MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/18 17/626 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Anette Jåstad

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve, formannskapssalen, Leland Møtedato: Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/18 17/626 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Anette Jåstad 2/18 17/1339 Søknad - bedriftsrettet etablererstøtte - Festivalsnacks 3/18 17/1715 Søknad om støtte fra næringsfondet til etablering av bedrift- Tf-grafisk 4/18 17/2095 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Leirosen garasjedrift 5/18 17/2020 Gbnr 088/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking 6/18 17/1856 Gbnr 093/002 - Dispensasjon - Fradeling av hyttetomter 7/18 17/1871 Gbnr 042/066 - Bruksendring 8/18 17/1836 Gbnr 050/107 - Søknad om midlertidig dispensasjon for å bo i rorbu 9/18 17/2064 Gbnr 040/002 - Rorbu Leirfjord, Kay Rune Nersund leder

2 Sak 1/18 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Anette Jåstad Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/626-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Anette Jåstad, orgnr , innvilges kr i tilskudd fra Næringsfondet i Leirfjord til flytebryggeanlegg til bruk innenfor turisme på gnr. 102 bnr. 2 i Leirfjord kommune. Tilskuddet utgjør 8 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr ,-. Øvrige vilkår for tilskuddet framgår av pkt. 6 i vedtektene for kommunale næringsfond i Leirfjord kommune. Saksutredning: Anette Jåstad søker tilskudd til flytebryggeanlegg på gnr. 102 bnr. 2 i Ytre Levang i Leirfjord. Kostnadsoverslaget er kr , og gjelder landgang, flytebrygge og kai. Det søkes om kr i tilskudd fra næringsfondet. Søker har forholdsvis nylig tilflyttet i kommunen og driver Camping og besøksgård. Det søkes om midler til fornying flytebrygga og kaianlegget. Flytebrygga er vesentlig for driften ettersom gjestene leier båter eller har med egne båter som de leier kaiplass for. Søknaden foreslås innvilget med kr ,- som da vil utgjøre 8% av investeringskostnaden. I henhold til delegeringsreglement for Leirfjord kommune er søknadsbeløp inntil ,- delegert til administrasjonssjefen å avgjøre. Søknadsbeløpet er over kr ,-, og saken sendes derfor til politisk behandling. Leirfjord kommune er tildelt kr av Nordland fylkeskommune i 2017 til bruk i næringsfondet. Det er innkommet 14 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr ,-. Innenfor rammen på kr er sakene derfor foreslått med reduserte tilskuddssatser i forhold til det omsøkte beløpet. Vedlegg: Vedtekter næringsfondet Leirfjord Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Anette Jåstad Side 2 av 19

3 Sak 2/18 Søknad - bedriftsrettet etablererstøtte - Festivalsnacks Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Festivalsnacks Roy A. Nilssen, org.nr , innvilges kr i tilskudd fra Næringsfondet i Leirfjord for etablering firma i Leirfjord kommune. Tilskuddet utgjør 25 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr ,-. Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter. Øvrige vilkår for tilskuddet framgår av pkt. 6 i vedtektene for kommunale næringsfond i Leirfjord kommune. Saksutredning: Roy Nilssen har søkt om tilskudd i forbindelse med etablering av firma «Festivalsnacks». Kostnadsoverslaget er kr , og består av utviklinga av webside og nettbutikk, logo, prøveproduksjon m.m. Det søkes om tilskudd på kr fra næringsfondet i Leirfjord. Forretningside/ mål og innhold med prosjektet: Utvikling, foredling og videresalg av spekemat og tørrfisk på festivaler, til turister og til lag og foreninger som vil tjene penger til sitt ideelle arbeid. Vedlagt søknaden finnes en mer utfyllende prosjektbeskrivelse fra søker. Søknaden tilrås innvilget med kr ,- i tilskudd fra næringsfondet i Leirfjord. Søknaden anbefales innvilget med tilskudd. I henhold til delegeringsreglement for Leirfjord kommune er søknadsbeløp inntil ,- delegert til administrasjonssjefen å avgjøre. Søknadsbeløpet er over kr ,-, og saken sendes derfor til politisk behandling. Leirfjord kommune er tildelt kr av Nordland fylkeskommune i 2017 til bruk i næringsfondet. Det er innkommet 14 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr ,-. Innenfor rammen på kr er sakene derfor foreslått med reduserte tilskuddssatser i forhold til det omsøkte beløpet. Vedlegg: Soknad pdf Prosjektbeskrivelse festivalsnacks.pdf Side 3 av 19

