Kalking i vann og vassdrag

Transkript

1 «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat austa. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget Bjerkreimsvassd raget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Gjerstadvassdraget Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget KALKIG

2 Refereres som: Dnotat Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS HT/ Opplag

3 Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter Dnotat TRODHEIM

4 Direktoratet for naturforvaltning Trondheim Telefon: Telefaks: httd:// Dnotat r. Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISS ISB TE Dato: Juli Emneord: forsuring kalking overvaking Keywords: asidification liming monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvaking i vassdrag. I av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvakinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in river systems in southern orway. Liming projects are going on in of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluation og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future.

5 Forord Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer vi står overfor i dag. Hovedårsaken til forsuringen er sur nedbør (svovel og nitrogen). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi, som en følge av "svovelprotokollen", begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. I enkelte områder registreres nå en bedret vannkjemi (økt ph og redusert aluminiumskonsentrasjon), som trolig kan tilskrives reduserte svovelutslipp. I store deler av Sørorge er tålegrensen for sur nedbør fortsatt overskredet, og det vil ta tid før en tilstrekkelig bufferkapasitet er opparbeidet. Vi har ikke hatt reduksjon av nitrogenutslipp tilsvarende det vi har hatt for svovel. Forsuring som følge av nitrogentilførsel kan derfor forsinke den positive utviklingen av vannkvaliteten. Det er tatt hensyn til alle disse faktorer i Direktoratet for naturforvaltning sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i orge i årene framover. I dagens situasjon hvor vi har registrert en redusert svoveltilførsel, mens det fortsatt er usikkerhetsfaktorer som nitrogen og nedbørsvariasjoner, er det viktig med en god overvåkingsaktivitet for å følge utviklingen i vannkvaliteten og i ferskvannsøkosystemene. Med en god overvåking kan kalkingsaktiviteten reguleres i takt med endrede forhold, og dermed optimaliseres kalkingsaktiviteten både biologisk og økonomisk. I dette Dnotatet presenteres årsrapporter fra overvåkingsprosjektene som var i gang innenfor kalkingsvirksomheten i. Trondheim juli Yngve Svarte avdelingsdirektør

6 Guddalsvassdraget austa Yndesdalsvassdraget Eksingedalsvassdragetpli Vossovassdraget Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva Kristiansand Kragerovassdraget Gjerstadvassdraget Vegårsvassdraget Arendalsvassdraget Tovdalsvassdraget

7 Innhold Flakstadelva Fjorda Kragerøvassdraget Arendalsvassdraget Gjerstadvassdraget.... Vegårvassdraget.... Tovdalsvassdraget Mandalsvassdraget... Audna.... Lygna Kviim... Sokndalselva.... Bjerkreimvassdraget... Espedalselva... & ; Lysevassdraget... Jørpelandsvassdraget..... Årdalselva Suldalslågen l Vikedalselva Rødneelva......, Vossovassdraget Yndesdalsvassdraget \ Guddalsvassdraget j Gaularvassdraget austa....

8 FLAKSTADELVA Koordinator: A. Hindar, IVÅ Innhold Innledning...l. Omradebeskrivelse.....Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi... Vannkjemi.... Ukalketreferansestasjon.... Medstrøms kalking.... Dosererkontroll Fisk.... Artsfordeling.... Ørrettetthet.... Alders og lengdefordelinger... Bunndyr... Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak... Litteratur... Vedlegg...^

9 l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie. Områdebeskrivelse Vassdragsnr: Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt: Kalket del: W (til Brennsætersaga), totalt km Spesifikk avrenning: l/s/km Middelvannføring:. mvs (for km) Kalket siden:. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ESIS' under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i D's overvåkingsprogram. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar () i forb. med søknad om tilskudd til FoUprosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph >., jfr. Hindar (), bør trolig revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til ybusjøen ble det kalket med tilsammen tonn fint kalksteinsmel ( % CaCO ), mot tonn i og tonn i. En del av forklaringen er at det kom mye nedbør i ( % av normalen). Mjøsa Figur.. Vassdraget med nedbørfelt. Flakstadelva km

10 . Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Figur.. Prøvetakingsstasjoner.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Hamar vannverk. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: Q Q o C E i An HAMAR VAVERK D orm I JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES _ T.Jl,!, li, j~i, m, Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Hamar vannverk. ormal månedsnedbør for perioden er angitt (DMI).

