Skolebasert kompetanseutvikling: Læring gjennom nettverk
|
|
- Yngve Dahlen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PROSJEKT Skolebasert kompetanseutvikling: Læring gjennom nettverk Vesterålen RKK VESTERÅLEN Sist oppdatert:
2 SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING Innhold Felles satsing for skoleutvikling i Vesterålen Fra nasjonale satsinger og føringer til regionalt utviklingsarbeid Bygger videre på gode erfaringer Tre overordna mål Fire prinsipper Ny modell for kompetanseutvikling Regionalt samarbeidsforum i Vesterålen Organisering og styring Roller og ansvar i det regionale samarbeidet Tilrettelegging for utvikling Skolebasert kompetanseutvikling Profesjonelle læringsfellesskap Lærende nettverk Dialogkonferanser Samspill mellom nivåer Skoleledelse og elevers læring Erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling Regelverk i praksis: Nettverk og dialog Andre prosjekter og satsinger Etablering av et skoleledernettverk Kompetanse, kapasitet og forventninger Utviklingsplan Formål: Hvorfor ønsker vi å etablere et lærende nettverk? Deltakere: Hvem er nettverket for? Møtested for skoleeiere og skoleledere Mål: Hva ønsker vi å oppnå med å arbeide i lærende nettverk? Tiltak: Hvordan skal vi arbeide for å nå måla våre? Tidslinje Litteratur
3 Felles satsing for skoleutvikling i Vesterålen Skolebasert kompetanseutvikling og regionalt samarbeid står sterkt i Vesterålen. I perioden har alle grunnskolene i regionen samarbeidet gjennom prosjektet Regelverk i praksis. I tillegg har alle skolene med ungdomstrinn deltatt i den landsomfattende satsinga Ungdomstrinn i utvikling (UIU). Erfaringene fra disse to satsingene utgjør et godt grunnlag for det videre regionale samarbeidet om skolebasert kompetanseutvikling i perioden Samarbeidet foregår i nettverk. Skoleledernettverket i Vesterålen er et regionalt samarbeidsforum for erfaringsutveksling og skoleutvikling. Her møtes skoleledere, skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer fra seks kommuner: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. Formålet med nettverket er å styrke den skolefaglige kompetansen i regionen gjennom et forpliktende samarbeid. Samlingene organiseres som dialogkonferanser der det legges vekt på at deltakerne skal være aktive i drøftinger og framlegg knyttet til teori og praksis. Ei styringsgruppe legger føringer for arbeidet og prioriterer satsingsområder. Gruppa har ett medlem fra hver av de seks kommunene. Regionalt kompetansekontor (RKK) tilrettelegger samlingene og samordner kontakten mellom nettverket, styringsgruppa og samarbeidspartnere som universitetet, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Fylkesmannen i Nordland. Skolelederne planlegger og leder utviklingsarbeidet ved sine skoler i samarbeid med kommunene som skoleeiere. Andre samarbeidspartnere knyttes til skolene etter behov. I denne prosjektplanen beskrives bakgrunn, rammer og mål for regional skoleutvikling i perioden Planen er utarbeidet sommeren 2017 og må evalueres og revideres i løpet av prosjektperioden. Stokmarknes, 27. juni 2017 Geir Johansen utviklingsveileder RKK Vesterålen 3
4 1. Fra nasjonale satsinger og føringer til regionalt utviklingsarbeid 1.1 Bygger videre på gode erfaringer De siste åra har det vært avsatt betydelige midler til nasjonale satsinger i skoleverket. Enkelt sett kan det beskrives som at skoler og kommuner har søkt om å delta i ulike prosjekter og satsinger, og deretter har de fått tildelt midler. Satsinger og prioriteringer har vært fastsatt av sentrale myndigheter. Den største enkeltsatsinga noensinne har vært Ungdomstrinn i utvikling ( ). Denne satsinga har vært preget av skolebasert kompetanseutvikling, det vil si at lokale behov og forhold har vært avgjørende i utviklingsarbeidet. Samtidig har det vært et nært faglig samarbeid mellom universitet og høgskoler, kommuner og skoler. Arbeid i lærende nettverk har også vært vektlagt. Kunnskapsdepartementet beskriver i Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen hvordan kompetansen i kommunene og skolene er økt, og at kommunene nå er i stand til å påta seg et større ansvar for det videre utviklingsarbeidet: «Til tross for åpenbare utfordringer viser evalueringer og erfaringer fra alle disse tiltakene, særlig UiU, at sektoren nå er bedre i stand til å ta det ansvaret som ligger i desentralisert kompetanseutvikling, enn det kommunene var for ti år siden. Det er opprettet gode samarbeidsrelasjoner med universiteter og høyskoler, mange kommuner har et mer bevisst forhold til sine egne behov, og skolebasert kompetanseutvikling har vist seg å fungere bra» (KD 2017a). Sentrale myndigheter legger nå opp til at mer av utviklingsarbeidet skal legges til regionalt og lokalt nivå. Innenfor sentralt gitte rammer og overordna føringer skal kommuner og skoler gjennom regionalt samarbeid få mer innflytelse på prioriteringer, organisering og gjennomføring av kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i skolen. Det forutsettes at dette arbeidet skal skje i samarbeid med universitet og høgskoler. 1.2 Tre overordna mål Kunnskapsdepartementet (Meld. St. 21, s. 91) angir tre overordna mål som ramme for bruken av midler til kompetanseutvikling: 1. Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø. 2. Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse. 3. Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring. Lokale og regionale prioriteringer og mål skal bygge opp under disse overordna måla for hele skolesektoren. 1.3 Fire prinsipper I Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen legger Kunnskapsdepartementet fire prinsipper til grunn for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen: 1. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen. 4