4 Sak 3/18 Søknad om støtte fra næringsfondet til etablering av bedrift- Tf-grafisk Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Tf-grafisk Torolv Arnljot Forfang, orgnr , innvilges kr i tilskudd fra Næringsfondet i Leirfjord i forbindelse med etablering av grafisk bedrift på gnr. 50 bnr. 149 i Leirfjord kommune. Tilskuddet utgjør 26 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr ,-. Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter. Øvrige vilkår for tilskuddet framgår av pkt. 6 i vedtektene for kommunale næringsfond i Leirfjord kommune. Saksutredning: Tf-grafisk v/ Torolv Forfang har søkt om tilskudd til etablering av grafisk bedrift på Leines i Leirfjord. Kostnadsoverslaget er kr ,- til kontor, maskiner og teknisk utstyr. Det søkes om tilskudd på kr fra næringsfondet i Leirfjord. Etableringen gjelder innenfor grafiske tjenester med bøker, trykksaker etc. Forretningside/mål og innhold med prosjektet er å produsere digitalt ferdig: bøker, blad, brosjyrer og hvilke som helst av trykksaker/reklame etc. For så å formidle trykk eller produksjon av disse hos leverandører av slike tjenester. I tillegg levere ferdige trykte/produserte varer til kunder. Søknaden anbefales innvilget med tilskudd. Søknaden tilrås innvilget tilskudd kr ,- fra næringsfondet. I henhold til delegeringsreglement for Leirfjord kommune er søknadsbeløp inntil ,- delegert til administrasjonssjefen å avgjøre. Søknadsbeløpet er over kr ,-, og saken sendes derfor til politisk behandling. Leirfjord kommune er tildelt kr av Nordland fylkeskommune i 2017 til bruk i næringsfondet. Det er innkommet 14 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr ,-. Innenfor rammen på kr er sakene derfor foreslått med reduserte tilskuddssatser i forhold til det omsøkte beløpet. Vedlegg: Søknad - Bedriftsrettet-/etablererstøtte Side 4 av 19

5 Sak 4/18 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Leirosen garasjedrift Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Kristoffer Røstad Martinsen innvilges kr i tilskudd fra Næringsfondet i Leirfjord i forbindelse med etablering av firma for utleielokaler på gnr. 64 bnr.15 i Leirfjord kommune. Tilskuddet utgjør 23 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr ,-. Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter. Før utbetaling kan skje må også dokumentasjon på at firma er opprettet foreligge. Øvrige vilkår for tilskuddet framgår av pkt. 6 i vedtektene for kommunale næringsfond i Leirfjord kommune. Saksutredning: Leirosen garasjedrift v/ Kristoffer Røstad Martinsen har om tilskudd til tilrettelegging av utleielokaler på gnr. 64 bnr. 15 i Leirfjord kommune (den nedlagte bensinstasjonen i Leirosen). Kostnadsoverslaget for etableringen og tilretteleggingen av utleielokalene er kr ,-. Det søkes om tilskudd på kr fra næringsfondet i Leirfjord. Firmaet skal organiseres som et aksjeselskap. Leirosen garasjedrift skal leie ut lokaler til privatpersoner, firma, lag og foreninger som har behov for verksted eller kontorlokaler/møterom/bandrom/oppholdsrom. Det skal skapes et inkluderende miljø hvor alle er velkommen. Utgiftene dekkes av leieinntekter. Medlemskap til Leirosen garasjedrift selges, og medlemmer får rimeligere leie av lokaler. Dette gagner ungdom og skoleelever mest, hvor de får bruke lokalene gratis under rette omstendigheter. Søknaden tilrås innvilget med kr ,- i tilskudd fra næringsfondet. Søknaden anbefales innvilget med tilskudd. I henhold til delegeringsreglement for Leirfjord kommune er søknadsbeløp inntil ,- delegert til administrasjonssjefen å avgjøre. Søknadsbeløpet er over kr ,-, og saken sendes derfor til politisk behandling. Leirfjord kommune er tildelt kr av Nordland fylkeskommune i 2017 til bruk i næringsfondet. Det er innkommet 14 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr ,-. Innenfor rammen på kr er sakene derfor foreslått med reduserte tilskuddssatser i forhold til det omsøkte beløpet. Vedlegg: Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Leirosen garasjedrift Side 5 av 19

