Årsprogram BMU Juridisk og Utbygging

Transkript

1

2 INNHOLD INNHOLD... 1 INNLEDNING... 2 JURIDISK OG UTBYGGING... 3 ARBEIDSOPPGAVER... 5 SMART CITIES... 7 BEVILLING... 8 FRIOMRÅDEPROSJEKTET... 9 ET KOMMUNALT BOLIGUTVIKLINGSSELSKAP KOMMUNALE UTBYGGINGSBEHOV TILRETTELEGGING FOR UTBYGGING SALG AV EIENDOM OMRÅDE /PROSJEKTUTVIKLING NYTORGET EUROPAN 13 ADAPTABLE CITIES STAVANGER FORUM URBAN SJØFRONT BYOMFORMINGSOMRÅDE PARADIS HILLEVÅG BYOMFORMINGSOMRÅDE JÅTTÅVÅGEN 2 BYOMFORMINGSOMRÅDE MADLA REVHEIM HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE ATLANTEREN HOVEDUTBYGGINGSOMRÅDE Forsidebilde: Paradis-Hillevåg sett mot nord, juni Paradis-Hillevåg er en av testaksene i Smart City (s. 8) og et prioritert byomformingsområde med gunstig sentrumsnær beliggenhet like ved jernbanestopp og hovedbusstrasé. Se nærmere omtale av området på s

3 INNLEDNING Målet med årsprogrammet er å gi en oversikt over Juridisk og Utbygging sine ansvarsområder, kjerneoppgaver og de prioriterte utbyggingsområdene. Dokumentet beskriver hva som er Juridisk og Utbygging sine prioriterte oppgaver i I år har vi forsøkt å lage et program som gir et riktigere bilde av det faktiske ansvar stabene har og de arbeidsoppgavene som vi arbeider med. Tidligere årsprogram har hatt fokus på de enkelte utbyggingsområdene og på generell informasjon om disse. Nå forsøker vi å ta med kjerneoppgaver som avspeiler organisering og de ulike faggruppene i Juridisk og i Utbygging. Erfaringsmessig kommer det til en rekke nye oppgaver gjennom året. Det kan derfor bli aktuelt både med revideringer og endringsmeldinger, fortrinnsvis i sammenheng med tertialrapportene. Vi ser allerede nå at de stramme investeringsrammene gjør at det vil kunne bli behov for ekstrabevilgninger for nødvendige grunnerverv. Alle prioriterte arbeidsoppgaver er omtalt i årsprogrammet. Andre og nye oppgaver forutsettes å måtte vente på tur, alternativt må planlagte oppgaver nedprioriteres. Utfordringer og prioriterte oppgaver Både Juridisk og Utbygging har fått stadig flere ansvarsområder og utrednings- og forvaltningsoppgaver, uten at dette i tilstrekkelig grad er kompensert med nye stillinger. Strammere økonomiske rammer Aktivitetsnivået ved stabene må tilpasses trangere økonomiske rammer. Dette stiller strenge krav til prioriteringer. I forbindelse med grunnerverv ser vi at strategiske mer langsiktige oppkjøp for å sikre areal til fremtidige kommunale utbyggingsbehov blir vanskelig å prioritere i denne HØP-perioden. I tillegg er det en utfordring å få tilgang til arealer da det meste allerede er kjøpt opp eller inngått avtaler om fra private utbyggere. Den anstrengte økonomiske situasjonen har også konsekvenser for hvilke rolle kommunen påtar seg som tilrettelegger av overordnet tekniske og grønn infrastruktur i de prioriterte utbyggingsområdene. Smartere arealbruk Juridisk og Utbygging, sammen med Stavanger eiendom, Park og vei og Idrett i BMU og Oppvekst og Levekår, i tett samarbeide med Kultur og byutvikling finner fram til gode, arealeffektive løsninger i lokalisering og planlegging av skoler, barnehager, idrettsanlegg, sykehjem og kommunale boliger. Samlokalisering og sambruk medfører gjerne mer kompliserte prosesser, organisering og et omfattende avtalearbeid. Et boligutviklingsselskap Bystyret har et vedtatt mål om at det ferdigstilles 1250 boliger i året i Stavanger f.o.m I fjor ble det bygget 843 boliger. Det å få til en jevn og tilstrekkelig boligproduksjon og boliger som er tilpasset behovene og befolkningen er en stor utfordring. Bystyret har derfor også vedtatt å etablere et boligutviklingsselskap for å ha et bedre verktøy til å nå dette målet. Stabene følger opp saken ved å utrede ulike modeller, utfordringsbilder, målsettinger og hva kommunens rolle kan og bør være. Utbygging som byomforming 70 % av boligutbyggingen skal skje i den utbygde byen. De prioriterte byomformingsområdene er Urban Sjøfront, Jåttåvågen og Paradis-Hillevåg. I tillegg vil oppfølging av kommunedelplan Stavanger sentrum bli krevende fremover. Hittil har stabene konsentrert arbeidet med de prioriterte byutviklingsprosjektene i Bjergsted og nå Nytorget. 2

