Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder"

Transkript

1 Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder Hvilke erfaringer har rektorer, og hvilke muligheter ligger i samarbeid mellom skole og PPT? Av Mari Homme Rektorer mener at samarbeidet med PPT har bidratt til å fremme elevenes læringsutbytte innenfor et ordinært opplæringstilbud. De mener også at samarbeidet har styrket relasjonen mellom skole og PPT for videre samarbeid om skoleutvikling. Rektorer som har samarbeidet gjennom deltakelse i læringsprosesser opplever å ha ledet utviklingsarbeidet. Med grunnlag i en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse, kan samarbeidet mellom skole og PPT kjennetegnes av læringsprosesser som gir synergi mellom oppgaver på individ og systemnivå. Denne muligheten er spesiell for samarbeidet mellom skole og PPT, som kan brukes i kvalitetsvurdering som organisasjonslæring innefor skoleeiers egen organisering. Innledning Tema i artikkelen er samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT. Den bygger på min masteroppgave innenfor studie utdanningsledelse (Homme, 2014). Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med rektorer drøftes muligheter for skoleutvikling som ligger i et samarbeid mellom skole og PPT. Bakgrunn for valgte tema er Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap, hvor samordning og samarbeid bedre gjennomføring er en av tre strategier for å fremme elevers læringsutbytte i større grad innenfor et ordinært opplæringstilbud. I meldingen påpekes at dette er kan gjøres innenfor nåværende organisering. Dette til tross for at ønsket utvikling av samarbeidet mellom skole og PPT i stor grad har uteblitt (Fylling & Handegård, 2009; Kunnskapsdepartementet, 2009). Utdanningsdepartementet initierer tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og skole slik at skolen skal nyttegjøre seg og utvikle den kunnskapen forskningsmiljøene besitter. Videre satses det på et nasjonalt veilederkorps, uten at PPT involveres i arbeidet. Verken nå eller tidligere er det gitt klare føringer for samarbeidet mellom skole og PPT ut over et uttalt ønske, 1

2 og forventninger til et tettere systemrettet samarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2011; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). Det er lite forskning som er relatert til samarbeid mellom skole og PPT i et ledelsesperspektiv. Det er forsket på kvalitetsvurdering i skolen, som utviklingsarbeid som organisasjonslæring, mellom skole og skoleeier. I arbeidet er det tatt med erfaringer skolen har knyttet til bruk av eksterne veiledere, men ikke samarbeidet med PPT (Roald, 2010). Dette til tross for at PPT er en lokal instans som har et lovpålagt oppdrag å bistå skolen i utviklingsarbeid gjennom organisasjon og kompetanseutvikling (Stette, 2013). Skolen skal ledes og utvikles som en lærende organisasjon (Kunnskapsdepartementet, 2010; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). Dette stiller også krav til de som skal være veiledere i skolens utviklingsarbeid. Hensikt med studien har vært å få større innsikt i rektorers erfaringer fra skoleutvikling hvor PPT samarbeider med skolen som eksterne veiledere. Videre var hensikten å utdype forståelse for muligheter som ligger i et samarbeid mellom skole og PPT. Hovedproblemstillingen i studien var: Hvilke muligheter ligger i et samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT? For å drøfte hovedproblemstillingen fra et skoleledelsesperspektiv ble det stilt to forskningsspørsmål knyttet til rektorers erfaringer fra samarbeid med PPT: 1) Hva mener rektorene PPT har bidratt til i rollen som veileder? 2) Hvordan mener rektorene ledelse er utøvet i et prosjekt med PPT som veileder? Metode og resultater Studien ble gjennomført med en fenomenologisk tilnærming innen for kvalitativ metode. Datainnsamlingen bestod av halvstrukturerte kvalitative intervju med fire rektorer (Creswell, 2007; Kvale & Brinkmann, 2009). Utvalget av rektorer var kriteriebasert. Kriteriene for utvalget var rektorer som samarbeidet med PPT om implementering av LP-modellen (Jahnsen & Nordahl, 2011). Videre at skolenes arbeid med utvikling og endring kunne kjennetegnes som Nye handlingsrom skolen (Sunnevåg & Andersen, 2012). Valg av kriterier skulle ivareta mulighet for å finne flere skoler som hadde samarbeidet med PPT om tilsvarende 2

