Byutvikling og utbygging i Stavanger:

Transkript

1 Byutvikling og utbygging i Stavanger: Stavangerregionens muligheter og utfordringer Om regionalplan og regionalt samarbeid Kommunens rolle i eiendomsutvikling og utbygging samarbeid med private aktører Eksempel: Byomfomingsområder: Urban Sjøfront, Paradis Hillevåg Hovedutbyggingsområdene Prosjekter Samspill mellom offentlige og private aktører Boligforum Tar utgangspunkt i min rolle utbygging representerer Stavanger kommune som grunneier og har ansvar for tilrettelegging for nybygging (kommunens ubebygde arelaer/arealer for utvikling). Nord Jærens spesielle muligheter og utfordringer Kommunen som medspiller for eiendomsutvikling Samspill mellom offentlige og private aktører 1

2 Hva er spesielt for Stavanger denne regionen? Største vekstregionen i Norge utenom Oslo. Vekst i befolkning, i arbeidsplasser. Oljå: Nye funn i Nordsjøen Umettelig behov for kvalifisert arbeidskraft. Matfylket: Jæren de beste jordbruksområdene i landet. Entreprenørskap Internasjonal ( ,7% innvandrere) Gode og mange flyforbindelser sentralt i Europa Tradisjon for godt samarbeid på tvers av kommunegrensene (tvingende nødvendig) Greater Stavanger, Forus Næringspark, IVAR, LYSE m.fl. (Mildt klima ) Svakheter/utfordringer: Bolig lav boligbygging siden 2009 på vei opp målet er nå 1250 boliger i året. I fjor 650 ferdigstilte og 950 igangsatte tallene ser bedre ut for 2013 og utover (rundt 1100 årlig) Infrastruktur: 7% kollektivandel kommer ny reisemiddelfordeling nå ikke stort bedre. Bybanen må vi se langt etter. Hittil har vi ikke fått noen av statens belønningsmidler. En svært stor del av co2 utslippet er fra transportsektoren. Hvordan vi har bygget vi har spredd oss utover bilbasert. Stavanger har stor innvandring fra utlandet. 18,7% innvandrere (ca personer fra mer enn 170 land), dobling på 10 år, 2/3 ikke vestlige. Tendens: Innvandring kompenserer for innenlands utflytting. Flere 0 6 åringer flytter ut enn inn. 1,5% arbeidsledige (2,3% på landsbasis). Sysselsetting innen helse og sosiale tjenester, olje /gass næring med tilhørende service og varehandel. 2

3 Nøkkeltall befolkning: Ca innbyggere per 1. juli ( i storbyområdet) 4. største byen Norge storbyområdet større enn Trondheim Finmasket kommunestruktur der byområdet strekker seg langt utover kommunengrensene byen består av fire kommuner: Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Dette har da også gjort det tivngende nødvendig med et tett samarbeid på tverrs av kommunegrensene, noe som er blitt enda mer uttalt de senere årene (særlig knyttet til bolig og infrastruktur). Boligtyper 33% eneboliger I Stavanger I forhold til ) % I Oslo, og rundt I Bergen og Trondheim. Hvordan vi har bygget byen med primært småhusbebyggelsen har ikke ført til en byspredning der bilen er primæreisemiddlen. Stavanger har den søtrste bilandelen av storbyene og en lusen kollektivandel på 7%. Gang sykkel er heller ikke noe å skrute av. Dette hr ikke bare med bystrktur men også med velstandsvekst å gjøre med etterhvert mange husholdninger med minst to biler. 3

4 Tidligere tiders utbyggingsideal: På 40 år, nesten dobling i folketall, men vesentlig mer enn dobling av arealkonsum. Bilbasert utvikling fra 1960 tallet. Fram til 1990 tallet økende konfliktnivå mellom byutvikling og jordvern. Felles transportplanlegging behov for felles arealbruksvurderinger og planer. 4

