Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

Transkript

1 Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

2 Grunnlag Det ble i nov.2011 ferdig 1. fase av strekningsvis utviklingsplan for Dovreog Rørosbanen (SUP) SUP viser mulighetsrom knyttet til tilbud, marked og kostnad. Inkludert alternativ bruk av Rørosbanen Redundans er stikkordet, kapasitet er behovet mens elektrifisering tilbyr fleksibiliteten

3 Mål for Dovrebanen og Rørosbanen Samfunnsmål Jernbanen mellom Østlandet og Midt-Norge skal tilby miljøvennlige og effektive gods- og persontransporter. Dette skal gi styrke næringsliv og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene Effektmål 1. Høyere markedsandel for person- og godstransport bane 2. Bedre trafikksikkerhet i korridoren 3. Optimalisere samfunnsøkonomi 4. Reduserte utslipp av klimagasser

4 Analyse scenarier Fase 1 er 2040 Med analyse av kapasitet, marked og kostnad Scenario 4: Optimalisert basert på markedsvurdering Fase 2 er 2023 Internt grunnlag for neste NTP Bygger på scenario 4 Trinnvis utvikling

5 Situasjonen i dag Sårbarhet og pålitelighet Dovrebanens ustabilitet Ras og flom, risiko og sårbarhet Oppetid og punktlighet Trafikkavvikling Gods avvises og går over til veg

6 Situasjonen i dag Godstog Oslo-Trondheim via Rørosbanen Cargonet 3 togpar/d + 2 togpar CargoLink Ordinær rute 2+5 togpar Færre tog kan framføres både pga. få diesellok. og kapasitet Liten kapasitet skyldes korte kryssingsspor, for lang avstand mellom disse og manglende fjernstyring Røros-Støren Tilbakestillingsevnen ved forsinkelser er således ikke lenger tilstede

7 Situasjonen i dag Godstog lengde m i dag. Færreste rundt 400 m Ons+fre til sammen 5 ekstra godstogpar på Rørosbanen Har en virkelighet med 100% utnyttelse av RB som vi må lære av Lavere regularitet på DB skyldes buss til/fra Berkåk. Sørgående blir min forsinket

8 Situasjonen i dag avslører flaskehalsene (også utredet) Manglende fjernstyring Støren-Røros Faktum er 11 mil mellom Støren og Røros der det IKKE kan krysse 2 lange godstog de fleste godstogene er i dag m krever forlengelse av 1-2 kryssingsspor Røros - Støren Røros stasjon er problematisk for å krysse tog pga. planoverganger

9 Situasjonen i dag avslører flaskehalsene (også utredet) Sør for Røros er begrensningene for få kryssingsspor, for korte kryssingsspor og lange blokkstrekninger Godstog nord og sørover fra Alnabru og Tr.heim vil naturlig krysse mellom Atna og Tynset (Røros) Kun Rena, Opphus, Koppang og Atna kan ta tog på 600 m Kapasitet tog/døgn I dag 12 persontog Hamar-Røros I tillegg godstog Hovdmoen, Koppang st. og til Auma Kapasiteten er mao. overskredet med kun 5 godstogpar i tillegg!

10 Dagens kapasitetssituasjon Døgnkapasitet Timeskapasitet

11 2040 godstransport alternative analysert i SUP Optimalisert 2040 Godstog Dagens 2040 pr Strekning frekvens Togpar/døgn Drammen/Oslo-Trondheim 5 10 Drammen/Oslo-Bodø 2 4 Oslo-Åndalsnes 2 4 Charlottenberg-Trondheim- Bodø Tømmertog Charlottenberg-Vestmo-Skogn - (4) 1 1(3) Et godstog hver 2. time. I primetime mer Alt 1: Dovrebanen (550 km) Alnabru-Hamar-Otta-Dombås-Trondheim Alt 2: Dovre- og Rørosbanen (555 km) Alnabru-Stange-Røros-Trondheim Alt 3: Kongsvinger-, Solør-, Røros- og Dovrebanen (585 km) Alnabru-Kongsvinger-Hamar-Trondheim

12 Alternative godsruter

13 Antall godstog/døgn dagens og 2023 Sum godstog/døgn, sum av begge retninger tog Sum godstog/døgn, sum begge retn.

14 Sum godstog/døgn sc.3 og 2023 (sum begge retninger) Sum godstog/døgn, sum begge retn. Sum godstog/døgn, sum begge retn.

