Prinsipprogram. Behandling
|
|
- Brynjulf Enger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både skal ivareta organisasjonens grunnleggende meninger, signalisere hva funksjonshemmet ungdom mener om de utfordringer vi står ovenfor nå, og hva som kan komme i tiden fremover. Dokumenter - Unge funksjonshemmedes gjeldende prinsipprogram, etterprøvd og endret på Unge funksjonshemmedes generalforsamling
2 Prinsipprogram for Unge funksjonshemmede Vedtatt på generalforsamlingen 2010, etterprøvd og endret på generalforsamlingen
3 Forord: Unge funksjonshemmede er fellesorganisasjon for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i Ungdomsparaplyen het tidligere Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU), men byttet navn til Unge funksjonshemmede på generalforsamlingen Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for unge med funksjonshemninger. Dette prinsipprogrammet er først vedtatt på generalforsamlingen 2009, og beskriver de prinsippene som legger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet er organisert rundt følgende emner: Mål og definisjoner Et universelt utformet samfunn Et helhetlig ungdomsperspektiv Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv Prinsipprogrammet skal være et dokument som både skal ivareta organisasjonens grunnleggende meninger, signalisere hva unge med funksjonshemninger mener om de utfordringer vi står ovenfor nå, og hva som kan komme i tiden fremover. 3
4 Innholdsfortegnelse: Innhold Forord:... 3 Innholdsfortegnelse:... 4 Mål og definisjoner... 5 Deltagelse... 5 Utdanning... 5 Arbeid... 6 Kultur- og fritidstilbud... 6 Universell utforming... 7 Selvstendig dagligliv... 8 Bolig... 8 Assistanse... 8 Et helhetlig ungdomsperspektiv... 9 Habilitering og rehabilitering... 9 Helsesektoren... 9 Demokrati og deltagelse Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv
5 Mål og definisjoner Unge funksjonshemmedes overordnede mål er deltakelse og samfunnsmessig likestilling for ungdommer for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Unge funksjonshemmede ønsker å motarbeide alle former for diskriminering og krever anerkjennelse av alle menneskers likeverd. Likestilling og deltakelse innebærer at funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner gis medbestemmelse og anerkjennelse som representanter for unge med funksjonshemninger. Som grunnlag for sitt arbeid har unge funksjonshemmede en forståelse av funksjonshemning som en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av de sosiale og fysiske miljø samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet. Deltagelse Unge funksjonshemmedes mål er at unge med funksjonshemninger skal ha like muligheter for deltagelse på alle samfunnets arenaer. I ungdomsårene er særlig utdanning, overgang til arbeidslivet samt tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter viktige arenaer. Utdanning Lik rett til utdanning er et av vår tids viktigste prinsipper. Et grunnleggende prinsipp for Unge funksjonshemmedes arbeid er å tenke utdanning for livet, og ikke kun for arbeidslivet. Lik rett og like muligheter til utdanning er av vår tids viktigste prinsipper. Likeverdig opplæring er å gi alle like muligheter til og nå mål i forhold til egne evner og forutsetninger. Forskning viser at sannsynligheten for å komme ut i arbeidslivet øker proporsjonalt med nivået av utdanning. Samtidig er skole og utdanning en viktig arena for utvikling av sosial tilhørighet og identitet. Unge funksjonshemmede mener lik rett til utdanning oppnås gjennom å gjøre utdanning til det viktigste virkemiddelet for å få unge ut i arbeid. Samtidig er universell utforming av læringsmiljøet, økt kunnskap blant lærere og fagpersonell om funksjonshemninger og en fleksibilitet i utdanningen med fokus på læringsutbyttet viktig. 5
