MØTEINNKALLING. Orientering/behandling av barnevernløftet blir fra kl Behandling av øvrige saker starter kl

Transkript

1 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET innkalles til møte kl. 10:00 Sted: Kommunestyresalen Orientering/behandling av barnevernløftet blir fra kl Behandling av øvrige saker starter kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/19 19/2985 LÆRINGSNETTVERKET BARNEVERNLØFTET /19 19/2037 BARNEVERNTJENESTEN - BRUKERUNDERSØKELSE /19 19/2730 ENDELIG EVALUERING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT OG VIDERE DRIFT AV BARNEVERNVAKT 28/19 19/1782 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR /19 19/1713 MBKF 2018 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP MED NOTER 30/19 19/1718 MBKF 2018 ÅRSRAPPORT 31/19 19/2423 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP MODUM KRAFTPRODUKSJON KF 32/19 19/2165 ÅRSMELDING KRAFTFOND /19 19/2158 ÅRSRAPPORT OG KONTROLLRAPPORT SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN

2 34/19 19/2220 STATUSRAPPORT FOR FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL /19 19/2517 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL /19 19/1518 BUDSJETT 2019 FOR KONTROLL OG TILSYN - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING 37/19 19/2761 ÅRSMELDING FOR REGIONRÅDET FOR MIDT-BUSKERUD /19 19/2097 TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG - ÅRSRAPPORT /19 19/2762 NY ORGANISERING AV REGIONRÅDET - VEDTEKTER 40/19 19/2075 OPPFØLGING BUDSJETTVEDTAK FORUTSETNING OM MEDFINANSIERING PLANLEGGING AV GANG- OG SYKKELVEIER LANGS FYLKESVEI 41/19 19/2813 EIERMELDING FRA STYRET I RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS FOR DRIFTSÅRET /19 19/2683 RAPPORT OM VERTSKOMMUNESAMARBEID 1. TERTIAL /19 19/2105 FORSLAG TIL NY VERTSKOMMUNEAVTALE - TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG 44/19 19/2464 VIKEN KOMMUNEREVISJON IKS 45/19 19/1993 ROS-ANALYSE IKT 46/19 19/2046 HANDLINGSPLAN "DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN" (DKS) /19 19/2295 OMGJØRING FASTLEGEHJEMMEL TIL KOMMUNAL FAST LEGESTILLING (UTDANNINGSSTILLING)

3 48/19 19/2514 ORIENTERING OM PLAN FOR NYTT BYGG TIL AMBULANSETJENESTEN I VESTRE I VIKEN KF OG HJEMMEBASERTE TJENESTER I MODUM KOMMUNE 49/19 19/2187 ARBEIDSINKLUDERING AV FLYKTNINGER 50/19 19/2937 MERKEORDNING/SERTIFISERING AV NOREFJELL SOM BÆREKRAFTIG REISEMÅL - DELTAGELSE I PROSJEKT 51/19 19/1901 RETNINGSLINJER STARTLÅN 52/19 19/3010 GJENNOMFØRING AV TV-AKSJON 2019 Eventuelt forfall til møte meldes til politisk@modum.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Vikersund, MODUM KOMMUNE

4 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2985 F47 Siv Rørvik Saksnr. Utvalg Møtedato 25/19 Kommunestyret /19 LÆRINGSNETTVERKET BARNEVERNLØFTET Rådmannens innstilling Barnevernløftet tas til orientering. Kortversjon KS inviterte høsten 2018 til deltakelse i læringsnettverket Barnevernløftet Modum kommune ved ordfører har tatt initiativ til å delta i barnevernløftet hvor målet er å bidra til økt eierskap til kommunens barnevern - fra administrativ og politisk ledelse. Saksopplysninger Et viktig mål for læringsnettverket «Barnevernløft Buskerud, Telemark og Vestfold» er at politisk ledelse skal ønske å ha en felles ambisjon og visjon for kommunens barnevern dette for å stimulere og motivere administrasjon og fag til innovasjon og nyskaping. Dette forutsetter at politisk og administrativ toppledelse har kunnskap og interesse for fagområdet, og gjennom dette kan delta aktivt i diskusjonene som berører strategiske valg som gjelder kommunens barnevern. For å få dette til setter nettverksarbeidet fokus på god dialog, og nettverksforløpet legger opp til aktiviteter som skal støtte oppunder at politisk ledelse og fag er på samme lag! Læringsnettverket har høsten 2018 og våren 2019 hatt flere samlinger med ulike tema; hvordan kan kommunen styre sitt barnevern, hva betyr barnevernreformen og ny barnevernlov for våre kommune, politikerens rolle, omdømme, mediehåndtering, årlig tilstandsrapport om barnevernet, interkommunalt barnevern med videre. På samlingene har ordfører, utvalgsleder, rådmann, helse og sosialsjef, personalsjef, barnevernleder og teamleder med flere deltatt, og det har vært fokus på erfaringsutveksling. Også Sigdal og Krødsherad har deltatt på enkelte av samlingene med ordfører, helse og sosialsjef med flere. Samlingene vil fortsette frem til våren 2020.

5 Sak 25/19 I løpet av perioden med læringsnettverk skal det være er en halv dag i kommunestyret hvor tema barnevern/barn og unge settes på dagsorden. Tema for kommunestyret i Modum er; hvem har ansvaret for barnevernet, visjoner og ambisjoner, hva vil barnevernreformen bety for oss? Kommunestyret vil også få høre en ungdoms stemme med sine erfaringer i møte med barnevernet. Program for kommunestyret følger under. Program: Oppstart Ordfører Ståle Versland Barn og unge i Modum vår satsing og vår fremtid Kommunalsjef Nanna Nordhagen Hvem har ansvar for barnevernet roller og ansvar? Rådgiver Gro Sannes Nordby og Seniorrådgiver Martin Skramstad, KS Ca Ca Ca Barn og unges stemme- erfaringer i møte med barnevernet- innlegg Hans Christian Knudsen Dypdykk i barnevernet i Midt-Buskerud, Modum kommune Barnevernleder Siv Rørvik Hva er handlingsrommet og hvordan vet jeg som folkevalgt at vi har et godt barnevern? Rådgiver Gro Sannes Nordby og Seniorrådgiver Martin Skramstad, KS Arbeidslunsj Oppdrag: Hva er våre ambisjoner og ønsker for barnevernet, dialog mellom de folkevalgte Deling og oppsummering i plenum KS og ordfører Avsluttende ord Ordfører Slutt

6 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2037 F47 Siv Rørvik Saksnr. Utvalg Møtedato 18/19 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /19 Kommunestyret /19 Partssammensatt utvalg /19 BARNEVERNTJENESTEN - BRUKERUNDERSØKELSE 2019 Rådmannens innstilling Brukerundersøkelsen i barneverntjenesten i 2019 tas til orientering. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren den sak 18/19 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Brukerundersøkelsen i barneverntjenesten i 2019 tas til orientering. Vedlegg Brukerundersøkelsen 2019 for foreldre/foresatte med snitt for Midt- Buskerud og gjennomsnitt i Norge Brukerundersøkelsen 2019 for barn og unge over 7 år med snitt for Midt- Buskerud og gjennomsnitt i Norge Kortversjon Det er våren 2019 gjennomført brukerundersøkelse i Midt-Buskerud barneverntjeneste, hvor alle som mottar frivillige hjelpetiltak er invitert til å svare, både barn og unge. Hensikten med undersøkelsen er å benytte brukernes tilbakemeldinger til å kvalitetsutvikle tjenesten. Brukerundersøkelsens resultater viser solide tall for tjenesten både på undersøkelsen for foreldre/foresatte og for barn og unge.

7 Sak 26/19 Saksopplysninger Det er utarbeidet rapport etter brukerundersøkelse i barneverntjenesten 2019 og rapporten følger i sin helhet i dette saksfremlegget. Det vises til vedlegg 1 og 2 for detaljert skåre på alle spørsmålskategorier og underspørsmål. Forankring og hensikt: Våren 2019 har det blitt gjennomført brukerundersøkelse i barneverntjenesten hvor alle som mottar frivillige hjelpetiltak er invitert til å svare, både barn og foreldre. I 2015 ble det gjennomført liknende brukerundersøkelse for foreldre, og det er et ønske fra politisk og administrativ ledelse i kommunene å gjennomføre undersøkelsen jevnlig. Det er fremover planlagt å gjennomføre undersøkelsen hvert andre år og er en del av tjenestens styringssystem. Undersøkelsen inkluderer innbyggerne i alle tre kommuner i det interkommunale samarbeidet om barneverntjenesten. Hensikten med undersøkelsen er at barneverntjenesten skal kunne følge med i egen kvalitetsutvikling, benytte undersøkelsen til kvalitetsforbedring, ha et verktøy som kan bidra til brukerdialog og som samtidig gjør det mulig å sammenlikne seg med andre kommuner og landssnittet. Målgruppe: KS og anbefaler at undersøkelsene kun gjennomføres for familier, barn og unge som har frivillige tiltak i barneverntjenesten, og er av KS tilrettelagt kun for denne målgruppa. Det innebærer at samtlige foreldre/foresatte til barn (0-18 år) med frivillige tiltak ( 4-4) i barnevernet er spurt om hvordan de opplever hjelpen de får fra barneverntjenesten. Nytt i år er at samtlige barn og ungdom fra 7 år og eldre med frivillige tiltak ( 4-4) i barnevernet også er spurt om hvordan de opplever hjelpen de får fra barneverntjenesten. Hjelpetiltakene familiene mottar kan være foreldreveiledning, barnehage, besøkshjem, fritidskontakt, frivillig plassering utenfor hjemmet, ettervern for ungdom med mer. Administrering og utsending av spørreskjema: Det er innleid uavhengig konsulent som administrerte undersøkelsen, den samme som bistod med gjennomføring av undersøkelsen i All administrasjon av undersøkelsen er gjennomført i henhold til anbefalingene fra KS/ Informasjonsbrev om undersøkelsen ble sendt brukerne, hvor fremgangsmåte og hensikt ble formidlet. Det ble sendt ut to spørreskjemaer med unike passord; ett til foreldre/foresatte og ett til barn fra 7 år og for ungdom (13-18 år) som mottar frivillige hjelpetiltak. Undersøkelsen kunne besvares på web-løsning, papirbesvarelse eller ved intervju/telefonintervju av uavhengig konsulent. Siden det erfaringsmessig på landsbasis gir høyere svarprosent ved å ha ulike svarmåter, ble alle tre metoder benyttet. Det ble også lagt ved ferdige frankerte svarkonvolutter som ble sendt sammen med spørreskjema. Punchingen av papirbesvarelser og intervjuer ble ikke utført i barnevernets lokaler, men av konsulenten på anbefalt sted. Hensynet til anonymitet har vært ivaretatt og resultatene kan ikke kobles mot personer. Tolk har blitt tilbydd ved behov.

8 Sak 26/19 Undersøkelsen ble i tillegg annonsert på kommunenes hjemmesider og på facebook, samt at det ble sendt ut purringer på sms ved undersøkelsens start, midtveis, og når undersøkelsen nærmet seg slutten ble svarfristen utvidet og nye purringer ble sendt ut. Undersøkelsen var tilgjengelig i perioden mars-april Det var få barn/unge og foreldre som ønsket intervju ved denne undersøkelsen (kun en respondent), sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i Hoveddelen sendte inn papirbesvarelse som ble punchet av konsulent og øvrige besvarte på web-løsning. Brukerne ble bedt om å ta stilling til ulike påstander til tjenesten de mottar. For foreldre krysses av på en 6-delt skala hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». «Vet ikke» var også et valg. Til barn var det påstander på en 4-delt skala med smilefjes. 1 er «sur/helt uenig» og 4 er «blid/helt enig», valget «vet ikke» var også mulig. Det er også generelle spørsmål for å måle samlet kvalitet ved tjenesten. Utfyllende kommentarer var også en valgfri mulighet slik at tilbakemeldinger kunne utdypes. Det ble ikke valgt å legge inn tilleggsspørsmål i undersøkelsen på bakgrunn av at eksisterende spørsmål ble opplevd som dekkende. Sammenstilling av resultater og sammenligning med tidligere undersøkelse: Brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte oppnådde 19 i svarprosent, mot landsbasis på 11%. Brukerundersøkelsen for barn og unge fikk en svarprosent på 21, mot 16% på landsbasis. Brukerundersøkelsene i Midt-Buskerud har høyere svarprosent enn landsgjennomsnittet, men allikevel relativt lav svarprosent fra brukere, og resultater må tolkes med varsomhet. Brukerundersøkelsene er allikevel representative jfr de kriterier KS/ har fastsatt. I tillegg til brukerundersøkelsen er det etablert ulike tilbakemeldingskanaler til tjenesten, her nevnes kommunens tilbakemeldingsportal på hjemmeside og barneverntjenestens tilbakemeldingsskjemaer som benyttes ved evaluering i hver enkelt sak for både barn og foreldre. De sist nevnte skjemaene benyttes for evaluering i den enkelte sak, men kan også ved sammenstilling gi pekepinn på mer overordnede kvalitetsforbedringer i tjenesten. Brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte gjennomført våren 2019 gir en total brukertilfredshet på 5,3 (hvor 6 er høyeste svaralternativ). Landssnittet er på 4,9. I 2015 var skåren til Midt-Buskerud 4,5 og landssnittet på 4,4. Dette betyr en betydelig økning i skår fra 2015 til Midt-Buskerud skårer over landsgjennomsnittet på samtlige spørsmålskategorier i undersøkelsen (hele undersøkelsen er lagt ved som vedlegg 1). I tabellen under er 2019 for Midt-Buskerud, 2015 er for Midt-Buskerud ved sist undersøkelse og Norge 2019 er landssnittet. Spørsmålskategorier Norge 2019 Tilgjengelighet 5,2 4,8 5,0 Informasjon 5,0 4,8 4,7 Respektfull behandling 5,4 4,4 5,0 Pålitelighet 5,3 5,1 5,1 Brukermedvirkning 5,4 4,1 4,8 Samarbeid 5,4 4,8 5,0 Resultat for brukerne 5,3 4,2 4,8 Helhetsvurdering 5,3 4,1 4,8 Snitt totalt 5,3 4,5 4,9