3 utviklingsprosjekt. Videre at samarbeidet i stor grad var relatert til utviklingsarbeidet og ikke motstand. Analysen av intervjuene er gjennomført med ulike tilnærminger til de tre problemstillingene. Dette beskrives videre i tilknytning til funn innefor hver av dem. Hva mener rektorene PPT har bidratt til i rollen som veileder? I analysen ble det først satt fokus på utsagn der rektorene uttrykket at PPT hadde vært til hjelp og støtte for dem i arbeidet med LP-modellen. Dette kalles en meningsfortetting, der en reduserer datamengden ut fra et bestemt perspektiv (Kvale & Brinkmann, 2009). Deretter ble de gjennomført en begrepsstyrt koding etter begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003). Etter å ha sortert dataene innenfor disse tre områdene, ble det gjennomført en datastyrt koding for å finne områder eller kategorier som var felles for alle rektorene. Utgangspunktet for meningsfortolkning og utvidelse av funnene var teori om skoleledelse og organisasjon og ledelse. PAIE-modellen (Strand, 2007), sammen med Ledelse i skolen -krav og forventninger til en rektor (Utdanningsdirektoratet, 2013), konkretiserer ledelsesperspektiver, funksjoner og oppgaver en rektor må ivareta. Videre er det lagt til grunn en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse der administrasjon, personalledelse og pedagogisk ledelse ses i sammenheng som pedagogisk ledelse. Rektorene er direkte ansvarlig for elevenes læringsutbytte gjennom å utvikle lærernes praksis (Lillejord, 2011; Roald, 2012). Integrator: Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning til lærere En rektor er ansvarlig for at skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være stolte og motiverte. De skal oppleve at de får støtte, hjelp og veiledning av lederen. Administrator: Styring og administrasjon En rektor er ansvarlig for at skolens samfunnsoppdrag blir utført. Dette innebærer at rektor handler på vegne av sentrale og lokale myndigheter. Det forutsetter at rektor kjenner og følger lov og forskrift, medregnet læreplanverket. Rektor skal også sørge for god intern administrasjon, styring og kontroll. Entreprenør: Utvikling og endring En rektor har det overordnede ansvaret for utvikling og endring i skolen og hos lærerne. Både samfunnet, elevgrunnlaget, foreldrene, teknologien og politikken endrer seg, og fagene utviklinger seg. Ledelse og styring av utviklings- og endringsprosesser blir en av de viktigste, men vanskeligste oppgavene. Produsent: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater og læringsmiljø, og rektors evne til å lede læringsprosesser og veilede lærere i denne prosessen er avgjørende. En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Rektor må derfor ha tilstrekkelig god fagkompetanse og legitimitet til å kunne gjøre gode faglige vurderinger og spille på faglig kompetanse internt og eksternt. Figur: PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8) 3