6 Arbeid Arbeidsledigheten blant funksjonshemmede er betydelig høyere enn i det øvrige samfunnet. Samtidig uttrykker en stor gruppe funksjonshemmede at de ønsker seg ut i arbeid. Unge funksjonshemmedes mål er at unge med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet for å sikre seg et inntektsgrunnlag. Et arbeidsliv som inviterer til deltakelse istedenfor å støte folk ut, vil gi samfunnet økte skatteinntekter og samtidig redusere utgifter til trygder, uførepensjonsutbetalinger og helsetjenester. Unge funksjonshemmede mener lik mulighet til arbeid oppnås gjennom en positiv holdningsendring blant arbeidsgivere i ansettelsesprosesser. Det må følge reell tilrettelegging av arbeidsmiljøet med holdningsendringen. Økt kunnskap og evne til veiledning hos saksbehandlere i NAV og tett oppfølging i overgangen mellom utdanning og arbeid er avgjørende. Det må også finnes et godt sikkerhetsnett som, i en tidlig fase, fanger opp unge som faller utenfor og sikrer disse gode aktivitetstilbud, samt habiliterings- og rehabiliteringstilbud tilpasset ungdomsfasen. Kultur- og fritidstilbud Unge med funksjonshemninger er av ulike grunner mindre aktive på fritiden enn sine jevnaldrende. Unge funksjonshemmede er opptatt av at fritidstilbud skal være tilrettelagte på en slik måte at de inkluderer funksjonshemmede. Deltagelse på fritidsarenaen er avgjørende for sosial tilhørighet og nettverk, og for å unngå sosial isolasjon. Det er derfor viktig å øke kunnskap om tilrettelegging og inkludering i alle barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg til dette er tilgang til hjelpemidler et viktig virkemiddel. 6
7 Universell utforming Unge som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom stenges i mange sammenhenger ute på grunn av manglende tilgjengelighet til bygninger, transportmidler, informasjon, produkter og til kultur- og fritidstilbud. Disse ungdommene ekskluderes fra sosiale fellesskaper og blir gjennom det diskriminert i det norske samfunnet. Unge funksjonshemmede mener at alle sider av samfunnet må gjøres tilgjengelig slik at deltakelse og likestilling for alle sikres. Tilgjengelighet omfatter mye mer enn fysiske forhold. Å ha tilgang til informasjon og kultur som litteratur, fjernsyn og kino er avgjørende for unge med funksjonshemninger og kronisk sykdom. Diskriminering på grunn av manglende tilgjengelighet er ikke akseptabelt og unge funksjonshemmede arbeidet aktivt for å bekjempe denne diskrimineringen. 7
8 Selvstendig dagligliv Unge funksjonshemmedes mål er at ungdommer som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å leve et selvstendig liv og at de som trenger det gis et individuelt tilrettelagte tilbud etter behov og at den enkelte deltar i og har innflytelse på utformingen av tilbudet. Bolig Bolig regnes som en grunnleggende basis som sterkt preger vår livssituasjon. En god og funksjonell bolig kan ses som en forutsetning for å ta del i skolegang, arbeidsliv og sosial omgang med andre. Muligheten for å få egen bolig er en særs viktig del av etableringsfasen for unge med funksjonshemninger. Mange lever isolerte og overbeskyttede liv i barne- og ungdomsårene, og muligheten for en egen tilpasset bolig er viktig for løsrivelsesprosessen samt den sosiale integreringen i samfunnet. Assistanse Til tross for at universell utforming av samfunnet bidrar til deltagelse for majoriteten, vil noen alltid ha et assistansebehov i sine daglige aktiviteter og gjøremål. For å gi disse ungdommene like muligheter til deltakelse er det viktig at det gis et godt og tilstrekkelig assistansetilbud som er brukerstyrt og bygger opp rundt de aktiviteter ungdommen selv ønsker. 8
9 Et helhetlig ungdomsperspektiv Unge som gruppe i samfunnet må respekteres, og vi må akseptere a det ikke lengre er mulig å skille mellom barn og voksen, verken i helsesektoren, organisasjonene eller noen annen plass. Derfor arbeider Unge funksjonshemmede for anerkjennelse og sikring av rettigheter for ungdom. På sikt vil Unge funksjonshemmede ha særskilte helse-, habilitering og rehabiliteringstiltak for unge som i større grad ivaretar ungdommers særskilte behov enn dagens systemer, som kan fortone seg svært forskjellig, alt etter hvilket felt man snakker om. Habilitering og rehabilitering For Unge funksjonshemmede handler god