FRA MARKED TIL RUTEPLAN. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Transkript

1 FRA MARKED TIL RUTEPLAN Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

2 MÅL FOR LEKSJONEN: ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN MARKED TILBUDSUTVIKLING RUTEMODELL

3 ORGANISERING SAMFERDSELSDEPARTEMENTET MARKED / KUNDE JERNBANEDIREKTORATET MARKED / KUNDE Togselskaper Verksteder BaneNOR Billettselskapet Materiellselskapet Stasjoner (P) Banestrekninger (P+G) Terminaler (G)

4 Jernbanedirektoratets instruks Å initiere, utvikle og presentere forslag som angår utviklingen av jernbanen og kollektivtransportsystemet i lys av de transportbehovene direktoratet identifiserer

5 Jernbanedirektoratets ansvar KOORDINERING AV SEKTOREN Infrastrukturutvikling Jernbanetransport Persontogmateriell Sikkerhet og beredskap Kompetanse, utdanning

6 Jernbanedirektoratets arbeidsoppgaver Å etablere planer for den fremtidige utviklingen av jernbanen i Norge. konseptutredninger langsiktige utviklingsplaner for sektoren fremtidige rutemodeller prioritere forslag og tiltaksplaner som grunnlag for politiske beslutninger.

7 TRE TEKNOLOGINIVÅER TEKNOLOGI: LÆREN OG KUNNSKAPEN OM «TEKNIKKEN» TRANSPORTTEKNOLOGI Transport: Forflytting eller frakt av personer og gods fra et sted til et annet, omfatter organisering / koordinering av bevegelsene mellom start- og målpunktene. Spiller inn mot marked og tilbudsutvikling (JBdir) TRAFIKKTEKNOLOGI Trafikk: Bevegelse av bevegelige gjenstander / transportmidler i et system Spiller inn mot rutemodeller (JBdir) INFRASTRUKTURTEKNOLOGI Infrastruktur: Tekniske installasjoner som transportmidler trafikkerer / beveger seg mellom, på eller langs (BaneNOR)

8 INFRASTRUKTURTEKNOLOGI: DEN «TRADISJONELLE» JERNBANETEKNOLOGIEN Underbygn, konstruksjoner skjæringer, fyllinger broer, tunneler plattformer terminaler Overbygning, sporanlegg skinner, sviller, balast/pukk Trafikkstyring, togveisikring signal, tele, kabelanlegg, reléanlegg, ERTMS Energiforsyning banestrøm, omformere kontaktledning (15KV) lavspent (230 V) Informasjonsanlegg toganvisere høytalere

9 TRAFIKKTEKNOLOGI Er å kombinere infrastrukturanlegg som stasjoner, terminaler, vendeanlegg, hensettingsanlegg, verksteder, banestrekninger med rullende materiell så disse danner en effektiv og enhetlig produksjonslinje

10 TRAFIKKTEKNOLOGI bane linje x-stasjon vendeanlegg hensetting verksted hastighet toglengde

11 TRANSPORTTEKNOLOGI er å kombinere, sette sammen flere trafikksystemer, bestående av stasjoner, terminaler strekninger / linjer kjøretøyer i én eller flere integrerte løsninger som et enhetlig transportsystem

12 TRANSPORTTEKNOLOGI bane linje 1 linje 2 linje 3 P-stasjon knutepunkt stoppmønster seter / plasser per tog

13 KONSEPTHIERARKI MARKEDSANALYSE KUNDER TRANSPORTETTERSPØRSEL TRANSPORTKONSEPTER TILBUD TRANSPORTLØSNINGER TRAFIKKONSEPTER TRAFIKKLØSNINGER INFRASTRUKTURKONSEPTER INFRASTRUKTULØSNINGER

14 TILBUDSUTVIKLING Marked Persontransportmarked Transporttilbud P Transportløsning P Stasjoner P Godstransportmarked Transporttilbud G Transportløsning G Terminaler G Trafikkløsninger P+G Rutemodeller P+G Infrastrukturløsninger Rullende materiell

