Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?"

Transkript

1 Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene

2 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen

3 Caseanalyser fra FoU-prosjektet STRATMOD Utgangspunkt for prosjektet Mål og utfordringer NTP all transportvekst skal skje kollektivt eller med gange/sykkel Dagens transportmodeller undervurderer effekten av kollektivt- og sykkeltiltak Behov for bedre håndtering av syneriggevinster og budsjettbeskrankninger STRATMOD Utvikle tre nye moduler i tilknytning til dagens transportmodeller Sikre bedre dataflyt Inkludere flere kvalitative faktorer Mer relevant for overordnet planlegging Finansiering Regionale forskningsfond Ruter, VD, Jernbanedirektoratet

4 Målsettingen med Stratmod Inkluderer sentrale kvalitative faktorer Er fleksibel i valg av tidsverdier og elastisiteter Er åpen og transparent, slik at det er enkelt å drøfte forutsetningene i modellen. Er konsistent i forhold til forutsetninger i basisprognoser i transportmodellene, slik at det er mulig å sammenlikne ulike prognoser. Er enkel i bruk slik at det er mulig å analysere et stort sett av ulike virkemiddelpakker Kan belyse budsjettmessige konsekvenser

5 STRATMOD består av tre delmodeller Tidsverdier (SP-data) UITP-databasen etterspørselsmodul 1. Storsonemodell 2. Kostnadsmodell 3. Optimaliseringsmodell RTM Trengsel FINMOD etterspørselsmodul FINMOD optimaliseringsmodul Forsinkelser /køer Sykkelveinett

6 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen

7 Overordnet beskrivelse av case Stockholm Caset skal teste modellens overførbarhet til Sverige, men lignende analyser kan enkelt gjennomføres for norske byer Caset vurderer hvordan ulike tiltak påvirker reisemiddelfordeling og offentlige budsjetter hvilke tiltak er mest effektive for å nå nasjonale målsetninger?

8 Alle tiltak sammenlignes med trendscenariet, og en tenkt situasjon med nullvekst i bilreiser Vekst i reiser trend 2040 nullvekst -23% 30% % % % % Trendscenariet mindre bilbasert enn det vi har sett i mange norske byer men «nullvekst» krever 23 % færre bilreiser enn i trend Bilfører Bilpass. Kollektiv Sykkel Gange

9 Trendscenariet gir 18 % økte offentlige utgifter og 24 % økte samfunnskostnader totalt 3,6 mrd. kr Vekst i offentlige utgifter Økning fra 2014 (Mrd. SEK) 1,3 3,6 I hvilken grad bidrar ulike tiltak til å redusere bilreisene? Hvor mye kan kostnadsøkningen reduseres? 2,3 Undersøker effekt av: 1.Økte parkeringsavgifter 2.Fordoblet frekvens 3.Halverte takster 4.Stamlinjenett med full fremkommelighet 5.Kombinert virkemiddelpakke Drift og investeringer Samfunnskostnader Total kostnadsøkning

10 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen

11 Økte p-avgifter gir 10% færre bilreiser og en besparelse på 0,6 mrd kr sammenlignet med trend Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 2% 2% 2% 2,3-0,3 (-15%) 1,9-0,3 (-22%) Trend Parkering 2% Bilfører Bilpass. 1,3 1,0-10% Kollektiv Sykkel Gange Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014

12 Doblet frekvens gir 5% færre bilreiser, men samtidig 4 mrd. kr i økte kostnader Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 4,2 (185%) Trend Frekvens 9% 6,5-5% -5% -5% -5% Bilfører Bilpass. Kollektiv Sykkel Gange 2,3 1,3-0,3 (-21%) 1,0 Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014

13 Halvert takst gir 16% færre bilreiser, men samtidig 4,8 mrd kr i økte kostnader Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 31% 3,8 (168%) 6,1 Trend Takst -16% Bilfører -16% Bilpass. -17% Kollektiv Sykkel -17% Gange Endring sammenligne med trend 2,3 Økning i offentlige kostnader fra ,3 +1,0 (+74%) 2,3 Økning i samfunnskostnader fra 2014

14 Stamnett med full fremkommelighet gir relativt sterke effekter for de reisene som påvirkes Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 1,3% Kun 10% av reisene påvirkes for disse er økningen 12%! 2,3-0,5 (-20%) Trend Stamnett -1,1% Bilfører 1,8 1,3-0,5 (-34%) -1,1% Bilpass. 0,9 Kollektiv -0,9% Sykkel -0,3% Gange Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014

