Sterk tro på egen helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sterk tro på egen helse"

Transkript

1 Magasinet Utgave 6 Desember Sterk tro på egen helse Åtte av ti tror de har helse til å jobbe frem til normal pensjonsalder. Samtidig velger mange å kombinere tidligpensjon med å fortsette i jobb. Side 6-9 Klok av skade Side 10 Her kommer eldrebølgen Side 18 En tøff dag på jobb Side 24

2 KLP-nytt Leder Myter om arbeidslyst I den offentlige debatt kan man få et inntrykk av at folk ønsker å komme seg ut av arbeidslivet og over på pensjon så tidlig som mulig. Dette var bakteppe for en pensjonsreform som skal stimulere folk til å stå lengst mulig i arbeid. Frykten for sterk vekst i morgendagens pensjonskostnader var en viktig drivkraft for reformarbeidet. Trenden de siste to tiårene er at flere og flere har tatt ut AFP. Hvis trenden fortsetter så kan reformene ha feilet. I den ferske medlemsundersøkelsen som blir presentert her i KLP Magasinet, har vi spurt KLP-medlemmer hva de tror om dagene som kommer. Undersøkelsen avdekker et optimistisk syn på egen helse og arbeidsvilje. Hele 80 prosent svarer at de tror de vil ha helse til å stå i dagens stilling fram til normal pensjonsalder for sitt yrke. Jeg hadde en forventning om at tallene, spesielt for de over 50 år ville vise et klart fall. Men nei, blant seniorene i kommuner og foretak svarer tre av fire at de vil ha helse til å stå i dagens stilling fram til pensjonsalder. Det uttrykker et optimistisk syn på egen helse. Som kjent er det er ikke bare helsemessige årsaker som gjør at folk velger gå av tidlig. Vi har derfor spurt våre medlemmer om de er innstilt på å jobbe lenge. Her er tallene litt annerledes. Resultatene viser at to av tre arbeidstakere er innstilt på å jobbe lenge, mens 29 prosent svarer at de ønsker å ta ut pensjon så tidlig som mulig. Om det er mye eller lite er ikke opp til oss å bedømme. Nå er det slik at de som har offentlig tjenestepensjon i liten grad blir økonomisk «straffet» ved å gå av tidlig. Velger man AFP så blir man lite berørt. Det samme gjelder for store grupper med særaldersgrenser. Derfor er det tross alt oppløftende at de aller fleste er positive til egen helse og er innstilt på å jobbe lenge. kommunikasjonsdirektør 06 Åtte Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen av ti tror helsa holder Trenden er at folk ønsker å stå lenge i arbeid, men at man har høyere forventninger til arbeidslyst tidligere i livet enn når man nærmer seg pensjonsalder. Klok av skade I 2010 ble Åsgårdstrand skole i Horten overtent. Rådmannen i Horten kommune gir sine fem beste råd for å forebygge skolebrann. Krav + omsorg = verdige forhold I utleieboligene til Blå Kors finner man ikke samme skadeomfang som i kommunale boliger. Hva skyldes det? China Mengniu inn i varmen China Mengniu er tilbake i KLPs investeringsunivers etter å ha ryddet opp i melkeskandale. Det er ingen nye ekskluderinger per desember. Her kommer eldrebølgen Mange kommuner vil få stor økning i antall eldre over 80 år. Hva gjør de for å forberede seg på eldrebølgen? Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: KLP vant syv av åtte anbud Anbudskonkurransene i markedet for offentlig tjenestepensjon er nå avsluttet. Syv av åtte valgte KLP som leverandør av offentlig tjenestepensjon. Tekst: Linda Nilsen Methi I år valgte syv kommuner og én fylkeskommune å ta sin tjenestepensjonsordning ut på anbud. Etter endelig behandling er resultatet at KLP vant syv av åtte anbudskonkurranser: KLP beholdt alle egne kunder (Inderøy, Rogaland FK og Mandal) KLP vant fire nye kunder (Karasjok, Ullensaker, Lier og Mosvik). Den siste kommunen som var på anbud, Granvin i Hordaland, valgte å bli hos DnB Livsforsikring (tidligere Vital). Styrket markedsposisjon Alle kommunene flytter sin tjenestepensjonsordning til KLP fra årsskiftet. Vi har med dette styrket vår markedsposisjon innenfor offentlig tjenestepensjon, og ved det fått et 1234 Granvin 1729 Inderøy 2021 Kárásjohka - Karasjok enda bedre utgangspunkt for å levere trygge og konkurransedyktige tjenester til beste for våre kunder fremover, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. KLP ønsker å takke Mandal kommune, Rogaland Fylkeskommune og nye Inderøy kommune (Inderøy + Mosvik) for fornyet tillit. Samtidig ønsker vi Karasjok, Ullensaker, Mosvik og Lier kommune velkommen til KLP og takker for tilliten de har vist ved å velge oss som sin partner for dagene som kommer, sier Sverre Thornes. Leverandør kommune Granvin DnB DnB Inderøy KLP KLP Karasjok Storebrand KLP Lier Storebrand KLP Mandal KLP KLP 0626 Lier Mosvik Storebrand KLP 1002 Mandal 1723 Mosvik 1100 Rogaland 0235 Ullensaker Rogaland Fylke klp klp Ullensaker DnB KLP Nye lønnsanslag for 2012 Det er kommet nye anslag for årslønnsveksten fra SSB, Norges Bank og i statsbudsjettet derfor reduseres også KLPs anslag for 2012 fra 4,50 til 4,0 prosent. Dette innebærer at vår prognose for reguleringspremiesatsene blir lavere enn vi tidligere har varslet. I tidligere utsendt premieprognoseskriv ga vi anslag for reguleringspremien for 2012, basert på årslønnsvekst på 4,5 %. Dette var basert på Statistisk Sentralbyrås (SSB) anslag på 4,3 % og Norges Banks anslag på 4,75 % fra juni i år. Nylig oppdaterte anslag for årslønnsveksten fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er nedjustert til 3,6 % og Norges Banks (NB) til 4,25 %. I tillegg har vi nå også anslaget i statsbudsjettet for 2012 på 4,0 %. - Basert på disse tre anslag for årslønnsveksten finner vi det naturlig å redusere vårt anslag for årslønnsveksten fra 4,50 til 4,0 %, slik at dette ligger til grunn for vårt hovedscenario for reguleringspremien for 2012, sier ansvarshavende aktuar Roar Engen i KLP. Det er svært usikkert hva lønnsveksten faktisk vil bli, og dette vet man aldri helt før lønnsoppgjørene er avsluttet. For kundene er det slik at man kan velge å budsjettere høyere eller lavere enn KLPs anslag. Mer informasjon om dette finner du på klp.no søk etter premieprognose. I KLP Nettpensjon er det lagt ut oppdaterte premieprognoser. Disse kan legges til grunn for likviditetsplanleggingen. Endret premie i 2012 har minimal effekt på pensjonskostnaden for 2012, dvs. at kundene fortsatt kan legge til grunn de budsjettmessige pensjonskostnader de har fått fra oss tidligere.. Noen kommuner, fylkeskommuner og foretak budsjetterer pensjonskostnaden via innbetaling og premieavvik. For disse vil endringen medføre en lavere innbetaling og et (tilnærmet) tilsvarende lavere premieavvik. Medlemsfordel på lån KLP Banken vil fra 1.november sette opp renten på lån med flytende rente for de som ikke er medlem i KLP. For medlemmer holdes renten uendret. Bakgrunnen for renteendringen er utviklingen i pengemarkedsrenten. Ordinære lån for de som ikke er medlem i KLP justeres opp med 0,25 prosentpoeng. Alle Litt Extra lån justeres tilsvarende. For nye lån gjelder de nye rentebetingelsene fra og med 1. november og for løpende lån 1.januar Bli bedriftskunde i KLP Banken! KLP Banken tilbyr nå en innskuddsrente på 3,0 prosent til bedrifter med offentlig tilknytning. Rentesatsen gjelder både plassering og vanlig driftskonto. Innskuddskunder får også tilgang til nettbank med betalingsformidling og andre tjenester. Bli kunde i KLP Banken i dag. Send en e-post til så tar vi kontakt med deg! Får ikke eie mer enn 15 prosent Finansdepartementet avslo nylig KLPs søknad om erverv av 35 prosent av aksjene i Trønder Energi Nett AS (TEN) som en infrastrukturinvestering. Departementet har imidlertid gitt tillatelse til at en eierandel på opp til 15 prosent av selskapet kan erverves innenfor kollektivporteføljen som infrastrukturinvestering. Finansdepartementet har med dette valgt å ikke følge Finanstilsynets anbefaling om godkjenning av et erverv av opp til 35 prosent av aksjene i TEN. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Forskjeller i eldreomsorg Tilbudet i eldreomsorg varierer mye fra sted til sted i Norge, viser en ny undersøkelse fra institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Mens noen kommuner har dekningsgrad for sykehjem og hjemmetjeneste for sine innbyggere over 80 år på mellom 80 og 90 prosent, har andre kommuner halvparten av dekningen. Noen er nede i en dekning på prosent, skriver Aftenposten. En av forfatterne bak den nye rapporten, helseøkonom Terje P. Hagen, sier at forskjellene er større enn forskerne hadde trodd. Undersøkelsen viser at det er små kommuner i distriktene som har best dekningsgrad. Få seniorer på nominasjonslistene Unge seniorer i alderen år er svært godt representert på partienes nominasjonslister, mens seniorer over 67 år ofte kun er listefyll. Det viser en studie gjort av Statens senoirråd. Etter en gjennomgang av alle partiers lister i samtlige kommuner og fylker før høstens lokalvalg fant de at gjennomsnittsalderen for kandidater ved fylkestingsvalget var 49 år og for kommunestyrevalget var 50 år. De eldste var langt nede på listene og hadde i realiteten ikke mye sjanse for å bli valgt. Kun 1 av 100 på de fem øverste plassene til kommunestyrevalget er over 75 år, dette til tross for at nesten 1 av 10 personer i Norge tilhører denne gruppen, skriver «Pensjonisten» Én av fem jobber i helsesektoren Hele 20 prosent av sysselsatte i Norge jobber i helse- og sosialsektoren. Ingen andre OECD-land har en høyere andel, og andelen er dobbelt så høy som gjennomsnittet i OECD. Etter Norge følger Danmark (18,4 prosent) og Nederland (15,9 prosent). Tallene kommer fram i OECDrapporten «Health at a Glance», skriver Dagens Næringsliv. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er bekymret over tallene og viser til at Norge allerede står på terskelen av eldrebølgen. Dårligere helse med jobbreiser Vi blir stadig flere Folk som bruker bil eller kollektivtransport til og fra jobb opplever mer stress, og dårligere søvnkvalitet og helsetilstand, sammenlignet med arbeidstakere som går eller sykler til jobben. Studien er gjort av Erik Hansson på medisinsk fakultet ved Lunds universitet i Sverige, sammen med kolleger har han funnet ut at bilkjøring eller forskjellige typer kollektivtransport til og fra jobben kobles til negative helseeffekter. De negative effektene økte stort sett med reisetiden, men bilbrukere som hadde minutters reisevei, opplevde helsen som dårligere enn de som hadde mer enn én time til arbeidet, skriver forskning.no. Folketallet i Norge økte med i andre kvartal, viser tall fra SSB. Nettoinnvandringen sto for to tredjedeler av folkeveksten mens fødselsoverskuddet sto for den siste tredjedelen. Størst var fødselsoverskuddet i Oslo, mens Rogaland kommer som nummer to. Innvandring står for en stor del av befolkningsveksten. I alt innvandret 2900 polsk statsborgere i andre kvartal i år, mens 460 utvandret Litauere, 400 Eritreere og 400 Latviere utgjør ellers de største gruppene. Ny teknologi for morgendagens eldre Det siste året har IT-selskapet Visma og Telenor samarbeidet og utvikling av teknologiske løsninger for fremtidens eldreomsorg, ifølge viover60.no. - Vi trenger nye løsninger. Det er ikke nok å resirkulere de gamle, ingen vil at sykepleierne skal måtte løpe raskere for å rekke alt. Mye av sysselsettingen i årene fremover vil skje i eldreomsorgen, derfor er tiden nå ideell med tanke på å kombinere produktutvikling med kvalitet, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. De siste månedene har det vært gjennomført tre pilotprosjekt, i Bergen og Agder-området. Bruk av sensorere som registrerer fall og sengevæting har ført til en effektivisering av ressursene der prosjektetene har vært gjennomført. En god latter forlenger livet En studie av eldre briter viser at det er en sterk sammenheng mellom en lykkelig alderdom og levealder. Rundt 3800 eldre mellom 52 og 79 år ble bedt om å beskrive hvordan de følte seg ved fire ulike tidspunkt gjennom en dag. Deretter ble de fulgt opp av forskere i fem år. Resultatene viser at de som var aller lykkeligst hadde 35 prosent mindre risiko for å dø innen de fem årene var omme, mens negative følelser ikke gjorde noe utslag. Forskerne påpeker at studien likevel ikke viser at det å være lykkelig gjør at du lever lenger, men at det også kan være slik at de som er sunne og friske som gamle er de lykkeligste, skriver forskning.no. Bedre helse med bedre IT-løsninger Elektronisk kommunikasjon gir helsearbeiderne mer tid til å ta seg av pasienter heller enn å holde på med unødvendig papirarbeid og avbrytelser av telefonen. Informasjonskvaliteten blir også bedre fordi den går rett inn i journalen. De siste årene har bruk av elektroniske meldinger blitt mer og mer utbredt i helsesektoren i Norge. De kommunene som har tatt systemet i bruk er godt fornøyde og gir tilbakemelding om bedre dokumentasjon, sikrere medisinering, mindre trivielle arbeidsoppgaver og bedre arbeidsflyt, sier Hilde Gaard, prosjektleder ved Nasjonalt senter forsamhandling og telemedisin. Bedre norsk med gratis barnehagetid Tilbud om gratis kjernetid i barnehager gir en positiv effekt på innvandrerbarns skolekarakterer etter ti år, men bare for jentene. Pilotprosjektet startet i Oslo i 1998 i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo. Hovedmålet var å styrke norskferdighetene til barn fra innvandrerfamilier. Ti år senere oppnår jentene i prosjektet bedre resultater på skolebenken, men ikke guttene, melder Statistisk sentralbyrå. Det har ikke lyktes forskerne å avdekke en helt tydelig forklaring på forskjellen, men de antyder at jenter kan ha et noe større kognitivt utbytte av å gå i barnehage. Oppretter midlertidig helseforetak for ambulansene Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt å opprette et nytt helseforetak for å forberede overtakelse og ivareta drift av ambulansetjenesten i 2012 og Helse Midt-Norge skal i samarbeid med kommunene sikre nærhet, videreutvikle og koordinere ambulansetjenesten og tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Befolkningen skal ha trygghet for liv og helse når vi nå gjør endringer og fra 2013 driver ambulansene i offentlig regi, sier styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge RHF. 4 KLP Magasinet Foto T. Giske: Henrik Kreikisheim KLP Magasinet 5