habilitering og rehabilitering om klare mål om deltagelse i utdanning og arbeidsliv og om tilrettelegging av utdannings- og arbeidssituasjonen underveis i habilitering og rehabiliteringen. Habilitering og rehabilitering skal også ha klart fokus på mestring av samfunnet, hverdagen og de konsekvensene det å leve med en funksjonshemning eller kronisk lidelse kan ha. Mens barn, voksne og eldre opplever et tilbud tilpasset sin situasjon møter unge et habiliterings- og rehabiliteringssystem som ikke er tilrettelagt deres særegne livssituasjon. Helsesektoren Tilgang på gode helsetjenester er et helt sentralt gode og en rettighet som er nødvendig for et godt og verdig liv. Unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer har oftere større behov for helsetjenester og tyngre økonomisk belastning ved bruk av dem enn andre. Gjennom samordning av alle helsefelt, somatikk, psykisk helsevern og tannhelse, vil det oppnås en helsetjeneste som tar hensyn til den helhetlige tilstanden til mennesker som søker behandling. Unge mangler et enhetlig tilbud som er rettet direkte mot unge som gruppe. For Unge funksjonshemmede er det klart at ungdomshelse må få klar status som et eget fagfelt innen helsevesenet. Unge funksjonshemmede skal jobbe for fleksible overganger i helsevesenet for unge som møter aldersbestemte overganger. Egenandeler på helsetjenester er skatt på sykdom. Slik beskatning tar ikke hensyn til grunnleggende sosiale og økonomiske samfunnsforhold. Egenandeler på helsetjenester må reduseres for til slutt å fjernes. Videre må det sikres en samhandling av spredte støtteordninger slik at funksonshemmede og kronisk syke ikke faller utenfor allerede eksisterende støtteordninger. 9
10 Demokrati og deltagelse Demokratisk organisering er en kjerneverdi for Unge funksjonshemmede og organisasjonen arbeider aktivt for å fremme demokratisk egenorganisering blant ungdommer med funksjonshemminger og kronisk sykdom. Unge må sikres rett til medvirkning, gjennom representativitet og egenorganisering i forhold til de organisasjoner som representerer deres funksjonshemning eller sykdom. Unge funksjonshemmede mener at de funksjonshemmedes og kronisk sykes organisasjoner må sikre medbestemmelse for ungdommer. Unge må sikres rett til medvirkning, gjennom representativitet og egenorganisering i forhold til de organisasjoner som representerer deres funksjonshemming eller sykdom. For sjeldne diagnoser med begrenset medlemsgrunnlag er det gjerne begrensede ressurser til egen ungdomsorganisering. Da må man jobbe for at moderorganisasjonen ivaretar unges interesser og at unge blir hørt. Ungdommer må sikres muligheten til å uttale seg på like vilkår, men ikke kun formelt og strukturelt - også i praksis. Alle organisasjoner har et ansvar for å utvikle organisasjonskulturer så vel som strukturer som verdsetter også ungdommers mulighet til medbestemmelse. Gode økonomiske vilkår for organisasjonene er viktige for å sikret det demokratiske ungdomsarbeid. Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner må få tilgang til økonomisk støtte på lik linje med andre organisasjoner som representere funksjonshemmede og kronisk syke. 10
11 Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv Unge funksjonshemmede har som målsetning å skape samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner på tvers av landegrenser for å utveksle kunnskap om de spesielle vilkårene for unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Unge funksjonshemmede har som mål å påvirke beslutningstakere på europeisk og internasjonalt nivå for å sette fokus på unge med funksjonshemninger. Unge funksjonshemmede ser det også som viktig å bygge videre på det nordiske samarbeidet for kompetanseutveksling og styrking av mobiliteten i utdannings- og arbeidsliv for unge med funksjonshemninger. 11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerPrinsipprogram Sak GF 06/14
Prinsipprogram Sak GF 06/14 Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument
DetaljerArbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.
DetaljerArbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2019 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 37 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over
DetaljerArbeidsprogram Sak: GF 08/09
Arbeidsprogram 2009-2010 Sak: GF 08/09 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Ledermøtet nedsatte en arbeidsprogramkomité,
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram
Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet
DetaljerArbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for
DetaljerArbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10
Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,
DetaljerForslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede
Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling
DetaljerArbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over
DetaljerArbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer
DetaljerForslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018
Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16
Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14
Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Marianne Kufaas Sæterhaug fra Dysleksi Ungdom, Torunn Brandvold fra Voksne med medfødt hjertefeil, Aina Myrvik fra Norsk
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerUngdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013
Ungdom og helse Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Erfaringer rundt ungdomshelse Unge funksjonshemmede arrangerte i mai 2013 en erfaringskonferanse om ungdomshelse. Konferansen ble finansiert
DetaljerEg ser at du e trøtt. Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg
Eg ser at du e trøtt Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Å leve med assistanse Assistanse VEIEN TIL ET SELVSTENDIG
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerI faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede
I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre
DetaljerKommunale rettigheter og tjenester
Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerVelferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerUnge med funksjonsnedsettelse og fremtidig arbeidsdeltagelse. Fra elev til? Temadag NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal
Unge med funksjonsnedsettelse og fremtidig arbeidsdeltagelse. Fra elev til? Temadag 10.11.2015 NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Bakgrunn Vi møter unge som burde hatt et bedre tilbud og samordning
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse Unge Funksjonshemmedes merknader til: Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerPrinsipprogram for Unge funksjonshemmede
Prinsipprogram for Unge funksjonshemmede Vedtatt av Unge funksjonshemmedes generalforsamling 2014 1 0. Forord Formål Unge funksjonshemmedes formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerHøring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen
DetaljerSluttrapport Café Fontene
Sluttrapport Café Fontene Drammen 21.01.16 Et av våre medlemmer lager kunstmaleri på Café Fontene 1 Innholdsfortegnelse Forord Side 3 Sammendrag Side 3 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet/målsetting Side
DetaljerUngdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede
Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet
DetaljerHabilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID
Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk
DetaljerUtfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom
DetaljerStatusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune
Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk
DetaljerSak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016
Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerEn Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering
Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet
DetaljerPolitikere på skolebenken. Sluttrapport
Politikere på skolebenken Sluttrapport Forord Dette er sluttrapporten for prosjektet «Politikere på skolebenken». Målet med prosjektet var å arrangere et seminar for å bevisstgjøre og skolere ungdomspartiene
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerUngdom og hjelpemidler. Et notat fra Unge funksjonshemmede
Ungdom og hjelpemidler Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerSosionomenes arbeid påsse
Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerHøring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen
Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerBarrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett
Barrierer som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett INNLEDNING Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne omhandler deltakelse i kulturliv,
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
DetaljerRecovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord
Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord Forutsetning KRON ER EI TANKESMIE!!!!!! Dette er mine innfallsvinkler til Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerKommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.
Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerKamera går! Sluttrapport
Kamera går! Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom
DetaljerBrukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens
DetaljerRusforum Innlandet. Overgangen institusjon og kommune. Anders Dalsaune Jansen
Rusforum Innlandet Overgangen institusjon og kommune Anders Dalsaune Jansen anders@tyrili.no Rusforum Innlandet Når rusbehandling er en fest hvor alle er invitert! Anders Dalsaune Jansen anders@tyrili.no
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg
DetaljerInformasjonshefte om Aktiv fritid
Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...