15 Alt.2 RB/DB i 2040 Revisjon Alternativ 2 Dovrebanen/ Raumabanen Rørosbanen Infrastrukturtiltak, kostnad MNOK 12: Eidsvoll Lillehammer: Dobbeltspor og ett forbikjøringsspor for godstog a: Lillehammer Dombås: 2 X-sporforlengelser+4 nye x-spor G a: Melhus Trondheim: Dobbeltspor (20 km) - P og G 5000 Alnabru godsterminal: Øke omlastingskapasiteten til 1,6 mill TEU/år - G Trondheimsregionen: Nytt logistikknutepunkt/godterminal - G 13a: Otta: Etablere mindre godsterminal? G a: Bedre strømforsyningen på Dovrebanen - G c: Dombås Åndalsnes: Fjernstyring og 3 X-sporforlengelser - G a, 13b, 17a: Lillehammer Trondheim: Universell utforming av 15 stasjoner - P 14: Hamar - Støren: 10 X-sporforlengelser og 20 nye X-spor - G : Stange Løten: Ny sporforbindelse (triangelspor) (20 km) - G : Hamar Røros Støren: Elektrifisering inkl 3 omformerstasjoner G og P : Rena og Tynset: Etablere mindre godsterminaler - G , 14, 17a:Eidsvoll Stange Røros Trondheim: Øke aksellast til 25 tonn - G : Røros - Støren: Fjernstyring og nytt kabelanlegg G og P : Hamar Røros - Støren: Universell utforming av 17 stasjoner - P

16 Tilhørende Mål DB og RB, var innspill til NTP Kostnad mill. nok Prioritet Tiltak Kostnad Mill.NOK 1. Dobbeltspor Eidsvoll-Hamar Dobbeltspor Marienborg-Trondheim nye kryssingsspor Fåberg- Dombås og Støren-Trondheim Forlenge 3 kryssingsspor Fåberg- Dombås og Støren-Trondheim 390 Sum Mill.NOK Lav 5. Bedre kapasitet i strømforsyning Dovrebanen nytt kryssingsspor Dombås-Støren nye kryssingsspor Fåberg- Dombås og Støren-Trondheim Fjernstyring Rørosbanen Fjernstyring og x-sportiltak Raumabanen Universell utforming Ny enkeltsporet banestrasé (63 km) Lillehammer-Melhus kryssingssportiltak på Rørosbanen Millioner NOK Høyt Moderat Lavt Dovrebanen Rørosbanen Totalt

17 Viktige moment elektrifisering av Rørosbanen (og Solørbanen) Investeringer i infrastruktur Driftskostnader (distanse, høydeforskjell, kjøredtid, diesel eller strømdrift for persontransport) Punktlighet gods og person (frigjør kapasitet på pressede strekninger) Forskyving av investeringer ved Alnabru? Miljø og sikkerhet knyttet til overført vegtrafikk Helhetlig banenett i korridoren gir fleksibilitet ved hendelser og større trafikk Bedre utnytting av jernbanens infrastruktur kan gi nye markedsmuligheter for godstransport på bane over landegrensene Bidra til regional utvikling ved at Midt-Norge og Nord- Norge knyttes nærmere Europa

18 2spor når antall tog > 100 tog/døgn. Dobbeltspor er forholdsvis dyrt hvis markedsgrunnlag ikke forsvarer mer enn 100 tog. Kostnad kr ,- pr lm. Ren elektrifisering kun 5-10% av dette i lm-pris