TOLKNING OG TILTAK - å bygge kunnskapsbasen. Det skal bli lettere for personen - å utnytte en styrke - å kompensere for en vanske

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TOLKNING OG TILTAK - å bygge kunnskapsbasen. Det skal bli lettere for personen - å utnytte en styrke - å kompensere for en vanske"

Transkript

1 TOLKNING OG TILTAK - å bygge kunnskapsbasen Det skal bli lettere for personen - å utnytte en styrke - å kompensere for en vanske

2 Tiltak å bygge kunnskapsbase (supraminnetest)

3 Det er.. (Simultan prosessering) Eg kan... (Sekvensiell prosessering) Sjå her (Merk- Semd) Eg gjer.. (Planlegging) Kunnskapsbase

4 PASS og læring Kunnskap om PASS-skårar, når vi ser dei saman med spesifikke prosesskrav i læreoppgåva, gjer det mogeleg for lærarar å vere meir presis når dei skal utarbeide tiltak for dei elevane som har størst utfordringar knytt til læring. når ei oppgåve endrar seg frå eit nytt forsøk til noko som er kjent, så vil kravet til ulike PASS-prosessar også endre seg. Difor vil målretta tiltak også endre seg over tid. (Essentials of CAS2)

5

6 Hjerne, kognisjon, intelligens PASS-evnene sitter i hjernen Disse evnene er basis for læring Evne til simultan prosess Evne til planlegging Naglieri & Otero (2011) Cognitive Assessment System: redefining Intelligence from a Neuropsychological Perspective. In A. Davis (ed). Handbook of Pediatric Neuropsychology ( ). New York: Springer Publishing Oppmerksomhet Evne til suksessiv prosess

7 Tilla, 13 år 7 mnd 15 d Bestilling : Full utredelse av lese-skrive- og matematikkvansker, samt utredelse av konsentrasjonsvansker og evneutredelse. I barneskolen hadde eleven spesialundervisning 142 årstimer (litt mindre enn 4 timer per uke) og IOP i deler av faget for norsk, engelsk og matematikk På ungdomsskolen er det gitt støtteundervisning i norsk og matematikk, og skolen sier at hun trenger tett oppfølging

8 Logos Tilla, 13 år 7 mnd 15 d Annen kartlegging - Skåre som viser alvorlige vansker for alle deltester unntatt Hurtig benevning av tall. Dårlig skåre både på antall rette og tidsbruk. - Lesefart 58 ord/ minutt - Får ikke med seg det hun leser - Gjetter på ord, lyderer - Vansker med lytteforståelse - Vansker med begrepsforståelse - Vansker med rettskrivning Språk Standarskåre 62, - Sprik på deltester (setningsminne 1, ordspenn 7, begreper 4)

9 Tilla, 13 år 7 mnd 15 d Annen kartlegging Dynamisk kartlegging i matematikk. - Reknearter er ikke automatisert (bruker backup-strategier) - Overfører ikke, f eks 3x2 til 30x20 - Posisjonssystem OK for hele tall, ikke for desimaltall - Mestrer ikke brøk på tallinje, vet ikke hva delene av brøken heter - Geometri: mestrer omkrets, men ikke areal Sjekkliste for ADHD viser ei jente som lar seg distrahere, glemmer detaljer, har vansker med å regulere atferdnår det gjelder å sitte i ro, vente på tur etc. Observasjon: impulsiv, setter i gang uten å lese hele oppgaven. Hun sliter med uro i kroppen, og med oppmerksomhet. Hun forteller selv om rastløshet knytta til testsituasjoner

10

11

12 Språkvansker? Tiltak? Sprik PASS og akademiske ferdigheter Styrke Simultan (87) Oppmerksomhet (90) Sprik PASS Fag-vanske Lytteforståelse Begrepsforståelse Fortid av verb PASS-vanske Suksessiv prosess (63, 1. prosentil) (Planlegging, 71, 3. prosentil) Samsvar (konsistens) PASS og akademiske ferdigheter

13 Tiltak å bygge kunnskapsbasen Indentifisert vanske: Lytteforståelse Begrepsforståelse Fortid av verb Hva trenger en kunnskap om for å forstå det en hører? Hva trenger en kunnskap om for å forstå hva ordene betyr? Hva trenger en kunnskap om for å kunne forholde seg til bøying av verb?