9 Sak 26/19 Det er langt fler kvinner enn menn som har besvart undersøkelsen, som kan ha sammenheng med hvem barna bor sammen med. Det er jevn fordeling med svar fra foreldre som er enslige eller gifte. Hoveddelen av svarene gjelder for barn i gruppa 7-18 år, og om lag 20% omhandler barn under 7 år. Videre har ca 75 % av de som svarer norsk som morsmål. Det er høy skår på at barnet eller forelderen har tjenester/kontakt med andre instanser, her nevnes BUP, PPT, Helsetjenester for voksne, Psykiske helsetjenester for voksne og NAV som er de som er hyppigst representert. Hjelpetiltakene foreldrene og barnet opplyser å motta er barnehage, SFO plass, fritidskontakt, fosterhjem, råd/veiledning, PMTO-foreldreveiledning og andre tiltak, hvor andre tiltak og besøkshjem er det hyppigste tiltaket. Brukerundersøkelsen for barn og unge med smilefjes som er gjennomført våren 2019 gir en total brukertilfredshet på 3,3 (hvor 4 er høyeste svaralternativ). Landssnittet er på 3,2. Lignende undersøkelse ble ikke gjennomført i Midt-Buskerud skårer over eller på landsgjennomsnittet på samtlige spørsmål i undersøkelsen (hele undersøkelsen er lagt ved som vedlegg 2). I tabellen under er 2019 for Midt-Buskerud og Norge 2019 er landssnittet. Spørsmålskategorier 2019 Norge 2019 Tilgjengelighet 3,3 3,2 Informasjon 3,3 3,2 Respektfull behandling 3,5 3,4 Brukermedvirkning 3,1 3,0 Tiltaksplan 3,5 3,1 Resultat for brukerne 3,4 3,2 Snitt totalt 3,3 3,2 Det er om lag like mange jenter og gutter som har besvart undersøkelsen. Hoveddelen av svar ligger i aldersgruppe år (53%), og fordeler seg for øvrig på 27% i aldersgruppen 7-12 år og 20% for de over 18 år. Foreløpig analyse av resultatene fra undersøkelsene: Tjenesten har etter brukerundersøkelsen i 2015 arbeidet systematisk med resultatene og hatt fokus på kvalitetsforbedring. Det har særskilt vært fokus på å øke grad av opplevd brukermedvirkning og få frem brukernes mulighet til å påvirke tiltak. Videre har det vært fokus på kontinuerlige tilbakemeldinger underveis fra brukere med fokus på evaluering av hjelpetiltak, samt bruk av tilbakemeldingsskjema for både barn og voksne. I undersøkelsen i 2015 kom det også frem at foreldre ikke opplevde å få tett nok oppfølging fra kontaktpersonen/saksbehandler og at det kunne gå lang tid før rett tiltak kom på plass. Det har i tillegg til kapasitet for spesielt familieveiledning, blitt arbeidet med tilgjengelighet og fleksibilitet slik at hjelpen kan gis når det passer for familien. Brukerundersøkelsen i 2015 skåret over landsgjennomsnittet på de fleste spørsmålskategorier og for noen kategorier på snittet. Det er de kategoriene som skåret under landsgjennomsnittet som ble satt fokus på i forhold til kvalitetsforbedring, sammenholdt med de kommentarer som fremkom i undersøkelsen og under intervjuer. I 2019 skårer tjenesten på brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte langt over landsgjennomsnittet på alle spørsmålskategorier og underspørsmål (med unntak av fysisk

10 Sak 26/19 tilgjengelighet til tjenesten med 5,2 for Midt-Buskerud og 5,3 i landet). Snittet totalt og på hvert av punktene er solide tall, og til stor forbedring fra forrige undersøkelse og langt høyere en landssnittet for 2019 (samt også landssnittet for 2018 ). Det er få tilgjengelige utdypende kommentarer å tolke ut i fra utover tallskåren. Av denne undersøkelsen kan man tolke av tallene at det har skjedd forbedringer på samtlige punkter i tjenesten. Det blir viktig for tjenesten å holde på arbeidet og organiseringen av tjenesten som gir gode resultater. Punkter som tjenesten særlig har arbeidet med siden forrige undersøkelse i tillegg til det som er beskrevet over er: Organisering av team, som har tydelige instrukser på egne ansvarsområder. Samtidig som teamene skal ha god innsikt i hvordan det jobbes i helhet (innsikt i hele tjenestelinjen) og at brukerne skal oppleve sammenheng i tjenesten og hjelpen som gis. Etablering av et eget STYRK-team (familieveiledning) i tjenesten som har fleksible arbeidskontrakter og er tilgjengelige for familiene både på helg og kveld ved behov. Kapasiteten til teamet er også økt for å få ned ventetid på hjelpetiltak og det er etablert tett samarbeid med kontaktpersonen/saksbehandler til familien for å oppnå helhetlige tjenester. Økt fokus på nært samarbeid med andre tjenester for voksne og barn, slik at familien opplever også her å få helhetlig hjelp. Økt fokus på kontinuerlig evaluering av hjelpetiltak og økt brukermedvirkning med utforming av tiltak og tiltaksplaner/barnets plan. Ivaretakelse av ansatte som har medført stabilitet i personalgruppen, og med det resultat at det er mer kontinuitet i tjenesteleveringen. Det at flere nå opplever å ha samme kontaktperson, og at den følger opp på en god og respektfull måte, er en effekt av stabiliteten. Ivaretakelse av ansatte, herunder både faglig og relasjonell kompetanseutvikling jobbes med på en systematisk måte, og ledelsen har etablert rutiner for at ansatte skal oppleve tilhørighet og fellesskap som jobber mot felles mål. Ro omkring tjenesten har også betydning for stabil bemanning og den effekt det har på tjenesteytingen. Ett kritisk blikk kan være i forhold til pålitelighet. Altså overholdelse av taushetsplikt og gjennomføring av det vi har avtalt. I teorien burde selvfølgelig dette skåret 6 (skårer 5,3). Dermed kan ett konkret forbedringspunkt være at ansatte i barnevernet skal bli dyktigere på å informere om taushetsplikten, hvem som har tilgang på den informasjonen som finnes om foresatte og barn, hva skjer med informasjonen når tiltak er avsluttet osv. Dette handler om bevisstgjøring hos ansatte og må høyere opp på dagsordenen. Et annet kritisk blikk er den skriftlige informasjonen barneverntjenesten gir og om den er lett å forstå, som er eneste skår på 4 tallet med 4,9 (landssnittet 4,7). Her kan ett konkret forbedringspunkt være å arbeide med den skriftlige informasjonen barneverntjenesten gir ved at den blir lettere å forstå. Barneverntjenesten deltar per tiden i et Læringsnettverk i Buskerud igangsatt av Fylkesmannen og Bufdir som et av tiltakene for å heve kompetansen i barnevernet nasjonalt. Læringsnettverket har valgt dokumentasjon som tema og skal i året som kommer arbeide systematisk med kvalitetsforbedring av den skriftlige informasjonen tjenesten gir og dokumenterer.

11 Sak 26/19 I 2019 skårer tjenesten på brukerundersøkelsen for barn og unge på eller over landsgjennomsnittet på alle spørsmålskategorier og underspørsmål. Snittet totalt og på hvert av punktene er solide tall. Det er enkelte tilgjengelige utdypende kommentarer å tolke ut i fra. Barneverntjenesten har valgt å arbeide slik barna i barnevernet ønsker og har samarbeidet med Forandringsfabrikken i prosjektet «Mitt Liv» siden Dette samarbeidet har forandret måten barneverntjenesten arbeider på; ordbruk, arbeidsmetoder, hvordan tjenesten skriver og dokumenterer med mer, hvor fokuset er å samarbeide med barn og unge i alle faser av saken. Dette kan tolkes å ha sammenheng med solide resultater på brukerundersøkelsen for barn og unge, og arbeidet her må fortsatt ha fokus og prioritet i forhold til tjenestens rutiner/prosedyrer. På samme tid blir det sentralt å jobbe videre med tjenestens verdier og forankre blant annet kjærlighetsbegrepet, i tjenesten og hos hver enkelt ansatt, som kom inn i barnevernloven nylig. Dette er også et av områdene (barnesikker dokumentasjon) som arbeides med i Læringsnettverket som er omtalt over. Noen av svarene for barn og unge i brukerundersøkelsen satte «nei» på at de har tiltaksplan. For å avklare dette spørsmålet skal barnevernet gjennomføre en kvalitetssjekk av om det er noen av brukerne som ikke har slik plan. Videre avklare om det handler om at respondentene ikke har fått tilstrekkelig informasjon om begrepet tiltaksplan, eller om det handler om ordbruk da barneverntjenesten i Midt-Buskerud benytter navnet «Barnets plan» for tiltaksplan jfr Mitt Liv arbeidet. I barnevernloven er det nedfelt at alle barn skal ha tiltaksplan/barnets plan og om det stemmer at barn ikke har plan er det et avvik som må korrigeres umiddelbart. Et annet aspekt er at respondentene uansett ikke har fått tilstrekkelig informasjon om tiltaksplan/barnets plan, hvor fokus da blir å sikre barnas medvirkning i forhold til sin egen plan. Tjenesten vil ta opp dette temaet som kompetansehevende tiltak for å forbedre vår informasjonsmetode/brukermedvirkning, og samtidig skal rutinen for opprettelse av tiltaksplan/barnets plan revideres for å forbedre tjenesten på dette området. Autonomiprinsippet i relasjon til temaet brukermedvirkning vil tjenesten arbeide med som et kompetansehevende tiltak. Svarene i forhold til «Jeg får være med å bestemme hva jeg skal få hjelp til» for Midt-Buskerud er 3,1 (også her så vidt høyere enn landsgjennomsnittet), likevel er dette et viktig verdispørsmål for tjenesten og noe å arbeide videre med som forbedringspunkt. Vi må bli dyktige på å legge til rette for opplevelse av reell brukermedvirkning. Dette handler ikke om at barna ensidig skal bestemme tiltak og hva som skal stå i planene, de skal være deltakende og bli lyttet til (sett og hørt). Det er innkommet en ny bestemmelse i barnevernloven som omhandler barnets rett til barneverntiltak når lovens vilkår er oppfylt. Tjenesten har behov for å forankre denne bestemmelsen i tjenesten og i rutiner/prosedyrer og bør ses i sammenheng med arbeidet med barnas rett til reell brukermedvirkning og rett til tiltak. For opplevelsen av autonomi, innenfor eget handlingsrom, er det grunnleggende at det er god og tilpasset informasjon. Dette punktet ser vi også henger sammen med området «respektfull behandling», hvor Midt-Buskerud skårer 3,5 (landet skårer 3,4). Vi må ta disse tilbakemeldingene på alvor både i prosedyrer/fremgangsmåter og i gjennomføring av møter med brukergruppen.

