NAV, Side 1

Transkript

1 Dette er en nødvendig bok for alle som er opptatt av de aktuelle fagog politikkområdene. Det er rett bok til rett tid og den bør derfor leses av mange. Tor Saglie Arbeids- og velferdsdirektør NAV, Side 1

2 Hvorfor og for hvem? Arbeidsinkludering en smeltedigel Reformer samler fag- og politikkområder For de som jobber med/er interessert i Vi har en gedigen kompetanseutfordring Noe mangler mellom politikkdokumenter og (snevre) forskningsrapporter som kan gi både innsikt og oversikt: i bredden historiske linjer internasjonale tilnærminger tenkemåter og ideologiske kontroverser Trenger nytt faglig gulv Usikkerhet om det nye fellesgodset Arbeidet med å utvikle og iverksette det nye NAV, Side 2

3 Hva slags bok? Ingen oppskrifter Summere opp og gi perspektiver Bedre bakgrunn for egne vurderinger og valg En mer reflektert praksis Hva ikke handler om Tilliggende politikkområder (velferd i stort) Handler om utviklingstrekk og utfordringer knyttet til politikken, tjenestene og tiltakene som handler om forholdet mellom sosiale problemer, helserelatert inntektssikring og bestrebelsene på å få flere i arbeid NAV, Side 3

4 Kapitler/temaer Et bakgrunnsteppe Arbeidslinja NAV hvorfor og hvordan Forebygging, tidlig intervensjon og den norske IAmodellen Inkluderingsstrategier og arbeidsrettede tiltak Fordeling av velferdstjenester Brukerrettet arbeidsmetodikk i NAV Medisin, helse og NAV Sosialt arbeid i nye omgivelser NAV, Side 4

5 Arbeidsinkludering Hva er arbeid? Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid som svøpe, plikt eller velsignelse Er arbeid godt for oss? Vi ønsker å arbeide Arbeidets funksjoner (struktur, aktivitet, tilhørighet, identitet, formål, bidra) Fravær av ønsket arbeid bryter mange ned (avhengig av situasjon) Effekter av arbeid er for eksempel arbeid helsefremmende? NAV, Side 5

6 Verdens beste land å bo i Økonomisk suksesshistorie Seksdoblet levestandard siste hundre år Høyeste BNP pr. innbygger i OECD etter Luxemburg Sterk reallønnsvekst og relativt lav inflasjon Arbeidsliv og arbeidsstyrke Høy yrkesdeltakelse, relativt lav ledighet Høy deltakelse også blant eldre og stigende Sterk vekst i sysselsettingen steg med en tredjedel Høyt utdanningsnivå Vi scorer høyt på gjensidig tillit mellom mennesker motivasjon/tilfredshet i arbeidssituasjonen Høy produktivitet og god omstillingsevne men er alt fryd og gammen? NAV, Side 6

7 Kontinuerlig økning i forsørgerbyrden i mange år framover 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2, Låg yrkesdeltaking Middels yrkesdeltaking Høg yrkesdeltaking HØYT: Kvinner samme yrkesdeltakelse som menn (i dag) i Menn over 60 tar igjen det tapte fra Fra 3.3 til 2.8 yrkesaktive pr pensjonist MIDDEL: Samme yrkesdeltakelse som i dag Fra 3.3 til 2.4 yrkesaktive pr pensjonist LAV: Kvinners yrkesdeltakelse som i dag alle aldersgrupper. Menns deltakelse fortsetter å falle. Fra 3.3 til 2.3 yrkesaktive pr pensjonist NAV, Side 7

8 Utfordringene er store: God økonomi, høy yrkesdeltaking og lav ledighet - men: Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid i utkanten av arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten er mange ganger så høy i innvandrergrupper som i befolkningen som helhet Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og øker ikke. Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende. Sykefraværet er høyt og øker igjen Økning i antall personer på attføring og rehabilitering Suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter Mange ( ?) lever i varig fattigdom uten tilknytning til arbeid NAV, Side 8

9 Det medikaliserte utenforskap - tapte årsverk på grunn av helsesvikt Årsverk sykefravær Årsverk yrkeshemmede årsverk tapt årsverk tapt Årsverk rehabiliteringspenger Årsverk uføreytelser NAV, Side 9

10 Tilgang uføretrygd menn Psy kisk lidelse Medfødte misdannelser og kromosomav v ik Sy kdommer i nerv esy stemet Sy kdommer i muskelskjelettsy stemet og bindev ev Alle andre tilstander NAV, Side 10