4 JURIDISK OG UTBYGGING Juridisk og Utbygging er stabsenheter i Kommunalavdeling bymiljø og utbygging (BMU). Visjon og verdier Sammen skal vi legge til rette for kommunens videre utvikling slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo og arbeide. Mål Juridisk og Utbygging skal tilrettelegge for en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utbygging, samt sørge for at Stavanger kommune får dekket sine arealbehov. Felles ansvarsområder for Juridisk og Utbygging stabene skal sikre areal til kommunale behov, tilrettelegge for utbygging i utbyggingsområder og prioriterte utbyggingsprosjekter og ivareta kommunens grunneierrolle for kommunens ubebygde arealer. I tillegg har de to stabene flere selvstendige ansvarsområder. Juridisk har ansvar for: å foreta grunnerverv og salg i utbyggingsområdene og prioriterte prosjekter gjennomføring av friområdeprosjektet. forhandlinger og utarbeidelse av utbyggingsavtaler med private utbyggere salg av eiendom internt og eksternt innleie og utleie av kommunal eiendom forvaltning av kommunens skjenke- og bevillingspolitikk rådgivning, veiledning og avtalearbeid for andre fagavdelinger Utbygging har ansvar for: kommunens utbyggingspolitikk gjennom "Utbyggingsplan en god by å bo i" prosjektledelse i område- og prosjektutvikling av kommunens eiendommer og der hvor kommunen har påtatt seg en særlig rolle i prioriterte utbyggingsområder. å koordinere kommunens arealbehov og sørge for areal til kommunale formål planbestillinger (reguleringsplaner, tekniske planer) bestille grunnerverv av juridisk oppfølging av boligproduksjon økonomioppfølging hovedkontakt til kommunaldeling Kultur og byutvikling 3

5 Organisasjonskart for Juridisk og Utbygging (pr. februar 2015). Utbygging lyste ut to prosjektlederstillinger våren 2014, men fikk kun besatt én. I tillegg er Gerd Seehuus 100 % engasjert som prosjektleder i Smart Cities prosjektet. Juridisk og Utbygging tar sikte på å få besatt vakante stillinger i 2015 for å sikre tilstrekkelig bemanning til å ivareta arbeidsoppgavene som stabene har ansvar for. Kompetanse Juridisk har kompetanse og erfaring innenfor et bredt spekter av rettsområder. Juridisk har en særlig kompetanse og erfaring innenfor bygnings-, regulerings- og ekspropriasjonsrett samt kjøp, salg, innleie, utleie og avtalerett. Juridisk har medarbeidere med lang erfaring både fra offentlig og privat virksomhet. Utbygging har kompetanse innenfor arkitektur, byplanlegging, prosjektledelsen av større byutviklingog utbyggingsprosjekter, eiendomsutvikling, landskapsarkitektur, planlegging og prosjektering av offentlige parkanlegg, kommunalteknikk, bygg og konstruksjon. Til sammen har medarbeiderne lang erfaring innenfor kommunal virksomhet. Vi er en stab med bred tverrfaglig kompetanse innenfor teknisk sektor: sivilarkitekter (prosjektering og byplanlegging), landskapsarkitekt, sivilingeniør (bygg), ingeniør (kommunalteknikk). 4

6 ARBEIDSOPPGAVER Felles oppgaver i 2015 Utredning og organisering av et nytt kommunalt boligutviklingsselskap (s. 11) Sørge for areal til kommunale utbyggingsbehov (s. 12) Tilrettelegging for utbygging (s. 13) Prioriterte utbyggingsområder og prosjekter (s.16-23) av hovedutbyggingsområdene er det Atlanteren og Madla-Revheim det vil være mye arbeid med i 2015, særlig knyttet til ulike avtaler (bl.a. samarbeidsavtale med private utbyggere) og evt. grunnerverv. Det vil derfor Juridisk som har prosjektledelsen i denne fasen. i Jåttåvågen 2 er det i denne fasen særlig arbeid knyttet til kjøp og salg av eiendom. i Paradis-Hillevåg vil kommunens rolle som tilrettelegger og utbygger avklares i forbindelse med gjennomføring av detaljplanene i området. avklaring av kommunens rolle i Paradis-Hillevåg og Dusavig II. Jåttå nord: samarbeidsavtale og forhandlinger knyttet til grunnerverv av regulerte park- og idrettsområder. Juridisk sine hovedarbeidsoppgaver i 2015 Bevilling (s. 9) gjennomføre dialogmøter med skjenkebransjen i ft. nye skjenkeretningslinjer gjennomføre kursserie ansvarlig vertskap Friområdeprosjektet (s. 10) gjennomføring av plan 1811(strandsonen fra Boganesstraen til Frøystad gård) følge opp vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjonen av friområdeprosjektet Salg Følgende eiendommer og felt er planlagt solgt i 2015: - felt innenfor Jåttåvågen 2 (K3), Hermetikklaboratoriet og -fagskolen, Utenriksterminalen og det tidligere Norges bank-bygget. Forberedelser salg: - hotelltomt i Bjergsted, inngåelse av opsjonsavtale, Bybergstykket, Forum pluss, mv. Grunnerverv av eiendom regulert til offentlige formål i Jåttåvågen av arealer til formålsbygg og kommunale utbyggingsbehov. Kan bli aktuelt for ny barneskole på Storhaug, i forbindelse Nytt tinghus/nytorget for gjennomføring av plan og anlegg sin portefølje, f.eks. i forbindelse med utvidelse av Gamleveien, Liveien, Holmeegenes og flere aktuelle "snuhammersaker" i forbindelse med Sykkelprosjektet, bl.a. i Krossbergveien og Forusskogen Ryfastprosjektet oppfølging av avtaler i gjennomføringen av prosjektet 5