12 Sak 26/19 Kompetansehevende tiltak vil rette seg mot «hvordan legge til rette for autonomi i møte med barn og unge». Dette er mulig å gjennomføre systematisk i fellessamlinger som eksisterer i tjenesten og deltakelse på kurs og seminarer rettet mot dette temaet, og i vårt samarbeid med Landsforeningen for barnevernbarn og «Mitt Liv» prosjektet. Formidling og offentliggjøring av resultater, samt brukerdialog: Resultatene fra undersøkelsen skal synliggjøres for brukerne på kommunenes internettsider. Det er viktig med tilbakemelding til brukere, slik at de ser nytten av å svare på en spørreundersøkelse og motta informasjon om hvordan deres tilbakemeldinger kan forbedre tjenesten. Videre vil tjenesten i direkte dialog med brukere (både barn og foreldre) sette fokus på de områder hvor tjenesten har analysert sitt forbedringspotensial. Rapporten fra undersøkelsen behandles politisk i de tre kommunene i løpet av våren/høsten Tjenesten vil videre ta i bruk resultatene og analysen i arbeidet med plan- og styringsdokumenter. Videre prosess for intern kvalitetsutvikling: Det legges opp til prosesser i barneverntjenesten hvor denne undersøkelsens svar blir presentert, hvor ansatte, ansatte representanter med flere deltar ytterligere analyser og i etablering av tiltak som kan forbedre kvaliteten. Samtidig vil områder med god tilbakemelding gjennomgås for å sikre ytterligere styrking og/eller hvordan videreføre det som fungerer godt. Undersøkelsens resultater og tiltak etter endelig analyse vil inntas i tjenestens plan- og styringsdokumenter.

13 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2730 F47 Siv Rørvik Saksnr. Utvalg Møtedato 27/19 Kommunestyret /19 ENDELIG EVALUERING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT OG VIDERE DRIFT AV BARNEVERNVAKT Rådmannens innstilling Barneverntjenesten i Midt-Buskerud drifter fra lokal barnevernvakt. Det forhandles med Øvre Eiker kommune om deres deltakelse i vakta, med Modum kommune som vertskommune. Videre utvikling av den interkommunale barnevernvakta i Ringerike, herunder drift og dimensjonering, følges tett med tanke på et evnt. senere vertskommunesamarbeid Kortversjon Interkommunal barnevernvakt for kommunene Ringerike som vertskommune og Hole, Jevnaker, Sigdal, Krødsherad, samt Modum var et prosjekt frem til , og ble forlenget i kommunestyrevedtak av , saksnr: 0118/18. Videre ble det i samme sak vedtatt å utrede andre løsninger. Fremtidig drift av barnevernvakt skal nå behandles. Saksopplysninger Innledning / bakgrunn Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 1-1 pålegger kommunene at barn og unge «får rett hjelp og omsorg til rett tid». Hvis barn og unge står overfor en akuttkrise eller blir utsatt for grov omsorgssvikt, vil begrepet «rett tid» kunne være både kveld, natt, helg og høytider. Dette innebærer at kommunene må ha en formalisert akuttberedskap for barn og deres familier, hvor beredskapen kan organiseres ut i fra lokale forhold og behov jfr. Bufdirs rundskriv om akuttberedskap. Den interkommunale barnevernvakten for Ringerike, Hole, Jevnaker, Sigdal, Modum og Krødsherad er etablert som prosjekt frem til Barnevernvakten var operasjonell fra , nærmere 6 måneder etter planlagt oppstart. Ringerike kommune er

14 Sak 27/19 vertskommune. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av kommunalsjefer for barneverntjenestene i Jevnaker og Ringerike, samt barnevernledere i de berørte kommunene. Prosjektet ble forlenget i et justert driftskonsept til og med jfr. K-sak 0118/18. Prosjektet ble ytterligere forlenget til i påvente av politisk behandling i deltakerkommunene. I K-sak 0118/18 ble det også vedtatt å utrede alternative løsninger med andre kommuner, samt lokal vakt for Midt-Buskerud. Beskrivelse av saken Fylkesmannen i Buskerud bevilget i 2015 midler til utredning av barnevernvakt i form av midler til samhandlingstiltak i kommunene. Trine Ingulfsen Consult AS utarbeidet en utredningsrapport. Anbefalingen i utredningsrapporten er at det opprettes interkommunal barnevernvakt som et prosjekt etter vertskommunemodellen. I juli 2016 formaliserte kommunene Hole, Jevnaker, Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad samarbeidet om en interkommunal barnevernvakt, og inngikk en avtale om vertskommunesamarbeid i et 2 årig prosjekt. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b. Formålet med barnevernvakten er å gi barn og unge nødvendig hjelp og omsorg til rett tid ved å ha tilstrekkelig beredskap til at nødvendig hjelp kan gis utenom ordinær kontortid. Dette er i tråd med Lov om Barnevernstjenester 1-1, samt en styrking av tjenestetilbudet til barn og unge i de samarbeidende kommunene. Det var også et formål å begrense belastningen på barneverntjenestens ansatte og ledere. Barnevernvaktens hovedoppgave er å være i beredskap og yte rask bistand til barn og unge når det oppstår akutte kriser utenom barnevernstjenestens ordinære åpningstid. Barnevernvakten samarbeider med politiet når barn og unge er involvert i saker av akutt karakter som politiet jobber med. Barnevernvakten er tilgjengelig for familier og samarbeidspartnere som trenger råd og veiledning. Barnevernvakten bistår barneverntjenesten med kontrolloppdrag (tilsyn) og oppfølging etter tilrettelagte avhør. Akuttarbeid prioriteres alltid først. Tilleggsoppgaver må derfor vike, og utsettes hvis det skjer noe som vurderes som mer akutt. En henvendelse til barnevernvakten kan resultere i råd og veiledning på telefonen og evt. en videresendelse av en bekymringsmelding, men ofte drar barnevernvakten hjem til familien for å bistå i en krise eller sjekke om det er behov for bistand dersom bekymringen kommer fra andre. Ved behov følger barnevernvakten familien opp gjennom helgen/juledagene/påsken osv. frem til barneverntjenesten har kontortid. Interkommunal barnevernvakt hadde i perioden mai 2017 til og med desember 2018: Henvendelser (2017) Tilsyn (2017) Plassering/vedt ak (2017) Hole Jevnaker Ringerike Modum Sigdal Krødsherad 43 (10) 30 (26) 2 (0) 44 (39) 96 (178) 1 (0) 169 (88) 195 (77) 2 (2) 49 (40) 253 (240) 0 (0) 15 (4) 6 (28) 0 (0) Andre/ ukjent 3 (1) 59 (26) 12 0 (0) (0) 0 1 (0) (1) Totalt 382 (208) 592 (589) 6 (3)

15 Sak 27/19 Tallene i (parentes) er året 2017 med 8 måneders drift. Statistikk for interkommunal barnevernvakt i perioden januar 2019 til og med april 2019: Hole Jevnaker Ringerike Modum Sigdal Krødsherad Andre/ ukjent Henvendelser Rapporter sendt bvtj: Bekymringsmeldinger Tilsyn Uanmeldte tilsyn Info til bvtj Vedtak/ Plassering For kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad er erfaringstallene fra mai desember 2018 etter 20 måneders drift 112 henvendelser/akuttoppdrag/oppfølging, noe som tilsvarer i snitt ca 1,3 henvendelser per uke. Ingen av henvendelsene har ført til akutte plasseringer av barn og unge. Kommunene har benyttet barnevernvakten som tiltak i form tilsyn med ca 6 besøk i snitt per uke i samme periode. Hvert barn telles i statistikken, slik at en familie med 4 barn vil da utgjøre 4 besøk per tilsyn. For kommunen Modum, Sigdal og Krødsherad er erfaringstallene for året 2019 fire første måneder antall henvendelser 18- som utgjør i snitt ca 1 henvendelse per uke. Flere av henvendelsene er bestillinger fra barneverntjenesten om bistand på kveldstid. Ingen av henvendelsene har ført til akutte plasseringer av barn og unge. De tre kommunene har benyttet barnevernvakten som tiltak i form av tilsyn 13 ganger i denne perioden. Erfaringstall viser at antall henvendelser til barnevernvakten, totalt, har vært høyere enn antatt før oppstart for alle 6 kommunene samlet. For kommunen Modum, Sigdal og Krødsherad har antall henvendelser vært lavere en antatt. Anslagstallene bygger på perioden i 2014/2015 hvor de tre kommunene i Midt-Buskerud driftet egen barnevernvakt. Tilbakemeldingen fra brukerne er at terskelen for å ta kontakt med barnevernvakten på Ringerike er høy pga mangel på nærhet og kjennskap, og at familiene, selv om de er i krise, venter med å ta kontakt til den lokale barneverntjenesten åpner. Modum, Sigdal og Krødsherad har imidlertid benyttet kapasiteten i barnevernvakta i form av tilsyn som tiltak. Det erfares at tilsyn har god forebyggende effekt og i all hovedsak er dette et hjelpetiltak hvor sakens parter har samtykket til tiltaket. Behovet for tilsyn har vært mindre i siste års prosjektperiode og vil variere ut ifra saksomfang og tematikk. Fra medio februar til og med dags dato har den interkommunale barnevernvakten hatt et justert driftskonsept som innebærer reduserte åpningstider med aktiv vakt jfr politisk vedtak i K-sak 18/0118. Barnevernvakten har hatt aktiv vakt (bemannet vakt) frem til Totalt

16 Sak 27/19 på ukedager mot tidligere, og i helger aktiv vakt til mot tidligere. I tillegg er barnevernvakttelefonen nå koblet direkte til den nasjonale Alarmtelefonen for barn og unge når barnevernvakten har passiv vakt. Erfaring tilsier at reduserte åpningstider ikke har hatt noen negative konsekvenser ifht forsvarlig akuttberedskap for barn og unge, og løsningen har ikke medført økte driftskostnader som følge av overtidsbetaling pga utrykning i passivvakt tid. Modellen har vært kostnadsbesparende med om lag kr ,- per år for den interkommunale barnevernvakten samlet. De 6 kommunene tilhørende den interkommunale barnevernvakten har per dags dato ikke kommet til enighet om ytterligere redusert driftskonsept (redusert lederressurs). Kostnadene så langt i 2019 viser økte utgifter som følge av økt husleie og vikarbruk. Juridiske forhold Lov om barneverntjenester (bvl.) 1-1. Lovens formål Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Bvl Krav til forsvarlighet Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd.

17 Sak 27/19 Tidligere behandlinger og vedtak K-sak 71/16 1. Felles barnevernvakt for Midt-Buskerud, Ringeriksregionen og Jevnaker kommune etableres fra sommeren 2016 i tråd med saksframstillingen. 2. Barnevernvakten organiseres som et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens 5A. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b. 3. Barnevernvakten etableres som et prosjekt. Prosjektet evalueres fram til årsskifte , med sikte på implementering av et eventuelt korrigert driftskonsept fra 1. januar Forslag til samarbeidsavtale godkjennes. K-sak 0118/18 Prosjektperioden for interkommunal barnevernvakt forlenges til i et justert driftskonsept. Kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad utreder alternative ordninger og samarbeidspartnere om videre drift av barnevernvakt fra mai Utredning av andre løsninger for barnevernvakt I henhold til K-sak 0118/18 er det utredet alternative ordninger for å drifte barnevernvakt, dvs akuttberedskap for barn, unge og deres familier utenfor barneverntjenestens ordinære åpningstid. I utredningen er det vurdert og drøftet lokal vakt for Midt-Buskerud, vakt i samarbeid med nabokommunen Øvre Eiker og deltakelse i Drammensvakta. Drift av lokal vakt i Midt-Buskerud er det erfaring å hente fra tidligere drift. Denne løsningen fungerte godt, men var sårbar ifht sykefravær og tilstrekkelig kvalifisert bemanning (nytilsatte). Til sammenlikning drifter Kongsberg og Hallingdal slik vakt og har gjort dette i mange år, med god erfaring- særskilt Kongsberg beskriver en velfungerende vaktordning. Midt-Buskerud barneverntjeneste har per i dag 21,3 årsverk og de ansatte er positive til en slik løsning. Tjenesten har stabil bemanning, erfarne ansatte med høy kompetanse og lavt sykefravær. Lokalvakt i Midt-Buskerud ut ifra dagens krav til forsvarlig akuttberedskap vil måtte driftes av 2 passiv vakter, samt direkte kobling til Alarmtelefonen for barn og unge etter gitte klokkeslett. Modellen vil ligge tett opp til Kongsberg sin modell for barnevernvakt med 2 passiv vakter utenfor barneverntjenestens ordinære åpningstid. I drøftinger med de ansatte ønsker de fortrinnsvis samarbeid med Øvre Eiker for å ha en mest mulig robust vaktordning med tanke på sykefravær og andre sårbarhetsfaktorer. Det vil også være aktuelt å ansatte en til to vikarer som har lang erfaring i denne type arbeid med tanke på å redusere sårbarhet og belastning på de ansatte i det tilfelle det skulle oppstå eksempelvis sykefravær. Vikarer med høy kompetanse vil lett la seg rekruttere ut i fra erfaring. Midt-Buskerud har vært i dialog med Øvre Eiker om felles vaktordning og det har vært avholdt to drøftingsmøter så langt. Øvre Eiker ønsker ved et samarbeid at Modum kommune skal være vertskommune. I medio mai 2019 formaliserte Øvre Eiker sitt ønske om samarbeid om barnevernvakt i en skriftlig henvendelse og det vil avholdes ytterligere drøftingsmøter i mai og juni Øvre Eiker har om lag innbyggere og er på mange områder «lik» kommunene i Midt-Buskerud. De har om lag 20 årsverk, hvorav flere erfarne