11 Arbeidslinja Både gammel og internasjonal En konspirasjon med elegant retorikk? Et angrep på velferdsstaten/den nordiske modellen? Velferdsgoder som tilkjempede rettigheter/springbrett for aktivitet og arbeid Krev din rett og gjør din plikt Arbeidslinje på mange politikkområder I arbeidsmarkedspolitikken (pendelbevegelser) Velferds- og sosialpolitikken Hvorfor norsk arbeidslinje tross alt? Både myke og harde virkemidler virker (men for hvem?) Politisk konsensus/konspirasjon Velferdsordninger som passivitetsfeller systemproblem Har gitt tyngdeoverføring i arbeidsmarkedspolitikken Har gitt storsatsning på aktive virkemidler Kunsten å balansere Handler om både moral og fag NAV, Side 11

12 Stadig mer arbeidsrettet sosial/velferdspolitikk & mer ekspansiv arbeidsmarkedspolitikk Tydeligere randsoneansvar i a-politikken - konsentrasjon om de utsatte arbeidssøkende: Langtids sosialhjelpsmottagere Fattigdomssatsningen Introprogram flyktninger Uføre: Reaktivisering og tidsbegrensning Opptrappingsplan psykisk helse Sykemeldte/på rehabiliteringspenger I tillegg økning i antall yrkeshemmede Arbeidsretting av sykdomsbaserte stønadsordninger (inntektssikring som trampoline) eks. Tidlig i sykepengeperioden Etter 6 mnd. rehabilitering Uførepensjon (reaktivisering og tidsbegrensning) Utviklingstrekk (Rattsøutvalget) Sosiale problemer på tvers av de tre systemene Tydeligere mål, arbeidslinja likeartet samfunnsoppdrag spredt til 3 etater NAV, Side 12

13 NAV hvorfor og hvordan Det vanskelige utgangspunktet Påtvungen desentralisering - norsk kommunestruktur Minimumsbemanning og distriktspolitikk Sentralisering av saksbehandling en Catch 22 Valg av modell på tvers av alle faglige råd Ingen har gjort dette før Bygge fly mens det er i lufta Psykologi kontra boksologi Ambisiøst prosjekt: NAV, Side 13

14 Partnerskapsmodellen: synergi eller ansvarspulverisering? Stat:Sektorielt paradigme Felles faglig plattform Avklart ansvar og myndighet Avstemte budsjetter Avstemte tjenester og ytelser Kommune: Territorielt paradigme NAV, Side 14

15 Kommune og stat Den doble politiske marsjordren: Samme, tydelige ansvarsdeling men ett kontor Partnerskapet: både stat og kommune ikke enten/eller Må ta et felles ansvar Forpliktende samarbeid mellom likeverdige instanser Gjensidig avhengig av hverandre for å etablere førstelinje Skal sammen integrere ny lov signaliserer forpliktelse for stat og kommune til å tenke helhet ikke summere, men tenke nytt, felles tjenestetilbud. 2+2=5 NAV, Side 15

16 NAV-reformen - Hovedmål Flere i arbeid og aktivitet færre på trygd og stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Færre kasteballer Redusere innelåsning på stønadsordninger NAV, Side 16

17 Kontoret skal: (prop 46/AVI-meldingen) Være kontaktsted for alle aktuelle arbeids- og velferdstjenester Styrke fokuset på arbeid som hovedmål for en større andel av tjenestenes brukere Felles metodisk rammeverk med arbeid/aktivitet som mål Mer ensartet metodikk for behovsavklaring/arb.evnevurdering Ett felles oppfølgingsløp av alle NAVs brukere uavhengig av stønadsforhold/målgruppe Oppleves av brukerne som en samlet enhet Sørge for all nødvendig koordinering internt/eksternt bruke kontaktperson/koordinator som samordner aktiviteter og tjenesteytere og er brukerens veileder hele/deler av tiden Gjennom utforming, teknologi og metodikk invitere til brukermedvirkning og ansvarliggjøring Skal samlet bruke mer ressurser på oppfølging av brukere for arbeid og aktivitet enn under tidligere organisering Sette fokus på muligheter og arbeidsrettede tilbud NAV, Side 17

18 Ny organisering nytt innhold NAV-mantra: INDIVIDUELL avklaring og oppfølging - fordi enhver er unik og har unike behov Fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter ikke sykdom og barrierer Forenkling av tiltaksstruktur og forenkling, harmonisering og sammenslåing av oppsplittet/sekvensielt stønadssystem Legge til rette for Individuelle brukerløp/planer utvikling av felles, arbeidsrettet kompetanse, arbeidsformer og verktøy Virkemidler skal kunne brukes fritt på tvers av ytelser/målgrupper Nye statlige virkemidler for diffuse og komplekse grupper NAV, Side 18