4 Pensjon I en undersøkelse gjennomført i oktober av Opinion for KLP spør vi våre medlemmer om deres kunnskap om pensjon, og om deres forventninger til arbeidslyst og helse i seniorårene. Trenden er at folk ønsker å stå lenge i arbeid, men at man har høyere forventninger til arbeidslyst tidligere i livet enn når man nærmer seg pensjonsalder. Åtte av ti tror helsa holder Er du innstilt på å jobbe lenge, eller vil du ta ut pensjon så tidlig som mulig? Base % Jobbe lenge % Ta ut pensjon så tidlig som mulig % Vet ikke 65 6 % Ubesvart 5 0 % Slik din helse er i dag, tror du at du har helse til å stå i dagens stilling frem til normal pensjonsalder for ditt yrke? Base % Ja % Nei % Vet ikke 27 3 % Åtte av ti tror de har helse til å stå i dagens stilling frem til normal pensjonsalder. Enkelte ønsker å gå ned i redusert stilling for å få mer tid sammen med barnebarna. Tekst: Helene Mack Ege To av tre er innstilt på å jobbe lenge, mens en av tre ønsker å ta ut pensjon så tidlig som mulig. Interessen for å ta ut pensjon tidlig øker med alderen. Flest personer under 30 år vil jobbe så lenge som mulig. Det er heldigvis slik at de fleste har tro på egen helse, og hele 8 av 10 tror de har helse til å stå i dagens stilling frem til normal pensjonsalder. Særlig menn over 50 år har høye forventninger til at helsen vil holde. Svarene på hvorvidt man har kunnskap om hvor mye man etter hvert kommer til å få i pensjonsutbetalinger viser at nærmere 4 av 10 svarer at de ikke har kunnskap om sine kommende pensjonsutbetalinger, og dersom vi inkluderer de som har lite kunnskap om dette, så er det mer enn halvparten av de spurte som kommer i denne kategorien. Flest menn over 50 år vet omtrent hvor mye de kommer til å få i utbetaling. Både jobb og pensjon Hensikten med en omlegging av pensjonssystemet var en utvikling der folk lever stadig lenger samtidig som det blir relativt færre i yrkesaktiv alder dermed altså færre til å finansiere folks pensjoner. Et viktig mål med reformen var derfor å få folk til å stå i arbeid lenger. I praksis viser det seg at mange velger å starte tidliguttak av pensjon selv om man fortsetter i arbeid. Særlig ettersom nye skatteregler medfører at det for mange kan være økonomisk gunstig med tidliguttak til tross for at det å kombinere jobb og pensjon får noe toppskatt. I fjor høst spådde Regjeringen at de nye reglene ville føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid fremfor å pensjonere seg helt. Men siden seks årskull, alle fra alderen 62 til 66, på en gang ville få denne nye muligheten, anslo Regjeringen i saldert budsjett for i år at dette ville bety merkostnader på 1,9 milliarder kroner i år. Antagelsen var at omkring av den nye pensjonsgruppen ville ta ut pensjon før fylte 67. Tall fra Nav viser at antall tidligpensjonister var økt til drøyt ved utgangen av juni. 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 Pensjon Jobbe lenge mer pensjon Bakgrunn for reformen: levealderen øker, og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere fremtidens pensjoner. Alle år med inntekt opptjent mellom 13 og 75 år er pensjonsgivende. Alle sikres en garantipensjon (minstepensjon). Pensjonen blir høyere jo lenger en venter med å ta den ut, fordi man da kan forvente å være pensjonist i færre år. Kombinerer tidligpensjon med jobb Antall tidligpensjonister er flere enn forventet, men samtidig velger mange å kombinere tidligpensjon med å fortsette i jobb. Flere muligheter med ny pensjon Politikernes ambisjon var å forenkle pensjonssystemet. Flere valgmuligheter og frihet til å realisere individuelle ønsker har gitt oss et mer komplekst og uoversiktlig pensjonssystem. Tekst: Ole Jacob Frich Spørsmålene om hvilke valgmuligheter du har som pensjonist med nytt pensjonsregelverk er mange. For offentlig tjenestepensjon og AFP er det allikevel litt enklere å orientere seg. Offentlig tjenestepensjon vil fortsatt være en ordning som gir en pensjon på 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening (30 år). Det som kompliserer bildet er at man har fått en såkalt levealdersjustering (se faktaboks). Tar ut tidlig folketrygd Statistikk fra NAV viser at det ved utgangen av 2.kvartal 2011 er om lag 3000 personer i offentlig sektor har valgt å ta ut fleksibel alderspensjon fra Folketrygden. Dette er offentlig ansatte som ikke mottar AFP. De nye reglene tillater nemlig at man fra 62 år kan jobbe hel- eller deltid og samtidig ta ut full Folketrygdpensjon. Man kan med det nye systemet få noen romslige år. Ulempen er at man får et lavere pensjonsnivå når man fyller 67 år. Det er ikke mulig å kombinere AFP fra offentlig tjenestepensjon og samtidig ta ut såkalt fleksibel alderspensjon fra Folketrygden. Dagens AFP, som er en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år, videreføres som i dag med mulighet for delvis uttak og dagens inntektsregler Undersøk effekten av ditt valg Uavhengig av hvilke valg du gjør bør du undersøke effekten både på pensjonen fra folketrygden og fra KLP. Du kan benytte en pensjonskalkulator på Min Side Pensjon som du finner på for å se effekten av dine valg. Som vi skrev i forrige nummer av KLP Magasinet er det er ikke vedtatt hvordan folketrygdens uførepensjon skal tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. Regjeringen har fremmet forslag til ny lov og det er ventet at Stortinget vil behandle denne i løpet av relativt kort tid.! Fra 2011 ble det innført følgende endringer i alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon: Individuell garanti Det gis en individuell garanti for personer født til og med 1958 som sikrer 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjening etter levealdersjustering. Ny regulering Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av prisveksten og lønnsveksten fra Dette betyr en noe svakere regulering enn dagens regulering. Levealdersjustering Levealdersjustering er innført i offentlig tjenestepensjon fra 2011 og er en følge av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull stå lengre i arbeid enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres ved 67 år og det er mulig å stå i arbeid etter 67 år for å kompensere for levealdersjustering. Nedenfor kan du se hvor lenge ulike kull må stå i arbeid for å kompensere for levealdersjustering. Årskull * 1951* 1952* 1953* Alder 67 år+1 md. 67 år+2 md. 67 år+ 4 md. 67 år+5 md. 67 år+6 md. 67 år+7 md. 67 år+8 md. 67 år+9 md. 67 år+11 md. 68 år «Jeg anbefaler alle å bruke månedene før de skal gå av med pensjon til å sette seg inn i regelverket som gjelder for dem. Dette er ikke helt enkelt men det er god hjelp å få, blant annet av kundeveilederne i KLP» Eirin Møllen, jordmor Tekst: Helene Mack Ege Foto: Jon Anders Skau En av de som har ønsket en kombinasjonsløsning er 65 år gamle Eirin Møllen. Hun har vært Jordmor i 40 år. I oktober trappet hun ned fra full stilling på Sørlandet Sykehus. Barnebarn og mer fritid lokket. - I mitt yrke blir du veldig glad i jobben din, det blir nesten en måte å leve på. Derfor var det veldig vanskelig å slutte helt. Jeg måtte ha en gradvis nedtrapping, sier Møllen i et intervju med Fedrelandsvennen. Litt mindre utbetalt Møllen gjorde på forhånd en grundig vurdering av sin pensjonssituasjon og bestemt seg for å ta ut hele folketrygden fra Nav. I tillegg tar hun ut offentlig tjenestepensjon fra KLP. Hva som lønner seg for den enkelte, er individuelt og avhenger av flere forhold. - Hvis jeg hadde ventet og tatt ut folketrygden når denne samordnes med KLP-pensjonen ved fylte 67 år, ville jeg fått rundt 2500 kroner med brutto i måneden. Det synes jeg var lite å vente på. Møllen har brukt mye tid på å undersøke sine muligheter. - Jeg anbefaler alle å bruke månedene før de skal gå av med pensjon til å sette seg inn i regelverket som gjelder for dem. Dette er ikke helt enkelt men det er god hjelp å få, blant annet av kundeveilederne i KLP, sier hun. Begrenset arbeidsmengde Regelverket er slik at Eirin Møllen kun kan ta imot barn 13,5 timer i gjennomsnitt hver uke på Sørlandet sykehus før det blir trekk i tjenestepensjonen. Hun kunne godt tenke seg å jobbe mer, men for å unngå trekk, må hun i så fall skaffe seg en annen offentlig arbeidsgiver. - De har gjort det unødvendig vanskelig for oss med slike regler. Vi kan jo ikke reise land og strand rundt for å unngå pensjonstrekk, sier Møllen til Fedrelandsvennen. Kilde: Fedrelandsvennen 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9 *Prognose