5 Departementet mener at forutsetningene for lokalt utviklingsarbeid i større grad er til stede nå enn tidligere: «Skoler og lokale skolemyndigheter har for eksempel mer erfaring med bruk av elevresultater som grunnlag for kvalitetsutvikling, og det er utviklet bedre samarbeid med universiteter og høyskoler. Sektoren har også mer erfaring med skolebasert kompetanseutvikling.» 2. Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom. Departementet beskriver handlingsrommet slik: «Større handlingsrom til å planlegge kompetanseutvikling er nødvendig for at kommunene, ikke staten, skal kunne innta rollen som drivkraft for kvalitetsutvikling. Det forutsetter at nasjonale myndigheter ikke detaljstyrer hvordan tiltak gjennomføres. I den nye modellen for kompetanseutvikling skal beslutningen om innhold i og organisering av kompetansetiltak tas på lokalt nivå.» 3. Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert. Samtidig som hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen ligger hos kommunene og fylkeskommunene, mener departementet at det er nødvendig å sikre at ønsket utvikling skjer: «Departementet foreslår å etablere en nedre grense for kvalitet på sentrale områder i opplæringen. Det ligger fast at ansvaret for kvalitets- og kompetanseutvikling ligger hos lokale myndigheter, men kommuner og fylkeskommuner som ikke får til ønsket utvikling på egen hånd skal få støtte og oppfølging fra staten.» 4. Kompetanseutvikling skal være forsknings- og kunnskapsbasert. Det er en forutsetning fra departementets side at det faglige grunnlaget skal sikres gjennom samarbeid med universitet og høgskoler: «Det er universiteter og høyskoler som skal levere innholdet i kompetanseutviklingstiltakene som kommuner og skoler gjennomfører med bruk av statlige midler. Institusjonen må ha tett samarbeid med lokale skolemyndigheter og de profesjonelle fellesskapene på skolene for at innholdet i tiltakene skal være relevant der kompetanse skal brukes.» Fire prinsipper for utviklingsarbeidet: 1. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen. 2. Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom. 3. Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert. 4. Kompetanseutvikling skal være forsknings- og kunnskapsbasert. 1.4 Ny modell for kompetanseutvikling Når mer av utviklingsarbeidet skal utformes og gjennomføres regionalt, er det behov for nye måter å organisere dette på. Departementet beskriver grunnlaget for en ny modell for kompetanseutvikling slik: 5
6 «Basert på disse fire prinsippene vil departementet vil innføre en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. Nasjonale myndigheter skal ha en tydelig rolle som pådriver og tilrettelegger, men det er kommuner og fylkeskommuner som skal stå for gjennomføringen av tiltak, i samarbeid med universiteter og høyskoler. Modellen består av tre ordninger: En desentralisert ordning, som skal bidra til at alle kommuner gjennomfører tiltak for kompetanseutvikling, gjennom at statlige midler kanaliseres til kommunene. Innenfor nasjonale mål definerer og prioriterer kommunene selv hva de trenger, i samarbeid med universiteter og høyskoler. På lengre sikt skal fylkeskommunene omfattes av ordningen. En oppfølgingsordning, der kommuner og fylkeskommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen, får tilbud om statlig støtte og veiledning. En innovasjonsordning, som skal gi mer forskningsbasert kunnskap om skolen. Staten setter krav til evaluering og kvalitet, mens lokale skolemyndigheter og forskningsmiljøer i samarbeid utvikler tiltakene som de vil prøve ut.» Desentralisert ordning Statlige føringer Regionalt samarbeid Lokal styring Oppfølgingsordning Statlig støtte og veiledning Behovsprøvd Innovasjonsordning Forskningsbasert Lokal styring Fig. 1: Tre ulike ordninger innenfor den nye modellen for kompetanseutvikling. 2. Regionalt samarbeidsforum i Vesterålen 2.1 Organisering og styring I tråd med føringer i Meld. St. 21 ( ): Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen er det etablert et regionalt samarbeidsforum for skolebasert kompetanseutvikling i Vesterålen. Dette er et ledd i arbeidet med den nye desentraliserte ordninga som er omtalt i stortingsmeldinga. Forumet har flere deltakere: Kommunene er representert ved skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer. Kommunene har det overordna ansvaret for kompetanseutvikling for sine skoler. Gruppa med skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer utgjør samtidig styringsgruppa for samarbeidsforumet. Skolelederne ved grunnskolene arbeider sammen i lærende nettverk. Nord universitet bidrar med faglig kompetanse og støtte. Regionalt kompetansekontor (RKK) bidrar med prosjektledelse og organisering. I tillegg trekkes andre samarbeidspartnere slik som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) inn etter behov. 6
7 Styringsgruppa har ett medlem fra hver kommune. Styringsgruppa har det overordna ansvaret for å analysere og definere lokale behov, prioritere satsingsområder og sette opp mål for det regionale utviklingsarbeidet. Fagfolk fra universitetet kan bidra i dette arbeidet. Styringsgruppa tilstreber konsensus. Dersom det ikke oppnås enighet om hvilke satsingsområder som skal prioriteres, kan Fylkesmannen i Nordland (FMNO) trekkes inn. FMNO vil da kunne avgjøre hva Styringsgruppa for samarbeidsforumet i Vesterålen (2017) Erik Strand (leder), Sortland kommune Hans Kristian Pettersen (nestleder), Bø kommune Lill Sørensen, Øksnes kommune Torbjørn Lappegard, Hadsel kommune Torfinn Bø, Andøy kommune Per Harald Christensen, Lødingen kommune som skal prioriteres. Skoleledernettverket har deltakere fra alle kommunene og de offentlige grunnskolene i regionen. På sikt kan det være aktuelt å inkludere de fylkeskommunale videregående skolene også. Nettverket er et regionalt forum for erfaringsutveksling og skoleutvikling. Formålet er å styrke den skolefaglige kompetansen i regionen gjennom et forpliktende samarbeid. Nettverket har ei samling hvert halvår, vanligvis over to dager. Samlingene organiseres som dialogkonferanser det det legges vekt på at deltakerne skal være aktive i drøftinger og framlegg knyttet til teori og praksis. For at det regionale samarbeidet skal ha innvirkning på læreres praksis og elevers læring, kreves det innsats på hver enkelt skole. I periodene mellom samlingene i skoleledernettverket leder skolelederne det profesjonelle samarbeidet og utviklingsarbeidet ved sine skoler. Dette er nærmere beskrevet i avsnittet om skolebasert kompetanseutvikling. Der det passer, kan utviklingsarbeidet også organiseres på tvers av skoler. 2.2 Roller og ansvar i det regionale samarbeidet Kommunene som skoleeiere har overordnet ansvar for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i sine skoler. Hver kommune er representert med skolefaglig rådgiver eller kommunalsjef med ansvar for skolesektoren i den regionale styringsgruppa. Kommunene samarbeider der om å analysere og definere behov og prioritere satsingsområder for skoleutvikling i regionen. Skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer deltar på samlinger i skoleledernettverket. Andre representanter fra kommunene kan også delta der. Kommunene bidrar med 30 % av finansieringa. Skolelederne deltar i det regionale skoleledernettverket og leder ellers utviklingsarbeidet ved sine skoler. Skolelederne bidrar med praksisframlegg og faglige innspill samt deltar i erfaringsutveksling og drøftinger med andre skoleledere og representanter for kommunene. Regionalt kompetansekontor (RKK) er prosjektansvarlig for skolebasert kompetanseutvikling i Vesterålen på vegne av kommunene. Dette innebærer blant annet organisering av regionale tiltak, 7