19 Hva er det nye innholdet? Ny statlig inntektssikring (AAP) Nye tiltak Kvalifiseringsprogrammet TULT Avklaring, oppfølging, ARR Nye rettigheter/ny jus Innholdsreform: arbeidsevne og oppfølging NAV, Side 19

20 Forebygging og tidlig intervensjon Det gåtefulle sykefraværet Øker det? Ligger vi høyt internasjonalt? Handler det om sykdom? Helsetilstanden/helsepanoramaet Utviklingen i arbeidslivet Fordi vi har et inkluderende arbeidsliv? Konjunktursammenhengen Livsløp og sosiale forhold Holdninger/moral, smitte Aktørenes adferd og innsatser Den aktuelle sykefraværsdiskusjonen en polsk riksdag? Virkelighetsbeskrivelser, årsaksforståelser, virkemidler NAV, Side 20

21 Forebygging og tidlig intervensjon 2 Primærforebygging virker det på sykefravær? Brutaliseringshypotesen Innfallsvinkler Insentiver Doktorstanden Tidlig inngripen/oppfølging forebyggingsparadokset og mantraet om tidlig inngripen Det offentliges balansegang ((kontroll/støtte, proaktiv/reaktiv, tidlig men ikke for tidlig, skjematisk/individuell)) Økonomisk stimulans Kompetansetilførsel/faglig støtte Det unike norske IA-konseptet - vi har valgt en helt spesiell vei NAV, Side 21

22 Inkluderingsstrategier Holdningspåvirkning - bearbeide de oppfatningene, holdningene og til og med fordommene hos dem som ansetter Juridiske virkemidler - forpliktelser på arbeidsgiverne større eller mindre grad av tvang eller pisk Subsidiering - penger brukes som en gulrot og inngangsbillett Arbeid med bistand og andre oppfølgingstiltak Tilbyr noe til både bruker og arbeidsgiver: oppfølging og assistanse, trygghet for blant annet ekstern introduksjonsassistanse og oppfølging etter at brukeren har startet på arbeidsstedet Ruste opp den enkelte Kvalifisering, arbeidstilvenning, arbeidstrening (skjermet arena eller i ordinært arbeidsliv) Skjermet sektor der utsatte grupper kan finne arbeid med mindre press/krav klargjør vi folk i hjel? NAV, Side 22

23 Tiltak og virkemidler for inkludering Virker arbeidsrettede tiltak? For hvem? En komplisert tiltakshistorie Tiltaksutvikling og evalueringsforskning Resultatet: et mylder/virvar Hvor mange tiltak trenger vi Quo vadis? Fra skjermede tilbud til formidlings/inkluderings Nye samfunnsbehov, overgangsfaser (skole/arbeid, fengsel) og målgrupper (psykisk helse, fattigdom) Helhetlig tilbud i tiltakene er det grenser for bredde og ansvar? Hva skal NAV kunne kjøpe? Tilpasset nye målgrupper jfr. NAV-reform og behov for lavterskeltilbud Helsedimensjonen NAV, Side 23

24 Endringer i sammensetningen av brukere Økning brukere med Diffuse muskel/skjelett/leddplager Psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger og rusmisbruksproblemer Ofte manglende arbeidserfaring Langtids sosialhjelpsbrukere mer helseproblemer enn uførepensjonister? Gir endrede behov for avklaring og oppfølging behov for mer langvarig avklaring og oppfølging hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne Behov for evidensreform? NAV, Side 24

25 Generelle dilemmaer og utfordringer i velferdspolitikken Vi skal når vi skal fordele sikre rettferdighet mellom innbyggerne få til en optimal ressursutnyttelse for fellesskapet treffe den enkeltes behov og ivareta den enkeltes innflytelse hindre uønskede bieffekter (innelåsning, utnyttelse av tjenestene og konkurransevridning i arbeidsmarkedet) Likebehandling, individtilpassing, brukermedvirkning og skjønnsutøvelse står sentralt. NAV, Side 25

26 Ny oppfølgings/arbeidsevnemetodikk Universell - skal kun benyttes overfor alle brukere som ønsker bistand rettet mot arbeid eller deltakelse Skal ivareta det relasjonelle perspektivet omgivelsenes krav NAV, Side 26

27 Nye enhetlige arbeidsmåter/metodikk hva skal vi oppnå? Et sterkere arbeidsfokus i brukerprosessene Sikre systematisk og reell brukermedvirkning Gi det vesentligste grunnlaget for å formulere en handlings- eller oppfølgingsplan sammen med brukeren forvaltningsavgjørelser, både når det gjelder tildeling av tiltak og ulike former for inntektssikring/stønader Individualisering av oppfølgingsløpene og større albuerom i brukermøtene dempe målgruppefokus og krav om standardiserte oppfølgingsskjemaer Mer likebehandling og rettssikkerhet (enhetlig, transparent og etterprøvbart) krever standardisert regime Organisatorisk lim Organisatorisk fleksibilitet og effektivitet (kommunikasjon og stafettpinner innad og med eksterne) NAV, Side 27