5 Jeg kommer fra Bymiljø og utbygging (tekniske etatene i kommunen) en relativt liten stab som sammen med juridisk steller med nettopp: Utbygging Det er stort fokus på boligbygging for tiden og med bakgrunn i at dette er en av hovedutfordringene, så er ikke det så rart. Ansatte trenger et sted å bo! BMU ved utbygging (4) og juridisk (14) er ansvarlig for å tilrettelegge for boligutbygging og sørge for utbygging av nødvendig sosial og grønn infrastruktur, dvs. i første omgang sikre areal gjennom grunnerverv, bestille reguleringsplaner og tekniske planer og evt. sikre overordet teknisk infrastruktur, enten i egen regi eller gjennom utbyggingsavtaler med private utbyggere i byomformingsområdene. BMU er også utbygger av selve boligene, ved Stavanger eiendom som står for om lag 50 boliger i året gjennom selvbyggervirksomheten og bygging av omsorgsboliger, evt. kommunale utleieboliger Øvrige deler av BMU gjennomfører tiltak på oppdrag fra BMU utbygging Vi er en liten stab. Les for liten stab med til sammen 4 medarbeidere, arkitekter, landskapsarkitekt og ingeniør. Vi trenger flinke prosjektleder og dersom noen her i salen eller om dere kjenner noen som er interessert i å får fart på utbygging, både boliger, men også alt det som skaper en god by og gode bomiljøer så kontakt. Utbyggingsplan for Stavanger som utenom å tilrettelegg for nybygging (bolig og næring) koordinerer kommunens utbyggingsoppgaver vurdere kommunens tomter i forhold til kommunens behov og bruk, kjøp og salg økonomi og budsjettoppfølging for utbyggingsområdene og prosjekter har prosjektledelsen for Framtidens byer i Stavanger Dette er våre hovedoppgaver. Det går mye på tilrettelegging av tomter for kommunens utbyggingsbehov, noe som forutsetter et godt og utstrakt samarbeid med andre kommunalavdelinger, samt internt i Bymiljø og utbygging. Vi er må få en god oversikt over behov og gjøre de nødvendige bestillingen av reguleringsplaner og tekniske detaljplaner mv. 5

6 Utgangspunktet for all planlegging i de 10 kommunene som inngår i planområdet.. Vår tids utbyggingsideal. Felles forpliktelse over tid, utviklingskontrakt mellom alle forvaltningsnivåer for byen på Nord Jæren Gir viktige føringer for arealplanleggingen fram mot 2040: Langsiktig grense for landbruket Regional grønnstruktur Fortetting og kollektivbetjening Senterstruktur Langsiktige utviklingsretninger Særlige utfordringer Kommunestrukturen oppleves for finmasket fra en planlegger/utbyggers ståsted. Ett felles arbeids bolig og rekreasjonsmarked/ og område. 6

7 Felles kommunale planstrategier 4 kommuner utgjør sammenhengende byområde på nord Jæren: Felles utfordringer (og løsninger) for byområdet Skiftende vekst usikkerheten på sikt er betydelig, men det er sannsynlig at veksten blir større enn tidligere antatt. Boligproduksjonen har ikke holdt samme tempo som folketallsutviklingen. Finanskrisen i 2008 skapte et ytterligere gap mellom boligbehov og tilbud. Samtidig nærmer vi oss kapasitetsgrense på veinettet, og det er blitt svært merkbart at vi ikke har et høyverdig kollektivsystem til å ta unna trafikkveksten. Vår region har landets høyeste bilhold, og bilandelen er høy og økende. Planlegging er politikk! Planstrategien gir mulighet for felles politisk agendasetting på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Boligplan (storbyforsk prosjekt om kommunale boligvirkemidler) Regionale næringsområder Pågående prosesser/etablerte samarbeid Særlige utfordringer Kommunestrukturen oppleves for finmasket fra en planlegger/utbyggers ståsted. Ett felles arbeids bolig og rekreasjonsmarked/ og område. 7

8 Slik illustrerer vi vår arealstrategi i gjeldende kommuneplan. Denne skal vi videreutvikle og foredle ved kommende revisjon. Den velbetjente byen god å bo i muliggjør mer karbonnøytral/miljøriktig adferd. Sammenheng mellom virkemidler. lokaliseringsstyring: virksomheter med mange ansatte/besøkende plasseres primært i sentrum, bybåndet eller langs bybanetraseen på Forus mobilitetsplan er forslag om nytt dokumentasjonskrav til utbyggere senterstrukturen ligger fast fortetting i bybåndet ( boliger skal bygges innen 2025, 70% i den utbygde by) parkeringspolitikk henger sammen med kollektivtilgjengelighet Kollektivtransport: fk må følge opp med å binde seg til standard på hovedrutene Ingen nye boligområder omdisponert fra LNF i perioden beregnet behov anses som dekket gjennom tidligere avsatte områder og kapasiteten i tettstedsarealet. Stavanger har også inngått avtaler som bl.a. Framtidens Byer og Ordføreravtalen. Her forplikter vi oss til å redusere utslipp av klimagasser (ned 20% fra 1990 nivå til 2020) gjennom bl.a. en mer effektiv byutvikling som reduserer transport og energibehovet. Bybåndanalysen studie av kapasitet i nedslagsfeltet til hovedkollektivtrase. 8