18 Sak 27/19 som har lang erfaring med å drifte vakt i Øvre Eiker og kan inngå i en felles drift om barnevernvakt. Drammen er i ferd med å forme seg til Nye Drammen, og det er for tidlig å forhandle om deltakelse i barnevernvakt. Drammensvakta har lang erfaring og er en svært kompetent vaktordning, og vil kunne være en aktuell samarbeidspartner. Deltakelse i Drammensvakta vil allikevel ikke dekke behovet for nærhet til brukerne og lokal kunnskap og kjennskap. Økonomiske forhold Utgiftene til interkommunal barnevernvakten på Ringerike fordeles på kommunene etter antall innbyggere pr det gjeldende driftsår. Ubrukte midler avsettes i fond til bruk i etterfølgende år. Totalt driftsbudsjett for barnevernvakta i 2018 var 5,17 mill. og budsjettert med 5,08 mill. i 2019, senere justert med om lag kr: ,- mindreforbruk pga endrede åpningstider. Videre er budsjett for 2019 ca kr: ,- lavere enn et normalår pga tidligere avsetting av midler i prosjektets fond. Hittil i 2019 ligger det ann til overforbruk med om lag kr: ,- pga økt husleie og vikarbruk. For kommunene Sigdal, Modum og Krødsherad utgjør samlet kostnad for barnevernvakt med kr: 1,6 mill. Et redusert driftskonsept med endrede åpningstider vil utgjøre kostander på om lag 1,3 mill. for kommunene i Midt-Buskerud. Kommunene i Midt-Buskerud har i samarbeidet om den interkommunale barnevernvakta fremmet forslag om redusert lederressurs etter prosjektperioden grunnet lave erfaringstall og det faktum at barnevernvakta på Ringerike består av få årsverk, dvs i underkant 4 årsverk inkludert leder i 100% stilling. 4 av 6 kommuner ønsker en slik redusering, uten at det er kommet til enighet om dette før forlenget interkommunalt samarbeid utløp Vertskommunen Ringerike inviterte til forhandlingsmøte med kommunalsjefer og rådmenn i april 2019, hvor møtet først ble avholdt den 3.6. Vertskommunesamarbeidet ble således forlenget til for å avholde forhandlingsmøte og i påvente av politisk behandling. Forhandlingsmøte med vertskommunen Ringerike ble avholdt sammen med øvrige deltakerkommuner i barnevernvakta den Konklusjonen fra møtet er at vertskommunen Ringerike vil utrede og se nærmere på alternative måter å drifte og organisere barnevernvakta til en evnt. lavere kostnad. Drift av lokal barnevernvakt vil ha driftskostnader på omlag kr: ,- per år og følger vertskommuneavtale mellom Modum, Sigdal og Krødsherad ifht fordelingsnøkkel. Det er sett hen til tidligere drift og lokal særavtale for barnevernvakt, samt at det er sett til andre kommuners driftskostnader. Det er flere omliggende kommuner som nevnt, som drifter barnevernvakt i egen tjeneste og budsjett i størrelsesorden ,- til 1 mill. Øvre Eiker kommune oppgir driftsutgifter til lokal barnevernvakt med litt i underkant av kr: ,- per år. Et evnt. samarbeid med Øvre Eiker vil innebære driftskostnader med ca deling av utgifter med tanke på innbyggertall. Ved å drifte lokal vakt vil det tilkomme utgifter i form av tiltak ved å føre tilsyn, samt kostander ved overtid (overtid påløper også i interkommunal barnevernvakt med Ringerike). Barneverntjenesten vurderer også at det er behov for å styrke bemanning til et akutteam, som en del av tjenestens Styrk-team, for å unngå plasseringer utenfor hjemmet ved at akutteam rykker inn i familien og barnet blir værende i familien. Barnevernvakt vil med interkommunal eller lokal løsning ikke kunne dekke dette behovet. Kommunene må rigge seg for barnevernreformen hvor kommunen får overført statlige oppgaver til kommunal barneverntjeneste, og vil bli sak ifbm budsjett 2020.

19 Sak 27/19 Vurdering Barn har krav på vern mot alle former for vold og omsorgssvikt, og alle har et ansvar for å hindre at det skjer. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for å gripe inn for å sikre at barn som lever under skadelige forhold får nødvendig og rett hjelp til rett tid. Kommunene er pålagt å ha en forsvarlig akuttberedskap utover barneverntjenestens ordinære åpningstid. Erfaringstallene for Midt-Buskerud viser langt færre henvendelser i prosjektperioden enn antatt, og at antall henvendelser har sunket i prosjektperioden. Etter de fire første måneder av 2019 utgjør antall henvendelser ca 1 per uke. Det at antall henvendelser til den interkommunale barnevernvakta på Ringerike for våre 3 kommuner er langt lavere enn antatt antas å ha sammenheng med manglende nærhet og kjennskap til barn og familier. Tjenestens brukere oppgir når de blir spurt om hva som er årsaken til at familien ikke har tatt kontakt i løpet av en helg, selv om de har vært i krise, at barnevernvakta ikke kjenner dem, det er stadig nye ansatte og de venter da heller til lokal barneverntjenesten åpner. Resultatene fra brukerundersøkelsen tilsier at barn, unge og deres foreldre har høy tillitt til sine kontaktpersoner i barneverntjenesten, hvor blant annet etablering av Styrk-team (familieveiledning) har gitt gode resultater og at barn og foreldre opplever å få god hjelp. Barneverntjenesten er ikke kjent med andre årsaker til de lave erfaringstallene etter litt over 2 års prosjektdrift med interkommunal barnevernvakt. Saksmengden til lokal barneverntjeneste har hatt samme omfang i hele perioden, endog økt ytterligere fire første måneder i Det anbefales at kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum fra drifter lokal barnevernvakt. Det fremforhandles lokal avtale for drift av lokal barnevernvakt basert på Kongsbergmodellen (2 ansatte i passivvakt). Brukernes behov tilsier dette og de ansatte er positive til en slik løsning. Det er ønskelig med et samarbeid med Øvre Eiker kommune med Modum kommune som vertskommune, hvor forhandlinger med Øvre Eiker sluttføres og en evnt. ny sak om vertskommuneavtale med Øvre Eiker kommer til politisk behandling. Avslutningsvis anbefales det å følge utviklingen til den interkommunale barnevernvakta på Ringerike tett, dens dimensjonering og drift, med tanke på et evnt. senere vertskommunesamarbeid.

20 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato 19/19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Partssammensatt utvalg /19 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2018 godkjennes. 2. Merforbruk innen undervisning med 2,2 mill. kr dekkes delvis inn ved hovedutvalgets disposisjonspost med kr og disposisjonsfond for skolen ved Modum bad med kr. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Hovedutvalgets disp.post Bruk av disp.fond Avsetn. generelt disp.fond ( ) Merforbruket innen helse- og sosialetaten på 5,6 mill. kr reduseres delvis inn ved rest på disposisjonsposten til hovedutvalget. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Hovedutvalgets disp.post Avsetn. generelt disp.fond ( ) Kulturetaten avsetter mindreforbruket sitt til disposisjonsfond for delvis å dekke inn tilskudd til grendehus/forsamlingslokaler, tilskudd til nyanlegg og vedlikehold og tilskudd til integrering av flyktninger. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av generelt dispfond ( ) Avsetn. disp.fond kultur ( )

21 Sak 28/19 5. Sentraladministrasjonens disposisjonsfond finansierer restbevilgning på kjøp av nettbrett og ROS-analyse med til sammen kr. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av sentr.adm. dispfond ( ) Kjøp nettbrett ROS-analyse Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr finansierer støtte til gangvei på Snarum (k-sak 90/18) med 1 mill. kr. Rest på kr avsettes til generelt disposisjonsfond. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av tidl. års mindreforbruk Tilskudd gangvei Avsetning generelt disp.fond Ubrukte bevilgninger i investeringsregnskapet med kr dekkes med kr fra lånefinansieringen av Skredsvikmoen barnehage. Rest på dekkes av det generelle disposisjonsfondet Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 19/19 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Følgende tilleggsforslag fra Kristelig folkeparti og Senterpartiet, fremmet av Ingunn D. Øderud (Sp) oversendes kommunestyret til endelig behandling. Nytt punkt 8: Det avsettes kr 4 mill til styrking av undervisningssektoren og 2 mill til styrking av helse og sosialsektoren. Beløpene overføres til Beløpene skal i hovedsak sikre styrket grunnbemanning. Innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2018 godkjennes. 2. Merforbruk innen undervisning med 2,2 mill. kr dekkes delvis inn ved hovedutvalgets disposisjonspost med kr og disposisjonsfond for skolen ved Modum bad med kr. Budsjettet justeres:

22 Sak 28/19 Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Hovedutvalgets disp.post Bruk av disp.fond Avsetn. generelt disp.fond ( ) Merforbruket innen helse- og sosialetaten på 5,6 mill. kr reduseres delvis inn ved rest på disposisjonsposten til hovedutvalget. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Hovedutvalgets disp.post Avsetn. generelt disp.fond ( ) Kulturetaten avsetter mindreforbruket sitt til disposisjonsfond for delvis å dekke inn tilskudd til grendehus/forsamlingslokaler, tilskudd til nyanlegg og vedlikehold og tilskudd til integrering av flyktninger. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av generelt dispfond ( ) Avsetn. disp.fond kultur ( ) Sentraladministrasjonens disposisjonsfond finansierer restbevilgning på kjøp av nettbrett og ROS-analyse med til sammen kr. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av sentr.adm. dispfond ( ) Kjøp nettbrett ROS-analyse Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr finansierer støtte til gangvei på Snarum (k-sak 90/18) med 1 mill. kr. Rest på kr avsettes til generelt disposisjonsfond. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av tidl. års mindreforbruk Tilskudd gangvei Avsetning generelt disp.fond Ubrukte bevilgninger i investeringsregnskapet med kr dekkes med kr fra lånefinansieringen av Skredsvikmoen barnehage. Rest på dekkes av det generelle disposisjonsfondet. 8. Følgende tilleggsforslag fra Kristelig folkeparti og Senterpartiet, oversendes kommunestyret til endelig behandling. Nytt punkt 8:

23 Sak 28/19 Det avsettes kr 4 mill til styrking av undervisningssektoren og 2 mill til styrking av helse og sosialsektoren. Beløpene overføres til Beløpene skal i hovedsak sikre styrket grunnbemanning. Vedlegg Årsmelding 2018 (tidl. utsendt) Årsregnskap med noter 2018 (tidl. utsendt) Revisjonsberetning Uttalelse fra kontrollutvalget) Kortversjon Årsregnskap og årsmelding skal vedtas av kommunestyret innen 1. juli. Det foreslås at merforbruk innen undervisning delvis dekkes av hovedutvalgets disposisjonspost og disposisjonsfond for skolen ved Modum bad, til sammen kr. Rest på disposisjonsposten til hovedutvalget for helse og sosial med kr reduserer merforbruket innen etaten. Kulturetaten avsetter mindreforbruket sitt med kr for å dekke inn vedtatte tilskudd som ikke ble utbetalt i Sentraladministrasjonens disposisjonsfond finansierer restbevilgning på kjøp av nettbrett og ROS-analyse med til sammen kr. Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk finansierer støtte til gangvei på Snarum (k-sak 90/18). Rest avsettes til disposisjonsfond. Ubrukte bevilgninger i investeringsregnskapet med 28,3 mill. kr finansieres med ubrukte lånemidler og disposisjonsfond. Saksopplysninger Årsregnskap og årsmelding skal vedtas av kommunestyret innen 1. juli. Kontrollutvalget skal gi uttalelse om regnskapet før det vedtas. Formannskapet skal ha denne uttalelsen før det avgir innstilling. Kontrollutvalget behandler saken 14.mai. Årsmelding og regnskap foreligger i eget dokument. Årsregnskapet var nok et år med gode driftsresultat i kommunesektoren. Regnskapet for Modum viser et netto driftsresultat på 18 mill. kr, og det utgjør 1,6 %. Dette er 10,8 mill. kr bedre enn budsjett. Det gode resultatet har sammenheng med god skatteinngang. Skatteinntektene viste en gledelig oppgang på 6,1 % pr innbygger, mens landsgjennomsnittet økte med 3,1 %. Skatteinngangen pr innbygger i Modum er nå på 87,8 % av landsgjennomsnittet. Til sammen fikk kommunen 6,8 mill. kr mer enn budsjett i frie inntekter. Finansområdet bidrog til det positive resultatet med 5,8 mill.kr

