MØTEINNKALLING. 11/18 17/1658 Gbnr 084/001 - Dispensasjonssøknad fradeling av hyttetomter

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve, formannskapssalen, Leland Møtedato: Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/18 17/606 Gbnr. 077/009 - Dispensasjonssøknad hyttetomter 11/18 17/1658 Gbnr 084/001 - Dispensasjonssøknad fradeling av hyttetomter 12/18 17/467 Gbnr 101/003 - Dispensasjonssøknad fradeling av boligtomt 13/18 18/154 Gbnr 0589/038 - Ett trinns søknadsbehandling - Bolig 14/18 17/1258 GBNR 050/076 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen 15/18 17/1259 GBNR 050/067 og 050/116 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendom 16/18 17/1260 GBNR 050/080 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen 17/18 17/1261 GBNR 050/066 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen 18/18 17/1262 GBNR 050/082 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen 19/18 17/1264 GBNR 050/071 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen Leirfjord, Kay Rune Nersund leder

2 Sak 10/18 Gbnr. 077/009 - Dispensasjonssøknad hyttetomter Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 077/009 Arkivsaksnr.: 17/606-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelsen om bebyggelse i 100-metersonen i kommuneplanens arealdel. 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sine bestemmelser for LNF3-områder. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt. 3. Søknad om tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom etter plan- og bygningsloven 20-1m avslås. Det er behov for reguleringsplan for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av byggetiltak. Saksutredning: Hjemmelshaver til gbnr. 77/9 søker om fradeling av to hyttetomter på Sundøya mellom Vikran og Sundvågen. De omsøkte tomtene er hver ca m 2. Arealet er definert delvis som innmarksbeite og delvis som bebygd i NIBIOs arealressurskart. I kommuneplanens arealdel ligger tomtene i område definert som LNF3. De omsøkte tomtene befinner seg i 100-metersbeltet fra sjø og er dermed i strid med plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Plan- og bygningsloven 1-8, 1. og 2. ledd sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Bestemmelser vedrørende bebyggelse i LNF2-, og LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.» Kommuneplanens arealdel har følgende bestemmelser til LNF3-områder: «I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig-, fritids-, og ervervsbebyggelse. Vilkårene for å tillate bygging i LNF3-områder er de samme kriterier som satt ovenfor for LNF2-områder, men det er ikke ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse.» Side 2 av 50

3 Sak 10/18 Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at tomtene er plassert slik at de skal gjøre minst mulig naturinngrep i forhold til avkjørsler og tilgang til vann og avløp. Videre sier søker at tomtene er forsøkt plassert slik at de ikke er til hinder for tilgang til strandsone eller til allmenn ferdsel i strandsonen. Søker viser også til fritidsbebyggelse i nærheten og at søknaden ikke vil avvike i forhold til de tillatelser som er gitt tidligere. Administrasjonen vurderer at med disse omsøkte tiltakene så vil fritids-, og boligbebyggelsen på gbnr. 77/9 ikke lengre kunne bli ansett som spredt bebyggelse og at tiltaket dermed er i strid med kommuneplanens arealdels bestemmelse vedrørende LNF3-områder. Tiltaket er også i strid med bestemmelsen i kommuneplanens arealdel hvor det presiseres at det ikke er ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse. Leirfjord kommune skrev i svarbrev til hjemmelshaver at kommunen vurderer at den samlede byggeaktiviteten i området gjør det nødvendig med reguleringsplan. Søker har klaget på dette og ber om ny vurdering. Saken ble så sendt til regionale fagmyndigheter for uttalelse. Plan- og bygningsloven 19-2.Dispensasjonsvedtaket: Plan- og bygningsloven 19-2, 2.ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: Miljødirektoratets naturbase og NIBIOS Kilden er undersøkt og det er ikke funnet registreringer knyttet til spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser som berører de omsøkte tomtene. Saken er sendt regionale fagmyndigheter for uttalelse. Sametinget uttaler at de ikke har merknader til tiltaket. Nordland fylkeskommune uttaler at de ikke har planfaglige merknader, men kommer med følgende uttalelse vedrørende kulturlandskap: «Vi noterer oss at ortofoto viser bebyggelse på tomt nr. 2. Ut fra det vi kan se er dette ei campingvogn med spikertelt, ei ordinær hytte tilpasset stedlig byggeskikk er langt å foretrekke i et kulturlandskaps-perspektiv. Dersom kommunen innvilger søknaden ber vi om at det stilles krav til størrelse, takvinkel og fargevalg slik at hyttene er tilpasset eksisterende bebyggelse i området.» Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene langs sjøen ble fastsatt ved kgl.res. av 25.mars 2011 og har som formål å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Leirfjord kommune er her kategorisert som område med mindre press på arealene. Retningslinjer for disse områdene sier blant annet følgende: «Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert.» Området består av flere hyttetomter og boligeiendommer og er i kommuneplanens arealdel definert som område hvor det kan gis tillatelse til spredt fritidsbebyggelse. Side 3 av 50

4 Sak 10/18 Administrasjonen vurderer det slik at hensynene bak bestemmelsen om at bebyggelse ikke skal oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen ikke er vesentlig tilsidesatt i dette tilfellet. Etter en samlet vurdering vurderer administrasjonen at fordelene ved å gi dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel vedrørende bebyggelse i 100-metersonen vil være klart større enn ulempene. Videre ansees tiltaket å være i strid med kommuneplanens arealdel og bestemmelse for bebyggelse i LNF3-områder som sier at: «det er ikke ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig boligbebyggelse.» Søker påpeker i klagen at området i lengre tid har hatt blandet bebyggelse med boliger og fritidsboliger. Tiltaket vil også være i strid med kommuneplanens arealdel og bestemmelse for bebyggelse i LNF3-områder som sier at: «I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse.» Administrasjonen vurderer at to nye hyttetomter i området vil føre til bebyggelse av et slikt omfang at bebyggelsen på gbnr.77/9 ikke lengre vil kunne ansees som spredt. Hensynet bak bestemmelsene til LNF3-områder i kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Da bebyggelsen ikke lenger vil bli ansett som spredt og bebyggelsen i området blir av et større omfang så er det er behov for reguleringsplan for området for å sikre en forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser, hvis det skal fradeles og bebygges ytterligere fritidstomter. Det vises til at det er blitt utarbeidet reguleringsplan for Vikran som er i nærheten av de omsøkte tomtene. Denne reguleringsplanen omfatter blant annet inntil 3 utleiehytter og småbåtanlegg. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene sier blant annet følgende: «Ved større byggetiltak skal det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av Ved utbyggingstiltak som ikke er særlig omfattende bør arealutnyttingen styres gjennom bestemmelser til kommuneplan. For mindre tiltak kan det gis dispensasjon etter en konkret vurdering, på bakgrunn av kapittel 19.» Plan- og bygningsloven ledd sier følgende: «Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.» Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknad vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøk tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Side 4 av 50

5 Sak 10/18 Konklusjon: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomter i 100-metersonen. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdels bestemmelser vedrørende LNF3-områder. Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 m avslås. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Brev fra kommunen Klage Side 5 av 50

6 Sak 11/18 Gbnr 084/001 - Dispensasjonssøknad fradeling av hyttetomter Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 084/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra planog bygningsloven 1-8 og bestemmelsen om bebyggelse i 100-metersonen i kommuneplanens arealdel. 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om bebyggelse i LNF-områder i kommuneplanens arealdel. 3. Med henvisning til plan- og bygningsloven 20-1 m avslås søknad om tillatelse til opprettelse av nye grunneiendommer. Saksutredning: Hjemmelshaver til gbnr. 84/1 søker om fradeling av to hyttetomter på Bardalsøya. Begge tomtenes areal er hver på ca m 2. I kommuneplanens arealdel er Bardalsøya definert som LNF-område. Øya har i dag 5 bebygde fritidstomter og er ellers registrert som innmarksbeite og skrinn fastmark i følge NIBIOs arealressurskart. De omsøkte tomtene befinner seg i 100-metersbeltet fra sjø og er dermed i strid med plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Plan- og bygningsloven 1-8, 1. og 2. ledd sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Bestemmelser vedrørende bebyggelse i LNF2-, og LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.» Kommuneplanens arealdel har følgende bestemmelser til LNF-områder: «I disse områdene tillates bare bygging som har direkte tilknytning til jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring og annen stedbunden næring. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang.» Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel da det er omsøkt tomter til fritidsformål i LNF-område. Side 6 av 50