9 Hvilke styringsredskaper kommunen har som grunneier og avtalepart og er kommunens eiendomsutvikler. Kommunens posisjon i forhold til å strategiske tomtekjøp er betydelig redusert med endringen av konsesjonsloven. EØS reglene hindrer kommunen i å tildele tomter til «gode formål» lov om ulovlig offentlig støtte kommunen må selge til markedspris. Kommunen som planmyndighet sier jeg ikke så mye om her selv om det er helt sentrale virkemidler kommunen sitter med. Det er kultur og byutvikling som forvalter planloven, utarbeider kommunale planer og behandler private planforslag. Overordnet planavklaring er helt avgjørende for å kunne utøve en aktiv utbyggingspolitikk og dette har hittil vært en flaskehals i hovedutbyggingsområdene. Stavanger kommune har nå prioritert god planberedskap i her og arbeider med å utvikle bedre styringsverktøy i forhold til oppfølging av disse. Jeg skal komme tilbake til dette med områdeplaner når jeg omtaler offentlige og privat samspill og Boligforum. (Mye av det som skaper gode boligområder ligger utenfor selve boligen: veier og tilgjengelighet, vann og avløp, energiforsyning, grøntområder, idrettsanlegg, skoler, barnehager, møteplasser, service. Det er m.a.o. et stort behov for offentlige program for å dekke fellesskapets behov. Jo tettere by, jo viktigere er det at boligområdene har gode fellestilbud. Det å sikre arealreserver for alle disse viktige fellesformålene, er en av kommunens viktige oppgaver.) 9

10 I kommuneplanen ble det ikke lagt ut nye hovedutbyggingsområder, utenom næringsområdet Dusavik II (næring). Politikerne er engstelige over at det ikke er nok utbyggingsareal i Stavanger. Vi mener der er det. 70% av utbyggingen skal skje innenfor den bygde by og 30 % innenfor såkalt feltutbygging i hovedutbyggingsområdene. I den utbygde by, er der tre kategorier, der byomformingsområdene er en, så såkalte prosjekter (10 boliger og mer i andre områder) og så ifylling som er mindre enn 10 boliger. Her har fordelingen vær nokså jevnt fordelt mellom disse (33%). I perioden var fordelingen mellom hovedutbyggingsområden og fortetting 10% 90 % (i kommuneplanen la man til grunn en befolkningsvekst på 1,2% nå med mål om 1000 boliger i året for hele perioden fram til 2029 vil det tilsi en befolkningsvekst på 1,5%. Legger man til grunnen befolkningsvekst på 1,5 %, vil det ennå være tilstrekkelig areal innenfor det som ligger utenfor prioritert landbruks/friområde. 10

11 En god by å bo i utbyggingsplan er forankret i kommuneplanen og uttrykker sammen med En god by å bo i boligsosial handlingsplan Stavanger kommunes utbyggingspolitikk og boligpolitiske ambisjon. Utbyggingsplanen avløser Boligplan , del 2 utbyggingsplanen som ble vedtatt i bystyret Utbyggingsplanen ble vedtatt i stavanger bystyre i Utbyggingsplanen er et verktøy for administrasjon og politikere for å operasjonalisere målene for by og boligutbygging som er satt i kommuneplanen. Den har en kortere tidshorisont 5 år (ett år med en kommunens handlings og økonomiplan). Utbyggingsplanen sier noe om boligbehovet, både hvor mange boliger, hvilke type og hvor det skal bygges. Planen skal både gi en status for vedtatte utbyggingsområder og sikre tomteareal for boliger, sosial, teknisk og grønn infrastruktur. I tillegg diskuterer planen de virkemidlene kommunen har til rådighet som avtalepart, grunneier og samarbeidspart og den foreslår tiltak for å nå målsetningene som sikrer en bærekraftig vekst og utbygging. Planen forsøker også å synliggjøre hva kommunen kan gjøre noe med, og hva det ikke kan gjøres så mye med i forhold til boligutbyggingen. Et felles regionalt bolig og arbeidsmarked, der byen som fysisk enhet går langt utover kommunegrensen, en markedsstyrt boligbygging og at hovedtyngden av utbyggingen skjer som fortetting, er alle viktige utviklingstrekk som utfordrer den kommunale styringsevnen. 11