24 Sak 28/19 Sektorenes drift har samlet sett et merforbruk på 2,4 mill. kr. (mill. kr) Regnskap Budsjett Avvik Sentraladm 50,5 50,5 0,0 Undervisning 283,5 283,6 0,1 Helse og sosial 378,0 373,3-4,7 Kultur 26,5 27,1 0,6 Teknisk 21,0 22,6 1,6 Sum sektorene 759,6 757,2-2,4 Helse- og sosialsektoren har et merforbruk på 4,7 mill. kr. Teknisk sektor har 1,6 mill. kr og kultursektoren 0,6 mill. kr i besparelse. Dette har direkte påvirkning på netto driftsresultat. Etatenes mer- og mindreforbruk må justeres for budsjetterte og regnskapsførte føringer mot fond innen etaten. Resultatet her påvirker direkte kommunens regnskapsmessige mindreforbruk og dermed størrelsen på overskuddet som blir disponert i denne saken. Merforbruk Mindreforbruk Ført mot fond Udekket Sentraladministrasjon Undervisning Helse/sosial Kultur Teknisk I kommunestyresak 46/13 ble følgende retningslinjer for avsetning/inndekning av sektorvise mer- og mindreforbruk vedtatt: 1. Avsetning til sektorvise fond forutsetter et samlet regnskapsmessig mindreforbruk for kommunen. Det tas i tillegg hensyn til fondsreserver og virkning av premieavvik for å sikre at det bygges opp tilstrekkelige reserver. 2. Sektorene får ikke lenger «automatisk» beholde hele mindreforbruket. Som hovedregel bør deler at et positivt avvik tilføres sektorens fond. Størrelsen på avsetningene vurderes blant annet ut fra vedtatte prosjekter/tiltak som ikke er sluttført ved regnskapsavslutningen. 3. Merforbruk skal så langt mulig dekkes av sektoren, blant annet ved bruk av sektorvise fond og disposisjonsposter. 4. Merforbruk tærer på kommunens reserver. Det tilstrebes derfor at tilsvarende beløp som inndekkes ved bruk av kommunens fondsreserver, skal avsettes til fond i kommende års budsjett. Dette innebærer at sektorenes driftsbudsjett samlet blir berørt. Rådmannens vurdering av avsetning/inndekning legges fram ved behandling av årsregnskapet.

25 Sak 28/19 Forslag til disponering/avsetninger Driftsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. Hovedutvalg for undervisning har disposisjonspost på kr. Det er ikke foretatt noen disponeringer av posten hittil i år. Det foreslås at disposisjonsposten brukes til å dekke inn merforbruk. I tillegg har undervisningsetaten et eldre disposisjonsfond knyttet opp mot skolen ved Modum bad på kr. Det foreslås at dette fondet også inntektsføres for å dekke inn merforbruket. Dette medfører budsjettjustering: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Hovedutvalgets disp.post Bruk av disp.fond Avsetn. generelt disp.fond ( ) Hovedutvalg for helse- og sosialetaten har også disposisjonsposter i Av budsjettet på kr er det benyttet kr til trivselsassistenter. Det foreslås at rest på kr brukes til å dekke merforbruket fra Alle bundne fond innen etaten ble gjennomgått ved regnskapsavslutningen og eldre ubrukte fond som ikke lenger er øremerket ble inntektsført. Følgende budsjettjusteres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Hovedutvalgets disp.post Avsetn. generelt disp.fond ( ) For kultur har hovedutvalget vedtatt tilskudd/bevilgninger på til sammen kr som ikke er utgiftsført i Beløpet fordeler seg som følger: Tilskudd til grendehus/forsamlingslokaler Tilskudd til nyanlegg og vedlikehold Tilskudd til integrering av flyktninger Sum kr kr kr kr I tillegg har det vært utgifter til kulturminneplan i 2018 på kr. Dette skal dekkes av disposisjonsfondet til kulturetaten. Det er slik at disposisjonsfond kun skal inntektsføres med samme beløp som budsjettert. Etaten ønsker at vedtatt tilskudd fratrukket utgifter til kulturminneplan med til sammen kr avsettes til disposisjonsfond for kultur for utbetaling i Det foreslås at avsetningen begrenses til etatens mindreforbruk i 2018 på kr, som er etatens del av kommunens overskudd.

26 Sak 28/19 Følgende budsjettjusteres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av generelt dispfond ( ) Avsetn. disp.fond kultur ( ) I K-sak 82/18 ble det vedtatt følgende: «Ramme for ekstern bistand i forbindelse med ROS-analyse for IKT-avdelingen settes til kr. Konkurransen for å erstatte ekstern bistand er gjennomført og arbeidet med ROS-analysen starter opp i Utbetalingen skjer derfor ikke før i 2019 og sentraladministrasjonen ber om at beløpet kan overføres til Kommunestyret bevilget kr til nettbrett til politikere i K-sak 49/18. På grunn av kort leveringstid ble det valgt å bestille nettbrettene forløpende. I 2018 ble det kjøpt 10 nettbrett. Rest på bevilgning er kr. Det påregnes behov for utskifting av nettbrett etter kommunestyrevalget i På bakgrunn av de to sakene ovenfor fikk sentraladministrasjonen utvidet rammen med til sammen kr. Sentraladministrasjonen hadde et mindreforbruk på 620 kr i Etaten har et disposisjonsfond på kr. Det foreslås at utgifter til ROS-analyse og nettbrett dekkes av dette. Følgende budsjettjusteres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av sentr.adm. dispfond ( ) Kjøp nettbrett ROS-analyse Det foreslås at mindreforbruk i driftsregnskapet på kr inntektsføres. I kommunestyresak 90/18 Søknad om støtte til ferdigstillelse av gangvei på Snarum veilaget for gamle hallingsdalsvei, ble det vedtatt at tilskudd med 1 mill. kr skulle avsettes i regnskapet i forbindelse med årsavslutningen for Rest av mindreforbruket avsettes til det generelle disposisjonsfondet ( ). Følgende budsjettjusteres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Bruk av tidl. års mindreforbruk Tilskudd gangvei Avsetning generelt disp.fond

27 Sak 28/19 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. All finansiering i investeringsregnskapet er felles. Det vil si at finansiering til enkeltprosjekter med mindreforbruk må finansiere prosjekter med merforbruk. Modum kommune gjennomførte investeringsprosjekter for 229 mill. kr i På grunn av utbetalt investeringstilskudd for Modumheimen, var det imidlertid ikke behov for å ta opp lån til kommunens investeringer. Fratrukket startlån var kommunens langsiktige gjeld på 803 mill. kr ved utgangen av året. Dette er en nedgang på 45 mill. kr. De tre største investeringsprosjektene var Skredsvikmoen barnehage med 82,7 mill. kr, Modumheimen med 56,4 mill. kr og Vikersund sentrum nord med 17,3 mill. kr. Alle investeringer i 2018 ble finansiert av tilskuddet fra Husbanken til Modumheimen, og resten ble avsatt til ubundet investeringsfond. Det er slik at det kun er anledning til å sette av det budsjetterte beløpet. Regnskapet viser at flere prosjekter i 2018 ikke har brukt opp rammen. Disse prosjektene vil da mangle finansiering av restramme for seinere år. For 2018 gjelder det følgende prosjekt: Prosjekt Ubrukt bevilgning Ikt Formålsbygg Anleggslista Biler Rådhuset ROS-tiltak Melumenga tomtefelt Utredn.reservevannsforsyning EPC - energieffektivisering bygg Badeveien, ny avkjøring til Rv Historiske ortofoto, fylkesprosjekt Ny bru Geithus Sum På grunn av reglene om avslutning i investeringsregnskapet ble kr av utgiftene ved Skredsvikmoen barnehage finansiert av tilskuddet fra husbanken. Barnehageprosjektet er egentlig lånefinansiert. Det foreslås derfor at lånefinansieringen blir overført prosjektene som mangler finansiering med samme beløp. Rest på kr må dekkes av disposisjonsfond.

28 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Anne Haldorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 10/19 Modum Boligeiendom KF /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 MBKF 2018 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP MED NOTER Daglig leders innstilling 1. MBKFKF årsberetning og regnskap for 2018 godkjennes. 2. Manglende låneopptak i 2018 på kr finansieres av ubundet investeringsfond. Budsjett justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Reversering bruk av lån Bruk av ubundet invest.fond ( ) Behandling/innstilling i Modum Boligeiendom KF den sak 10/19 Behandling Daglig leders innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. MBKFKF årsberetning og regnskap for 2018 godkjennes. 2. Manglende låneopptak i 2018 på kr finansieres av ubundet investeringsfond. Budsjett justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Reversering bruk av lån Bruk av ubundet invest.fond ( ) Vedlegg - MBKF 2018 årsberetning.

29 Sak 29/19 - MBKF 2018 årsregnskap med noter. - Revisjonsberetning Saksopplysninger MBKF hadde i 2018 et negativt netto driftsresultat på kr kr. Merforbruket er dekket inn ved reduksjon av avsetning til disposisjonsfond i henhold til regnskapsforskriftens regler om strykninger. Mindreforbruk fra 2017 på kr ble budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Kortsiktige fordringer utgjorde pr kr mot kr i Investeringsregnskapet er i balanse og er finansiert ved salg av eiendom og budsjettert lån. Det er blitt tatt opp langsiktig lån i 2018 men dette er ikke tilstrekkelig til å dekke finansieringsbehovet. Budsjettavvik 2018 Drift: Andre salgs- og leieinntekter var kr , kr lavere enn budsjett. Inkludert i dette ligger tre nye kontrakter på Heddybo og den årlige indeksreguleringen. Årsak til lavere husleieinntekter er reduserte husleieinntekter pga. tomgang Furulund bofellesskap, salg av tre boliger i Fagernesveien og lengre tomgang på enkelte andre boliger. Driftsutgifter før avskrivninger var kr , kr høyere enn budsjett. Avskrivninger var kr slik at sum driftsutgifter utgjør kr Budsjettavvik knytter seg hovedsakelig til et mindreforbruk på vedlikehold og byggetjenester og et merforbruk på avgifter, gebyrer og lisenser, samt driftsavtaler og reparasjoner. Lønnsutgifter var kr høyere enn budsjett. Tap knyttet til kundefordringer var kr lavere enn budsjett. Brutto driftsresultat var kr mot budsjettert kr Finans: Resultat eksterne finansposter var kr og kr lavere enn budsjett. Dette stammer fra ikke budsjetterte renteinntekter og lavere budsjetterte rentekostnader og avdrag. Selskapet har i 2018 hatt en midlertidig sekretær ansatt i 30 % stilling. Daglig leder har i lengre periode vært sykemeldt. Konsulent har i perioden jobbet 100 %. Manglende låneopptak i 2018 på kr forslås heller finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond.

30 Sak 29/19

31 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Anne Haldorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/19 Modum Boligeiendom KF /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 MBKF 2018 ÅRSRAPPORT Daglig leders innstilling MBKF 2018 årsrapport godkjennes. Behandling/innstilling i Modum Boligeiendom KF den sak 11/19 Behandling Årsrapport ble godkjent. Innstilling MBKF 2018 årsrapport godkjennes. Vedlegg MBKF 2018 årsrapport.

32 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 33/19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP MODUM KRAFTPRODUKSJON KF Styrets innstilling Årsberetning og regnskap for Modum Kraftproduksjon KF for 2018 godkjennes. Årsresultat disponeres slik: Utbytte kr Fra annen egenkapital kr Totalt disponert kr Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 33/19 Behandling Styrets innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Årsberetning og regnskap for Modum Kraftproduksjon KF for 2018 godkjennes. Årsresultat disponeres slik: Utbytte kr Fra annen egenkapital kr Totalt disponert kr Vedlegg 1. Årsberetning og regnskap Revisjonsberetning 3. Kontrollutvalgets behandling

33 Sak 31/19 Saksopplysninger Regnskapsinformasjon Årets driftsresultat på 12,2 mill. kr gir en avkastning på gjennomsnittlig kapital på 5,5 %, mot budsjettert 2,5 %. Totalkapitalen har i løpet av året økt fra 210,7 mill. kr til 236,6 mill. kr. Egenkapitalandelen pr var l 0,6 %, sammenlignet med 26,3 % pr Avkastningen på egenkapitalen har vært 9,3 %. Kraftsalg - kraftpriser MKP har omsatt 173,2 GWh, mot budsjettert 184,5 GWh. Kraften er solgt for 59 mill. kr. mot budsjettert 48,4 mill. kr. Prissikring har hatt en betydelig negativ effekt i 2018 da spotprisene har steget mye i forhold til foregående år.

34 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/2165 U01 Audun Mjøs Saksnr. Utvalg Møtedato 20/19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 ÅRSMELDING KRAFTFOND 2018 Rådmannens innstilling Årsmelding for Modum kommunes kraftfond for 2018 godkjennes. Gjenpart av årsmeldingen sendes Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken til orientering. Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 20/19 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Årsmelding for Modum kommunes kraftfond for 2018 godkjennes. Gjenpart av årsmeldingen sendes Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken til orientering. Kortversjon Årsmelding for Modum kommunes kraftfond for 2018 legges frem til godkjenning. Bakgrunn I henhold til vedtektene for Modum kommunes kraftfond skal årsmelding for fondet godkjennes av kommunestyret og sendes fylkeskommunen og fylkesmannen til orientering etter vedtak. Årsmelding for 2018 legges frem til godkjenning.

