MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN. innkalles til kl. 17:00 ordinært møte starter kl. 1800

Transkript

1 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til kl. 17:00 ordinært møte starter kl Sted: Møterom B3 Modumheimen Det blir sommeravslutning med enkel servering kl Siv Rørvik kommer i forhold til sakene om Barnevernet, Personalsjef og Audun Eriksen kommer for å orientere om økt grunnbemanning. Eva- Kristine orienterer om Proact. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/19 19/2196 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL - MUNTLIG ORIENTERING 13/19 19/1826 ØKONOMIRAPPORT MODUMHEIMEN JANUAR-MARS /19 19/1778 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR /19 19/1901 RETNINGSLINJER STARTLÅN 16/19 19/1829 INNKJØP AV RULLESTOLER TIL MODUMHEIMEN 17/19 19/2053 OPPSTART AV B4 PÅ MODUMHEIMEN HØSTEN /19 19/2037 BARNEVERNTJENESTEN - BRUKERUNDERSØKELSE 2019

2 19/19 19/2040 TILSYN FRA ARBEIDSTILSYNET I BARNEVERNTJENESTEN 20/19 19/2187 ARBEIDSINKLUDERING AV FLYKTNINGER Eventuelt forfall til møte meldes til politisk@modum.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Vikersund, MODUM KOMMUNE

3 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato / Hovedutvalg for kultursektoren 16/19 Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk /19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Hovedutvalg for undervisningssektoren 12/19 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL - MUNTLIG ORIENTERING Rådmannens innstilling Saksopplysninger På grunn av tidsnød blir det en muntlig orientering i møte.

4 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 13/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /19 ØKONOMIRAPPORT MODUMHEIMEN JANUAR-MARS 2019 Rådmannens innstilling Økonomirapport for Modumheimen i perioden januar-mars 2019 tas til orientering. Kortversjon Regnskapstallene for perioden januar mars 2019 viser et samlet mindreforbruk for hele Modumheimen på kr i forhold til budsjett. Dette skyldes merinntekter, tilskudd og sykelønnsrefusjon. Viser til sak angående «Oppstart av B4» og budsjett og periodisering. Noe som vil påvirke resultatet i negativ retning effekten ut mars vil bli ca kroner. Endelig resultat vil komme frem i tertialrapporten. Saksopplysninger Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren behandlet i møte sak 29/18 hvor det blant annet ble fattet følgende vedtak: «Hovedutvalget ønsker å gjeninnføre økonomirapportering fra Modumheimen ved hvert hovedutvalgsmøte» Tun Modumheimen: Januar - mars 2019 Ansvar Regnskap Budsjett inkl. endring Avvik i NOK ALLE Felles Modumheimen A

5 Sak 13/ A A A A Natt bemanning Husøkonom Demensomsorg Dagsenter Furulund bofellesskap Drift bygg og anlegg B-bygg Modumheimen: Regnskapstallene for perioden januar mars 2019 viser et samlet mindreforbruk for hele Modumheimen på kr i forhold til budsjett. Dette skyldes merinntekter, tilskudd og sykelønnsrefusjon. Viser til sak angående «Oppstart av B4» og budsjett og periodisering. Noe som vil påvirke resultatet i negativ retning effekten ut mars vil bli ca kroner. Endelig resultat vil komme frem i tertialrapporten. Til tross for et positivt samlet resultat hittil i år er det avdelingsvise forskjeller. Beboerinntektene er høyere enn budsjettert. Det har vært færre nye beboere i løpet av de tre første månedene. Den første måneden er gratis. Kommunestyrets vedtak om økt grunnbemanning på Modumheimen vil bli iverksatt i perioden mai til desember 2019 og vil belaste vikarbudsjettet med ca 0,7 mill kr i denne perioden. Tiltaket har som mål å redusere fravær, bedre arbeidsmiljøet og styrke kvaliteten på tjenesten. Sykefravær: Det samlede sykefraværet på Modumheimen var i første kvartal 8,9 %. Av dette utgjorde korttidsfraværet (1-16 dager) 2,5 %. Det samlede fraværet var 2,2 prosentpoeng lavere enn første kvartal Dette var en svært gledelig utvikling. Også korttidsfraværet var 0,4 prosentpoeng lavere enn tilsvarende kvartal i Noe av grunnen til det lavere korttidsfraværet kan være knyttet til at ca 50 ansatte tok influensavaksine høsten Samlet fravær fordelt på kvartal. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal SUM ,17 % 9,70 % 6,73 % 10,09 % 9,23 % ,09 % 9,94 % 4,86 % 11,26 % 9,93 % ,9 %

6 Sak 13/19 Et redusert sykefravær har topp prioritet i Det vil bli tettere oppfølging av korttidssykemeldte og det vil bli lagt vekt på et godt nærværsarbeid i alle avdelinger. For de som er langtidssykemeldte har avdelingslederne fulgt disse opp gjennom løpende kontakt og gjennom dialogmøter. Virksomheten bruker funksjonsvurdering for å avklare den enkeltes arbeidsevne under sykemeldingsperioden. For å forebygge sykemeldinger og for å få sykemeldte raskest mulig tilbake i jobb har det blitt søkt om tilretteleggingstilskudd fra NAV. Denne ordningen blir dessverre borte i Det avholdes også regelmessige møter med NAV Arbeidslivssenter ang sykefraværsoppfølging. Som en ekstra ressurs på en del områder benyttes praktikanter fra NAV og flyktningetjenesten. Dette er personer som av ulike grunner har behov for praksis fra arbeidslivet. Sammen med lærlinger og studenter kan dette være viktige bidrag for å holde vikarkostnadene nede. Avdeling felles : Merinntekt januar mars 2019: kr Brukerbetaling ca kr høyere enn budsjett. Bokført prosjektmidler til et kompetanseprosjekt innen palliativ behandling med kr Dette er ubrukte midler fra 2018 som skal periodiseres i Høyere sykelønnsrefusjon ca kr enn budsjett. Sykefravær uten at det blir satt inn vikar. Sykefravær 1. kvartal 2019: 8,9 % hvorav 0,7 % korttidsfravær (1-16 dager) Avdeling A : Mindreforbruk januar mars 2019 : kr Lønn og vikarbruk omtrent som budsjett. Sykelønn- og fødselsrefusjoner ca kr høyere enn budsjett. Sykefravær 1. kvartal 2019: 7,4 % hvorav 0,2 % korttidsfravær (1-16 dager) Tiltak: Vurderer fortløpende om det er behov for å leie inn ved fravær, eller eventuelt kortere vakter på dagtid. Avdeling A : Merforbruk januar mars 2019 : - kr Lønn og sosiale kostnader et merforbruk på ca kr Sykelønnsrefusjoner ca kr lavere enn budsjett Sykefravær 1. kvartal 2019: 5,8 % hvorav 2,1 % korttidsfravær Tiltak: Vurderer fortløpende om det trengs å leie inn ved fravær, eller eventuelt kortere vakter på dagtid. Avdeling A : Merforbruk januar mars 2019 : - kr Merforbruket skyldes i sin helhet lavere sykelønnsrefusjon enn budsjettert Sykefravær 1. kvartal 2019: 5,4 % hvorav 2,9 % korttidsfravær. Tiltak: Vurderer fortløpende om det trengs å leie inn ved fravær, eller eventuelt kortere vakter på dagtid.

