Dynamisk kartlegging. Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober Tema:

Transkript

1 Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober 2013 Dynamisk kartlegging Gunvor Sønnesyn Tema: Med basis i teorigrunnlaget for dynamisk kartlegging kommer vi i denne økta til å se på hvordan dynamisk kartlegging kan bidra til å skaffe informasjon om enkeltelevers strev med å lese, skrive eller å mestre matematikk. Hvilke redskaper trenger vi, og hvilke metoder kan vi bruke? 1

2 Anbefalt litteratur: Andreas Hansen (2000) Hva innebærer dynamisk kartlegging (Skolepsykologi 1/ 2000) Haywood, C. & Lidz, C. S. (2007) Dynamic Assessment in practice Sentrale navn: Lev Vygotsky Reuven Feuerstein Andre Rey David Tzuriel Carol Lidz Carl Haywood 2

3 Hva er dynamisk kartlegging? Standardisert kartlegging Testforløp i samsvar med standard, for å gi like betingelser Sammenlignes med resultater i en normgruppe Beskrive en prestasjon Dynamisk kartlegging Dynamisk testforløp Sammenlignes med seg selv Få til endring Dynamisk kartlegging For å kartlegge For å få til endring 3

4 Vygotsky Aktuell utviklingssone/ mental alder (Zone of actual development): Området der personen kan fungere på egen hånd med hensyn til språk, kognitive funksjoner, sosial fungering, emosjonell fungering etc. Neste utviklingssone/ nærmeste utviklingssone (Zone of proximal development, ZPD): Området der personen kan fungere med støtte fra en annen, mer kompetent person, med hensyn til språk, kognitive funksjoner, sosial fungering, emosjonell fungering etc. Lev Vygotsky: Tenkning og tale

5

6 Vygotsky/ Feuerstein Vekt på sosial kontekst for læring, Testleder gis en medierende rolle Testleder arbeider for å gi vilkår som vil ta barnet til det neste nivå av kompetanse. ACFS/Carol S. Lidz Design Pretest (aktuell utviklingssone) Barnet handler, testleder stiller støttende spørsmål Intervensjon (utforske neste utviklingssone) Testleder underviser og veileder, involverer barnet Post-test (ny aktuell utviklingssone) Barnet handler, testleder stiller støttende spørsmål 6

7 Reformulering av tema: Redskap og metode for å finne barnets neste utviklingssone når det gjelder lesing Redskap og metode for å finne barnets neste utviklingssone når det gjelder å skrive Redskap og metode for å finne barnets neste utviklingssone når det gjelder å mestre matematikk Aktuelle læreplanmål å måle mot: Lesing: Å kunne lese med sammenheng og forståelse Skriving: Å ha en funksjonell håndskrift Matematikk: Å ha grunnleggende forståelse av titallsystemet Å ha forståelse og ferdigheter knytta til regneartene 7

8 Sentrale elementer i lesing (nationalreadingpanel.org) Automatisert bokstav/ språklydkombinasjon Forståelse av bokstaver som symbol for språklyder Bevissthet om rekkefølge Automatisert gjenkjenning av ord Redskap For å finne aktuell utviklingssone: Arbeidsprøven Logos Carlsten m fl 8

9 Arbeidsprøven Automatisert avkoding? Arbeidsprøven 9

10 Arbeidsprøven Aktuell utviklingssone Er strevet på ord-nivå eller på bokstavnivå? Er strevet knytta til fonologisk lesning eller ortografisk lesning? Er strevet ulikt når ord har ulik lengde eller vanskegrad? 10

11 CASE: Per, 10 år Strev med automatisert avkoding av bokstaver Strev med ord som har mer enn to bokstaver (økende strev med økende lengde) Kompliserte ord er vanskeligere enn lette ord Å utforske neste utviklingssone Jo bedre noe er analysert, jo lettere å huske (Craik & Lockhart, 1972) Bokstavanalyse Nå snur annenhver ryggen til 11