4 Funnene innfor hvert av de tre kvalitetsområdene presenteres i tabellen under: Kvalitetsområde Rektorene mener PPT har bidratt til Strukturkvalitet Tilrettelegging av arbeidet i lærergruppene Gjennomføring av arbeidet i lærergruppene Prosesskvalitet Framdrift i læringsprosessene Støtte til gruppelederne Kompetansedeling Resultatkvalitet Skole og PPT er bedre kjent Ny praksis i tilrettelegging av elevenes læringstilbud Strukturkvalitet. Rektorene forteller de har fått hjelp i praksis til ledelsesfunksjoner innenfor administrative funksjoner som organisering av tidsplan, følge rutiner og prosedyrer og styre og kontrollere arbeidet. Direkte hjelp til disse funksjonene betyr hjelp til forutsetninger for å utvikle samarbeid og fellesskap. Gjennom struktur for samarbeid og felleskap er det også en sammenheng til ledelsesfunksjoner handler om ledelse av utviklings og endringsprosesser. Oppsummert er det grunnlag for å si at gjennom samarbeidet med PPT har rektorene fått hjelp i praksis til å utføre ledelsesfunksjoner for å fremme strukturkvalitet innen for perspektivene, Administrator, Integrator og Entreprenør, i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Prosesskvalitet. Rektorene uttrykker at PPT innenfor området prosesskvalitet har bidratt til å utøve funksjoner innenfor flere av perspektivene i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Innenfor perspektiv Integrator, som handler om funksjoner for samarbeid og organisasjonsbygging, har PPT vært med å fremme motivasjon. Videre har lærere opplevd å få støtte. Innenfor perspektivet Produsent, som handler om elevenes læringsresultater og læringsmiljø, har PPT bidratt gjennom deltakelse i læringsprosesser med ekstern faglig kompetanse. Overordnet handler dette om ledelse i perspektivet Entreprenør, ledelse for utvikling og endring. PPT har i samarbeid med skolen vært med i læringsprosesser i utviklingsarbeidet. Det er grunnlag for å si at dette gjelder på alle nivå fra enkeltlæreres læring til kommuneovergripende kunnskapsutvikling. 4

5 Resultatkvalitet. Samarbeidet mellom skole og PPT har bidratt til en endring i praksis som i stor grad oppfyller det som er ønsket resultat i skoleutvikling, at flere elever kan få sitt utbytte innenfor et ordinært opplæringstilbud. Innenfor ledelsesperspektivene i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8), handler dette om ledelsesfunksjoner i perspektiv P, elevenes læringsresultater og læringsmiljø. PPT kan utfylle veilederrollen i skoleutvikling på en god måte. Sett i ledelsesperspektivet Administrator, handler dette om å utføre skolens samfunnsoppdrag, og handle på vegne av sentrale myndigheter. Veiledning som samarbeid er en av de mulighetene som ligger innenfor nåværende organisering (Gjems, 2012). Hvordan mener rektorene ledelse er utøvet i et prosjekt med PPT som veileder? Intervjuene ble lest med fokus på å finne mønstre i hva rektorene svarte om egen ledelse i prosjektet. Videre valgte jeg tre perspektiver for nærlesing, også kaldt teoretisk lesing (Kvale & Brinkmann, 2009). Perspektivene var samarbeid(moen, 2012), lederroller og ledelsesperspektiver (Strand, 2007). Funnene viser at rektorene har ulike meninger om hvordan de har ledet prosjektet. To av rektorene mener klart at de er ledere for prosjektet, og at det er de som leder implementeringen av LP-modellen. Videre mener også disse rektorene at de gjennom LPmodellen utøver ledelse for utviklingsarbeid. Til forskjell fra rektorene som ikke mente å lede prosjektet, eller å utøve ledelse gjennom LP-modellen, viste de en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse. De utøvet i samarbeidet med lærere og veiledere alle ledelsesfunksjonene i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Som deltakere i samarbeidet med lærere og veiledere utøvet de ledelse gjennom LP-modellen. De har utviklet en læringskultur hvor rektor leder utviklingsarbeidet gjennom å påvirke læringsprosesser. Rektorene som har fått dette til initierte i begynnelsen av arbeidet rolleavklaringer internt på skolen og i forhold til eksterne veiledere. Forskjeller i hvordan ledelse er utøvet i prosjektet kan forklares med disse rektornes forståelse av egen rolle som samsvarer med helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse. Videre har disse rektorene tatt ansvar for avklaring av roller og oppgaver og vært aktive ledere 5