12 Fra et område defineres som et hovedutbyggings eller byomformingsområde i kommuneplanen til boligen står innflyttingsklar er det en lang og kompleks prosess som involverer mange ulike aktører. Figuren viser en typisk fremdriftsplan fra og med områdeplan til første ferdigstilte bolig (markert med rødt). Det tar ca. 4 år fra ferdig områdeplan til første ferdigstilte bolig. Og 3 år fra vedtatt detaljplan til første ferdigstilte bolig. Det vil imidlertid være mulig å forsere fremdriften noe gjennom parallellplanlegging, der en starter opp med detlajplanlegging av enkelte delfelt etter områdeplanen har vært til 1. gangs behandling og offentlig høring. Andre tiltak er å minimere risikoen for innsigelser fra overordnede myndigheter (til sammen 22 har innsigelsesrett). Dette gjennom tettsamarbeid og god kontakt underveis. Dette gjelder også mellom private utbyggere og kommune og administrasjon og politisk miljø. Aktiv bruk av politiske arbeidsutvalgene med milepæler underveis, kan også gjøre at man unngår tilbakesendelse av planer og forsinkelser. Mye av det som skaper gode boligområder ligger utenfor selve boligen: veier og tilgjengelighet, vann og avløp, energiforsyning, grøntområder, idrettsanlegg, skoler, barnehager, møteplasser, service. Det er m.a.o. et stort behov for offentlige program for å dekke fellesskapets behov. Jo tettere by, jo viktigere er det at boligområdene har gode fellestilbud. Det å sikre arealreserver for alle disse viktige fellesformålene, er en av kommunens viktige oppgaver. 12

13 Fra et område defineres som et hovedutbyggings eller byomformingsområde i kommuneplanen til boligen står innflyttingsklar er det en lang og kompleks prosess som involverer mange ulike aktører. Og det ta gjerne Mye av det som skaper gode boligområder ligger utenfor selve boligen: veier og tilgjengelighet, vann og avløp, energiforsyning, grøntområder, idrettsanlegg, skoler, barnehager, møteplasser, service. Det er m.a.o. et stort behov for offentlige program for å dekke fellesskapets behov. Jo tettere by, jo viktigere er det at boligområdene har gode fellestilbud. Det å sikre arealreserver for alle disse viktige fellesformålene, er en av kommunens viktige oppgaver. 13

14 Juridisk og Utbygging samarbeider om å få gjennomført utbygging i hovedutbyggings og byomformingsområdene og øvrige prosjekter i den utbygde by. Begge ivaretar eierskap og utvikling av kommunens eiendommer og rettigheter. Utfordringer: Erverve nødvendig grunn til alle fremtidige offentlig behov. Utvikle modeller for samarbeid mellom kommunen og private aktører i utvikling av hovedutbyggings og byomformingsområdene. Koordinerer kommunens utbyggingsoppgaver (gjennom prosjektledelse og koordineringsansvar i utbyggings og fornyelsesområder) Vurderer fortløpende behovet for utbygging og skal ivareta kommunens eiendomsinteresser og tilrettelegge arealer for utbygging. Har ansvar for de ubebygde kommunale arealene og skal vurdere kommunens tomter i forhold til befolkningsvekst og kommunale utbyggingsbehov. Utstrakt samarbeid med andre kommunalavdelinger/tjenesteområder Ansvar for utbygging av prioriterte prosjekter (Stavanger Forum, Bjergsted mv.) Leder Framtidens byer i Stavanger 14

15 Kommunen har tatt en aktiv rolle i Urban Sjøfront og Jåttåvågen gjennom bl.a. utbyggingsavtaler. Urban sjøfront vil i perioden stå for over 1000 boliger noe som bl.a. nå fører til behov for ny barneskole i Storhaug bydel. Modell for offentlig privat samarbeid. Forklar denne. Ressurskrevende må vurderes opp mot kommunens økonomi og bemanning 15