7 Sak 13/19 Avdeling A : Merforbruk januar mars 2019 : - kr Bare mindre avvik i forhold til budsjett Sykefravær 1. kvartal 2019: 7,6 % hvorav 3,0 % korttidsfravær. Tiltak: Fortløpende vurdering av behov for å leie inn vikar, eventuelt leie inn kortere vakter. Avdeling A : Mindreforbruk januar mars 2019 : Hovedgrunn til mindreforbruket er lavere fastlønn enn budsjett. Benyttet helsefagarbeidere i ledig sykepleierstilling Sykefravær 1. kvartal 2019: 11,2 % hvorav 3,4 % korttidsfravær. Nattbemanning : Merforbruk januar mars 2019 : - kr Fastlønn høyere enn budsjett skyldes vesentlig en budsjetteringsfeil med et 0,5 årsverk for lite i budsjett. Stort sykefravær bidrar til merforbruk på vikarer. Flere ansatte har valgt avspasering med timer fra helligdagsturnus. Derfor økt utbetaling på vikarer til avspasering. Innleie av ekstra nattevakt i 4 uker Grunnbemanningen på natt er på minimum, derfor må alt fravær dekkes inn for å få til en forsvarlig tjeneste. Sykefravær 1. kvartal 2019: 16,9 % hvorav 2,5 % korttidsfravær. Avdeling B Mindreforbruk januar mars 2019 : kr Mindreforbruket skyldes i hovedsak høyere sykelønnsrefusjon enn budsjett For øvrig bare små avvik i forhold til budsjett Sykefravær 1. kvartal 2019: 10,6 % hvorav 2,7 % korttidsfravær. Drift bygg og anlegg : Merforbruk januar mars 2019 : Hovedgrunn til merforbruket er vesentlig høyere kommunale avgifter vannavgift til Modum kommune. Må ses i sammenheng med manglende avlesning av to vannmålere i nytt bygg i Den samlede kostnaden på vannforbruk svært lav i 2018 grunnet for lavt innrapportert forbruk 2017, mens avregningen for 2018 blir tilsvarende høy. Det er en løpende avlesing av vannforbruket på Modumheimen for å kontrollere lekkasjer eller lignende.

8 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato / Hovedutvalg for kultursektoren 14/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /19 Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk / Hovedutvalg for undervisningssektoren 14/19 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling Årsmelding og regnskap for 2018 tas til orientering. Vedlegg Årsmelding 2018 Årsregnskap med noter 2018 Kortversjon Årsmelding og regnskap blir behandlet som egen sak i formannskap og kommunestyre. Årsmeldinga for 2018 legges fram for hovedutvalgene til orientering. Saksopplysninger 2018 var nok et år med gode driftsresultat i kommunesektoren. Regnskapet for Modum viser et netto driftsresultat på 18 mill. kr, og det utgjør 1,6 %. Dette er 10,8 mill. kr bedre enn budsjett. Det gode resultatet har sammenheng med god skatteinngang. Skatteinntektene viste en gledelig oppgang på 6,1 % pr innbygger, mens landsgjennomsnittet økte med 3,1 %. Skatteinngangen pr innbygger i Modum er nå på 87,8 % av landsgjennomsnittet. Til sammen fikk kommunen 6,8 mill. kr mer enn budsjett i frie inntekter. Finansområdet bidrog til det positive resultatet med 5,8 mill.kr

9 Sak 14/19 Sektorenes drift har samlet sett et merforbruk på 2,4 mill. kr. (mill. kr) Regnskap Budsjett Avvik Sentraladm 50,5 50,5 0,0 Undervisning 283,5 283,6 0,1 Helse og sosial 378,0 373,3-4,7 Kultur 26,5 27,1 0,6 Teknisk 21,0 22,6 1,6 Sum sektorene 759,6 757,2-2,4 Helse- og sosialsektoren har et merforbruk på 4,7 mill. kr. Teknisk sektor har 1,6 mill. kr og kultursektoren 0,6 mill. kr i besparelse. Modum kommune gjennomførte investeringsprosjekter for 229 mill. kr i På grunn av utbetalt investeringstilskudd for Modumheimen, var det imidlertid ikke behov for å ta opp lån til kommunens investeringer. Fratrukket startlån var kommunens langsiktige gjeld på 803 mill. kr ved utgangen av året. Dette er en nedgang på 45 mill. kr. De tre største investeringsprosjektene var Skredsvikmoen barnehage med 82,7 mill. kr, Modumheimen med 56,4 mill. kr og Vikersund sentrum nord med 17,3 mill. kr.

10 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Helle Skuterud Saksnr. Utvalg Møtedato 15/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Kommunestyret 15/19 RETNINGSLINJER STARTLÅN Rådmannens innstilling Modum kommune følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av startlån. Husbankens årlige føringer for målgruppe er retningsgivende for kommunens tildeling. Søkere til startlån må ha folkeregistrert adresse i kommunen. Vedlegg Forskrift om startlån fra Husbanken Kortversjon Kommunen har ikke nok lånemidler til alle søkere som kommer innunder målgruppen for startlån. Det er derfor viktig at startlånet brukes der kommunen har de største boligsosiale utfordringene. Husbanken sitt mål for 2019 er at antall barnefamilier som mottar startlån skal øke sammenlignet med Det fremgår av kommuneplanen at folkehelse og levekår er et viktig satsningsområde i Modum. Et av områdene som skal prioriteres spesielt i 2019 og fremover er barnefattigdom. Modum kommune følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av startlån. Kommunen har i tillegg ved saksbehandling sett på botid i kommunen, jfr. boligsosial handlingsplan , på lik linje med tildeling av leie av kommunal bolig. Folkeregistrert adresse uavhengig av botid i Modum kommune må derfor tas inn som et tilleggspunkt til Husbankens retningslinjer ved tildeling av startlån.