7 Andre avtaler avtaler rundt nytt bydelshus i Kvernevik momsavtaler ny samarbeidsavtale i Stavanger Forum-området Juridisk rådgivning internt i BMU og i kommunen for øvrig - Smart Cities prosjektet (rådgivning og kvalitetssikring av EU avtaleverk) (s. 8) Utbygging sine hovedarbeidsoppgaver i 2015 "En god by å bo i Utbyggingsplanen " Utbygging har ansvar for å rullere og følge opp "En god by å bo i Utbyggingsplanen " (sist revidert ). På grunn av prioritert sak om et kommunalt boligutbyggingsselskap, må revisjon av planen utsettes til høsten Prosjektledelse i prioriterte utbyggingsområder og strategiske byutviklingsprosjekter (s.16-23) Utbygging har felles prosjektledelse og ansvar for tilrettelegging og utbygging av overordnet teknisk og grønn infrastruktur i byomformingsområdet Urban Sjøfront. Utbygging har prosjektledelsen i de større byutviklingsprosjektene som det vil være mest arbeid med i Dette gjelder: - Nytorget (s. 16) - Europan 13 på Forus, sentrallagertomten (s. 17) - Stavanger Forum (s. 18) Koordinering og sikring av areal til kommunale utbyggingsbehov (s. 12). Utbygging er sekretariat og leder gruppen kommunale utbyggingsbehov. Prosjektsjefen inngår i tillegg i sektorovergripende grupper for å kartlegge arealbehov til skoler, barnehager, friområder, idrettsanlegg, sykehjem, omsorgsboliger. I 2015 er en hovedoppgave lokaliseringssak og tomteavklaring for ny barneskole i Storhaug bydel. I tillegg følger Utbygging opp revidert plan for skolestruktur og rullert barnehagebruksplan, samt Omsorg 2030 med bestillinger av: lokaliserings-, og mulighetsstudier, reguleringsplaner samt evt. grunnerverv. Tilrettelegging for utbygging (s. 13). - koordinering og oppfølging av teknisk og grønn infrastruktur Oppfølging av boligproduksjon gjennom bl.a.: - kvartalsvis boligrapportering til formannskapet - sekretariat for Boligforum - handlingsplan for studentboliger ("tomtejakt" og tilrettelegging av disse) Økonomioppfølging - økonomi- og budsjettoppfølging - økonomirapportering - fakturabehandling BMU sin hovedkontakt til Kultur og byutvikling (KB) - bestille reguleringsplaner for kommunale utbyggingsbehov oa. - delta i kommunens overordnede planarbeid, i prosjektgruppen for kommuneplan og arbeidsgruppen for kommunedelplan sentrum - representere BMU i Kommunalstyret for byutvikling (KBU) 6

8 SMART CITIES Fyrtårn-prosjektet Triangulum i Smart Cities and Communities (SCC) Smart Cities er ikke et prosjekt som Juridisk eller Utbygging har ansvar for. Imidlertid er medarbeider Gerd Seehuus engasjert som prosjektleder fra Bakgrunn Stavanger kommune har et bredt internasjonalt engasjement som ivaretas gjennom internasjonale avtaler, og deltagelse i nettverk, forsknings- og utviklingsprosjekter. Norges tilknytning til Europa gir tilgang til prosjektdeltagelse og finansiering innen de europeiske rammeprogrammene, herunder Horisont 2020, EUs store satsing på forskning og innovasjon fram mot Prosjektbeskrivelse Stavanger har sammen med Eindhoven og Manchester fått tilslag på fyrtårnsprosjektet Triangulum i Horisont 2020, Smart Cities and Communities. Triangulum i Stavanger er et partnerskap mellom Stavanger kommune, Lyse Energi (Innovasjon og FOU), Universitetet i Stavanger (CIPSI og CENSE), Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger. Smart Cities and Communities (SCC) er den mest omfattende EU-satsingen på innovasjon for bærekraftig vekst i urbane lavkarbon-samfunn i Horisont 2020-programmet. Målet er å løse samfunnsutfordringer og samtidig bidra til vekst og sysselsetting gjennom fremragende forskning, konkurransedyktig næringsliv og aktiv offentlig sektor. Stavanger kommune leder Triangulum lokalt og koordinerer partnerskapets deltakelse. Det bygges derfor opp en lokal prosjektorganisasjon på tvers i kommunen for å gjennomføre dette. Prosjektet ledes fra BMU, og rapporterer direkte til direktør. Det lokale konsortiet og den interne prosjektorganisasjonen ledes av prosjektleder Gerd Seehuus. Prosjektleder representerer partnerskapet i den internasjonale styringsgruppen sammen med de to andre byene (Eindhoven og Manchester) og prosjektets hovedkoordinator. Europas største selskap innen anvendt forskning, tyske Fraunhofer og Steinbeis Institutt, skal lede prosjektet internasjonalt. Byer i fyrtårn-prosjektene i SCC skal utvikle, gjennomføre og dele innovative løsninger innenfor fagområdene mobilitet, energi og IKT. Triangulum har tre følgebyer: Leipzig (Tyskland), Praha (Tsjekkia) og Sabadell (Spania). Prosjektet er femårig. 7