11 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: L. B. Skancke og J.E. Løvik De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva i forbindelse med kalking ble igangsatt høsten. Vannprøvene samles inn av IVA's Østlandsavdeling og analyseres etter standard metoder ved TVA. Øvre del av Flakstadelva er forsuret og hadde før kalking stor variasjon i vannkvalitet. Dette gjenspeiles fortsatt på referansestasjonen. edenfor Brennsætersaga er det gunstig geologi med kalkrike kambrosiluriske bergarter, som gjør forholdene for forsuringsfølsomme organismer langt bedre. Her finnes da også et mer intakt organismesamfunn enn i øvre del. Store myrområder og relativt liten avrenning gir svært høye konsentrasjoner av løst organisk stoff i vannet.. Ukalket referansestasjon phverdiene ved Kveådammen svingte mellom. og. i. Fordi TOCkonsentrasjonen var så høy (. mg/l i middel), var likevel de høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium lave. Den maksimale konsentrasjonen i var ag/l, men dette kan skyldes et metodisk problem ved spesielt høye konsentrasjoner av TOC (ph var., men TOCkonsentrasjonen var hele mg/l denne dagen). For øvrig ble det ikke målt LAlkonsentrasjoner over ug/l.. edstrøms kalking Ved Tørbustilen, som er eneste vannkjemistasjon nedstrøms kalking, var ph som i tidligere år lav i forbindelse med snøsmeltingen, men også midt i juni var ph så lav som.. Sviktende dosering har sannsynligvis inntruffet samtidig med store nedbørmengder denne måneden (se Fig..). Cakonsentrasjonen var svært høy om høsten;.. mg/l, en økning på.. mg/l, noe som skyldes overkalking, og ph var oppe i.. fra september til desember. Det var en klar reduksjon i reaktivt aluminium (RA) fra Kveådammen og ned til Tørbustilen. Om en midler alle differanser, er avtaket %, dvs. temmelig nær tallene fra og. Men i mai var det ingen forskjell fordi kalkingen trolig var avbrutt. I mars og april var labilt Al (LAI) ug/l, men ved tilsvarende vannkvaliteter resten av året var konsentrasjonen nær null.. Dosererkontroll Ds dosererkontroll (Fig...) viser at nedstrømsstasjonen er plassert så nærme dosereren at ph kommer opp i svært høye verdier. Det skyldes uoppløst kalk i prøvene, og resultatet er dermed lite anvendelig., Kveådammen o Tørbustilen,,,, jan Jan jan jan jan Jan jan jan Kveådammen o Tørbustilen, jan jan Jan jan jan jan jan jan _,, Kveådammen o Tørbustilen jan jan jan jan jan jan jan jan. g Kveådammen o Tørbustilen jan jan jan jan jan jan jan jan Figur.. Utvikling i ph, kalsium, labilt aluminium og TOC i.,,,, ukenr. ybuopp s ybuned Figur.. Ds dosererkontrollprosjekt; ph oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer i. Tabell.. Vannkvalitet i. Stasjon Kveådammen Tørbustilen Mid Min Max Mid Min Max ph Ca mg/l ALKE uekv/l LAI ug/l TOC mg/l AC uekv/l

12 Fisk Forfatter: A. Linløkken, HiH Flakstadelva renner ut i Åkersvika i Mjøsa ved Hamar, og har sine kilder ved Kveådammen ca. km frå Mjøsa. Før kalking var det et skille i vannkvalitet og fisketetthet mellom Bjørgedalen og Brennseter, henholdsvis og km frå Åkersvika, på grunn av forskjellige geologiske forekomster med kambrosilur bergarter i nedre del og sparagmitt i øvre del. Ørreten synes ikke å ha reprodusert ovenfor Bjørgedalen de siste åra. ble det bare fanget år gammel ørret, og de var sannsynligvis fra utsettingene av åringer i. Fiskeundersøkelsene ble gjennomført som tidligere år med tre avfiskinger på hver stasjon, unntatt i innløpet til ybusjøen der tettheten var svært lav, og tetthet ble estimert på grunnlag av en avfisking og fangstsannsynlighet, med konfidensitervaller, beregnet ved Tørrbustilen. Fisken ble bedøvd før prøvetaking og sluppet ut igjen på samme lokalitet etterpå. Tabell.. Antall ørret,ørekyte og steinulke fanget ved elektrofiske i Flakstadelva... Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Over kalker n Artsfordeling Ørret Ørekyte Steinulke. Artsfordeling Som tidligere år er det ørret og steinulke som dominerer i antall i Bjørgedalen (tabell.). Ved Brennseter dominerte ørret totalt, men det registreres et økende antall steinulke sammenliknet med foregående år. Det var tredje år på rad at steinulke ble registrert, mens det i aldri ble registrert steinulke på denne lokaliteten. Ved Tørrbustilen og i innløpet av ybusjøen var det som tidligere store forekomster av ørekyte. Ørreten var også tallrik ved Tørrbustilen, sannsynligvis som resultat av de årlige utsettinger av yngel ( stk. av stedegen stamme) som Vang Jeger og Fiskerforening foretar. I tilløpet til ybusjøen ble det registrert mer ørret enn i de to foregående år, og det ble også registrert ørret oppstrøms kalkeren.. Ørrettetthet I Bjørgedalen og ved Brennseter ble tettheten beregnet til, og, ørret pr. m (tabell..), som er de høyeste tettheter som er registret, unntatt i. Ved Tørrbustilen og i innløpet til ybusjøen ble det registrert de høyeste tetthetene som er gjort siden starten i. Gunstig vassføring gjennom sesongen (relativt mye nedbør) har trolig gitt stor ørrettetthet i elva. Pent vær og liten vassføring på registreringstidspunktet i ga høy fangbarhet (,,) og dermed gode registreringer (små konfidensintervall). I var fangbarheten i Bjørgedalen,.. Alders og lengdefordelinger I Bjørgedalen og ved Brennseter dominerte lengdegruppene og cm (tabell..), det vil si aldersgruppene + og +, men det var også betydelig innslag av cm lang ørret, det vil si + og +. Ved Tørrbustilen dominerte lengdegruppene cm, dvs. +, med innslag av eldre fisk. Det ble ikke fanget ørret mindre enn cm, det vil si ingen +, til tross for at det ble sått ut til sammen nedstrøms ybusjøen på forsommeren. På den annen side viser forekomsten av større ørret at settefisken frå året før har overlevd. I ble det fanget vesentlig + på denne stasjonen. Tabell.. Antall ørret fanget ved suksessiv avfisking (Cj og totalt)' est imert tetthet (/ m ) med konfidensintervaller samt middelvekter (w, g) og biomasse i gram pr. areal (B,g/ nr) på fem lokaliteter i Flakstadelva.. august. Lokalitet /"* r* C c tot / m % C.L. W B,g/ m Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Over kalker,,,,,,,,,,,,,,, Tabell.. Lengdefordeling % i ørretfangster tatt i fem lokaliteter i Flakstadelva. august. Lokalitet Lengdegrupper, cm = Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen ybusjøen inn Over kalker

