Fra idé til bane. Hvordan realiseres infrastrukturprosjekter? Michael Brendås - Jernbanedirektoratet

Transkript

1 Fra idé til bane Hvordan realiseres infrastrukturprosjekter? Michael Brendås - Jernbanedirektoratet

2 Jernbanens rolle i transportsystemet

3 3

4 Jernbanen som samfunnsbygger Flere byer og tettsteder eksisterer pga. jernbanen Bedre togtilbud øker attraktiviteten og bidrar til regionforstørring Jernbanen er godt egnet til å frakte store volumer over mellom- til lange avstander - Kan fungere som ryggraden i de største transportkorridorene Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune,2015 4

5 5 Ruter, M2016 (2015)

6 Jernbanen som samfunnsbygger Men: - Jernbanen har stiv vertikal og horisontal linjeføring - Stor hastighet blir utfordrende i og gjennom byer - Høy snitthastighet er ikke forenelig med hyppige stopp, stoppmønster må tilpasses: - Markedet - Kapasiteten på banestrekningene - Jernbane er dyrt å bygge - Krever et betydelig markedsgrunnlag - Riktig arealbruk 6 Mulighetsstudie, utbyggingskonsepter for intercitystrekningen Østfoldbanen, Jernbaneverket,2011

7 7 Streetsblog USA, 2014

8 Utvikling av gode kollektivtilbud Tidligere ble ulike transportmidler i begrenset grad sett i sammenheng - Parallelle buss- og togruter - Ulike billetter og takster Nå større fokus på hvordan transportmidlene kan utfylle hverandre - Sømløse reiser gjennom enklere billettering og et bedre sammensatt tilbud Én billett, uavhengig av transportmiddel? 8

9 Utvikling av gode kollektivtilbud Et lett lesbart og effektivt kollektivtilbud tiltrekker reisende Ruteomlegging i 2012 og 2015 på Østlandet ga vekst i reisende større enn befolkningsveksten - Mating av reisende til toget på knutepunkter - Om lag 200 flere persontog gjennom Oslo S per dag sammenlignet med før 2012 Jernbanemagasinet nr. 5,

10 Framtiden for jernbanen Fullt utnyttet kapasitet i og utenfor rushtid på flere strekninger Lav hastighet på enkelte baner Kobling buss-bane må bedres flere steder En vesentlig økning av kapasiteten eller større reduksjon i reisetid krever betydelige investeringer Det tar lang tid å realisere store infrastrukturprosjekter 10

11 Hvordan oppstår infrastrukturtiltak?

12 Hvordan initieres infrastrukturtiltakene? Samfunnets krav til modernisering og utvikling - Endret arealutnyttelse krever ombygging? - Flere reisende krever økt transportkapasitet Politiske ambisjoner og konstellasjoner: - InterCity-triangelet - Høyhastighetsutbygging? Sektoren selv: - NSB tok initiativ til Rutemodell Jernbaneverket anbefalte kryssingsspor Eksterne prosjekter: - Ny flyplass på Gardermoen måtte ha en effektiv tilbringertjeneste - Gardermobanen Bindinger til andre tiltak: - Veiprosjekter medfører jernbanetiltak? 12

13 Fra idé til realitet Utredning Planlegging Bygging Før planlegging kan igangsettes må løsninger utredes Større tiltak planlegges av Bane NOR på oppdrag fra Jernbanedirektoratet - Tiltak som vil innebære bygging utenfor dagens jernbaneareal eller på andre måter påvirker omgivelsene krever planlegging etter Plan og Bygningsloven (PBL) Byggestart vil for store prosjekter være avhengig av bevilgning fra Stortinget 13