12 Beskriv bokstaven: p Vi bytter Beskriv bokstaven m 12

13 Si alt du vet om S t e 13

14 a d n m n h c a m b s a d æ n æ 14

15 is ti ti to si tine 15

16 16

17 Metodikk 17

18 Hva må alle kunne for å lese med flyt? Lese enkeltord ortografisk Mestre fonologisk lesing Leseforståelse Mestrer delvis Ord med to og tre bokstaver Bruker svært lang tid, enkle ord opp til fire bokstaver Ord med kons. forb., lengre ord Lange og komplekse ord Prioriterte delmål Lese ord med fire bokstaver. Lese ord med konsonantforb. De 100 mest brukte orda Automatisere bokstav/ språklydkombinasjoner (grafem/ fonem) Fra langsiktig mål til delmål - et hjelpeskjema Hva må alle kunne for å mestre fonologisk lesing? Automatisert bokstav/ språklydforbindelse Automatisert grafem/ fonemforbindelse (sammensatte grafemer) Bevissthet om sekvenser / rekkefølge Mestrer De fleste Mestrer delvis Mestringsbehov Oppgaveanalyse for dynamisk ivå Neste kartlegging Mestringsn Skjema - faktisk utviklings utviklingss sone (?) Mestrer one Mestringsbehov mn bd pg ft ø æ Prioriterte delmål Analysere bokstavene, finne og uttrykke delvis likhet og ulikhet. Analysere språklydene i ord Bevissthet om bokstavene sin symbolfunksjon Ingen Alle Automatisere bokstav/ språklydkombinasjoner (grafem/ fonem) Bytter om rekkefølge Bevissthet om rekkefølge Lære begrep om plass i ei rekke 18

19 Fra langsiktig mål til delmål - et hjelpeskjema Hva må alle kunne for å mestre ortografisk lesing? Høyfrekvente ord (de 100 mest brukte) Mestrer Mestrer delvis Ord med to bokstaver Korte/ lange ord Noen få korte ord Enkle/ komplekse ord Bare enkle ord Mestringsbehov Lengre ord Alle ord med 4 bokstaver el mer Komplekse ord Prioriterte delmål De 100 mest brukte orda. 150 korte ord, knyttet til emne i fag. 20 lange ord. Ord med gr-kr-tr-pr først i ordet. Sentrale elementer i skriving Analyse av hver enkelt bokstav Begreper om former, retninger, plassering, stilling, rekkefølge Automatiserte bevegelser til å forme bokstavene Automatisert sammenbinding til neste bokstav 19

20 Å lære å skrive bokstaver: o o en har rund form og plass på skrivelinja Når jeg skal skrive o, begynner jeg oppe til høyre, og lager ein bueform mot venstre... Å lære å skrive bokstaver: l l har rettlinja form og loddrett stilling. Den har plass på skrivelinja og stor høyde i forhold til en o. Den er symbol for språklyden /l/ Når jeg skal skrive l, begynner eg oppe og lager ei loddrett linje ned på skrivelinja.. 20

21 Å lære bokstaver: d d har to deler, en del som har rund form, og en del som har rettlinja form i loddrett stilling. Den loddrette linja har plass til høyre for den runde formen. Den er symbol for språklyden /d/ Når jeg skal skrive d begynner jeg midt på, og lager en rund form med plass på skrivelinja. Jeg fortsetter med ei rett linje i retning oppover, stopper når linja er passe høy, og drar den loddrett ned på skrivelinja. Hva skal til? 21

22 Pre test 22

23 23

24 24

25 Mål: Å bruke reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal Hva må vi kartlegge da? Mestrer barnet å addere med flersifrede tall? Mestrer barnet å subtrahere med flersifrede tall? Har barnet forstått titallsystemet? Har barnet gode begreper om antall? Har barnet bevissthet om tall og andre Legg merke til at dette innebærer både å fokusere på tegn sin funksjon som symboler? forståelse av hvert enkelt ledd og på rekkefølgen av ledd. Hva må alle kunne for å - bruke reknemetodar for addisjon av fleirsifra tal - bruke reknemetodar for subtraksjon av fleirsifra tal Analyser og skriv inn i skjema 25

