Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling

Transkript

1 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling En kvantitativ studie blant rektorer ved skoler med ungdomstrinn i Nordland, Troms og Finnmark Geir Johansen 2018

2 Individuell tenkeskriving Hva er et lærende nettverk? Hvilken nytte kan en rektor ha av å delta i lærende nettverk sammen med andre?

3 Hvorfor ønsket jeg å undersøke dette? Utviklingsveileder i Nordland : erfaring med å organisere lærende nettverk for både små og store kommuner Observerte store ulikheter mellom kommuner og skoler: organisering av skolesektoren, skolelederes ansvarsområder og arbeidsoppgaver Hvilken støtte opplever en rektor i et lærende nettverk sammen med andre ledere? Kvantitativ metode: sikre distanse til respondenter på grunn av min rolle som utviklingsveileder (validitet), lære mer om statistiske metoder og analyse (egen læring og nytte)

4 Problemstilling og forskningsspørsmål Hvilke faktorer kan ha sammenheng med rektors opplevde utbytte av deltakelse i lærende nettverk? Forskningsspørsmåla omfattet følgende faktorer: Kommunal styring av skoleutvikling Kommunestørrelse Organisering av skolesektoren Rektors lederutdanning Rektors ledererfaring Andre deltakere i nettverkene

5 Linking Leadership to Student Learning

6 Noen kjennetegn ved lærende nettverk «Et nettverk er ikke enkeltstående møter, men en lengre læringsprosess der medlemmene gjensidig bidrar til hverandres læring, med en målsetting om kollektiv kapasitetsbygging gjennom erfaringsdeling, refleksjon og ny utprøving» (Dickinson, 2015, s. 173). Deltakerne har et felles formål med arbeidet (Stoll & Louis, 2007) For at lærende nettverk skal fungere, må vi tilrettelegge for å undersøke, reflektere og utfordre eksisterende ideer (Katz, Earl & Ben Jaafar, 2009) «En forutsetning for å skape samtaler der meningsbrytninger skjer, er å strukturere og regulere samtalene mellom de som deltar» (Lund, Rotvold, Skrøvset, Stjernstrøm & Tiller, 2010).

7 Nettverk som translasjonsarena For at reformer og endringer skal slå rot, må de oversettes til lokal kontekst og relateres til egen praksis. Dette kan skje på ulike vis; det kan være gjennom reproduksjon eller kopiering av eksisterende ideer, ved modifisering eller tilpasning av ideer eller på mer radikalt vis ved endring eller omvandling av de samme ideene (Røvik, 2014). Rektor vil i kraft av sin posisjon og rolle som translatør være sentral for innføring og implementering av nye ideer og reformer i skolen (Røvik, Eilertsen & Furu, 2014). Dersom kommunen som skoleeier deltar i lærende nettverk sammen med skolelederne, vil sannsynligvis nettverkets rolle som translasjonsarena kunne styrkes (Furu & Lund, 2014).

8 Profesjonelle læringsfellesskap Felles intensjon om å forbedre elevers læring gjennom kollektiv refleksjon og utvikling av egen praksis (Stoll & Louis, 2007) Profesjonelle læringsfellesskap kan finnes både internt på skoler og mellom skoler, i mer eller mindre formelle former (Stoll & Louis, 2007) Profesjonelle læringsfellesskap kan ikke vedtas. De må skapes og utvikles i samspill mellom profesjonelle deltakere (Hargreaves, 2007) Det er krevende å etablere og utvikle slike fellesskap: preferanser og prioriteringer, relasjoner og graden av tillit spiller inn (Stoll & Louis, 2007) Lærende nettverk kan ses som en form for profesjonelle læringsfellesskap (Jackson & Temperley, 2007; Stoll & Louis, 2007)

9 En tenkepause HÆ? AHA! HMMM

10 Noen mulige effekter av lærende nettverk Læring i nettverk er paradigmatisk forskjellig fra tradisjonell formidling og kursvirksomhet (Jackson & Temperley, 2007) Det skapes en ny læringsarena der deltakerne inntar nye roller uavhengig av hierarki og formelle posisjoner (Jackson & Temperley, 2007; Veugelers & Zijlstra, 2005) Lærere endrer sin praksis (Veugelers & Zijlstra, 2005) Lærerne utvikler og endrer sin forståelse og sitt syn på elevenes muligheter til læring og utvikling (Jackson & Temperley, 2007) Når lærere og skoleledere deltar i nettverk på tvers av skoler, oppnår elever bedre resultater (Berkemeyer, Bos, Järvinen, Mantinius & van Holt, 2015; Jackson & Temperley, 2007)

11 Hva har jeg funnet ut? Det er sterke korrelasjoner mellom de ulike områdene i undersøkelsen: utvikling av lederkompetanse, endring av lederpraksis, endring av læreres praksis og innvirkning på elevenes læring Skoleledere i større kommuner ser ut til å oppleve sterkere grad av kommunal styring enn skoleledere i mindre kommuner Organisering av skolesektoren ser ikke ut til å ha betydning Opplevd grad av styring ser ikke ut til å ha sammenheng med graden av tro på utbytte Rektorene har generelt stor tro på at det nytter å samarbeide i nettverk Rektorenes utdanning og erfaring ser ikke ut til å ha betydning for graden av opplevd utbytte Nettverket bør ha deltakere fra forskjellige instanser og nivåer, og da gjerne også fra kommunen som skoleeier Det ser ut til å ha signifikant betydning hvem som deltar i nettverket sammen med rektorene: kommunalsjef, skolefaglig rådgiver og ressurslærer

12 Ulike deltakere har betydning Kommunalsjef Skolefaglig rådgiver Ressurslærer Hva med fagfolk fra lærerutdanninga ved universitet eller høgskole? Hva med utviklingsveiledere?