35 Sak 32/19 Saksopplysninger Kraftfondets kapital består av de konsesjonsavgiftene som innbetales hvert år fra kraftverkene i Modum. Renter fra fondet tillegges kapitalen. Vedtekter for kraftfondet ble sist revidert i kommunestyresak 62/11. Det kan søkes om tilskudd til utviklingstiltak innen næringslivet i Modum, og prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for unge bør prioriteres. Kommunestyret vedtok i sak 97/2017 å bevilge kr årlig til Modum næringsråd over minst tre år for å skaffe flere arbeidsplasser i Modum. Modum kommune bevilget i 2018 kr til Vikersund kurbad til å videreutvikle tilbudet til hjerneslagpasienter, jf. formannskapssak 56/2018. Fondets samlede kapital ble gjennom 2018 redusert med kr Konto «KRAFTFOND» 2018 Beholdning pr Modum næringsråd, del Modum næringsråd, del Vikersund kurbad, f.sak 56/ Konsesjonsinntekt Renter kraftfond Beholdning pr Drøftinger Årsmelding for Modum kommunes kraftfond legges frem til godkjenning. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner årsmeldingen. Årsmeldingen sendes Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken til orientering etter vedtak.

36 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 33/19 Kommunestyret /19 ÅRSRAPPORT OG KONTROLLRAPPORT 2018 SKATTEOPPKREVER- FUNKSJONEN Kontrollutvalgets innstilling: Skatteoppkreverens årsrapport for 2018 samt kontrollrapport 2018 fra Skatteetaten tas til orientering og oversendes kommunestyret med følgende innstiling: Kommunestyret tar skatteoppkreverens årsrapport for 2018 samt kontrollrapport 2018 fra Skatteetaten til orientering. Vedlegg 1. Skatteoppkreveren i Modum kommune - Årsrapport for Kontrollrapport 2018 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Modum kommune Saksopplysninger Skatteoppkreveren i Modum har utarbeidet en årsrapport for sin virksomhet i Likeledes har sekretariatet mottatt kopi av kontrollrapport 2018 fra Skatteetaten til kommunestyret. Kontrollrapporten viser at alle kontrollerte funksjoner i det vesentlige utføres i samsvar med gjeldende regelverk. Formålet med kontrollen er å avklare: om skatteoppkreveren har en tilfredsstillende intern kontroll for utførelsen av sine gjøremål om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsrapport og årsregnskap er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av arbeidsgiverkontrollen er i samsvar med gjeldende regelverk Gjennom kontrollene som skattekontoret har gjennomført, har de gitt pålegg. Skatteoppkrever opplyser i sin årsrapport at de vil innrette seg etter de pålegg som er gitt. Ut over gitte pålegg anser skatteetaten at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen

37 Sak 33/19 av årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret Årsrapporten gir utfyllende informasjon om skatteoppkreverkontoret og organisering, - personale, - ressurssituasjon m.v,- skatteregnskapet,- innfordring av krav, - restansesituasjonen og arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreveren har en viktig funksjon i kommunen, og etter vårt syn er det korrekt at både kontrollutvalget og kommunestyret blir kjent med utførelsen av denne funksjonen. Vi foreslår derfor at rapportene oversendes kommunestyret til endelig behandling.

38 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato 21/19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 STATUSRAPPORT FOR FINANSFORVALTNING 1. TERTIAL Rådmannens innstilling Statusrapport for finansforvaltning for 1. tertial 2019 tas til orientering. Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 21/19 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Statusrapport for finansforvaltning for 1. tertial 2019 tas til orientering. Kortversjon I henhold til finansreglementets pkt 6.0, legges statusrapport for finansforvaltning for 1. tertial 2019 frem til politisk behandling. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og finansreglement. Saksopplysninger I henhold til finansreglementets pkt. 6.0, skal statusrapport på finansforvaltning legges fram som egen sak til kommunestyret to ganger årlig samtidig som tertialrapport. Finansreglement ble revidert i kommunestyresak 66/17.

39 Sak 34/19 Aktiva Ledig likviditet og andre kortsiktige midler Modum kommune har kun plasseringer i bankinnskudd. Bankinnskuddene er fordelt på to banker, Sparebank 1 Modum Sparebank og Skue sparebank. Innskudd hos hovedbankforbindelsen forrentes til 3 måneders nibor + margin på 0,7 %. Innskudd hos Skue sparebank forrentes til 3 måneders nibor + margin på 0,2 %. Gjennomsnittlig 3 måneders nibor har i 1. tertial 2019 har vært 1,32 %. Gjennomsnitt for året 2018 var 1,07 %. Det er ikke avvik mellom finansreglement og faktisk forvaltning. Avtalen med hovedbankforbindelsen går ut Konkurranse om ny hovedbankforbindelse ble utlyst i Doffin med frist om å gi tilbud Det er innkommet 2 tilbud. Langsiktige finansielle aktiva Foruten bankinnskudd er langsiktige finansielle aktiva plassert i ansvarlig lån til Midtkraft AS med kr 99,9 mill. kr, Modum kraftproduksjon KF med 50 mill. kr og Vikersund utvikling AS med 10 mill. kr. Det er ikke avvik mellom finansreglementet og faktisk forvaltning. Passiva Det er ikke budsjettert med låneopptak til investeringer i Investeringene skal finansieres av ubundet investeringsfond. Her ble rest av tilskudd fra Husbanken for Modumheimen avsatt i Det er budsjettert med opptak av 20 mill. kr til startlån i Låneopptaket ble gjort i mars. (beløp i kr 1000) Flytende renter Faste renter Sum Kommunalbanken Husbanken Husbanken etabl. lån KLP Sum Andel i % 49,8 % 50,2 % Andel mot faste renter har blitt redusert med 0,8 prosentpoeng siden årsskiftet. Det er innenfor minimumskravet på 1/3 på faste renter. Saldo på lån er pr

40 Sak 34/19 Faste renter Beløp Rente Utløp fastrente i kr 1000 Kommunalbanken , , , , , KLP , , , , Sum Det er tre lån som må refinansieres i Flytende renter er nå på følgende nivå: Kommunalbanken 2,15 % Husbanken 1,55 % I budsjett for 2019 er flytende rente på eksisterende lån beregnet til 3 %. Det er ikke avvik mellom finansreglementet og faktisk forvaltning.

41 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 19/ Gro Øverby Saksnr. Utvalg Møtedato 34/19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Partssammensatt utvalg /19 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2019 Rådmannens innstilling 1. Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere lønnsoppgjør og pensjonskostnader innenfor rammen av reservepostene. 2. Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere virkningen av omperiodisering av timelønn ut på virksomhetene. Økning i timelønn med kr, mindreinntekt ved Iktavdelingen med kr, rydding og listeføring arkiv med kr og delfinansiering av innkjøper med kr finansieres av redusert pensjonsreserve med 2,6 mill. kr og økt skatteinngang med 1,9 mill. kr. Følgende budsjettjusteres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Økt timelønn Mindreinntekt Ikt-avd Frysing arkiv Delfinansiering innkjøper Pensjonsreserve Skatteinntekter To lekeplasser ved boligfeltet på Skredsvikmoen budsjetteres og dekkes av økte salgsinntekter på tomer. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Boligtomter Skredsvikmoen Salg av eiendom Sum Veggmaleriene laget av Per Aabel på Tomtebo digitaliseres og det produseres nye bilder. Dette dekkes inn av det generelle disposisjonsfondet ( ). Budsjettet justeres:

42 Sak 35/19 Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Per Aabels malerier Tomtebo Moms.komp. utgift Moms.komp. inntekt Bruk av disp.fond Sum Det er inngått ny avtale med lokallaget av Pensjonistforbundet. Avtalen innebærer en økt kompensasjon på kr pr. år. Det tilleggsbevilges fra formannskapets disposisjonspost. Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Partnersk.avt. Pensjonister Form.sk. Disp.post Kommunestyret vedtok i sak 20/19 å delta i samarbeidet om etablering av basestasjon på Trettekollen. Modum kommunes andel kan utgjøre opp mot kroner. Kostnadene finansieres fra disposisjonsfond for IKT, konto Budsjettet justeres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Mobildekning Finnmarka Bruk av disp.fond Sum Uavsluttede prosjekter fra anleggslista fra tidligere år budsjetteres. Finansieres av ubrukte lånemidler, ubundet investeringsfond og disposisjonsfond. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Rehabilitering av kummer bruk av ubrukte lånemidler Rehab VA Industriveien Bruk av ubundet invest.fond VA VSN b- Øya PS Bruk av ubundet invest.fond bruk av ubrukte lånemidler Vannledning Heggenåsen bruk av ubrukte lånemidler Utbedring vannkummer bruk av ubrukte lånemidler Avløpspumper bruk av ubrukte lånemidler Pumpestasjoner bruk av ubrukte lånemidler Kloakkledning Bergsjø øst bruk av ubrukte lånemidler Pumpestasjon VSN bruk av ubrukte lånemidler Samkob kloakk Sand/VSN

43 Sak 35/ ubrukte lånemidler Vei og VA Hubroveien ubrukte lånemidler Melumenga Balløkke Moms.komp.utgift Tippemidler Moms.komp.inntekt Døvikfoss gangbane på jernbanebru Moms.komp.utgift Tippemidler Moms.komp.inntekt Kartl. og verdsetting friluftsområder Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt bruk av disp.fond Turkart Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt Ubrukte lånemidler Bevaringsplan Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Digitalisering kirkegårder Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Navnet minnelund Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Oversiktsplakater på gravplass Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Sikring bekkeinntak Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Gatelys Eikerveien Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Opprusting gangvei og trafikksik Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Utbedring av komm.veier/tømmerveier Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Prosjektering Øvregata Moms.komp.utgift

44 Sak 35/ Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Prosjektering Flataveien Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Driftsstyring Moms.komp.utgift Moms.komp.inntekt ubrukte lånemidler Sum Uavsluttede prosjekter fra formålsbygg fra tidligere år budsjetteres. I tillegg budsjetteres oppvasklinje ved hovedkjøkkenet på Modumheimen og overbygg for barnevogner ved Barnas hus. Kald garasje/lager ved teknisk sentral er oppjustert til varm garasje. Finansieres av ubrukte lånemidler. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning EPC tiltakspakke - delfinansiering Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Sysle skole - trafikkal plan Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Teknisk sentral - varm garasje Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Modumheimen - oppvasklinje Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Barnas hus - overbygg for barnevogner Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Strakstiltak skoler/barnehage tilst Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån GBD fornying kjølerom Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Universell utforming - tiltak Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån VBD - vedlikehold Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån

45 Sak 35/ Frydenberg takoverbygg Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Vektergården utbedring Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Vektergården takomlegging Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Takoverbygg for renovering furumo Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Tverrfaglig tilst.analyse Modumhallen Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Rehab. Snarum kapell Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Forebyggende branntekn. Tiltak Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Sum Riving av Ringeriksveien 1 og 3 budsjetteres. Kostnadene skal dekkes av Vikersund utvikling AS. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Riving av Ringeriksveien 1 og Moms.komp.utg Moms.komp.inntekt Refusjon fra Vikersund Utvikling Refunderte utgifter på prosjektene Vikersund bad aktivitetspark (062095) og Vikersund aktivitetspark, lavterskel (062096) avsettes til ubundet investeringsfond for anleggslista ( ) Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Refusjon utgifter Vikersund bad akt.park Avsetning ubundet investeringsfond Ref. utg. Vikersund bad akt.park Lavterskel Avsetning ubundet investeringsfond

46 Sak 35/ Det gjøres en ekstraordinær investering i ett sett med PCer til mellomtrinnet, ca. 170 enheter. Kostnadene er anslått til kr inkl. mva. Det foreslås at midlene tas fra ubrukte lånemidler til Ikt, konto Følgende budsjetteres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Ikt grunnskolen Moms.komp.utg Moms.komp. Innt Bruk av lån Hver kommune skal bidra med kr, til sammen kr til Grønt fagsenter. Dette er ikke budsjettert. Finansiering er formannskapets disposisjonspost. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Form.sk. Disp.post Tilskudd Grønt fagsenter Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 34/ Behandling På grunn av sein utsending, oversendes saken til kommunestyret for behandling. Innstilling Formannskapet oversender saken til kommunestyret for behandling. Kortversjon Kommunens og landets skatteinntekter ligger over vekstanslaget i statsbudsjettet. Etatene har ved utgangen av april et samlet reelt merforbruk på 3,2 mill. kr (justert for ekstra timelønn). Opprinnelig budsjettert netto driftsresultat var på 13,5 mill. kr. På grunn av budsjettendringer som følge av politiske vedtak hittil i år og bruk av bundne fond økes netto driftsresultat til 14,2 mill. Ingen forslag til vedtak i denne rapporten har innvirkning på netto driftsresultat. På driftsbudsjettet foreslås det å dekke inn økt timelønn med 3,5 mill. kr, mindreinntekt Ikt-avdelingen på kr, rydding og listeføring av arkiv på kr og delfinansiering av innkjøper med kr. Dette dekkes opp av redusert pensjonsreserve med 2,6 mill. kr og økt skatteinngang med 1,9 mill. kr. 1. Sammendrag Kommunens og landets skatteinntekter ligger over vekstanslaget i statsbudsjettet. Etatene har ved utgangen av april et samlet reelt merforbruk på 3,2 mill. kr (justert for ekstra timelønn).

