Voksnes læring i Norge

Transkript

1 1 Voksnes læring i Norge Prinsipper, lovregulering og strukturer Kort historisk oversikt Formell voksenopplæring Ikke-formell læring Norsk og samfunnskunnskap Basiskompetanse Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk Karriereveiledning Deltakelse og statistikk Ikke-formelle aktører Prinsipper, lovregulering og strukturer Livslang læring fikk gjennom utdanningsreformene i 1990-årene et nytt innholdsmessig fokus og ble et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Erkjennelsen av at læring tilegnes på forskjellige arenaer og i ulike sammenhenger gjennom hele livet, både i et livslangt og livsvidt perspektiv, har gitt et utvidet læringssyn med større valgfrihet for den enkelte og muligheter til å realisere egne ønsker og behov. Stortingsmelding nr 42 ( ), Kompetansereformen, er grunnlaget for den norske Kompetansereformen av Reformen er både en arbeidslivsreform og en utdanningsreform, og omfatter alle voksne i og utenfor arbeidslivet. Den bygger på at en godt utdannet befolkning er nasjonens viktigste ressurs for å ta vare på og skape nye arbeidsplasser, sikre livskvalitet og hindre nye klasseskiller. Gjennom Kompetansereformen fikk voksne rett til grunnskole og videregående opplæring (grunnopplæring). Ordningen med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse er også et resultat av reformen. Med kompetansereformen ble det innført bedre studiefinansiering, rett til utdanningspermisjon og skattefritak for utdanning finansiert av arbeidsgiver. Voksnes læring er senere omtalt i flere stortingsmeldinger, bl.a. St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja. Kunnskapsdepartementet har ansvar for en samlet norsk utdanningspolitikk. De ulike utdanningsområdene er regulert gjennom egne lover for grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring), fagskoler og høyere utdanning. Voksnes rettigheter er integrert i de respektive utdanningslovene. I tillegg kommer Lov om voksenopplæring for bl.a. studieforbund og nettskoler, Folkehøyskoleloven og Privatskoleloven. Norskopplæring for innvandrere og flyktninger ivaretas gjennom Introduksjonsloven som forvaltes av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Ansvaret for den formelle grunnopplæringen, både for unge og voksne, er tillagt Utdanningsdirektoratet. Fylkeskommunene har ansvar for å gi tilbud om videregående opplæring, mens kommunene har tilsvarende ansvar for grunnskoleopplæringen. Kommunene har også ansvar for opplæringen i norsk og samfunnskap for voksne innvandrere. Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk med særlig vekt på voksnes læring. Vox er en etat under Kunnskapsdepartementet og skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