15 Kombinerte tiltak kan gi vesentlig reduksjon i både bilreiser og offentlige budsjetter Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 1% 4% 2,3-0,8 (-36%) Trend Pakke 2% 2% Bilfører 1,5 1,3-0,8 (-58%) Bilpass. -11% Kollektiv Sykkel 0,6 Gange Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014

16 Oppsummert gir ingen av tiltakene sterk nok reduksjon i bilreiser til å sikre nullvekst Reduksjon i bilreiser fra trend % -5% -10% -10% -5% -16% -1% -11% -15% -20% -23% -25% Økt parkeringsavgift Dobbel frekvens Halvert takst Stamnett med full fremkommelighet Pakke

17 Takst- og frekvenstiltak gir sterk økning i offentlige budsjetter sammenlignet med trend Endring i kostnadsøkningen gitt trendutvikling fra 2014 til ,0 4,8-0,6-0,9-1,6 Økt parkeringsavgift Dobbel frekvens Halvert takst Stamnett med full fremkommelighet Pakke

18 Case Moss og Follobanen: Togreisen fra dør til dør: Hvordan inkludere tilbringerreisen og knutepunktet i analysene?

19 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen

20 Overordnet beskrivelse av modellen (I) Variant av Storsonemodellen i STRATMOD Laget for overordnede, strategiske analyser med en sterk kobling opp mot etablerte modellverktøy (RTM) Betydelig mindre ressurskrevende modell kan brukes til å sortere tiltak før de analyseres i detalj Bygget opp rundt generaliserte reisekostnader (GK) og etterspørselseffekter basert på GKelastisiteter Fleksibel i forhold til tidsverdier og ulike markedssegment Baserer seg på storsoner og data aggregert fra andre transportmodeller (RTM) Fleksibel i forhold til analyseområde Inkluderer flere kvalitetsfaktorer ved togtilbudet enn tradisjonelle modeller For eksempel forsinkelse Enkelt å inkludere ytterligere faktorer på overordnet nivå da etterspørselsmodellen kalibreres mot de totale generaliserte kostnadene (GK)

21 Overordnet beskrivelse av modellen (II) Differensierer reisekvalitetsdata for kollektive transportmidler for eksempel tog og buss som konkurrerer Inkluderer tilbringerdelen av togreisen enten den foregår til fots eller med buss/trikk/t-bane Skiller ut overgangen ved togstasjonen som et eget element i GK Bosted Moss Togstasjon Bussholdeplass Gange Buss Tog Buss Gange Bussholdeplass Togstasjon i Oslo (eks Nationaltheatret) Arbeidsplass

22 Overordnet beskrivelse av case Moss og Follobanen (I) For å teste ut funksjonaliteten til modellen så ble Moss som analyseområdet valgt og analysen tar utgangspunkt i endringer i togtilbudet som følge av ferdigstilt Follobane

23 Overordnet beskrivelse av case Moss og Follobanen (II) Stegvis analyse av tre tiltak: 1. Kun endringer i togtilbudet som følge av Follobanen (reisetid og frekvens) 2. Forsinkelsen fjernes som følge av økt punktlighet med Follobanen 3. Knutepunktutvikling i Moss a) Økt frekvens for kollektivtilbudet b) Knutepunktutvikling (forbedret overgang på stasjon) Hvordan påvirker dette en togreise fra Moss til sentrale deler av Oslo i rushtiden, og hvordan endres konkurranseforholdet mot bil på strekningen?

24 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen

25 Økt punktlighet øker attraktiviteten til toget Den tradisjonelle tilnærmingen fanger opp endringene i reisetid og frekvens Etterspørselseffekten dobles (nesten) ved å inkludere forsinkelse og tilbringerdelen av reisen

26 og knutepunktutvikling gir ytterligere positivt bidrag Etterspørselseffekten av tiltakene øker, samtidig som nytten for trafikantene øker Viktig for å belyse effekten av ulike tiltak

27 Toget konkurrerer godt allerede i dag, men konkurransekraften øker pga. målrettede tiltak KI = 1,14 KI = 1,01 KI = 0,93

28 Oppsummering Modellen gjør det mulig å gjennomføre tiltaksanalyser på relativt kort tid sammenlignet med tradisjonelle transportmodeller Ved å skille på ulike kollektive driftsarter og inkludere tilbringerdelen av reisen utvides mulighetsrommet for analysene Effekten av positive tiltak på jernbanen underestimeres dersom en ikke inkluderer kvalitative faktorer som forsinkelse Nytten av tiltaket for trafikantene øker dersom man inkluderer flere faktorer i analysen