8 samordning av kontakt mellom ulke samarbeidspartnere og tilrettelegging av samlinger i nettverket. RKK er også ansvarlig for å utarbeide prosjektplan og søke om midler til utviklingsarbeidet. Prosjektleder (utviklingsveileder) er ansatt i RKK. Nord universitet vil være en faglig-pedagogisk samarbeidspartner som tilfører kompetanse både i samlinger i skoleledernettverket og ute i kommuner og skoler. Universitetet kan også bistå med å analysere og definere behov som grunnlag for prioritering av satsingsområder. Konkrete oppgaver og omfanget av samarbeidet må nedfelles i en avtale. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan bidra med kompetanse innenfor områder som spesialpedagogikk, tilpasset opplæring og inkludering. I tillegg kan PPT komme nærmere innpå skolene, aktuelle utfordringer og sentrale utviklingsområder ved å delta i det regionale samarbeidsforumet. PPT i Vesterålen og Lødingen er organisert som et interkommunalt samarbeid mellom fem av de seks kommunene. Andøy kommune har egen PPT. PPTs konkrete rolle og ansvar i det regionale utviklingsarbeidet vil derfor avhenge av kommunenes prioriteringer og bestillinger. Fylkesmannen i Nordland (FMNO) har en rolle som rådgiver og pådriver i utviklingsarbeidet. Fylkesmannen samordner arbeidet med kvalitetssikring og kompetanseutvikling i fylket. Inntil videre har Fylkesmannen også ansvar for tildeling av midler innenfor den desentraliserte ordninga for kompetanseutvikling. I tilfeller der kommunene ikke kommer til enighet om hvilke satsingsområder som skal prioriteres eller hvordan midlene skal brukes, kan Fylkesmannen avgjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres. 8
9 Fig. 2: Skjematisk framstilling av organisering av samarbeidsforumet for skolebasert kompetanseutvikling i Vesterålen. 9
10 3. Tilrettelegging for utvikling 3.1 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer blant annet at utviklingstiltak skal ta utgangspunkt i lokale behov og prioriteringer. I tillegg involveres både ledere, lærere og eventuelt andre ansatte i utviklingsarbeidet. Utdanningsdirektoratet beskriver skolebasert kompetanseutvikling slik: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.» 1 Alle skoler som har deltatt i Ungdomstrinn i utvikling (UIU), har hatt egne kontaktpersoner ved universitetet som har vært ansvarlige for oppfølging av skolene. Ved besøk ute på skolene og gjennom deltakelse i regionale nettverk har fagfolk fra universitetet vært i direkte dialog med lærere og skoleledere. Dette har bidratt til kompetanseheving for alle parter: «Universiteter og høyskoler har økt sin egen kompetanse til å drive skoleutvikling og blitt mer praksisnære som følge av samarbeid med skoler og kommuner i de ulike satsingene» (KD 2017a). I utviklingsarbeidet framover blir det viktig å bygge videre på den etablerte kontakten mellom universitet, kommunene og skolene. Samarbeidet må også utvides til å gjelde de skolene som ikke har deltatt i UIU. For at utviklingsarbeidet skal få gjennomslagskraft lokalt, er det avgjørende med skolebasert kompetanseutvikling i tillegg til de regionale samlingene i skoleledernettverket. 3.2 Profesjonelle læringsfellesskap En forutsetning for skolebasert kompetanseutvikling er at de ansatte i skolen arbeider sammen om kollektiv utvikling. Viktigheten av samarbeid og samspillet mellom individ og kollektiv omtales av skoleforskere som blant annet Irgens: «En god skole skapes ikke av individuelt arbeid alene. Gode enkeltlærere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å skape en god skole» (Irgens, 2010). Profesjonelle læringsfelleskap kan bestå av grupper av lærere ved en skole, et helt personale eller grupper av lærere på tvers av skoler. Sentrale kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap er at deltakerne har et felles mål og en felles ambisjon om å utvikle egen praksis til beste for elevers læring og utvikling. Arbeidet preges av erfaringsdeling og refleksjon som grunnlag for evaluering og videreutvikling av egen praksis (Stoll & Louis, 2007). «Skolen skal være et profesjonsfaglig og verdimessig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over, vurderer og videreutvikler sin praksis» (Kunnskapsdepartementet 2017b). 1 Utdanningsdirektoratet: Plan for skolebasert kompetanseutvikling 10
11 I høringsutkastet til overordnet del i ny læreplan beskriver Kunnskapsdepartementet (2017b) sentrale verdier og prinsipper for norsk skole. Et eget kapittel er viet til profesjonelle læringsfellesskap og skoleutvikling. Høringsutkastet avsluttes med følgende avsnitt om skoleutvikling: «God skoleutvikling krever kultur som gir rom for å stille spørsmål og lete etter svar. God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Det innebærer at profesjonsfelleskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og anvender forskning, etiske vurderinger og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kollegaer og på tvers av skoler fremmer en delingsog læringskultur. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen» (KD 2017b). Toneangivende skoleforskere som Hargreaves og Fullan (2014) har vist til hvordan skoler som preges av samarbeid og kollektiv utvikling, er de skolene som oppnår best læring for sine elever over tid. «God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling» (KD 2017b). 3.3 Lærende nettverk Nettverk handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å forbedre praksis. For å understreke at hensikten er læring og god praksisendring over tid, brukes begrepet lærende nettverk. Det viktigste er ikke nettverksstrukturene i seg selv, men måten man arbeider på i nettverkene. Gode nettverk skal være arenaer for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Arbeidet tar da utgangspunkt i konkrete eksempler fra skolenes praksis og støttes opp av relevant teori og forskning. Nettverk handler om å arbeide sammen over tid: «Et nettverk er ikke enkeltstående møter, men en lengre læringsprosess der medlemmene gjensidig bidrar til hverandres læring, med en målsetting om kollektiv kapasitetsbygging gjennom erfaringsdeling, refleksjon og ny utprøving» (Dickinson, 2015, s. 173). Utdanningsdirektoratet (2014) har satt opp følgende hovedpunkter for arbeid i lærende nettverk: Det er viktig å: arbeide for felles forståelse og avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet. Det vil si at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter 11