9 BEVILLING Ansvarsområder Bevilling er en egen faggruppe i Juridisk som har ansvar for forvaltning av kommunens skjenke- og bevillingspolitikk. Dette omfatter i hovedsak: - behandle søknader om salgs-, skjenke- og serveringsbevilling. - oppfølging av kontrollrapporter fra skjenkekontrollen - behandle søknader om skjenkebevilling for en enkelt anledning - behandle søknader om endringer av bevillingen, herunder endringer i styrerforhold - behandling av omsetningsoppgaver - kurs i ansvarlig vertskap - veiledning til bransjen Prioriterte saker og oppgaver i 2015 Løpende saksbehandling Kurs i ansvarlig vertskap Bevilling startet i januar 2015 opp med kurs i ansvarlig vertskap. Kurset er rettet mot de som skjenker alkohol og har fokus på å hindre overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. Det er et stort etterslep med tanke på antall personer som skal delta på kurset, og kurset vil holdes jevnlig gjennom hele Nye skjenkeretningslinjer og -forskrift I juni 2016 skal det vedtas nye skjenkeretningslinjer, samt en ny forskrift for salgs- og skjenketider i kommunen. Prosessen vil starte i løpet av Vi vet ikke enda hvilken form dette får, tidligere har bystyret vedtatt sammensetningen av en arbeidsgruppe. 8

10 FRIOMRÅDEPROSJEKTET Bakgrunn Friområdeprosjektet er en av faggruppene i juridisk stab. Selve prosjektet ble opprettet i 2002 fordi Stavanger kommune ønsket å ta et byutviklingsgrep ved å gjennomføre kommunens vedtatte grønnstruktur. Dette både som et viktig tiltak for å kompensere for en høy tetthet og for å gi byens innbyggere tilgang til Stavangers kystlinjer. Behovet for tilgang til friområder og turveier underbygges også av at Stavanger, med sitt begrensede areal, er Norges tettest utbygde by. Bystyre/formannskap har vedtatt gjennomføringen og prioriteringen av områdene. I kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse vedtok bystyret gjennomføringsfrister slik: "Kommunen skal ha sikret områder i grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlige friområder før utgangen av 2022 gjennom Prosjekt friområde". (Hovedturveinettet innen 2015). Prosjektbeskrivelse Utgangspunktet for friområdeprosjektet var følgende områder/strekninger: Hålandsvatnet, Tømmervika, friområdet på Lundsneset, turveien langs Hafrsfjord, området Store Stokkavatn/Tasta, Boganeset og Boganeset/Frøystad. Seinere kom også turveien langs dobbeltsporet. Alle, unntatt området Boganes/Frøystad, er nå tilnærmet gjennomført mht. grunnerverv og opparbeidelse eller er under opparbeidelse. Noen kommentarer til to av områdene: Hafrsfjord (Kommunens Vestre kystlinje) Her er det opparbeidet friarealer/turvei med unntak av skytebaneområdet. Håhammeren ventes ferdig høsten Fra Boganes. Foto Ingjerd Bratterud, Park og vei Gausel (plan strekningen Boganeset - Frøystad gård) Her er hovedfokuset delstrekning B. Flesteparten av grunneierne ønsker ikke å inngå avtaler. Det er derfor varslet ekspropriasjon for denne strekningen. Kommunen har fått utarbeidet en opparbeidelsesplan som legges til grunn i det videre arbeid med grunnervervene. For delstrekning C, avventes bystyrets behandling av en planendring. Planen er basert på omforent løsning med grunneierne etter innspill fra dem. Bystyret utsatte i sak 24/15, saken, og hvor rådmannen ble bedt om å kommentere noen tilleggsspørsmål før sluttbehandlingen. Prosjektresultat - Friområdeprosjektet har hittil gjort oppimot 2 km 2 friområde tilgjengelige, samt bygget flere mil nye turveier. Sammenhengen i turveinettet i Stavanger er vesentlig styrket. En erfaring har vært at "konfliktnivået" i gjennomføringen har vært høyest i forkant av inngrepet forutsatt at gjennomføringen i etterkant har vært god for alle involverte. Et sentralt spørsmål nå er om de anleggene som er gjennomført er fremtidsrettet og robuste nok. Vil de kunne møte fremtidige bruksbehov i en enda tettere utbygd by og tåle framtidig økende klima- og naturbelastninger? Diskusjon rundt ferdselsregler og de forskjellige brukergruppene (gående og syklister), ønsker om stadig bedre opparbeidelse og tilrettelegging synliggjør også problemstillinger, spesielt knyttet til trange arealer. Aktuelle oppgaver i 2015 Målet for 2015 er å videreføre arbeidet med Gauselstrekningen samt å gjennomføre det politiske vedtaket knyttet til forvaltningsrevisjonen av friområdeprosjektet. 9