15 DEFINISJONER Persontransport Individuell transport Transporten skjer uten behov for koordinering av transportmidler Umotorisert (gange, sykkel, robåt) Motorisert (bil; eid, leid eller lånt, motorsykkel, motorbåt, drosje) Kollektivtransport (fellestransport) Transporten skjer med behov for koordinering av transportmidler med hensyn til tid og sted Banebasert (tog, metro-/ tunnelbane-/ sporvognsystemer) Veibasert (buss) Luftbasert (fly, helikopter) Sjøbasert (båt, ferje)

16 Typer individuelle reiser Start Origin Mål Destination S M Gange Sykkel Bil Drosje 0-1 km 0 10 km km 0 10 km

17 «Kollektive» reiser S ULIKE REISEMØNSTRE M Individuell transport Kollektiv / fellesreise / transport Individuell transport Omstigning / Omlastning Kombinerte reiser / transporter

18 HVA «ØNSKER» KUNDEN? «FØR REISEN» At det finnes en forbindelse, et rutetilbud Korrespondanse, integrering At forbindelsen finnes for det aktuelle tidspunktet Frekvens At reisen oppfattes som rask og effektiv Hastighet At reisen har en akseptabel pris «FØR GJENTAKELSE AV REISEN» At reisen har en tilfredsstillende standard At reisen leveres med en tilfredsstillende kvalitet

19 HIERARKI FOR BANEBASERTE TRANSPORTMODI (TOGKATEGORIER GENTERELT) Rutelengde Reiselengde Framf.hast. Stoppavst. Intervall Influensomr 6 I R E km km km/h km 01:00 04:00 R < 15 km 5 I R km km km/h km 01:00-04:00 R < 15 km 4 R E km km km/h km 00:30-02:00 R < 5 km 3 R km km km/h km 00:30-01:00 R < 3 km 2 L E inntil 50 km 5-20 km km/h 1-2 km 00:15-00:30 R < 1 km 1 L inntil 15 km 0,5-5 km km/h 0,3-0,5 km 00:05-00:15 R < 0,5 km

20 TOGKATEGORIER PERSONTOG NORGE (F) Fjerntogtrafikk (RR) Regiontogtrafikk (utenom storby) (A) Tilbringertrafikk lufthavn («flytog») (RE) Regionekspresstogtrafikk (R) Regiontogtrafikk (rundt storby) (L) Lokaltogtrafikk

21 Intervaller, skjematisk vist

22 Korrespondanse i knutepunkter TOG TOG og BUSS BUSS og TOG BUSS 08:50 08:57-09:03 09:10 09:50 09:57-10:03 10:10 10:50 10:57-11:03 11:10

23 Korrespondanse i kryssingspunkter 08:50 08:57-09:03 09:10 09:50 09:57-10:03 10:10 10:50 10:57-11:03 11:10

24 Senterstrukturer / befolkningsområder skal knyttes sammen

25 Korrespondansepunkter, horisontal/vertikal integrering

26 DEFINISJONER Godstransport Individuell transport Transporten skjer uten behov for koordinering av transportmidlen Umotorisert (trilebår, ryggsekk) Motorisert (lastebil; eid, leid eller lånt, båt, enhetstog) Kollektivtransport (fellestransport) Transporten skjer med behov for koordinering av transportmidlen med hensyn til tid og sted Banebasert (godstog, vognlast- og systemtog) Veibasert (lastebil) Luftbasert (fly) Sjøbasert (båt, ferje)

27 Godstogkategorier Enhetstransporter Malm, tømmer, brensel, papir osv. Heltog for én vareeier Omtales som SYSTEMTOG (GS) Kombinerte / intermodale transporter Containere, vekselbeholdere, semitrailere For speditører / samlastere / vareeiere mellom godsterminaler Omtales som KOMBITOG (GK) Vognlasttransporter Alle typer transport i tilpassede vogner For alle mulige vareeiere Omtales som FLEKSITOG (GF)