12 ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving [på egen arbeidsplass] 2 mellom samlinger/nettverksmøter vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler også om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling innhente ekstern kompetanse ved behov Skoleledere, skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer i Vesterålen har etter hvert opparbeidet seg gode erfaringer med samarbeid i lærende nettverk. Disse erfaringene tas med i det videre arbeidet. 3.4 Dialogkonferanser Nettverkssamlinger kan organiseres som dialogkonferanser. Kort oppsummert kan en si at en dialogkonferanse har følgende fire hoveddeler: 1. Erfaringsdeling: Møter med andres praksis ut ifra en forberedelsesoppgave 2. Teori, begreper og modeller: Faglig innlegg og bearbeiding av teori 3. Praksiseksempel: Slik gjør vi hos oss 4. Refleksjoner og nye ideer: Veien videre ved egen skole og i egen kommune I Vesterålen har dialogkonferansen være brukt som modell for samlinger i to større satsinger, både Ungdomstrinn i utvikling og Regelverk i praksis. Fig. 3: En modell som viser hovedelementene i en dialogkonferanse. De siste åra har lærende nettverk og dialogkonferanser vært benyttet som ledd i utviklingsarbeid og ulike satsinger i skolesektoren. Bakgrunn, organisering og erfaringer med dialogkonferanser er 2 I originalteksten: «i klasserommet» 12
13 nærmere beskrevet blant annet i en artikkel av Lund m.fl. (2010): Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy 3. «En forutsetning for å skape samtaler der meningsbrytninger skjer, er å strukturere og regulere samtalene mellom de som deltar» (Lund m.fl. 2010) 3.5 Samspill mellom nivåer Et godt samspill mellom ulike nivåer kommune, skoleledelse og lærere kan bidra til å styrke kvaliteten i utviklingsarbeidet. Roald (2012) beskriver hvilken innvirkning ulike samarbeidsmønstre kan ha for utvikling av skolesektoren. Fig. 4: Illustrasjonen er hentet fra en presentasjon av Øyvind Glosvik (HISF) for skoleeiere og skoleledere i pulje 4 i Ungdomstrinn i utvikling på Gardermoen i oktober En suksessfaktor i utviklingsarbeidet i Vesterålen hittil har vært det nære samarbeidet mellom kommunal ledelse og skoleledelse. I lærende nettverk har både skoleledere, skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer medvirket. I det regionale samarbeidsforumet videreføres denne kontakten og dette samarbeidet. En avgjørende faktor blir å bevare tette koplinger mellom arbeidet i skoleledernettverket og arbeidet ute på hver enkelt skole. Her spiller skolelederne en sentral rolle. Samtidig kan dette styrkes ved at kommunen er tett på
14 3.6 Skoleledelse og elevers læring Leithwood og Louis (2011) har sett nærmere på sammenhengene mellom skoleledelse og elevers læringsutbytte. De har utarbeidet en modell som viser hvilke ulike faktorer som kan påvirke elevenes læring, alt fra det nære som klasseromsmiljøet og familiebakgrunn, lærernes praksis og skoleledelsen, til overordna nivåer som kommunal og statlig politikk og styring. Fig. 5: Sammenheng mellom elevers læring og ulike faktorer som påvirker læringa. Illustrasjonen er bearbeidet etter en presentasjon av Øyvind Glosvik (HISF) for skoleeiere og skoleledere i pulje 4 i Ungdomstrinn i utvikling på Gardermoen i oktober Her kan vi se for oss hvordan et regionalt samarbeidsforum og skoleledernettverk arbeider i et felt som omfatter statlig og kommunal politikk og styring, lederutvikling og skoleledelse. For at utviklingsarbeidet skal ha virkning helt inn i klasserommet, er det viktig å vektlegge arbeidet i hele kjeden fra kommunal politikk og styring via skoleledelse og læreres praksis til elevenes læring. Røvik (2014) viser til hvordan arbeid i nettverk kan bidra til å omforme sentrale reformer til lokal praksis og hvilken rolle skoleledere spiller i denne sammenhengen. Skoleledere trenger innsikt og kompetanse til å legge til og trekke fra for å tilpasse eller oversette reformer til lokale forhold. Samtidig kreves det innsats for å bevare styrken i utviklingsarbeidet fra ledd til ledd, ellers vil effekten svekkes. Sagt med andre ord: Trykket må holdes oppe. Dette kan skje gjennom lokal involvering og medvirkning der alle ansatte deltar i det profesjonelle utviklingsarbeidet. Robinson (2014) beskriver hvordan skoleledere best mulig kan innvirke på elevenes læring. Hun hevder at den enkeltfaktoren som har størst betydning, er skolelederes deltaking og involvering i lærernes profesjonelle læring. Dette kan for eksempel være at skoleledere initierer og deltar i faglige og pedagogiske drøftinger og refleksjoner med lærerne. 14
15 4. Erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid 4.1 Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling I drøyt 30 år har kommunene i regionen samarbeidet nært om kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Regionalt kompetansekontor (RKK) i Vesterålen og Lødingen ble opprettet i 1986 for å samordne og utvikle tilbudet om kompetanseutvikling i regionen. I tråd med endringer i nasjonale føringer, forskning og trender innen skoleutvikling legges det etter hvert mer vekt på kollektive utviklingstiltak i form av skolebasert kompetanseutvikling. Dette har vært særlig vektlagt siden Samtidig tilbys kurs og opplæring innenfor spesifikke fagområder. Samlet sett har kommunene og RKK brei erfaring med regionalt samarbeid om kompetanseutvikling. 