13 Til drøfting Hvordan organiserer vi samarbeid internt og eksternt? I hvilken grad har vi et profesjonelt læringsfellesskap? Internt på hver enkelt skole? Mellom skolene i skolegruppa? Med andre?

14 Litteratur Berkemeyer, N., Bos, W., Järvinen, H., Mantinius, V., og van Holt; N. (Red.) (2015). Netzwerkbasierte Unterrichtsentwicklung. Ergebnisse der wissenschaftlichen Begleitforschung zum Projekt Schulen im Team. Münster: Waxmann. Berkemeyer, N. og van Holt, N. (2015). Zwischen Netzwerk und Einzelschule Transfer- und Implemetationsprozesse im Projekt Schulen im Team. I Berkemeyer, N., Bos, W., Järvinen, H., Mantinius, V. ogvan Holt, N. (Red.): Netzwerkbasierte Unterrichtsentwicklung. Ergebnisse der wissenschaftlichen Begleitforschung zum Projekt Schulen im Team. Münster: Waxmann (s ). Cohen, L., Manion, L. og Morrison, K. (2011). Research Methods in Education (7 th Edition). New York: Routledge. Creswell, J. W. (2014). Research design: Qualitative, Quantitative and Mixed Methods Approaches (4 th Edition.). Los Angeles: SAGE. Dickinson, H. (2010). Rollen som utviklingsveileder og erfaringer med læreres læring. I H. Bjørnsrud (Red.): Skolebasert kompetanseutvikling. Organisasjonslæring for delingskultur. Oslo: Gyldendal Akademisk (s ). Field, A. (2013). Discovering Statistics Using IBM SPSS Statistics (4 th Edition). London: SAGE. Fowler, F. J. (2014). Survey Research Methods. Los Angeles: SAGE Furu, E.M. og Lund, T. (2014). Reformideer på reise på spor etter oversettelser av ny vurderingspraksis i klasserommet. I Røvik, K.A., Eilertsen, T.V. og Furu, E.M. (Red.): Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 9 (s ) van Holt, N., Berkemeyer, N. og Bos, W. (2015). Netzwerkarbeit und Schülerleistungen. I Berkemeyer, N., Bos, W., Järvinen, H., Mantinius, V. og van Holt, N. (Red.): Netzwerkbasierte Unterrichtsentwicklung. Ergebnisse der wissenschaftlichen Begleitforschung zum Projekt Schulen im Team. Münster: Waxmann (s ). Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Jackson, D. og Temperley, J. (2007). From professional learning community to networked learning community. I: Stoll, L. og Louis, K.S. (Red.): Professional Learning Communities: Divergence, Depth and Dilemmas. Maidenhead: Open University Press. Kap. 4 (s ) Katz, S., Earl, L. M. og Ben Jaafar, S. (2009). Building and Connecting Learning Communities. The Power of Networks for School Improvement. Thousand Oaks: Corwin. Kleven, T. A. (Red.), Hjardemaal, F. og Tveit, K. (2011). Innføring i pedagogisk forskningsmetode. En hjelp til kritisk tolkning og vurdering (2. utgave). Oslo: Unipub forlag. Kunnskapsdepartementet (2017). Ungdomstrinn i utvikling. Lagbygging for elevenes læring og motivasjon. Hentet fra:

15 Kvale, S. og Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. Leithwood, K. oglouis, K. S. (Red.) (2012). Linking Leadership to Student Learning. San Francisco: Jossey-Bass. Louis, K.S., Anderson, S.E. og Thomas, E. (2012). Case Studies: District Responses to State Leadership. I Leithwood, K. og Louis, K. S. (Red.): Linking Leadership to Student Learning. San Francisco: Jossey-Bass (s ). Lund, T., Rotvold, L. Aa., Skrøvset, S., Stjernstrøm, E. og Tiller, T. (2010): Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. Tidsskriftet FOU i praksis, 4, s Lund, T. (2011). Skoler i nettverk. Dialogkonferanser som læringsarena. I Erstad, O., og Hauge, T.E. (Red.): Skoleutvikling og digitale medier. Kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9 (s ). Markussen, E., Carlsten, T.C., Seland, I. og Sjaastad, J. (2015). Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet: Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2. Oslo: NIFU. Maxwell, J. A. (2013). Qualitative Research Design. An Interactive Approach (3 rd Edition). Los Angeles: SAGE. Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Møller, J. og Ottesen, E. (2011). Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering og organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Robinson, V. (2014). Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Røvik, K.A. (2014). Translasjon en alternativ doktrine for implementering. I Røvik, K.A., Eilertsen, T.V. og Furu, E.M. (Red.) (2014). Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s ). Røvik, K.A., Eilertsen, T.V. og Furu, E.M. (Red.) (2014). Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stoll, L. og Louis, K. S. (Red.) (2007): Professional Learning Communities. Divergence, Depth and Dilemmas. Maidenhead: Open University Press. Statistisk sentralbyrå (SSB): Standard for klassifisering av kommuner etter innbyggertall. Utdanningsdirektoratet (2012a): Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet Utdanningsdirektoratet (2012b): Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Vedlegg 6: Bakgrunnsdokument: Organisasjonslæring (K Roald m.fl.) Utdanningsdirektoratet (2014): Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring Utdanningsdirektoratet: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Veugelers, W. og Zijlstra, H. (2005): Keeping school networks fluid: the power of network learning. I W. Veugelers og M. J. O Hair (Red.): Network Learning for Educational Change. Maidenhead: Open University Press. Wenger, E. (2004): Praksisfællesskaber. Læring, mening og identitet. København: Hans Reitzels Forlag.