11 ET KOMMUNALT BOLIGUTVIKLINGSSELSKAP Bakgrunn Formannskapet vedtok følgende: Rådmannen bes arbeide videre med organisering av et kommunalt boligutviklingsselskap med utgangspunkt i følgende føringer: 1. Hovedformålet med selskapet er at Stavanger kommune skal bidra aktivt til å få en jevn og tilstrekkelig produksjon av boliger til boligsøkere i Stavanger. I denne sammenheng så er det viktig at det bygges boliger i alle kategorier. 2. Kommunens hovedfokus skal være på erverv og tilrettelegging av tomter og bidra i områdeutvikling, og bidra til en variert boligstruktur. (Det vises i denne sammenheng til erfaringer fra Helsinki, Finland der det legges til rette for boliger til sosiale formål, studentboliger, familieboliger og så videre i prosjekter som i sum gir varierte og gode bomiljø). 3. Det kommunale selskapet skal tilpasse sin rolle til konjunkturene og kan i perioder med lav boligproduksjon innta en mer aktiv rolle i konkrete byggeprosjekt. 4. Når det gjelder organiseringsform bes det om at rådmannen ser på hvordan staten organiserer egen eiendomsportefølje gjennom Entra og andre selskap, og at man ser på erfaringene fra andre større kommuner som har egne tomte/boligutviklingsselskap. Dersom aksjeselskapsformen blir valgt skal finansiering i form av lån til selskapet sees på (ref. sak om Forus Næringspark som nå er til behandling). 5. Utbyggingsområder til boligbygging som eies av kommunen skal legges inn i selskapets eiendomsportefølje. 6. For å få ett helhetlig grep om kommunens sosiale boligbygging og boligpolitikk samt vedlikehold skal kommunens eksisterende kommunale boliger legges inn i selskapet. 7. Det er en forutsetning at styringsstrukturen gir folkevalgt styring. 8. En helhetlig sak om etablering av selskapet legges frem for behandling i bystyret innen utgangen av første tertial Beskrivelse Med bakgrunn i formannskapets vedtak er det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Stavanger eiendom, Personal og organisasjon, Økonomi, Juridisk og Utbygging som utreder selskapets formål og grunnlaget for ulike selskapsformer. Framdrift Med utgangspunkt i formannskapets vedtak , vil rådmannen fremme en sak i løpet av første halvår Saken vil gi bystyret et nødvendig grunnlag for å gå videre med å opprette et kommunalt selskap eller foretak og hvilket mandat, organisering og selskapsform en slik virksomhet skal ha. 10

12 KOMMUNALE UTBYGGINGSBEHOV Ansvarsområder Utbygging har, i samarbeid med aktuelle fagavdelinger og virksomheter (Oppvekst, Levekår oa), ansvar for koordinering av kommunale utbyggingsbehov og sikring av areal til disse. På bakgrunn av årlige befolkningsframskrivinger settes opp oversikt over behov for nye skoler, barnehager, sykehjem med videre, både på kort (Handlings- og økonomiplan-perioden) og lengre sikt (kommuneplanperioden). Juridisk har ansvar for erverv og internsalg av tomter til kommunale utbyggingsbehov. Oppgaver Juridisk og Utbygging holder oversikt over kommunens utbyggingseiendommer og vurderer fortløpende kommunens tomteportefølje. I tillegg har vi en samlet oversikt over behov for grunnerverv til kommunale utbyggingsbehov både på kort og lang sikt. Vi må prioritere kjøp innenfor budsjettet, evt. gjennom tilleggsbevilgninger i formannskap eller bystyret (avhengig av kostnad). Utbygging har ansvar for ledelse og er sekretariat for en tverrsektoriell gruppe hvor de ulike utbyggingsbehovene kartlegges, mulige arealer og plasseringer vurderes mv. Gruppen gir innspill til Kommuneplan, samt følger opp de overordnede føringen i planen. Dette gjelder lokalisering av offentlige funksjoner i sentra og langs hovedkollektivårer, valg av arealeffektive og fleksible sambruksog samlokaliseringsløsninger, samt at lokalisering av offentlige tjenestetilbud skal bidra til bedrede levekår. Utbygging deltar i sektorovergripende grupper for å kartlegge arealbehov til sykehjem, omsorgsboliger, skoler, barnehager, friområder, idrettsanlegg. Utbygging koordinerer og bestiller lokaliserings- og mulighetsstudier (internt og eksternt) og planer (internt) som grunnlag for kommunale byggeoppgaver. Aktuelle oppgaver i lokalisering av og evt. tomtekjøp for ny barneskole Storhaug fremdrift (sak i FSK mars) - inngåelse av samarbeids-, utbyggings- og kjøpsavtaler - kjøp av barnehagetomt på Tastarustå - grunnerverv i Jåttåvågen 2 - grunnerverv i forbindelse med utvidelse av Jåtten skole - grunnerverv i Bjergsted i forbindelse med utviklingen av hotelltomten vurdere tomtekjøp i Hillevåg for kommunale utbyggingsbehov i forbindelse med framtidig utbygging av til sammen 3000 nye boliger - vurdere kjøp av eiendom ved Nytorget - kjøp av arealer til framtidige kommunale utbyggingsbehov innenfor hovedutbyggingsområdene (Jåttå nord, Nore Sunde, Madla-Revheim) - løpende henvendelser om kjøp av eiendommer I Handlings- og økonomiplan er budsjettpostene for tilrettelegging og grunnerverv redusert fra 90 mill. i 2014 til 80 mill. i Av disse midlene er mindre enn 10 mill. igjen til grunnerverv. I opplistingen overfor er det en rekke grunnerverv som bør gjennomføres i For å få gjennomført disse vil det være behov for ekstraordinære bevilgninger. I tillegg vil stabene utarbeide en oversikt over andre aktuelle erverv som bør prioriteres i