4.2 Ungdomstrinn i utvikling Det er til sammen 13 skoler med ungdomstrinn i Vesterålen. Skolene varierer i organisering og størrelse fra fådelte skoler med under 20 elever til store skoler med over 400 elever. Alle skolene har deltatt i Ungdomstrinn i utvikling. Arbeid i lærende nettverk er ett av tre innsatsområder i satsinga Ungdomstrinn i utvikling som skissert i blant annet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling I perioden ble det gjennomført regelmessige nettverkssamlinger i Vesterålen. Deltakere på nettverkene var skoleeiere, skoleledere og ressurslærere. Samlingene ble organisert og ledet av utviklingsveileder som er ansatt hos RKK Vesterålen. I hovedsak ble samlingene organisert som dialogkonferanser. Dialogkonferanser er nærmere beskrevet ovenfor. Nord universitet har hatt det faglige ansvaret for oppfølging av skolene i satsinga. Fagfolk fra universitetet har deltatt på enkelte av nettverkssamlingene. For øvrig har de vært på jevnlige besøk ute på hver enkelt skole. «Utvikling av en lærende organisasjon krever stødig ledelse, utholdenhet og entusiasme.» Skoleleder 5, Vesterålen Evalueringer fra nettverkssamlingene viser at deltakerne liker denne måten å arbeide på. Det gir muligheter til erfaringsdeling og refleksjon sammen med ledere og lærere fra andre kommuner og skoler. Flere deltakere pleier å melde tilbake at de ønsker mer tid til erfaringsdeling og mer tid til oppsummering i egen skolegruppe. Samtidig ser vi at gode praksisfortellinger blir verdsatt, både som inspirasjon og som en måte å speile egen praksis på. De faglige innleggene bør være relativt kortfatta og poengterte. 4 pa_ungdomstrinnet_2013_2017.pdf?epslanguage=no 5 Sitat fra evaluering etter nettverk for skoleeiere, skoleledere og ressurslærere i oktober
16 Ledere og lærere får en mulighet til å drøfte fag og profesjon med kolleger fra andre skoler. Slik kan de både utfordre og støtte hverandre gjennom dialog. En av deltakerne på ei nettverkssamling oppsummerte dette som en «bekreftelse på at det man gjør er et steg på rett vei». Det blir lagt vekt på modellering av eksemplariske arbeidsmåter som med enkle grep kan overføres til arbeid med eget personale når deltakerne kommer tilbake til sine egne skoler. Satsinga avsluttes i desember Oppvekstforum har bedt om at erfaringer fra dette nettverket tas med i det videre arbeidet med å etablere et felles nettverk for skoleledere i Vesterålen. 4.3 Regelverk i praksis: Nettverk og dialog Formålet med Regelverk i praksis har vært å se nærmere på hvordan Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen kan bistå skoleeiere, skoleledere og lærere med å forstå og bruke regelverket. Prosjektet har vært praktisk rettet. Kommunene og skolene i Vesterålen har deltatt i et delprosjekt kalt Nettverk og dialog 6. Dette delprosjektet har vært ledet av Fylkesmannen i Nordland. Vesterålen ble valgt fordi det var interesse for å delta og fordi det allerede var etablert noen nettverk i skolesektoren, både på skoleeiernivå gjennom Oppvekstforum og skoleledernivå gjennom Ungdomstrinn i utvikling. Nettverket har omfattet alle kommunale skoler i regionen, både barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler. I alt har 26 skoler deltatt. Samlingene har vært organisert som dialogkonferanser. Denne modellen var allerede kjent for flere av de aktuelle deltakerne fra arbeid med Ungdomstrinn i utvikling. Ettersom erfaringene derfra virket positive, ble det satset på tilsvarende arbeidsmåter i Regelverk i praksis. Deltakerne har vært innom følgende prioriterte regelverksområder i prosjektperioden: Ordensreglementet Tilpasset opplæring og tidlig innsats Skolemiljø (psykososialt) Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Vitnemål for videregående opplæring Opplæring for flyktninger og minoritetsspråklige elever 7 Samtidig har de vært innom fire gjennomgående temaer i prosjektperioden: Formålsparagrafen Forvaltningsmessige aspekter Elev- og foreldremedvirkning Ledelse og organisasjonsutvikling Dette området ble lagt til etter ønske fra kommunene og skolene på grunn av den aktuelle situasjonen med flere flyktninger høsten
17 Tilbakemeldingene fra deltakerne underveis har vært gode. Arbeidsformen har vært opplevd som nyttig og engasjerende. Kontakten mellom skolefolk og jurister har fått en mer praktisk dimensjon, blant annet med felles drøfting av regelverk og tolkninger ut ifra konkrete erfaringer og casebeskrivelser. I tillegg har andre arbeidsformer slik som rollespill vært utprøvd. Skolene har også bidratt med innlegg fra egen praksis. Målet har hele veien vært å engasjere deltakerne i drøftinger og erfaringsdeling som grunnlag for videre arbeid med regelverk ved egen skole. Konkrete resultater omfatter blant annet oppdaterte ordensreglement, utarbeiding av felles maler for enkeltvedtak samt nye kommunale forskrifter og etablering av skriftlige rutiner. Samarbeidet mellom skoler og kommuner i regionen er styrket. Prosjektet ble avsluttet i januar Oppvekstforum har bedt om at det etableres et felles nettverk for alle skoler etter mønster fra dette nettverket. Erfaringer fra arbeidet med Regelverk i praksis trekkes med videre. «Vi anbefaler at våre gode erfaringer med lærende nettverk på regelverksområdet vektlegges, og at de statlige aktørene fortsetter å samle erfaringer med bruk av nettverk og dialog som utviklingsverktøy. Dette er særlig relevant på områder som krever kunnskapsutvikling og forandringsarbeid i sektor» (UDIR 2017). 4.4 Andre prosjekter og satsinger I tillegg til Ungdomstrinn i utvikling og Regelverk i praksis som har omfattet skoler i alle kommunene, har flere av skolene og kommunene de siste åra deltatt i satsinger og prosjekter som Ny giv, Kvalitet for mangfold, Vurdering for læring og Læringsmiljøprosjektet. Et par av kommunene har også hatt oppfølging fra Veilederkorpset fra Utdanningsdirektoratet. Vårres unga, vårres framtid har vært ei felles satsing som har omfattet alle etater og institusjoner som arbeider med barn og unge. Prosjektene og satsingene har både hver for seg og samlet sett bidratt til økt kompetanse på ulike områder. Samtidig har det vært krevende å skape helhet og sammenheng i utviklingsarbeidet. Noen prosjekter og satsinger har vært innrettet mot enkeltpersoner eller grupper av ansatte, mens andre har vært innrettet mot hele kollegiet. I det videre arbeidet med regionalt samarbeid om skolebasert kompetanseutvikling blir det viktig å trekke med erfaringer og kompetanse fra det som er gjort tidligere. Samtidig må det sorteres og prioriteres hva som skal vektlegges. 4.5 Etablering av et skoleledernettverk Oppvekstforum i Vesterålen har representanter fra alle de seks kommunene i regionen, enten kommunalsjefer eller skolefaglige rådgivere. På nyåret 2017 utformet Oppvekstforum et oppdrag til RKK Vesterålen: Oppdraget var å etablere et felles nettverk for skoleledere i Vesterålen. Nettverket er et sentralt element i arbeidet med ny modell for desentralisert kompetanseutvikling (Meld. St. 21). Oppvekstforum forutsatte at organiseringa av nettverket og arbeidsmåtene som benyttes, skal bygge 17