47 Sak 35/19 Opprinnelig budsjettert netto driftsresultat var på 13,5 mill. kr. På grunn av budsjettendringer som følge av politiske vedtak hittil i år og bruk av bundne fond økes netto driftsresultat til 14,2 mill. Ingen forslag til vedtak i denne rapporten har innvirkning på netto driftsresultat. På driftsbudsjettet foreslås det å dekke inn økt timelønn med 3,5 mill. kr, mindreinntekt Iktavdelingen på kr, rydding og listeføring av arkiv på kr og delfinansiering av innkjøper med kr. Dette dekkes opp av redusert pensjonsreserve med 2,6 mill. kr og økt skatteinngang med 1,9 mill. kr. 2. Driftsregnskapet 2.1 Frie inntekter Frie inntekter Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Årsbudsjett Regnskap Årsregnskap Skatt på inntekt og formue Andre skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd ekskl innt.utj Inntektsutjevning Statstilskudd til flyktninger Andre generelle statstilskudd Sum frie disp inntekter Skatt/rammetilskudd Ved utgangen av april viser skatt på inntekt og formue en økning på 6,7 % i forhold til samme periode i Tall fra mars fra SSB viser at skatteinntektene har hatt en økning på 4,5 % for kommunene på landsbasis. I samme periode har Modum en økning på 4,4 %. Forskuddstrekk fra arbeidsgivere har i januar til mars hatt en økning på 4,3 % for landet. Modum hadde en økning i forskuddstrekk på 3,5 %. Skatteveksten på årsbasis ble i statsbudsjettet anslått til 0,4 prosent for kommunene. Det foreslås å øke skatteinngangen med 1,9 mill. kr. Det er fremdeles mye usikkerhet rundt skatteinngangen så tidlig på året. Eiendomsskatt Første termin av eiendomsskatt er utfakturert, og beløpet er i tråd med budsjett. Flyktningetilskudd Flyktningetilskudd beregnes til å bli 30,56 mill. kr ifølge ny prognose. Det foreslås ingen budsjettendring av flykningetilskuddet nå ved 1. tertial. Kostnadsutviklingen utover året innen flyktningetjenesten følges nøye.

48 Sak 35/19 Andre generelle statstilskudd Hoveddelen av tilskuddet utbetales i desember. Gjennomsnittlig rente i Husbanken ligger til grunn for beregningene. 2.2 Finansinntekter/utgifter Finansinntekter/utgifter Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Årsbudsjett Regnskap Årsregnskap Rentekostnader startlån Renterefusjon startlån Renteutgifter lån Avdrag Renteinntekter bank m.v Renter og utbytte kraft Netto finansutgifter Konkurranse på ny hovedbankforbindelse ble lagt ut med tilbudsfrist Nåværende avtale utgår Ny avtale vil kunne påvirke renteinntektene fremover. 2.3 Reserveposter Pensjonsreserve Ny prognose på pensjonsutgifter kom Prognosen ligger på 17,4 mill. kr, 2,6 mill. kr lavere enn budsjett. Endelige tall kommer ikke før i midten av januar Det foreslås å redusere budsjett til pensjonsreserve med 2,6 mill. kr. Lønnsreserve Anslaget på lønnsoppgjøret i statsbudsjettet var på 3,25 %. Ved utløp av fristen for mellomoppgjøret var det klart at det ble oppnådd enighet mellom KS og de to forhandlingssammenslutningene LO kommune og YS kommune, mens Unio og Akademikerne kommune avviste det siste tilbudet fra KS. Oppgjøret for Unio og Akademikerne kommune går nå til mekling, med meklingsfrist 23. mai kl. 24 Avtalen med LO kommune og YS kommune er innenfor rammen til oppgjøret i privat sektor, frontfaget, på 3,2 prosent. Sentralt lønnsoppgjør Enigheten med LO og YS går ut på at alle arbeidstakere i Hovedtariffavtalen kap. 4 får et generelt kronetillegg som varierer med stillingsgruppe og med ansiennitet. Tilleggene gis med virkning fra 1. mai Lokale forhandlinger i 2020 Det var i årets oppgjør ikke rom for avsetning av pott til lokale lønnsforhandlinger i kap. 4. I en tid der mange kommuner og fylkeskommuner er i en sammenslåingsprosess, har partene

49 Sak 35/19 i stedet valgt å avsette en romslig pott til lokale lønnsforhandlinger i Det gir kommunene og fylkeskommunene god tid til å planlegge og forberede neste års lokale lønnsforhandlinger. Endelige størrelser på lokal pott, virkningsdato og eventuelle føringer fastsettes ved hovedtariffoppgjøret i Hva lønnsoppgjøret koster kronemessig for Modum kommune vet vi ikke før etterbetaling og forhandlinger for kapittel 3 og 5 er gjennomført. Etterbetaling på kapittel 4 vil gjennomføres i juli. Det er imidlertid slik at pensjonsreserve og lønnsreserve sees i sammenheng. Formannskapets disposisjonspost Opprinnelig budsjett F-sak 8/19 Dykkerbåt F-sak 7/19 Konsulent NTP F-sak 24/19 Raw air F-sak 25/19 1. mai F-sak 27/19 Hundepark Tertial Pensjonistforening Tertial Grønt fagsenter Rest disp. post Sektorene Omperiodisering av lønn Betaling av variabel lønn er endret slik at timelønn fra turnussystemet for den enkelte måneden nå regnskapsføres påfølgende måned. Tidligere har dette vært ytterligere en halv måned forskjøvet. Omleggingen er gjort ved at det i april er måned betalt ut timelønn for 0,5 måned ekstra. Ved dette vil vi ved årsskiftet ha riktige perioder regnskapsført på året, dette har vært ønsket av revisjonen. Dette forslås budsjettjustert. Beregninger viser at kostnaden på 3,5 mill. kr fordeles slik mellom etatene: Beløp Undervisning Helse Kultur Teknisk Sum Det forslås at rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere mot den enkelte virksomhet. Etatenes disposisjonsposter I sak om årsregnskap for 2018 blir det foreslått å tømme disposisjonspostene til undervisning og helse og sosial for å dekke inn merforbruk i 2018.

50 Sak 35/19 Rapport pr etat Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 1 Sentraladministrasjon Undervisning Helse og sosial Kultur Teknisk Driftsresultat Ved utgangen av april har sektorene et samlet merforbruk på 6,7 mill. kr. Justert for virkningen av periodisering av timelønn, er merforbruket på 3,2 mill. Alle etater unntatt sentraladministrasjonen har merforbruk. Rapport pr artgruppe Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat Det er avvik mellom budsjett og regnskap i mange av gruppene. Salgsinntekter og overføringsinntekter er tilnærmet i balanse. Momskompensasjonsutgift og inntekt har et avvik på om lag 1,5 mill. kr og sykelønnsrefusjon har et avvik på kr. Litt i overkant av 3,5 mill. kr av avviket på lønn kan forklares med endring i periodisering.

51 Sak 35/19 Lønn - sykelønn Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 FASTLØNN LØNN TIL VIKARER LØNN TIL EKSTRAHJELP OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER LØNN VEDLIKEHOLD/LØNN NYBYGG OG NYANLEGG LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE TREKKPLIKTIG/OPPGAVEPLIKTIG, IKKE ARBEIDSGIVERAVGIFTSPLIKTIG LØNN PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIKRINGSORDNINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON Lønn-refusjoner Lønnsområdet for sektorene sett under ett har et merforbruk på 4,8 mill. kr. Redusert med virkningen av omperiodisert timelønn er merforbruket på 1,2 mill. kr Sentraladministrasjonen Rapport pr. funksjon Jan-april (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 100 POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON DIVERSE FELLESUTGIFTER HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL HJEMMEBOENDE KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER BISTAND TIL ETABLERING OG OPPRETTHOLDELSE AV EGEN BOLIG KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET KONSESJONSKRAFT, KRAFTRETTIGHETER OG ANNEN KRAFT FOR VIDERESALG TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE TILSKUDD TIL TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN Driftsresultat Ved utgangen av april har sentraladministrasjonen et mindreforbruk på om lag kr. De største avvikene finner vi innenfor funksjon 120 Administrasjon ( kr) og funksjon 325 tilrettelegging og bistand for næringslivet ( kr).

52 Sak 35/19 Administrasjon Mindreutgiftene finnes innenfor servicetorg, personalavdelingen og økonomiavdelingen. Selv om portoforbruket viser en nedgang fra 2018, er anslaget for 2019 et merforbruk på om lag kr. Merforbruket sees opp mot sykefraværsrefusjon. Innen IKT forventes det avvik ved årets slutt da samarbeidet med Sigdal og Krødsherad kommuner avsluttes 1/ Den økonomiske konsekvensen er i 2019 en mindreinntekt på kr. Det er få muligheter til å dekke dette innenfor egen ramme og det bes derfor om en tilleggsbevilgning. Det arbeides med løsninger for å deponere deler av det historiske arkivet til IKA Kongsberg. Pga. funn av skjeggkre, så kreves det at arkivet fryses ned før deponering. Før arkivet kan deponeres, må dette pakkes og listeføres. Det er beregnet to månedsverk til dette arbeidet, som må tas utenom ordinær drift. Dette er kostnadsberegnet til om lag kr. Det foreslås en tilleggsbevilgning. Frysing og transport til Kongsberg vurderes koordinert sammen med scanning av byggesaksarkivet. I tillegg til deponering av deler av det historiske arkivet, så er det også ønskelig å starte arbeidet med skanning av byggesaksarkivet slik at dette kan gjøres tilgjengelig overfor innbyggere og andre. Dette er en betydelig jobb og rådmannen vil komme tilbake til anslag på kostnad i forbindelse med budsjett Innen økonomiavdelingen er det pr. utgangen av april et mindreforbruk på om lag kr. Dette skyldes i hovedsak lønnsområdet. Det forventes høyere utgifter på lønnsområde pga. engangsutbetaling av feriepenger. Dette må ses i sammenheng med merinntekt på purregebyr, selv om dette trolig ikke vil dekke opp for alt. Da stillingen som innkjøpsansvarlig ble opprettet i 2018, ble stillingen delvis finansiert ved bruk fra investeringsbudsjettet der det er behov for større innkjøp viste at stillingen i all hovedsak brukes brukes til innkjøp finansiert over drift. Dette innebærer at budsjettert inntekt på om lag kr er for høyt anslått. Et usikkert anslag for 2019 er kr. Det bes om tilleggsbevilgning for beløpet. Sentraladministrasjonen v/personavdelingen koordinerer lean-satsingen i kommunen. Det gjennomføres piloter ved teknisk og helse og sosial. Selve samlingene starter til høsten. Satsingen er et samarbeid med Sigdal kommune. Det er søkt KS om OU midler. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Det er inngått ny avtale med lokallaget av Pensjonistforbundet. Avtalen innebærer en høyere kompensasjon av aktivitetene. Dette utgjør kr pr. år. Det bes om tilleggsbevilgning fra formannskapets disposisjonspost. Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Funksjonen omfatter Husbankens tilskudd til tilpasning og etablering. Det er gitt tilskudd til tilpasning og etablering på i underkant av kr. Det gjenstår om lag 3 mill. kroner for resten av året.

53 Sak 35/19 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Det er mottatt merinntekter for utleie av areal. Dette utgjør om lag kr. Distribusjon av vann Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til høyere inntekter fra purregebyr. Midler fra kommuner til «Grønt fagsenter» Hver kommune skal bidra med kr, til sammen kr til Grønt fagsenter. Dette er ikke budsjettert. Det foreslås at dette belastes formannskapets disposisjonspost. Rapport pr. artgruppe Jan-april (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sosiale utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Driftsresultat Avviket på lønnsposter er i hovedsak knyttet til vakante (del-)stillinger ved økonomi, servicetorg og personal. Dette er noe dekket opp ved vikarbruk. Det oppleves økning i lisensutgifter utover den budsjetterte veksten og det tas en gjennomgang av aktuelle lisenser og abonnementer. Sykefravær og tilskudd til deltakelse i KLP arbeidsgivernettverk forklarer merinntekten under refusjoner. Merinntekten på salgsinntekter skyldes i hovedsak økte leieinntekter ved leie av grunn i næringskapitlet. Lønn - sykelønn Jan-april (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap FASTLØNN LØNN TIL VIKARER ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIKRINGSORDNINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON LØNN - SYKELØNN Etaten totalt har et mindreforbruk på lønn minus sykelønnsrefusjon på kroner. Det vises til kommentarer ovenfor.