14 Først litt generelt om språket Mange har identifisert to viktige elementer i språk: Overflatestruktur / dypstruktur Form / innhold Fonologisk/ semantisk Språkferdigheter/ språkforståelse

15 Denne analysen av kunnskapsbasen basis for språkets elementer, har også med seg basis for å føle og for å være motivert, og er en del av Nyborgs PSI-modell -basis for forståelse Viten -basis for å føle og for å være motivert Følelser og motivasjon Ferdigheter -basis for å oppfatte rekkefølgeorga nisert input eller utføre handlinger

16 Vi kan gå litt dypere i denne analysen: VITEN forståelse Forestillinger Begreper Begrepssystemer Viten i utsagn DISPOSISJONER Et lært grunnlag for å føle og for å være motivert FERDIGHETER det vi er ferdige til å gjøre Perseptuelle ferdigheter (å oppfatte andres tale) Motoriske ferdigheter (taleferdighet) Perseptuelt-motoriske ferdigheter (leseferdighet og skriveferdighet) Det vi har lært kan uttrykkes ved viten, ferdigheter og disposisjoner. Det vi skal lære (kompetansemål i læreplanen eller IOP) kan uttrykkes ved de samme Pedverket strukturene Kompetanse 2017

17 Menningen med ordet ( begrepsinnholdet ) Navn på Symbol for Eple Språk Ting, fenomen

18 Fra langsiktig mål til delmål - et hjelpeskjema Hva må alle kunne for å forstå det en hører? Mestrer Mestrer ikke Prioriterte Delmål Forstå hva ordene betyr (begreper) Sustantiv Verb Egenskaper (delvis) Rekkefølge Verbets tider Bevissthet om at verb forandres med ulike tidsrelasjoner Bevissthet om at ord er symboler Oppmerksomhet på ordene Substantiv Egenskapsord Verb Automatisert assosiasjon mellom ordet som høres og ordets betydning Substantiv Egenskapsord Relasjonsord Noen fagord Verb Noen fagord

19 Tiltak som kompenserer for planlegging når problemet er språkvansker, eleven er 13 år og har en relativ styrke i simultan prosess: Bevissthet om språk Bevissthet om at ord er symboler Å rydde i det som fins i verden: bevissthet om kategorier i verden Å rydde i ordene: Bevissthet om kategorier av ord

20 Vi kan ordne kategorier, eller å få orden på verden Kategorier av ting, gjenstander eller objekter deler av ting eller objekter hendelser: handlinger, prosesser, aktiviteter etc. ledd i hendelser (funnet ved analyse) egenskaper ved ting og hendelser (funnet ved analyse) mn-91/11

21 Vi kan ordne kategorier: Kategorier av relasjoner eller forhold mellom helheter, deler/ ledd grupperinger/ sets, like i antall ord enheter mennesker følelser dyr planter fenomener mn-91/11

22 GRUNNLEGGENDE BEGREPSYSTSTEMER Former Farger Stillinger Størrelse/ lengde/ høyde Plass Funksjon Antall Hel/ del av hele Lyd Stoff-art Stoffegenskaper Mønstre Temperatur Vekt Smak Lukt Bevegelse/ retning/ fart Forandring Tid Verdi Symbol Likhet og ulikhet Kunnskapsbasen

23 Den semantiske trekanten Meininga med ordet ( begrepsinnholdet ) Det verkelege Ord, språkuttrykk: Plass først i rekken Pedverket Kompetanse 2017

