Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?
|
|
- Birgit Ellingsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene
2 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen
3 Caseanalyser fra FoU-prosjektet STRATMOD Utgangspunkt for prosjektet Mål og utfordringer NTP all transportvekst skal skje kollektivt eller med gange/sykkel Dagens transportmodeller undervurderer effekten av kollektivt- og sykkeltiltak Behov for bedre håndtering av syneriggevinster og budsjettbeskrankninger STRATMOD Utvikle tre nye moduler i tilknytning til dagens transportmodeller Sikre bedre dataflyt Inkludere flere kvalitative faktorer Mer relevant for overordnet planlegging Finansiering Regionale forskningsfond Ruter, VD, Jernbanedirektoratet
4 Målsettingen med Stratmod Inkluderer sentrale kvalitative faktorer Er fleksibel i valg av tidsverdier og elastisiteter Er åpen og transparent, slik at det er enkelt å drøfte forutsetningene i modellen. Er konsistent i forhold til forutsetninger i basisprognoser i transportmodellene, slik at det er mulig å sammenlikne ulike prognoser. Er enkel i bruk slik at det er mulig å analysere et stort sett av ulike virkemiddelpakker Kan belyse budsjettmessige konsekvenser
5 STRATMOD består av tre delmodeller Tidsverdier (SP-data) UITP-databasen etterspørselsmodul 1. Storsonemodell 2. Kostnadsmodell 3. Optimaliseringsmodell RTM Trengsel FINMOD etterspørselsmodul FINMOD optimaliseringsmodul Forsinkelser /køer Sykkelveinett
6 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen
7 Overordnet beskrivelse av case Stockholm Caset skal teste modellens overførbarhet til Sverige, men lignende analyser kan enkelt gjennomføres for norske byer Caset vurderer hvordan ulike tiltak påvirker reisemiddelfordeling og offentlige budsjetter hvilke tiltak er mest effektive for å nå nasjonale målsetninger?
8 Alle tiltak sammenlignes med trendscenariet, og en tenkt situasjon med nullvekst i bilreiser Vekst i reiser trend 2040 nullvekst -23% 30% % % % % Trendscenariet mindre bilbasert enn det vi har sett i mange norske byer men «nullvekst» krever 23 % færre bilreiser enn i trend Bilfører Bilpass. Kollektiv Sykkel Gange
9 Trendscenariet gir 18 % økte offentlige utgifter og 24 % økte samfunnskostnader totalt 3,6 mrd. kr Vekst i offentlige utgifter Økning fra 2014 (Mrd. SEK) 1,3 3,6 I hvilken grad bidrar ulike tiltak til å redusere bilreisene? Hvor mye kan kostnadsøkningen reduseres? 2,3 Undersøker effekt av: 1.Økte parkeringsavgifter 2.Fordoblet frekvens 3.Halverte takster 4.Stamlinjenett med full fremkommelighet 5.Kombinert virkemiddelpakke Drift og investeringer Samfunnskostnader Total kostnadsøkning
10 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen
11 Økte p-avgifter gir 10% færre bilreiser og en besparelse på 0,6 mrd kr sammenlignet med trend Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 2% 2% 2% 2,3-0,3 (-15%) 1,9-0,3 (-22%) Trend Parkering 2% Bilfører Bilpass. 1,3 1,0-10% Kollektiv Sykkel Gange Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014
12 Doblet frekvens gir 5% færre bilreiser, men samtidig 4 mrd. kr i økte kostnader Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 4,2 (185%) Trend Frekvens 9% 6,5-5% -5% -5% -5% Bilfører Bilpass. Kollektiv Sykkel Gange 2,3 1,3-0,3 (-21%) 1,0 Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014
13 Halvert takst gir 16% færre bilreiser, men samtidig 4,8 mrd kr i økte kostnader Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 31% 3,8 (168%) 6,1 Trend Takst -16% Bilfører -16% Bilpass. -17% Kollektiv Sykkel -17% Gange Endring sammenligne med trend 2,3 Økning i offentlige kostnader fra ,3 +1,0 (+74%) 2,3 Økning i samfunnskostnader fra 2014
14 Stamnett med full fremkommelighet gir relativt sterke effekter for de reisene som påvirkes Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 1,3% Kun 10% av reisene påvirkes for disse er økningen 12%! 2,3-0,5 (-20%) Trend Stamnett -1,1% Bilfører 1,8 1,3-0,5 (-34%) -1,1% Bilpass. 0,9 Kollektiv -0,9% Sykkel -0,3% Gange Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014
15 Kombinerte tiltak kan gi vesentlig reduksjon i både bilreiser og offentlige budsjetter Endring i reiser fra trend Kostnadsøkning fra 2014 (Mrd. SEK) 1% 4% 2,3-0,8 (-36%) Trend Pakke 2% 2% Bilfører 1,5 1,3-0,8 (-58%) Bilpass. -11% Kollektiv Sykkel 0,6 Gange Endring sammenligne med trend Økning i offentlige kostnader fra 2014 Økning i samfunnskostnader fra 2014
16 Oppsummert gir ingen av tiltakene sterk nok reduksjon i bilreiser til å sikre nullvekst Reduksjon i bilreiser fra trend % -5% -10% -10% -5% -16% -1% -11% -15% -20% -23% -25% Økt parkeringsavgift Dobbel frekvens Halvert takst Stamnett med full fremkommelighet Pakke
17 Takst- og frekvenstiltak gir sterk økning i offentlige budsjetter sammenlignet med trend Endring i kostnadsøkningen gitt trendutvikling fra 2014 til ,0 4,8-0,6-0,9-1,6 Økt parkeringsavgift Dobbel frekvens Halvert takst Stamnett med full fremkommelighet Pakke