2 2 Kort historisk tilbakeblikk Studieforbundene i Norge har historie tilbake til de folkelige bevegelser på slutten av 1800-tallet. I 1950-årene ble begrepet voksenopplæring tatt i bruk, blant annet i offentlige dokumenter og i arbeiderbevegelsen. Voksenopplæringen skulle inkludere alle arenaer, nivåer og former som voksne benyttet for å lære. Norge fikk allerede i 1976 egen Lov om voksenopplæring. Loven omfattet alle deler av voksenopplæringen, både formell og ikke-formell. På de drøye 30 årene som har gått siden loven trådte i kraft har det skjedd store endringer i utdannings- og opplæringslandskapet. Lovens virkeområde ble betydelig redusert ved at flere områder ble overført til andre lover, bl.a. til opplæringsloven. Voksenopplæringsloven regulerte i 2009 kun studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner og var reelt sett en tilskuddslov. Regjeringen ønsket en offentlig utredning om studieforbundenes rolle og oppgaver for derved å få et bedre grunnlag for å nå viktige politiske mål innenfor kompetansepolitikken og tilgrensende politikkområder som arbeids-, velferds-, kultur- og frivillighetspolitikken. På denne bakgrunnen ble Tronutvalget oppnevnt i oktober Utvalget la fram sin innstilling høsten 2007 og er fulgt opp med ny voksenopplæringslov. Reform 94 ga åringer rett til gratis videregående opplæring. Dette utløste et krav om at voksne også burde få gratis etter- og videreutdanning. Voksnes rett til grunnoplæring ble innført som resultat av Kompetansereformen. Formell voksenopplæring Formell utdanning henviser til offentlig og privat utdanning som gir en definert og godkjent sluttkompetanse (formell kompetanse som gir rett til vitnemål, fagbrev eller annet offentlig dokument). Grunnopplæring Med endringene i Opplæringsloven 1 fikk voksne individuell rett til grunnopplæring. Grunnskoleopplæring (2002) gis ut fra behov, mens retten til videregående opplæring (2000) er knyttet til tidligere gjennomført utdanning. Opplæringen følger nasjonalt læreplanverk for grunnopplæringen innført høsten 2006, Kunnskapsløftet. Tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet omfatter tre studieforberedende utdanningsprogram og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. Opplæringslovens 4A 4 omhandler voksnes rett til videregående opplæring, som omfatter både allmenne fag og yrkesfag, og realkompetansevurdering. Voksne som tidligere ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år 2. Voksne med rett til opplæring har rett til vurdering av sin realkompetanse og til kompetansebevis. Det er en forutseting at opplæringstilbudet skal være tilpasset voksne og bygge videre på allerede opparbeidet kompetanse. Slik kan voksne få et faglig avkortet opplæringsløp som er komprimert i tid. 1 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr 61, kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for voksne med endringer senest Endret fra at retten tidligere var knyttet til personer født før 1978.

3 3 Opplæringslovens 4A-1 har bestemmelser om voksnes grunnskolerett. Den omfatter de fagene som kreves for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. Det gjelder opplæring i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Voksne har også rett til spesialundervisning på grunnskolenivå (lovens 4A-2). Det dreier seg om voksne som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. Fagskoleloven 3 (Lov av 20. juli 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning) har som formål å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagkole utdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som er tillagt ansvaret for å godkjenne fagskoleutdanninger. Etter lovendring med virkning fra 1. august 2007 kan tilbyder av utdanning som er godkjent som fagskoleutdanning, på bestemte vilkår få fullmakt til selv å opprette og legge ned fagskoleutdanninger på avgrensede fagområder. Når en utdanning er godkjent som fagskoleutdanning, gir det samtidig mulighet for å søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Utdanning på universitets- og høgskolenivå er regulert i egen lov 4. Loven gjelder generelt for dette utdanningsnivået, og i 2001 ble det tatt inn bestemmelser om realkompetansevurdering. Ikke-formell læring Ny voksenopplæringslov trådte i kraft Lovens formål er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon, og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for studieforbund og godkjenning av nettskoler. Den regulerer også vilkår for stastilskudd til skoler som er godkjent og i drift etter 6A i lov om privatskoler. Loven fastsetter seks overordnede mål for studieforbundenes virksomhet, krav til godkjenning, modell for statstilskudd og tilsyn og kontroll. Vox forvalter tilskudd til studieforbund og nettskoler. Folkehøyskoleloven har til formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Loven fastsetter vilkår for tilskudd, tilskuddsmodell og krav til læringsmiljø. Forskrift til loven omhandler kursordning, internat, kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet, kontroll og læringsmiljø. Folkehøgskolen er en selvstendig og eksamensfri skole. Skolene er et supplement til den læring som skjer gjennom det ordinære utdanningssystemet 3 Lov av 20. juli 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning 4 Lov nr. 15 av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler

4 4 og i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for forvaltningen av folkehøgskolene. Norsk og samfunnskunnskap Innvandreres rett og plikt til norskopplæring er regulert gjennom Introduksjonsloven. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er forskrift til loven og Vox har ansvaret for implementeringen av læreplanen. Kommunene har ansvar for å gi gratis opplæring (300 timer) til innvandrere med rett og plikt. En kommune kan gi oppdraget til bl.a. studieforbund. Deltakerne registreres i NIR (Nasjonalt introduksjonsregister). Innvandrere med plikt (søke oppholdstillatelse eller statsborgerskap) må oppfylle bestemte språkkrav som må dokumenteres. For slik opplæring kan andre tilbydere søke godkjenning (gjelder i 3 år). Vox har godkjent 7 private tilbydere ut over universiteter/høgskoler, studieforbund, nettskoler og folkehøgskoler som er forhåndsgodkjente. Vox fører tilsyn med godkjente private tilbydere. Basiskompetanse voksne 5 i Norge mangler tilstrekkelige ferdigheter i lesing og tallforståelse til å mestre utfordringene i dagens arbeids- og samfunnsliv. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd både til motivasjonsarbeid og til opplæring i lesing, skriving, regning og IKT. Opplæringstilbydere og organisasjonene i arbeidslivet kan også søke sammen med en bedrift eller offentlig virksomhet. Programmet er nå en permanent ordning og blir forvaltet av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Det er utarbeidet kompetansemål med nivåbeskrivelser for voksnes grunnleggende ferdigheter. Dette er et verktøy for å utforme og tilpasse opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Opplæringen i BKAprogrammet skal være tilpasset de ulike trinnene i kompetansemålene. Det foreligger kompetansemål for opplæring i digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving og muntlig kommunikasjon. Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk Det 3-årige Realkompetanseprosjektet ( ) var Regjeringens tiltak for å realisere Stortingets vedtak om å etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Begrepet realkompetanse er definert som den formelle og uformelle kompetansen den voksne har. Den norske forståelsen av realkompetanse innebærer derved summen av all kompetanse som en person har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet og familie-/samfunnsliv. Verdsetting av realkompetanse er 5 Tallet er et anslag basert på OECDs internasjonale ALL-undersøkelse (Adult Literacy and Life Skills) hvor Norge deltok i 2003.

5 5 prosessen der en person får sin kompetanse vurdert og anerkjent i forhold til ulike anvendelsesområder. Det nasjonale realkompetansearbeidet har fire hovedelementer Ordninger for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring, herunder yrkesprøving for kvalifisering til arbeid Realkompetanse som grunnlag for opptak og avkorting av studium i høgre utdanning Dokumentasjon av realkompetanse fra arbeidslivet Dokumentasjon av realkompetanse fra kurs og deltakelse i frivillig virksomhet (tredjesektor) Fylkeskommunene har plikt til å tilby realkompetansevurdering til voksne med rett til videregående opplæring, samt til personer som blir vist til dette av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) med direkte sikte på kvalifisering for arbeid. De kan også ta imot enkeltindivider som ønsker en vurdering. Plikten gjelder også realkompetansevurdering i fengsler ut fra at opplæring for innsatte/domfelte er et ansvar for utdanningsmyndighetene (1969). Fylkeskommunene skal sørge for at realkompetansevurderingen blir forsvarlig gjennomført. Vurderingen skal utføres av kvalifiserte personer og skje i forhold til kravene i læreplanene for videregående opplæring, Kunnskapsløftet. Lov om universiteter og høyskoler med forskrift sier at søkere over 25 år som ikke fyller kravet om generell studiekompetanse fra videregående opplæring, kan søke opptak på bakgrunn av relevant realkompetanse. 3.5 gir studenter en mulighet til fritak for deler av utdanningen. Det vil si at de kan søke om fritak fra eksamen eller prøve, på grunnlag av dokumentert realkompetanse. Dokumentasjon av den kompetanse som oppnås gjennom deltakelse i organisasjonsarbeid og ikke-formell opplæringsvirksomhet er et viktig aspekt av realkompetansearbeidet. Mye av studieforbundenes opplæring kan være kvalifiserende for både utdanning og arbeid. Det er en utfordring både å dokumentere slik opplæring, men også at den blir etterspurt av de som gjennomfører realkompetansevurderingen. Vox fikk i 2009 ansvaret for et toårig prosjekt for å få en bedre samordning mellom de som har det formelle ansvaret for realkompetansevurdering, og andre aktører og partene i arbeidslivet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Kunnskapsdepartementet har etablert et prosjekt med mål å lage forslag til et samlet nasjonalt rammeverk, samtidig som det foregår avklaring av rammeverk på ulike utdanningsnivåer. Det er etablert en referansegruppe med deltakere fra arbeidslivet og utdanningssektoren. Arbeidet skal være sluttført i løpet av første kvartal En utfordring er sammenhenger mellom realkompetansevurdering og nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og hvordan samspillet mellom dem kan bidra til å fremme livslang læring. Karriereveiledning Informasjon om og tilgang til god veiledning om utdanning og arbeid er viktig for voksne i ulike livssituasjoner. Regionale partnerskap for karriereveiledning er etablerte i alle fylkene. De skal samarbeide om og samordne karriereveiledning