16 Som eksempel kan vi nevne vår rolle i plan 2218 bestilling av plan for sykehjem og park, samt fremtidig multihall. Oppfølging av kommunens rolle som eier og utbygger i samarbeid med juridisk sikre finansiering av p plasser til sykehjem og andre offentlige funksjoner. Kvalitetssikre bestemmelsene om rekkefølekrav. Oppføling av Europanparken og sørge for fylling, finansiere tomtekjøp /tinnfabrikken (ca 14 mill), bestille opparbeidelsesplan av parken i utgangspunktet legge til grunn et budsjett med utgangspunkt kvm i Breivvigparken. 16

17 Modeller tre hovedalternativer: 1. Salg av hele området under ett 2. Salg av delfelt enkeltvis eller flere 3. Utvikling av delfelt gjennom etablering av utbyggingsselskap sammen med private for senere salg Felles for alle tre alternativene er at kommunen ikke bør selge før at kostnadene knyttet til overordnet infrastruktur er noe mer avklart. Imidlertid kan en starte å selge/utvikle de sørligste feltene innenfor Jåttåvågen 2, men uansett vil disse ikke stå klar før i Folkebad vedtatt som OPS prosjekt. Nå anbud på konsulentteam jus, teknisk mv. Prosjektgruppen m.fl. skal til Hafencity april 17

18 «Problemlista» omfatter særlig byomformingsområdene: Urban Sjøfront og Hillevåg Her har politikerne en forventning om at kommunen tar et initiativ nå gjøres dette gjennom Boligforum der vi skal sette oss ned sammen med utbyggerne å gjennomgå området evt. ta initiativ til et møte med de ulike aktørene i området, for å se på mulige tiltak for å få gang i utviklingen/utbyggingen interssant som områdeløft. 4 hovedårsaker: kompliserte eierforhold tunge rekkefølgekrav utbygging forutsetter utflytting av eksisterende virksomhet krav fra overordnede planmyndigheter 18

19 I utbyggingsplanen er det de hovedutbyggingsområdene som allerede er regulert og byggemodnet, dvs. Husabøryggen Sør, Sør Bråde 2, Tastarustå, Jåtten øst. Eks. Tastarustå vil stå for ca 1000 boliger i perioden Utfordringen er å få områdeplan og avtaler/grunnerverv på plass i de områdene som ennå ikke er regulert (Madla Revheim, Nore Sunde, Jåttå Nord, Atlanteren) Kommunen må nå i større grad samarbeide med private utbyggere som enten eier arealene eller har opsjonsavtaler om kjøp. Parallelt med områdeplanlegging arbeides det med å sikre areal til offentlige formål og områdeutvikling gjennom kjøp, forhandlinger, avtaleinngåelser og evt. Ekspropriasjon. I henhold til bystyrets vedtak ( «vil Stavanger kommune søke samarbeid med private aktører i hovedutbyggingsområdene». Bakgrunnen for et utvidet samarbeid er: Private investorer sitter som store grunneiere Kommunen skal ivareta utbygging av felleskapets behov og sørge for arealresserver Private investorer/utbyggere har gode erfaringer i samarbeid med andre kommuner Stavanger kommunes skal følge opp en rekke ulike avtaler i hovedutbyggingsområdene. Det arbeides nå med en intensjonsavtale mellom Stavanger kommune og en rekke ulike private aktører i Madla Revheim. Det forhandles om forslag til prinsipper som helt eller delvis kan legges til grunn i ulike samarbeidsmodeller. Her er en rekke utfordringer: Strategi for gjenværende grunnerverv, søknad om konsesjon herunder finansiering og omlegging av høyspentledning, kjøp, makeskifte og sikring av areal til offentlig formål, prinsipper for en ulik fordelingsnøkkel av rekkefølgekostnader med grunnlag i arealbruk. På madla revheim er det stort behov for offentlgie program, særlig knyttet til idrett, men også sykehjem, skole og barnehage. I tillegg vedtok kommunalstyret for byutvikling å vurdere å innpasse 4000 boliger. Det finnes en rekke avtalemodeller og kombinasjoner av disse: SK kjøer, utvikler og selger hele området (gamle hovedutbyggingsområdemodellen) SK kjøper mest mulig areal i konkurranse med private (strategisk kjøp) SK kjøper og utvikler selv kun areal til offentlige formål Sk inngår samarbeidsavtaler for utvikling av areal til offentlige formål SK gåår inn i et utbyggingsselskap Stavanger har en gos og konstruktiv dialog med private utbyggere og grunneiere i området. Planen er å få på plass en intensjonsavtale i løpet av førte halvår Denne avtalen vil kunne danne grunnlag for avtaler i andre hovedutbyggingsområder. 19

