale historiske hendingane i perioden, så som demografisk utvikling og næringsutvikling i høgmellomalderen, forklare utviklinga av rikssamlingsprosessen og statsutviklinga i den same perioden, og særleg gje innsyn i innføringa av kristendommen, og kyrkjas utvikling. Krisa i seinmellomalderen står også sentralt og den demografiske utviklinga i samband med denne er også eit tema som blir drøfta særskilt. Krisas følgjer for politikken i den same perioden er også utgangspunkt for studiet i unionsutviklinga og det seinare danske styret av Noreg fram mot Perioden blir sett på særskilt også når det gjeld demografisk og økonomisk utvikling, mens den sosiale utviklinga først blir sett i fokus frå perioden kring 1650 og fram mot Til slutt i emnet vil bakgrunnen for dei politiske hendingane i 1814 bli behandla. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk økonomisk, sosial og politisk historie fram til ca Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse gjennom periodene. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Forkunnskapskrav Ingen Side 6 av 16

7 Undervisningsform Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Ingen Anbefalte forkunnskaper Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamensbeskrivelse Obligatorisk arbeid (OA): skriftlig oppgave på ca. 3 sider. Vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig skoleeksamen (SK) 6 timer. Vurderes A- F. Eksamenen kan besvares både på enten norsk og på engelsk. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2017 høst). Overlappende emner HI109LS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI109NS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. Side 7 av 16

8 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge HI218S Ingen ut over semesteravgift og utgifter til pensumlitteratur. MODERNE NORSK BYHISTORIE - MED HOVEDVEKT PÅ NORD-NORGE HI218S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Fordypningsemne for Bachelor historie. valgemne for andre studenter Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Steinar Aas Emneansvarlig Professor steinar.aas@nord.no Beskrivelse av emnet I løpet av og 1900-tallet ble Norge urbanisert. Norge gikk fra å være et ruralt samfunn der de fleste bodde i spredtbygde strøk, til i dag da de aller fleste bor i byer og tettsteder. Kurset gir en innføring i emnet norsk byhistorie fra 1800 og fram til i dag. Hovedvekten vil bli lagt på nordnorske byer. Det vil bli redegjort for grunnleggende teorier og begreper knyttet til den byhistoriske forskningen. Det vil bli gitt en generell innføring i norsk byhistorie på og 1900-tallet, samt noen utvalgte emner fra nordnorsk byhistorie. Det vil bli lagt mest vekt på tida etter Grunnleggende teorier og begreper fra den byhistoriske forskningen er også en viktig del av kurset. Følgende emner er aktuelle: Generell norsk byhistorie på og 1900-tallet Nordnorsk urbanisering og byutvikling Den moderne byen Bybegreper - endringer i tid og rom Bytypologier Den funksjonelle byen - teorien om sentralsted og nettveksbyen Finnes det en nordnorsk by? Den seinmoderne byen Kostnader Ingen ut over semesteravgift og utgifter til pensumlitteratur. Side 8 av 16

9 Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk byhistorie fra 1850 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale byhistoriske begreper, emner og teorier. Den nasjonale utviklingen skal og sette denne kunnskapen inn i den nasjonale utviklingen inn i en samfunnsmessige og kulturelle kontekst Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Undervisningsform Undervisning ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger og seminarer Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Anbefalte forkunnskaper Det er en fordel å ha så mange grunnleggende kurs (100-kurs) som mulig i historie eller andre samfunnsvitenskaper. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Ingen Praksis Eksamensbeskrivelse Eksamenen kan besvares både på enten norsk og på engelsk. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 vår). Side 9 av 16

10 Overlappende emner HI218S-001 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Bodø - Mappe - 7 studiepoeng. HI218S-002 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Bodø - Muntlig - 3 studiepoeng. HI218S-001, HI218S-002 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Bodø - Mappe - 10 studiepoeng. HI218NS Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge - 10 studiepoeng. Side 10 av 16

11 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Valgemne for andre studenter Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Frank Jacob Emneansvarlig Professor frank.jacob@nord.no Beskrivelse av emnet Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 11 av 16

12 Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regelverk Undervisningsform Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Ingen Anbefalte forkunnskaper Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamensbeskrivelse Eksamenen kan besvares både på enten norsk og på engelsk. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2019 vår). Obligatorisk arbeid - skriftlig arbeid; 5-7 sider, teller 0/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Overlappende emner HI117S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI123NS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI123LS Moderne verdenshistorie med didaktikk - 10 studiepoeng. HI112S-002 Moderne verdenshistorie - 7 studiepoeng. HI112S-001 Moderne verdenshistorie - 3 studiepoeng. Side 12 av 16

13 Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S ELDRE EUROPEISK HISTORIE (FØR 1750) HI114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie.valgbart for andre studenter Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Edda Barbara Isabella Frankot Emneansvarlig Førsteamanuensis edda.b.frankot@nord.no Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regelverk Side 13 av 16

14 Undervisningsform Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Anbefalte forkunnskaper Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamensbeskrivelse Obligatorisk arbeid (OA): skriftlig oppgave på ca. 3 sider. Vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig skoleeksamen (SK) 6 timer. Vurderes A- F. Eksamenen kan besvares både på enten norsk og på engelsk. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår). Overlappende emner HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI114LS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. Side 14 av 16

15 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S MODERNE NORSK HISTORIE (FRA 1814) HI118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssem ester Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium, bachelor i historie. Valgemne for andre studenter Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningssprå k 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 Wilhelm Jørn Karlsen Emneansvarlig Førsteamanuensis wilhelm.j.karlsen@nord.no Beskrivelse av emnet Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå , og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt. Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar. Emnet tar oss også med inn i Arbeiderpartiets "storheitstid" og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 15 av 16

16 Forkunnskapskrav Åpent for alle studenter. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Undervisningsform Forelesninger Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger og seminarer, heltid. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Anbefalte forkunnskaper Studentene må være forberedt på engelskspråklige tekster Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamensbeskrivelse Eksamenen kan besvares både på enten norsk og på engelsk. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 høst). Overlappende emner HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI105S-001 Moderne norsk historie (etter 1780) - 8 studiepoeng. HI105S-002 Moderne norsk historie (etter 1780) - 2 studiepoeng. HI118LS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. Side 16 av 16