13 Bunndyr Forfattere: T. Bækken og G. Kjellberg, IVA I er det foretatt en prøvetakingsomgang (den. november) på følgende stasjoner St. l, referansestasjonen ved Kveådammen, St., innløp ybusjøen, St., Tørbustilen, St., Brennsetersaga, St., Arnkvern samt St. Flakstad. For metodikk og materiale, vurderingsnorm og bakgrunnsinformasjon samt målsetning henvises til tidligere årsrapporter. Primærdata er gitt i vedlegg B og resultatene vist i figurene. og.. Stort sett var det små forandringer i sammenlignet med situasjonen i de foregående fire årene. En forandring var likevel at en vårflueart av slekten Hydropsyche så vidt hadde reetablert på St. Arnkvern, og at sneglen Gyraulus acronicus ble funnet i elvens nedre del. Sammensetningen av bunndyrsamfunnet er fortsatt ikke som ønsket i forhold til målsetningen om fullstendig reetablering av bunndyrsamfunnet slik det var før forsuringen. Vi kan blant annet nevne at flere moderat forsuringsfølsomme arter/slekter ikke har reetablert permanent, men bare påtreffes sporadisk. Her kan vi spesielt nevne arter tilhørende døgnflueslektene Ephemerella og Heptagenia, og vårfluer tilhørende slekten Hydropsyche, samt igler og snegler. Videre savnes fortsatt krepsdyret asell. Årsaken til fraværet av disse artene er trolig surstøter under snøsmeltingen om våren. Det ser altså ut som om reetablering av bunndyr har stoppet opp. Mulig årsak til dette er for Ute kalktilførsel under surstøter i våravsmeltningen.

14 DØGFLUER Ephemerella aurivillii Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEIFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae emouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Kalkede stasjoner.. DØGFLUER Ephemerella aurivillii Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae st. Bst. E st. Dst. STEIFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae emouridae VÅRFLUERVÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Figur.. Forekomst av døgnfluer, steinfluer og vårfluer på lokaliteter i Flakstadelva... Antall dyr per minutter sparkeprøve.

15 Figur.. Relativ forekomst av den moderat førsuringsfølsomme døgflueslekten Baetis (blå/lyse søyler) og den forsuringstolerante døgnfluen Leptophlebia sp (røde/mørke søyler) på / lokaliteter i Flakstadelva.

16 Samlet vurdering. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i var over målet på ph. med unntak av våren og midt i juni, da ph ble redusert ned mot hhv.. og.. Tatt i betraktning det naturgitte forsuringsbidraget fra organiske syrer og de lave konsentrasjonene av labilt aluminium, må vannkvaliteter nær ph. betraktes som gunstige. Det kan være at det opprinnelige vannkvalitetsmålet bør justeres ned fra. til. i dette vassdraget. Ved Tørbustilen bør imidlertid ph være over. for at vannkvaliteten også skal holde seg ned mot Brennsætersaga. Særlig om høsten ble det registrert unødvendig høy ph og konsentrasjon av kalsium pga overkalking Litteratur DMI. edbørhøyder for fra meteorologisk stasjon Hamar vannverk, samt normalperioden. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Hindar, A.. ESIS': "Miljøforbedring av vassdrag". Kalkdosering i Flagstadelva i Hamar kommune. Vedlegg til søknad av... Biologi Det ser ut som om reetablering av bunndyr er stoppet opp og at enkelte arter ikke opptrer i forventede mengder. Sannsynligvis er det surstøtepisoder spesielt ved våravsmeltingen som fortsatt skaper problemer. Det registreres relativt store tettheter av ørret. Ved Tørrbustilen og innløp ybusjøen var tetthetene de største siden undersøkelsen startet opp. Her var det også mye ørekyt. Steinulke ved Brennseter ble ikke registrert tidligere (), men nå er det en økende tetthet. Kalking i kombinasjon med betydelig utsetting gir et godt resultat for ørreten.. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Problemet med avbrutt kalking pga snø og isforhold om vinteren ser ikke ut til å ha negative konsekvenser for fisk, men kan kanskje være med å hindre full reetablering av bunndyr. Selv om årsforbruket av kalk i trolig var nær det en kan forvente, viser den vannkjemiske overvåkingen at kalkforbruket kan fordeles annerledes. Dette vil kreve at doseringsanlegget er operativt i snøsmeltingsperioden og at en reduserer kalkforbruket ellers i året. Om dette er vanskelig i praksis kan det kanskje være på sin plass med en gjennomgang av de biologiske målene med kalkingen.