11 Sak 15/19 Saksopplysninger Startlån er et kommunalt virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Modum kommune låner årlig penger fra Husbanken for videre utlån til etablering i, eller opprettholdelse av, nøktern og egnet bolig i kommunen. Startlån kan også benyttes til refinansiering av lån, der en refinansiering er nødvendig for å forhindre at søker mister bolig. En av Modum kommune sine prioriteringer for 2019 er bekjempelse av barnefattigdom. Det vises til sak 18/7029, hovedutvalget for helse- og sosial , om handlingsplan for barn som lever i fattigdom. Et av Husbankens overordnede mål er å bidra til at flere langvarig vanskeligstilte skal kunne eie sin egen bolig. Et nasjonalt mål for 2019 er å hjelpe flere vanskeligstilte barnefamilier til å kjøpe egen bolig. Dette gjelder særlig for familier som leier kommunal bolig, men også familer som har en ustabil bosituasjon i en uegnet privat utleiebolig. Startlån er et godt virkemiddel for å unngå at barnefamilier mister boligen på grunn av høye boutgifter. Dette kan også bidra til å redusere sosialhjelpskostnadene. Husbanken sitt mål for 2019 er at antall barnefamlier som mottar startlån skal øke sammenlignet med I forskrift om startlån fra Husbanken av står det at «kommunene kan fastsette eget regelverk i samsvar med forskriften. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering». I 2014 kom nye forskrifter der fullfinansiering og refinansiering skulle prioriteres. Dette medførte mange søknader fra personer bosatt i andre kommuner. Modum var da og er en kommune med lave boligpriser. Modum kommune følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av lån. Saksbehandler vurderer også søker i forhold til Husbankens og kommunens årlige føringer for målgruppe. I tilegg har saksbehandler sett på botid i kommunen på lik linje med tildeling av kommunal bolig. For å begrense søkermassen ble derfor i 2015 satt en botid 2 år på lik linje med tildeling av kommunal bolig. Det er begrenset med midler til utlån, botid er en av flere avslagsgrunner i noen saker, men det har også vært gjort unntak for botid. Drøftinger Kommunen har nå økt fokus på barn og unge og deres levekår i Modum. Faktorer som varig bolig, egnet bolig, eie bolig og et godt bomiljø er viktige her. I folkehelsearbeidet har det kommet frem at mange leier bolig og at det er boligsosiale utfordringer. Det er viktig at også utsatte grupper mestrer boforhold. Arbeidet med å revidere boligsosial handlingsplan er i gangsatt og Husbankens ulike virkemidler (bostøtte, tilskudd og startlån) omfattes av denne planen. Modum er en kommune med mange i målgruppen for startlån. Pr. utgangen av 2018 var det i følge folkehelseprofilen 306 barn i Modum som bor i familier med varig lave inntekter og høye boutgifter. Det er derfor viktig med økt grad av samhandling mellom enheter i

12 Sak 15/19 kommunen for å sikre gode tiltak og helhetstenkning som gjør god og rett bruk av Husbankens boligsosiale virkemidler og ordninger. For startlånsmottakere som allerede har ytelser fra kommunen, kan det å eie egen bolig gi kommunen betydelig besparelser på sikt: Gjennomsnittlig botid i kommunale boliger reduseres, kortere ventelister og mer effektiv utnyttelse av de boligene kommunen har. Det er viktig med god markedsføring av startlån, slik at de mest trengende og minst ressurssterke får tilgang til ordingen. Det er en utfordring for kommunen at det ikke er tilstrekkelig lånemidler for alle grupper som kommer innunder målgruppen for startlån. Det er viktig at kommunen vi bruker startlånet der vi har de største boligsosiale utfordringene. Flere kommuner stiller krav om folkeregistrert adresse før søkere kan søke om startlån. Det foreslås derfor at Husbankens retningslijer følges og at det i tillegg tas inn at søkere må ha en folkeregistrert adresse i kommunen. Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert målgruppe i 2019, og Husbanken vil gi årlige føringer for målguppen for startlånet.

13 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /19 INNKJØP AV RULLESTOLER TIL MODUMHEIMEN Rådmannens innstilling Det bevilges inntil kr av Skalstads testamentarv til innkjøp av rullestoler til beboerne på Modumheimen. Kortversjon Behov for innkjøp av rullestoler til bruk ved arrangementer. Saksopplysninger Langtidsbeboere på Modumheimen med permanent behov for rullestol, får dekket dette behovet via NAVs hjelpemiddelsentral. Når oppholdet ved Modumheimen er avsluttet blir utlånt rullestol normalt levert tilbake til NAVs hjelpemiddellager. Langtidsbeboere med mere sporadiske behov for rullestol i forbindelse med turer ut av sykehjemmet, får ikke dekket dette via NAVs hjelpemiddelsentral. For disse langtidsbeboerne må sykehjemmet selv sørge for egnede rullestoler hvis de skal få mulighet til å komme seg ut av sykehjemmet og være med på ulike aktiviteter. Status i dag er at det finnes noen få rullestoler på Modumheimen. Dette er stoler som av ulike årsaker ikke har blitt levert tilbake til NAV. Disse stolene er i dårlig forfatning og dekker ikke det behovet som er på Modumheimen i dag. I løpet av vinteren er det rekruttert flere frivillige til Modumheimen. Sammen med trivselsassistenter på sommeren vil det bli mulig for flere beboere å være med ut av sykehjemmet. Dette gjelder både Rullatormila og andre uteaktiviteter som planlegges i

14 Sak 16/19 sommer. Med flere egnede rullestoler vil flere beboere kunne få tilbud om deltakelse på disse aktivitetene. Det har ikke vært kjøpt inn rullestoler til Modumheimen de siste årene. Behovet for egnede rullestoler er derfor stort. Dette er såkalte transportstoler, som enkelt kan slås sammen og dermed tas med i en bil. Stolene koster ca kr pr stk. Det anslås at 15 rullestoler kan dekke behovet både deltakelse i Rullatormila og på andre aktiviteter i sommer. Disse rullestolene vil ikke bli knyttet til enkeltpersoner, men være tilgjengelig for alle beboere med sporadisk behov for rullestol. Disse stolene vil også være et godt hjelpemiddel for pårørende som kan ta med seg beboeren ut av sykehjemmet. Det er ikke budsjettert innkjøp av rullestoler i driftsbudsjettet for Modumheimen i Det foreslås derfor at kostnadene til innkjøp av 15 nye rullestoler til Modumheimen, begrenset oppad til kr , dekkes av Skalstads testamentarv til Modumheimen. Frida Skalstad etterlot seg et testament av hvor det framgår at Modumheimen skulle arve pengene for hennes eiendom og det som var igjen i banken når alt var betalt. Testamentet angir ikke særskilte ønsker fra giver hva arven skal brukes til. I andre tilsvarende testamentariske gaver har det vært et ønske om at midlene skal brukes til beboernes beste og ikke inngå i den daglige driften av sykehjemmet. Det er derfor naturlig å forstå gaven på denne måten også i dette tilfellet, og at framtidig bruk av midlene gjøres i tråd med dette. Saldo pr var kr