28 Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår NAV-loven 14a Tiltak kortvarige Behovsvurdering Dagpenger Sosialhjelp Sykepenger Tiltak langvarige Arbeidsavklaringspenger Arbeidsevnevurdering Kvalifiseringsstønad Uførepensjon Aktivitetsplan Kvalifiseringsprogram Individuell plan NAV, Side 28

29 Utfordringer Mange skal tenke og gjøre ting på nye måter Mentale sperrer mot at samme grunnleggende metodikken benyttes for alle? Og mht. større fokus på arbeid for alle brukergrupper? Kvantitetene/strømmene: Mange vil ha rett til behovsvurdering/plan Mange formål lar det seg kombinere? Effektiv seleksjon Inngangsportal til inntektssikring/tiltak OG individplaner Springbrett for individuelle planer Hvordan sikre fokus på potensialer, muligheter og arbeid ikke hva folk ikke kan? Hvordan i praksis sikre brukermedvirkning og felles forståelse/brukers eierforhold til den endelige planen? Relasjonell forståelse av arbeidsevne konkrete faglige implikasjoner som må aksepteres Jakte etter relevant informasjon ikke godt å vite/dokumentere Samt formen på den informasjon/de vurderinger som dokumenteres NAV, Side 29

30 Utfordringer Kompetanseutfordringen metodikken krever god kompetanse på Veiledning Kunnskap om arbeidmarkedet Skjønnsvurdering Virkemidler NAV rår over Eksterne/interne samarbeidspartnere/leverandører/spesialister Eksterne innspillere/individualiserte bestillinger IKT/ARENA-kompetanse Stat/kommune Mangel på akademisk omland NAV, Side 30

31 Det glidende sykdomsbegrepet Faglige holdningsendringer innen medisinen Sykdomstilnærmingens nisser på lasset Legeopplysninger blir det viktigste vurderingsgrunnlaget - medisinsk diagnose gis en sentral rolle i forståelsen Livs- og mestringsproblemer blir sykeliggjort - reelle årsaker kamufleres Vanskeligere å gripe tak i: Problemene i større grad plasseres «i» individet, og ikke betraktes som en mismatch mellom individ og omgivelser. Årsaksforståelse kan underminere et arbeidsrettet løp En sykdomsrolle kan også tilskynde en passiv snarere enn en egenaktiv rolle. Søkelys på det som ikke fungerer prosessen går i stikk motsatt retning av arbeid, aktivitet og deltagelse Oppmerksomheten trekkes ensidig mot behandling for å gjøre frisk - ikke mot mestring og hva brukeren faktisk kan utføre eller gjennomføre på tross av sykdom/plage Svekker grunnlaget for vilkår og krav båndene mellom rett og plikt Legenes rolleforvirring NAV, Side 31

32 Andeler av nye tilfeller, uføreytelser Muskel- og skjelettsykdommer Psykiske lidelser Hjerte- og karsykdommer Svulster Sykdommer i nervesystemet Utviklingshemming og kromosomlidelser NAV, Side 32

33 Arbeidsinkludering og helse/medisin - to utviklingstrekk Inngangsportalene til stønadene OECD m.fl.: Mer leger! Sverige/Danmark Funksjonsvurderinger Nye egenmeldingsregimer Arbeidsevnemetodikken Tjenester og tiltak Samarbeid Basisgrupper Individuell plan Raskere tilbake-logistikken Losene et symptom? Ansvarsdeling Tidligere kjøp av helsetjenester (Aetat/trygdeetaten) Definert en missing link ( utvikla motivasjons-, meistrings- og læringstiltak som førebuing til attføring og arbeid ) Historisk et tilfeldig vilniss Raskere tilbake og de hårfine nyanser NAV, Side 33

34 Sosialt arbeid i nye omgivelser Skepsis og utrygghet Hva er sosialfaget? Siste sikkerhetsnett, individuell tilpasning, behovs- og brukerrettet, helhet, skjønn, rehabiliterings/behandlingsmandat (hjelp til selvhjelp), lokalt fundert/handlingsrom Lang kommunal tradisjon og autonomi Praksisfundert Sosialt arbeid og arbeidslinja Sterkere attføringsmandat (lovverk 90-tallet) Ny lov om sosiale tjenester i NAV Flere store prosjektporteføljer Kvalifiseringsprogrammet Sosialt arbeid i NAV hånd i hanske? NAV, Side 34