14 Utredninger

15 Utredninger Utredninger kan initieres av sektoren selv, men også etter oppdrag fra regjering og Storting Utredninger fokuserer gjerne på hvilket behov samfunnet eller sektoren har, hvordan behovene kan dekkes, og hva dette vil koste Ideer kan forkastes etter en utredning - Grunnlaget er kanskje ikke der, eller så er løsningene for dyre Tiltak kan bli utredet flere ganger Utredninger for tiltak med ventet kostnad over 750 mill. kr må gjennom kvalitetssikringsprosessen 15

16 Kvalitetssikringsprosessen Etablert i 2004 av Finansdepartementet for å kvalitetssikre store, statlige investeringer Alle statlige investeringer over 750 mill. kr skal gjennomgå prosessen* - Mindre utredninger kan følge hele eller deler av metodikken, uten samme formelle behandling Prosessen skal sikre at fellesskapets midler brukes på en god måte * Investeringer gjort av SDØE og statlige foretak/aksjeselskap er unntatt, samt oppgraderingsprosjekter og aksjeinvesteringer Cocept-programmet, NTNU 16

17 Løpet fra KVU til realisering KS1 Beslutning om KS1 KVU Beslutning i regjering Ikke behov å gjøre noe Høring Dagens løsning ikke tilstrekkelig Offentlig planprosess til og med reguleringsplan KS2 Realisering 17

18 KVU-metodikken En KVU skal bestå av: 1. Behovsanalyse 2. Strategikapittel 3. Overordnede krav og mål 4. Mulighetsstudie 5. Alternativanalyse 6. Føringer for forprosjektfasen Ulike interessenter skal involveres Analyser og anbefalinger må være etterprøvbare Måloppnåelse og samfunnsøkonomi sentralt i alternativanalysen Intercitystrekningene, Kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag for konseptvalg (KS1), Dovre Group/TØI,

19 Utvikling av konsepter - firetrinnsprinsippet 1. Tiltak som kan påvirke transportbehovet og valg av transportmiddel 2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og kjøretøy 3. Begrensede utbyggingstiltak 4. Større ombygginger eller ny trasé Veileder 11, Konseptvalg og detaljeringsgrad, Finansdepartementet,

20 20 KVU-verksted Grenlandsbanen, Jernbaneverket,2015

21 Siling og analyse av konsepter Konsepter siles før analyse - Løser konseptene problemet? - Hvis nei > konsept forkastes - Hvis ja > konsept analyseres Konsepter som skal analyseres må først bearbeides videre - Hvilke tekniske løsninger må til? - Hva vil de koste? - Hvilke konsekvenser har løsningene? Mulighetsstudie, utbyggingskonsepter for intercitystrekningen Østfoldbanen, Jernbaneverket,

22 Fra konsept til plan

23 Planleggingsfasen Større infrastrukturtiltak går normalt gjennom en kommunedelplan- og reguleringsplanfase Mindre tiltak krever ofte kun reguleringsplan - Det kan gjøres unntak også for større tiltak, Ringeriksbanen er et slikt eksempel Kommunedelplan er ikke regnet som tilstrekkelig gjennomføringsgrunnlag - Det må utarbeides områderegulering eller detaljregulering for å få igangsatt et tiltak og utføre ekspropriasjon KMD Reguleringsplanveileder, februar

24 Planleggingsfasen Planprogram Kommunedelplan m/konsekvensutredning (KU) Planprogram Reguleringsplan (m/ku) KS2/ Byggeplan/ Grunnerverv Kommunedelplanfasen (KDP) Reguleringsplanfasen (RP) Høring og politisk behandling gjennomføres for hvert ledd i de ulike (del)fasene - Plan og bygningsloven oppgir frister for behandling, høring, klager, mm. For større tiltak må det normalt settes av 1,5-3,5 år til hver fase - Erfaringsmessig tar hele planprosessen i store prosjekter >4 år - Kommunedelplan er normalt mest omfattende (i tid) - Ved innsigelser vil tidsbruken øke ytterligere 24