6 Sak 5/18 Gbnr 088/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 088/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Leirfjord kommune godkjenner fremlagt plan for nydyrking. Det gis tillatelse til oppdyrking av 22 dekar myr og skogsareal til jordbruksareal, jf. jordloven 1 og forskrift om nydyrking 4. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil kunne trekke inn på oppdyrka område. Følgende vilkår settes for nydyrkingen: Nydyrkingen ikke skal komme nærmere bekken enn 10 meter. Dette for å hindre avrenning av næringsemner til vannforekomsten. I 10-meterssonen skal det heller ikke fjernes vegetasjon eller fortas markinngrep, annet enn utløp for lukket dreneringsgrøft. Saksutredning: Oddvar Breimo søker om godkjenning av plan for nydyrking av 16 dekar myr og 4 dekar skogsareal til fulldyrket jord, på Breimo i Bardal. Arealene som er tenkt nydyrket ligger på gnr 88 bnr 1 som Breimo selv eier. Planlagt nydyrkingsfelt ligger 550 meter fra driftssenteret på gården og grenser til fulldyrket jord som Breimo driver i dag. Det er differanse i areal mål på kart og det som er opplyst i søknad. Leirfjord kommune legger til grunn omriss av areal på kart, lik 22 dekar. Detaljkart. Side 6 av 19

7 Sak 5/18 Oversiktskart. Breimo opplyser følgende i søknad: Har 92 storfe til melkeproduksjon og ammeku. Eier per i dag 206 dekar fulldyrket jord. Forventet avling, normalavling. Arealet skal dreneres med systematiske grøfter. Arealet ble kanalisert på 1960-tallet, med kanaler på 3 av sidene. Trenger arealet for å styrke eget arealgrunnlag. Søknaden har vært sendt på høring til følgende personer/instanser: Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Sametinget Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/helge Karlot Anti Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leif Aksel Renfjell Oddvar Breimo, tiltakshaver Kun Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har kommet med innspill. Nordland fylkeskommune Så langt vi kjenner til er den planlagte nydyrkingen ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Minner om aktsomhets- og meldeplikt dersom man under markinngrep skulle støte på mulige fornminner. Fylkesmannen i Nordland Nydyrkingsfeltet drenerer til Breidmobekken og videre til Bardalselva. Kommunen må vurdere om nydyrkingstiltaket kan påvirke miljøet i vannforekomstene negativt eller vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålene fastsatt for vannforekomstene i Forvaltningsplan for vannregion Nordland og Jan Mayen Etter vannforskriften 12 er det ikke adgang til å tillate fysiske endringer som medfører forringelse til dårligere enn god økologisk tilstand. Side 7 av 19

8 Sak 5/18 Tiltaksområdet er en del av Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og området brukes primært til vår-, høst- og vinterbeiter. Det er også flyttlei og oppsamlingsområde like sør for tiltaksområdet. Dersom det gis tillatelse til nydyrkingen, må tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil kunne trekke inn på oppdyrka område. Vi ber om å få tilsendt vedtak i saken. Vurdering av søknad Søknaden er komplett og oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om nydyrking og kan derfor tas opp til behandling. Den delen av søknaden som omhandler myra er tidligere godkjent for nydyrking i Saken ble behandlet etter delegert myndighet i SAK 08/09, Nydyrkingen ble bare delvis ferdigstilt og det søkes nå om godkjenning på nytt, pluss en utvidelse. Blå skravur på flyfoto under viser 20 dekar godkjent plan for nydyrking fra Det er ingen tvil om at Breimo har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. Det er ikke tilgjengelig leiejord ut over det som er i aktiv drift i området (Bardal) eller i kommunen for øvrig. Alt drivverdig jordbruksareal i Leirfjord kommune er i aktiv drift. Leirfjord kommune har hatt flere prosjekter som omhandler oppfølging av driveplikt og leieavtaler de siste 5-7 årene. Dette har medført i mange gode leieavtaler og at det aller meste av det som er registrert som jordbruksjord er i aktiv drift. Breimo har tilgang til annet areal, som ikke er myr, som kan dyrkes på egen eiendom. Dette arealet er i dag skogkledd med produksjonsskog som ikke er hogstmoden. Arealene er delvis bratte og vil trolig være svært kostbare å dyrke. Det er heller ikke ønskelig at produksjonsskogen hugges før den er hogstmoden. Myra som er tenkt dyrket er svært grunn og grenser til fjell i dagen og impediment. Side 8 av 19