24 Tiltak som går rundt suksessiv prosess når problemet er språkvansker og eleven er 13 år og har en relativ styrke i simultan prosess Bevissthet om språklyder Bevissthet om rekkefølge Bevissthet om at ord (talespråket) er satt sammen av språklyder i rekkefølge Bevissthet om hvordan ord endrer seg Bevissthet om hvordan ord kan være like og ulike

25 gikk spiser bader dra

26 TILTAK RETTA MOT LESEVANSKER Logos Tilla, 16 år 7 mnd 15 d - annen kartlegging - Skåre som viser alvorlige vansker for alle deltester unntatt Hurtig benevning av tall. Dårlig skåre både på antall rette og tidsbruk. - Lesefart 58 ord/ minutt - Får ikke med seg det hun leser - Gjetter på ord, lyderer - Vansker med lytteforståelse - Vansker med begrepsforståelse - Vansker med rettskrivning Språk Standarskåre 62, - Sprik på deltester (setningsminne 1, ordspenn 7, begreper

27 Tiltak å bygge kunnskapsbasen Indentifisert vanske: Leseflyt Begrepsforståelse, leseforståelse, lyttforståelse Rettskrivning Hva trenger en kunnskap om for å lese med flyt? Hva trenger en kunnskap om for å forstå hva ordene betyr? Hva trenger en kunnskap om for å kunne skrive rett?

28 Lesevansker Fonologiske vansker suksessive vansker (gjelder primært den tekniske siden av språket/ overflatestruktur/form/språkferdighetene) Semantiske vansker - Vansker med forståelse (gjelder primært språkets betydning/ dypstruktur/innhold/begrepene) Tilla alvorlig lese-skrivevanske Fonologiske vansker de primære, forståelsesvanskene først og fremst en følge av disse(?????)

29 kjekle kj (språklyd) kj k kjole kjake kino kikke Hvordan er de ulike prosessene involvert? kylling tjukk tj tjørn tjore

30 skjegg skj skjere skjebne Hvordan er de ulike sj (språklyd) sk skei ski prosessene involvert? skøyte sjeldan sj sjal sjokolade

31 Hvordan er de ulike prosessene involvert?

32 Likskap og sag dag slapp dag tagg slaps Hvordan er de ulike prosessene involvert? takk tank Pilene syner kva for ruter som høyrer saman. Sjå på figurane eller orda. Kva er dei like i? Kva er dei ikkje like i? Kva er forandra? Legg særleg merke til vokallyden(ane) i ordet. Er vokallyden kort eller lang? Er han med eller utam trykk? GS 2007

33 Tiltak å bygge kunnskapsbasen Indentifisert vanske: Ikke automatisert regneartene Overflatelært regnemåter Posisjonssystemet (gjelder desimaltall) Brøk Areal Hva trenger en kunnskap om for automatisere regneartene? Hva trenger en kunnskap om for å forstå posisjonssystemet for desimaltall? Hva trenger en kunnskap om for å kunne brøk? Hva trenger en kunnskap om for å kunne regne areal?

34 Antal finn vi ved å telje Grunnlag for å forstå Vansker med simultan prosess gir sårbarhet Begrep om antal Begrep om antal i grupper Eksakte antalsbegrep (like i at antalet er...) Einarar, tiarar, hundrarar, etc, tideler Einingar av ulike slag Heile og delar av heile Forandring i antal Byggesteiner i matematikkkunnskapen Forhold mellom antal Ord, tal og andre symbol som symbol for antal, forandring i antal og forhold mellom antal

35 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Addere kvar eining for seg, starte med einarane Medvit om å forandre antal ved å ta fleire Medvit om symbola: + og = Automatiserte antalskombinasjonar Meistrar x Meistrar delvis Delvis Mekanisk Intuitivt/ mekanisk Opp til fem Meistrar ikkje Usikker når det er meir enn ti einarar Å kunne setje ord på Større antal enn fem Prioriterte delmål Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining Begrep om addisjon Begrep om likskap i antal Automatiserte antalskombinasjonar t.o.m. Ti ØV og LÆR