15 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2053 H12 Audun Eriksen Saksnr. Utvalg Møtedato 17/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /19 OPPSTART AV B4 PÅ MODUMHEIMEN HØSTEN 2019 Rådmannens innstilling Plan for oppstart av B4 på Modumheimen 1.oktober 2019, tas til orientering. Kortversjon I kommunestyresak 106/18 om budsjett 2019 ble det vedtatt følgende: Det er lagt inn en utsettelse på å ta i bruk de siste 8 plassene på Modumheimen til oktober En slik løsning er godkjent av Husbanken når det gjelder tilskudd. I 2019 har det vært ventelister på langtidsplass i institusjon. De som står på venteliste bor i hovedsak på Vikersund bo- og dagsenter. En hovedutfordring vil være helårsdrift av B4 i Det er i budsjett 2019 lagt inn midler til drift av B4 i 3 måneder. Saksopplysninger I kommunestyresak 98/17 fattet kommunestyret følgende vedtak: Det igangsettes en prosess i desember 2017 for å flytte Furulund bofellesskap, både brukere og ansatte, inn i de to første etasjene i bygget med 24 plasser. I den øverste etasjen flyttes i utgangspunktet deler virksomheten ved avd E på Vikersund bo- og dagsenter. Dette gjelder både brukere og ansatte. Gjennomføring av flytting av Furulund BF til B2 og B3, både brukere og ansatte, ble gjennomført 5. juni 2018.

16 Sak 17/19 B4 var først var planlagt tatt i bruk høsten Dette ble senere utsatt som en konsekvens av manglende venteliste på nye beboere. Utsettelsen skjedde i samråd med Husbanken. I kommunestyresak 106/18 om budsjett 2019 ble det blant annet vedtatt følgende: Det er lagt inn en utsettelse på å ta i bruk de siste 8 plassene på Modumheimen til oktober En slik løsning er godkjent av Husbanken når det gjelder tilskudd. Gjennom 2018 har det ikke vært ventelister på langtidsplass i institusjon. En hovedutfordring vil være helårsdrift av B4 i Planlegging av oppstart av B4 har startet og status så langt er: - Oppstart B4 blir De 8 plassene er tiltenkt personer med kognitiv svikt. Disse må primært overføres fra andre steder på Modumheimen, VBD/GBD eller hjemmeboende. - De 8 plassene må ikke nødvendig fylles samtidig, det er mulig å åpne med 4-6 beboere. Dette er ikke optimal løsningen siden det ikke er noe å spare på dette tiltaket. - Medio august vil prosessen med å bestemme hvilke beboere som skal tilbys plass på B4 startes. Dette vil være en kontinuerlig prosess. - I forbindelse med planlagt oppstart av B4 høsten 2018 ble det ansatt nye medarbeidere til denne avdelingen. Samtidig ble det laget turnus for avdelingen med langvakter. I perioden fra planlagt oppstart høsten 2018 og fram til ny oppstartsdato er de fleste av disse medarbeiderne plassert inn i vakante stillinger på andre avdelinger på Modumheimen. Noen sluttet eller begynt permanent i andre ledige stillinger på Modumheimen, og innen oppstart må ny bemanning være klar. Ledige stillinger må lyses ut i starten av mai. - Modumheimen er tilført midler til drift i 3 måned inklusiv en ekstra nattevaktstreng. - Nattbemanningen har i de tre første månedene hatt et betydelig merforbruk på kr grunnet stort sykefravær og et halvt årsverk uteglemt i budsjettering for Dette er foreløpige tall som vil endres når periodisering blir korrigert. Etter 1. tertial og med korrigert periodisering vil et bedre anslag for resultatet for Modumheimen foreligge. Det som trekker i postiv retning er at beboerbetaling viser en merinntekt på ca kr pr.måned, og at merinntekten blir lagt til drift av B4. Det er viktig og oppretteholde antall langtidsplasser for bedre inntjeningen.

17 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2037 F47 Siv Rørvik Saksnr. Utvalg Møtedato 18/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Kommunestyret 18/19 BARNEVERNTJENESTEN - BRUKERUNDERSØKELSE 2019 Rådmannens innstilling Brukerundersøkelsen i barneverntjenesten i 2019 tas til orientering. Vedlegg Brukerundersøkelsen 2019 for foreldre/foresatte med snitt for Midt- Buskerud og gjennomsnitt i Norge Brukerundersøkelsen 2019 for barn og unge over 7 år med snitt for Midt- Buskerud og gjennomsnitt i Norge Kortversjon Det er våren 2019 gjennomført brukerundersøkelse i Midt-Buskerud barneverntjeneste, hvor alle som mottar frivillige hjelpetiltak er invitert til å svare, både barn og unge. Hensikten med undersøkelsen er å benytte brukernes tilbakemeldinger til å kvalitetsutvikle tjenesten. Brukerundersøkelsens resultater viser solide tall for tjenesten både på undersøkelsen for foreldre/foresatte og for barn og unge. Saksopplysninger Det er utarbeidet rapport etter brukerundersøkelse i barneverntjenesten 2019 og rapporten følger i sin helhet i dette saksfremlegget. Det vises til vedlegg 1 og 2 for detaljert skåre på alle spørsmålskategorier og underspørsmål.