17 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Stasjon Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen Kveådammen r Dato // // // // // // // // // // ph Ca mg/ Alk imnol/ AlkE jiekv/ RÅ Mg/ ILA Mg/I LAI Mg/ TOC mg/ Kond ms/m Mg mg/ å mg/ K Cl S mg/ mg/ mg/ < <. < Tot TotP AC Hg/ ng/ pg/ nekv/ < < < < < Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen Tørbustilen // // // // // // // // // // // // Vedlegg B. Primærdata bunndyr Tabell. Bunndyr fordelt på hovedgrupper på stasjoner i Hakstadelva den... Antall dyr per minutter sparkeprøve. Stasjon Stasjonskode Kveådammen st.l ybusjøen innløp st. Tøbustilen st. Brennsetersaga st. Arnkvern " Flagstad st. Fåbørstemark Snegl Vannmidd Muslingkreps Døgnfluer Steinfluer Billelarver voksne Vårfluer Knottlarver Fjærmygglarver Andre tovinger SUM

18 Tabell. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer på stasjoner i Flakstadelva.. Antall dyr per minutter sparkeprøve. Stasjon Kveådammen ybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Stasjonskode st. st. st. st. Arnkvern st. Flagstad st. DØGFLUER Ameletus inopinatus Baetis muticus Baetis niger Baetis rhodani Baetis sp Heptagenia dalecarlica Heptagenia fuscogrisea Heptagenia sulphurea Heptagenia sp Leptophlebidae STEIFLUER Diura nanseni Isoperla difrbrmis Isoperla sp Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi l Amphinemura sp emoura avicularis emoura cinerea emoura sp Protonemura meyeri Capnia atra Capnia sp Capnopsis schilleri Leuctra hippopus Leuctra sp VÅRFLUER Rhyacophila nubila Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Hydropsyche sp Micrasema gelidum Limnephilidae ADRE ARTER Elmis aena Lymnea peregra Gyraulus acronicus

19 FJORDA Koordinator: A. Hindar, IVÅ Innhold Innledning.... Områdebeskrivelse.....KaMngsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi... Vannkjemi... Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak... Litteratur... Vedlegg...^

20 l Innledning Forfatter: A. Hindar, IVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie. Områdebeskrivelse Vassdragsnr/fylke: Kartreferanse, utløp: Innsjøareal Fjorda Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Regulering: Kalking: EBZ, Oppland V. km, km l/s/km. mvs Til Toverud kraftverk; reg.høyde på, m Kalket siden (først via Svarttjern og Rovtjern).. Kalkingsstrategi Bakgrunn f or kalking: Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland har karakterisert fiskebestanden i Fjorda som Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: skadet pga. forsuringssituasjonen. Hindar () Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon og oppvekst av aure og røye i Fjorda og vannene som renner inn i Fjorda fra sør. ph,,. Fjorda kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (selve Fjorda og Buvatnet) og terrengkalking (bekker i sørøst). ble det ikke kalket i Fjordavassdraget. Den. september ble Rovtjenn kalket med. tonn av HK (% CaCO ). Det var ingen kalking i. Figur.. Vassdraget med nedbørfelt

21 . Stasjonsoversikt Svarttj. Velmuden Rovtj. Båhuffj. Vestlandsfi Bjørnsjøen Buvatn km FJORDA Figur.. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Brandbuvest. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: rf\f\ BRADBU VEST D orm g r j~i n JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Brandbuvest. ormal månedsnedbør for perioden er angitt (DMI ).