DetaljerBred eller smal rund eller spiss og klar?
Bred eller smal rund eller spiss og klar? Organisasjons- og kulturprosess: FFO skal bli mer effektiv, slagkraftig og involverende Hva har vi funnet ut og hvilke dilemmaer står vi overfor? Oppdraget Gjennomføre
DetaljerUng i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST
Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.
DetaljerUnge tanker om overganger. Sluttrapport
Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
Detaljer1 % Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark 38 % 61 % Arbeid og folkehelse
1 % Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark 61 % 38 % Arbeid og folkehelse - Arbeid og samfunn - Forståelse av arbeidsplassen og helse - Hva gir arbeid til helse? - Utvikling av folkehelsa i Hedmark sett fra
DetaljerVeien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?
Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var
DetaljerDykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune
Surnadal kommune Rådmannen Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 STJØRDAL Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/2045-3 Elizabeth Miciano 30.09.2013 Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning
Til: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Oslo, 04.05.2012 Deres ref.: 201200324-/KHTA Høringsuttalelse NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning er en paraplyorganisasjonen for
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerUNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1
UNG I OPPLAND Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018 2021 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Ungdomsstrategi 2018 2021 side 1 Even Aleksander Hagen Fylkesordfører side 2 Ung i Oppland GODT
DetaljerPolitisk notat nr 01/13
velferdsvalget 2013 Politisk notat nr 01/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Velferdsvalget 2013 Det du nå holder i hånda er Funksjonshemmedes Felles organisasjons (FFO) velferdsplattform for stortingsvalget
DetaljerDeres ref. 200702425-/KHT
likestillings- og diskrimineringsombudet Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO BARNE-OGLIKES :N.-ude. tis Sakstir: Vår ref. 09/1024-6-SKE Deres ref. 200702425-/KHT Dato: 20.09.2009
DetaljerFremtidsscenario. - Hvordan når vi målet om færre funksjonshemmede? Mads Andreassen styreleder i Unge funksjonshemmede
Fremtidsscenario - Hvordan når vi målet om færre funksjonshemmede? Mads Andreassen styreleder i Unge funksjonshemmede Universell utforming og statsforvaltningen Partnerforum 10. oktober 2008 Kort om oss
DetaljerHva er arbeidsrettet rehabilitering?
Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert
DetaljerRapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018
Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018 Funksjonshemmedes likestillingskamp utfordres på stadig flere områder i Norge. Vi ser at rettigheter raseres, CRPD undergraves og viljen til politisk
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerPrinsipprogram for Unge funksjonshemmede. Vedtatt av Unge funksjonshemmedes generalforsamling 2017
Prinsipprogram for Unge funksjonshemmede Vedtatt av Unge funksjonshemmedes generalforsamling 01 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0. Forord Formål Unge funksjonshemmedes formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
DetaljerUngdomsmedvirkning - Tanker og utfordringer. Benedikte Vivaas Kise
Ungdomsmedvirkning - Tanker og utfordringer Benedikte Vivaas Kise Unge funksjonshemmede hvem er vi? Paraply for 33 diagnoseorganisasjoner for ungdom i Norge Representerer 25 000 medlemmer!! Ungdomshelse
DetaljerYtelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år
Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 16. september 2015 Informasjon på nettet Jungelhåndboken kan kjøpes hos FFO Funksjonshemmedes
DetaljerUng mestring. Sluttrapport
Ung mestring Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Ung mestring. Rapporten vil også ta for seg vurdering av måloppnåelse i prosjektet.
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerHVA MED SOSIALE FAKTORER?
HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra
DetaljerMestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser
Mestring og medvirkning Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser Nasjonal plan for rehabilitering Ønske om en samlet plan for utvikling og styrking
DetaljerArbeidsprogram for UngOrg
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Arbeidsprogram for UngOrg 2016-2017 Vedtatt på UngOrgs årsmøte, 30. mars 2016. Barne- og ungdomsorganisasjonene
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
Detaljer