20 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette er et område der man har den «gamle modellen». Kommunen har sikret seg all grunn og nå bygger ut både offentlige program (barnehage, bofellesskap og gravlund) Boligfeltene er vedtatt solgt til private utbyggere og boligbyggelagene. 20

21 Nyopprettet gruppe med representanter fra alle avdelinger og virksomheter som har utbyggingsbehov /arealbehov (+byplan og oversiktsplan, KBU) Kommunale utbyggingsbehov man har sånn nogenlunde styr på dette innenfor den enkelte virksomhet men dette må koordineres melleom av delingen evt. ved konflikt to virksomheter «sloss» om samme tomt, og også dette med arealbehov utover 2015/16 hele kommuneplanperioden. Nå får v bra fremskrivninger fra kommuenplan de samme tallene 1, 2%, 1,5%?? vi vil bli istand til å si noe om de kommunale utbyggingsbehov behov for skoler, barnehager, idrett, omsorgsboliger. Dette er også viktig i samarbeid og avtalearbeid overfor private utbyggere særlig nå i hovedutbyggingsområdene også vise behov innenfor den allerede utbygde by 21

22 Boligforum hadde sitt første møte, den , allerede to dager etter formannskapsaken om å opprette dette forumet. I tillegg har det vært avholdt møter ca. annen hver måned, , og Siste møte i 2012 er berammet den Møtene varer i 2 timer. Utenom de fem sentrale politierne er Næringsforeningen i Stavangerregionen representert med 5 deltakere (på bakgrunn av valg) og fra administrasjonen stiller nå direktørene i KBU og BMU, samt byplansjef, juridisk sjef og prosjektsjef, som også er sekretær for forumet. I møtene har man hatt følgende tema oppe: Status i reguleringsplanleggingen i hovedutbyggingsområdene (såkalte områdeplaner) v/byplansjefen. Status i forhandlingene/grunnerverv og avtale i hovedutbyggingsområdene v/juridisk sjef Boligrapportering v/prosjektsjef utbygging Presentasjon av godkjente planer der boliger ikke er realisert. Det viste seg at flere av prosjektene på listen er uproblematiske og vil bli gjennomført og at det er naturlige grunner til at de ennå ikke er byggemeldt. Imidlertid er der noen prosjekter som «står stille». En arbeidsgruppe fra BMU, KBU og representanter fra Næringsforeningen har sett nærmere på denne såkalte «problemliste». Se eget punkt under. Hva trenger markedet? presentasjon fra Eiendomsmegler1 Kommuneplanrevisjon, felles planstrategi for storbyområet og om revidert regionalplan for langsiktig byutvikling på Nord Jæren, presentasjon av kommuneplan En ser for seg at Boligforum skal være en åpen (pressen har vært til stede på noen av møtene) uformell arena, der en gjensidig holder hverandre informert blant annet også rapporeter om avvik i framdrift i områdeplanene, og når det gjelder boligtall. Det er også interesse for å invitere ulike eksterne til å presentere ulike relevante tema. Til neste møte inviteres ulike overordnede planmyndigheter: Vegkontor, Fylkesmann, fylkeskommune mv. 22

23 Utbygging har ansvar for områdeutviklingen, fra bestilling av områdeplan, koordinering av alle byggeprosjektene innenfor området med bestilling av deltaljplaner for opparbeidelse av grønn og teknisk infrastruktur, samt økonomioppfølging. Samlet investering fra Stavanger kommune: 800 mill. (I tillegg kommer private investeringer i bl.a. de to hotellprosjektene). «Stavangermodellen»: OPS 23

24 Husabøryggen bofellesskap, 24 units for psychiatry and cognitive disabled. Vålandshaugen kindergarten Rosenvang family housing Exhibition hall, Stavanger Forum The two small energy huts at the kindergardens Bamsefaret og Slåtthaug Green Building og kommunen stiller seg positive til Breeam community for å forhåpentlig få «et klesskap» å ordne alle de ulike miljødokumentasjonene mv. 24

25 25

26 For å finansiere kommunens ekspansive investeringsbudsjett, så skal vi selge eiendommer neste år: Hermetikken, fagskolen og laboratorium (ekstraordinørt eiendomssalg) feltene på Husabøryggen (salg av eiendom i utbyggingsområder) 26