22 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar, IVA Medarbeider: L. B. Skancke Den vannkjemiske overvåkingen av Fjorda i forbindelse med kalking ble igangsatt i. Vannprøvene ble i samlet inn av IVA og Tore Sollibråten i Veståsen Jeger og Fiskerforening, og analysert etter standard metoder ved IVA. Resultatene fra skulle gi grunnlag for en revidert kalkingsplan for Fjorda. edenfor er først vist resultater fra den regionale undersøkelsen i selve Fjorda, deretter fra bekkene i sør. Vannkvaliteten i østre og midtre del av Fjorda i og var svært god. I vestre del var ph og Ca noe lavere, men i både Vestfjorden og Båhusfjorden var ph over.. I Osfjorden ble det målt ph. i oktober, men målingen er vanskelig å forklare; ph både ut av Bjørnsjøen (i sør) og i Vestlandsfj orden (i nord) var høyere. Høyeste konsentrasjon av labilt Al i Fjorda var ug/l (Båhusfjorden i oktober ). _J u g I _J t ^V fti^^^tr^==^s^a^^e:^fes=b»===^^"^>^'^i»,,,,,, r. : GRØ VEL LEM HAU SAL OSF VES BÅH ROV SVA».... ^.. K.. T <..».. ^.. «.. A /A ^^^^ J^ ^^ '^^^^^^^^^''^^ GRØ VEL LEM HAU SAL OSF VES BÅH ROV SVA yis**==«^^^^^_^=^^^^^s^s*==* GRØ VEL LEMHAU SAL OSF VES BÅH ROV SVA «..... ^.. «~.. Figur.. Total organisk karbon (TOC), reaktivt (RA) og labilt (LAI) aluminium på stasjoner i Fjorda i og. GRØ VEL LEM HAU SAL OSF VES BÅH ROV SVA.. «.. *.. x.. GRØ VEL LEM HAU SAL OSF VES BÅH ROV SVA ^.... ^.. x.. «Buvatnet Bjørnsjøen Figur.. ph og kalsium (Ca) på stasjoner i Fjorda i og. Rovtjenn hadde lav ph i mai og ble kalket i september, noe som medførte at ph økte til. i oktober. I oktober var ph tilbake til.. Selv om vannkvaliteten var variabel i Rovtjenn, medførte kalkingen at Svarttjenn hadde god vannkvalitet (høy ph) begge år. Rovtjenn var også den lokaliteten i den regionale serien som hadde høyest konsentrasjon av reaktivt Al, opp til Ug/L. Det skyldtes trolig en kombinasjon av høyere TOC og noe lavere ph enn i de andre lokalitetene. Men labilt Al var ikke høyere enn l ug/l, omlag på samme nivå som Svarttjenn. Svarttjenn hadde en vannkvalitet mer på linje med Fjorda, og ph var ikke lavere enn. ved de fire målingene i og. Siden Buvatnet i sør rigger rett oppstrøms Bjørnsjøen, vil kalkingen i Buvatnet påvirke sistnevnte. Figur. viser hvordan ph og Ca følges ad i disse to innsjøene, med størst utslag i Buvatnet etter kalking og en avdempet endring i vannkjemien i Bjørnsjøen. Kalkingen av begge i og Buvatn i økte Buvatnet Bjørnsjøen Figur.. ph og kalsium i Buvatn og Bjørnsjøen i perioden. ph til over, mens fortynning reduserte ph tilbake til noe over. i og ned til. i. I tiårsperioden har TOCkonsentrasjonen økt jevnt i de to innsjøene og med totalt %; fra under. mg TOC/L i til mg TOC/L i (Figur.). Det har skjedd uavhengig av kalkingen fordi ph jo ble redusert etter første kalking for så å øke kraftig igjen. En slik økende trend i konsentrasjonen av TOC er registrert en rekke steder i Sørorge. Det kan se ut til at kalking i til ph omkring har redusert konsentra

23 sjonen av reaktivt Al sterkt (Figur.), mens påfølgende reduksjon i ph, trolig i kombinasjon med økt TOC, har økt RAl igjen utover mot rekalking i. Så har kalkingen i igjen redusert RAl, og i var konsentrasjonen ug/l. Labilt Al har hele tiden vært under ug/l. Konsentrasjonen har vært svært variabel innenfor dette område, og det skyldes i stor grad usikkerheten knyttet til måling av lave Alkonsentrasjoner ved disse relativt høye konsentrasjonene av TOC. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Al var et problem i de to innsjøene i. Det er verdt å merke seg at ph i og var svært Uk, og det kan være grunn til å undersøke hva en forventet ph i disse lokalitetene ville være uten forsuring. Med en utflating nær ph. og med de TOCkonsentrasjoner som måles, ville en forvente at vannkvaliteten var akseptabel for fisk. Labilt Al viser ingen korrelasjon med ph; det er like sannsynlig at de høyeste konsentrasjonene måles ved høy ph som ved de lavere phverdiene. RAl reduseres imidlertid klart ved økning i ph, noe som kan forklares ved at ladningen av TOC øker ved økende ph og at bindingen av Al til TOC dermed kan øke. Denne endringen vil trolig registreres som en økning i kolloidalt Al, men den fraksjonen er ikke målt i Fjorda. Myrområdene i sør er kalket to ganger; i og i. Resultatene er vist i Figur... Vannet i bekkene er langt mer farget av organisk stoff ( mg TOC/L) enn innsjøene og har dermed trolig en naturlig ph som er en del lavere. ph i Kimetjenn var nær. før kalking, men omlag en halv phenhet høyere i Roken og nær en phenhet høyere i Bergevatn. Etter kalking har Kimetjenn fortsatt hatt lavere ph enn de to andre, men Roken har hatt høyere ph enn Bergevatn. Det henger nok sammen med hvor spredearealene for kalk er. Myrkalkingen ser ut til å vare år om ph skal holdes over.. dette humøse vannet kan det være et realistisk mål. Cakonsentrasjonen vil da ligge over mg/l og konsentrasjonen av labilt Al under ug/l. I motsetning til i Buvatnet og Bjørnsjøen ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom kalking og konsentrasjon av reaktivt Al i bekkene. Referansen Sandungen og også innløpet til Haukfjorden (Haukeninn) viser imidlertid et noe tilsvarende bilde som i de to innsjøene, men i vårsmeltingen har RAl vært lav. Det siste henger trolig sammen med at TOC også var relativt lav i dette vannet. Ved TOCkonsentrasjoner på under mg/l måles ikke RAlkonsentrasjoner over ug/l i bekkevannet. I perioden har det ikke vært stor forskjell på konsentrasjonen av labilt Al i Sandungen og i tiltaksområdet. Dette er ikke testet statistisk fordi konsentrasjonene uansett er svært lave og usikre. * Buvatnet Bjørnsjøen * Buvatnet Bjørnsjøen * Buvatnet Bjørnsjøen Figur.. Total organisk karbon (TOC), reaktivt (RAl) og labilt (LAl) i Buvatn og Bjørnsjøen i perioden. j o. E Kimetj. Roken Bergev. Sandungen Haukeninn < Kimetj. Roken Bergev. «Sandungen Haukeninn Figur.. ph og kalsium (Ca) på bekkestasjoner sør for Fjorda i perioden.