6 6 mellom fylkeskommuner, kommuner, skoler, universitet og høgskoler og NAV, samt involvere partene i arbeidslivet og lokalt næringsliv. Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 44 ( ) skal det fra 1. januar 2011opprettes en nasjonal koordinerende enhet for karriereveiledning som en integrert del av Vox. Dette er ett av tiltakene for å motvirke feilvalg og omvalg, som er belastende både for den enkelte og for samfunnet. Deltakelse og statistikk Lærevilkårsmonitoren er en årlig kartlegging av læring og kompetanseutvikling blant voksne. Den viser at omfanget av læringsaktiviteter blant voksne har vært relativt stabilt i de senere årene. Av de sysselsatte svarte 50 pst. at de har deltatt på kurs og annen opplæring i Dette er en nedgang fra fjoråret. I 2009 var andelen sysselsatte i læringsintensivt arbeid på over 60 pst. Denne andelen har vært stabil i de siste årene. Andelen av befolkningen i alderen år som deltok i formell videreutdanning, har vært relativt jevn i de siste årene, men i 2009 ser det ut til å være en liten nedgang sammenlignet med Fylkeskommunene rapporterer i KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) om rettighetsbasert undervisning på videregående skoles nivå, også for voksne. Kommunene rapporterer grunnskoleopplæringen til GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Rapporteringen om voksne har flere svakheter. I 2009 var det om lag voksne i opplæring på videregående skoles nivå og de fleste tok helse- og sosialfag eller generell studiekompetanse. Knapt 4000 voksne tok ordinær grunnskoleopplæring og vel 70 prosent av disse er minoritetsspråklige. Studieforbund, nettskoler og folkehøgskoler rapporterer årlig aktivitet til Statistisk sentralbyrå, SSB. Det er svakheter i studieforbundsstatistikken, bl.a. når det gjelder informasjon om kursnivå, og at antall deltakere ikke er uttrykk for antall personer. I norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere er det årlig i overkant av deltakere. BKA-programmet har siden starten i 2006 vel kursdeltakere (2010). Vox-speilet er en årlig statistikkrapport om voksnes deltakelse i opplæring. Ikke-formelle aktører Studieforbund Studieforbundenes hovedoppgave er å tilby opplæring ubundet av læreplaner og eksamener. De kan også være tilbyder av formell opplæring på alle utdanningsnivåer. Det er i dag 21 godkjente studieforbund med mer enn 400 medlemsorganisasjoner. Studieforbundene er svært ulike, både i profil, størrelse, organisering og arbeidsform. De omfatter bl.a. ulike livssyns- og interesseorganisasjoner, de fleste arbeidstakerorganisasjonene og politiske partier. Aktiviteten varierte i 2009 fra om lag 9700 kurs med deltakere i det største studieforbundet til 7 kurs med 44 deltakere i det minste.