6 Horten Cate smakfull mat til enhver anledning! Din lokale cateringleverandør Privat- og bedriftscatering Møte- og overtidsmat Faste bedriftsavtaler Snitter og selskapsmat Kontakt oss på tlf / TIRSDAG ÅRGANG NR. 77 LØSSALG KR. 15 LOKALAVISA I HORTEN FIRE GUTTER SIKTET ETTER BRANNEN I ÅSGÅRDSTRAND: Hele byen i sorg nyheter 2 FREDAG SLIK SVARTE LESERNE PÅ DAGENS SPØRSMÅL PÅ GJENGANGEREN.NO? 55% 21% 24% Bør Falk- Horten engasjere Karl Erik Bøhn som trener? JA: NEI: VET IKKE: FOTO: JAN BROMS HALVE ÅSGÅRDEN SKOLE er borte. Politiet har siktet fire sorg etter flammehavet. Klokkeråsen skole i Tønsberg tidligere elever etter brannen søndag kveld. Skolen er blir neste stopp for 243 elever. I dag tidlig samles de i selve limet i lokalsamfunnet. Hele Åsgårdstrand er i Borrehallen. side 2-7 og 21 Guttene kan få krav om å erstatte skolen PÅSTAND OM 120 DAGERS BETINGET FENGSEL: Hortensgutten Anders Erlend Idås trener for tiden Påsken er høytid for gudstjenester. Kirkene i blant sprintstjerner kommunen la til rette for en variert påske som Usain Bolton og med både konserter, kvelds- og utegudstjenester. Her fra Bassenglokket. ton på Jamaica. side Asafa Powell i Kings- 19 side 14 og 15 ELEKTRIKER Ring Ole direkte i servicebilen: Mobil Vi utfører alt innen elinstallasjon Bankløkka 14, 3183 Horten ELFAG NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER Guttene som tente på papir utenfor Åsgården skole, slipper å sone i fengsel. Men kan risikere et krav på mange millioner fra KLP. AV JAN BROMS har ikke tent på skolen med vilje. rømte allerede få timer etter Vi vet de har tent på noe papir brannen å ha tent på papir ved som hadde falt ut av avfallsbeholderen rett ved husveggen. Alle tilståelse fikk vi først her i retten. skolen. Den andre nektet, og full forhold var til stede for at det Det å innrømme et forhold så tidlig som mulig, letter politiets ar- skulle bli en brann. Selv 15-åringer måtte forstå at det å tenne på beid med å komme på rett spor. papiret var en klanderverdig Innrømmelsen kvalifiserer til en handling, sa aktor. betydelig strafferabatt. Påstanden min er derfor 120 dagers betinget fengsel for den ene gutten, Horten kommune har kommet med et erstatningskrav på i følget, og som forklarte seg som og 90 dagers betinget fengsel for kroner. Det tilsvarer vitne, bekreftet at papiret ikke den andre tiltalte. egenandelen på forsikringen i var helt slokket da guttene gikk KLP som dekker tap etter skolebrannen. blåste mye denne kvelden. Bran- år. Holder guttene seg unna fra stedet. Samtidig vet vi at det nen ble oppdaget av guttene selv. straffbare handlinger i denne perioden, så blir den betingede hold til det beløpet som KLP skal av Åsgården skole ble lagt i aske De var ikke mer enn 70 meter mellom kommunen og KLP foreløpig ikke er klarlagt, foreligger vil dreie seg om ganske mange Han viste til tidligere dommer To naboer, som var vitner i ret- Siden guttene er uten inn- utbetale Horten kommune. Det natt til andre påskedag i fjor. unna skolen da de så brannen. staffen slettet om to år. det ennå ikke noe krav fra KLP. millioner kroner. med brann og ungdom med lightere involvert. nen startet ved beholderen og tale saksomkostningene. De erten, har forklart hvordan brantekt, frafaller jeg kravet om å be- Men det kan komme. Det sier både aktor i saken, fortsatte oppover veggen og inn i statningskravene som er framsatt, hefter guttene for med en Hans Henrik Aske, samt forsvareren til den ene gutten, advokat ke da han kom med sin påstand. vedmenn, og de har utvist meget brannforløpet, sa Hans Henrik halvpart hver, sa Hans Henrik Astinget fengsel, sa Hans Henrik As- taket. Vi har god oversikt over Helge Hjetland. De er forberedt Aske fant det passende med betinget fengsel etter at store deler sker det ingen tvil. Men guttene Den ene tiltalte gutten grov uaktsomhet. Om det her- Aske. ke til slutt. på at KLP framsetter krav i for- inn- jan. ETTERSOM forsikringsoppgjøret FERDIG: SAKEN mot de to guttene er nå ferdig behandlet i Nordre Vestfold tingrett. Om et par uker vil dommerne ha dommen klar. Faksimile: Gjengangeren DU GIR IKKE 15-ÅRINGER ube- BEGGE ER LIKE GODE som ho- DEN ENE GUTTEN som var med Dette er saken Om kvelden 4. april 2010 ble Åsgården skole i Åsgårdstrand i Horten overtent via søppelcontainere. ASKE SATTE PRØVETIDEN til to To ungdommer ble våren 2011 dømt for å ha forårsaket brannen. I forsikringsavtalen er det flere krav om plassering av søppelcontainere. KLP avkortet erstatningsutbetalingen til kommunen. Klok av skade - Lærdommen handler mest om at det forebyggende arbeidet må være så godt at man unngår brann. Man må gjøre de riktige tingene i forkant, og politikerne må være bevisste på dette, sier rådmannen i Horten kommune, Ragnar Sundklakk. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Eirik Aspaas Slutten av påskeferien Telefonen ringer sent på kvelden hos rådmannen i Horten. Han kjører med en gang bort til Åsgården barneskole, til det som viser seg å være en voldsom brann. - Allerede brannatten ble det klart at et vesentlig spørsmål ville bli om det branntekniske ved skolen var godt nok ivaretatt opp gjennom årene, og at brannen høyst sannsynlig var påtent via skolens søppelcontainere, sier Sundklakk. Kriseledelse og vilje - Vår målsetning var klar fra start: vi skal drive skole! Jeg er stolt av at kommunen fikk flyttet skolen så fort at bortfall av undervisning ble helt minimalt, sier Sundklakk. Morgenen etter brannatten ble en kriseledelse samlet for å se på hvilke alternativer som fantes. De kom raskt i dialog med Tønsberg Kommunale Eiendom KF, som hadde lagt ned Klokkeråsen skole året før. - Et godt samarbeid med Tønsberg Kommunale Eiendom, ansattrepresentantene ved skolen og FAU gjorde at Horten kommune klarte å drive barneskolen videre uten å stenge, sier Sundklakk. - Det viser jo at når en bestemmer seg for å løse noe, finnes det store ressurser i kommunen. Både skoleledelsen og teknisk etat viste stor kreativitet og vilje til å finne gode løsninger. Et interkommunalt IT-samarbeid sørget for at hele skolens IT-system var oppe og gikk etter bare to dager, sier han. 100 millioner - Skolebrannen og de tilhørende endringene har hatt en enorm økonomisk rekkevidde, med en merkostnad på 100 millioner kroner, sier Sundklakk. - Den ødelagte bygningsmassen medfører selvsagt store kostnader. Kostnadene til å drive skole et annet sted blir en annen utfordring når en kommune opplever brann. Lokalene Horten kommune fikk låne i den nedlagte skolen i Tønsberg ligger en kjøretur unna Åsgården skole, og busstransport måtte organiseres for alle elever de første ukene. Med disse og andre kostnader ved flytting av skolen nådde kommunen fort taket for det beløpet forsikringen for ekstraordinære utgifter dekket. Rådmann Ragnar Sundklakk har tidligere vært leder i Vestfold interkommunale brannvesen. Han mener det lokale brannvesenet gjorde en imponerende innsats den natten Åsgården skole brant. Brannvesenet rykket ut fra tre stasjoner, og klarte til slutt å avgrense og slukke brannen ved en brannvegg. Foto: Bente Bang Ødegård ansatte på skolebenken I år startet kommunen opp et omfattende brannopplæringsprosjekt av de ansatte. Denne opplæringen kjøres i samarbeid med Norsk Brannvernforening, men Horten kommune har lagt vekt på å gi prosjektet en lokal forankring. Hele utdanningen tar utgangspunkt i «hvordan gjør vi det i Horten» - hvilke rutiner og ordninger de allerede har. Slik sikrer de en rød tråd i rutiner og utdanning. - Noe av det viktigste for meg som leder er å ha en systematisk tilnærming til brannvern, fulgt opp med brannvernlederutdanning. Innbyggernes sikkerhet er ikke noe prosjekt som kan avsluttes. Vi fokuserer på systematisk oppfølging og kontroll i linja, det er forankret i Kommuneplanen, sier rådmannen. Ryddige skoleplasser Horten kommune har i lang tid hatt fokus på systemer og brannvern. Eksempelvis hadde de startet en prosess med å bytte ut alle containere til stålcontainere et arbeid som dessverre ikke hadde nådd Åsgården skole på branntidspunktet. Den tidligere lederen for Vestfold interkommunale brannvesen har mange konkrete råd for å forebygge påtente skolebranner. - Egne rutiner for tømming og sikring av containere i helger og ferier må være på plass. De fleste tilfeller av ildspåsetting, hærverk og lignende skjer utenom skolens åpningstid. Skoleplassene må være ryddet, for eksempel for restavfall ved ombygginger. Ryddighet og sikkerhet må være så robuste at de tåler de påkjenningene som kan komme når omgivelsene gir dem tid, sier Sundklakk. Samfunnsmessig perspektiv Administrerende direktør i KLP Skadeforsikring, Hans Martin Hovden, er imponert over det samfunnsmessige perspektivet rådmannen i Horten kommune har møtt med i den kompliserte forsikringssaken. - KLP har fokus på informasjon og skadeforebyggende tiltak for å redusere risiko. Avkorting er et sanksjonsmiddel som kan skape konflikter med kunden, men som likevel kan bli brukt for å få et regelverk virksomt. I Hortens tilfelle ble avkortingen på 27,5 prosent. Vi setter pris på at rådmannen i Horten kommune med sin brannfaglige bakgrunn har lagt til grunn en bred risikomessig forståelse for dette, sier han. Hovden ser også svært positivt på det omfattende brannforebyggende arbeidet Horten kommune har satt i gang. - Det er i utgangspunktet ingen vinnere når en slik tragisk hendelse inntreffer, men her går det likevel kanskje an å si at vinneren er et styrket sikkerhetsarbeid, sier han. Rådmannens 5 råd for å forebygge skolebrann: Ha gode rutiner for tømming og sikring av containere utenom skolens åpningstid. Hold skoleplasser ryddige. Få restavfall langt bort fra bygninger. Tenk sikkerhet og konsekvenser i den daglige driften. Kommunen bør ha en brannberedskap ut over det som kreves. Gjør tekniske investeringer som kompenserende tiltak: installer varslingsanlegg og overrislings-/vanntåkeanlegg. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Rusomsorg krav + omsorg = verdige boforhold Norske kommuner opplever mange skader i kommunale boliger, og store utgifter til vedlikehold. I utleieboligene til Stiftelsen Blå Kors finner man ikke samme skadeomfang. Ligger årsaken til forskjellene i mer oppfølgning, botrening, regler, krav, kontroll og nestekjærlighet? Meisingset og Høiden i Blå Kors ønsker å starte enda et tiltak i Fredrikstad ved Ilaveien som ble bygget for åtte år siden. Nylig åpnet stiftelsen et bokollektiv i Sarpsborg, ved hjelp av gunstige vilkår fra Husbanken. Tekst og foto: Siri A. Larsen Kommunene er pålagt å tilby bolig til mennesker som av forskjellige årsaker har problemer med å skaffe seg bolig, enten de er flyktninger, bostedløse eller involvert i misbruk eller lignende. Nøtterøy kommune har hatt tre branner i utleieboliger nylig. Den ene var en dødsbrann. Selv om samme person bodde i to av de berørte leilighetene, kan ikke eiendomssjef Tore Jan Leinaas si om det finnes et mønster i at slike boliger har stor skaderisiko. - Vi er opptatt av at beboerne skal ha trygge og gode omgivelser, men ønsker samtidig at de skal være mer forsiktige. Jo større eierforhold boligeier eller leietaker har til sin leilighet, jo bedre tar de vare på den, sier Leinaas. Kommunen har nå installert vanntåkeanlegg i de mest brannutsatte enhetene. Det finnes ellers en rekke lover og forskrifter som skal ivareta sikkerheten. Rusmisbrukere som nisje Blå Kors driver to store boligfellesskaper i Sarpsborg og Fredrikstad. Disse rommer henholdsvis 41 og 30 beboere. Direktør Svein Høiden i Blå Kors, Fredrikstad, tror det oppstår færre store skader på deres utleieboliger fordi kommunen satser på bredde, mens Blå Kors tilbyr et smalere segment. Blå Kors, som kun tar inn rusmisbrukere, har jobbet mye med å utvikle sin nisje over lang tid. - Noen ganger ser vi at rusmisbrukere er litt overlatt til seg selv i kommunen, men jeg tror at mange som jobber i kommunen nå ser at rusmisbrukere trenger mer oppfølgning. Det er nesten en naturlov at jo mer du ruser deg, jo dårligere sosiale evner får du. Dessuten trenger mange øvelse i det å bo. Skal du forholde deg til deg selv og trives, trenger du regler. Et hvert hjem har visse regler for hvordan man håndterer ting. Det kan ta tid å få disse rutinene på plass, sier han, og understreker at det finnes tunge rusmisbrukere med god boevne, og rusfrie uten. - Blå Kors jobber med de tyngste av de tunge. Særlig problematisk er det om beboeren er avhengig av amfetamin. Vi har opplevd alt fra at de har tagget ned leiligheten med sprayboks, til å lage hull i veggen. Rus er ofte blandet sammen med psykiatri, forteller Jo Inge Meisingset, virksomhetsleder ved Ilaveien Bosenter i Fredrikstad. Blå Kors har fem vaktmestere i stiftelsen. Disse driver kontinuerlig vedlikehold og renovering på alle virksomhetene i Østfold. - Det som blir ødelagt skal repareres umiddelbart. Vi har en ambisjon om at boligene skal være oppgradert senest 14 dager etter at den er fraflyttet. Vi pleier for eksempel alltid å male over veggene før et nytt leieforhold. Vi har et sterkt ønske om at det skal se ordentlig ut. Det henger sammen med verdigrunnlaget vårt. Er leilighetene pene og innbydende, gir vi et åpenbart signal om at man skal holde det slik, sier Høiden. Ulik bakgrunn Blå Kors i Fredrikstad tilbød en periode leiligheter for rusavhengige par. Men de større leilighetene som på folkemunne ble kalt suitene, fungerte dårlig. Når den ene var på vei opp, var gjerne den andre på vei ned. Mens den ene fikk behandling, var den andre i fri flyt. Det hendte de rundstjal hverandre, og at den ene hadde solgt TV-en når den andre var borte. Eller at den ene ikke slapp den andre inn i leiligheten. Dermed måtte vi forholde oss til de typiske kranglene som kan oppstå mellom par, forteller Meisingset. Nå må kjærester finne seg i å bo hver for seg. De større leilighetene tibys i stedet som en påskjønnelse for de som har vist at de har såkalt god boevne over tid. - Mange av våre beboere har hatt