24 Samlet vurdering. Vannkjemisk måloppnåelse Vannkjemien i Fjordaområdet synes å være stabil og god, men det er tendenser til noe lavere ph enn. i enkelte lokaliteter, spesielt i myrområdene i sør. Det kan imidlertid være at det Kimetj. Roken Bergev vannkjemiske målet kan reduseres i og med at forsuringssituasjonen blir gunstigere for hvert år. Dette bør utredes.. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Behovet for kalkingstiltak i dette området kan diskuteres og før videre kalking bør en undersøke om vannkvalitetsmålet kan i Sandungen Haukenmn reduseres. Vannkvaliteten tilsier at det neppe er grunnlag for å hevde at vannet er giftig for fisk ved de phnivåene som er målt Figur.. Total organisk karbon (TOC) på i, og det kan også være forsvarlig med en ytterligere bekkestasjoner i Fjorda i perioden. reduksjon i ph. Det foreslås at den foreliggende vannkjemirapporten danner grunnlag for en nærmere gjennomgang av disse forholdene. Litteratur * Kimetj Roken Bergev DMI. edbørhøyder for fra meteorologisk stasjon Brandbu, samt normalperioden. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. s Sandungen Haukenmn * Kimetj. Roken Bergev. _, \?J in t Sandungen Haukenmn Figur.. Reaktivt (RA) og labilt (LAI) aluminium på bekkestasjoner i Fjorda i perioden

25 Primærdata vannkjemi STUM AV GRØ VEL LEM HAU SAL OSF VES BÅH Serie K L K L K K K K STUM AV ROV SVA Kimut Rokinnsør Rokinnnord Rokut Berginnsør Bergut Serie K L K K K STUM AV Aureut Sandinn Sandut Sandbkesamløp Haukinn Buvut BU BJØ Serie L L L L r Dato ph,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ca mg/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Alk mmol/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, AlkE (iekv/ RA ILA LAI TOC mg/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, K ms/m,,,,,,,,,, Mg mg/,,,,,,,,,, å mg/,,,,,,,,,, K mg/,,,,,,,,,, Cl Sulf O mg/ mg/i (ig/,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Tot Mg/ AC Tot P (iekv/ ng/i,,,,,,,,

26 r Dato PH,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ca mg/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Alk mmol/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, AlkE (iekv/ RA Mg/ DLA Pg/ LA Hg/ TOC mg/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, K ms/m,,,,,,,,,, Mg mg/,,,,,,,,,, a mg/,,,,,,,,,, K mg/,,,,,,,,,, Cl mg/,,,,,,,,,, Sulf O mg/ jig/,,,,,,,,,, Tot Mgfl AC Tot P fiekv/ (Jg/,,,

27 KRAGERØVASSDRAGET (Toke) Koordinator: A. ffindar, IVÅ Innhold Innledning.... Områdebeskrivelse.....Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi... Vannkjemi.... Ukalket referansestasjon... Samlet vurdering.... Vannkjemisk måloppnåelse... \. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak... ' Litteratur... \ Vedlegg...

28 l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeidere: L.B. Skancke ogm.c. Lie. Områdebeskrivelse Vassdragsnr: Fylke: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Innsjøareal Bjårvatn Oppholdstid Bjårvatn Regulering: Kalket siden: Telemark km, Us/km, mvs. km. år Suvdøla i nordvest Bjårvatn kalket siden oktober. En rekke innsjøer i nedbørfeltet (omlag ) er imidlertid kalket gjennom flere år.. Kalkingsstrategi Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Bakgrunn for kalking: Generell forsuring i øvre del av vassdraget og ønske om å bedre forholdene for innlandsfiskebestander Fylkesmannen Bedring av reproduksjonsmulighetene for storaure i Storelva nedstrøms Bjårvatn og innlandsfiskebestander høyere oppe i vassdraget. ph over. i utløpet av Bjårvatn hele året, dvs. unngå sure episoder. Innsjøkalking av Bjårvatn og en rekke tiltak i vassdraget oppstrøms Bjårvatn. På denne måten ønsker en å unngå kalkdosering i selve Storelva. ble innsjøer kalket med tilsainmen tonn K (% CaCO ) kalk, hvorav Bjårvatn med tonn. Loneelva Skjeggefoss Bjårvatn O * km Kragerøvassd raget Kragerø Figur.. Vassdraget med nedbørfelt

29 . Stasjonsoversikt Gautefallelva^* stor elva (Bråten),, agerø Kragerøvassdraget Figur.. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Drangedal. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: r DRAGEDAL D orm S O t] H ^JT.iTJljO^ii JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Drangedal. ormal manedsnedbør for perioden er angitt (DMI ).