18 Sak 18/19 Forankring og hensikt: Våren 2019 har det blitt gjennomført brukerundersøkelse i barneverntjenesten hvor alle som mottar frivillige hjelpetiltak er invitert til å svare, både barn og foreldre. I 2015 ble det gjennomført liknende brukerundersøkelse for foreldre, og det er et ønske fra politisk og administrativ ledelse i kommunene å gjennomføre undersøkelsen jevnlig. Det er fremover planlagt å gjennomføre undersøkelsen hvert andre år og er en del av tjenestens styringssystem. Undersøkelsen inkluderer innbyggerne i alle tre kommuner i det interkommunale samarbeidet om barneverntjenesten. Hensikten med undersøkelsen er at barneverntjenesten skal kunne følge med i egen kvalitetsutvikling, benytte undersøkelsen til kvalitetsforbedring, ha et verktøy som kan bidra til brukerdialog og som samtidig gjør det mulig å sammenlikne seg med andre kommuner og landssnittet. Målgruppe: KS og anbefaler at undersøkelsene kun gjennomføres for familier, barn og unge som har frivillige tiltak i barneverntjenesten, og er av KS tilrettelagt kun for denne målgruppa. Det innebærer at samtlige foreldre/foresatte til barn (0-18 år) med frivillige tiltak ( 4-4) i barnevernet er spurt om hvordan de opplever hjelpen de får fra barneverntjenesten. Nytt i år er at samtlige barn og ungdom fra 7 år og eldre med frivillige tiltak ( 4-4) i barnevernet også er spurt om hvordan de opplever hjelpen de får fra barneverntjenesten. Hjelpetiltakene familiene mottar kan være foreldreveiledning, barnehage, besøkshjem, fritidskontakt, frivillig plassering utenfor hjemmet, ettervern for ungdom med mer. Administrering og utsending av spørreskjema: Det er innleid uavhengig konsulent som administrerte undersøkelsen, den samme som bistod med gjennomføring av undersøkelsen i All administrasjon av undersøkelsen er gjennomført i henhold til anbefalingene fra KS/ Informasjonsbrev om undersøkelsen ble sendt brukerne, hvor fremgangsmåte og hensikt ble formidlet. Det ble sendt ut to spørreskjemaer med unike passord; ett til foreldre/foresatte og ett til barn fra 7 år og for ungdom (13-18 år) som mottar frivillige hjelpetiltak. Undersøkelsen kunne besvares på web-løsning, papirbesvarelse eller ved intervju/telefonintervju av uavhengig konsulent. Siden det erfaringsmessig på landsbasis gir høyere svarprosent ved å ha ulike svarmåter, ble alle tre metoder benyttet. Det ble også lagt ved ferdige frankerte svarkonvolutter som ble sendt sammen med spørreskjema. Punchingen av papirbesvarelser og intervjuer ble ikke utført i barnevernets lokaler, men av konsulenten på anbefalt sted. Hensynet til anonymitet har vært ivaretatt og resultatene kan ikke kobles mot personer. Tolk har blitt tilbydd ved behov. Undersøkelsen ble i tillegg annonsert på kommunenes hjemmesider og på facebook, samt at det ble sendt ut purringer på sms ved undersøkelsens start, midtveis, og når undersøkelsen nærmet seg slutten ble svarfristen utvidet og nye purringer ble sendt ut. Undersøkelsen var tilgjengelig i perioden mars-april Det var få barn/unge og foreldre som ønsket intervju ved denne undersøkelsen (kun en respondent), sammenlignet med undersøkelsen som ble

19 Sak 18/19 gjennomført i Hoveddelen sendte inn papirbesvarelse som ble punchet av konsulent og øvrige besvarte på web-løsning. Brukerne ble bedt om å ta stilling til ulike påstander til tjenesten de mottar. For foreldre krysses av på en 6-delt skala hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». «Vet ikke» var også et valg. Til barn var det påstander på en 4-delt skala med smilefjes. 1 er «sur/helt uenig» og 4 er «blid/helt enig», valget «vet ikke» var også mulig. Det er også generelle spørsmål for å måle samlet kvalitet ved tjenesten. Utfyllende kommentarer var også en valgfri mulighet slik at tilbakemeldinger kunne utdypes. Det ble ikke valgt å legge inn tilleggsspørsmål i undersøkelsen på bakgrunn av at eksisterende spørsmål ble opplevd som dekkende. Sammenstilling av resultater og sammenligning med tidligere undersøkelse: Brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte oppnådde 19 i svarprosent, mot landsbasis på 11%. Brukerundersøkelsen for barn og unge fikk en svarprosent på 21, mot 16% på landsbasis. Brukerundersøkelsene i Midt-Buskerud har høyere svarprosent enn landsgjennomsnittet, men allikevel relativt lav svarprosent fra brukere, og resultater må tolkes med varsomhet. Brukerundersøkelsene er allikevel representative jfr de kriterier KS/ har fastsatt. I tillegg til brukerundersøkelsen er det etablert ulike tilbakemeldingskanaler til tjenesten, her nevnes kommunens tilbakemeldingsportal på hjemmeside og barneverntjenestens tilbakemeldingsskjemaer som benyttes ved evaluering i hver enkelt sak for både barn og foreldre. De sist nevnte skjemaene benyttes for evaluering i den enkelte sak, men kan også ved sammenstilling gi pekepinn på mer overordnede kvalitetsforbedringer i tjenesten. Brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte gjennomført våren 2019 gir en total brukertilfredshet på 5,3 (hvor 6 er høyeste svaralternativ). Landssnittet er på 4,9. I 2015 var skåren til Midt-Buskerud 4,5 og landssnittet på 4,4. Dette betyr en betydelig økning i skår fra 2015 til Midt-Buskerud skårer over landsgjennomsnittet på samtlige spørsmålskategorier i undersøkelsen (hele undersøkelsen er lagt ved som vedlegg 1). I tabellen under er 2019 for Midt-Buskerud, 2015 er for Midt-Buskerud ved sist undersøkelse og Norge 2019 er landssnittet. Spørsmålskategorier Norge 2019 Tilgjengelighet 5,2 4,8 5,0 Informasjon 5,0 4,8 4,7 Respektfull behandling 5,4 4,4 5,0 Pålitelighet 5,3 5,1 5,1 Brukermedvirkning 5,4 4,1 4,8 Samarbeid 5,4 4,8 5,0 Resultat for brukerne 5,3 4,2 4,8 Helhetsvurdering 5,3 4,1 4,8 Snitt totalt 5,3 4,5 4,9 Det er langt fler kvinner enn menn som har besvart undersøkelsen, som kan ha sammenheng med hvem barna bor sammen med. Det er jevn fordeling med svar fra foreldre som er enslige eller gifte. Hoveddelen av svarene gjelder for barn i gruppa 7-18 år, og om lag 20% omhandler barn under 7 år. Videre har ca 75 % av de som svarer norsk som