36 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å multiplisere? Meistrar Meistrar ikkje Prioriterte delmål Multiplikasjon som gjentatt addisjon Meistrar operasjonelt Medvit om kva alle multiplikasjonsoppgåver er like i Lære begrep om multiplikasjon Automatiserte antalskombinasjonar (gangetabell) og 10-gangen gangen Bevisstheit om eigen kunnskap, øve gangetabell om motivert Algoritmer for multiplikasjon med fleirsifra tal symbol: *, = andre matematikksymbol fleirsifra fyrste faktor Intuitivt/ mekanisk Begge faktorar fleirsifra Å lære multiplikasjon med fleirsifra tal Begrep om symbol, begrep om likskap i antal, sifferet sin plass som symbol for eining osv

37 Matematikkferdigheter Grunnlag for å løse matematikk-oppgaver Vansker med suksessive prosesser gir sårbarhet Telleferdigheter Leseferdigheter i matematikk - å lese tall (inklusive brøker) - å lese symboler for antallsoperasjoner (+, -, :, *..) - å lese symboler for antallsrelasjoner ( = < > ) - å lese andre matematikksymboler Automatiserte antallkombinasjoner - Addisjonskombinasjoner - Sutraksjonskombinsjoner - Multiplikasjonskombinasjoner/ gangetabell Algoritmer/ regnemåter for regneartene

38 Oppgaveanalyse For å se på hva læreoppgaven består i idenitifisere viten og ferdigheter som læringsmålet innebærer Hvilke forutsetninger krever læreoppgaven? Hvilke prosesskrav ligger i læreoppgaven?

39 Å kunne regne. Regnestrategier Problemløsning Utholdenhet lanlegging Å kunne sette ord på bevissthet om (for eksempel matematikksymboler)

40 Å kunne regne. På lerten Oppmerksomhet Å ha oppmerksomhet viktige detaljer (sifferet sin plass, viktig informasjon i en oppgave etc) Å ha oppmerksomhet på regneart Å ha oppmerksomhet på enheter Å ha oppmerksomhet på relasjoner mellom antall

41 Å kunne regne. imultan Å avkode tall og tallord som symbol for antall Å avkode ord og andre symboler som symbol for forandring i antall (regnearter) og forhold mellom antall Å oppdage likheter og forskjeller mellom antall, regnearter, enheter etc Å oppdage sammenhenger og få oversikt over matematikken Stikkord: Matematikkforståelse

42 Å kunne regne. uksessiv Å bearbeide matematikksymboler som kommer i rekkefølge Å bearbeide ledd i en rekkefølge i framgangsmåter/ algoritmer Å gjenkalle framgangsmåter/ algoritmer Å gjenkalle antallskombinasjoner (tabellkunnskap) Å bearbeide informasjon som kommer i rekkefølge i tekstoppgaver

43 Eksempel fra ADDIS 3: Øv og lær Oppgavene i SUB 6:

44 Tiltak som støtter oppmerksomhet og planlegging når personen har fagvansker og lave karakterer Systematisk bruk av overordna kategori-ord bidrar til å styre oppmerksomheten Bevissthet om likheter og forskjeller gjør det lettere å fokusere Bevissthet om analysebegreper gjør det lettere å oppdage forskjeller og likheter (BU) Analytisk kodingsprosess støtter både planlegging og oppmerksomhet Systematisk undervisning av nye begreper

45 Språkvansker? Tiltak? Styrke Sprik PASS og akademiske ferdigheter Simultan (95) Sprik PASS Fag-vanske Trog 70 Fonologiske vansker Begrepsforståelse Konsistente skårer PASS-vanske Oppmerksomhet (65) Suksessiv (69)

46 Oppsummering - tiltak I det følgende finner du blant annet tiltak retta mot de ulike prosessene slik Naglieri anbefaler.

