UTVIKLING AV TOGTILBUD. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Transkript

1 UTVIKLING AV TOGTILBUD Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

2 Mål for leksjonen: Organisering av jernbanesektoren Marked og tilbudsutvikling Gods- og persontogkategorier Rutemodell

3 Organisering

4 Jernbanedirektoratets instruks Å initiere, utvikle og presentere forslag som angår utviklingen av jernbanen og kollektivtransportsystemet i lys av de transportbehovene direktoratet identifiserer

5 Jernbanedirektoratets arbeidsoppgaver Å etablere planer for utviklingen av jernbanen som transportmodus i Norge utredninger langsiktige utviklingsplaner for sektoren fremtidige rutemodeller prioritere forslag og tiltaksplaner som grunnlag for politiske beslutninger.

6 Jernbanedirektoratets ansvar Koordinering av sektoren Jernbanetransport Linje- rutestrukturer Informasjon ruteplanlegging Takst- billettsystemer Persontogmateriell Infrastrukturutvikling Strekningsanlegg Stasjonsanlegg Sikkerhet og beredskap Kompetanse, utdanning

7 Tre teknologinivåer Teknologi læren og kunnskapen om «hvordan ting gjøres» Transportteknologi: spiller inn mot marked og tilbudsutvikling (Jdir) Trafikkteknologi: spiller inn mot rutemodeller (Jdir) Infrastrukturteknologi: spiller inn mot tekniske installasjoner

8 Trafikkteknologi - er å: kombinere infrastrukturanlegg som banestrekninger stasjoner, terminaler, vende- og hensettingsanlegg, verksteder med rullende materiell så disse danner en effektiv og enhetlig produksjonslinje

9 Transportteknologi - er å: kombinere, sette sammen flere trafikksystemer eller produksjonslinjer i en eller flere integrerte løsninger som et helhetlig transportsystem

10 Transportsystem - rutemodell

11 Marked og tilbud Forstå hva kundene vil Markedskunnskap Verdsettingsundersøkelser Kundetilfredshet Hvor mange er det egentlig snakk om? Statistikk Framskrivinger og transportmodeller Overføring av trafikk

12 Marked og tilbud Politiske målsetninger Transport volum Samfunnsmål Trafikk kapasitet Effektmål Infrastruktur Resultatmål Markedet

13 Marked og tilbud Skape nye markeder Er det et reelt marked? Transportmodeller Utredninger og planarbeid Bymiljøavtaler Regional samhandling Konseptvalgutredninger Nasjonal transportplan (NTP)

14 Hva ønsker kunden? Før reisen: At det finnes en forbindelse, et rutetilbud Korrespondanse, integrering At forbindelsen finnes for det aktuelle tidspunktet Høy frekvens, faste intervaller At reisen oppfattes som rask og effektiv Hastighet At reisen har en akseptabel pris Før gjentakelse av reisen At reisen har en tilfredsstillende standard At reisen leveres med en tilfredsstillende kvalitet

15 Definisjoner persontransport Individuell transport Transporten skjer uten behov for koordinering Umotorisert (gange, sykkel, robåt) Motorisert (bil; eid, leid eller lånt, motorsykkel, motorbåt, drosje) Kollektivtransport (fellestransport) Transporten skjer med behov for koordinering av transportmidler med hensyn til tid og sted Banebasert (tog, metro-/ tunnelbane-/ sporvognsystemer) Veibasert (buss) Luftbasert (fly, helikopter) Sjøbasert (båt, ferje)

16 Typer individuelle reiser Start Origin Mål Destination S M Gange Sykkel Bil Drosje 0-1 km 0 10 km km 0 10 km

17 «Kollektive» reiser

18 Linjehierarki for banebaserte transportmodi Togkategori Intervall Rutelengde Reiselengde Framføringshastighet Stoppavstand Influensområde 6 FJE km km km/h km 01:00 04:00 R < 15 km 5 FJ km km km/h km 01:00-04:00 R < 15 km 4 RE km km km/h km 00:30-02:00 R < 5 km 3 R km km km/h km 00:30-01:00 R < 3 km 2 L inntil 50 km 5-20 km km/h 1-2 km 00:15-00:30 R < 1 km 1 Metro inntil 15 km 0,5-5 km km/h 0,3-0,5 km 00:05-00:15 R < 0,5 km