25 Nasjonal Transportplan porten til bevilgning

26 Nasjonal Transportplan Regjeringen viser hvordan infrastrukturen skal utvikles gjennom Nasjonal Transportplan - Viser hva skal staten investere i av infrastruktur fremover - Rulleres hvert fjerde år - Et middel for å gi forutsigbarhet - NTP er ikke forpliktende, årlige bevilgninger over statsbudsjettet er det NTP omtaler - Utviklingstrekk i samfunnet - Hva som skal utredes - Tiltak som skal planlegges - Tiltak som skal realiseres 26

27 Nasjonal Transportplan Transportetatenes del av NTP-prosessen: - Lager Perspektivmelding og strategiske utredninger - Gir egne innspill for tiltak og tilbudsutvikling gjennom Grunnlagsdokumentet - Lager Handlingsprogram basert på NTP Ambisjon om å dreie NTP til å fokusere på tilbud og effekt, og ikke tiltakene - Gjøres for å sikre at: - En får økt nytte av investeringene - Sikrer god samfunnsutvikling - Oppfylle nasjonale føringer og krav 27

28 Tiden fra idé til realitet

29 Hvor raskt realiseres tiltak? Politiske prioriteringer - Statens handlingsrom til investeringer kan endres - Andre løsninger kan gjøre tiltaket mindre relevant - Er det et reelt behov for tiltaket? Er ytterligere utredninger nødvendig? Kompleksitet, omfang og gjennomførbarhet Planstatus, og hvor lang tid tar planleggingen? Konfliktpotensiale Avhengigheter til andre tiltak? Øystein Grue,

30 Hva styrer gjennomføringstiden? Vanlig med 2-7 års byggetid - Styres av prosjektets tekniske kompleksitet og omfang - Nærføring til annen infrastruktur? - Hvordan er grunnforholdene? - Har prosjektet høy tunnelandel? - Begrensninger på arbeidstid? Har en tilstrekkelig og tilgjengelig kompetanse? Er det tilstrekkelig midler tilgjengelig til å gjennomføre tiltaket som ønsket? Avhengigheter til andre tiltak kan forsinke/framskynde Øystein Grue,

31 Noen eksempler på tiden fra idé til realitet

32 Ringeriksbanen Trasé undersøkt på 1880-tallet Foreslått som del av Bergensbanen på 1890-tallet Med i «Jernbanekommisjonen av 1949» sin innstilling til ny jernbaneplan i 1953 Debattert i Storting i 1978 og 1984 Vedtatt av Stortinget i 1992 KVU gjennomført 2009 Planlagt som enkeltsporet bane med lavere hastighet fram til 2012 Ny løsning med E16 utredet til 2015 Løsning fastsatt av Regjeringen i 2015 Byggestart 2021/2022 Innstilling fra «Jernbanekommisjonen av 1949»,

33 Follobanen Utredet som del av hovedflyplassprosjektet på 90-tallet Senere vurdert og planlagt i flere varianter: - Oslo S Hauketo Ski - Oslo S Rosenholm Ski - Oslo S Kolbotn Vevelstad Ski - Oslo S Kolbotn Ski - Oslo S Ski (valgt løsning) Planlegging igangsatt 2010, ferdigstilles 2021 Gardermoprosjektet, Tilbringersystem jernbane, NSB, 1992 Jernbaneverket.no,

34 InterCity-prosjektet Ulike utredninger på deler av IC-strekningene utført siden slutten av 80-tallet Mulighetsstudie for Østfoldbanen og Vestfoldbanen utført i 2010 og 2011 KVU fullført i 2012, med realisering prioritert i NTP Planlegging for de første strekningene igangsatt 2014 Bygging av første strekning starter i 2018, siste strekning skal være fullført i

35 Sidespor Vatnestrøm Idé fremmet i 2014 Opprustning av spor til Kristiansand havn påbegynt i 2016 Jernbaneverket tildelte Voss Water sidespormidler i 2016 Sidespor ferdigstilt og trafikk igangsatt sommeren 2017 Njål Svingheim,

36