UFB-status, som betyr at de var uten fast bolig. Andre kommer fra uakseptable boliger, eller vanlige boliger som ikke har vært tilpasset. En del er knyttet opp til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og får metadon eller Subutex. Helse Sør-Øst stiller noen krav vedrørende bolig til de som er i LAR. Vi får sjeldent de velfungerende. Ofte de som har sidemisbruk og dårlig boevne. Noen har gått uten fast bolig i lang tid. Vi begynner ganske forsiktig og lar ikke folk være for lenge i det dårlige før vi begynner å jobbe med dem. Det viktigste er at de bor noenlunde bra. Å bo godt nok, og å ha en god nok boevne er en forutsetning for andre ting. NAV-systemet jobber med den andre delen, med å hjelpe til med å avklare situasjonen i forhold til arbeid og trygd. Noen går kun på sosialhjelp. Sett fra vårt ståsted er noen av dem åpenbart nedprioritert i NAVsystemet, sier Høiden. Flere virkemidler I Ilaveien Bosenter finnes 30 leiligheter, fordelt over flere etasjer. I gangene og langs byggets utside er det plassert overvåkningskameraer. Opptakene blir lagret i 72 timer, slik at man kan spole tilbake om noe har skjedd. - Vi sitter ikke foran skjermene til en hver tid, men om natten når det er redusert bemanning er det et viktig arbeidsverktøy for å skape sikkerhet. Beboerne var skeptisk inntil de forstod at noen drev torpedovirksomhet i en av leilighetene. Vi mener absolutt at dette har en forebyggende effekt, skjønt kameraovervåkning må håndheves med varsom hånd, og i tråd med Datatilsynets retningslinjer. Beboerne i Ilaveien kan komme og gå når de vil. Men man kan ikke være i fellesarealene om man er synlig rusa. Opphold på spiserommet, treningsrommet og biljardrommet krever at man er sterk og klar, sier Meisingset. Blå Kors er opptatt av å gi selvhjelp gjennom mange forskjellige virkemidler. Noen får leilighetsbesøk av personalet en gang i uken, mens andre blir oppsøkt inntil to ganger om dagen. - Vi tror at samme hvor dårlig de fungerer sosialt og hvor ruset de er, er det viktig at vi stiller 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Rusomsorg krav som de har mulighet til å innfri. I tillegg tilbyr vi frokost som en del av botreningen. Mange er dårlige til å lage mat selv, og trenger å trene på dette. Vi vil hjelpe dem til å luke bort det i eget liv som samfunnet ikke vil godta, slik at de ikke opplever de utfrysingsmekanismer samfunnet har. Vi vasker hendene før frokost og sier «hei». Vi aksepterer ikke at gatas lover gjelder hos oss. Vi har et utvidet begrep om det å bo. Det handler også om å kunne sitte ved et bord og være ren nok, og at vi ter oss på en ok måte, sier Høiden. Trygghet viktig Personalet er restriktive på hvem som slipper inn på besøk i bygget. - Vi aksepterer ikke mennesker utenifra som tilhører et rusmiljø. Det er ofte snakk om rusrelaterte besøk, det handler ikke om å drikke kaffe og spise wienerbrød, sier Høiden. - Det kan føles strengt for noen, men det er klart at tante Ågot eller en bror som er nykter, er velkommen. Det er vanskelig å finne den gode balansen hele tiden. Vi prøver å være liberale, men må samtidig være såpass strenge at vi kan skjerme beboerne. Vi hadde et liberalt opplegg i Sapsborg i begynnelsen, men der kom beboere selv og ba om at vi strammet inn. Det er viktig for oss at den enkelte skal føle seg trygg her, men det skal ikke være trygt å drive kriminell virksomhet med base her. Det går mye på kjøp og salg av rusmidler, sier Høiden, og legger til at de har kommet over fremmede som har sittet og ruset seg i en av leilighetene, hvor det lå tyvegods gjemt på badet. For dem som bruker illegale midler er det fullt mulig å slutte her, mener direktør Høiden. - Men man må være sterk nok til å si nei. Vi vet mye om hvordan rusmønsteret ser ut i forhold til kjøp og salg. Vi vet en del om eventuelle besøkende, for rusmiljøet i Fredrikstad er ikke så stort. Vi har en del uønsket besøk fra folk som driver med salg, sier Høyden, og legger til at Blå Kors samarbeider med politiet og helsevesenet. - Det er viktig for oss å gå så langt vi kan for å beskytte. Beboerne går hvor de vil, når de vil. Skal de være borte i flere dager, ønsker vi at man sier i fra. I den forstand er dette en skjermet bolig. Skal beboerne bo godt og få det opptreningsapparatet som trengs, må man ha både regler, kontroll og overvåkning, sier Høiden. Blå Kors bo- og rehabiliteringstilbud Ca 180 boenheter, fordelt på ni bo- og rehabiliteringssentre Alle sentrene har tilstrekkelig bemanning for en ansvarlig drift, og det legges til rette for sosiale fellesaktiviteter. 3-4 av sentrene har også et systematisk rehabiliteringsopplegg knyttet til seg: man lærer for eksempel å bo, lage mat, rengjøring, hobbyaktiviteter, og reglementet er mer omfattende. Sikring av kommunale boliger - Det er ikke så lett å gi konkrete råd i forbindelse med sikring av kommunale utleieboliger, fordi det er ulike hensyn som spiller inn. Men noen erfaringer har vi har gjort, forteller fagsjef for HMS og skadeforebygging i KLP, Geir Grønsholt. Still spørsmålet: Er denne boligen egnet for denne brukeren? Her kreves en dialog mellom eiendomsavdelingen og de som fordeler boenhetene. Det er dessverre slik at enkelte personer representerer en større brannrisiko for seg selv og andre enn det som er vanlig. Samles slike personer i et usikret, eldre trehus, er nok risikoen overhengende for at det skjer noe. Velger kommunen en slik løsning, så bør i alle fall brannsikringstiltak vurderes. Samme tankesett bør kanskje også benyttes når det gjelder generell hard bruk av bygget. Ha rutiner for oppsyn av enkelte boenheter. Vurderer man risikoen for brann eller spesielt hard bruk som høy, kan det være fornuftig å sjekke forholdene jevnlig. Man må sørge for rutiner som ikke kommer i konflikt med den enkelte beboers personvern. Da kan fort bli en avveining mellom personvernet og den enkeltes eller andres sikkerhet. Sørg for gode vedlikeholdsrutiner. Det har vist seg at forfall skaper økt risiko for videre forfall eller andre uønskede hendelser. Det kan derfor være også økonomisk fornuftig å holde boenhetene på et visst standardnivå. Bedring i norsk klimarapportering Årets resultater fra Carbon Disclosure Projects (CDP) viser at norske selskaper er dårligere til å rapportere enn selskaper i våre naboland. Men det er også flere lyspunkter. 12 norske selskaper får bedre score i 2011 enn året før. Tekst: Peder Ullevold Foto: Johnny Syversen Av de 71 norske selskapene i det nordiske utvalget svarte 41 prosent (29 selskaper). Dette er en tilbakegang i svarprosenten fra Til sammenligning var andelen 35 prosent i Den totalt svarprosenten i Norden var 54 prosent. Svarprosenten i Danmark, Finland, Norge og Sverige var henholdsvis 53, 67, 41 og 63 prosent. - Vi er tilfreds med alle som har rapportert, men selvsagt ikke fornøyd med at svarprosenten blant norske selskaper er såpass lav i forhold til våre naboland. Til tross for at Norge forsatt ligger langt bak de andre nordiske landene når det gjelder andel selskap som rapporterer, har det vært en klar økning i Norge i år, sier!cdp - Vi er tilfreds med alle som har rapportert, men selvsagt ikke fornøyd med at svarprosenten blant norske selskaper er såpass lav i forhold til våre naboland, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP kapitalforvaltning. I begynnelsen av november ble årets resultater fra Carbon Disclosure Projects (CDP) innhenting av børsnoterte selskapers klimarapportering presentert. Forespørselen er den største i sin sort. Verdens 551 største investorer med en kapital på til sammen 71 billioner dollar har bedt 4000 selskaper om å rapportere sine klimagassutslipp. Det er femte året forespørselen om klimarapportering ble sendt til norske og nordiske bedrifter. KLP er norsk partner i prosjektet. Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Hele sju selskaper som ikke tidligere har rapportert sine utslipp gjennom CDP rapporterer i år. Disse selskapene er DOF, Ekornes, Eltek, Kongsberg Gruppen, Marine Harvest, Odfjell og Solstad Offshore. Hele 19 av 71 norske selskaper som fikk årets forespørsel fra investorene, fikk den for første gang. Sett i lys av dette er de norske resultatene for 2011 gode. Klimatiltak for bedrifter Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åpnet årets CDP-seminar med å understreke viktigheten av selskapers klimarapportering. - Akkurat som land må sette seg klimamål, rapportere om sine utslipp og dele gode eksempler på tiltak og virkemidler, er det veldig viktig at bedrifter gjør det samme, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. - Det er viktig å få full oversikt over hvor utslippene kommer, hva det skyldes og legge det frem offentlig slik at også andre kan komme med forslag til hvordan det kan bli bedre, sier Solheim. Miljø- og utviklingsministeren mener vi ikke kommer i mål på klimaområdet uten en teknologisk revolusjon, som vi for eksempel har sett innen kommunikasjon de siste 15 årene. Bedre score Av de 29 selskapene som rapporterer er det hele 12 selskaper som i år får en bedre score på sin rapportering enn for fjorårets. Disse selskapene er Atea, Cermaq, DnB NOR, DNO International, Frontline, Norske Skog, Orkla, RCL, Salmar, Schibsted, Statoil og Storebrand. Flere av selskapene gjør store fremskitt og dette er svært positivt da vi tror verdien av informasjonen øker med kvaliteten i rapporteringen. Selskaper som Solstad Offshore, Cermaq, Telenor, RCL og Statoil rapporterer også om mange spennende og innovative tiltak for å redusere sin klimapåvirkning. Norske Skog får best resultat av de norske selskapene med en femteplass i Norden. Også Atea, Storebrand og Ekornes får en plass blant de 20 beste nordiske i årets Carbon Disclosure Leadership Index. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 KLP-listen Ekskludert per desember 2011 Selskap Land Sektor Selskap Land Sektor China Mengniu inn i varmen KLP har ekskludert 63 selskaper fra sine investeringsporteføljer. China Mengniu er tilbake i KLPs investeringsunivers etter å ha iverksatt et nytt test- og overvåkningssystem for sine produkter. Tekst: Peder Ullevold KLP-listen innholder per 1. desember i alt 14 selskaper som er ekskludert på grunn av menneskerettighetsbrudd, 3 som følge av brudd på arbeidstagernes internasjonale rettigheter og 11 som følge av grove miljøsynder. I tillegg er 20 selskaper ekskludert på grunn av våpenproduksjon, og 17 selskaper fordi de produserer tobakk. Ingen er per i dag ekskludert på grunn av korrupsjon. China Mengniu er tilbake i KLPs investeringsunivers etter å ha ryddet opp i en alvorlig melkeskandale. I 2008 meldte kinesiske myndigheter at melkepulver for spedbarn som var produsert i landet hadde vært forgiftet med melamin. Noen av Kinas største meierier var involvert i denne skandalen, blant annet China Mengniu Dairy. Underleverandører har blandet melk med vann for å øke mengden, og blandet inn melamin for og tilsynelatende øke proteinnivået. Ifølge vår rådgiver GES har China Mengniu implementert et test- og overvåkingssystem for produktkvalitet og sikkerhet. Kinesiske myndigheter har skjerpet nasjonale kvalitetsstandarder i forhold til melkeprodukter. Blant annet er det innført totalforbud mot melamin i melkeprodukter. - China Mengniu har erkjent at forgiftningen representerer en grov svikt i produktsikkerheten. Det er vår oppfatning at selskapet har tatt ansvar og etablert nye rutiner og kontroller for å sikre at dette aldri skal skje igjen, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. kerhet. Systemet tester produktene for melamin og andre farlige stoffer, sier Bergan. Menneskerettigheter AES USA kraftprodusent Alstom Frankrike elektrisk utstyr Dongfeng Motor Group Hongkong bilprodusent Elbit Systems Israel luftfart og forsvar FMC Corp USA kjemikalier Incitec Pivot Australia gjødsel og jordbruk L-3 Communications* USA luftfart og forsvar Potash Corp Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Wesfarmers Australia stormarked Yahoo! USA Internet (prog.vare og tjenester) Arbeidstakerrettigheter Bridgestone Japan dekk og gummi Toyota Motor Japan bilprodusent Wal-Mart Stores USA stormarked Miljø Barrick Gold Canada metaller og gruvedrift Chevron USA olje og gass Duke Energy USA kraftselskap Freeport McMoRan USA metaller og gruvedrift Lingui Development Malaysia Papir og skogprodukter Madras Aluminium Co. India metaller og gruvedrift Norilsk Nickel Russland metaller og gruvedrift Rio Tinto Storbritannia metaller og gruvedrift Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Korrupsjon Ingen ekskluderte selskaper Våpenprodusenter Alliant Techsystems USA luftfart og forsvar Babcock & Wilcox Co. USA luftfart og forsvar BAE Systems Storbritannia luftfart og forsvar Boeing USA luftfart og forsvar EADS Nederland luftfart og forsvar Finmeccanica Italia luftfart og forsvar GenCorp USA luftfart og forsvar General Dynamics USA luftfart og forsvar Hanwha Corporation Sør-Korea kjemikalier Honeywell USA luftfart og forsvar Jacobs Eng. Group USA bygg og anlegg Lockheed Martin USA luftfart og forsvar Northrop Grumman USA luftfart og forsvar Poongsan Corporation Sør-Korea metaller og gruvedrift Poongsan Hold. Corp. Sør-Korea metaller og gruvedrift Raytheon USA luftfart og forsvar Safran Frankrike luftfart og forsvar Serco Group Storbritannia miljø- og anleggstjenester Singapore Tech. Eng. Singapore luftfart og forsvar Textron USA industrielt konglomerat Tobakksprodusenter Adris Grupa Pref Kroatia tobakk Alliance One Int. USA tobakk Altria Group USA tobakk British American Tobacco Storbritannia tobakk Gudang Garam Indonesia tobakk Imperial Tobacco Storbritannia tobakk ITC Ltd India tobakk Japan Tobacco Japan tobakk KT&G Corp Sør-Korea tobakk Lorillard USA tobakk Philip Morris USA tobakk Reynolds American USA tobakk Shanghai Industrial Holdings Hongkong tobakk Souza Cruz SA Brasil tobakk Swedish Match Sverige tobakk Universal Corp VA USA tobakk Vector Group USA tobakk *Selskapet