7 7 Studieforbundene har fokus på å fremme en voksenpedagogisk praksis som bygger på likeverd og demokrati. Opplæringen skjer som oftest i form av kurs av kortere varighet. I 2009 gjennomførte studieforbundene knapt kurs med omlag deltakere. Aktiviteten har gått ned de siste årene. Studieforbundene rapporterer om gjennomførte kurs i så å si alle landets kommuner. Det er flest kvinner som deltar. De fleste deltar på kurs innenfor estetiske fag og håndverksfag, men det er også betydelig aktivitet innenfor organisasjonskunnskap og andre emner som kvalifiserer for deltakere i samfunns- og organisasjonslivet. Om lag 90 prosent av kursene fører ikke fram til offentlig prøve eller eksamen. Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er en paraplyorganisasjon for offentlig godkjente studieforbund i Norge. VOFO er samarbeids- og kontaktorgan overfor Kunnskapsdepartementet og er sekretariat blant annet for Uka for voksnes læring. Nettskoler Fjernundervisning er en veletablert og anerkjent undervisningsform som har vært en del av det norske utdanningssystemet i snart hundre år. Den omfatter uliker former for fleksibel undervisning, fra tradisjonell brevundervisning til nettbasert undervisning og bruk av ulike digitale medier. Fjernundervisningsinstitusjonene omfatter både organisasjoner, stiftelser og bransjeskoler. Spesielt bransjeskolene har utviklet seg i retning av ordinære utdanningsinstitusjoner som ivaretar kompetanse inn mot arbeidslivet. Tilbudene dekker alle utdanningsnivåer og mange av utdanningene er et samarbeid mellom privat og offentlig institusjon. Tilskuddsordningen medvirker til at frittstående fjernundervisningsinstitusjoner kan gi et variert og landsomfattende tilbud. Siden 2002 er statstilskuddet til nettskolene avgrenset til kompetansegivende kurs for arbeidslivet (ikke lenger hobby/fritid). En ny tilskottsordning legger vekt på utvikling av metoder og kvalitet i fjernundervisningen. Aktivitetsbasert tilskudd faller bort ved utgangen av 2011 etter en overgangsperiode på to år. Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal interesseorganisasjon for institusjoner som tilbyr fjernundervisning. Folkehøyskoler Folkehøyskolen er i likhet med studieforbundene en nordisk tradisjon forankret i folkeopplysningstanken fra midten av 1800-tallet. Norge har fastholdt folkehøyskolenes karakter som et eksamensfritt skoleslag og har i dag 77 skoler med rundt årselever. 67 Skolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. Særtrekk ved folkehøyskolene er at de skal: - legge vekt på allmenndanning og folkeopplysning 6 Av disse er ti eid av fylkeskommuner, de øvrige av kristelige og humanitære organisasjoner, spesielle høyskolelag og stiftelser, og én skole er i privat eie. Av folkehøyskolene er det 30 som er kristne, mens 47 er frilynte. 7 Den første lov om folkehøgskoler ble vedtatt i Lov av nr. 72 ( ) om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) trådte i kraft 1. januar Loven er primært en tilskuddslov som setter vilkår for godkjenning og tilskudd.

8 8 - være eksamensfrie - ha pedagogisk frihet - internat skal være en integrert del av folkehøyskolen på langkurs Folkehøyskolene arrangerer langkurs (kurs som varer 95 dager eller mer) og kortkurs (kurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager) Norsk pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling gir kortkurs til voksne og eldre, men flere skoler gir kurstilbud primært rettet inn mot voksne deltakere. Folkehøgskolerådet er en interesseorganisasjon for folkehøgskolene. Både Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristlege Folkehøgskolelag har medlemmer i rådet. Målet med tilskuddet er å medvirke til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgaver for folkehøgskolene og koordineringsoppgaver for Utdanningsdirektoratet.