7 Sak 11/18 Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at eneste tilgang til Bardalsøya er med båt og at det er liten ferdsel på øya. Videre skriver søker at fradelingen ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel i området. Plan- og bygningsloven Dispensasjonsvedtaket: Plan- og bygningsloven 19-2, 2.ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: Miljødirektoratets naturbase og NIBIOS Kilden er undersøkt. I Miljødirektoratets naturbase er nesten hele Bardalsøya registrert som inngrepsfritt naturområde og hele øya er registrert som kartlagt friluftsområde. Det går ei flyttlei over Bardalsøya, men det er ingen registreringer i tilknytning til reindrift som berører de omsøkte tomtene. Det vises til egen uttalelse fra jordbrukssjefen vedrørende landbruksdrift: «Den omsøkte grunneiendommen, gbnr. 84/1, er en del av landbrukseiendommen «Bardal ytre», gnr. 92 bnr. 1. Den har et registrert areal på til sammen 1870 dekar, hvor 282 er fulldyrka og 185 dekar er registrert som innmarksbeite. Drifta på gården er melkeproduksjon/storfehold og smågrisproduksjon. De omsøkte tomene ligger på Bardalsøya. På Bardalsøya er det registrert innmarksbeite. Innmarksbeitearealet er ikke egnet til fulldyrking. Området blir brukt som sommerbeite for ungdyr av storfe. Siden midten av 1980-tallet er det godkjent bygget 5 hytter på øya. Det har hittil ikke vært registrert noen konflikter mellom landbruksdrifta og fritidsbebyggelsen i området. Det er således heller ingen innvendinger mot at ytterligere 2 hytter kan oppføres. Derimot, hvis området seinere planlegges med ytterligere hyttebygging, bør det settes krav til reguleringsplan for området, og hvor landbruksinteressene blir ivaretatt i planen. Søknaden skal også behandles etter jordloven, da fradelinger fra landbrukseiendommer utenfor regulert område krever samtykke til fradeling etter denne loven. Jordlovsbehandlingen foretas etter at dispensasjonsspørsmålet er behandlet. Foreløpig vurdering tilsier at samtykke til fradeling etter jordloven vil kunne gis.» Saken er sendt regionale fagmyndigheter for uttalelse. Sametinget og Nordland fylkeskommune har ingen spesielle merknader til saken. De omsøkte tomtene befinner seg i siktsonen til fyrlykt og saken er sendt til Kystverket for uttalelse. Kystverket uttaler at de ikke kan foreta en konkret vurdering på bakgrunn av informasjonen i saken og anbefaler tiltakshaver å ta kontakt for å avklare nærmere om det er mulig å plassere bygninger uten at det vil påvirke lyktens funksjon for de sjøfarende. Fylkesmannen i Nordland fraråder dispensasjon og sier følgende i sin vurdering: «Det er et viktig nasjonalt mål å sikre allmennheten ferdselsrett og ivareta natur- og landskapshensyn i hundremetersbeltet langs sjøen. Kommunen har gjennom kommuneplanens arealdel differensiert bruken av strandsonen, og i denne sammenheng kommet fram til at Side 7 av 50

8 Sak 11/18 Bardalsøya ikke skal kunne nyttes til annet formål enn landbruksformål, samt ivareta allmenne formål som natur og friluftsliv. Bardalsøya er registrert som friluftslivs- og utfartsområde først og fremst for lokalbefolkningen, og må sees i sammenheng med friluftsområdet på Yttergårdsfjellet. Meld. St. 18 ( ) er det angitt en målsetting om at friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles. I dette ligger det ivaretakelse av allemannsretten gjennom bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder. Videre er hundremetersbeltet langs sjøen er av nasjonal verdi, og det er derfor gitt særskilt vern av denne. I Ot.prp. nr. 32 ( ) framgår bl.a. følgende: «Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i 1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her (...)». I statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er det forutsatt en differensiert forvaltning etter helhetlige vurderinger foretatt i overordnede planer. Kommunen har gjennom arealdelen tatt særskilt stilling til arealbruken, og blant annet kommet fram til at boligutviklingen i hovedsak skal skje i mer direkte tilknytning til bygda Bardal og langs Bardalsveien til Vassdal. Etter vår vurdering kan det forventes at en såpass liten øy i stor grad blir berørt av tiltaket. Den private sonen rundt fritidsboliger vil være betydelig større på mindre øyer enn det som normalt vil være tilfellet på fastlandet. Fradeling av to fritidsboligparseller her med etterfølgende oppføring av fritidsboliger vil virke negativt inn på allmennhetens mulighet for bruk av øya. Omsøkte tilfellers virkning må vurderes i tillegg til eksisterende bebyggelse som er på øya i dag. De omsøkte parsellene ligger såpass atskilt fra nåværende bebyggelse at en dispensasjonene i vesentlig grad tilsidesetter de hensynene LNFR-formålet og byggeforbudet langs sjøen her skal ivareta. Dette gjelder i dette tilfellet særlig friluftslivshensynene som er knyttet til strandarealene og områdene utenfor den gamle dyrkamarka. Ordvalget i pbl innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Hensynet til strandsonevernet og muligheten for friluftslivsutøvelse vil bli skadelidende og raskt tilsidesatt av evt. dispensasjoner. I henhold til pbl annet ledd annet punktum kan dispensasjon følgelig ikke gis. Fylkesmannen kan for øvrig heller ikke se at fordelene vil være klart større enn ulempene for de offentlige interessene i det her berørte området, jf annet ledd annet punktum.» Som Fylkesmannen poengterer har kommunen gjennom kommuneplanens arealdel bestemt at Bardalsøya ikke skal kunne nyttes til annet formål enn landbruksformål, samt ivareta allmenne formål som natur og friluftsliv. Administrasjonen vurderer at hensynet til friluftsliv og allmennhetens tilgang til strandsonen og Bardalsøya vil bli vesentlig tilsidesatt hvis dispensasjon innvilges. Administrasjonen vurderer at hensynet bak bestemmelsene i pbl. 1-8 og kommuneplanens arealdel om at bebyggelse ikke skal oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen samt bestemmelsene i kommuneplanens arealdel for LNF-områder vil bli vesentlig tilsidesatt om de to omsøkte hyttetomtene tillates fradelt. Side 8 av 50

9 Sak 11/18 Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknad vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøk tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Konklusjon: Dispensasjonssøknad vedrørende fradeling av to hyttetomter på Bardalsøya avslås. Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 m avslås. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Uttalelse Fylkesmannen i Nordland Uttalelse Kystverket Uttalelse landbruksdrift Side 9 av 50

10 Sak 12/18 Gbnr 101/003 - Dispensasjonssøknad fradeling av boligtomt Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 101/003 Arkivsaksnr.: 17/467-8 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/18 Plan- og næringsutvalget /18 Administrasjonssjef Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og bestemmelsen vedrørende bebyggelse i 100-metersonen i kommuneplanens arealdel for omsøkte fradeling av boligtomt fra gbnr. 101/3 2. Med henvisning til plan- og bygningsloven 20-1 m gis tillatelse til fradeling av ny grunneiendom på 1500 m 2 til boligformål. 3. Eiendommer som skal benyttes til boligformål skal tilkobles vann og avløp jf. plan- og bygningsloven 27-1 og Hvis vannledning eller avløpsledning skal føres over annens grunn så må rettighet til å føre vannledning eller avløpsledning over annens grunn være sikret gjennom tinglyst dokument. 4. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. Veglova 40 til 43. Tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel er gitt på vilkår fra Statens vegvesen. Det forutsettes at disse vilkår oppfylles. Hvis adkomst til tomta er med veg som går over annens grunn så må vegrett være sikret gjennom tinglyst dokument. Saksutredning: Hjemmelshaver til gbnr. 101/3 søker om å fradele boligtomt. Den omsøkte tomta har et areal på 1500m 2. I følge NIBIOs arealressurskart ligger tomta på område med uproduktiv skog og skog med middels bonitet. Tomta ligger på LNF3-område i kommuneplanens arealdel. I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig-, fritids og ervervsbebyggelse. Tomta er plassert innenfor 100-metersbeltet for sjø og er dermed i strid med bestemmelse i kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven 1-8. Plan- og bygningsloven 1-8, 1. og 2.ledd sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Bestemmelse vedrørende bebyggelse i LNF2-, og LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.» Side 10 av 50