26 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Forstå addisjon: å gjere antalet større ved å ta fleire Delvis, treng bevisstgjering Addisjonsferdigheiter 1-10 Bevissthet om symbola: + og = Begrep om enhet: enere, tiere etc delvis ikkje Bevissthet om addisjon Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Automatisere antalskombinasjonar 1-10 Intuitivt Intuitivt Operasjonelt forstått Bevissthet om likhet/ forskjell Begrep om likskap i antal Å oppdage og uttrykke likheter mellom de som er enere, tiere etc. Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Bevissthet om tall som symbol for antall, sifferet sin plass som symbol for antall enheter Addere kvar eining for seg, starte med einarane delvis Intuitivt Delvis ikkje Bevissthet om symboler Usikker når det er meir enn ti einarar Prioriterte delmål Symbol som begrep Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining 26

27 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å subtrahere fleirsifra tal? Forstå subtraksjon: å ta vekk, antallet blir mindre Subtrahere hver enhet for seg, starte med enerne Veksle enheter ti enere av en tier etc delvis Delvis, treng å bli bevisst Delvis Delvis, med konkretere tilgjengelig ikkje Bevissthet om addisjon Usikker når det er for få enere Har ikke automatiser t subkombinasjo ner Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Bli sikker på korleis komme vidare når det ikke er nok enere Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å forstå titalsystemet? Begrep om einingar Sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet delvis einar tiar hundrar Intuitivt Intuitivt ikkje tusenar, tidel, hundredel Prioriterte delmål Bli sikker på å bygga antal i base10-materiell og knyta til tal Medvit om sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet 27

28 Mestrer disse oppgavene, bruker noe tid Kommenterer, trenger bekreftelse på det hun gjør Behov som gjelder automatiserte antallskombinasjoner F1: Teller videre fra 32 og 30. Det er vanskelig å telle bakover (18 6). Det er lettere når jeg skriver tallene under hverandre. Behov som gjelder forståelse for begrepet subtraksjon: Hva skjer når vi tar vekk noe? Da blir antallet forandret, det blir mindre. Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 55 H1: Gjør først feil, skriver 3 og 4. Behov som gjelder forståelse av titallsystemet. Intervensjon: Bygge antall med enere, tiere og hundrere: Hvis dette er en ener Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 56 28

29 B2: Teller videre med fingrene, begynner med det største tallet. Behov som gjelder automatiserte antallskombinasjoner, velger god strategi for å telle C2: Bruker base-ti-materiell (klosser): (14) ti og fire, spontant. Fleksibel bruk. Retest for forståelse av enere og tiere Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 57 C3 viser behov for intervensjon C3 - Intervensjon: En demonstrasjon av hvordan hun kan bruke klossene så tar hun over. To uker senere, retest : Minus ing.. (tar klossene). Fulfører, + ekstra oppgave trenger ikke å telle på nytt de telte vi i stad.. Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 58 29

30 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Forstå addisjon: å gjere antalet større ved å ta fleire Delvis, treng bevisstgjering Addisjonsferdigheiter 1-10 Bevissthet om symbola: + og = Begrep om enhet: enere, tiere etc delvis ikkje Bevissthet om addisjon Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Automatisere antalskombinasjonar 1-10 Intuitivt Intuitivt Operasjonelt forstått Bevissthet om likhet/ forskjell Begrep om likskap i antal Å oppdage og uttrykke likheter mellom de som er enere, tiere etc. Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Bevissthet om tall som symbol for antall, sifferet sin plass som symbol for antall enheter Addere kvar eining for seg, starte med einarane delvis Intuitivt Delvis ikkje Bevissthet om symboler Usikker når det er meir enn ti einarar Prioriterte delmål Symbol som begrep Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining 30

31 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å subtrahere fleirsifra tal? Forstå subtraksjon: å ta vekk, antallet blir mindre Subtrahere kvar enhet for seg, starte med einarane Veksle enheter ti einarer av ein tiar etc delvis Delvis, treng å bli bevisst Delvis Delvis, med konkreterer tilgjengeleg ikkje Bevissthet om addisjon Usikker når det er for få einarar Har ikkje automatisert subkombinasjonar Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Bli sikker på korleis komme vidare når det ikke er nok einarar Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å forstå titalsystemet? Begrep om einingar Sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet delvis einar tiar hundrar Intuitivt Intuitivt ikkje tusenar, tidel, hundredel Prioriterte delmål Bli sikker på å bygga antal i base10-materiell og knyta til tal Medvit om sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet 31