9 Sak 5/18 Følgende verdier er registrert i naturbasen: Kartlagt friluftslivsområde. o Vil ikke bli negativt påvirket av tiltaket. Naturmiljø og vann For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Det er da viktig at man eventuelt tar i bruk påvirket myr og grunn myr først. Leirfjord kommune er en av 12 kommuner som blir dirkete negativt berørt av et generelt forbud mot dyrking av myr, jf. NIBIO-rapport VOL 2, nr 43, Tiltaket vil trolig ikke påvirke grunnvannstanden i området. Tiltaket er av begrenset omfang og myra som er tenkt dyrket er «siste rest» av myrområde som allerede er oppdyrket fra gammelt av. Myra er delvis drenert i forbindelse med godkjenning av plan for nydyrking i Administrasjonen mener derfor at tiltaket ikke er i strid med vannforskriftens 12 om inngrep i vannforekomst. Tiltaket drenerer ut mot Breidmobekken og vil kunne påvirke denne negativt. Administrasjonen setter derfor som vilkår for en eventuell tillatelse at nydyrkingen ikke skal komme nærmere bekken enn 10 meter. Dette for å hindre avrenning av næringsemner til vannforekomsten. I 10-meterssonen skal det heller ikke fjernes vegetasjon eller fortas markinngrep, annet enn utløp for lukket dreneringsgrøft. Reindrift Området som er tenkt dyrket er i kilden registrert som vår, høst og høst/vinterbeite for rein. Ca. 1 km øst for nydyrkingsfeltet er det beitehage for rein. Det går også flyttlei sørøst for området samt at et større oppsamlingsområde for rein omkranser nydyrkingsfeltet. Dersom det gis tillatelse til nydyrkingen, må tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil kunne trekke inn på oppdyrka område. Konsekvensutredning Administrasjonens vurdering er at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning, jf. forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger 8 første ledd bokstav b, jf. vedlegg II nr. 1. Dette fordi konsekvensene ved en eventuell tillatelse er kjent. Ved godkjenning av plan for nydyrking vil 16 dekar myr bli ødelagt, med de konsekvenser dette vil ha for det naturmangfoldet som lever på nettopp disse 16 dekarene. Myra som naturtype er allerede negativt påvirket av nydyrkingen som er gjennomført i tilknytning til feltet i nordvest samt graving av kanaler i forbindelse med tidligere godkjenning av plan for nydyrking som bare ble delvis fullført. Administrasjonen er kritisk til at det dyrkes på myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet er derimot nydyrkingsfeltet og området rundt sterkt påvirket av tidligere tiltak, og da spesielt av tidligere dyrking i nord samt graving av åpne grøfter i forbindelse med godkjenning av plan for nydyrking i 2009 (se flyfoto under) Side 9 av 19

10 Sak 5/ (før dyrking) Administrasjonen mener derfor at det er hensiktsmessig at det gis tillatelse til å dyrke området da nåsituasjonen synes å være det dårligste alternativet. Vedlegg: Side 10 av 19

11 Sak 6/18 Gbnr 093/002 - Dispensasjon - Fradeling av hyttetomter Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 093/002 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl) 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av hyttetomt fra gnr.93 bnr. 2. Hyttetomta vil plasseres i ei flyttlei for reindrift og er dermed i strid med kommuneplanens bestemmelser og reindriftsloven 22. Hensynene bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon blir innvilget. Saksutredning: Hjemmelshaver til gnr.93 bnr. 2 søker om å få fradelt hyttetomt med mulighet for oppføring av to hytter. Tomta ligger i Bardal på område med skog og skrinn fastmark og er ca m 2. I kommuneplanens arealdel er området tomta er plassert på definert som LNF3-område. I slike områder vil det kunne bli gitt tillatelse til fritidsbebyggelse. I følge reindriftas arealkart er tomta plassert i område med høstvinterbeite og flyttlei. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel om bebyggelse i LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelsen skal plasseres slik at viktige turveier, trekkveier for rein og viktige leke- og oppholdsområder for barn ikke forringes.» Det omsøkte tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel da tomta ligger i flyttlei for rein. Det er innkommet uttalelse fra grunneier og fra nabo. Rekvirent og hjemmelshaver til gnr.93 bnr. 2 påpeker at han har bygd ny vei opp til hytteområdet, noe som vil gjøre flyttleia lettere å forsere samt at det er mulig å benytte traktor og ATV på veien. Nabo og hjemmelshaver til gnr.93 bnr. 1 påpeker i brev at reintrekkveien delvis går over gnr.93 bnr. 1 og at det gjerne stilles mer areal til disposisjon for reinen dersom det kan gi enklere betingelser for reineierne og skape grunnlag for en løsning for hjemmelshaver til gnr.93 bnr. 2. Plan- og bygningsloven ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurdering: Leirfjord kommune sendte brev til reindriftsutøverene hvor de ble bedt om å komme med en uttalelse om hvorvidt tomta er i konflikt med flyttlei og høstvinterbeite og om tiltaket vil kunne bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverene. I samtale med leder av Side 11 av 19