11 Sak 12/18 Søker begrunner blant annet dispensasjonssøknaden med at tomta ikke vil være til hindring for ferdsel i strandsonen og at tomta ikke går over dyrka mark, men består av berg, stein og småskog/kratt. Plan- og bygningsloven Dispensasjonsvedtaket: Plan- og bygningsloven 19-2, 2.ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurdering: Saken ble sendt regionale fagmyndigheter for uttalelse. Det er ikke innkommet merknader til tiltaket. Miljødirektoratets naturbase og NIBIOs Kilden er undersøkt og det er ingen registreringer som berører den omsøkte tomta. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene langs sjøen ble fastsatt ved kgl.res. av 25.mars 2011 og har som formål å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Leirfjord kommune er her kategorisert som område med mindre press på arealene. Retningslinjer for disse områdene sier blant annet følgende: «Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert.» I området hvor den omsøkte tomta ligger er det tillatt med spredt bolig-, fritids og ervervsbebyggelse og det er i dag flere boligtomter i området. I kommuneplanens arealdel står det at muligheter for spredt boligbygging i grendene er et politisk ønske. Det er ikke registrert spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser. Tomta vil ligge i en avstand på minimum 60 meter fra sjøen og administrasjonen kan ikke se at allmennhetens tilgang til strandsonen vil bli særlig endret som følge av fradelingen. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene med å gi dispensasjon for fradeling av boligtomt vurderes å være klart større enn ulempene. Iht. Naturmangfoldloven 7 er søknad vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøk tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Konklusjon: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og kommuneplanens arealdel.det gis tillatelse for fradeling av ny grunneiendom etter plan- og bygningsloven 20-1 m. Vedlegg: Søknad Kart Dispensasjonssøknad Side 11 av 50

12 Sak 13/18 Gbnr 0589/038 - Ett trinns søknadsbehandling - Bolig Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 059/038 Arkivsaksnr.: 18/154-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til plan- og bygningsloven 20-1 jf samt lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann godkjennes omsøkte omdisponering av fritidsbolig på gnr 59 bnr 38 til boligformål. Etter gjennomførte tiltak, og før boligen tas i bruk skal det søkes og godkjennes ferdigattest, jf. plan- og bygningslovens Vedlagt ferdigattest skal det følge dokumentasjon på gjennomførte tiltak. Følgende vilkår settes for tillatelsen: Tiltaket kan ikke gis ferdigattest og tas i bruk som bolig før det er fremlagt dokumentasjon på utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesvei 17 og inn på privat gårdsvei tilhørende gnr 59 bnr 11. Saksutredning: Krister Andre Bjørsvik søker om å få omgjort eksisterende fritidsbolig på gnr 59 bnr 38 til bolig. Søknaden omhandler omgjøring av eksisterende fritidsbolig til bolig. Vedlagt søknad er kvittering for nabovarsel samt byggteknisk gjennomgang med tiltak som skal gjennomføres, utarbeidet av Breivik Tec. Søker opplyser muntlig at det søkes etter reglene i TEK 10, jf. overgangsreglene i forbindelse med innføring av TEK 17. Bakgrunn for søknad er at Terje Bjørsvik har overtatt driften av gården på gnr 59 bnr 11 fra sine foreldre og skal overta hovedhuset på gården. For å slippe å bygge ny kårbolig er det derfor ønskelig at fritidsbolig som ligger i tilknytning til gården (eid av Terje Bjørsviks sønn) omgjøres til bolig slik at hans foreldre kan over bo der. Terje Bjørsvik bor i dag på gnr 59 bnr 27 som skal overdras til hans sønn som eier fritidsboligen på gnr 59 bnr 38 (se kart under). Side 12 av 50

13 Sak 13/18 Søknad med vedlegg er vedlagt saksfremlegget i sin helhet. Lovgrunnlag og planstatus Plan- og bygningsloven Side 13 av 50

14 Sak 13/18 Direktoratet for byggkvalitet Planstatus Området hvor fritidsboligen ligger er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-2 område. Dette er områder hvor spredt bolig og ervervsbebyggelse kan tillates. Fritidsbebyggelse skal normalt ikke godkjennes uten at det lages reguleringsplan. Vurderinger Eiendommen er sikret adkomst via privat gårdsvei. Adkomst er tinglyst i grunnbok. Endringen er i tråd med plan og vil medføre en bedring i forhold til plan, i og med at man får kun boliger i tilknytning til hverandre. Det er ikke søkt om utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesvei 17 og inn på privat gårdsvei. Bygningen holder dagens krav til konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og rømningsvei. Planløsningen er god og det er ventiler som sikrer god nok ventilasjon i alle rom, inkludert kjøkken. Isolasjon består av tømmervegger som er etterisolert med 5cm på innsiden. Det er 30 cm isolasjon i tak og 20 cm i gulv. Vinduene skal byttes. Det er montert rentbrennende ovn som er koplet til lecapipe med feieluke. Luft/luft varmepumpe er montert på vegg. Eiendommen har innlagt kommunalt vann. 2m2 septiktank, sandfiltergrøft og avløp er koplet til avløp fra bolig på gnr 59 bnr 27. Septiktanken skal byttes ut med 4m2 tank i henhold til reglene i lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann. Konklusjon Ved gjennomføring av opplistede tiltak vil fritidsboligen få den standard som kreves for boligformål etter plan- og bygningslovens bestemmelser, lokal forskrift om utslipp av sanitært Side 14 av 50

15 Sak 13/18 avløpsvann og TEK10. Tiltaket er i tråd med plan og ingen av naboene har kommet med innspill som tilsier at omdisponeringen ikke kan gjennomføres. Tiltaket bør godkjennes. Vedlegg: Gbnr 059/038 - Ett trinns søknadsbehandling - Bolig Side 15 av 50

16 Sak 14/18 GBNR 050/076 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 050/076 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med henvisning til Plan- og bygningslovens 20-1, jfr gis godkjenning av gjennomført tiltak eksisterende tilbygg til fritidshus og eksisterende uthus. Det skal svares byggesaksgebyr for godkjenning av tilbygg og bygging av uthus jf. bestemmelsene i plan- og bygningslovens 33-1 og kommunens vedtatte gebyrregulativ. Saksutredning: Saken omhandler henvendelse fra nabo og grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, angående eiers bostedsadresse, nabovarsel i forbindelse med utbygging/tilbygg hytte samt bruk av uthus, i Oddhavn hyttefelt. Leirfjord kommune har mottatt henvendelser fra Edvardsen som angår tilsammen 8 eiendommer i hyttefeltet. Henvendelse: tomt nummer 5. Gnr 50 bnr 76. Postadresse Leinesveien 151, 8890 Leirfjord. Har ikke mottatt nabovarsel for utbygging/tilbygg hytte. Bygning nummer 2 uthuset er blitt til anneks? Fikk avslag fra Fylkesmannen i Nordland om bruk av hytta til bolighus. Hvilken dato har kommunen satt for utflytting? Administrasjonen sendte i etterkant av mottatt henvendelse likelydende brev til alle 8 eiendommene hvor vi hadde mottatt klage fra grunneier i området, hvor vi etterspurte redegjørelse for all byggeaktivitet på eiendommene. Følgende redegjørelse er kommet fra eier av gnr 50 bnr 76: Wenche Mjåvatn Jakobsen og Åge Johan Jakobsen Side 16 av 50

17 Sak 14/18 I administrasjonens svarbrev på redegjørelse fra eierne av GBNR 050/076 ble det konkludert med følgende: Uthus/anneks Tillatelse til mindre tiltak på bebygd eiendom var på daværende tidspunkt regulert av plan- og bygningsloven av og 86a, jf. 81 tredje ledd: Side 17 av 50

18 Sak 14/ tredje ledd Som man ser av 86a og 81 tredje ledd, er tiltaket i dette tilfellet ikke søknadspliktig, men meldepliktig. En slik melding skal alltid være skriftlig. Vedlagt byggemeldingen skal det ligge dokumentasjon på at naboer er varslet om tiltaket. I tillegg vil plasseringen av uthus/anneks i dette tilfellet gjøre at tiltaket vil være søknadspliktig, jf. 70. Det ser ut til at dette ikke har vært tydelig nok kommunisert til dere i forbindelse med deres kontakt med Leirfjord kommune. Leirfjord kommune beklager dette. Tilbygg på hytte Tiltak som krever søknad var på daværende tidspunkt regulert etter plan- og bygningslovens av og 94. Side 18 av 50