20 Sak 18/19 morsmål. Det er høy skår på at barnet eller forelderen har tjenester/kontakt med andre instanser, her nevnes BUP, PPT, Helsetjenester for voksne, Psykiske helsetjenester for voksne og NAV som er de som er hyppigst representert. Hjelpetiltakene foreldrene og barnet opplyser å motta er barnehage, SFO plass, fritidskontakt, fosterhjem, råd/veiledning, PMTO-foreldreveiledning og andre tiltak, hvor andre tiltak og besøkshjem er det hyppigste tiltaket. Brukerundersøkelsen for barn og unge med smilefjes som er gjennomført våren 2019 gir en total brukertilfredshet på 3,3 (hvor 4 er høyeste svaralternativ). Landssnittet er på 3,2. Lignende undersøkelse ble ikke gjennomført i Midt-Buskerud skårer over eller på landsgjennomsnittet på samtlige spørsmål i undersøkelsen (hele undersøkelsen er lagt ved som vedlegg 2). I tabellen under er 2019 for Midt-Buskerud og Norge 2019 er landssnittet. Spørsmålskategorier 2019 Norge 2019 Tilgjengelighet 3,3 3,2 Informasjon 3,3 3,2 Respektfull behandling 3,5 3,4 Brukermedvirkning 3,1 3,0 Tiltaksplan 3,5 3,1 Resultat for brukerne 3,4 3,2 Snitt totalt 3,3 3,2 Det er om lag like mange jenter og gutter som har besvart undersøkelsen. Hoveddelen av svar ligger i aldersgruppe år (53%), og fordeler seg for øvrig på 27% i aldersgruppen 7-12 år og 20% for de over 18 år. Foreløpig analyse av resultatene fra undersøkelsene: Tjenesten har etter brukerundersøkelsen i 2015 arbeidet systematisk med resultatene og hatt fokus på kvalitetsforbedring. Det har særskilt vært fokus på å øke grad av opplevd brukermedvirkning og få frem brukernes mulighet til å påvirke tiltak. Videre har det vært fokus på kontinuerlige tilbakemeldinger underveis fra brukere med fokus på evaluering av hjelpetiltak, samt bruk av tilbakemeldingsskjema for både barn og voksne. I undersøkelsen i 2015 kom det også frem at foreldre ikke opplevde å få tett nok oppfølging fra kontaktpersonen/saksbehandler og at det kunne gå lang tid før rett tiltak kom på plass. Det har i tillegg til kapasitet for spesielt familieveiledning, blitt arbeidet med tilgjengelighet og fleksibilitet slik at hjelpen kan gis når det passer for familien. Brukerundersøkelsen i 2015 skåret over landsgjennomsnittet på de fleste spørsmålskategorier og for noen kategorier på snittet. Det er de kategoriene som skåret under landsgjennomsnittet som ble satt fokus på i forhold til kvalitetsforbedring, sammenholdt med de kommentarer som fremkom i undersøkelsen og under intervjuer. I 2019 skårer tjenesten på brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte langt over landsgjennomsnittet på alle spørsmålskategorier og underspørsmål (med unntak av fysisk tilgjengelighet til tjenesten med 5,2 for Midt-Buskerud og 5,3 i landet). Snittet totalt og på hvert av punktene er solide tall, og til stor forbedring fra forrige undersøkelse og langt høyere en landssnittet for 2019 (samt også landssnittet for 2018 ). Det er få tilgjengelige utdypende kommentarer å tolke ut i fra utover tallskåren. Av denne undersøkelsen kan man tolke av tallene at det har skjedd forbedringer på samtlige punkter i tjenesten. Det blir viktig

21 Sak 18/19 for tjenesten å holde på arbeidet og organiseringen av tjenesten som gir gode resultater. Punkter som tjenesten særlig har arbeidet med siden forrige undersøkelse i tillegg til det som er beskrevet over er: Organisering av team, som har tydelige instrukser på egne ansvarsområder. Samtidig som teamene skal ha god innsikt i hvordan det jobbes i helhet (innsikt i hele tjenestelinjen) og at brukerne skal oppleve sammenheng i tjenesten og hjelpen som gis. Etablering av et eget STYRK-team (familieveiledning) i tjenesten som har fleksible arbeidskontrakter og er tilgjengelige for familiene både på helg og kveld ved behov. Kapasiteten til teamet er også økt for å få ned ventetid på hjelpetiltak og det er etablert tett samarbeid med kontaktpersonen/saksbehandler til familien for å oppnå helhetlige tjenester. Økt fokus på nært samarbeid med andre tjenester for voksne og barn, slik at familien opplever også her å få helhetlig hjelp. Økt fokus på kontinuerlig evaluering av hjelpetiltak og økt brukermedvirkning med utforming av tiltak og tiltaksplaner/barnets plan. Ivaretakelse av ansatte som har medført stabilitet i personalgruppen, og med det resultat at det er mer kontinuitet i tjenesteleveringen. Det at flere nå opplever å ha samme kontaktperson, og at den følger opp på en god og respektfull måte, er en effekt av stabiliteten. Ivaretakelse av ansatte, herunder både faglig og relasjonell kompetanseutvikling jobbes med på en systematisk måte, og ledelsen har etablert rutiner for at ansatte skal oppleve tilhørighet og fellesskap som jobber mot felles mål. Ro omkring tjenesten har også betydning for stabil bemanning og den effekt det har på tjenesteytingen. Ett kritisk blikk kan være i forhold til pålitelighet. Altså overholdelse av taushetsplikt og gjennomføring av det vi har avtalt. I teorien burde selvfølgelig dette skåret 6 (skårer 5,3). Dermed kan ett konkret forbedringspunkt være at ansatte i barnevernet skal bli dyktigere på å informere om taushetsplikten, hvem som har tilgang på den informasjonen som finnes om foresatte og barn, hva skjer med informasjonen når tiltak er avsluttet osv. Dette handler om bevisstgjøring hos ansatte og må høyere opp på dagsordenen. Et annet kritisk blikk er den skriftlige informasjonen barneverntjenesten gir og om den er lett å forstå, som er eneste skår på 4 tallet med 4,9 (landssnittet 4,7). Her kan ett konkret forbedringspunkt være å arbeide med den skriftlige informasjonen barneverntjenesten gir ved at den blir lettere å forstå. Barneverntjenesten deltar per tiden i et Læringsnettverk i Buskerud igangsatt av Fylkesmannen og Bufdir som et av tiltakene for å heve kompetansen i barnevernet nasjonalt. Læringsnettverket har valgt dokumentasjon som tema og skal i året som kommer arbeide systematisk med kvalitetsforbedring av den skriftlige informasjonen tjenesten gir og dokumenterer. I 2019 skårer tjenesten på brukerundersøkelsen for barn og unge på eller over landsgjennomsnittet på alle spørsmålskategorier og underspørsmål. Snittet totalt og på hvert av punktene er solide tall. Det er enkelte tilgjengelige utdypende kommentarer å tolke ut i fra. Barneverntjenesten har valgt å arbeide slik barna i barnevernet ønsker og har samarbeidet med Forandringsfabrikken i prosjektet «Mitt Liv» siden Dette samarbeidet har forandret måten barneverntjenesten arbeider på; ordbruk, arbeidsmetoder, hvordan tjenesten skriver og dokumenterer med mer, hvor fokuset er å samarbeide med barn og unge i alle faser av saken. Dette kan tolkes å ha sammenheng med solide resultater på brukerundersøkelsen for barn og unge, og arbeidet her må fortsatt ha