13 TILRETTELEGGING FOR UTBYGGING Ansvarsområder Utbygging har bestilleransvar for oppfølging og koordinering av teknisk og grønn infrastruktur i utbyggingsområder/-prosjekter. Bestilleransvar omhandler bestilling og finansiering av reguleringsplan, prosjektering, grunnerverv, gjennomføring og økonomioppfølging. I tillegg bistår Utbygging med tilrettelegging ved opparbeidelse av nye gravlunder og utvidelse av eksisterende. Utbygging har også driftsansvar for kommunale eiendommer som ikke opparbeidet eller tatt i bruk til regulert formål. Fra Husabøryggen sør. Foto: Solomon Hantal, Plan og anlegg Juridisk har ansvar for nødvendig grunnerverv og avtaleinngåelser i forbindelse med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur kommunens prioriterte utbyggingsområder og -prosjekter. Oppgaver - bestille grunnerverv - bestille vei-, vann- og avløpsanlegg - bestille park- og utomhusanlegg - prosjektledelse og koordineringsansvar både innenfor hovedutbyggings- og byomformingsområder og utbyggingsprosjekter innenfor næring, idrett og kultur - bestille undersøkelse, utredninger (arkeologi, miljø- og geotekniske undersøkelser, energi mv) Aktuelle oppgaver i Jåttåvågen 2: Rivning av industribygg, bygging av undergang i Sara Berges gate, utfylling i dokkene med Ryfastmasser. I Handlings- og økonomiplanen (HØP) er det satt av egen budsjettpost til utfylling i Jåttåvågen på 80 mill. - Husabøryggen sør: Opparbeidelse av vei-, vann og avløp til delfelt - Urban Sjøfront: Opparbeidelse av Rennesøygata mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata, utfylling i Lervigsbukta - Holmeegenes: Ferdigstillelse av parkområdet og vei-, vann- og avløpsanlegg. - Stavanger Forum: Opparbeidelse av torget mellom Forum Expo og Konferansesenteret, ferdigstillelse av energisentralen - Eiganestunnelen: Kulvert ved Mosvannsparken hvor det i HØP er satt av 63,2 mill. 12

14 SALG AV EIENDOM 2015 Ansvarsområder Juridisk har ansvar for å gjennomføre vedtatte eksternsalg i forbindelse med HØP eller andre politiske vedtak. I tillegg følge Juridisk opp internsalg til Stavanger eiendom i forbindelse med konkrete byggeprosjekter. Budsjettert salg av eiendom i HØP-perioden År Budsjettert salg av eiendom (i 1000 kroner) Oppgaver i 2015 Juridisk vil i år prioritere og tilrettelegge et grunnlag for salg av bl.a. "Hermetikken", tidligere Norges Bank, tidligere utenriksterminal og felt K3 i Jåttåvågen 2. Det bør imidlertid vurderes om salg av K3 skal utstå og ses i sammenheng med et eventuelt nytt boligutviklingsselskap (se s.11). Vi ser allerede nå at kommunen ikke vil selge for 277 millioner som budsjettert, bl.a. på grunn av utsatt fremdrift i noen av prosjektene. Dette vil rapporteres i forbindelse med tertialrapportering. 13

15 OMRÅDE-/PROSJEKTUTVIKLING 2015 Områder og prosjekter omtalt nærmere i det etterfølgende Andre områder og prosjekter Illustrasjon: Jorunn Imsland, KB 14

16 NYTORGET Bakgrunn Bystyrevedtaket i sak 13/11608 ( ): "Ny plan for Nytorget ses i sammenheng med reguleringsplanen for nytt Tinghus. Planen skal vise hvordan Nytorget kan styrkes som et attraktivt sted for ulike kulturnæringer og som et moderne og innovativt byrom." Plannr Prosjektnr. 146 Bydel Storhaug Prosjektleder Utbygging Fieke Verschueren Ansvarlig fra Juridisk Øyvind Bergsaker Domstoladministrasjonen, Stavanger Tingrett og Statsbygg har, i samarbeid med kommunen, i flere år arbeidet med å finne en egnet tomt for nytt tinghus i Stavanger. I 2013 kom partene til enighet om et tomtealternativ som omfatter det gamle politihuset samt det tilstøtende kvartal BS2 i plan Statsbygg har i brev ( ) ytret ønske om i første omgang å inngå en opsjonsavtale, som Forhandlingsutvalget i møte ga mandat til. I statsbudsjett 2015 er det nå satt av 3,5 mill. kr. til KVU for Stavanger tinghus. Formålet for prosjektet Nytorget og nytt tinghus er i samsvar med formålet i dagens reguleringsplan for Nytorget (1726). I reguleringsbestemmelsene til planen er det krav om at det skal arrangeres en arkitektkonkurranse for Nytorget. Prosjektbeskrivelse Nytorget er et strategisk område i sentrumsutviklingen. Forslag til kommunedelplan for sentrum definerer Nytorget som et byutviklingsprosjekt som kan bidra til å styrke den viktige koblingen mellom Sentrum og Urban Sjøfront. Kommunen eier de fleste av eiendommene som er regulert til omforming i sør. Kommunedelplan for sentrum foreslår også kvartalene i øst for omforming. Prosjektets formål er å oppgradere Nytorget med tilliggende areal og å gi tilstrekkelige muligheter til utvikling av området som del av sentrum. I tillegg skal prosjektet gi føringer for nytt tinghus og parkeringsanlegg samt sikre en god betjening av området mht. tilgjengelighet og øvrig teknisk infrastruktur. Prosjektet har som mål å ta vare på og videreutvikle de verdifulle kvalitetene som Nytorget har i dag. Prosjektet omfatter utenom, felles overordnet visjon og strategi med følgende delprosjekter: - arkitektkonkurranse (hovedansvar KB v/byplan) - programmering og (mulig) re-lokalisering av bl.a. Ungdom og fritid (Metropolis), Rogaland Kunstsenter og Grafisk verksted) - utomhusplan for Nytorget - reguleringsplan nytt tinghus - avklaring av parkeringsanlegg Oppgaver i 2015 Utbygging har prosjektledelse og koordinering av prosjektet. De enkelte delprosjektene har ulike prosjektansvarlige. Juridisk sin oppgave i 2015 er å utarbeide opsjonsavtale med Statsbygg og å bidra med nødvendig juridisk bistand i prosjektet. Juridisk har løpende ansvar for avtaleforhold og dialog med Stavanger eiendom om eiendomsforvaltning, samt eventuelt forhandle om oppkjøp av resterende eiendommer. Framdrift Program for arkitektkonkurransen, inkludert flere workshops, skal ferdigstilles og politiske behandles våren Utbygging vil lede programmeringsarbeidet og medvirkningsprosessene (workshops) i tett samarbeid med KB v/byplan. Arkitektkonkurransen arrangeres høsten 2015 og vinner kåres i løpet av året. Se 15