19 Sak 14/18 Som man ser av 93 og 94 er det en del forutsetninger som må være tilstede for at kommunen skal kunne godkjenne et tiltak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Blant annet 94 punkt 1 og 3 som ettertrykkelig sier at søknaden må være skriftlig og at naboer skal varsles. Dette ble ikke gjort i dette tilfellet. Du skriver i redegjørelsen at det ble avtalt med Leirfjord kommune ved saksbehandler at tiltaket ble meldt muntlig. Saksbehandler har ikke anledning til å gjøre dette da det strider med plan- og bygningslovens bestemmelser. Leirfjord kommune beklager hvis det er gitt feilaktige opplysninger i saken. Konklusjon Det må søkes om godkjenning av begge tiltakene. Leirfjord kommune setter frist til for å rette opp i avvikene. Eier av GBNR 050/076 har i etterkant av administrasjonens tilsvar på redegjørelse for byggeaktivitet sendt inn byggesøknad på begge tiltakene. Naboer er varslet med rekommandert sending Det søkes om tillatelse til eksisterende tilbygg til hytte samt eksisterende uthus/anneks. Nabo, Torbjørn Edvardsen, har kommet med følgende innspill til nabovarslet: Side 19 av 50

20 Sak 14/18 Vurderinger I likhet med flere av de sakene som omhandler forhold i Oddhavn hyttefelt som nå kommer opp til behandling har det også i denne saken vært varierende kvalitet på korrespondanse mellom tiltakshaver, naboer og kommunen. Det som er på det rene er at det nå er levert byggesøknad for de to tiltakene som er oppsatt og at disse er komplette og derfor kan tas opp til behandling. Kommentar til innspill fra nabo: I og med at nabo har kommet med innspill i sakens anledning, og det faktum at det var nabo selv som kom med henvendelse angående bygg og tilbygg i utgangspunktet er det ingen tvil om at nabo er oppdatert på de faktiske forhold hva angår hvem som bygger og hvordan byggene er utformet. Leirfjord kommen ser derfor bort fra at nabovarsel ikke var signert og at det stod feil gårds- og bruksnummer på varselet. Det er ingen tvil om at alle parter er informert om faktiske forhold. Det er korrekt som Edvardsen påpeker at det ikke er tillatt med ytterligere bygg til beboelse annet enn selve fritidsboligen i henhold til vedtatt reguleringspln. Redegjørelsen fra Edvardsen angående forskjell på uthus og anneks stammer fra en tidligere sak på en annen eiendom i hyttefeltet og er også korrekt hva angår fakta om uthus versus anneks. I reguleringsplanenes bestemmelser om bygg står følgende: Side 20 av 50

21 Sak 14/18 I søknaden som omhandler tilbygg til fritidhuset er det søkt om godkjenning av eksisterende tilbygg på 15m2, noe som vil gjøre at fritidsboligen totalt blir 65m2, altså i tråd med reguleringsplanens bestemmelser. Tilbygges ses på bildet under. Det søkes også om godkjenning på eksisterende uthus/anneks. I søknaden opplyses det at uthus/anneks består av 5m2 uthus til lagring av redskaper, og at det i anneksdelen står en sofa og en TV, og at dette benyttes til lagring av klær og diverse. I søknadssskjema er det krysset av for frittliggende bygnign ikke til boligformål. Uthuset ses på bilde under. Planområdet er regulert slik at hver fritidseiendom har en ramme på 65m2 hytte/beboelse og 20m2 uthus (lagerbehov). Å legge til rette for beboelse utover de fastsatte rammer og som her løst i et anneks vil medføre en høyere utnyttelse og gi økt belastning for området enn det planen forutsetter. Side 21 av 50

22 Sak 14/18 Det er dermed på det rene at uthuset/annekset ikke kan benyttes til beboelsesformål, herunder overnatting. Utover det er bygget i tråd med vedtatt plan. Konklusjon Eksisterende tilbygg er i tråd med reguleringsplanen og kan godkjennes som omsøkt. Eksisterende uthus/anneks er i tråd med reguleringsplanen, gitt at det ikke benyttes til beboelsesformål eller overnatting og kan godkjennes med følgede presisering bygget benevnes uthus og kan benyttes til lagerbehov i tilknytning til bruk av fritidseiendommen. Hva gjelder hytteeiers bostedsadresse og eventuell bruk at fritidsboligen som bolig så er dette behandlet i tidligere klagesak behandlet av plan- og næringsutvalget i møte Vedtaket ble stadfestet av Fylkesmannen i Nordland Grunneier meldte flytting fra GBNR 050/ og saken anses som avklart. Vedlegg: Side 22 av 50

23 Sak 15/18 GBNR 050/067 og 050/116 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendom Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 050/067 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Uthuset er å anse som et uthus, og kan ikke benyttes til beboelsesformål, herunder overnatting. Leirfjord kommune anser utslippstillatelse for gitt i forbindelse med at det ble koplet vann til fritidsboligen. Plassering av anlegg på annenmanns grunn anses å være et privatrettslig anliggende som må ordnes opp i av partene selv og/eller rettsvesenet. Saksutredning: Saken omhandler henvendelse fra nabo og grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, angående godkjenning av utslippsanlegg samt bruk av uthus i Oddhavn hyttefelt. Leirfjord kommune har mottatt henvendelser fra Edvardsen som angår til sammen 8 eiendommer i hyttefeltet. Henvendelse: tomt nummer 6. Gnr 50 bnr 67 og 116. Godkjent tilfredsstillende kloakkanlegg? Har ikke mottatt eventuelle varsel før utførelsen av kloakkanlegget på min eiendom. Avløp fra septik går ikke i sjø. Bygning nummer 2 uthuset er blitt til anneks? Administrasjonen sendte i etterkant av mottatt henvendelse likelydende brev til alle 8 eiendommene hvor vi hadde mottatt klage fra grunneier i området, hvor vi etterspurte redegjørelse for all byggeaktivitet på eiendommene. Følgende redegjørelse er kommet fra eier av gnr 50 bnr 67 og 116: Trond og Grete Nygård. Avløp: Vi kjøpte hytta i 2007 med innlagt vann og avløp. Viser til redegjørelse fra Svein Åge Jørgensen på gnr 50 bnr 80 som vi har felles kloakkanlegg med (gjengitt under). Vi har i alle disse årene forutsatt at alt var i orden. Side 23 av 50

24 Sak 15/18 Da tidligere eier søkte om byggetillatelse ble det søkt om vanntilkopling til kommunalt vannverk og privat avløpsanlegg. Søknaden ble innvilget som omsøkt i delegert vedtak av Anneks/uthus: Vi har et anneks tilhørende hytta. Dette er todelt; en bod og et rom med tre senger. Bygget har ikke innlagt vann/avløp. Vi anser ikke annekset for å bli brukt til boligformål. Bygging av annekset ble også godkjent i samme delegert vedtak som nevnt ovenfor. Grunneier Torbjørn Edvardsen har den skrevet under på nabovarsel til nevnte byggesøknad/melding om tiltak. Administrasjonen svarte på redegjørelsen i brev, datert I brevet ble det konkludert med at uthus/anneks er lovlig bygd og at dette ikke er tillatt benyttet til overnatting. Hva gjelder avløp og utslippstillatelse sa administrasjonen følgende: Daværende regler var hjemlet i «Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Forskriften sa følgende om krav til utslippstillatelse: Side 24 av 50

