Historie-årsstudium. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 11

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Historie-årsstudium Beskrivelse av studiet Årsstudium i historie gir en bred gjennomgang av utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensum og undervisning skal studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Studiet utgjør det første året av bachelorstudiet i historie, og studentene kan gå videre med flere kurs i historiepå 200-nivå og ta en bachelorgrad i historie. Studiet er delt opp i fem grunnleggende kurs (100-kurs) på 10 sp hver, og ett fordypningskurs (200-kurs) på 10 sp. Studiepoeng 60 Type studium Årsstudium Språk Norsk Fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Studiested Side 1 av 11

2 Studiets oppbygging Høst 2015 Historisk teori og metode HI122S Eldre norsk historie (før 1814) HI109S Fascisme og nasjonalsosialisme i mellomkrigstida HI210S Vår 2016 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S Læringsutbytte Kunnskaper: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen norsk og europeisk historie fra eldre tid og fram til i dag. Ferdigheter: Kandidaten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke konklusjoner i selvstendige skriftlige arbeider. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne sette seg inn i omfattende faglitteratur, formidle relevante kunnskaper fra litteraturen og argumentere Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Yrkesmuligheter Historie er relevant for både lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innenfor offentlig forvaltning, reiseliv, museer, arkiver osv. Side 2 av 11

3 Videre utdanning Studenter som har startet på årsstudiet kan senere søke overgang til bachelor i historie. Kostnader Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Eksamen og vurderingsformer Avhengig av kurs er eksamensformen skoleeksamen, eller skoleeksamen i kombinasjon med hjemmeeksamen. Avsluttende eksamen Ingen Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 3 av 11

4 Emnebeskrivelser (3) Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S MODERNE NORSK HISTORIE (FRA 1814) HI118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorprogram i historie. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 Beskrivelse av emnet Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå , og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt. Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar. Emnet tar oss også med inn i Arbeiderpartiets "storheitstid" og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Forkunnskapskrav Åpent for alle studenter. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 4 av 11

5 Undervisningsform Forelesninger Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger og seminarer, heltid. Pensum Pensum Hi118s Moderne norsk historie Myhre, Jan Eivind: Norsk historie Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Det norske samlaget 2015, 2. utgave, (334 s.) Stugu, Ola: Norsk historie etter vegen mot velstandslandet. Det Norske Samlaget 2012, (336 s.) 670 sider Fordjupingsartiklar til pensum: Syntesar om utviklingstrekk i norsk historie etter 1814: Sejersted, Francis: Den norske Sonderweg, Særtrekk ved den norske kapitalismes utvikling. TMV-notat nr 35, (35 sider). Seip, Jens Arup: Fra embetsmannsstat til ettpartistat, i Fra embetsmannsstat til ettpartistat og andre essays. Oslo 1963, (35 sider). Om 1814 og tida etterpå: Mestad, Ola: Korfor redda Christian Frederik grunnlova i 1814?, i Historisk Tidsskrift nr 3/2016, s (24 sider). Blom, Ida: Hva er en borger? Nasjon, borgerskap og mobilisering i Norden, i Historisk Tidsskrift nr. 4/2013, s (13 sider). Kjeldesamling og ressursar i samband med 1814-jubileet i 2014: Unionsoppløysinga og 1905: Kjeldesamling og ressursar i samband med 1905-markeringane: Sejersted, Francis: 1905 i norsk historie - Minner og myter, i Historisk Tidsskrift nr.2/2005, s , (10 sider). Blom, Ida: Union, demokrati og kjønn, i Historisk Tidsskrift nr. 3/2006, s , (4 sider). Dahl, Hans Fredrik: Norge i verden: 1905 i globalt perspektiv, i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 2/1995, s , (21 sider). Kirkhusmo, Anders: Norge i verden, 1905: Kommentar til Hans Fredrik Dahls artikkel i NST nr , i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 1/2006, s , (4 sider). Side 5 av 11

6 Mellomkrigstidas plass i norsk historie: Tjelmeland, Hallvard: Arbeidarpartiet, bolsjevikpartiet og sovjetstaten , i Arbeiderhistorie 2017, s , (20 sider). Angrepet på Noreg 1940: Riste, Olav: Norvegr om 9. april 1940: Attersyn med ei historieforfalsking, i Historisk Tidsskrift nr. 3/2013, s , (7 sider). Ohmann Nielsen, May-Brith: Ser du spøkelser, Olav Riste? - et annet perspektiv på historieforfalskning, i Historisk Tidsskrift nr. 4/2012, s , (9 sider). Riste, Olav: Stormaktene, forspelet til 9. april, og May-Brith Ohman Nielsens versjon, i Historisk Tidsskrift nr. 2/2013, s , (5 sider). Okkupasjonstida i norsk historie: Maerz, Suzanne: Okkupasjonstidens lange skygger, i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4/2007, s , (11 sider). Etterkrigstida: Sejersted, Francis: Frihetsrevolusjonen, i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 3/2007, s , (12 sider). Økonomisk historie 1900-talet: Larsen, Eirinn: Selvgjorte kvinner: Kjønn, entreprenørskap og næringsliv rundt 1900, i Heimen nr. 2/2012, s , (17 sider). Lie, Einar: Økonomisk politikk i det 20. århundre, i Historisk Tidsskrift nr 4/2006, s , (19 sider). Sum artiklar: 237 Totalt pensum 907 sider Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 høst). Side 6 av 11

7 Overlappende emner HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI105S-001 Moderne norsk historie (etter 1780) - 8 studiepoeng. HI105S-002 Moderne norsk historie (etter 1780) - 2 studiepoeng. HI118LS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. Side 7 av 11

8 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Beskrivelse av emnet Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Ingen Forkunnskapskrav Undervisningsform Ansikt til ansikt. Side 8 av 11

9 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. Pensum Pensum vil bli publisert innen 15. oktober i det foregående semesteret. Ingen Anbefalte forkunnskaper Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2019 vår). Obligatorisk arbeid - skriftlig arbeid; 5-7 sider, teller 0/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Overlappende emner HI117S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI123NS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI123LS Moderne verdenshistorie med didaktikk - 10 studiepoeng. HI112S-002 Moderne verdenshistorie - 7 studiepoeng. HI112S-001 Moderne verdenshistorie - 3 studiepoeng. Side 9 av 11

10 Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S ELDRE EUROPEISK HISTORIE (FØR 1750) HI114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorløp i historie. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Kostnader Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Nei Forkunnskapskrav Undervisningsform Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. Side 10 av 11

11 Pensum Ravnå, Per-Bjarne: Gresk og romersk politisk historie, 2006 (ca.180 s.) Bagge, Sverre: Europa tar form, Cappelen 2004, s (ca. 300 s.) Imsen, Steinar: Europa , Universitetsforlaget 2000, s , , (ca. 140 s.) John Merriman: Modern Europe from the Renaissance to the Present, London 2004, s.3-46, , , ( ca. 234 s.) Anbefalte forkunnskaper Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår). Overlappende emner HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI114LS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. Side 11 av 11