18 på erfaringer fra to større satsinger der kommunene og skolene i regionen har deltatt: Ungdomstrinn i utvikling 8 og Regelverk i praksis 9. Fig. 6: Oppvekstforum ønsker en tydelig sammenheng mellom satsingene og et felles nettverk for skoleledere i Vesterålen. I perioden arbeidet to forskjellige nettverk parallelt innenfor de to satsingsområdene. Begge nettverkene ble drevet som lærende nettverk med samlinger som var organisert etter en modell for dialogkonferanser. Arbeidsformene har derfor vært ganske like. Etter hvert var det ønskelig å bygge et felles nettverk som kan arbeide videre med skoleutvikling i regionen. Oppdraget kan sammenfattes slik: Det skal opprettes et felles skoleledernettverk for alle grunnskoler i Vesterålen. Skoleledernettverket skal drives etter prinsippene for lærende nettverk og samlingene organiseres som dialogkonferanser. Erfaringer fra Regelverk i praksis og Ungdomstrinn i utvikling skal trekkes med i det videre arbeidet. RKK Vesterålen fikk et administrativt og organisatorisk ansvar for etablering av nettverket. Første samling ble gjennomført i april Videre er det planlagt samlinger hvert halvår. 4.6 Kompetanse, kapasitet og forventninger I løpet av de siste åra er kompetansen til å drive systematisk skoleutvikling økt hos alle medvirkende, fra lærere og skoleledere til RKK, kommuner og universitetet. Enkelte organisatoriske endringer, tilrettelegging for samarbeid og økt bevissthet om viktigheten av kollektiv innsats har bidratt til å utvikle en kapasitet til å drive skoleutvikling. Dette kommer også til syne gjennom et mer felles og profesjonelt fagspråk om skoleutvikling og læring. Sammen med de erfaringene som er gjort, bidrar dette til å skape forventninger om fortsatt samarbeid på tvers av skoler og kommuner, samt forventninger om fortsatt læring og utvikling for alle som er involvert. Det arbeidet som gjøres nå, er viktig for å styrke strukturer og rutiner slik at kommunene og skolene i regionen kan arbeide bedre og tettere sammen
19 19 UTKAST SIST OPPDATERT
20 5. Utviklingsplan 5.1 Formål: Hvorfor ønsker vi å etablere et lærende nettverk? Formålet med nettverket er å styrke den skolefaglige kompetansen i regionen gjennom et forpliktende samarbeid mellom skoler, kommuner og andre samarbeidspartnere. I første omgang er det ønskelig å bygge videre på erfaringer fra blant annet Ungdomstrinn i utvikling og Regelverk i praksis for å etablere en samarbeidsarena for skoleledere i Vesterålen. I et slikt nettverk kan likeverdige samarbeidspartnere arbeide mot et felles overordnet mål om å utfordre og støtte hverandre i utvikling av skolene. På sikt ønsker vi å se en skolesektor som preges av åpenhet og felles innsats for utvikling i regionen. 5.2 Deltakere: Hvem er nettverket for? Deltakergruppa og formålet med nettverket bør ses i sammenheng, slik at arbeidet oppleves meningsfylt og relevant. Her er det også verdt å tenke over hvor vidt nettverket skal favne dersom en del av formålet er å oppnå innflytelse, for eksempel på lokal skoleutvikling. Samtidig bør det være en viss nærhet mellom deltakerne eller deltakergruppene slik at de har felles interesse og motivasjon for arbeidet. Da vil arbeidet også kunne oppleves mer forpliktende for deltakerne. For at arbeidet i nettverket skal fungere best mulig, er det en forutsetning at det er flest mulig av de samme deltakerne som møtes fra gang til gang. Deltakere som har felles interesse av arbeidet, kan godt ha forskjellig bakgrunn, f.eks. kan ledere og lærere (ressurslærere, plangruppemedlemmer) ha utbytte av å arbeide i samme nettverk Møtested for skoleeiere og skoleledere Nettverket er tenkt å være et forum for skoleeiere og skoleledere i grunnskoler i seks kommuner i Vesterålen: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. Avhengig av hvilke saker som drøftes, kan det også være aktuelt å invitere andre deltakere inn. Det kan for eksempel være skoleledere i videregående skole eller tillitsvalgte fra ansattes organisasjoner. Faglige støttespillere og samarbeidspartnere kan også inviteres inn som bidragsytere på samlingene. Det kan for eksempel være RKK Vesterålen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fagfolk fra universitet- og høgskolesektoren eller Fylkesmannen i Nordland. 5.3 Mål: Hva ønsker vi å oppnå med å arbeide i lærende nettverk? Mål viser mer konkret hva vi ønsker å oppnå med å arbeide i nettverk mens formålet sier mer om hvorfor vi arbeider i nettverk. Mål skal bidra til å gi en felles forståelse av hva vi skal arbeide med. Mål skal også angi en retning for arbeidet. Mål bør være presise og konkrete slik at det er mulig å evaluere om vi er underveis mot målet eller ikke. Mål kan gjerne være tidsavgrenset, slik at det er definert når målet skal være nådd og når det skal evalueres. Mål kan revideres og omformuleres underveis hvis vi ser at det er behov for justeringer og oppdateringer. 20
21 Resultatmål og prosessmål er to ulike typer mål som kan beskrive forskjellige former for måloppnåelse eller utvikling. De kan derfor være egnet til å måle forskjellige forhold eller gi forskjellige perspektiver på kvaliteten av et arbeid eller utbyttet av en innsats. Resultatmål kan være av typen «snittet skal økes til 3,4» eller «minimum 70 % av elevene skal fullføre». Her kan vi gjøre kvantitative målinger. Både mål og resultat er da svært konkret og kan tallfestes, men samtidig vil det ofte være smalt; det vil si at resultatet i seg selv gir begrenset med informasjon. Dersom flere resultater ses i sammenheng, kan bildet bli mer nyansert. Det samme gjelder dersom vi analyserer bakgrunnen for resultatene. Prosessmål kan være av typen «samarbeidet mellom skolene og universitetet skal styrkes» eller «skoleledernes kompetanse skal utvikles». Når slike mål skal evalueres, må vi beskrive om og eventuelt hvordan måla er nådd. Måloppnåelse kan dermed ikke direkte tallfestes som med et resultatmål, men vi kan få ei kvalitativ vurdering av om målet er nådd. Det er imidlertid også mulig å foreta kvantitative målinger knyttet til prosessmål, for eksempel ved å undersøke hvor stor andel av skolelederne som i større eller mindre opplever at samarbeidet mellom skolene og universitetet er blitt bedre. Vi må altså se på hvilke typer mål vi setter, enten resultatmål eller prosessmål, og om vi vil bruke kvantitative eller kvalitative metoder for å vurdere måloppnåelsen. I noen sammenhenger vil det være greit å blande metodene, alt avhengig av hva vi ønsker å finne ut. «Ikke alt som kan telles, teller og ikke alt som teller, kan telles!» Albert Einstein Spørsmål til drøfting: Mål 1 Vi ønsker å skape en arena for læring og utvikling på tvers av skoler og kommuner i Vesterålen. Hva ønsker vi å oppnå? Hvilke resultater skal samarbeidet føre til? Mål 2 Vi ønsker å utvikle den kompetansen som finnes lokalt slik at vi sammen kan bidra til å skape gode skoler i Vesterålen. Mål 3 Vi ønsker å utvikle skolene til profesjonelle læringsfellesskap som preges av at ledere og lærere sammen reflekterer over, vurderer og videreutvikler egen praksis. 21