47 CAS og tiltak Fagvansker kan være relatert til Kvalitet på undervisningen Familiens holdninger til skolen Særtrekk ved klasse, skole, lærer Barnets emosjonelle status Barnets læringshistorie Barnets PASS-særtrekk Om barnet har kognitive vansker knyttet til en PASS-prosess

48 Tiltak PP-rådgiveren sin oppgave er å undersøke om barnet sine vansker henger sammen med vansker i en eller flere av de kognitive prosessene. Ta hensyn til en kognitiv vanske, arbeid med lærer og foreldre for å sørge for tilpassede tiltak som fører til bedre mestring for barnet

49 Tiltak Et barn med en kognitiv PASS-vanske har ikke utviklet vedkommende PASS-prosess - Jobb for å endre prosessen (Planing Facilitation, Cognitive Strategy Instruction etc) bruker ikke den beste prosessen - Lær barnet å bruke den beste prosesssen (PREP) har en PASS-vanske som ikke kan endres - Endre prosesskravet i oppgaven; gå rundt prosessen som innebærer vanske

50 Planning (Naglieri) Planleggingsprosesser i klasserommet: Gjøre avtaler om hvordan ting skal gjøres Evaluere omgivelsene for å se hva en kan bruke til å løse problemer Utvikle, velge, bruke og evaluere planer og strategier for å løse problemer Tilpasse planer og strategier slik at de fungerer bedre Avgjøre når oppgaven er ferdig og godt utført Kontrollere oppførsel, impulser og mental aktivitet Definere hva en trenger å planlegge, velge og bruke en plan for å løse et problem eller fullføre en oppgave. Ha bevissthet om sette ord på

51 Planning (Naglieri) Måter å oppmuntre og støtte planlegging: Si: Hvordan løste du oppgaven? Laget du en plan før du begynte? Hvordan gjorde du det sist? Fungerte det? Hvorfor gjorde du det slik? Disse oppgavene er vanskelige, kan vi gjøre dem lettere? Er det en annen måte å gjøre dette på? Hvilken måte fungerte for deg? Tror du at du vil gjøre det annerledes neste gang? Hvordan kan du selv finne ut om det er rett?

52 Planning (Naglieri) Gjør: Lær barn om planer Diskuter i klassen om planer kan hjelpe oss til å organisere oss, slik at vi blir ferdige i tide. Oppmuntre barna til å utvikle, bruke og evaluere sine egne strategier. Oppmuntre til å sette ord på ideer og måter å gjøre oppgaver på. Forklar hvorfor noen måter fungerer bedre enn andre.

53 Oppmerksomhet: Fokus på ett stimulus om gangen Motstand mot distraksjon Selektiv oppmerksomhet mot det ene og bort fra det andre Å holde fokus over tid Å holde oppe prestasjonen/ anstrengelsen over tid

54 Å endre oppmerksomhet Modellèr og undervis strategier for å bedre oppmerksomhet og konsentrasjon 1. Undervis bruk av selvinstruksjon (OK, ro ned og tenk på spørsmålet) 2. Undervis strategier for å fokusere (for eksempel se etter viktige egenskaper) 3. Lær barnet å bruke bare det de trenger av materiell Undervis strategier for å kontrollere og organisere impulser 1. Motiver for å ha kontroll over notater 2. Lær barnet å stoppe og tenke før svar 3. Lær barnet å telle til ti

55 å endre oppmerksomhet Undervis strategier for å øke våkenhet 1. Lær barnet å bli klar over eget nivå av våkenhet 2. Lær barnet å bruke roende selvinstruksjon 3. Oppmuntre planlagte avbrekk, slik at arbeidsøktene ikke blir for lange Teach few strategies, but teach them well.