er ekskludert av flere grunner 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Disse kommunene får størst økning i antall innbyggere over 80 år fra 2010 til 2020: Nittedal 67% Randaberg 59% Alstahaug 51% Rælingen 50% Ullensaker 45% Gjerdrum 45% Vestby 45% Frogn 44% Røyken 44% Klæbu 43% Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsframskrivning , alternativet for høy vekst. En vekstkommunes dilemma Gjerdrum er en typisk vekstkommune, og må ta hensyn til en økende andel eldre samtidig som antall barn og unge også er stigende. Behovet for utbygging og investeringer er stort på alle områder og gjør prioriteringene ekstra vanskelige. Her kommer eldrebølgen Eldrebølgen skyller snart over det ganske land, og i enkelte kommuner slår den inn raskere og med mer kraft enn hos andre. Her må forberedelsene til en rekordstor vekst i andelen 80 og 90-åringer gjøres nå. Kommunene svarer på utfordringen med en positiv tilnærming, og full satsing på at landets eldre garde ikke bare lever lenger enn generasjonene før dem, men også holder seg friske og raske i sitt eget hjem. Tekst: Inger Lise Welhaven Foto: Bigstock Stigende levealder er jo egentlig en skikkelig gladmelding for hver og en av oss. Samtidig bringer den uomtvistelig med seg en del nye utfordringer for samfunnet som helhet, både sentralt og lokalt. Eldrebølgen skyldes i hovedsak høye fødselstall etter 2.verdenskrig kombinert med nåtidens lave fødselstall og økt levealder som følge av blant annet medisinsk utvikling. Den treffer ikke bare vårt eget land, men store deler av den vestlige verden. For Norges del viser SSBs beregninger at gruppen over 67 år vil mer enn dobles frem mot år 2060, og at antall innbyggere over 80 år mer eller mindre tredobles i samme periode. Mange av disse vil leve selvstendige, gode og friske liv, men en del vil også få behov for pleie og omsorg. Ressursene som er nødvendig innenfor helse, pleie og omsorg må økes betydelig, en vekst i antall årsverk på 50 prosent innen 2030 er ikke usannsynlig. Rekruttering av nok kvalifisert arbeidskraft blir en stor utfordring og gjør det viktig å tenke nytt rundt organisering og finansiering i helse- og omsorgssektoren. Enkelte kommuner står allerede ansikt til ansikt med disse utfordringene. Vi har sett nærmere på noen av de kommunene som befinner seg på 10-på-topp lista over økning i andel eldre over 80 år, og tatt en prat med ordførerne her. Hvordan forbereder deres kommune seg på fremtiden? Gjerdrum ligger sentralt på Romerike, midt mellom Oslo og Gardermoen, omgitt av nabokommunene Nannestad, Ullensaker, Sørum, Skedsmo og Nittedal. Landskapet er åpent og vitner om at dette er en jord- og skogbrukskommune, men i de store boligområdene langs Romeriksåsen er det mange som jobber i hovedstaden og må ta turen inn og ut av Oslo hver dag. I dag har Gjerdrum rundt innbyggere og snaut åtte prosent er pensjonister. I 2024 vil pensjonistandelen ha økt til rundt ti prosent mens gruppen år holder seg noenlunde stabilt på i overkant av 50 prosent. -Vi er forberedt på at eldrebølgen også kommer til Gjerdrum. De siste årene har vi hatt stor innflytting av barnefamilier, og i dag har vi forholdsvis få innbyggere over 80 år. Derfor er det naturlig at denne gruppen de neste årene vil vokse mer hos oss enn i mange andre kommuner. Folk lever lenger, og det er flott, men vi må ta hensyn til det i planleggingen, sier ordfører Anders Østensen, 46 år og nyvalgt ordfører i høst. Store investeringskostnader Samtidig som den eldre garde i kommunen blir stadig eldre, har Gjerdrum også en stor gruppe med barnefamilier. Dette er et typisk dilemma for en vekstkommune, påpeker Østensen. -Vi kan ikke ha fokus på kun en gruppe av gangen, men på alle hele tiden. Det må satses på utbygging av både barnehager, skole, sykehjem og omsorgstjenester - samtidig. Vi sliter med de store investeringskostnadene. Rådmannen i Gjerdrum har foreslått å løse dette blant annet gjennom innføring av eiendomsskatt. Politisk er det et hett tema, og i dag er det langt fra flertall for dette i Gjerdrum. Men jeg tror denne debatten kommer til å gjentas i tiden fremover. Østensen har merket seg at det er de samme problemstillingene som går igjen i alle vekstkommunene. -Kanskje vekstkommunene må tilgodeses mer. Det er en stor utfordring å ta hensyn til så mange grupper samtidig, med utbygging og investeringer på alle områder. De betydelige investeringene som må tas i forkant av skatteinngangen er en stor, felles utfordring. At mange barnefamilier ville flytte til Gjerdrum var en ventet og ønsket utvikling. Etter hvert har kommunen imidlertid erfart at mange foreldre flytter etter. -De ønsker å være i nærheten av barn og barnebarn. Dessuten er Gjerdrum sentralt, og det bygges en del enkle og greie leiligheter som er gode for eldre å bo i. Dette er en utvikling vi ikke så i forkant og derfor heller ikke har planlagt for så langt, medgir ordføreren. «Folk lever lenger, og det er flott, men vi må ta hensyn til det i planleggingen» Anders Østensen. Ordfører i Gjerdrum. Over grensen Samhandlingsreformen gjør at kommunene i Øvre Romerike ser over kommunegrensene for samarbeid. -Hovedansvaret for den tradisjonelle eldreomsorgen ligger fortsatt i hver enkelt kommune, men vi har fordelt omsorgsoppgaven for enkelte grupper med spesielle behov. Blant annet er sykehjemsplasser for eldre utagerende demente samlet i Nes kommune og lindrende enhet på Eidsvoll, noe som skaper bredere og bedre fagmiljøer på spesialområder. Det anslås at drøyt 20 prosent av alle over 80 år trenger sykehjemsplass, og dette er tall Gjerdrum kommune forholder seg til i langtidsplanleggingen. I Helse- og omsorgsplanen har de lagt opp til åtte nye omsorgsplasser innen 2014, ti nye sykehjemsplasser innen 2013 og ytterligere syv innen Rent konkret vil vi bygge flere sykehjemsplasser, flere eldreboliger, bemanne omsorgsboliger og utvide hjemmetjenestene for å møte behovet frem til Deretter trengs ytterligere utbygging av disse tjenestene, men ved å ruste opp andre tjenester håper vi behovet for ordinære sykehjemsplasser blir mindre. Vi ønsker rett og slett at omsorgstrappa får flere trinn! understreker Østensen. Han legger imidlertid til at kommunene slett ikke «synes synd på seg selv». -I dag har vi få innbyggere over 80 år, og vi har mange unge under 18. Det er verre for distriktskommunene hvor de unge flytter ut og det til slutt bare er de gamle igjen! Relativ vekst i ulike aldersgrupper* gjerdrum år år år år år år år år år år eller eldre Hele befolkningen KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Eldrebølgen - Det viktigste vi kan gjøre er å ha en konsistent og solid eldreomsorg og en bredde i omsorgstilbudet. Vi har en ganske ung befolkning, så selv om gruppen eldre vokser er det ikke så mange i antall. I Nittedal har vi et lite sykehjem for demente og et tradisjonelt og større sykehjem. Vi ønsker raskt å erverve tomter for å utvide disse. Den vedtatte omsorgsplanen følges opp med tre nye stillinger i hjemmetjenesten. Det er noen økonomiske utfordringer for å få alt dette til, men ved å være i forkant og planlegge godt skal 20 KLP Magasinet Størst økning i Nittedal Nittedal er den kommunen i landet som må forberede seg på desidert størst økning i gruppen av innbyggere over 80 år. Det fører ikke til de altfor store bekymringene hos ordfører Hilde Thorkildsen. vi greie det, sier Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen. Hun sier at kommunen jobber intenst og langs flere akser for å få god eldreomsorg fremover. - Vi jobber mye med folkehelse og satser også forebyggende gjennom å starte opp et prosjekt på Ernæring og eldre. Rekrutteringen til helseog omsorgsyrkene er en stor utfordring. Vi har ingen tro på at vi skal greie å fylle behovet ved å gå ut i markedet for å hente folk, derfor satser vi på etterutdanning av egne ansatte og en styrking av antall lærlinger, sier Thorkildsen. Nittedal-ordføreren fremhever at det er flott å ha en godt sammensatt befolkning, og det er «Vi jobber mye med folkehelse og satser også forebyggende gjennom å starte opp et prosjekt på Ernæring og eldre» Hilde Thorkildsen. Ordfører i Nittedal. mye spennende kommunen kan gjøre. - Blant annet vil vi bygge et kulturhus som vi ønsker å benytte også i forbindelse med eldreomsorgen. Og kanskje legger vi inn en barnehage i bygget. Vi ønsker å fylle huset med liv, avslutter hun. Relativ vekst i ulike aldersgrupper* nittedal år år år år år år år år år år eller eldre Hele befolkningen Frogn ønsker eldrebølgen velkommen Frogns svar på eldrebølgen er ikke å øke antall sykehjemsplasser, men å øke antall friske. «Når barnebarna på vei hjem fra skolen kommer innom for å treffe bestefar skal det lukte vafler når de åpner døra» Thore Vestby. Ordfører i Frogn. - At vi er en kommune med voksende andel av folk over 80 er flott! Vi vil ha innbyggere som lever lenge, og legger til rette for en god alderdom i Frogn ved å legge samhandlingsreformen og folkehelseperspektivet til grunn. Vi skal ha sykehjemsplass til alle som trenger det, men håper gjennom aktiviteter og tiltak at det blir færrest mulig, sier Frogn-ordfører Thore Vestby. Ordføreren sier at rekruttering av helsepersonell er en utfordring, det er kamp om hendene. - Det løser vi best ved at folk er friske og aktive og lever sundt. Samtidig kommer det en del nye livsstilsykdommer som vi må ta tak i. - Hjemmehjelpen og hjemmebaserte tjenester styrkes, slik at de som trenger hjelp kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er viktig å legge de fysiske forholdene til rette, for eksempel ved å montere heis i blokker og gjennomføre tiltak i den enkelte bolig. Disse tiltakene er mye billigere enn alternativet, så dette er investeringer vi finner penger til i budsjettet, sier Vestby. De syv Follo-kommunene har gått sammen om tilnærmingen og implementeringen av samhandlingsreformen. Lokalmedisinske sentra kan fungere som en mellomstasjon for eldre som blir utskrevet fra sykehus. Det arbeides også med en modell på å strukturere folkehelsen gjennom et såkalt Frisklivssenter. - Ensomhet er ikke bra og vi ønsker å skape mange treffpunkter og arenaer for samhold. Et nytt helsebygg med dagsenter, fotpleie og annen velvære aktivitet og kafè skal stå ferdig i 2012/2014. Det skal være åpent for alle, og når barnebarna på vei hjem fra skolen kommer innom for å treffe bestefar skal det lukte vafler når de åpner døra, sier en entusiastisk ordfører. Relativ vekst i ulike aldersgrupper* FROGN år år år år år år år år år år eller eldre Hele befolkningen Randaberg prioriterer forebygging Bedre utnyttelse av velferdsteknologien og god forebygging skal redusere behovet for omsorgstjenester i Randaberg kommune. - Behovet for økning i antall plasser på institusjon og omsorgsboliger, samt innenfor hjemmesykepleie, fysio og ergo, medfører store investeringer for kommunen. Det er krevende i seg selv, samtidig som det arbeides med å optimalisere dagens drift for å frigjøre ressurser til nye tjenester. I tillegg knytter det seg spenning til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, sier Randabergordfører Bjørn Kahrs. Han sier at kommunen forbereder seg på hvordan de bedre kan benytte seg av velferdsteknologi. I tillegg ser kommunen på nye måter å organisere tjenestene sine på. - Vi vil i større grad arbeide med forebygging og rehabilitering slik at innbyggerne kan leve selvstendig i egen bolig så lenge som mulig, sier Kahrs. For å forberede seg på hvilke behov kommunen vil ha for fagpersonell og hvordan den skal arbeide for å rekruttere videre, deltar kommunen i nettverk i regi av KS. I det daglige foregår mye av problemløsningen innad i egen kommune, men kommunen samarbeider med nabokommunene når det oppstår behov. - Vi er i tett dialog med nabokommuner som Sola, Kvitsøy og Stavanger, spesielt i forhold til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Vi er også i nettverk med kommuner på Jæren, sier ordføreren. - Den «nye» eldre befolkningen er en spennende ressurs. Vi ønsker å utvikle tjenester sammen med våre innbyggere, og satser sterkt på samarbeid med frivillige. I januar reiser en gruppe politikere og administrative ledere til Frederica i Danmark for å se hvordan de benytter eldre som en viktig ressurs i samfunnet, og «Vi vil i større grad arbeide med forebygging og rehabilitering slik at innbyggerne kan leve selvstendig i egen bolig så lenge som mulig» Bjørn Kahrs. Ordfører i Gjerdrum. *Registrert 2005 og 2010 (31.12), framskrevet 2015 og 2020 i følge alternativ MMMM i SSBs befolkningsframskrivning hvordan de arbeider for at eldre skal få tilrettelagt tjenestene på en slik måte at de kan ivareta egne ressurser i størst mulig grad, avslutter Kahrs. Du bor i en kommune som vil oppleve stor økning i andel innbyggere over 80 år. Hvilke tanker gjør du deg rundt det? -Vi er en kommune med mange nye innbyggere i etableringsfasen, noe som gir økt press på skoler og banehager. Som leder av FAU ser jeg at det må gjøres store investeringer i skolene de neste årene for å gi plass for økende elevkull. Kommunen har i dag en relativt anstrengt økonomi, og når andelen eldre vokser vil det kunne påvirke også satsingen på skole og fritidstilbud. Jeg håper kommunen vil se på alternativer i forhold til investeringene som vi vet kommer, slik at vi får mest mulig ut av kommunens midler. Marte Vamnes, Gjerdrum. Leder av FAU på Gjerdrum skole -Vi er en kommune med relativt stor andel middelaldrende. Tidligere har yngre og foreldre presset veldig på. Nå når de eldre kommer for fullt betyr det at vi må sloss mot dem. Det blir litt alles kamp mot alle. At vi må sloss mot våre barn og barnebarn jeg må si det er et tankekors. Jeg mener administrasjonen er for stor og at vi må være villig til å redusere den og antall ansatte for å få kostnadene ned. Relativ vekst i ulike aldersgrupper* Randaberg år år år år år år år år år år eller eldre Hele befolkningen Magne Ommedal, Gjerdrum. Leder av Eldrerådet KLP Magasinet 21