22 5.4 Tiltak: Hvordan skal vi arbeide for å nå måla våre? Mens formålet sier noe om hvorfor vi ønsker å arbeide i nettverk, og mål sier noe om hva vi ønsker å oppnå, kan tiltak være enda mer konkrete og si hvordan vi vil arbeide for å nå måla. Spørsmål til drøfting: Hvordan vil vi arbeide for å nå måla som vi har satt os? Hva må gjøres konkret? Hvordan skal vi kunne nå målet? Hva må vi gjøre? Hvem gjør hva og når? Hva er realistisk? Mål 1 Vi ønsker å skape en arena for læring og utvikling på tvers av skoler og kommuner i Vesterålen. For å nå målet vil vi iverksette følgende tiltak: Tiltak 1: Gjennomføre regelmessige samlinger for skoleeiere og skoleledere. Tiltak 2: Organisere samlingene som dialogkonferanser der alle deltar aktivt i erfaringsdeling og drøftinger i møtet mellom teori og praksis. Tiltak 3: Prioritere temaer som oppleves relevante og utviklende for deltakerne. Mål 2 Vi ønsker å utvikle den kompetansen som finnes lokalt slik at vi sammen kan bidra til å skape gode skoler i Vesterålen. For å nå målet vil vi iverksette følgende tiltak: Tiltak 1: Trekke erfaringer og teori fra rektorutdanninga inn i det lærende nettverket. Tiltak 2: Samarbeide med universitetet. Tiltak 3: Vektlegge skolebasert kompetanseutvikling. Mål 3 Vi ønsker å utvikle skolene til profesjonelle læringsfellesskap som preges av at ledere og lærere sammen reflekterer over, vurderer og videreutvikler egen praksis. For å nå målet vil vi iverksette følgende tiltak: Tiltak 1: Definere og prioritere lokale satsingsområder. Tiltak 2: Involvere alle ansatte i utviklingsarbeidet. Tiltak 3: Tilrettelegge for utvikling og erfaringsdeling både internt og eksternt. 22
23 5.5 Tidslinje Periode Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Aktivitet Oppdrag fra Oppvekstforum til RKK: Opprette regionalt skoleledernettverk med vekt på videreføring av gode erfaringer fra Regelverk i praksis og Ungdomstrinn i utvikling RKK: Legge planer for etablering av skoleledernettverk Første samling i skoleledernettverket april, Nyvågar Tema: Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling muligheter og utfordringer Etablering av styringsgruppe for samarbeidsforumet, 5. mai, Alsvåg Utarbeide utkast til prosjektplan for regionalt samarbeidsforum (jf. Meld. St ) Skrive ferdig prosjektplan: definere formål og overordna mål Møte med universitetet for å avklare muligheter, roller og forventninger i videre samarbeid Skrive avtale med universitetet Søke FMNO om midler for 2017 Rekruttere prosjektleder Styringsgruppa: Definere mer konkrete mål for samarbeid og satsingsområder. Her kan eventuelt universitetet bistå. Forarbeid til andre skoleledersamling Andre samling i skoleledernettverket: oktober, Børøya Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter andre skoleledersamling Kommuner og skoler prioriterer og definerer sine satsingsområder Prosjektleder begynner Styringsgruppa og prosjektleder legger planer for : 1) Samarbeidsforum og skoleledernettverket: En felles arena for samarbeid og skoleutvikling 2) Skolebasert kompetanseutvikling i regionen: Arbeid i kommuner og på skoler med vekt på regionale og lokale satsingsområder Styringsgruppa: prioritering av ressurser fra universitetet til kommuner og skoler som ledd i skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet 10 Forarbeid til tredje skoleledersamling Tredje samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter tredje skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra 10 Omfanget av støtte fra universitetet i prosjektperioden avhenger av behov, organisering, økonomiske rammer og hvilke avtaler som inngås. 23
24 Periode Vår 2019 Høst 2019 Vår 2020 Høst 2020 Vår 2021 Aktivitet prosjektleder og universitetet Forarbeid til fjerde skoleledersamling Fjerde samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter fjerde skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til femte skoleledersamling Femte samling i skoleledernettverket (mulig felles studietur til en annen region som arbeider med lærende nettverk og skolebasert kompetanseutvikling) Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter femte skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til sjette skoleledersamling Sjette samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter sjette skoleledersamling Midtveisevaluering: Hvor står vi? Hvor går vi? Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til sjuende skoleledersamling Sjuende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter sjuende skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til åttende skoleledersamling Åttende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter åttende skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til niende skoleledersamling Niende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter niende skoleledersamling 24
25 Periode Høst 2021 Vår 2022 Høst 2022 Aktivitet Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til tiende skoleledersamling Tiende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter tiende skoleledersamling Evaluering av erfaringer og utbytte av skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til ellevte skoleledersamling Ellevte samling i skoleledernettverket Tema: Evaluering av utviklingsarbeidet Universitetet bidrar i evalueringa. Etterarbeid etter ellevte skoleledersamling Planlegging av videre skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til tolvte skoleledersamling Tolvte samling i skoleledernettverket Tema: Videre utviklingsarbeid etter 2022 Universitetet bidrar i planlegginga. Etterarbeid etter tolvte skoleledersamling 25