25 Sak 15/18 Som man ser fra 3 første ledd er det ikke lov å sette i verk utslipp uten at det er fattet vedtak i medhold av 4. Det er tydelig i denne saken at det ikke har blitt kommunisert godt nok fra Leirfjord kommune om at tiltaket (nedsetting av slamkum) og utslippstillatelse er noe man skriftlig må søke om tillatelse til. Leirfjord kommune beklager dette. Leirfjord kommune ved undertegnede var på befaring i hyttefeltet Det er undertegnedes oppfatning at anlegget er i henhold til de krav som settes til slike anlegg, hva angår utførelse og konstruksjon. Dette betyr at det kun mangler kommunens godkjenning for at anlegget skal være i henhold til regelverket. Konklusjon Leirfjord kommune ber på bakgrunn av overnevnte om at det, i samarbeid med hyttenabo som dere deler anlegg med, søkes om utslippstillatelse og godkjenning av anlegget. Leirfjord kommune krever at tinglyst rett til å føre avløp over annenmanns grunn vedlegges søknad. Leirfjord kommune setter frist til for å rette opp i avvikene svarte Nygård på administrasjonens brev av , vedlagt brevet var søknad om utslipp av sanitært avløpsvann. Side 25 av 50

26 Sak 15/18 Som man ser i klagen fra Edvardsen og redegjørelsen fra Nygård og Jørgensen (som deler avløpsanlegg) er det uenighet om hvorvidt grunneier er varslet i forbindelse med at avløpsanlegget ble bygget i Det er også uklart hva som er gjort og sagt av representanter fra Leirfjord kommune i forbindelse med at hyttene fikk innlagt vann. Det ble koplet vann til hytta i Det som er på det sikre er at Leirfjord kommune ikke kan kople vann til et bygg uten at det er gitt utslippstillatelse. I så måte har Leirfjord kommune ved å kople vann til bygget også erkjent at det nødvendigvis må være avløp fra bygget. I byggesaken fra 2004 da tidligere eier fikk tillatelse til å bygge om hytta samt sette opp uthus/anneks var det krysset av for offentlig vannverk og privat avløpsanlegg. Edvardsen mottok nabovarsel i forbindelse med byggesaken. Til tross for en del rot fra de involverte partene synes det klart for administrasjonen at Edvardsen måtte være klar over at det skulle føres avløp over hans eiendom. Edvardsen anviste også i følge Nygård og Jørgensen (se uttalelse fra Jørgensen) hvor slamkummen skulle plasseres. Saksbehandler var på befaring i hyttefeltet og så på blant annet avløpsanlegget tilknyttet gnr 50 bnr 67 og 80. Det var da ingen avrenning eller lukt å spore fra anlegget. Dette tyder på at anlegget fungerer tilfredsstillende og at rensingen med infiltrasjon i grunn er god nok med dagens bruk. Administrasjonen mener derfor at anlegget slik det fremstår i dag ikke medfører noen forurensningsrisiko og vil derfor ikke følge opp saken videre. I og med at vann ble koplet til uten at det skriftlig ble søkt om utslippstillatelse, og administrasjonene ikke har fulgt opp saken videre må man anse utslippstillatelse for å være gitt. Det betyr at det offentligrettslige er på plass. Føring av avløpsledning over annen manns grunn og tillatelse til dette er å anse som et privatrettslig forhold, som må løses av partene selv, og/eller rettsvesenet. I så måte må administrasjonen dementere tidligere fremsatt krav om tinglyst erklæring på denne rettigheten som fremsatt i brev av Dette fordi lokal forskrift som sier at vi skal kreve denne dokumentasjonen er vedtatt (2017) etter at avløpsanlegget ble bygget. Konklusjon Uthus/anneks er lovlig oppsatt og kan i følge reguleringsbestemmelsene ikke benyttes til overnatting. Utslippstillatelse anses som gitt i og med at Leirfjord kommune har koplet vann til hytta. Det ser ut til at privatrettslige forhold ikke er sikret i forbindelse med avløpsordningen. Dette må partene selv rydde opp i, eventuelt med hjelp fra rettsvesenet. Vedlegg: Side 26 av 50

27 Sak 16/18 GBNR 050/080 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 050/080 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Oppsatt levegg er tilpasset plan- og bygningslovens bestemmelser og tiltaket følges ikke videre opp av Leirfjord kommune. Leirfjord kommune anser utslippstillatelse for gitt i forbindelse med at det ble koplet vann til fritidsboligen. Plassering av anlegg på annenmanns grunn anses å være et privatrettslig anliggende som må ordnes opp i av partene selv og/eller rettsvesen. Uthus nummer 1 er å anse som ett uthus, og kan ikke benyttes til beboelsesformål, herunder overnatting. I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 og 1-8 gis dispensasjon fra reguleringsplanenes bestemmelser om antall uthus på eiendommen samt forbudet mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Dispensasjonen begrunnes med at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og det foreligger klar fordel med å la uthuset stå, versus å erstatte to uthus med ett større. Uthus nummer 2 godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Det skal svares byggesaksgebyr for godkjenning av uthus nummer 2 jf. bestemmelsene i planog bygningslovens 33-1 og kommunens vedtatte gebyrregulativ. Saksutredning: Saken omhandler henvendelse fra nabo og grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, angående godkjenning av utslippsanlegg, bruk av uthus, oppsett av uthus nummer 2 samt oppsett av levegg/mur utenfor eiendomsgrense i Oddhavn hyttefelt. Leirfjord kommune har mottatt henvendelser fra Edvardsen som angår tilsammen 8 eiendommer i hyttefeltet. Henvendelse: tomt nummer 9. Gnr 50 bnr 80. Godkjent tilfredsstillende kloakkanlegg? Avløp et fra septiktank går ikke i sjø. Ikke mottatt nabovarsel. I august 2016 ble bygning nr. 3 oppført på hyttetomten Reguleringsbestemmelsene sier maks 2. Bygning nummer 2 uthuset er blitt til anneks? Martnes v/teknisk etat påpekte at mur var ulovlig oppsatt. Beskjed til utbygger er ikke tatt til følge. Administrasjonen sendte i etterkant av mottatt henvendelse likelydende brev til alle 8 eiendommene hvor vi hadde mottatt klage fra grunneier i området, hvor vi etterspurte redegjørelse for all byggeaktivitet på eiendommene. Side 27 av 50

28 Sak 16/18 Følgende redegjørelse er kommet fra eier av gnr 50 bnr 80: Svein Åge Jørgensen og Mona Stensheim I administrasjonens svarbrev på redegjørelse fra eierne av GBNR 050/080 ble det konkludert med følgende: Svarbrev på administrasjonens brev av fra eier av gnr 50 bnr 80: Svein Åge Jørgensen og Mona Stensheim Side 28 av 50

29 Sak 16/ kom følgende tillegg fra eierne av GBNR 050/080 Vedlagt brevet var søknad om utslippstillatelse. Søknaden er likelydende med søknad fra eierne av GBNR 050/067 og 116, som de deler avløpsanlegg med. Vurderinger Levegg Oppsatt levegg er i følge tiltakshaver nå redusert slik at den kommer inntil nabogrense, og ikke over. Tiltaket er dermed ikke å anse som søknadspliktig, alt med at det er i tråd med forskrift om byggesak 4-1, bokstav 2 punkt 2 og heller ikke i strid med reguleringsplanene. Saken trenger derfor ingen videre oppfølging fra Leirfjord kommune. Utslippstillatelse Som man ser i klagen fra Edvardsen og redegjørelsen fra Jørgensen og Nygård (GBNR 050/067 og 116), som deler avløpsanlegg, er det uenighet om hvorvidt grunneier er varslet i forbindelse med at avløpsanlegget ble bygget i Det er også uklart hva som er gjort og Side 29 av 50