12 Dugnadsfondet Barn kan hjelpe barn «Vi har en betryggende soliditet som gir et godt utgangspunkt for vår investeringsstrategi. Vår ambisjon er å gi en god og forutsigbar avkastning over tid.» Sverre Thornes, Konsernsjef i KLP Gjennom støtte fra KLPs dugnadsfond får ti barn i Sri Lanka støtte til skolegang i et år. Dugnadsfondet hjelper lokale ildsjeler med å få gjennomført sin hjertesak. Tekst: Marianne Holt Holgersen og Peder Ullevold Dugnadsfondet vi støtter din hjertesak Dugnadsfondet skal hjelpe lokale ildsjeler i å få gjennomført sin hjertesak. Her er alle velkommen til å søke. Søknadene behandles en gang per mnd og hver søker kan få inntil kroner. Inger-Lise Henriksen er lærer på Manglerud skole. Hun er kontaktlærer for en 3. klasse som støtter prosjektet Aid Four Seasons i Sri Lanka. Støtten til prosjektet ble søkt på vegne av klasse 3 B ved Manglerud skole i Oslo. Hensikten er å synliggjøre at barn kan hjelpe barn, - og at alle kan ikke hjelpe alle, - men alle kan hjelpe noen. I flere landsbyer driver Aid Four Seasons prosjekter på skoler. Henriksen skrev i sin søknad til KLPs dugnadsfond at de sørger for at barna får et varmt, enkelt måltid mat hver deg på skole. Dette er ofte det eneste barnet får av mat den dagen. De har også bygget latriner, brønner, bibliotek og skolebygninger. På prosjektene etter-skoletid får barna hjelp til lekser, engelskundervisning, noe undervisning i kunst, musikk og dans når prosjektet finner folk som kan gi dette gratis, og et enkelt måltid mat. - Alle som skal delta på prosjektene etter skoletid, må gå på skolen. Det er skolerett i Sri Lanka, - ikke skoleplikt. Prosjektet ønsker å gi unge en mulighet til å få en utdannelse utover grunnskolenivå, sier Henriksen. For mer informasjon om hvordan du kan søke, finner du på klp. no under Om KLP samfunnsansvar. Ved å hjelpe ett barn til utdannelse, hjelpes samtidig en hel storfamilie på personer til et bedre liv. Det var stor glede da prosjektet fikk tildelt kroner fra KLP. Elevene på Manglerud skole ble både stolte og glade. Høytidelig utdeling Inger-Lise Henriksen avgjorde sammen med samarbeidspartnere i Sri Lanka hvem som skulle få stipend. Til sammen får ti barn og unge i tre ulike byer stipend til skolegang. Alle som fikk et stipend, fikk et laminert bevis. Dette ble høytidelig utdelt etter at Inger- Lise Henriksen hadde holdt en tale på engelsk der hun forklarte hvor pengene til dette kom fra. - Av denne tildelingen har ikke en eneste rupie er gått til administrasjon, transport, lønn eller annet. Alt er gått til det de skal, - å gi barn og unge en mulighet til å få seg en utdannelse og en plattform slik at livet deres på sikt kan bli godt, sier Inger-Lise Henriksen. I april skal Inger-Lise Henriksen til Sri Lanka igjen, og vil da følge opp de unge og se hva de gjør ut av denne sjanse. Din hjertesak må oppfylle disse kriteriene for å bli vurdert: Tiltaket må omhandle helse, miljø og/eller humanitært arbeid Tiltaket må kunne tidfestes og kan finne sted i Norge eller utlandet Søker må representere en gruppe (skoleklasse, forening el) som ønsker å hjelpe noe eller noen gjennom frivillig innsats. Tiltaket må bidra til at enkeltpersoner, et miljø eller felleskap får det bedre. Vi forventer at du aktivt bidrar til at prosjektet kan dokumenteres gjennom film, bilder etc. Gode resultater i urolig farvann Til tross for urolige finansmarkeder leverer KLP gode resultater i tredje kvartal. Dette viser viktigheten av solide buffere. Samlet resultat til kunder endte på 3,4 milliarder kroner. Tekst: Peder Ullevold Verdijustert og bokført avkastning hittil i år er henholdsvis 1,1 og 3,7 prosent. Omløpsobligasjoner og eiendom er de viktigste bidragsyterne til den positive avkastningen. - Vi har kunder og eiere som prioriterer soliditet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Det gir nå resultater, og er et veldig godt utgangspunkt for å oppnå gode resultater fremover, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Uroen i finansmarkedene ble forsterket gjennom tredje kvartal. Dette tydeliggjorde at KLPs strategi om å ha solide og fleksible buffere har vært viktig. KLP hadde ved utgangen av tredje kvartal en total soliditetskapital på 34,7 milliarder kroner som tilsvarer 15,6 prosent av forsikringsfond. Til tross for fallende aksjemarkeder utgjorde KLPs kursreguleringsfond solide 1,9 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Selskapet har ikke hatt behov for å trekke på tilleggsavsetninger. I tråd med den positive markedsutviklingen gjennom oktober har vi sett en betydelig styrking av våre kursreserver siden kvartalsslutt. - Vi har en betryggende soliditet som gir et godt utgangspunkt for vår investeringsstrategi. Vår ambisjon er å gi en god og forutsigbar avkastning over tid. Vi har ikke hatt behov for å redusere aksjebeholdningen i kvartalet og gleder oss over en positiv markedsutvikling i oktober, selv om faren for nye, kraftige fall i aksjemarkedet ikke er over, sier Thornes. KLP-konsernet hadde ved utgangen av tredje kvartal en forvaltningskapital på 284,5 milliarder kroner. Dette er en vekst på 17 milliarder kroner det siste året, hovedsakelig som følge av vekst i KLPs forsikringsfond. Personmarkedssatsing i fremgang KLP har de to siste årene satset aktivt på å tilby gode og fordelaktige bank, forsikring og fondsprodukter primært til sine eieres ansatte. Det er etablert kundeforhold i løpet av relativt kort tid, noe som viser at KLP tilbyr konkurransedyktige og gode produkter i markedet. Etter snart to års drift som nettbank forvalter KLP Banken nå totalt aktive kunder. KLP Skadeforsikring har nå personkunder og en premiebestand på 120 millioner kroner. Også KLP-fondene har nå over personkunder. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 Kriseberedskap «Jeg fikk beskjed om at det antagelig var mange skadde og muligens mange drept. Sykehus har et alamsystem med en fargekode som indikerer alvolighetsgraden, fargen skriftet snart fra gult til rødt, som krever full katastrofebemanning.» Lise Hayden Taraldsen, sykepleier ved Ringerike sykehus! Et sykehus i kriseberedskap 22. juli: 22. juli 2011: De berørte sykehusene får raskt beskjed om at det har skjedd noe forferdelig og settes i høyeste beredskap. I alt 35 pasienter kom til Ringerike sykehus fra Utøya, nær halvparten av dem hadde skuddskader. Det ble etablert et traumemottak der pasientene ble raskt vurdert før de som hadde behov for det ble sendt videre inn i sykehuset til undersøkelser og behandling. Medarbeidere strømmet til for å bidra, også de som var på ferie eller som ikke var på vakt. Et eget dataverktøy som sykehuset har utviklet ble tatt i bruk for å holde oversikten over alle pasientene som kom inn i løpet av kort tid og uten at det var tid til å registrere navn og identitet fullt ut. Sykehusets rutiner for å ha egne team rundt hver enkelt pasient kom godt til nytte under hendelsen. På sykehusområdet ble det også åpnet krisemottak slik at ungdommer som var fysisk uskadd og pårørende kunne få umiddelbar hjelp. Personell ble sendt til pårørendesenteret på Sundvollen og sykehuset åpnet et tilbud på Sollihøgda kafé for pårørende som ikke kom fram til Sundvollen grunnet stengte veier. En tøff dag på jobb Lise Hayden Taraldsen er sykepleier ved akuttmottaket på Ringerike sykehus. Den 22. juli var hun katastrofekoordinator. Alle pasienter fra Utøya kom først forbi henne. Tekst: Siri A. Larsen Denne kvelden kom det 35 skadde ungdommer til lokalsykehuset Ringerike. Jeg så hver enkelt, sier hun. Hun ble ringt inn fra ferie og fikk beskjed om at det var skyting på Utøya. Ingen visste noe om omfanget. Selv hadde hun kun sett TV-bildene fra bombeangrepet i Oslo. Det var den siste feriedagen hennes. - Jeg fikk beskjed om at det antagelig var mange skadde og muligens mange drept. Sykehus har et alamsystem med en fargekode som indikerer alvolighetsgraden, fargen skriftet snart fra gult til rødt, som krever full katastrofebemanning. Jobbet i uvisse - Vi er godt trent, og organiserte oss rask og greit. Siden vi ikke visste noe om omfanget var vi forberedt på at det kunne komme femten personer, men det eskalerte snart. Personalet fikk kort tid etter beskjed om at sykehuset ble stengt fordi det var et potensielt terromål. Politivakter omringet sykehuset, og dørene ble stengt for andre pasienter enn de som kom inn fra Utøya. - Det var vanskelig å forholde seg til følelsen av at man ikke fikk vite, før det var gått en del tid, sier Taraldsen. 35 unge inn på tre timer Ved akuttavdelingen arrangeres månedlige øvelser der teamet drilles til å ta i mot hardt skadde. Siden sykehuset ligger i et trafikert område er de forberedt på eventuell trafikkulykker. - På grunn av ferieavikling var vi underbemannet, men fikk likevel ikke følelsen av det. Mange kom på jobb selv om de hadde fri. Til og med noen som hadde sluttet kom for å bidra. Vi var aldri for få mennesker på jobb. Lokalsykehuset som på et døgn har pasienter, fikk i løpet av tre travle timer inn 35 traumatiserte ungdommer, noen hardt skadd. De aller første som kom hadde svømt. De var nedkjølt og hadde fått i seg en del vann. Etter hvert kom de som var hardere skadd, enten fordi de var skutt eller hadde skader etter flukten. Blant de skuddskadde var det livstruende ska- Sykepleier Lise Hayden Taraldsen var katastrofekoordinator ved Ringerike sykeshus 22. juli og så alle pasientene fra Utøya. der som delvis ble stabilisert her, før de ble overført til Ullevål sykehus i helikopter. Alle innkomne pasienter tas i mot i et stort mottaksrom hvor de blir vurdert etter type skader før de sendes videre i systemet. - Periodevis kom det to eller fire hardt skadde. Noen ganger fikk vi telefon fra ambulansen som var på vei, slik at vi kunne ha et team som som tok i mot. Vi har i utgangspunktet melderutiner mellom skadestedet og sykehuset, men det ble tidvis litt kaotisk. Alle overlevde - Vi har aldri noensinne vært borti liknende skuddskader og var ikke klar over hvilke type ammunisjon som var brukt. Vi hadde kun erfaring fra vådeskudd. Alle som kom til Ringerike sykehus overlevde. Siden Ullevål mottok skadde fra Oslo, ble sju av Utøyaofrene sendt til Bærum, en til Drammen, mens resten kom til Ringerike, som lå nærmest. - Kjøreturen fra fastlandsiden tar ca tyve minutter om man holder fartsgrensen, men halvparten med ambulanse og blålys. Periodevis hadde vi to helikopter stående her. Det var AMK-sentralen i Drammen og skadeleder på Utøya som koodinerer all transport for ambulanse og hellikopter. Alle sykepleierne som jobber ved akuttmottaket har offentlig godkjent profesjonsutdanning med lang fartstid. Det kreves minimum to års praksis før ansettelse og flere har vært der i årevis. Det finnes per i dag få sykepleiere med spesialistutdannelse innen akuttmedisin i Norge, men de ansatte ved akuttavdelingen har tatt en rekke kurs i akuttmedisin. Ulike reaksjoner I timene etter Utøya-angrepet var det ikke tid til pauser. - Jeg kom på ettermiddagen i halv sekstiden, og var på jobb i tolv timer i strekk. Alle var her. Ingen hadde noe forhold til det å gå hjem. Vi har en fantastisk dugnadsånd ved dette lille sykehuset vårt, det er bare å berømme alle, fra overleger og nedover, sier katastrofekoordinatoren. De som var på jobb har fått forskjellige former for krisehjelp for å bearbeide inntrykk fra den tragiske helgen. - Vi er mange individuelle sjeler. Sykehuset har hatt en felles breafing, med mulighet for psykiatrisk samtale og bistand. Vi har også hatt lokale breafinger ved de ulike avdelinger, og noen har laget møtefora. Noen er organisert i grupper og det finnes sikkert de som har møtt hverandre utenom også. Vi har fått tilbud hele tiden. Jeg tror noen av de som gikk rett ut i fire ukers ferie etterpå, følte at de gikk inn i et vakuum. De fikk tilbud om oppfølgning når de kom tilbake, men i mellomtiden hadde vi andre snakket oss ut av en del ting. Noen har nok nytt godt av gode venner og familie, noen hadde problemer med å komme på jobb i starten, mens andre ennå sliter med nattsøvnen. På den andre siden er vi blitt enda mer sammensveiset enn tidligere, og at man er mer oppmerksom på hverandre enn før, sier Taraldsen. Tilskudd til kommuner etter 22. juli Det gis nå tilskudd til kommuner som har hatt ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging av rammede etter 22. juli. - Det er svært viktig at kommunene sørger for en aktiv og tett oppfølging av de rammede. Mange har fått, og får fortsatt god oppfølging. Vi fordeler nå midler til ekstraordinære utgifter knyttet til dette arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Gjennom regjeringens proposisjon om tilleggsbevilgninger som følge av angrepene mot regjeringskvartalet i Oslo og Utøya ble det for 2011 bevilget 80 millioner kroner til psykososial oppfølging i kommunene. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen foreslått å bevilge 50 millioner kroner til samme formål. Midlene bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett gjennom økte rammer for skjønnstilskuddet, og er nå fordelt til fylkesmennene som forestår den endelige fordelingen til kommunene. 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Valgmøter KRONIKK Av Ida Espolin Johnson Ida Espolin Johnson er Konserndirektør livsforsikring i KLP. Hun var konserndirektør for konserntjenester fra april 2007 til januar 2008 da hun begynte i Livsforsikring. Hun kom til stillingen som juridisk direktør i KLP fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i mars Espolin Johnson er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Valgmøter i KLP 2012 Kommunal Landspensjonskasse er et gjensidig selskap, der våre kunder også er våre eiere. I 2012 skal det velges nye medlemmer til KLPs generalforsamling. KLP skal arrangere valgmøter i mars Her velges nye medlemmer og varamedlemmer til KLPs generalforsamling. Generalforsamlingen for KLP skal avholdes 8. mai 2012 i Oslo. Representanter fra alle KLPs eiere inviteres til å delta på valgmøtene. Møtene avholdes ulike steder i landet. Man kan delta på hvilket møte man ønsker, men det kan bare avgis stemme på møtet for den valgkretsen man representerer. For bedriftskretsen vil det bli gjennomført elektronisk valg til generalforsamlingen, og for helseforetakskretsene vil valgene foregå i kortere møter. Også eiere fra disse valgkretsene er velkomne til å delta på de øvrige valgmøtene. Her vil vi informere om aktuelle tema innen pensjonsområdet og om KLPs resultater for Vi legger også til rette for innspill og dialog. Fylkesoversikt Sted Dato Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal Trondheim 7. mars 2012 Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark Oslo 13. mars 2012 Hordaland, Sogn og Fjordane Bergen 14. mars 2012 Rogaland Stavanger 16. mars 2012 Buskerud, Vestfold Oslo 20. mars 2012 Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark Vrådal 28. mars 2012 Nordland, Troms, Finnmark Tromsø 29. mars 2012 Østfold Fredrikstad 30. mars 2012 Hvert møte vil ha en varighet fra ca. kl inkl. lunsj Gå inn på klp.no for å lese mer om valgmøtene, der finner du også link til påmelding. Hvorfor øker kommunenes pensjonskostnader? I den siste tiden har det vært skrevet mye om økte pensjonskostnader for kommunene. Det er to hovedgrunner til at disse utgiftene øker: 1) Finanstilsynet har satt ned grunnlagsrenten, det vil si den høyeste avkastning livselskapene får lov å garantere på pensjonsmidlene. For at de ansatte i kommunen skal få forutsatt pensjon på 66 % av sluttlønn, må det spares et visst beløp hvert år. Som forsikringsselskap kan vi garantere noe av sparingen (grunnlagsrenten) resten må kommunen spare selv (i tillegg til at arbeidstakerne bidrar med 2 %). Når Finanstilsynet bestemmer at vi må garantere en lavere del av sparingen enn vi har gjort til nå, må kommunen regne med å spare mer. Imidlertid er det slik at dersom vi klarer å gi en avkastning på pensjonsmidlene ut over garantert rente, så kan dette tilbakeføres til kommunene som igjen kan bruke dette til å betale premien. Kommunen kan dermed ende opp med å betale et langt mindre beløp til oss enn den premien vi forhåndsberegner. Hvis vi f eks får like høy avkastning i år som i fjor og tilbakefører like mye til kundene vil likviditetsbelastningen for kommunen i prinsippet bli den samme. Et stilisert eksempel kan være at dersom det må spares 10 % av kommunens lønnsmasse hvert år og vi skaffer en avkastning på 5 % som vi tilbakefører til kommunen, så vil likviditetsbelastningen for kommunen bli 5 % uavhengig av hvilken avkastningsgaranti vi har gitt. Forskjellen vil være at den premien vi fakturerer ut vil være 7,5 % hvis vi garanterer 2,5 % avkastning, og 7 % hvis vi garanterer 3, 5 %. Nedsettelsen av grunnlagsrenten gjelder for alle forsikringsselskaper og pensjonskasser, og vil slå likt ut for alle som har offentlig tjenestepensjon uavhengig av hvilken pensjonsleverandør de har. KLP er det livselskapet som har gitt høyeste avkastning på pensjonsmidlene de siste årene i tillegg til at vi har de laveste kostnadene. Det er dette som er viktig for den endelige pensjonskostnaden for kommunene. 