6 uavhengig av hvem som var eksterne veiledere, og at det forelå en utarbeidet struktur for arbeidet i forkant. De to andre rektorenes ledelse viste en mer fragmentert forståelse av pedagogisk ledelse og lederrollen. Ledelsen de har utøvet var relatert til administrative funskjoner og kontroll. Selv hadde de i liten grad samarbeidet med eksterne veiledere og påvirket læringsprosessene gjennom egen deltakelse. De hadde ikke jobbet med avklaring av roller og oppgaver i forkant av prosjektet. Hvilke muligheter ligger i et samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT? For å utvide forståelsen av hvilke muligheter for skoleutvikling som ligger i samarbeidet mellom skole og PPT, er det tatt utgangspunkt i fem aspekter ved endringsarbeid som ledere bør ha fokus på. De fem aspektene er: 1) Moralsk intensjon, 2) Forståelse for endringsprosesser, 3) Relasjoner styrkes, 4) Kunnskapsbygging og kunnskapsdeling og 5) Sammenheng i skolens utviklingsarbeid (Fullan, 2001; Jahnsen & Nordahl, 2011). Gjennom drøftingen framkommer at ledelse som fremmer interaksjon og samarbeid mellom skole og PPT i tråd med disse aspektene kan bidra til skoleutvikling i ønsket retning. Videre vil et slikt samarbeid oppfylle de forventningene som ligger til samarbeid mellom skole og PPT. Det er grunnlag for å si at et slikt samarbeid kan påvirke endring og retning i større grad, enn uten et slikt samarbeid. Dette fordi PPT har kompetanse å bidra med inn i samarbeidet. Videre har PPT gjennom sine andre oppgaver sett i en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse, mulighet til å påvirke til sammenheng i skolens utviklingsarbeid. Avsluttende kommentar Flere faktorer er av betydning for ønsket utvikling gjennom samarbeidet mellom skole og PPT. For det første ser jeg behov for tydeligere nasjonale føringer for samarbeidet mellom skole og PPT. Videre må samarbeidet mellom skole og PPT ha en klar ledelsesforankring hos 6

7 skoleeier, med felles visjon og mål. Rektorene må være tydelige ledere i skolens utviklingsarbeid. Skole og PPT må dele kompetanse om ledelse, utvikling og samarbeid som læringsprosesser. Kompetansen som deles bør bygge på en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse (Lillejord, 2011; Roald, 2012). I samarbeidet må oppgaver, roller og ansvar være tydelig avklart. Ut fra forskningen om kvalitetsarbeid som organisasjonslæring, mener jeg videre det ville være interessant å rette forskning mot bruk av sakkyndig vurderinger fra PPT, som kvalitative vurderinger inn i grunnlaget for arbeidet med kvalitetsutvikling. Videre ville det være interessant å rette et forskerblikk på samarbeid om kvalitetsutvikling i kommunen, med PPT som en deltakende part i dialogene for å fremme læring på og mellom nivåene i kommunen. Litteratur Creswell, J. W. (2007). Quality inquiry & Reaserch design: Choosing Among Five Approaches (2. ed.). Thousans Oaks, California: Saga Publications, Inc. Fullan, M. (2001). Leading in a culture of change. San Francisco: Jossey-Bass. Fylling, I., & Handegård, T. L. (2009). Kompetanse i krysspress?: kartlegging og evaluering av PPtjenesten NF-rapport (Vol. nr. 5/2009). Bodø: Nordlandsforskning. Gjems, L. (2012). Kontekstuell veiledning: Snakke sammen, tenke sammen - lære sammen. In A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Eds.), Flerstemt veiledning (pp ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Homme, M. (2014). Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder: Hvilke erfaringer har rektorer og hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom skole og PPT? Masteroppgave.Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Jahnsen, H., & Nordahl, T. (2011). Innovasjonsheftet: Hvordan drive utviklingsarbeid med LPmodellen. Porsgrunn: Lillegården Kompetansesenter. Kunnskapsdepartementet. (2009). Rett til læring. (NOU 2009:18). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Kunnskapsdepartementet. (2010). Tid til læring: - oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. (Meld.St. nr.19, ). Oslo: Kunnskapsdepartementet. 7