12 Sak 6/18 Røssåga/Toven reinbeitedistrikt uttaler han at det vil være vanskelig å få positiv innstilling for å fradele og bebygge tomt midt i ei flyttlei, men at det er den lokale reindriftsutøveren som er bruker av området og den som bør uttale seg om saken. Det er ikke innkommet flere uttalelser. Saken ble sendt til regionale fagmyndigheter og representanter for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt for uttalelse Sametinget og Nordland fylkeskommune uttaler at de ikke har spesielle merknader til forslaget. Det er Fylkesmannen som er fagmyndighet vedrørende reindrift. Fylkesmannen i Nordland fraråder at det gis tillatelse til fradeling for bygging av hytter i reindriftas flyttlei og påpeker i høringsuttalelsen at det ikke er lov å iverksette tiltak som hindrer bruk av flyttleier. Fylkesmannen skriver blant annet følgende i sin vurdering: «Reindriftslovens 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning, og beiteretten gjelder hele året. Tiltaksområdet er en del av Røssåga/Toven reinbeitedistrikt (Toven sijte), og beiteområdene ved Neppelen og Innerneppelen brukes primært til høstvinterbeiter. Disse fjellområdene brukes også til oppsamlingsområde. Det er videre flyttlei i tiltaksområdet. Flyttleia går opp og ned fra oppsamlingsområdet og høstvinterbeitene, men også mot Bardalsøya og over til Nesnahalvøya. Flyttleier har et særlig vern etter lov om reindrift 22, og det er ikke lov å iverksette tiltak som hindrer bruk av flyttleiene: «Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter avgjørelse ved jordskifteretten. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet.» Det er viktig å være oppmerksom på at det er flyttleias funksjon som er vernet, og ikke bare et konkret begrenset areal eller terrengformasjon. Også tiltak og aktivitet i nærheten av flyttleia kan være til hinder for flytting av rein. For eksempel vil menneskelig aktivitet og/ eller hunder i tilknytning til en fritidsbolig forsterke forstyrrelsene. Flyttleier følger naturlige avgrensinger i terrenget og finnes der det er mest naturlig og enklest for reinflokk og reineiere å bevege seg. Ut i fra topografi er det Fylkesmannens vurdering at det mest egnede området for flyttlei er slik det er tegnet inn på reindriftas arealbrukskart. I uttalelse fra søker sies det at reindrifta kan bruke naboeiendom til flyttlei. Som det går frem av reindriftslovens 22 kan Kongen samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Der det er berettigede interesser kan det altså søkes til Landbruks- og matdepartementet om omlegging av flyttleier. Vi vil imidlertid påpeke at det normalt skal legges svært viktige samfunnsinteresser til grunn for at Side 12 av 19