30 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar, IVA Medarbeidere: L. B. Skancke Den vannkjemiske overvåkingen av Kragerøvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i. Vannprøvene samles inn lokalt og analyseres etter standard metoder ved IVA. Kragerøvassdraget var før kalking forsuret, særlig i området i nordvest (Gautefallheia). I er det tatt prøver ved to målestasjoner. Skjeggefoss i Loneelva er referansestasjon, mens prøvetakingen i Storelva skjer i målområdet for kalkingen av Bjårvatn.. Ukalket referansestasjon phverdiene i Loneelva (Skjeggefoss), det ukalkede tilløpet til Bjårvatn fra nord, svingte mellom. og. i. Den høyeste konsentrasjonen av labilt aluminium var ug/l, det samme som året før. Målingen var den. mai, da det også var lav ph (.). Vannets giftighet er sannsynligvis relativt lav. Dette skyldes blant annet humusinnholdet, som gir midlere konsentrasjon av TOC på omlag mg/l. Men vannkvaliteten kan, som også påpekt tidligere, i perioder være dårlig også i dette området.. Storelva Vannkvalitetsmålet i Storelva ble ikke nådd i første halvdel av, idet ph helt fram til kalking stort sett var under.. Den. april ble ph målt til.. Kraftig nedbør i juni reduserte ph fra omlag. til.. Etter kalkingen av Bjårvatn økte ph til., men mye regn i september medførte reduksjon igjen til under. i oktober. Effekten av langtidoppløsning, innblanding av kalkrikt bunnvann i Bjårvatn og tilførsler fra de omlag kalkede innsjøene oppstrøms (som ble kalket med omlag tonn kalk), ga imidlertid en forbedring igjen seinere på høsten. Selv om ph var lav, ble det ikke registrert labilt Al (LAI) over ug/l i Storelva, fnnsjøkalkingen i kombinasjon med de kalkede tilløpene er en viktig medvirkende årsak til dette resultatet. Skjeggefoss Storelva Bråten jan jan jan jan Jan jan Skjeggefoss Storelva Bråten jan jan jan jan jan jan Skjeggefoss n Storelva Bråten j _, ra. jan jan jan jan jan jan Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i for Skjeggefoss og Storelva ved Bråten. Tabell.. Vannkvalitet i. r. Stasjon ph Ca mg/l ALKE uekv/l LAI ug/l TOC mg/l AC jiekv/l Skjeggefoss Mid Min Max Storelva, Bråten Mid Min Max

31 Samlet vurdering. Vannkjemisk måloppnåelse Det vannkjemiske målet for Storelva ble ikke nådd i, men de lave Alkonsentrasjonene i Storelvavannet tyder på at vannkvaliteten neppe var kritisk for voksen aure. ph ned mot. kan imidlertid være kritisk for aurerogn, men det er sannsynlig at vannkvaliteten nede i gytegrusen er bedre og god nok til å sikre eggoverlevelse. Situasjonen for aureyngel og aureunger er usikker. Kalking sammen med relativt høy konsentrasjon av TOC gjør at vannkvaliteten trolig er akseptabel for fisken selv ved noe lavere ph enn vannkvalitetsmålet. Litteratur DMI. edbørhøyder for fra meteorologisk stasjon Drangedal, samt normalperioden. Det norske meteorologiske institutt, Oslo.. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det ser ut til at den valgte strategien, med kalking av Bjårvatn og øvrige større innsjøer i nordvestre del av Bjårvatns nedbørfelt kan sikre reproduksjon av aure i Storelva, men så lave phverdier i Storelva som i bør unngås. Det forutsetter at nok kalk spres på riktig tidspunkt, noe som ikke var helt optimalt i. Kontinuerlig måling av ph gjennom vinteren/våren er foreslått for å kunne avdekke om det i perioder kan være enda surere enn det som framkommer ved stikkprøvetakingen i elva. Varigheten av perioder med lav ph vil også være viktig for å gi en riktigere vurdering av reproduksjonsforholdene i elva.