56 Oppmerksomhet Lær barna å styre oppmerksomheten. Analytisk koding (mangfoldig klassifikasjon, sett av abstraksjoner.) Analysespill Tankekart med likhet/ ulikhet Si alt du vet om Matriser

57 Strategier for å utvikle simultan prosess (Naglieri) Spill som innebærer å matche eller kategorisere Øve å reprodusere figurer som roterer, fra ulike perspektiver Puslespill, bilder med skjulte figurer, bygge 3- dimensjonalt Finne detaljer som mangler i en historie Å finne rim-ord Bruke og lage kart, både geografiske og kontekstuelle Å oppsummere en historie eller en artikkel

58 Simultan prosess Å oppdage likheter og forskjeller - basis for koding og, lagring Begrepslæring Selektive assossiasjoner Selektive diskriminasjoner Språklig bevisstgjort selektiv generalisering

59 Suksessiv prosess Arbeide med elementer i spesiell rekkefølge (ordne lyder eller ord i sekvenser) Forstå fakta basert på rekkefølge Oppfatte stimuli i en sekvens Utføre bevegelser i rekkefølge Å huske og sette lyder eller ord i sekvenser Gjenkalle sekvenser av hendelser fra tekst og ordne tale i sekvenser

60 Suksessiv prosess Vansker i klasserommet relatert til suksessiv prosess Vansker med fonologisk ordavkoding Vansker med å forstå syntakstisk struktur Vansker med å uttale ord og sekvensiere deler av ord nøyaktig Vansker med å følge steg for steg oppgaveløsning, eller utelanting av steg en trenger for å løse problemer Vansker med å forstå sekvensen av hendelser i en historie

61 Suksessiv prosess Strategier for å utvikle sekvensiell prosessering Lær barnet å organisere steg for steg som en strategi for å fullføre oppgaver Si og skrive alfabet/ bokstaver eller tallord/tall i rekkefølge Lære utenat dikt, sanger eller replikker i ett skuespill (lag moro av det) Ordne elementer eller gjenta hendelser fra en historie eller situasjon i rekkefølge Følge spesiell, rekkefølgeordnet instruksjon Skrive en hverdagsaktivitet steg for steg

62 Suksessiv prosess Gi barna et grunnlag for identifisere ledd i en sekvens Legg til rette for å lære begreper om plass i en rekke NB ferdighetslæring : 1) Kognisjonsfase å lære om ferdigheten 2) Imitasjon prøving og feiling 3) Øving - automatisering

63 Lykke til med å bidra til en spesialundervisning som virker! Takk for laget!

CAS2 tiltak i lys av PASS-prosessene

CAS2 tiltak i lys av PASS-prosessene CAS2 tiltak i lys av PASS-prosessene Assessment must be used to make a difference in the child os adult s life, or why bother to test? Alan Kaufman i Essentials of CAS2 1 Tilbakemelding som tiltak Hensikten

Detaljer

Tiltak ut frå PASS-profilen

Tiltak ut frå PASS-profilen Tiltak ut frå PASS-profilen Planning (Naglieri) Planleggingsprosessar i klasserommet: Gjere avtalar om korleis ting skal gjerast. Evaluere omgivnadene for å sjå kva ein kan bruke til å løyse problem Utvikle,

Detaljer

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk

Detaljer

Dynamisk kartlegging. Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober 2013. Tema:

Dynamisk kartlegging. Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober 2013. Tema: Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober 2013 Dynamisk kartlegging Gunvor Sønnesyn gunvor.sonnesyn@pedverket.no www.pedverket.no Tema: Med basis i teorigrunnlaget for dynamisk kartlegging kommer vi i denne økta

Detaljer

PASS-teorien (C) Pedverket Kompetanse 2008

PASS-teorien (C) Pedverket Kompetanse 2008 PASS-teorien PASS teorien & CAS-praksis Kognitive funksjonar omfattar: Planlegging Korleis-perspektivet, kognitiv kontroll, prosessar i styrt aktivitet og på basis av kunnskap, hensikt (Luria s tredje

Detaljer

CAS sertifiseringskurs. PASS-teorien

CAS sertifiseringskurs. PASS-teorien CAS sertifiseringskurs PASS-teorien PASS teorien & CAS-praksis Kognitive funksjonar, slik dei er analysert i PASS-teorien omfattar: Planlegging Korleis-perspektivet, kognitiv kontroll, prosessar i styrt