2) Lønnsvekst i Den andre delen av den premieøkningen vi har varslet skyldes reguleringspremien. Kommunal foretakspensjon er en sluttlønnsbasert ordning. Når Kari Hansens lønn økes fra kr 100 til kr 150 må det settes av mer sparepenger for å kunne utbetale 66 % av sluttlønnen når hun går av med pensjon. Derfor må pensjonsfondet hvert år økes med et beløp som tilsvarer lønnsveksten. Hva reguleringspremien faktisk blir kan vi ikke vite før lønnsoppgjøret for 2012 er gjennomført. Både lønnsøkningen, og dermed også det beløp som må innbetales til pensjonsordningen for å kompensere for lønnsøkningen er uavhengig av pensjonsleverandør. For å hjelpe kundene våre med budsjetteringen sender vi i KLP ut noen anslag for reguleringspremien basert på forutsetninger om hva lønnsoppgjøret kan tenkes å bli. Her kan jo pensjonsleverandørene velge veldig forskjellige forutsetninger, og da blir jo den reguleringspremien vi varsler veldig forskjellig. Den endelige kostnaden skal jo imidlertid bli den samme KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Tema tittel her Myndighetshjørnet Aktuelt Sier nei til sosial dumping i offentlig sektor Regjeringen gjør nå enkelte endringer i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, men arbeidsministeren presiserer at hovedinnholdet i forskriften fortsatt ligger fast. Vi gjør ingen endringer i arbeidstakernes rettigheter, og det er svært viktig, sier Hanne Bjurstrøm. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mener den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter strider mot EØS-retten, og har åpnet formell sak mot Norge. Regjeringen fremhever at forskriften er et viktig redskap i innsatsen mot sosial dumping. Ifølge ESA er kravene i forskriften ikke klare nok, og den kan ikke sies å ivareta hensynet til arbeidstakerne, Ufrivillig deltid Regjeringen har satt av 25 millioner kroner til tiltak som skal bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid. Et tilsvarende beløp er foreslått for Nå er 32 prosjekter valgt ut, hvorav ni av prosjektene innebærer forsøk med noe mer helgejobbing i helse- og omsorgssektoren. Det er av Arbeids- og velferdsdirektoratet etter samråd med partene i arbeidslivet, som har valgt ut hvilke prosjekter som skal få midler. Forsøkene som knyttes til mer helgejobbing, kommer til å prøve ut ulike modeller: fordi den bare gjelder for offentlige kontrakter. ESA har gitt Norge frist til 15. november for å endre forskriften. Regjeringen vil beholde forskriften fordi den er et viktig redskap i innsatsen mot sosial dumping. Samtidig mener jeg vi nå imøtekommer ESA på en god måte ved å klargjøre hvilke krav som skal stilles når det utføres arbeid i offentlig regi. Offentlige oppdragsgivere skal ikke bidra til å legge press på lønns- og arbeidsvilkår. Vi ønsker også å ivareta det norske systemet, der partene i arbeidslivet i hovedsak har ansvar for lønnsdannelsen, sier arbeidsminister Bjurstrøm. forsøk med å endre organiseringen av turnusene forsøk med økt fleksibilitet gjennom å lage pool-ordninger. Det vil si at en del av arbeidstiden er knyttet til en vikarpool, hvor den enkelte stiller sin arbeidstid til disposisjon for flere enheter eller avdelinger. forsøk med lengre vakter i helgene enn på virkedagene forsøk med høyere grunnbemanning 100 millionar ekstra til flaumramma kommunar Mange kommunar og fylkeskommunar har vore ramma av flaum i Regjeringa vil auke skjønsmidlane for å hjelpe kommunane med delar av ekstrautgiftene deira, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Regjeringa foreslår difor i nysalderinga av statsbudsjettet å løyve 100 millionar kroner ekstra i skjønsmidlar på Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett. Slik kan ein gje ein delvis kompensasjon til dei kommunane som er hardt råka og har store ekstrautgifter på grunn av flaum. - Flaum mange stader har gitt store skader på vegane. Mange kommunar og fylkeskommunar har fått store uventa utgifter på grunn av dette, seier Navarsete. - Kommunane vil få ein kompensasjon knytt til dei akutte ekstrautgiftene til kommunal infrastruktur i samband med flaumen. Dei kommunane som relativt sett har dei høgste utgiftene, vil få høgare kompensasjon enn andre. Utgifter over 250 kroner per innbyggjar vil bli kompensert fullt ut, seier Navarsete. Ny pensjonsordning for politikere Omleggingen av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer innebærer at dagens gunstige ordninger erstattes av en pensjonsordning basert på samme prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden. Foto: Stortinget Arbeidsdepartementet la 11.november 2011 frem forslag til lovregler for en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Forslaget bygger på Stortingets vedtak i 2009 om omlegging av politikerpensjonsordningene. Forslaget innebærer at dagens ordninger erstattes av en pensjonsordning basert på samme prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden, og hvor pensjonen gis som et direkte supplement til alderspensjonen fra folketrygden. Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer innebærer blant annet at man går bort fra en bruttoordning basert på sluttlønn og over på en «byggeklossmodell. Det betyr at i den nye pensjonsordningen skal stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjene opp tjenestepensjon i form av en pensjonsbeholdning, og pensjonen skal beregnes med utgangspunkt i alle år som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Dette er hovedtrekk i skissen til den nye pensjonsordningen: Pensjonen tjenes opp ved at det settes av en fastsatt prosentandel av lønnen til en stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7,1 G og 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G tilføres beholdningen. Årlig pensjon framkommer ved å dele de opparbeidede pensjonsrettighetene på folketrygdens delingstall som reflekterer forventet periode som pensjonist. Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år etter samme prinsipper som i folketrygden. Det vil være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning av pensjonen. Pensjonene reguleres som i folketrygden. Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. I dag mottar omkring 300 personer pensjon fra pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Nå når Finanstilsynet setter grunnlagsrenten ned, er det ekstra viktig med en pensjonsleverandør med lave driftskostnader og god avkastning. Smått og stort :-) Finanstilsynet har bestemt at grunnlagsrenten skal settes ned fra 3 % til 2,50 %. Dette gjør de for å passe på at livselskapene ikke legger for optimistiske avkastningsprognoser til grunn, når de skal regne ut hva pensjonskundene selv må spare til fremtidens pensjoner. Beslutningen gjelder for alle pensjonsleverandører, ikke bare KLP, og det får virkning for alle som sparer til pensjon for sine ansatte. Da blir det ekstra viktig å velge en god pensjonsleverandør. KLP har de siste årene hatt best avkastning og lavest kostnader, og på den måten hjelper vi kommunen å ivareta sine pensjonsforpliktelser for fremtiden. Les mer om nedsettelse av grunnlagsrenten på klp.no/grunnlagsrenten Året er 1995 En viktig oppgave for KLP er å forvalte kapital på en måte som sikrer pensjonene for de som er medlemmer av KLP. Som et ledd i en styrket kapitalforvaltning gikk KLP tungt inn i eiendom. I 1995 kjøpte KLP Nora Eiendom i sin helhet, og i 1997 skiftet selskapet navn til KLP Eiendom AS Året er 1990 En epoke var over i KLP ved Harald Bastiansens avgang som administrerende direktør. Han hadde stått sentralt i KLP siden selskapets spede begynnelse, og hadde vært i ledelsen i 41 år. Bastiansen var en leder som viste omsorg for sine ansatte, han visste å lete frem talenter og han var villig til å gi dem store oppgaver. Quiz 1. Hva er KLPs visjon? 2. Hvem ble kåret til årets kvinnelige styreleder talent gjennom Gabrielsen- prisen? 3. Tilbyr KLP hesteforsikring? 4. Hva heter styrelederen i KLP? 5. KLPs personmarkedssatsing er i fremgang. Hvor mange kundeforhold hadde selskapet ved utgangen av tredje kvartal? Svar: 1. Den beste partner for dagene som kommer 2. Kristine Landmark 3. Ja 4. Arne Øren Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Noen tror gjerne at alle har rettigheter i KLP KS: Har du vært medlem i KLP? Kunde: Nei KS: Da har du ingen rettigheter her Kunde: Så man må være medlem i KLP for å få rettigheter? Det visste æ ikke. Pensjonssystemet på et høytidelig nivå: «Du vet jo ka de seier, Guds veier er uransakelige, og det er jammen NAV sine veier og.» Kunde: Hei, jeg har en forretningsfører som heter: MIN MANN KLP har ca tre mnd behandlingstid på uføresøknad: Kunde: Har søknaden kommet inn allerede i dag? Ok, den ble sendt i går. Hvis det går så fort, da har jeg vel svar en av dagene. Ikke noe kjekt å miste nære og kjære. Kunde: Så jeg får 10G (1G= ) hvis mannen min dør? Det er jo kjempe bra! Bortsett fra at mannen er død da! Ringer feminister også til KLPs kundesenter? Kunde: Hei, har jeg kommet til kvinnesenteret? Viktig å takke Kunde: Så tenkte jeg bare: gurimalla, herrilandhet! Men flott, takk skal du ha- super dupert. Ofte masse skjemaer å fylle ut. Kunde: Det er so mykje skjema so skal fyllast ut en skulle tru det var skjeldan at nokon daua. Ikke alltid like lett å forstå disse pensjonsgreiene. Kunde: For å ta ut AFP, må man da redusere stillingen sin? Nav lurer ofte på om det blir refusjonskrav fra KLP, det gjorde også denne pensjonisten fortvilet. Kunde: Hei, jeg får ikke pensjon fra Nav. For de venter på sånn refusjonskraft fra KLP. KS: KLP, du snakker med. Kunde: Åh, gjør jeg det?! Du skjønner, min fraskilte ektefelle har frafalt. Ikke lett å lese KLP. Kunde: Eg fekk et brev fra dåke Klipp pensjon 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 God nyttårsfeiring! Fyrverkeri er flott, men kan være farlig dersom det ikke håndteres på riktig måte. Tekst: Bente Bang Ødegård I Norge liker vi å samles til fest nyttårsaften, med fyrverkeri som en naturlig del av feiringen. Mange reagerte derfor med stor skuffelse da det i 2008 ble innført forbud mot privat oppskyting av raketter med styrepinne. En undersøkelse KLP gjennomførte høsten 2008, da den første nyttårsaftenen med rakettforbud nærmet seg, viste likevel at 56,0 prosent av de spurte støttet forbudet, mens 34,7 prosent var imot. Bakgrunnen for forbudet var at feil bruk av raketter førte til mange skader og branner. Bakkebatterier er fortsatt lov å bruke. De gir i stor grad den samme opplevelsen som raketter, men er betydelig sikrere. Færre skader etter forbud Det er ingen tvil om at rakettforbudet har gitt svært positive utslag på skadestatistikken. Antallet skader i forbindelse med nyttårsfeiringen er betydelig redusert etter at forskriften trådte i kraft, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Grov uaktsomhet - Bruker du ulovlig fyrverkeri som fører til skade på personer eller eiendom, risikerer du både straff og avkorting i erstatningen, advarer avdelingsleder i KLP, Lars Wiig. - Om man skyter opp raketter som fører til brannskader på eget hus eller fritidsbolig, vil det kunne medføre redusert erstatning på grunn av utvist grov uaktsomhet. Skulle det oppstå skader på annen manns eiendom, vil man risikere et større erstatningskrav rettet mot seg selv, i tillegg til bøter eller annen straff fra politiet, sier Wiig. Ikke gi fyrverkeri til barn Aldersgrensen for å kjøpe og bruke fyrverkeri i klasse 1b (stjerneskudd og tilsvarende) er 16 år. For alt annet fyrverkeri er aldersgrensen 18 år. Barn har ikke de samme forutsetninger som voksne for å håndtere fyrverkeri på forsvarlig måte. Selv om fyrverkeri inneholder relativt små mengder eksplosiver, er det mer enn nok til å gi livsvarige skader. I tillegg til at det er uforsvarlig, er det også forbudt å overlate fyrverkeri til mindreårige. Derfor skal det være voksne personer som tar seg av oppskytingen, mens barn og ungdom kan nyte det på betryggende avstand, oppfordrer avdelingsleder Siri Hagehaugen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Personskader Branner/branntilløp Totalt antall skader Nyttårsfeiringen 2007/ Nyttårsfeiringen 2008/ Nyttårsfeiringen 2009/ Nyttårsfeiringen 2010/ Vet du dette om fyrverkeri? 1. Hvilke aldersgrenser gjelder for kjøp og bruk av fyrverkeri? For å kjøpe og bruke fyrverkeri i klasse 1b (stjerneskudd o.l) må man være 16 år. For alt annet fyrverkeri er aldersgrensen 18 år. 2. Når er det tillatt å bruke fyrverkeri? De fleste kommuner har i sine politivedtekter et generelt forbud mot bruk av fyrverkeri, men gir dispensasjon for bruk på nyttårsaften mellom kl. 18 og Hvor er det tillatt å bruke fyrverkeri? DSBs regelverk forbyr bruk av fyrverkeri i spesielt brannfarlig bebyggelse m.v. For øvrig er det kommunale bestemmelser som regulerer hvor det er tillatt å bruke. Bruk av fyrverkeri i tettbebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser er forbudt uten brannsjefens tillatelse. Utenfor slike områder er det tilstrekkelig med politiets tillatelse. 4. Er det farlig å bruke fyrverkeri? Bruk av eksplosiver vil alltid innebære en viss risiko. Imidlertid er kontrollen med produktene omfattende og grundig. Derfor er risikoen for skader liten dersom man er forsiktig og følger bruksanvisningen. 5. Hvordan kan man selv sjekke at produktene er godkjente? Alle godkjente produkter skal være merket med norsk godkjenningsnummer. Handelen skal foregå over disk og av betjening. Selvbetjening av fyrverkeri er altså ikke tillatt. Kilde: DSB Noen gode råd for en trygg nyttårsfeiring: La de som er edru ta seg av fyrverkeriet Les bruksanvisningen på forhånd Pass på at fyrverkeriet står stødig Tenn lunten mens du sitter på huk og gå raskt på avstand Bøy deg aldri over fyrverkeri som er antent Ikke tenn fyrverkeriet på nytt hvis det ikke tenner på første forsøk Bruk beskyttelsesbriller Kilde: Norsk Brannvernforening 32 KLP Magasinet