30 Sak 16/18 sagt av representanter fra Leirfjord kommune i forbindelse med at hyttene fikk innlagt vann. Det ble koplet vann til hytta i Det som er på det sikre er at Leirfjord kommune ikke kan kople vann til et bygg uten at det er gitt utslippstillatelse. I så måte har Leirfjord kommune ved å kople vann til bygget også erkjent at det nødvendigvis må være avløp fra bygget. Til tross for en del rot fra de involverte partene synes det klart for administrasjonen at Edvardsen måtte være klar over at det skulle føres avløp over hans eiendom. Edvardsen anviste også i følge Jørgensen hvor slamkummen skulle plasseres. Saksbehandler var på befaring i hyttefeltet og så på blant annet avløpsanlegget tilknyttet gnr 50 bnr 67 og 80. Det var da ingen avrenning eller lukt å spore fra anlegget. Dette tyder på at anlegget fungerer tilfredsstillende og at rensingen med infiltrasjon i grunn er god nok med dagens bruk. Administrasjonen mener derfor at anlegget slik det fremstår i dag ikke medfører noen forurensningsrisiko og vil derfor ikke følge opp saken videre. I og med at vann ble koplet til uten at det skriftlig ble søkt om utslippstillatelse, og administrasjonene ikke har fulgt opp saken videre må man anse utslippstillatelse for å være gitt. Det betyr at det offentligrettslige er på plass. Føring av avløpsledning over annen manns grunn og tillatelse til dette er å anse som et privatrettslig forhold, som må løses av partene selv, og/eller rettsvesenet. I så måte må administrasjonen dementere tidligere fremsatt krav om tinglyst erklæring på denne rettigheten som fremsatt i brev av Dette fordi lokal forskrift som sier at vi skal kreve denne dokumentasjonen er vedtatt (2017) etter at avløpsanlegget ble bygget. Uthus nummer 1, eiendommens bygg nummer 2 Eier påpeker at uthuset brukes til uthus, og ikke aneks som benyttes til overnatting som påstått av Edvardsen. Leirfjord kommune har ingen anledning til å kontrollere hva et uthus i realiteten benyttes til, men det er på det klare at uthuset ikke er godkjent for overnatting eller beboelsesformål. Uthuset ble bygd i 2007 og flyttet i Saken anses som ferdig behandlet i 2013 og følges ikke opp videre. Uthus nummer 2, eiendommens tredje bygg Jørgensen søker om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall uthus. Søknaden begrunnes med at de to uthusene til sammen ikke overstiger bestemmelsenes krav om maksareal på uthus. I reguleringsbestemmelsene står følgende om bygg: Side 30 av 50

31 Sak 16/18 Plan- og bygningsloven sier blant annet følgende om dispensasjon: Nabo er klar over de faktiske forhold og har klart sagt i fra om at han ikke ønsker at det skal være et tredje bygg på eiendommen. Administrasjonen ser derfor ingen grunn til å kreve nabovarsel i sakens anledning alt med at det er nabo som har fremsatt klagen/påstandene i saken og er i så måte helt klar over de faktiske forhold.. Ved dispensasjonsbehandlingen må det først vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispenasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Om dispensasjon fra arealplaner er det i forarbeidene sagt følgende: Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutnignsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra plan. Dispenasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstramming er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Som man ser fra reguleringsbestemmelsene (gjengitt over) legger planen opp til at hver fritidseiendom har en ramme 65 m2 hytte/beboelse og 20m2 uthus (lagerbehov). Ankepunktet til grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, er at det i reguleringsplanens bestemmelser er sagt eventuelt (entallsform) uthus inntil 20m2. Han mener derfor at det ikke kan tillates at det settes opp to uthus på inntil 20m2 totalt. Uthus nummer 2 er ikke bygesøkt, og avhengig av dispenasjon fra bygge- og deleforbudet i plan- og bygningsloven i tillegg til eventuell dispenasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Side 31 av 50

32 Sak 16/18 Administrasjonen kan ikke se at planenes intensjoner eller hensyn blir vesentlig tilsidesatt ved at det bygges to uthus istedenfor ett, alt med at totalt areal ikke overstiges. Planen legger opp til at hver enhet skal kunne ha inntil 20 m2 lagerplass i tilknytning til hytta. Plassering av byggene ødelegger ikke for realiseringen av resten av planen og administrasjonen anser derfor dette for å være et mindre avvik som kan godkjennes. Byggenes plassering fremgår av kart under. Som man ser fra kartet er verken uthus 1 eller 2 til hinder for tilgrensende eiendom, og heller ikke for de nærmeste fritidseiendommene. Det er ikke lagt opp til flere fritidstomter mellom de tre som fremgår av kartet i reguleringsplanen, gjengitt under. Her bemerkes for øvrig at så godt som ingen av tomtene er nøyaktig plassert i terrenget slik som de i utgangspunktet var plassert på vedtatt plankart. Ved fradeling og oppmåling av tomtene som er realisert er det tatt hensyn til plassering i terrenget i mye større grad enn det som var tilfelle når plankartet ble vedtatt i I tillegg er 7 av 12 tomter er over 500 m2 slik som planen legger opp til, 1 er akkurat 500m2 og 4 er under 500 m2. 3 av hyttene er over 65 m2, en er akkurat 65 m2 og 8 er under 65m2. Dette viser at det er gjort en del tilpasninger i forhold til planens bestemmelser uten at dette har medført at planen ikke kan realiseres videre, noe som underbygger administrasjonens syn vedrørende ett versus to uthus. Administrasjonen mener at fordelene med å la begge uthusene stå, fremfor å rive begge og sette opp ett nytt, som vil kunne dekke mer areal enn de to som står er klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Vedlegg: Side 32 av 50

33 Sak 17/18 GBNR 050/066 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 050/066 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Utslippstillatelse er gitt og plassering av anlegg på annenmanns grunn anses å være et privatrettslig anliggende som må ordnes opp i av partene selv og/eller rettsvesen. Uthus nummer 1 er å anse som et uthus, og kan ikke benyttes til beboelsesformål, herunder overnatting. I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 og 1-8 gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall uthus på eiendommen samt forbudet mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Dispensasjonen begrunnes med at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og det foreligger klar fordel med å la uthuset stå, versus å erstatte to uthus med ett større. Uthus nummer 2 godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Det skal svares byggesaksgebyr for godkjenning av uthus nummer 2 jf. bestemmelsene i planog bygningslovens 33-1 og kommunens vedtatte gebyrregulativ. Saksutredning: Saken omhandler henvendelse fra nabo og grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, angående godkjenning av utslippsanlegg, bruk av uthus og oppsett av uthus nummer 2 i Oddhavn hyttefelt. Leirfjord kommune har mottatt henvendelser fra Edvardsen som angår tilsammen 8 eiendommer i hyttefeltet. Henvendelse: tomt nummer 9. Gnr 50 bnr 80. Godkjent tilfredsstillende kloakkanlegg? Ikke mottatt varsel før anlagt kloakk på min eiendom. Bygning nummer 2 uthuset er blitt til anneks? Har 3 bygninger. Administrasjonen sendte i etterkant av mottatt henvendelse likelydende brev til alle 8 eiendommene hvor vi hadde mottatt klage fra grunneier i området, hvor vi etterspurte redegjørelse for all byggeaktivitet på eiendommene. Følgende redegjørelse er kommet fra eier av gnr 50 bnr 80: Pål Inge Andersen Side 33 av 50

34 Side 34 av 50 Sak 17/18

35 Sak 17/18 I tilsvar på redegjørelsen konkluderte administrasjonen i brev med følgende: Leirfjord kommune ber om at tinglyst erklæring for fremføring av avløpsrør over annenmanns grunn oversendes. Leirfjord kommune ber om at vedskjul byggesøkes svarte tiltakshaver via sin advokat, NORD Advokatfirma på kommunens fremsatte krav. Side 35 av 50