17 EUROPAN 13 ADAPTABLE CITIES 2 Bakgrunn De fem norske tomtene, henholdsvis i Bergen, Trondheim, Os, Ørstad og Stavanger, ble utvalgt av Europan Norge våren Stavanger kommune tar del i Europan 13 med sentrallagertomten på Forus. Kommunen gjør dette sammen med Forus Næringspark og i samarbeid med fylkeskommunen og Sandnes og Sola kommuner samt Stavanger arkitektforening. Europan er verdens største konkurranse for unge arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere. Europan er en arena for utvikling av nye løsninger, en brobygger mellom visjonære kommuner og ambisiøse arkitekter og et europeisk nettverk for utveksling av ideer og erfaringer. Stavanger, Sandnes og Sola er i oppstartfasen av et felles planarbeid (kommunedelplan) med formål bl.a. om å vurdere utvikling av gode blandete områder for bolig og næring langs kollektivtraseene på Forus. Stavanger kommune ønsker å bruke Europankonkurransen aktivt i dette felles planarbeidet. Prosjektbeskrivelse Sentrallagertomten ligger svært sentralt på Forus-vest. Tomten ligger på en interessant og viktig vest-øst akse fra hav til fjord, fra Sola flyplass til bybåndet og jernbanen (nord-sør aksen). Europan 13 gir gode muligheter til å ta opp en ny diskusjon rundt regionens og Forus sin utvikling. Sentrallagertomten og Europan 13 vil fungere som en case i utarbeidelse av kommunedelplanen. Prosjektnr Bydel Hinna Prosjektleder Utbygging Fieke Verschueren Ansvarlig fra Juridisk Stavanger kommune eier tomten som er ca. 29 daa og den benyttes i dag bl. a av Renovasjonen, Vann og avløp og til utleie. Dagens bruk er uforenlig med Forus som et nasjonalt viktig næringsområde og som et fremtidig sentralt byområde. Tidshorisonten vil være avhengig av utbyggingstakten på Forus. Sentrallagertomten kan fungere som en slags "protype-by" for Forus med utradisjonelle løsninger og økt tetthet med en menneskelig skala. Europankonkurransen kan bidra til å supplere "hovedkontor- og kjøpesenteridentiteten", som Forus preges av i dag, med nye bilder for fremtidige rolle og identitet. Stavanger kommune ønsker her å utforske mulighetene for denne tomten, som del av realiseringen av et nytt vitalt byområde. Her ønsker kommunen forslag til flerfunksjonelle og urbane program. Selve oppgaven er å vise en visjon og en strategi for utviklingen av eiendommen. Framdrift Utbygging er hovedavtalepart med Europan Norge og har hatt en koordinerende rolle i forbindelse av utarbeidelse av konkurranseprogram og har videre ansvar for den lokal organisering av konkurransen, bl. a workshops, befaring, juryering og utstilling. Lansering av konkurranse vil skje 2. mars Se Juryering, utstilling og kåring av vinner vil skje høsten

18 STAVANGER FORUM Prosjektbeskrivelse Stavanger Forum representerer en storsatsning på Stavanger som konferanse- og idrettsby og er et av de store investeringsprosjektene i Stavanger. Plannr Prosjektnr 207 Bydel Hillevåg Prosjektleder utbygging Geir Godal Anders Lea Ansvarlig fra Juridisk Opparbeidelse av Forumområdet skal også sikre en parkmessig gangforbindelse fra Mosvannsparken til grøntdraget som forbinder UiS med Store Stokkavatn. Oppgaver i 2015 Juridisk vil blant annet fullføre avtaler om energileveranser fra energisentralen, gjennomføre gjenstående kartforretninger, opprydning i eiendomsforhold samt bidra til at en områdestrategi/ samarbeidsavtale fullføres. Utbygging vil har ansvar for å fullføre energisentralen, utomhusarealer, samt framdrift- og økonomioppfølging for disse prosjektene. Hovedaktivitene i 2015 vil være: - ferdigstillelse av felles energisentral med tilhørende fjernvarmenett, samt sluttforhandle avtaler om energileveranser - opparbeidelse av torget mellom Forum Expo og Konferansesenteret. Energisentralen Clarion Hotel Energy, ferdig august 2014 Forum Expo utstillingshall, ferdig juni