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Alderspensjon fra 62 år? Hvordan blir pensjonen og samordning for de som slutter og tar ut alderspensjon fra KLP fra 62 år? Alderspensjonen fra KLP kan tas ut og beregnes som før. Hvis de også tar ut alderspensjon fra folketrygden får de den på toppen, uten at pensjonen fra KLP reduseres. Samordning med alderspensjon fra folketrygden gjøres først ved 67 år. Tilleggspensjon opptjent av inntekter ut over det som er pensjonsgivende i KLP, og deler av grunnpensjonen skal holdes utenom samordningen som før. Folketrygden blir lavere ved tidlig uttak og KLP skal ikke kompensere for dette. Samordningsfradraget beregnes derfor som om folketrygden ikke var tatt ut før ved 67 år. Samordningsfradraget kan da bli høyere enn det de får utbetalt fra folketrygden. Hvis de venter med å ta ut folketrygden til 67 år vil det være samsvar mellom det vi skal samordne med og det de får utbetalt fra folketrygden. Samordning mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygdens ytelse? Vi har en tidligere arbeidstaker som har fått innvilget uførepensjon fra folketrygden og KLP. Hun ser av vedtaket fra KLP at hennes tjenestepensjon fra KLP er redusert på grunn av uførepensjonen fra folketrygden. Hun lurer på om dette er riktig. Ja det er riktig. Når man innvilges uførepensjon fra KLP og samtidig har rett på uførepensjon fra folketrygden skal disse samordnes. Dette følger av bestemmelsene i Samordningsloven. Dette medfører at uførepensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet, og uførepensjonen fra KLP reduseres. Samordningen vil da sikre at hun får en samlet pensjon på 66 prosent av lønnen sin (pensjonsgrunnlaget) ved full opptjening. I bunnen ligger altså folketrygdens ytelse, som utbetales i sin helhet fra NAV. KLP utbetaler resten opp til det som er sikret. Ulike uføregrader i NAV og KLP? Jeg hadde en 70% stilling i kommunen der jeg bor, men er blitt delvis arbeidsufør og jobber nå bare 50%. Jeg er innvilget en 50% uførepensjon fra folketrygden, og har i tillegg fått uførepensjon fra KLP. Men uføregraden i KLP er bare 29%. Hvorfor er ikke uføregradene like? Jeg forstår det slik at du ikke har hatt næringsinntekt/ annen inntekt ved siden av deltidsstillingen din, og at du fortsetter i din gamle stilling, men nå i 50%. Ved deltidsarbeid beregner NAV og KLP uføregrad ut fra ulike utgangspunkt. I NAV tas det utgangspunkt i en 100% arbeidsevne for alle, slik at inntekten din er blitt oppjustert til 100% stilling før NAV har beregnet ditt inntektstap. Siden du skal jobbe 50%, blir inntektstapet og dermed uføregraden 50%. I KLP er det slik at dersom man har en deltidsstilling, er man kun forsikret for den inntekten man har i denne. Inntekten blir ikke oppjustert til 100% dersom man blir ufør. Dette skyldes at det kun er inntekten i deltidsstillingen det er betalt premie for. Dermed blir uføregraden i KLP beregnet ut fra inntektstapet man har i forhold til reell inntekt før du ble ufør. Beregning av AFP etter jobb i offentlig og privat sektor? Jeg har i mitt yrkesliv vært ansatt cirka 2/3 i privat næringsliv, 1/3 i offentlig (den siste delen før pensjonisttilværelsen starter). Jeg har fått vite at, hvis jeg går av med pensjon før fylte 67, så kan jeg bare tjene 1G ved siden av pensjonen min, fordi jeg har opptjening fra KLP, uten å få trekk i pensjonen. Hvis jeg derimot hadde jobbet i det private, ville jeg kunne tjene så mye jeg ville - være i jobben min til og med, samtidig som jeg mottok pensjon, inntil fylte 67 år. (Etter 67 år kan alle tjene så mye de vil, så vidt jeg har forstått) Mine spørsmål er: Gjelder 1G for meg som har over dobbelt så lang fartstid innenfor det private? Ville problemstillingen vært annerledes hvis jeg først hadde jobbet i det offentlige, og den siste tiden i det private? I spørsmålet ditt sier du ikke noe om din alder eller hvilken type pensjonsytelse som er aktuell for deg. Men ut fra spørsmålet så antar jeg at du er mellom 62 og 67 år og at det dermed er AFP og eller Fleksibel alderspensjon som er aktuelt. Jeg velger derfor å besvare spørsmålene dine ut fra dette. Det er fra og med stor forskjell på AFP fra offentlig sektor og på Ny AFP fra privat sektor, både i hvordan pensjonen beregnes og inntektsregler, jeg velger kun å beskrive reglene for inntekt. Dersom du fratrer med AFP fra KLP (offentlig sektor) kan du tjene inntil kroner uten at pensjonen reduseres. Når du søker om AFP må du oppgi hva din forventede arbeidsinntekt kommer til å bli, hvis den oppgitte arbeidsinntekten avviker med mer en kroner i forhold til reell inntekt vil pensjonen bli beregnet med ny pensjonsgrad. En slik ny bergning foretas hvert år når skatteligningen foreligger. AFP fra KLP utbetales til og med den måneden du fyller 67 år, når du blir 67 år blir pensjonen din omregnet til ordinær alderspensjon. Når det gjelder inntekt i tillegg til alderspensjon fra KLP så er det ulike regler ut fra om det er inntekt fra stilling i privat eller offentlig sektor. Inntekt fra privat sektor medfører ikke avkortning i alderspensjonen fra KLP, men dersom du har inntekt fra en stilling med medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning vil pensjonen bli redusert. Dersom du tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden kan du fortsette i arbeid, både i offentlig og privat. Her kan altså arbeidsinntekt og alderspensjon kunne kombineres fritt. Du kan ikke ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden samtidig med AFP fra KLP Statens pensjonskasse eller annen offentlig tjenestepensjon. Dersom du sist hadde vært ansatt i privat bedrift med tariffavtale om AFP kunne du tatt ut AFP fra privat sektor. Ny AFP i privat sektor etter må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Ny AFP i privat sektor kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Dersom du vil vite mer om vilkår og beregning av AFP fra KLP kan du gå inn på nettsiden du kan videre lese om fleksibel Alderspensjon fra folketrygden ved å gå inn på her finner du også informasjon om AFP både fra offentlig og privat sektor. Vil du vite mer om vilkår og beregninger av AFP se klp.no og nav.no/ pensjon Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Horten er en bykommune i Vestfold. Kommunen har 40 kilometer strandlinje, store, frodige landbruksarealer og dekker et areal på ca 70 kvadratkilometer. Horten kommune har 5 tettsteder: Horten by har innbyggere, Åsgårdstrand by 3000 innbyggere, Borre 1000 innbyggere, Skoppum 2000 innbyggere og Nykirke har 1000 innbyggere. Ragnar Sundklakk 50 år Rådmann i Horten kommune - Horten kommune representerer et næringsliv og en høyskole som åpner for spennende muligheter nå og i framtiden. Vi har en flott blanding av tradisjonell industri, høyteknologiske bedrifter samt formidling og utvikling av spisskompetanse. I kommunen finner vi spor fra bosetninger helt tilbake til steinalderen. I Åsgårdstrand var det tidligere stor aktivitet med skipsbygging og sjøfart. Rundt 1820 starter byggingen av marinens hovedbase på Hortenstangen, og byen Horten vokser fram. I dag er servicenæring og elektronikkindustri viktigste næringsveier. Hva opptar deg om dagen? Nå er jeg opptatt av neste års budsjett og hvordan vi skal sikre gode tjenester til kommunens innbyggere. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Målrettet, bestemt, sosial Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Gjennom felles innsats synes kommunen i år å kunne levere et resultat i balanse. Det er bra for en kommune som er en av landest kommuner med aller lavest inntekt pr innbygger. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Ærlige, målrettede og utviklingsorienterte. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Da tror jeg at jeg hadde kombinert den uken med ferie for statsministeren. Hva gjør du helst på fritiden? Om sommeren har jeg stor glede av seiling, både tur og regatta. Det er en aktivitet med gode muligheter for avkobling! Hvem vil du sitte fast i heisen med? Uten tvil samboeren min! Har du en bok å anbefale? Panserhjerte av Jo Nesbø.

Milliarder av muligheter til å påvirke verden

Milliarder av muligheter til å påvirke verden Milliarder av muligheter til å påvirke verden Vårt fundament i arbeidet med samfunnsansvar KLP skal gjennom samfunnsansvarlig opptreden bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling Økonomiske forhold Sosiale

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

pensjonister Magasinet Aktualitetsmagasin desember 2010 Morgendagens Hva skjer med pensjonen din? Side 6-17

pensjonister Magasinet Aktualitetsmagasin desember 2010 Morgendagens Hva skjer med pensjonen din? Side 6-17 Magasinet Aktualitetsmagasin desember 2010 06 Hva skjer med pensjonen din? Side 6-17 Morgendagens pensjonister Skolebrann 2010 ser ut til å bli det store skolebrannåret. I KLP er man bekymret for utviklingen

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg

Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg Hvilke pensjoner får morgendagens pensjonister: Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg Jon M. Hippe, Fafo Med beregninger av Lillevold og Vøien Pensjonsseminar 22. mars 2012 Pensjonistforbundet

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.09.2012 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19 eller til valg@karmoy.kommune.no.

Detaljer