36 Side 36 av 50 Sak 17/18

37 Side 37 av 50 Sak 17/18

38 Sak 17/ søker eier av gnr 50 bnr 66, Pål-Inge Andersen om dispensasjon for å beholde oppsatt vedskjul. Nabovarsel er sendt rekommandert til Torbjørn Edvardsen Andersen begrunner dispensasjonssøknaden med følgende: Det er ingen ulemper ved å gi dispensasjonen. Bygget er ikke til hinder for ferdsel, utsyn eller begrensende for naboeiendom. Tomten er omgitt av friarealer. Fordel ved å kunne dele opp uthus i mindre enheter er at dette letter plassering på kupert tomt og gir bedre estetikk. Uten å gjøre tomteinngrep kan høyder dempes og dette gir bedre tilpassing til tomt og omgiverlser. Vurderinger Uthus nummer 1 blitt til anneks? Uthuset ble i utgangspunktet satt opp delvis utenfor eiers eiendom gnr 50 bnr 66. saken ble behandlet av Leirfjord kommune i sak 13/6, og da det ikke ble enighet om kjøp av tilleggsareal ble uthuset vedtatt flyttet. Uthuset ble flyttet og fikk ferdigattest Det er på det rene at uthuset faktisk er et uthus og ikke kan benyttes til beboelsesformål, herunder overnatting. Utslippstillatelse: Utslippstillatelse ble gitt av Leirfjord kommune Av saksbehandlingen fremgår det at det ikke er innlevert nabovarsel, da rett til anlegg over naboeiendom er medtatt i skjøte. Anlegget ble ferdigmeldt Som det også fremgår at tiltakshavers advokats utredning i saken er administrasjonen av den oppfatning at utslippstillatelse kan gis på bakgrunn av fremlagte dokumentasjon tinglyst i skjøte. Alt med at det var gitt en tinglyst rett til fremføring av vannledning over naboeiendom er det ikke «åpenbart» for bygningsmyndigheten at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, jf. Plan- og bygningslovens 21-6 (gjengitt under), og utslippstillatelse kan dermed gis. Det som også er på det rene at det offentligrettslige vedtaket om utslippstillatelse ikke påvirker det privatrettslige spørsmål angående etablering av anlegg på naboeiendom. Denne konflikten må løses av partene selv og/eller rettsvesenet. Administrasjonen må i så måte demantere tidligere fremsatt krav om tinglyst erklæring for fremføring av avløpsledning da dette allerede er forutsatt i vedtaket om utslippstillatelse som er fattet. Uthus nummer 2 eiendommens tredje bygg: Andersen søker om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall uthus. Søknaden begrunnes med at det ikke er noen ulemper med å gi dispensasjon. Bygget er ikke til hinder for ferdsel, utsyn eller begrensende for naboeiendom. Det fremsettes også påstand om at fordelen ved å kunne dele opp uthus i mindre enheter gjør det lettere å plassere byggene Side 38 av 50

39 Sak 17/18 estetisk i terrenget og gir bedre tilpasning til tomten. Søknaden er nabovarslet og komplett og kan derfor tas opp til behandling. I reguleringsbestemmelsene står følgende om bygg: Plan- og bygningsloven sier blant annet følgende om dispensasjon: Ved dispensasjonsbehandlingen må det først vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispenasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Om dispensasjon fra arealplaner er det i forarbeidene sagt følgende: Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutnignsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra plan. Dispenasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstramming er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Side 39 av 50

40 Sak 17/18 Som man ser fra reguleringsbestemmelsene (gjengitt over) legger planen opp til at hver fritidseiendom har en ramme 65 m2 hytte/beboelse og 20m2 uthus (lagerbehov). Ankepunktet til grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, er at det i reguleringsplanens bestemmelser er sagt eventuelt (entallsform) uthus inntil 20m2. Han mener derfor at det ikke kan tillates at det settes opp to uthus på inntil 20m2 totalt. Uthus nummer 2 er ikke byggesøkt før det ble oppsatt, og avhengig av dispenasjon fra byggeog deleforbudet i plan- og bygningsloven i tillegg til eventuell dispenasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Administrasjonen kan ikke se at planenes intensjoner eller hensyn blir vesentlig tilsidesatt ved at det bygges to uthus istedenfor ett, alt med at totalt areal ikke overstiges. Planen legger opp til at hver enhet skal kunne ha inntil 20 m2 lagerplass i tilknytning til hytta. Plassering av byggene ødelegger ikke for realiseringen av resten av planen og administrasjonen anser derfor dette for å være et mindre avvik som kan godkjennes. Byggenes plassering fremgår av kart under. Som man ser fra kartet er verken uthus 1 eller 2 til hinder for tilgrensende eiendom, og heller ikke for de nærmeste fritidseiendommene. Det er ikke lagt opp til flere fritidstomter rundt eksisterende tomt jf. reguleringsplankart, gjengitt under. Her bemerkes for øvrig at så godt som ingen av tomtene er nøyaktig plassert i terrenget slik som de i utgangspunktet var plassert på vedtatt plankart. Ved fradeling og oppmåling av tomtene som er realisert er det tatt hensyn til plassering i terrenget i mye større grad enn det som var tilfelle når plankartet ble vedtatt i I tillegg er 7 av 12 tomter er over 500 m2, Side 40 av 50

41 Sak 17/18 slik som planen legger opp til, 1 er akkurat 500m2 og 4 er under 500 m2. 3 av hyttene er over 65 m2, en er akkurat 65 m2 og 8 er under 65m2. Dette viser at det er gjort en del tilpasninger i forhold til planens bestemmelser uten at dette har medført at planen ikke kan realiseres videre, noe som underbygger administrasjonens syn vedrørende ett versus to uthus. Administrasjonen mener at fordelene med å la begge uthusene stå, fremfor å rive begge og sette opp ett nytt, som vil kunne dekke mer areal enn de to som står er klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Vedlegg: Side 41 av 50

42 Sak 18/18 GBNR 050/082 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 050/082 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 og 1-8 gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall uthus på eiendommen samt forbudet mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Dispensasjonen begrunnes med at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og det foreligger klar fordel med å la utedoen stå, versus å erstatte de to uthusene med ett større. Uthus nummer 2 godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Det skal svares byggesaksgebyr for godkjenning av uthus nummer 2 jf. bestemmelsene i planog bygningslovens 33-1 og kommunens vedtatte gebyrregulativ. Saksutredning: Saken omhandler henvendelse fra nabo og grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, angående antall bygninger på tomta. Leirfjord kommune har mottatt henvendelser fra Edvardsen som angår tilsammen 8 eiendommer i hyttefeltet. Henvendelse: tomt nummer 13. Gnr 50 bnr bygninger på tomta. Administrasjonen sendte i etterkant av mottatt henvendelse likelydende brev til alle 8 eiendommene hvor vi hadde mottatt klage fra grunneier i området, hvor vi etterspurte redegjørelse for all byggeaktivitet på eiendommene. Følgende redegjørelse er kommet fra eier av gnr 50 bnr 82, Hans Astholt: Arbeidet med tomta (fritidshus) startet i Jeg bygde uthuset i 2004 slik at man kunne bo på byggeplassen under bygging. Som medlem i båtforeningen benyttes vi oss av deres fasiliteter i noen år. Det ble etter hvert slitsomt å dra ned til småbåthavna hver gang man skulle på toalettet. Derfor ble det bygget en utedo på 4,5m2 i Totalt er uthusene under 20m2. Har etter reguleringsplanen rett til oppsett av naust på inntil 35m2, dette vil aldri bli bygd. I administrasjonens svar på redegjørelsen ble det konkludert med at utedoen måtte byggesøkes mottok Leirfjord kommune søknad om tillatelse til tiltak. Nabo, Torbjørn Edvardsen, har kommet med følgende innspill til søknaden: Side 42 av 50

43 Sak 18/18 Vurderinger Uthus nummer 2 eiendommens tredje bygg: Astholt søker om tillatelse til å la eksisterende utedo stå. I realiteten vil dette være en søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall uthus. Søknaden begrunnes med at det totale arealet for uthus (20m2) ikke overstiges og at det er tungvint å gå ned til småbåthavna for å gå på toalettet. Bygget er ikke til hinder for ferdsel, utsyn eller begrensende for naboeiendom. Søknaden er nabovarslet og komplett og kan derfor tas opp til behandling. I reguleringsbestemmelsene står følgende om bygg: Plan- og bygningsloven sier blant annet følgende om dispensasjon: Ved dispensasjonsbehandlingen må det først vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispenasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Om dispensasjon fra arealplaner er det i forarbeidene sagt følgende: Side 43 av 50

44 Sak 18/18 Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutnignsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra plan. Dispenasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstramming er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Som man ser fra reguleringsbestemmelsene (gjengitt over) legger planen opp til at hver fritidseiendom har en ramme 65 m2 hytte/beboelse og 20m2 uthus (lagerbehov). Ankepunktet til grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, er at det i reguleringsplanens bestemmelser er sagt eventuelt (entallsform) uthus inntil 20m2. Han mener derfor at det ikke kan tillates at det settes opp to uthus på inntil 20m2 totalt. Uthus nummer 2 er ikke byggesøkt før det ble oppsatt, og avhengig av dispenasjon fra byggeog deleforbudet i plan- og bygningsloven i tillegg til eventuell dispenasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Administrasjonen kan ikke se at planenes intensjoner eller hensyn blir vesentlig tilsidesatt ved at det bygges to uthus istedenfor ett, alt med at totalt areal ikke overstiges. Planen legger opp til at hver enhet skal kunne ha inntil 20 m2 lagerplass i tilknytning til hytta. Plassering av byggene ødelegger ikke for realiseringen av resten av planen og administrasjonen anser derfor dette for å være et mindre avvik som kan godkjennes. Byggenes plassering fremgår av kart under. Som man ser fra kartet er verken uthus 1 eller 2 til hinder for tilgrensende eiendom, og heller ikke for de nærmeste fritidseiendommene. Det er ikke lagt opp til flere fritidstomter rundt eksisterende tomt jf. reguleringsplankart, gjengitt under. Side 44 av 50