19 URBAN SJØFRONT BYOMFORMINGSOMRÅDE Bakgrunn/prosjektbeskrivelse Urban sjøfront er et av de prioriterte byomformingsområdene der kommunen har tatt en aktiv rolle som grunneier, avtalepart og med ansvar for gjennomføring av større infrastrukturtiltak. Prosjektnr. 128 Bydel Storhaug Ansvarlig fra Juridisk Anne Karin Olsen Ansvarlig fra Utbygging Geir Godal Oppgaver Områdeutvikling i Urban Sjøfront er en løpende prosess der hovedoppgavene for Juridisk og Utbygging er: - bestille og følge opp opparbeidelse av ekstern infrastruktur - økonomioppfølging - avtalearbeid Bygging av den eksterne infrastrukturen tilpasses i hovedsak midler som er stilt til rådighet gjennom utbyggingsavtaler og ferdigstillelse av nye bygg innen området. Oppgaver i 2015 Opparbeidelse av planfastsatt infrastruktur (vva) med grunnlag i utbyggingsavtaler/kostnadsbidrag. Prioritering av tiltak søkes samordnet med framdriften i aktuelle utbyggingsprosjekter. I Handlings- og økonomiplanen er det satt av midler til ny barneskole i Storhaug bydel som skal stå ferdig i Avklaring av lokaliseringen skal behandles våren Deretter starte forhandling om et evt. kjøp av skoletomt. I Lervig skal det anlegges en ny park. En stor del av parkarealet skal etableres på ny fylling i sjøen. Utfyllingen vil pågå i Selve opparbeidelsen vil ligge fram i tid. Årsakene til dette er at det må utarbeides detaljert opparbeidelsesplan med kalkyle og finansiering av parken må være avklart. Det vil i 2015 arbeides videre med planer for en ny brannstasjon inntil parkområdet i Lervigsbukta. Brannstasjonen skal også være base for brannbåten. I tillegg skal det innpasses ny pumpestasjon for avløp og et kjøleanlegg (Lyse). Foto: Bitmap I Lervigsbukta skal det fylles masser fra Eiganestunnelen for å vinne inn landarealer. På sørsiden (til høyre på bildet) blir det boliger, på nordsiden park og innerst i bukta kommer ny brannstasjon (ferdig 2019). 18

20 PARADIS-HILLEVÅG BYOMFORMINGSOMRÅDE Bakgrunn Paradis-Hillevåg er et prioritert og sentrumsnært byomformingsområde like ved jernbanestopp og hovedbusstrasé. Ansvarlig fra Juridisk Anne Karin Olsen Retningslinjene for rekkefølgetiltakene i kommunedelplanen for området, plan 116K foreslås Ansvarlig fra Utbygging Geir Godal endret i forbindelse med revidert kommuneplan. Dette på grunn av endret arealbruk fra i hovedsak næring til en vesentlig boligandel. Det foreligger planforslag for om lag 2200 boliger, men foreløpig er få av delfeltene detaljregulert. Rekkefølgekravene vil få sin juridiske forankring i den enkelte reguleringsplan. Det er relativt omfattende rekkefølgekrav for området, som til dels omfatter føringer fra statlige planmyndigheter (bussvei i fv 44 og jernbane). Dette sammen med en finmasket eiendomsstruktur i midtre og søndre deler av Hillevåg, ulike fremdriftsplaner for utbygging og eksisterende virksomheter innenfor området er utfordrende for gjennomføringen av planene. Oppgaver i 2015 Hvilke rolle kommunen skal ha i tilrettelegging og utbygging i Paradis og Hillevåg må avklares. Dette må også vurderes opp mot kommunens økonomiske handlingsrom og stabenes bemanning. Det kan være aktuelt for kommunen å påta seg ansvar for opparbeidelse av hovedparkområdene og inngå utbyggingsavtaler med de berørte utbyggerne når de ulike delfeltene skal realiseres. Juridisk og Utbygging vil i 2015 ivareta kommunens rolle som grunneier og avtalepart og fortsette samtalene med utbyggere i området, bl. a ROM eiendom, K2, Køhlergruppen og Skanska om aktuelle samarbeidsmodeller for utbyggingen i Hillevåg nord og Paradis sør. Utbyggingsavtaler iht. Plan- og bygningsloven kap. 17, inngås på grunnlag av vedtatt detaljert reguleringsplan og etter initiativ/søknad fra utbyggere. I Paradis nord ønsker Stavanger kommune å realisere eiendommer langs Lagårdsveien, som omfatter brannstasjonen og arealene mellom Skattens Hus og "Støtteparken". Utbygging vil i 2015 utarbeide en mulighetsstudie for å avklare utbyggingspotensial og aktuell arealbruk for disse eiendommene. Prosjektnr. 118 Bydeler Eiganes og Våland, Hillevåg Illustrasjonen viser kommunedelplan 116K fra Det er under utarbeidelse en rekke detaljreguleringsplaner som omfatter omlag 2200 boliger innenfor dette området 19