22 Sak 18/19 fokus og prioritet i forhold til tjenestens rutiner/prosedyrer. På samme tid blir det sentralt å jobbe videre med tjenestens verdier og forankre blant annet kjærlighetsbegrepet, i tjenesten og hos hver enkelt ansatt, som kom inn i barnevernloven nylig. Dette er også et av områdene (barnesikker dokumentasjon) som arbeides med i Læringsnettverket som er omtalt over. Noen av svarene for barn og unge i brukerundersøkelsen satte «nei» på at de har tiltaksplan. For å avklare dette spørsmålet skal barnevernet gjennomføre en kvalitetssjekk av om det er noen av brukerne som ikke har slik plan. Videre avklare om det handler om at respondentene ikke har fått tilstrekkelig informasjon om begrepet tiltaksplan, eller om det handler om ordbruk da barneverntjenesten i Midt-Buskerud benytter navnet «Barnets plan» for tiltaksplan jfr Mitt Liv arbeidet. I barnevernloven er det nedfelt at alle barn skal ha tiltaksplan/barnets plan og om det stemmer at barn ikke har plan er det et avvik som må korrigeres umiddelbart. Et annet aspekt er at respondentene uansett ikke har fått tilstrekkelig informasjon om tiltaksplan/barnets plan, hvor fokus da blir å sikre barnas medvirkning i forhold til sin egen plan. Tjenesten vil ta opp dette temaet som kompetansehevende tiltak for å forbedre vår informasjonsmetode/brukermedvirkning, og samtidig skal rutinen for opprettelse av tiltaksplan/barnets plan revideres for å forbedre tjenesten på dette området. Autonomiprinsippet i relasjon til temaet brukermedvirkning vil tjenesten arbeide med som et kompetansehevende tiltak. Svarene i forhold til «Jeg får være med å bestemme hva jeg skal få hjelp til» for Midt-Buskerud er 3,1 (også her så vidt høyere enn landsgjennomsnittet), likevel er dette et viktig verdispørsmål for tjenesten og noe å arbeide videre med som forbedringspunkt. Vi må bli dyktige på å legge til rette for opplevelse av reell brukermedvirkning. Dette handler ikke om at barna ensidig skal bestemme tiltak og hva som skal stå i planene, de skal være deltakende og bli lyttet til (sett og hørt). Det er innkommet en ny bestemmelse i barnevernloven som omhandler barnets rett til barneverntiltak når lovens vilkår er oppfylt. Tjenesten har behov for å forankre denne bestemmelsen i tjenesten og i rutiner/prosedyrer og bør ses i sammenheng med arbeidet med barnas rett til reell brukermedvirkning og rett til tiltak. For opplevelsen av autonomi, innenfor eget handlingsrom, er det grunnleggende at det er god og tilpasset informasjon. Dette punktet ser vi også henger sammen med området «respektfull behandling», hvor Midt-Buskerud skårer 3,5 (landet skårer 3,4). Vi må ta disse tilbakemeldingene på alvor både i prosedyrer/fremgangsmåter og i gjennomføring av møter med brukergruppen. Kompetansehevende tiltak vil rette seg mot «hvordan legge til rette for autonomi i møte med barn og unge». Dette er mulig å gjennomføre systematisk i fellessamlinger som eksisterer i tjenesten og deltakelse på kurs og seminarer rettet mot dette temaet, og i vårt samarbeid med Landsforeningen for barnevernbarn og «Mitt Liv» prosjektet. Formidling og offentliggjøring av resultater, samt brukerdialog: Resultatene fra undersøkelsen skal synliggjøres for brukerne på kommunenes internettsider. Det er viktig med tilbakemelding til brukere, slik at de ser nytten av å svare på en spørreundersøkelse og motta informasjon om hvordan deres tilbakemeldinger kan forbedre tjenesten. Videre vil tjenesten i direkte dialog med brukere (både barn og foreldre) sette

23 Sak 18/19 fokus på de områder hvor tjenesten har analysert sitt forbedringspotensial. Rapporten fra undersøkelsen behandles politisk i de tre kommunene i løpet av våren/høsten Tjenesten vil videre ta i bruk resultatene og analysen i arbeidet med plan- og styringsdokumenter. Videre prosess for intern kvalitetsutvikling: Det legges opp til prosesser i barneverntjenesten hvor denne undersøkelsens svar blir presentert, hvor ansatte, ansatte representanter med flere deltar ytterligere analyser og i etablering av tiltak som kan forbedre kvaliteten. Samtidig vil områder med god tilbakemelding gjennomgås for å sikre ytterligere styrking og/eller hvordan videreføre det som fungerer godt. Undersøkelsens resultater og tiltak etter endelig analyse vil inntas i tjenestens plan- og styringsdokumenter.

24 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Siv Rørvik Saksnr. Utvalg Møtedato 19/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /19 TILSYN FRA ARBEIDSTILSYNET I BARNEVERNTJENESTEN Rådmannens innstilling Arbeidstilsynet vedtak om pålegg fra tilsyn i Midt-Buskerud barneverntjeneste tas til orientering. Vedlegg Rapport fra Arbeidstilsynet etter tilsyn Tilsyn-Modum kommune, vedtak om pålegg av Kortversjon Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved Midt-Buskerud barneverntjeneste den Tema for tilsynet var å kontrollere hvordan virksomheten etterlever kravene i arbeidsmiljøloven spesielt når det gjelder forebygging av vold og trusler. Arbeidstilsynet ga pålegg om at virksomheten må gjennomføre risiko -og sårbarhetsanalyse og oversikt over gjennomførte tiltak og plan. Saksopplysninger Arbeidstilsynet varslet i brev av at det skulle gjennomføres tilsyn med Modum kommune ved Midt-Buskerud barneverntjeneste den 14. mars samme år. Arbeidstilsynets hensikt med tilsynet er å sette fokus på vold og trusler i norsk arbeidsliv, hvor ansatte i helse- og sosialsektoren er særlig utsatt. Tilsynet var heldags og omhandlet kontroll av om arbeidsgiver etterlever kravene i arbeidsmiljøloven spesielt når det gjelder forebygging av vold og trusler. Arbeidstilsynet har i gjennomført liknende tilsyn med en rekke virksomheter, og da særlig med fokus på den nye forskriftsbestemmelsen til arbeidsmiljøloven av Denne forskriftsbestemmelsen tydeliggjør arbeidsgivers