8 Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap: tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. (Meld.St. nr.18, ). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. Lillejord, S. (2011). Kunsten å være rektor. In J. Møller & E. Ottesen (Eds.), Rektor som leder og sjef: Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen (pp ). Oslo: Universitetsforlaget. Moen, T. (2012). Faglig samarbeid: Teoretisk forankring, forskning og implikasjoner. In T. Moen & A. Tveit (Eds.), Samhandling mellom PP-rådgivere og lærere (pp ). Trondheim: Akademika forlag. Roald, K. (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar. Doktorgradavhandling, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen. Retrieved from https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3849/dr.thesis_knut%20roald.pdf?sequence=1 Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring - Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Stette, Ø. (2013). Opplæringslova og forskrifter: Med forarbeider og kommentrarer Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon. Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Sunnevåg, A.-K., & Andersen, P. G. (2012). Utviklingsarbeid og endringsprosesser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2003). I første rekke: Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. (NOU 2003:16). Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Kultur for læring. (St. meld. nr. 30, ). Oslo Utdannings- og forskningsdepartementet Utdanningsdirektoratet. (2013). Ledelse i skolen - krav og forventninger til en rektor Retrieved 1.desember, 2013, from 20BOKMAL_web.pdf 8

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Ledelse i barnehagen. Forventninger til styreren

Ledelse i barnehagen. Forventninger til styreren Ledelse i barnehagen Forventninger til styreren Innledning Styreren har ansvar for å lede utviklingsprosesser i barnehagens personalgruppe, slik at barnehagen kan gi et kvalitativt godt tilbud til hvert

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Utdanningsdirektoratet har identifisert fire kompetanseområder. Disse handler om: 1. Elevenes læringsprosesser En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006-2008 Thomas Nordahl. Anne Karin

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013 Elverum, 7. og 8. mars 2013 Læringslyst 4-årig utviklingsarbeid Prosjekt 2011 felles kvalitetsutvikling av sakkyndighetsarbeidet i PPT Samarbeidspartenes opplevelse av hva som er vesentlig når vi snakker

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PPT Unni Lunde Midt-Telemark PPT Jogeir Sognnæs Fjell PPT Vi har fått følgende oppdrag: «bidra til at de

Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PPT Unni Lunde Midt-Telemark PPT Jogeir Sognnæs Fjell PPT Vi har fått følgende oppdrag: «bidra til at de Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PPT Unni Lunde Midt-Telemark PPT Jogeir Sognnæs Fjell PPT Vi har fått følgende oppdrag: «bidra til at de gode løsningene og eksemplene synliggjøres, og bidra til

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon [Gode] skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i skolen (Jøsendal, Langfeldt, Roald, 2010) Et godt skoleeierskap må være basert

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik Thorfinn Oustorp Rektor på Mysen skole 1. 7. skole med 440 elever PALS siden 2007 Ønske om høy kvalitet på læringsmiljø,

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore. TEMAHEFTER FRA PPT FOR YTRE NORDMØRE TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.no PPT for Ytre Nordmøre

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted

Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Yngvild Ziener Nilsen, seksjonssjef i Oslo, Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet 170 undervisningssteder 135 grunnskoler 24 2 videregående skoler Kombinerte

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 Hvorfor er barnehagekvaliteten kommet i fokus?............ 17 Økt oppmerksomhet på kvalitet i vårt samfunn........ 17 St.meld.nr. 27 (1999 2000) Barnehager

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Veilederkorps - Velkommen til oppstartsamling VK 2015

Veilederkorps - Velkommen til oppstartsamling VK 2015 Veilederkorps - Velkommen til oppstartsamling VK 2015 Program tirsdag 2. desember 11.00 12.45 Velkommen til skoleeiere og skoleledere UDIR Presentasjon av Veilederkorpset, verktøy for Severin Roald og

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Målsettinger Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning for ledere i PP-tjenesten Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet kan innpasses i mastergradsutdanninger. Det er organisert på deltid over tre semestre

Detaljer

Modul 5- Roller, krav og ansvar

Modul 5- Roller, krav og ansvar Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,

Detaljer