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Mads Berg, Urbanet Analyse Session 62: Kollektivtrafik 2, VTI 2017 Bakgrunn for prosjektet Målsettingen for

Detaljer

Notat STRATMOD. D1.4 Case Stockholm. Mari Betanzo Bård Norheim. 95c/2017

Notat STRATMOD. D1.4 Case Stockholm. Mari Betanzo Bård Norheim. 95c/2017 Notat Mari Betanzo Bård Norheim 95c/2017 STRATMOD D1.4 Case Stockholm 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og

Detaljer

Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim

Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim Ola Skatvedt Veil: Trude Tørset (NTNU) Utgangspunkt for STRATMOD Nasjonal transportplan: «All transportvekst skal tas av kollektiv,

Detaljer

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag

Detaljer

Notat STRATMOD. D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug. 95a/2016

Notat STRATMOD. D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug. 95a/2016 Notat 95a/2016 Mads Berg Tormod Wergeland Haug STRATMOD D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet

Detaljer

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug. Notat 97/2016 STRATMOD. D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen

Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug. Notat 97/2016 STRATMOD. D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen Notat Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug 97/2016 STRATMOD D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet,

Detaljer

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Analyser i forbindelse med revidert Oslopakke 3 Tormod Wergeland Haug, Bård Norheim og Ingunn Ellis Urbanet

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo

Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo Notat Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem 95b/2016 STRATMOD D.1.3 Case Oslo 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet

Detaljer

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D1.1 Overordnet beskrivelse av HUT-modellen. Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D1.1 Overordnet beskrivelse av HUT-modellen. Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Notat Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug 89/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) 2 Forord Projektet Hållbara urbana transporter (HUT) är ett samarbete mellan VTI och Urbanat

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Kollektivtransporten må få opp farten

Kollektivtransporten må få opp farten Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Hilde Solli Urbanet jubileumskonferanse 8. og 9. september 2016 EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Bakgrunn Et prosjekt i forskningsprogrammet Bedre by til Vegdirektoratet Samarbeid KMD og KS for å forbedre transportmodellene

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug

Klimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug Klimaeffekter av knutepunktfortetting Tormod Wergeland Haug Analysen HUT-modellen (Hållbara urbana transporter) 2 delmodeller storsonemodell og kostnadsmodell Uppsala som case Basert på SAMPERS-data Supplert

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017

OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017 OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017 Kort om presentasjonen 1. Kort om HUT og OPTMOD 2. Case Uppsala

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved

Detaljer

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018 Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Transportforum 2018 Oslo kommunes sykkelstrategi 2015 2025 Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025 Oslos sykkelveinett skal være tilgjengelig,

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag

Detaljer

fordoble antall kollektivreiser?

fordoble antall kollektivreiser? Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud

Detaljer

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Notat 73/2014 Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Forord Dette prosjektet er gjennomført av Urbanet Analyse

Detaljer

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Notat. Sannsynliggjøring av nullvekstmålet. Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland 130/2018

Notat. Sannsynliggjøring av nullvekstmålet. Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland 130/2018 Notat 130/2018 Sannsynliggjøring av nullvekstmålet Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland Forord Urbanet Analyse har bistått Bystrategi Grenland-samarbeidet med å synliggjøre

Detaljer

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Høy prioritering av sykkel i revidert OP3 Statens vegvesen og Oslo kommune har

Detaljer

Notat STRATMOD. D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 97/2016

Notat STRATMOD. D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 97/2016 Notat 97/2016 Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen STRATMOD D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet

Detaljer

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvorfor lokale tidsverdsettinger? Trafikantenes verdsetting av tid

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Notat. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3

Notat. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3 Notat Bård Norheim Harald Høyem Eli-Trine Svorstøl Tormod Wergeland Haug 120/2017 Revidert avtale Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Forord Dette notatet

Detaljer

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Bypakker basert på forpliktende avtaler Bypakker basert på forpliktende avtaler Hva er fallgruvene? Veien videre nå? Bård Norheim Bakgrunn: Klimameldingen Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten Gi kollektivtransporten en

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Rapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 107/2018

Rapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 107/2018 Rapport 107/2018 Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP Forord Oppdraget «Analyser med STRATMOD-modellen for RTP

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Hva sier reisevanene oss?