26 Litteratur Dickinson, Heidi (2010): Rollen som utviklingsveileder og erfaringer med læreres læring. I: Bjørnsrud, Halvor (red.): Skolebasert kompetanseutvikling. Organisasjonslæring for delingskultur. Oslo: Gyldendal Akademisk Furu, E. M. og Lund, T. (2014). Reformideer på reise på spor etter oversettelser av ny vurderingspraksis til klasserommet. I K. A. Røvik, T. Eilertsen og E. Furu (Red.): Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s Hargreaves, A. & Fullan, M. (2014): Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget. Irgens, E.J. (2010): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole, i Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kunnskapsdepartementet (2017a): Meld. St. 21 ( ). Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet (2017b): Ny læreplan. Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast. Leithwood, K.& Louis. K.S. (2011): Linking Leadership to Student Learning. San Francisco: Jossey-Bass. Lund, T., L. Aa. Rotvold, S. Skrøvset, E. Stjernstrøm og T. Tiller (2010): Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. FoU i praksis nr. 1. Roald, K (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar saman utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Robinson, V. (2014): Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Røvik, K.A., Eilertsen, T.V. og Furu, E.M. (red.) (2014): Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse, implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stoll, L. & Louis, K.S. (red.) (2007): Professional Learning Communities. Divergence, Depth and Dilemmas. Berkshire: Open University PressStoll 26
27 Utdanningsdirektoratet (2012): Plan for skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet (2014): Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring Utdanningsdirektoratet (2017): Regelverk i praksis. Prosjektrapport Nettverk og dialog - delprosjekt 6 Nordland. 27
Vurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerRKK Vesterålen Nettverk for skoleeiere og skoleledere Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes
RKK Vesterålen Nettverk for skoleeiere og skoleledere Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes Samling for skoleeiere og skoleledere, Børøya, 11.-12. oktober 2017 Tema: Veien videre for regionalt samarbeid
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerNettverk for skoleledere i Vesterålen Nyvågar, april 2017
Nettverk for skoleledere i Vesterålen Nyvågar, 26.-27. april 2017 Filmopptak Utdanningsdirektoratet ønsker en film om arbeid i nettverk i Nordland Filmen er tenkt brukt på samling for utviklingsveiledere
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder
Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerLærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling
Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling En kvantitativ studie blant rektorer ved skoler med ungdomstrinn i Nordland, Troms og Finnmark Geir Johansen 2018 Individuell tenkeskriving Hva er et lærende
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerVeilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)
Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Questback 3.samling Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen
DetaljerSki kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerLærende nettverk for skoleeiere og skoleledere. Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes Børøya oktober 2017
Lærende nettverk for skoleeiere og skoleledere Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes Børøya 11.-12. oktober 2017 Hvem er hvem her i dag? Andøy Bø Hadsel Lødingen Sortland Øksnes Vågan Nord universitet
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis
Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos
DetaljerVeilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling
Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerKontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder
Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerREVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE
REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE 2012-2014 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn BROprosjektet ble igangsatt 01.01.2010, som et kommunalt prosjekt hvor alle grunnskoler og barnehager deltar. Prosjektets
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerRegelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog
1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerVeilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Samlingsbasert tilbud, pulje 4
Saksbehandler: Are Solstad Vår dato: 17.10.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/22948 Deres referanse: Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø.
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerArbeid med fagfornyelse på Hadeland. Med 2020 i sikte!
Arbeid med fagfornyelse på Hadeland Med 2020 i sikte! Felles opplegg for de tre kommunene Gran, Jevnaker og Lunner Styrer fokus for arbeidet med regional desentralisert kompetanseutvikling på Hadeland
DetaljerPlan for felles kompetansetilbud til barnehager i Vestera len og Lødingen
Plan for felles kompetansetilbud til barnehager i Vestera len og Lødingen 2018-2020 Plan for felles kompetansetilbud til barnehagene i Vesterålen og Lødingen er utarbeidet med bakgrunn i et felles regionalt
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014 2017. Nasjonal satsing til elevens gode Fra Fylkesmannen: rådgiver Berit Aarnes NASJONAL SATSING- til elevenes gode Sluttrapport fra pulje 4 veien videre
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerInvitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring
Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling
Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling Innhold for dagen: Informasjon SWOT Gallerivandring Spørsmål Mål: gi dere informasjon om ungdomstrinnsatsningen og mulighet for refleksjon. Meld.
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerNasjonal satsing på vurdering for læring( )
Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2017) Langsiktig og planlagt satsing på kompetanseutvikling i vurdering for læring Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 5 Innledning Fylkesmannsembetene
DetaljerRammeverk for. desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Kompetansenettverk Fosen
Rammeverk for desentralisert ordning for kompetanseutvikling Kompetansenettverk Fosen Dette rammeverket er utarbeidet av regionkonsulent Gøril Dønheim-Nilsen i samarbeid med skoleeierne i kommunene på
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerDepartementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)
TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne
Detaljer