32 Langsiktige mål Å bruke reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal Utviklingsområde Å kunne addere flersifra tall med tierovergang og forstå Å kunne subtrahere flersifra tall med tierovergang og forstå Mål dette skoleåret (generelle og faglige) Tiltak Arbeidsmåter og læremiddel som brukes. Evaluering God forståelse for antall God forståing for titallsystemet God forståelse for subtraksjon Forståelse for symboler Begrepslæring begrep om antall Begrepslæring, tiere, hundrere, tusener Begrepslæring (subtraksjon) å ta vekk, slik at antallet blir mindre Begrepslæring symbol - symbol for.. Bruke ordet antall systematisk for å styre oppmerksomheten mot antallet Forskjellslæring; skille mellom det som er tiere og det som ikke er det. Språklig bevisstgjort likhetsoppdagelse Assosiasjon: subtraksjon (minus) når vi tar vekk, antallet blir mindre. Forskjellslæring og språklig bevisstgjort likhetsoppdagelse Assosiasjon forskjellslæringlikhetsoppdagelse Langsiktige mål Å bruke reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal Utviklingsområde Å kunne addere flersifra tall med tierovergang og forstå Å kunne subtrahere flersifra tall med tierovergang og forstå Mål dette skoleåret (generelle og faglige) Forståelse for symboler Automatiserte antallskombinasjoner Kunne bruke en regnemetode for subtraksjon med flersifra tall Kunne bruke en regnemetode for subtraksjon med tierovergang Tiltak Sifferet sin plass symbol for enere/ tiere etc Øve antallskombinasjoner Øve å subtrahere enhet for enhet, begynne med enere Øve å subtrahere regnestykker med tierovergang Arbeidsmåter og læremiddel som brukes. Bevisstgjøring, likhetsoppdagelse Spill Systematisk knytta til talespråket Regne regnestykker, bruke base-10-materiell Regne regnestykker, systematisk bruk av base-10- materiell Evaluering 32

33 Redskap jeg har vist: Arbeidsprøven Ark for å identifisere likheter og forskjeller Skriftprøve M-prøver Konkrete enere og tiere Analyseskjema redskap for metodikk 33

34 34

35 35

36 36

37 Mediation ChecklistCarol Lidz Avgjør om eleven har grunnleggende viten og ferdigheter som er nødvendig for å komme videre aktuell oppgave. (Hvis ikke, undervis det som er nødvendig eller juster nivået på oppgaven slik at det stemmer med elevens aktuelle utviklingssone. Avgjør hvordan du vil presentere oppgaven. Hvordan vil du gi instruksjon, sørge for støtte (visuelle hjelpemidler, mentale hjelpemidler, planlegging), justere oppgaven (forenkle, bryte ned)? Velg intervensjon som gir best mulig betingelser for mestre Identifiser prinsipper og strategier som er grunnleggende for å mestre. 73 Mediation ChecklistCarol Lidz I samspillet med barnet: Gi støtte som bevisstgjør hos barnet hva som nyttet. Ta tak i innspill fra barnet underveis I arbeidet. Samle data og eksempler som viser framgang (vis disse til barnet). Vær tydelig på hvordan du tenker og hvilke beslutninger du tar underveis; modeller det å tenke seg om ved å verbalisere/ snakke med deg selv relatert til oppgaven Se etter anledninger til å knytte til noe barnet alt kan, og oppmuntre barnet til å tenke slik også

38 Mediation ChecklistCarol Lidz Innstill deg på å matche elevens arbeidstempo og stil, og juster det du gjør og sier for å gjøre det tilgjengelig for eleven Hold arbeidet innen barnets rekkevidde, men gjør det også mulig for eleven å nå ut over det han /hun alt kan/ kan gjøre Avslutt med en positiv kommentar til det barnet mestrer. The checklist appears with elaboration in: C.H.Haywood & C.S. Lidz (in press). Dynamic assessment in practice: Applications in clinical and educational settings. New York: Cambridge University Press. 75 Takk for oppmerksomheten! 38