18 Case Moss og Follobanen: Togreisen fra dør til dør: Hvordan inkludere tilbringerreisen og knutepunktet i analysene?
19 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen
20 Overordnet beskrivelse av modellen (I) Variant av Storsonemodellen i STRATMOD Laget for overordnede, strategiske analyser med en sterk kobling opp mot etablerte modellverktøy (RTM) Betydelig mindre ressurskrevende modell kan brukes til å sortere tiltak før de analyseres i detalj Bygget opp rundt generaliserte reisekostnader (GK) og etterspørselseffekter basert på GKelastisiteter Fleksibel i forhold til tidsverdier og ulike markedssegment Baserer seg på storsoner og data aggregert fra andre transportmodeller (RTM) Fleksibel i forhold til analyseområde Inkluderer flere kvalitetsfaktorer ved togtilbudet enn tradisjonelle modeller For eksempel forsinkelse Enkelt å inkludere ytterligere faktorer på overordnet nivå da etterspørselsmodellen kalibreres mot de totale generaliserte kostnadene (GK)
21 Overordnet beskrivelse av modellen (II) Differensierer reisekvalitetsdata for kollektive transportmidler for eksempel tog og buss som konkurrerer Inkluderer tilbringerdelen av togreisen enten den foregår til fots eller med buss/trikk/t-bane Skiller ut overgangen ved togstasjonen som et eget element i GK Bosted Moss Togstasjon Bussholdeplass Gange Buss Tog Buss Gange Bussholdeplass Togstasjon i Oslo (eks Nationaltheatret) Arbeidsplass
22 Overordnet beskrivelse av case Moss og Follobanen (I) For å teste ut funksjonaliteten til modellen så ble Moss som analyseområdet valgt og analysen tar utgangspunkt i endringer i togtilbudet som følge av ferdigstilt Follobane
23 Overordnet beskrivelse av case Moss og Follobanen (II) Stegvis analyse av tre tiltak: 1. Kun endringer i togtilbudet som følge av Follobanen (reisetid og frekvens) 2. Forsinkelsen fjernes som følge av økt punktlighet med Follobanen 3. Knutepunktutvikling i Moss a) Økt frekvens for kollektivtilbudet b) Knutepunktutvikling (forbedret overgang på stasjon) Hvordan påvirker dette en togreise fra Moss til sentrale deler av Oslo i rushtiden, og hvordan endres konkurranseforholdet mot bil på strekningen?