Detaljer

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold

Detaljer

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert

Kursprogram for PP-klinisk spesialisering Revidert Kursprogram for PP-klinisk spesialisering 2018-2019 Revidert 200518 utdanningsperiode 24.oktober 2018-18.oktober 2019 Oppstart 1. GRUNNMODUL PASS-teorien Nevropsykologiske prosesser og hvordan de er relatert

Detaljer

Pedagogisk rapport for skole

Pedagogisk rapport for skole Pedagogisk rapport for skole Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Til bruk i forbindelse med henvisning og gjentatt henvisning til Pedagogisk Psykologisk tjeneste. Rapporten skal følge henvisningen

Detaljer

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet

Detaljer

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Du betyr en forskjell!

Du betyr en forskjell! Du betyr en forskjell! brynhild.farbrot@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter dere kan gjøre hjemme Hvilken

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN 2017-18 *Vi bruker læreverket Multi 4. Oppgaveboka

Detaljer

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 I dag vil dere

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for

Detaljer

Adr.: Sentrum 7, 9151 Storslett Tlf.: E-post:

Adr.: Sentrum 7, 9151 Storslett Tlf.: E-post: Pedagogisk rapport for skole Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13, jfr. Fvl. 13 Til bruk i forbindelse med henvisning og gjentat henvisning tl Pedagogisk Psykologisk tjeneste. Rapporten skal følge henvisningen

Detaljer

CAS/CAS2 sertifiseringskurs Oslo september 2018

CAS/CAS2 sertifiseringskurs Oslo september 2018 CAS/CAS2 sertifiseringskurs Oslo 13.-14. september 2018 Assessment must be used to make a difference in the child os adult s life, or why bother to test? Alan Kaufman i Essentials of CAS2 www.pedverket.no

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse August/september -utvikle, bruke og samtale om

Detaljer

Presentasjon av testen CAS/ CAS2

Presentasjon av testen CAS/ CAS2 Presentasjon av testen CAS/ CAS2 www.pedverket.no post@pedverket.no pedverket kompetanse 2 Testen består av: Stimulusbok 1, 2 og 3. Stimulusbøkene har stimuli for deltestene som krever det. Her er oppgaver

Detaljer

LÆREFORUTSETNINGER OG

LÆREFORUTSETNINGER OG LÆREFORUTSETNINGER OG AUTOMATISERING 1 BJØRN EINAR BJØRGO NEVROPSYKOLOG STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2 FORSTÅELSE VS. AUTOMATISERING TO STORE LÆRINGSSYSTEMER I HJERNEN! Det kunnskaps- og forståelsesbaserte

Detaljer

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot Foosnæs brynhild.foosnas@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter

Detaljer

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet. 1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:

Detaljer

Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).

Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator). Tittel Puslespill Seilbåt Plass til bilde Tidsbruk En skoletime Antall elever Hele klassen. To og to elever samarbeider. Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål Matematikk 4. trinn LÆREBOK: Multi 4 a og b oppgavebok, Gyldendal Forlag. LÆREMIDLER: Læreboken Smart øving Classroom METODER/ARBEIDSMÅTER Tavleundervisning. Samtale. Individuelt arbeid. Gruppearbeid.

Detaljer

Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn

Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn Korleis møter vi born som spør og vil vita kvifor vi gjer det slik eller slik i matematikken? Korleis går det med elevane sine

Detaljer

Læringsmål: Eg skal kunne..

Læringsmål: Eg skal kunne.. Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018 Læreverk: Lærar: Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar Anne Fosse Tjørhom Mål for matematikkundervisinga på Sinnes skule:

Detaljer

Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår.