28 SYSTEMTOG (GS)

29 SYSTEMTOG (GS) Produksjon vareeier Sidespor/ Terminal Systemtog Terminal/ Sidespor Forbruk vareeier

30 KOMBITOG (GK)

31 KOMBITOG (GK) Produksjon vareeier Distribusjon bil Terminal Kombitog Terminal Distribusjon bil Forbruk vareeier

32 TERMINAL FOR KOMBITOG

33 FLEXITOG (GF)

34 FLEXITOG (GF) Produksjon vareeier Skiftestasjon Distribusjon bil/tog Terminal Flexitog Terminal Skiftestasjon Distribusjon bil/tog Forbruk vareeier

35 NIVÅER AV RUTEPLANLEGGING 1) Strategisk rutemodell, fra ca. 4 år til år 2) Taktisk ruteplan, fra ett til fire år (- 48) 3) Operativt ruteplan, inntil ett år

36 STRATEGISKE RUTEMODELLER Hva er en strategisk modell? Gi en standard på transporttid og frekvens Systemintern og ekstern integrering Være en forutsetning for endringer i infrastrukturen mht Transportkapasitet Trafikkapasitet Hastighet

37 STRATEGISKE RUTEMODELLER FORMÅL: TRANSPORTKONSEPTER, UTREDNINGER PERSPEKTIV: års sikt FORUTSETNINGER Marked, transportmengder Målsetninger om tilbudsutvikling PRODUKT: Transportsystem, transporttilbud Trafikkeringssystem Intervaller / korrespondanser Linjekombinasjoner / fremføringshastigheter RESULTAT, KONSEKVENSER: Infrastrukturtiltak Materielltiltak ANSVAR: Jernbanedirektoratet

38 TAKTISK RUTEPLAN 1 FORMÅL: Fremskaffe den eksakte og optimaliserte ruteplanen på bakgrunn av - strategiske rutemodell - togselskapenes bestillinger 2 FORUTSETNINGER: Foreliggende infrastruktur, togmateriell, stoppmønster, oppholdstider og frekvens 3 RESULTAT, PRODUKT: Den aktuelle, kjørbare ruteplanen 4 ANSVAR: BaneNOR

39 TAKTISK RUTEPLAN Ruteplanprosessen er hjemlet i «FORDELINGSFORSKRIFTEN» og beskrevet i detalj i «Network Statement» kapittel 4 Togselskapene bestiller ruteleier Angir togtype, materiell, strekning, kjøredager, avgangstid, stoppmønster Frist ca 9 måneder før ruteterminskifte BaneNOR godkjenner bestillingen og tildeler ruteleier Med bakgrunn i bestillingene fordeles kapasiteten på hver strekning og deretter utarbeides rutemønster og de enkelte ruteplanene BaneNOR har ansvaret for prosessen og utarbeider den endelige ruteplanen

40 TAKTISKE RUTEPLANER SEKUNDÆRFORMÅL Med bakgrunn i en tidshorisont på 4 år (- 48) med årlig rullering snakker vi primært om KOORDINERING mellom taktisk ruteplan og 1) Store vedlikeholdsprosjekter 2) Innfasing av ny infrastruktur 3) Innfasing av nytt togmateriell

41 OPERATIVE RUTEPLANER FORMÅL: Fordele restkapasitet Håndtere vedlikeholdsarbeider, Håndtere større avvik PERSPEKTIV: Kortsiktig, frem til ruteendring. FORUTSETNINGER Infrastruktur, slik den ligger Gjeldende ruteplan RESULTAT / KONSEKVENSER Forhåpentligvis akseptable ruteleier ANSVAR: BaneNOR

42 RUTEPLAN GRAFISK

43 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!