19 Sentra/befolkningsområder skal knyttes sammen

20 Korrespondansepunkter, horisontal/vertikalintegrering

21 Korrespondanse i knutepunkter TOG TOG og BUSS BUSS og TOG BUSS 08:50 08:57-09:03 09:10 09:50 09:57-10:03 10:10 10:50 10:57-11:03 11:10

22 Korrespondanse i kryssingspunkter 08:50 08:57-09:03 09:10 09:50 09:57-10:03 10:10 10:50 10:57-11:03 11:10

23 distanse Intervaller og utvikling av tilbud tid

24 Definisjoner godstransport Individuell transport Transporten skjer uten behov for koordinering av transportmidlene Umotorisert (trillebår, ryggsekk) Motorisert (lastebil vogntog; eid, leid eller lånt, båt, systemtog) Kollektivtransport (fellestransport) Transporten skjer med behov for koordinering av transportmidlene med hensyn til tid og sted Banebasert (godstog: vognlast- og kombitog) Veibasert (lastebil, vogntog) Luftbasert (fly) Sjøbasert (båt, ferje)

25 Godstogkategorier Enhetstransporter Malm, tømmer, brensel, papir osv. Heltog for én vareeier Omtales som SYSTEMTOG (GS) Kombinerte / intermodale transporter Containere, vekselbeholdere, semitrailere For speditører / samlastere / vareeiere mellom godsterminaler Omtales som KOMBITOG (GK) Vognlasttransporter Alle typer transport i tilpassede vogner For alle mulige vareeiere Omtales som FLEKSITOG (GF)

26 Systemtog (GS)

27 Kombitog (GK)

28 Terminal for kombitog

29 Flexitog (GF)

30 Nivåer av ruteplanlegging 1) Rutemodell, (RM) fra 5 år til år 2) Ruteplan, (R19/RXX) fra ett til fem år (- 60) 3) Operativ oppdatering, inntil ett år

31 Strategiske rutemodeller Hva er en strategisk modell? Gir en standard for transporttid og frekvens Systemintern og ekstern integrering Skal være en forutsetning for endringer i togstørrelsen med hensyn til Transportkapasitet Skal være en forutsetning for endringer i infrastrukturen med hensyn til Trafikkapasitet Hastighet

32 Rutemodeller (strategisk nivå) Formål: transportkonsepter, utredninger Perspektiv: års sikt Forutsetninger marked, transportmengder målsetninger om tilbudsutvikling Produkt: transportsystem, transporttilbud trafikkeringssystem intervaller / korrespondanser linjekombinasjoner / taktintegrering Stoppmønster / fremføringshastigheter Resultat, konsekvenser: Materielltiltak (transportkapasitet) Infrastrukturtiltak (trafikkapasitet) Ansvar: Jernbanedirektoratet

33 Ruteplan (operativt nivå) Formål: Fremskaffe den eksakte og optimaliserte ruteplanen på bakgrunn av - strategiske rutemodeller - togselskapenes bestillinger Forutsetninger: Foreliggende infrastruktur, togmateriell, stoppmønster, oppholdstider, planlagte arbeider og frekvens/intervaller Resultat, produkt: Den aktuelle, kjørbare ruteplanen Ansvar: Bane NOR

34 Ruteplanprosessen Ruteplanprosessen er hjemlet i Jernbaneforskriften og beskrevet i detalj i Network Statement kap. 4 Togselskapene bestiller ruteleier Angir togtype, materiell, strekning, kjøredager, avgangstid, stoppmønster. Frist ca 9 måneder før ruteterminskiftet, desember 201x. Bane NOR godkjenner bestillingen og tildeler ruteleier Med bakgrunn i bestillingene fordeles kapasiteten på hver strekning og deretter utarbeides rutemønster og de enkelte ruteplanene Bane NOR har ansvaret for prosessen og utarbeider den endelige ruteplanen.

35 Ruteplan, sekundærformål Med bakgrunn i en tidshorisont på 5 år (- 60) med årlig rullering snakker vi primært om koordinering mellom fremtidige ruteplaner og 1) Store vedlikeholdsprosjekter 2) Innfasing av ny infrastruktur 3) Innfasing av nytt togmateriell

36 Ruteplan, oppdateringer Formål: Fordele restkapasitet Håndtere vedlikeholdsarbeider, Håndtere større avvik Perspektiv: Kortsiktig, frem til ruteendring Forutsetninger: Infrastruktur, slik den ligger Gjeldende ruteplan Resultat / konsekvenser: Forhåpentligvis akseptable ruteleier ANSVAR: BaneNOR

37 Grafisk ruteplan (operativ)

38 Takk for oppmerksomheten