13 Sak 6/18 departementet gir tillatelse til omlegging av flyttlei. Private fritidsboliger er etter vårt syn ikke å regne som viktige samfunnsinteresser. Med bakgrunn i reindriftslovens 22 fraråder Fylkesmannen at det gis dispensasjon til fradeling for bygging av hytter i reindriftas flyttlei. Dette vil også være i strid med kommuneplanens arealdel og bestemmelser om bebyggelse i LNF3-områder.» Hensynene bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og reindriftsloven 22 vil kunne antas å bli vesentlig tilsidesatt om den omsøkte tomta tillates fradelt da det vil bli oppført bebyggelse i flyttleia og det vil bli aktivitet som følger av hyttebebyggelse, som kan være til hinder for flytting av rein. Leirfjord kommune kan ikke avgjøre hvorvidt flyttleia kan endres. Som Fylkesmannen påpeker må det søkes Landbruks- og matdepartementet ved ønske om omlegging av flyttlei. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven): Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ikke funnet noen registreringer som berører det omsøkte arealet. Iht. Naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Tillatelse til fradeling av hyttetomt kan dermed ikke gis. Vedlegg: Søknad Kart til søknad Kart reindrift Uttalelse fra hjemmelshaver 93-2 Uttalelse fra hjemmelshaver 93-1 Høringsuttalelse Fylkesmannen i Nordland Side 13 av 19

14 Sak 7/18 Gbnr 042/066 - Bruksendring Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 042/066 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med henvisning til plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende bruksendring for gnr.42 bnr.66 fra boligeiendom til fritidseiendom. Hensynene bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon blir innvilget. Saksutredning: Hjemmelshaverne til gnr.42 bnr.66 har søkt om bruksendring av tomt fra boligtomt til hyttetomt. Eiendommen ligger på Ulvangsøya og er ubebygd. Området hvor tomta ligger er i kommuneplanens arealdel definert som LNF2-område. I disse områdene vil det kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Fritidsbebyggelse vil bare tillates når det foreligger reguleringsplan. En bruksendring av tomt fra boligtomt til fritidstomt i LNF2- område er i strid med kommuneplanens arealdel. Det er innkommet søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Plan- og bygningsloven ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Ulvangsøya er i kommuneplanens arealdel definert som LNF2-område bortsett fra den ytterste delen av øya, hvor Ulvangsveien slutter, som er definert som LNF-område. I LNF2- områder skal fritidsbebyggelse kun tillates når det foreligger reguleringsplan. Under bestemmelsene til LNF3-områder(områder hvor det vil kunne bli gitt tillatelse til spredt bolig- fritids og ervervsbebyggelse) står det at det ikke er ønskelig med hytter eller hyttefelt inne blant vanlig bebyggelse. Ulvangsøya består i dag av en blanding av fritidseiendommer, boligtomter, landbrukseiendommer og eiendommer oppgitt med annet formål som benyttes som naust. Det er ikke blitt bygd hverken boliger eller fritidsboliger på Ulvangsøya de siste 10 årene. Det synes per dags dato å være registrert omtrent like mange fritidseiendommer som boligeiendommer fra Øyvalen og ut til ytterst på Ulvangsøya. Hvorvidt boligeiendommer benyttes som fritidseiendommer er ikke vurdert her. Side 14 av 19

15 Sak 7/18 Vurdering: I kommuneplanens arealdel påpekes det at det har vært lite overordnet styring med hyttebygging i kommunen og at de fleste hyttene i kommunen ligger spredt. Det står videre at en ukontrollert hyttebygging blant annet kan føre til at arealer som heller burde vært brukt til helårsboliger beslaglegges. Ved å dispensere fra bestemmelsen om reguleringsplan for fritidsbebyggelse i LNF2-områder og tillate bruksendring fra boligeiendom til fritidseiendom så ville arealplanen svekkes og hensynene bak bestemmelsen vil bli vesentlig tilsidesatt. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven): Iht. Naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens Det er administrasjonssjefens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Tillatelse til bruksendring kan dermed ikke gis. Vedlegg: Henvendelse vedrørende bruksendring Rekvisisjon Dispensasjonssøknad Kart Side 15 av 19