25 Sak 19/19 ansvar i det forebyggende arbeidet mot vold og trusler om vold. Tilsynet fortsetter i 2019 og vil også omhandle opplæring til rådmannsnivået i kommunene. Tilsynet omhandlet gjennomgang av innsendt dokumentasjon, intervjuer med tillitsvalgt, verneombud, BHT og leder av tjenesten. Videre gruppeintervju med et tilfeldig utvalg av ansatte og et oppsummeringsmøte til slutt. Arbeidstilsynet ga tilbakemelding om at virksomheten har gode rutiner for sikkerhet for de ansatte. Videre at de ansatte under intervjuene opplyste å føle seg trygg på jobb, at sikkerhet hadde høy prioritet og at sikkerhetsrutinene jevnlig gjennomgås. De ansatte opplyste videre at det var få hendelser med vold og trusler senere år. Den største utfordringen ble omtalt som tidsnød og mange arbeidsoppgaver, samt ekstremt vanskelige saker. Arbeidstilsynet skriver i rapport fra tilsynet at virksomheten generelt sett er lite oppdatert på gjeldende forskriftsbestemmelse av Videre at opplæring, øvelser og instruksjon for å forebygge vold og trusler virker lite systematisert. Arbeidstilsynet varslet derfor pålegg om forbedringer av kartleggingen og risikovurderingen. Virksomheten hadde ingen kommentarer til rapporten og gjenkjente beskrivelsen og tilstanden. Arbeidstilsynet ga vedtak om pålegg i brev av : «Arbeidsgiver må forbedre virksomhetens kartlegging og risikovurdering ved arbeidssituasjoner som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold, trusler om vold og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. På denne bakgrunn skal arbeidsgiver utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Arbeidsgiver skal gjøre dette i samarbeid med verneombud/ansatte representant». Innen må virksomheten oppfylle pålegget. Virksomheten vil innen utføre de tiltak Arbeidstilsynet har påpekt, herunder ROSanalyse i henhold til minimumskravene i forskrift og oversikt over gjennomførte tiltak og plan med frist for gjennomføring av tiltak. Virksomheten får bistand fra BHT i dette arbeidet i henhold til BHTs plan for Helse- og sosialetaten i Modum kommune i Verneombud og tillitsvalgt vil delta i arbeidet. Virksomheten vil i dette arbeidet også foreta fullstendig ROS-analyse med handlingsplan for bygget i Løkkeveien som barneverntjenesten skal benytte når det ferdigstilles våren Arbeidstilsynet har gitt råd og veiledning i virksomhetenes videre arbeid med å tilfredsstille kravene til den nye forskriftsbestemmelsen i det forebyggende arbeidet mot vold og trusler om vold.

26 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2187 Tommy Grønlund Saksnr. Utvalg Møtedato 20/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Kommunestyret 20/19 ARBEIDSINKLUDERING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling Sak om satsning når det gjelder arbeidsinkludering av flyktninger tas til orientering. Kortversjon I sak 8/19 vedtok kommunestyret følgende: «Modum kommune bosetter 18 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg. For å få til en raskere og bedre integrering av flyktninger opprettes det minst 10 språkpraksisplasser i kommunens virksomheter» Det er ulike typer plasser det er behov for. Språkpraksisplasser gjelder for deltakere som først og fremst er i behov for norskopplæring. Plasser for arbeidspraksis må være relevant ut fra vedkommendes erfaring og interesser, og omfattes av regler i det ordinære arbeidslivet. Deltageren er i begge tilfeller under introduksjonsordningen og får dermed introduksjonsstønad.

27 Sak 20/19 Saksopplysninger Situasjonen i 2019 Pr. i dag er etablering og oppfølging av praksisplasser organisert under Flyktningtjenesten, dette gjelder både språk- og arbeidspraksis. Flyktningtjenesten har en egen tiltakskonsulent som arbeider opp i mot næringslivet, etablere kontakt og følger opp. Pr er det totalt 42 deltakere på introduksjonsprogrammet, hvor vi har 26 personer med målsetting om jobb, hvorav 2 allerede er i arbeidspraksis og 4 er i språkpraksis. 2 vil snarlig få lønnet arbeid, en som fast 2. hver helg og en som sesongarbeider. Det gir 6 personer i praksis, inkl. arbeid blir det 8 av 26 som er i arbeidsrettet tiltak. 16 deltakere er i utdannetrette løp, enten grunnskole eller videregående skole. Pr har 7 personer avsluttet introduksjonsprogrammet, 1 til grunnskole, 2 til videregående, 3 til NAV og 1 i arbeid. Når vi trekker fra grunnskole gir dette 50 % måloppnåelse så langt i år. Utfordringer Å integrere flyktninger i arbeidslivet krever og vil kreve en stor innsats fra kommunen, og Flyktningtjenesten er helt avhengig av at dette er et arbeid hele kommunen har et eierforhold til. Blant annet er det ressurskrevende å finne tilstrekkelig praksisplasser, noen som kan avhjelpes ved at kommunen og privat næringsliv har tilgjengelig plasser til disposisjon. Det har vært arbeidet aktivt i forhold til privat næringsliv for å skaffe praksisplasser i privat næringsliv Totalt 25 praksisplasser i privat næringsliv, 19 i Modum 3 i Nedre Eiker 2 i Ringerike 1 i Drammen 2019 Hittil 10 stk. i det private. 6 i Modum 3 i Drammen 1 i Nedre Eiker

28 Sak 20/19 Det har vært arbeidet inn mot andre etater for å skaffe praksisplasser. Etatene har forpliktet seg som et minimum 10 praksisplasser totalt. Fordelt på; helse og sosial 3 plasser, undervisning 3 plasser, teknisk etat 2 plasser, sentraladministrasjonen 1 plass og kultur 1 plass. Noe av utfordringen er å finne relevant praksisplasser for de med høyere utdanning. Siden 2018 og frem til i dag har vi hatt rundt 11 personer med høyere utdannelse som er godkjent av NOKUT og som ikke har fått relevant jobb. Flere har havnet i NAV-systemet. Det er ønskelig at flere kommunale virksomheter vurderer å ta i mot deltakere med relevant utdannelse, eller åpner opp for dialog om løp som kan hjelpe deltakerne videre. Ser vi aktive introduksjonsdeltakere pr med målsetting om jobb, kan disse deles opp i tre grupper. De som krever særskilt innsats, ordinære og høyt kvalifiserte. De som krever særskilt innsats har en eller flere av disse utfordringene: Store og krevende omsorgsoppgaver, språkutfordringer, liten skolebakgrunn og helseutfordringer. 50% faller inn under kategorien «behov for særskilt innsats», 19% i kategorien «ordinær» og 31% faller inn under kategorien «høyt kvalifiserte». Hvordan er praksisplasser fordelt i kommunen og hvordan følges dette opp? Pr er praksisplasser i kommunen fordelt slik: Skredsvikmoen barnehage: 1 plass Barneskole: 1 plass Ungdomskole NMU/SMU: 1 plass Sentraladministrasjonen: 1 plass Kulturetaten: 1 plass Frydenberg: 1 plass GBD: 1 plass GBD kjøkken: 1 plass GBD renhold: 1 plass Modumheimen: 2 plasser Skolegata bofelleskap: 1 plass Teknisk etat: 2 plasser Totalt: 14 I tillegg har Flyktningtjenesten avtale om to sommerpraksisplasser i VBD og Parkvesenet. Tiltakskonsulent ved Flyktningtjenesten er personen som virksomhetene forholder seg til. Tiltakskonsulenten tar kontakt med virksomhetene om praksis og følger opp virksomhet og deltaker. En praksisplass må enten være språkpraksis eller arbeidspraksis. Dette vil bli avklart i møte med den enkelte virksomhet i forkant. Nå har barnehagene vært tydelig på at de ikke vil ha