Hva sier reisevanene oss? Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer

Rapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Tønsberg? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 106/2018

Rapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Tønsberg? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 106/2018 Rapport 106/2018 Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen Hvordan nå nullvekstmålet i Tønsberg? Forord Oppdraget «Analyser med STRATMOD-modellen for RTP i Vestfold» er et bidrag inn i utarbeidelsen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990

Detaljer

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig

Detaljer

Notat. Tidsdifferensierte bomtakster. Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen

Notat. Tidsdifferensierte bomtakster. Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen Notat 77/2014 Mari Betanzo Miriam Søgnen Haugsbø Tormod Wergeland Haug Tidsdifferensierte bomtakster Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen Forord Det ble høsten 2014 gjort vedtak

Detaljer

Rapport. Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing. Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis 72/2015

Rapport. Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing. Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis 72/2015 Rapport 72/2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor

Detaljer

Rapport. Kostnadseffektive klimatiltak. Bård Norheim Tormod Wergeland Haug Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Alberte Ruud 16 / 2010

Rapport. Kostnadseffektive klimatiltak. Bård Norheim Tormod Wergeland Haug Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Alberte Ruud 16 / 2010 Rapport 16 / 2010 Bård Norheim Tormod Wergeland Haug Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Alberte Ruud Kostnadseffektive klimatiltak Foto: Arne Danielsen Forord I rapporten dokumenteres resultater fra

Detaljer

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Notat. Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug 96/2016 STRATMOD. D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen

Notat. Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug 96/2016 STRATMOD. D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Notat 96/2016 Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug STRATMOD D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Urbanet Analyse notat 96/2016 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet,

Detaljer

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien 29.11.17 Verktøybruk-Transportmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet

Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet Nils Fearnley og Petter Christiansen naf@toi.no pch@toi.no

Detaljer

Mari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim. Tiltak for reduksjon i personbiltrafikk

Mari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim. Tiltak for reduksjon i personbiltrafikk Rapport 121/2019 Mari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim Vurdering av bidrag til Oslo kommunes mål om reduksjon i biltrafikk Forord Oslo kommune har i Klima- og energistrategien fastsatt

Detaljer

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015 Rapport 56/2015 Mads Berg Tormod Wergeland Haug Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen Forord Jernbaneverket jobber for tiden med grunnlaget

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Sammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde

Sammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde Sammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde TØI rapport 1534/2016 Forfattere: Stefan Flügel og Nina Hulleberg Oslo 2016 59 sider Trenklin 2 er en modell for effektberegning

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug. Notat 85/2015. Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen

Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug. Notat 85/2015. Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen Notat Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug 85/2015 Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen Forord Urbanet Analyse har på oppdrag av Gjesdal kommune, Sandnes kommune og Næringsforeningen

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), 12.12. 2017 Page 2 Innhold Litt om MPM23 Hvilket tiltak har størst effekt på kollektivandel

Detaljer

Byutredning trinn 2 Nord-Jæren. Bente Beckstrøm Fuglseth, Statens vegvesen Region vest

Byutredning trinn 2 Nord-Jæren. Bente Beckstrøm Fuglseth, Statens vegvesen Region vest Byutredning trinn 2 Nord-Jæren Bente Beckstrøm Fuglseth, Statens vegvesen Region vest Byutredning Trinn 1: Virkemidler og kostnader for å oppnå nullvekstmålet. Grunnlag for (re)forhandlinger om bykvekstavtale

Detaljer

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter Notat Tormod Wergeland Haug 50 / 2012 Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen Oppsummering av nytte og trafikale effekter Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode og forutsetninger... 3 2.1 Modell... 3 2.2

Detaljer

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019 Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser Frokostseminar 22.mai 2019 MISSUM-prosjektet Analysere statlige insentivordninger for mer bærekraftig bytransport Stadsmiljøavtaler

Detaljer

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet

Detaljer

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene?

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Hva mener trafikantene? Enklere og mer samordnet takstsystem? Grensekryssende reiser? Hele landet? Avveining mellom takster og rutetilbud Hvor mye betyr

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen

Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Notat Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson 91/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) Forord Prosjektet Hållbara urbana transporter (HUT) er et samarbeid mellom VTI og Urbanet Analyse, og er

Detaljer

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D3.2 Kostnadsberegninger for fem byområder. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 94/2016

Notat. Hållbara urbana transporter (HUT) D3.2 Kostnadsberegninger for fem byområder. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 94/2016 Notat 94/2016 Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen Hållbara urbana transporter (HUT) Forord Prosjektet Hållbara urbana transporter (HUT) er et samarbeid mellom VTI og Urbanet Analyse, og er finansiert

Detaljer