24 Innhold 1. STRATMOD 2. Kort beskrivelse av case Stockholm 3. Resultater fra Stockholm 4. Kort om modellen og case Moss og Follobanen 5. Resultater fra Moss og Follobanen
25 Økt punktlighet øker attraktiviteten til toget Den tradisjonelle tilnærmingen fanger opp endringene i reisetid og frekvens Etterspørselseffekten dobles (nesten) ved å inkludere forsinkelse og tilbringerdelen av reisen
26 og knutepunktutvikling gir ytterligere positivt bidrag Etterspørselseffekten av tiltakene øker, samtidig som nytten for trafikantene øker Viktig for å belyse effekten av ulike tiltak
27 Toget konkurrerer godt allerede i dag, men konkurransekraften øker pga. målrettede tiltak KI = 1,14 KI = 1,01 KI = 0,93
28 Oppsummering Modellen gjør det mulig å gjennomføre tiltaksanalyser på relativt kort tid sammenlignet med tradisjonelle transportmodeller Ved å skille på ulike kollektive driftsarter og inkludere tilbringerdelen av reisen utvides mulighetsrommet for analysene Effekten av positive tiltak på jernbanen underestimeres dersom en ikke inkluderer kvalitative faktorer som forsinkelse Nytten av tiltaket for trafikantene øker dersom man inkluderer flere faktorer i analysen
Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala
Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Mads Berg, Urbanet Analyse Session 62: Kollektivtrafik 2, VTI 2017 Bakgrunn for prosjektet Målsettingen for
DetaljerNotat STRATMOD. D1.4 Case Stockholm. Mari Betanzo Bård Norheim. 95c/2017
Notat Mari Betanzo Bård Norheim 95c/2017 STRATMOD D1.4 Case Stockholm 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet Analyse, SINTEF, NTNU og
DetaljerMasteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim
Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim Ola Skatvedt Veil: Trude Tørset (NTNU) Utgangspunkt for STRATMOD Nasjonal transportplan: «All transportvekst skal tas av kollektiv,
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerNotat STRATMOD. D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug. 95a/2016
Notat 95a/2016 Mads Berg Tormod Wergeland Haug STRATMOD D1.2 Case Moss og effekter av Follobanen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet
DetaljerRevidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug
Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til
DetaljerTransportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
DetaljerBård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug. Notat 97/2016 STRATMOD. D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen
Notat Bård Norheim Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug 97/2016 STRATMOD D1.1 Overordnet beskrivelse av modellen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet,
DetaljerModeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
DetaljerMiljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse
Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved
DetaljerÅlgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug
Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for
DetaljerRingvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser
Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Analyser i forbindelse med revidert Oslopakke 3 Tormod Wergeland Haug, Bård Norheim og Ingunn Ellis Urbanet
DetaljerKan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug
Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra
DetaljerMari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo
Notat Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem 95b/2016 STRATMOD D.1.3 Case Oslo 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet
DetaljerNotat. Hållbara urbana transporter (HUT) D1.1 Overordnet beskrivelse av HUT-modellen. Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug
Notat Bård Norheim Roger Pyddoke Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug 89/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) 2 Forord Projektet Hållbara urbana transporter (HUT) är ett samarbete mellan VTI och Urbanat
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerKlimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst
Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerKollektivtransporten må få opp farten
Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor
DetaljerEr transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?
Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer
DetaljerEFFEKTER AV SYKKELTILTAK
Hilde Solli Urbanet jubileumskonferanse 8. og 9. september 2016 EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Bakgrunn Et prosjekt i forskningsprogrammet Bedre by til Vegdirektoratet Samarbeid KMD og KS for å forbedre transportmodellene
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerKlimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug
Klimaeffekter av knutepunktfortetting Tormod Wergeland Haug Analysen HUT-modellen (Hållbara urbana transporter) 2 delmodeller storsonemodell og kostnadsmodell Uppsala som case Basert på SAMPERS-data Supplert
DetaljerKollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
DetaljerOPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017
OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017 Kort om presentasjonen 1. Kort om HUT og OPTMOD 2. Case Uppsala
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
DetaljerEtterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018
Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Transportforum 2018 Oslo kommunes sykkelstrategi 2015 2025 Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025 Oslos sykkelveinett skal være tilgjengelig,
DetaljerPRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag
Detaljerfordoble antall kollektivreiser?
Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud
DetaljerMarte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand
Notat 73/2014 Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Forord Dette prosjektet er gjennomført av Urbanet Analyse
DetaljerKlimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse
Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken
DetaljerPRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet
DetaljerNotat. Sannsynliggjøring av nullvekstmålet. Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland 130/2018
Notat 130/2018 Sannsynliggjøring av nullvekstmålet Effektberegning av mulige tiltak for å nå nullvekstmålet i Grenland Forord Urbanet Analyse har bistått Bystrategi Grenland-samarbeidet med å synliggjøre
DetaljerEffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017
Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Høy prioritering av sykkel i revidert OP3 Statens vegvesen og Oslo kommune har
DetaljerNotat STRATMOD. D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 97/2016
Notat 97/2016 Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen STRATMOD D3.1 Beskrivelse av finansieringsmodellen Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet
DetaljerHvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse
Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvorfor lokale tidsverdsettinger? Trafikantenes verdsetting av tid
DetaljerKonkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger
Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med
DetaljerNotat. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem. Revidert avtale Oslopakke 3
Notat Bård Norheim Harald Høyem Eli-Trine Svorstøl Tormod Wergeland Haug 120/2017 Revidert avtale Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Forord Dette notatet
DetaljerBypakker basert på forpliktende avtaler
Bypakker basert på forpliktende avtaler Hva er fallgruvene? Veien videre nå? Bård Norheim Bakgrunn: Klimameldingen Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten Gi kollektivtransporten en
DetaljerPRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet
DetaljerRapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 107/2018
Rapport 107/2018 Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen Hvordan nå nullvekstmålet i Larvik? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP Forord Oppdraget «Analyser med STRATMOD-modellen for RTP
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
DetaljerMålrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser
TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster
DetaljerRapport. Hvordan nå nullvekstmålet i Tønsberg? Analyser med STRATMOD-modellen for Vestfolds RTP. Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen 106/2018
Rapport 106/2018 Eli-Trine Svorstøl Kristine Wika Haraldsen Hvordan nå nullvekstmålet i Tønsberg? Forord Oppdraget «Analyser med STRATMOD-modellen for RTP i Vestfold» er et bidrag inn i utarbeidelsen
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerDrivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?
Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerNotat. Tidsdifferensierte bomtakster. Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen
Notat 77/2014 Mari Betanzo Miriam Søgnen Haugsbø Tormod Wergeland Haug Tidsdifferensierte bomtakster Kartlegging av konsekvenser for kollektivtransporten i Bergen Forord Det ble høsten 2014 gjort vedtak
DetaljerRapport. Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing. Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis 72/2015
Rapport 72/2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor
DetaljerRapport. Kostnadseffektive klimatiltak. Bård Norheim Tormod Wergeland Haug Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Alberte Ruud 16 / 2010
Rapport 16 / 2010 Bård Norheim Tormod Wergeland Haug Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Alberte Ruud Kostnadseffektive klimatiltak Foto: Arne Danielsen Forord I rapporten dokumenteres resultater fra
DetaljerUtvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering
Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerNotat. Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug 96/2016 STRATMOD. D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
Notat 96/2016 Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug STRATMOD D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Urbanet Analyse notat 96/2016 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet,
DetaljerTransportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien
Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien 29.11.17 Verktøybruk-Transportmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser
DetaljerNullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?
Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
DetaljerHvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet
Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet Nils Fearnley og Petter Christiansen naf@toi.no pch@toi.no
DetaljerMari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim. Tiltak for reduksjon i personbiltrafikk
Rapport 121/2019 Mari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim Vurdering av bidrag til Oslo kommunes mål om reduksjon i biltrafikk Forord Oslo kommune har i Klima- og energistrategien fastsatt
DetaljerRapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015
Rapport 56/2015 Mads Berg Tormod Wergeland Haug Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen Forord Jernbaneverket jobber for tiden med grunnlaget
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerEr gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12
Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger
DetaljerKollektivtransporten i
Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av
DetaljerSammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde
Sammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde TØI rapport 1534/2016 Forfattere: Stefan Flügel og Nina Hulleberg Oslo 2016 59 sider Trenklin 2 er en modell for effektberegning
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerNullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?
Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
DetaljerMari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug. Notat 85/2015. Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen
Notat Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug 85/2015 Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen Forord Urbanet Analyse har på oppdrag av Gjesdal kommune, Sandnes kommune og Næringsforeningen
DetaljerSømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015
Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at
DetaljerNy modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),
Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), 12.12. 2017 Page 2 Innhold Litt om MPM23 Hvilket tiltak har størst effekt på kollektivandel
DetaljerByutredning trinn 2 Nord-Jæren. Bente Beckstrøm Fuglseth, Statens vegvesen Region vest
Byutredning trinn 2 Nord-Jæren Bente Beckstrøm Fuglseth, Statens vegvesen Region vest Byutredning Trinn 1: Virkemidler og kostnader for å oppnå nullvekstmålet. Grunnlag for (re)forhandlinger om bykvekstavtale
DetaljerNotat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter
Notat Tormod Wergeland Haug 50 / 2012 Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen Oppsummering av nytte og trafikale effekter Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode og forutsetninger... 3 2.1 Modell... 3 2.2
DetaljerHvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019
Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser Frokostseminar 22.mai 2019 MISSUM-prosjektet Analysere statlige insentivordninger for mer bærekraftig bytransport Stadsmiljøavtaler
DetaljerBYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet
DetaljerMer effektiv prising av hensyn til trafikantene?
Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Hva mener trafikantene? Enklere og mer samordnet takstsystem? Grensekryssende reiser? Hele landet? Avveining mellom takster og rutetilbud Hvor mye betyr
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
DetaljerByene i lavutslippssamfunnet
Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerBedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller
DetaljerVerdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6
Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller
DetaljerLavere fartsgrenser eller bedre veier?
Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell
DetaljerBedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerMads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
Notat Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson 91/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) Forord Prosjektet Hållbara urbana transporter (HUT) er et samarbeid mellom VTI og Urbanet Analyse, og er
DetaljerHvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim
Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerParkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen
DetaljerReisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
DetaljerNæringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge
Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerNotat. Hållbara urbana transporter (HUT) D3.2 Kostnadsberegninger for fem byområder. Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen 94/2016
Notat 94/2016 Mari Betanzo Kristine Wika Haraldsen Hållbara urbana transporter (HUT) Forord Prosjektet Hållbara urbana transporter (HUT) er et samarbeid mellom VTI og Urbanet Analyse, og er finansiert
Detaljer