16 Sak 8/18 Gbnr 050/107 - Søknad om midlertidig dispensasjon for å bo i rorbu Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 050/107 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl. 19-2, avslås søknad om midlertidig dispensasjon fra Byggteknisk forskrift og gjeldende reguleringsplan. Hensynene bak bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Saksutredning: Saken omhandler søknad om midlertidig dispensasjon for å leie ut fritidsbolig som bolig. Eiendommen ligger på Leinesodden. Området er regulert i plan Leines fergeleie og småbåthavn, hvor eiendommen er regulert til naustområde. Dette området er ved vedtak senere tillatt utbygd til rorbuer. Tiltakshaver søkte om likelydende midlertidig dispensasjon for å leie ut fritidsboligen og I 2013 ble søknad innvilget, mens forespørsel om ytterligere informasjon for å kunne behandle søknad i 2015 ble stående ubesvart. Søknader er vedlagt saken. Vurderinger: Det stilles forskjellige krav til en bygnings tekniske standard ettersom hva som er bygningens bruksformål. Generelt kan man si at tekniske krav til helårsbolig er høyere enn kravene til en fritidsbolig. Eiendommen er registrert som fritidseiendom og bygningen er registrert som fritidsbolig. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å benytte en bygning til et annet formål enn det som følger av gitt brukstillatelse. Fritidsbolig kan dermed ikke benyttes som helårsbolig, og følgelig er tiltakshaver avhengig av en dispensasjon fra Byggteknisk forskrift for å kunne leie ut bygningen som bolig midlertidig. Å benytte bygningen til bolig er heller ikke i tråd med reguleringsplanens bestemmelse om at området skal benyttes til rorbuer. Tiltakshaver er følgelig avhengig av en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å kunne benytte bygningen til bolig. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Side 16 av 19

17 Sak 8/18 Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynet bak å stille forskjellige tekniske krav til fritidsboliger og helårsboliger er å sikre at bygninger som benyttes til bolig innehar tilstrekkelig kvalitet. Enklere standard som i perioder er god nok for opphold vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig for god bokvalitet året igjennom. Hensynet bak å regulere et område til et visst formål er å sikre en helhetlig utbygging, hvor det tas hensyn til dimensjonering av infrastruktur og andre hjemmelshavere i områdets rettslige interesser. Tidligere gitt tillatelse baserte seg på at dispensasjonen var av midlertid karakter. Når kommunen nå har mottatt tre søknader fordelt på de siste 4 år, er det vanskelig å se annet enn at tiltakshaver benytter seg av den midlertidige dispensasjonsadgangen for å skape en tilnærmet permanent situasjon med helårsbolig i bygningen, alternativt mulighet til å veksle mellom to typer bruk når det måtte ønskes. En slik situasjon medfører både at hensynet bak tekniske krav og hensynet bak reguleringsformålet blir vesentlig tilsidesatt. Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses dermed ikke som oppfylte og søknad må avslås. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Søknad må dermed avslås. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert Søknad om dispensasjon, datert Samlet saksframstilling, sak 100/13, dater Søknad om dispensasjon, datert Brev fra Leirfjord Kommune, datert Side 17 av 19

18 Sak 9/18 Gbnr 040/002 - Rorbu Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 040/002 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/18 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av rorbu på regulert område. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Angarsnes, i tilknytning til småbåtanlegg. Området er regulert i plan «Angarsnesvikja», hvor byggetomt er regulert til «Rorbuer//Naust». Plassering av omsøkt tiltak er i tråd med situasjonsplan som tidligere er godkjent av PNU i møte. Omsøkt tiltak er første av i alt planlagte 8 rorbuer i området. Vurderinger: Gjeldende reguleringsbestemmelser, punkt 4 sier følgende: «Rorbuer og naust kan oppføres i området merket N med grunnflate inntil 35 m² og takvinkel :» Omsøkt tiltak har en BYA=58,6 m². Tiltakshaver er følgelig avhengig av at det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre tiltaket. Det er i dispensasjonsvurderingen også et moment at en eventuell tillatelse vil skape presedens for resterende 7 planlagte rorbuer i tiltaksområdet. Tiltakshaver har da også signalisert at samtlige 8 bygninger planlegges oppført identisk. Side 18 av 19

19 Sak 9/18 Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynet bak å sette en grense for størrelse på tillatt bebygd grunnflate er å sikre en estetisk helhetlig utbygging av et område, samtidig som man sikrer lys- og romkvaliteter mellom byggene. Med tidligere godkjent situasjonsplan i bunn viser derimot tiltakshaver at en økning av byggstørrelse er mulig uten å ofre kvalitetene som var tenkt ivaretatt gjennom reguleringsplanens bestemmelse. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt». Fordelene med å innvilge dispensasjon er at området kan oppryddes og bebygges som planlagt, da en økning i størrelse på bygningene vil sørge for at disse vil bli mer attraktive for publikum. Da det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene vil være «klart større» enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses om oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Plan- og fasadetegninger, datert Situasjonsplan «Rorbu og Naust Angersnes» Situasjonsplan, datert Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Side 19 av 19