45 Sak 18/18 Her bemerkes for øvrig at så godt som ingen av tomtene er nøyaktig plassert i terrenget slik som de i utgangspunktet var plassert på vedtatt plankart. Ved fradeling og oppmåling av tomtene som er realisert er det tatt hensyn til plassering i terrenget i mye større grad enn det som var tilfelle når plankartet ble vedtatt i I tillegg er 7 av 12 tomter er over 500 m2, slik som planen legger opp til, 1 er akkurat 500m2 og 4 er under 500 m2. 3 av hyttene er over 65 m2, en er akkurat 65 m2 og 8 er under 65m2. Dette viser at det er gjort en del tilpasninger i forhold til planens bestemmelser uten at dette har medført at planen ikke kan realiseres videre, noe som underbygger administrasjonens syn vedrørende ett versus to uthus. For øvrig bemerkes det at det i reguleringsbestemmelsene er sagt følgende om avløp: Denne eiendommen er dermed den av eiendommene i feltet som er mest i tråd med planens originale intensjon, hva angår avløp og toalettfasiliteter. Det er ikke lagt inn vann i hytta. Administrasjonen mener at fordelene med å la utedoen stå, fremfor å rive den, for så å bygge den sammen med eksisterende uthus er klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Vedlegg: Side 45 av 50

46 Sak 19/18 GBNR 050/071 - Redegjørelse for byggeaktivitet på eiendommen Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 050/071 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med hjemmel i lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann gis utslippstillatelse for utslipp av gråvann gjennom eksisterende anlegg på gnr 50 bnr 71. I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 og 1-8 gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall bygninger på eiendommen samt forbudet mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Dispensasjonen begrunnes med at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og at det foreligger klar fordel med å la lekestua stå, versus å rive denne for så eventuelt å bygge den i tilknytning til hytta. Lekestua godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Det skal svares byggesaksgebyr for godkjenning av lekestua jf. bestemmelsene i plan- og bygningslovens 33-1 og kommunens gebyrregulativ. Saksutredning: Saken omhandler henvendelse fra nabo og grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, angående godkjenning av utslippsanlegg og antall bygg på eiendommen gnr 50 bnr 71 i Oddhavn hyttefelt. Leirfjord kommune har mottatt henvendelser fra Edvardsen som angår tilsammen 8 eiendommer i hyttefeltet. Henvendelse: tomt nummer 15. Gnr 50 bnr 71. Godkjent tilfredsstillende kloakkanlegg? Har ikke septiktank, men kommunalt vann. 3 bygninger på tomta. Administrasjonen sendte i etterkant av mottatt henvendelse likelydende brev til alle 8 eiendommene hvor vi hadde mottatt klage fra grunneier i området, hvor vi etterspurte redegjørelse for all byggeaktivitet på eiendommene. Følgende redegjørelse er kommet fra eier av gnr 50 bnr 71: Anne Lise Mikalsen I administrasjonens svar på redegjørelsen ble det konkludert med følgende: Side 46 av 50

47 Sak 19/18 Leirfjord kommune ber på om at det søkes om utslippstillatelse for etablert avløp på eiendommen. Leirfjord kommune krever at tinglyst rett til å føre avløp over annenmanns grunn vedlegges søknad hvis avløp ikke kan etableres innenfor egen eiendom. Leirfjord kommune ber om at uthus nummer to på eiendommen byggesøkes mottok Leirfjord kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for å beholde ca. 3m2 stort lekestue samt utslippstillatelse for gråvann på egen tomt. Nabo er klar over de faktiske forhold og har klart sagt i fra om at han ikke ønsker at det skal være et tredje bygg på eiendommen. Administrasjonen ser derfor ingen grunn til å kreve nabovarsel i sakens anledning alt med at det er nabo som har fremsatt klagen/påstandene i saken og er i så måte klar over de faktiske forhold. Søknaden tas derfor opp til behandling som omsøkt. Vurderinger Uthus nummer 2 lekestue Mikalsen søker om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om antall uthus. Bygget er en lekestue i underkant av 3m2 og ikke til hinder for ferdsel, utsyn eller begrensende for naboeiendom. Administrasjonene var på befaring i hyttefeltet og bygget er en enkel lekestue bestående av ett rom med dør og vindu i front (mot hytta). I reguleringsbestemmelsene står følgende om bygg: Plan- og bygningsloven sier blant annet følgende om dispensasjon: Ved dispensasjonsbehandlingen må det først vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge klar overvekt av Side 47 av 50

48 Sak 19/18 hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispenasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Om dispensasjon fra arealplaner er det i forarbeidene sagt følgende: Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutnignsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra plan. Dispenasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstramming er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Som man ser fra reguleringsbestemmelsene (gjengitt over) legger planen opp til at hver fritidseiendom har en ramme 65 m2 hytte/beboelse og 20m2 uthus (lagerbehov). Ankepunktet til grunneier på gnr 50 bnr 07, Torbjørn Edvardsen, er at det i reguleringsplanens bestemmelser er sagt eventuelt (entallsform) uthus inntil 20m2. Han mener derfor at det ikke kan tillates at det settes opp to uthus. Lekestua er ikke byggesøkt før den ble oppsatt, og er avhengig av dispenasjon fra bygge- og deleforbudet i plan- og bygningslovens 1-8 i tillegg til eventuell dispenasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Administrasjonen kan ikke se at planenes intensjoner eller hensyn blir vesentlig tilsidesatt ved at det bygges en lekestue i tilknytning til hytta alt med at den ikke påvirker mulighetene for å realisere resten av reguleringsplanen. Til sammenligning kan man si at det trolig ville vært helt i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser å sette opp ett huskestativ på eiendommen. Et vanlig huskestativ med to husker ville beslaglagt et større areal enn den eksisterende lekestua gjør. Plassering av bygget ødelegger ikke for realiseringen av resten av planen og administrasjonen anser derfor dette for å være et mindre avvik som kan godkjennes. Byggenes plassering fremgår av kart under. Side 48 av 50

49 Sak 19/18 Som man ser fra kartet er ikke lekestua til hinder for tilgrensende eiendom, og heller ikke for de nærmeste fritidseiendommene. Det er ikke lagt opp til flere fritidstomter rundt eksisterende tomt jf. reguleringsplankart, gjengitt under. Her bemerkes for øvrig at så godt som ingen av tomtene er nøyaktig plassert i terrenget slik som de i utgangspunktet var plassert på vedtatt plankart. Ved fradeling og oppmåling av tomtene som er realisert er det tatt hensyn til plassering i terrenget i mye større grad enn det som var tilfelle når plankartet ble vedtatt i I tillegg er 7 av 12 tomter er over 500 m2, slik som planen legger opp til, 1 er akkurat 500m2 og 4 er under 500 m2. 3 av hyttene er over 65 m2, en er akkurat 65 m2 og 8 er under 65m2. Dette viser at det er gjort en del tilpasninger i forhold til planens bestemmelser uten at dette har medført at planen ikke kan realiseres videre, noe som underbygger administrasjonens syn vedrørende eventuell tillatelse til å la lekestua stå. Hytta på eiendommen er 60 m2 og kan i så måte utvides med inntil 5m2 uten at man trenger dispensasjon fra bestemmelsene om bebyggelse. Dette betyr i realiteten at det kan settes opp en «lekestue» eller lekerom på inntil 5m2 som påbygg til hytta om grunneier ønsker det. Administrasjonen mener at fordelene med å la lekestua stå, fremfor å rive den og eventuelt bygge på hytta for å oppnå samme resultat er klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Utslippstillatelse Hytta har avløp i form av gråvann som kommer fra oppvaskbenk, håndvask i tilknytning til forbrenningstoalett og dusj. Eier opplyser, på telefon, at avløpet går ned under hytta og følger grøft ut i terreng. Avløpsordningen ble etablert av tidligere eier i forbindelse med at det ble koplet vann til hytta i Mikalsen kjøpte hytta i Side 49 av 50