Vi har snakket om ulike kunnskaper og dere har identifisert kunnskaper i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår. DiVeLOpp DEL 2 Vi har snakket om ulike er og dere har identifisert er i en oppgave. I dag ser vi på læringsaktiviteter som foregår. Målet er at dere vil være in stand til å lage utfordrende oppgaver slik

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN

PERIODEPLAN 1. TRINN PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Diagnostisk undervisning

Diagnostisk undervisning Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostisk undervisning Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostisk undervisning Lærebøker har tradisjonelt lagt

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 2. trinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År:2012-2013 Trinn og gruppe: 4. trinn Lærer: Henriette Hjorth Røen og Katrine Skaale Johansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål

Detaljer

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker 4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd

Detaljer

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar samle, sortere, notere samle inn data 33-34 Data og statistikk Grunnbok 3a og illustrere

Detaljer

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan i matematikk 2015/16 Årsplan i matematikk 2015/16 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster.

Detaljer

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis

Detaljer

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar 34-36 Data og statistikk Kap. 1 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege

Detaljer

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no 1 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker.

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

Hvordan skal jeg regne, lærer?

Hvordan skal jeg regne, lærer? Hvordan skal jeg regne, lærer? Fokus på tall og utvikling av god tall forståelse Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Oversikt kursinnhold 1.gang: Generell innføring i den nye læreplanen

Detaljer

Program for 1.februar 2019

Program for 1.februar 2019 Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og Tall og regning Jeg kan plassere tallene på Innføring bruke

Detaljer

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke

Detaljer

Lokal læreplan 4.trinn

Lokal læreplan 4.trinn Lokal læreplan 4.trinn Lærebok: Multi 4 2 Koordinatsystemet Multi kap.1 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy Geometri Kunne

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Fra vedtak til IOP Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en IOP Enkeltvedtaket danner de absolutte rammene for elevens IOP Innholdet i elevens IOP bør

Detaljer

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Multi 4 ab UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet 35 36 37 -beskrive plassering

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og bruke plassverdisystem et for desimaltall, regne med positive

Detaljer

Kartlegging av tallforståelse trinn

Kartlegging av tallforståelse trinn Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering i kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og plassverdisystem et for regne med positive og brøker og prosent,

Detaljer

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016 Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016 Periode Fag Mål/innhald Arbeidsmåtar/ materiell August- veke 33-35 Bli kjende med kvarandre. Lære om bokstavane -s- og -i-. (Frå veke 35). Blyantgrep. Forme bokstavane

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene,

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter

Detaljer

Program for 1.februar 2019

Program for 1.februar 2019 Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning

Detaljer

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe: Kapittel 1 Koordinatsystemet Kommentarer finne rutehenvisningen til en rute i et rutenett, og finne ruta til en oppgitt rutehenvisning finne koordinatene til et punkt i et koordinatsystem i første kvadrant,

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen I matematikk brukar me læreverket: Tusen Millionar med grunnbok A og B, Oppgåvebok, oppgåvekort, nettstaden til verket og Salaby. Me

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Intensiv opplæring i matematikk

Intensiv opplæring i matematikk 1 av 10 Intensiv opplæring i matematikk Forfatter (e): Olaug Ellen Lona Svingen Svein Anders Heggen Publisert dato: 25.06.2019 1 2 av 10 Alle elever har behov for og kan utvikle en dypere matematisk forståelse,

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem. Mer enn 1000 og mindre enn 0 Koordinatsystem Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter Vurdering 34-36 36-41 Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver? DiVeLOpp - DEL 1 Didaktisk Verktøy for å Lage Oppgaver Vi vil snakke om kunnskaper og læringsaktiviteter i fire ganger. Vi begynner med å identifisere kunnskaper. Deretter ser vi på læringsaktiviteter.

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan matematikk 3. trinn Årsplan matematikk 3. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele Jeg vet hva symbolet er for de året fire regneartene. Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

DYSKALKULI - den ukjente lærevansken

DYSKALKULI - den ukjente lærevansken DYSKALKULI - den ukjente lærevansken v/caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge Jobber for alle med lese og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker: Ivareta interesser (alle) Gi informasjon

Detaljer

Pedagogisk rapport for barneskolen

Pedagogisk rapport for barneskolen RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for barneskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter

Detaljer

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person

Detaljer