54 Sak 35/19 Konklusjon Pr. april ser det ut til at sentraladministrasjonen vil få et merforbruk ved årets slutt. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til utgiftsstørrelser utenfor etatens påvirkning, dette er utbetalinger til politisk møtevirksomhet, tilskudd til andre trossamfunn, størrelsen på innfordringsgebyrer og sykelønnsrefusjonen resten av året. Det arbeides med å begrense størrelsen på merforbruket. Tall for tjenesteproduksjon I perioden har saksbehandlersystemet ESA ekspedert dokumenter til mottaksservicen i SvarUT. Dette er en økning på om lag 75 % i forhold til samme periode i jan-apr 2019 I % 2018 I % 2017 Annet/avvist Levert til digital post Printet Sum Pr. april er det sendt ut om lag fakturaer fra Modum kommune. Andelen utgående faktura som sendes pr. papir er mer enn halvert i forhold til Type faktura jan - apr 2019 I % 2018 I % 2017 Avtalegiro E-faktura/interne elektroniske faktura Vipps Digital postkasse Papirfaktura Sum Av faktura som kommer inn til Modum kommune, viser også denne statistikken at en stadig større andel kommer inn som elektronisk faktura. Pr Andel EHF Faktura 90 % 88 % 83 % 73 %

55 Sak 35/ Undervisning Administrasjon Det er et mindreforbruk innen administrasjon på kroner. Dette er lønnsmidler knyttet til merkantil stilling som er vakant ved undervisningskontoret. Det flyttes også kroner fra kontormateriell på grunn av en lisens som er sagt opp fra Kommuneforlaget. Det foreslås for hovedutvalget å flytte kroner fra administrasjon til opplæringstilskudd grunnskole for å dekke kommunale utgifter til videreutdanning av lærere. Barnehage Området består både av drift i kommunale barnehager og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det er generelt god økonomistyring i barnehagen. Skredsvikmoen er i drift i sitt første år. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til driftsutgiftene for denne barnehagen. Ikke-kommunale barnehager Tilskuddsordningen til ikke-kommunale barnehager vedtas av staten og kostnadene er i henhold til vedtatt ordning. Antall plasser i de private barnehagene ser ut til å holde seg stabilt fra 2018 til 2019 med om lag 300 barn som utgjør som utgjør 397 plasser per dags dator. Beregnede kostnader med tilskudd til de private barnehagene er med utgangspunkt i at nivået på antall barn er stabilt. Det er noe ledig kapasitet i de private barnehagene. Dersom barnehagene velger å ta inn flere barn kan dette kan dette medføre økt behov for tilskudd til de private barnehagene. Et barn over tre år utgjør et årlig tilskudd på kroner og et barn under tre år utgjør et årlig tilskudd på kroner. I tillegg kommer kapitaltilskudd og tilskudd for pedagogisk bemanning. Hovedopptak 2019 Hovedopptaket er gjennomført for Antall 0-åringer ved nyttår (se bildet under) gir en god pekepinn på hvor mange nye barn som skal ha barnehageplasser august samme år. Tallene varierer fra år til år og dermed kan behovet for antall barnehageplasser variere. For eksempel har antall 0-åringer ved nyttår variert fra 153 i 2014 til 113 i 2017 og opp til 132 i 2019.

56 Sak 35/19 De kommunale barnehagene har tatt inn barn tilsvarende 466 plasser. Alle barn som har rett på barnehageplass fikk retten oppfylt, men ikke alle fikk ønsket barnehage. Supplerende opptak pågår kontinuerlig dersom det er ledig kapasitet i noen av barnehagene. Det totale behovet for barnehageplasser har økt i Sammensetningen av alderen på barna er i endring, det er flere barn i alderen 0 2 år, noe som gir behov for flere ansatte på grunn av bemanningsnorm. I de private barnehagene har ikke denne endringen gitt utslag i samme grad, da noen av barnehagene har opptakskriterier knyttet til barnas alder. Det er fortsatt søkere på ventelisten som ønsker barnehageplass. Disse har søkt etter hovedopptaket og er uten rett til barnehageplass. Fra høsten åpnes den sjuende avdelingen på Skredsvikmoen. Barnehagen vil benytte 126 av 180 plasser. De kommunale barnehagene har da areal på Skredsvikmoen til 54 nye plasser, men disse har ikke driftsmidler. Bemanningen tilpasses benyttet kapasitet. Antall barn i alderen 0 2 år i de kommunale barnehagene:

57 Sak 35/19 Foreldrebetaling Foreldre skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. Maksprisen for 2019 er kroner per måned fra 1. januar, og kroner per måned fra 1. august. For barnehageåret 2018/2019 blir samlet maksimal foreldreutbetaling kroner. Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, har en rett til redusert pris. Rettigheten er søknadsbasert. Kommunen skal også refundere inntektstapet til de private barnehagene der foreldre har fått vedtak om redusert foreldrebetaling. Fra 1. august 2019 settes inntektsgrensen for gratis kjernetid til kroner. I august 2019 vil retten til gratis kjernetid bli utvidet til også å gjelde 2-åringer. Redusert foreldrebetaling - oversikt over antall husholdninger og barn: Årstall Husholdninger Barn Ny norm for bemanning og pedagogtetthet Det ble vedtatt ny pedagognorm 1. august Barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. De kommunale barnehagene er bemannet ut fra norm for bemanning. Per hadde de kommunale barnehagene totalt 14 % dispensasjoner av det totale antall pedagoger. Dette er i hovedsak vikariater i stillinger med varighet på under et år. I alle faste stillinger er det ansatt pedagoger. Utviklingen av antall pedagogiske ledere i de kommunale barnehagene: Styrket tilbud I løpet av barnehageåret har behovet for spesialpedagog vært økende. I mars ble det ansatt en pedagog i 80 % stilling ut dette barnehageåret for å følge opp de rettigheter enkeltbarn har til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det er en utfordring å dimensjonere antall årsverk knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, da behovet varierer fra år til år og øker i løpet av barnehageåret. Dette er lovpålagte oppgaver knyttet til barnehageloven 19 a. I tillegg har barn med nedsatt funksjonsevne rett på kommunal tilrettelegging etter barnehageloven 19 g. Her ser vi også en økende innmelding av behov. Kommunen er pålagt å tilrettelegge slik at barna med nedsatt funksjonsevne kan benytte barnehagen likeverdig med andre barn.

58 Sak 35/19 Minoritetsspråklige barnehagebarn: Modum kommune mottar tilskudd som skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. De siste årene har antall barn med minoritetsspråk økt i Modum. I år er det 100 barn i Modums barnehager som er innenfor denne definisjonen, 85 i kommunale barnehager og 15 i private barnehager. Hovedvekten av disse barna går i to kommunale barnehager i Vikersund. Grunnskole Grunnskoleområdet består av drift ved alle skoler, PPT og undervisningssjefens område med blant annet kostnader til skolegang for fosterhjemsplasserte elever (gjesteelever) i andre kommuner. Driften for grunnskoleområdet i Modum har et merforbruk på kroner. I forbindelse med reduserte rammer fra budsjettåret 2019, arbeides det med å redusere driften i henhold til budsjett. Samtidig er de største kostnadene knyttet til lønn og de største endringene i bemanning gjøres i løpet av sommeren. Det er fortsatt tett oppfølging av enkelte skoler som også hadde et vesentlig merforbruk i PPT har et mindreforbruk på kroner som består av noe lavere lønnskostnader enn budsjettert på grunn av vakanse. PPT har nå rekruttert midlertidig i denne stillingen og det planlegges full bemanning framover. Gjesteelever Elever fra Modum som går på skole i andre kommuner er fortsatt en stor utgift. Totalt for året er det budsjettert med 9,6 millioner kroner i utgifter. Dette er stort sett fosterhjemsplasserte barn, men det er også 18 elever fra Modum som går på Skotselv skole. Dette alene utgjør nesten 2,5 millioner kroner i årlige kostnader. Det er et godt samarbeid mellom undervisningskontoret og barnevernstjenesten for å ha oversikt over kostnader for undervisning i andre kommuner, men også gi elever som er i sårbare situasjoner god opplæring og oppfølging. Hittil ser det ut til at området går som beregnet og budsjettert. Videreutdanning av lærere Videreutdanning for lærere er et viktig område for Modum kommune, både på grunn av nasjonale kompetansekrav innenfor enkelte fag og på grunn av at økt kompetanse bedrer muligheten for bedre læring hos elevene. Det er statlige finansieringsordninger knyttet til videreutdanning som administreres av Utdanningsdirektoratet. Innenfor dette finnes det ulike ordninger og størrelser på tilskudd.

59 Sak 35/19 På grunn av en svikt ved undervisningskontoret overholdt ikke Modum kommune fristen for å godkjenne søknader til videreutdanning. Interne rutiner og arbeidsfordeling er gått gjennom for å hindre lignende situasjoner senere. Det har vært viktig i dette at det ikke gir konsekvenser for lærere som ønsker videreutdanning, eller økonomiske konsekvenser for skolene som skulle kompenseres for at lærerne tar videreutdanning. Alle lærerne er tatt kontakt med og de fleste vil kunne ta videreutdanning som planlagt med noen unntak på grunn av at studiene ikke lenger har ledige plasser. Flere er henvist til de lokale opptakene ved høyskolene/universitetene som gjennomføres i mai/juni. De økonomiske konsekvensene er bortfall av den kompensasjonen som Modum kommune skulle hatt for at ansatte tar videreutdanning. På grunn av at de lokale opptakene til videreutdanningsstudiene ikke er fullført, er også de økonomiske konsekvensene usikre. Samtidig vil dette maksimalt dreie seg om cirka 1,2 millioner kroner, men sannsynligvis noe mindre. Det jobbes med å dekke dette tapet av inntekt for skolene gjennom blant annet at budsjettert stilling ved undervisningskontoret beholdes vakant, og at det ikke settes inn vikar i foreldrepermisjon. Det jobbes også med å løse enkeltprosjekter med finansiering, innenfor ordinær arbeidskraft. De endelige konsekvenser av dette, synliggjøres i andre tertial. Samtidig foreslås det noen budsjettendringer allerede nå for hovedutvalget for å dekke bortfallet av inntektene. Digitalisering Det investeres i nye klassesett med elev-pcer som fases inn til høsten i ungdomstrinnet. PCer som fases ut av tiende klasse føres ned i barnetrinnet, noe som bidrar til å øke mulighetene for pedagogisk bruk av IKT. I løpet av 2019 utvikles denne satsingen videre. I tillegg til 1:1 i ungdomstrinnet, fases ipad som verktøy i alle barneskoler for å utvikle grunnleggende ferdigheter fra første klasse. Det arbeides videre med å bruke teknologi for å understøtte læringsarbeidet som foregår. Skolelokaler Det er et merforbruk på kroner innen skolelokaler. Dette er hovedsakelig knyttet til høyere strømutgifter i løpet av vinteren, men også at varmepumpen ved SMU har vært defekt siden nyttår. Dette har ført til et vesentlig merforbruk av fyringsolje ved skolen. Dette har bidratt med en ekstrakostnad på kroner. Voksenopplæring Nedbemanningen av Voksenopplæringen har pågått siden i fjor høst og ble sluttført i vår. Det er derfor noe høyere lønnskostnader ved Voksenopplæringen enn budsjettert hittil i år, men dette jevner seg ut utover året.

60 Sak 35/19 Inntekter og utgifter På utgiftssiden er det et merforbruk innenfor lønn på 1,3 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak merforbruk på fastlønn for lærere. Med reduserte rammer ved skolene og begrensede muligheter for å redusere driften før skoleåret er over, vil hoveddelen av reduksjonen først gjennomføres til sommeren. Dette utgjør kroner pluss sosiale utgifter. I tillegg er det noe merforbruk på vikarutgifter, men i mindre grad. Overforbruket innen overføringsutgifter består av merverdiavgift. Kommunen får refundert samme beløp i motpost under refusjoner, hvor det er en merinntekt. I tillegg er det kommet inn kroner mer i sykelønnsrefusjon enn budsjettert for hele etaten. Salgsinntektene er i tråd med budsjett så langt dette året. Lønnsutgifter Som forklart over er merforbruket innen lønn stort sett knyttet til fastlønn for lærere i skolen. Totalt innen lønnsområdet er det et merforbruk på kroner. Det er lagt opp til noe kutt ved skolene til høsten. Det er en noe større sykelønnsrefusjon enn budsjettert. Samlet sett er de totale lønnskostnadene for å drive skoler og barnehager nesten tre millioner kroner lavere i første tertial 2019 sammenlignet med samme tertial 2018.