32 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Stasjon Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Skjeggefoss Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten Storelva Bråten r. Dato // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // // ph Ca mg/ Alk ALKE nunol/ iekv/l RA fig/ ILA Mg/ LAI Mg/ TOC mg/i Kond ms/m Mg mg/ å mg/ K mg/ Cl mg/ SO mg/l O TOT TOTP fig/ fig/ ng/ ' AC fiekv/

33 AREDALSVASSDRAGET Koordinator: A. Hindar, IVÅ Innhold Innledning.... Områdebeskrivelse... LlKalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt.... Hydrologi... Vannkjemi.... isser, Fyresvatn og esvatn..... Hovedvassdraget og anadrom strekning... i l j l Fisk.... Innledning.... Materiale og metoder.... Resultater og diskusjon... Planteplankton.... Fyresvatn.... isser.... esvatn... Zooplankton og bunndyr... j. Innledning... \. Planktoniske krepsdyr.... Litorale krepsdyr... ;. Bunndyr... Makrovegetasjon... l. Metoder... l. Resultater... j Begroing.... Materiale og metoder.... Resultater... Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen... Litteratur... Vedlegg...

34 «, l Innledning. Områdebeskrivelse Forfatter: A. Hindar, IVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie Vassdragsnr: Fylker: Areal, nedbørfelt: Regulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalket siden: Lakseførende strekning. Telemark og AustAgder Telemark og AustAgder km Sterkt regulert (isser, Fyresvatn, esvatn, flere elvekraftverk på strekningen isserrygene), l/s/km mvs Gradvis opptrapping lokalt, men hovedplan med isser i. km til Eivindstad kraftverk, men vandringshinder og forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning.. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og trolig også bestanden av bleke (elaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: svake eller har vist tilbakegang. Hindar (). Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre store innsjøene til ph... Kalking av de to store innsjøene isser og Fyresvatn samtidig med at vannkvaliteten i esvatn bygges opp ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene må suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jfr. revidert kalkingsplan (Hindar et al. ). I ble (hvorav i Rorevassdraget) innsjøer i Arendalsvassdraget (på AustAgder siden) kalket med tilsammen tonn (hvorav tonn i Rore) K kalk (% CaCO ). I Rorevassdraget er det dessuten dosererkalket med tonn kalk. innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget ble kalket med tilsammen tonn K kalk.

35 Vråvatn\ ^^^jgg (Skafsf j Bøylestad Arendal O km Arendalsvassdraget Figur.. Vassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene

36 . Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Krepsdyr og roteprøvestasjoner Bøylestad ndal Grimstad Rykene Grimstad Figur.. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi. Det vises forøvrig til teksten.. Hydrologi Meteorologisk stasjon: Tveitsund. Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen: T TVEITSUD D orm JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sørenden av isser). ormal månedsnedbør for perioden er angitt (DMI ).

37 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar, TVA Medarbeidere: R. Høgberget, L. B. Skancke og J. Håvardstun Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i. Vannprøvene samles inn av IVA og analyseres etter standard metoder ved IVA. Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene isser og Fyresvatn hadde phverdier på.., mens det var surere i esvatnområdet og nærmere kysten (Rorefeltet). I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvassdraget i sørøst og to i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et lite problem. Resultater er gitt i tekst og i vedlegg A bak i rapporten.. isser, Fyresvatn og esvatn Vannkvaliteten i isser (ph og kalsium) var stabilt god også i, noe som skyldes kalkingen og den lange oppholdstiden av vannet. ph var svært nær. både i mai og i desember. Kalsiumkonsentrasjonen ble redusert med. mg/l fra mai til desember, og var kommet ned i. mg/l. Alkonsentrasjonen var lav; noe over ug/l RA (reaktivt Al) og hhv. og ug/l LAI (Labilt Al) i mai og desember. Fyresvatn hadde også i samme ph som isser, omlag samme alkalitet, mens Cakonsentrasjonen var. mg/l lavere. Alkonsentrasjonene var noe, men ubetydelig, lavere enn i isser. I esvatn var ph i redusert med.. phenhet i forhold til året før, og var i omlag.. Kalsiumkonsentrasjonen var nær. mg/l, og er redusert med. mg/l hvert år fra. Alkaliteten var uekv/l i, noe lavere enn i isser og Fyresvatn. Både reaktivt og labilt Al hadde høyere konsentrasjoner i esvatn, men forskjellen var liten.. Hovedvassdraget og anadrom strekning Figur..,.. og tabell.. viser utviklingen i vannkvalitet på to elvestasjoner i vassdragets mellomparti (obbenuten og Sigidnes) og ved Rygene på den anadrome strekningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på alle stasjoner, men vannkvaliteten var noe mer ustabil i enn i. Det gjenspeiles på alle de tre parametre som er vist i figur. og i phfiguren for Rygene. I var laveste målte phverdier ved Rygene. og. (. og. april), og ned mot ph. for de to andre stasjonene i oktober. Det er verdt å merke seg at konsentrasjonen av labilt aluminium (LAI) heller ikke i har vært over ug/l ved de tre stasjonene, men ug/l på anadrom strekning (Rygene) i april og mai (smoltifiseringsperioden for laks) antas å være kritisk for laksesmolt. Fordi bufferkapasiteten er Uten og fordi det ikke er kalkdosering i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for gjennombrudd av dårligere vannkvalitet enn det som er påvist ved de månedlige prøvetamngene. Forhold med uheldig sammenfall i tid mellom mye nedbør og manøvrering av de store reguleringsmagasinene er påvist i den reviderte kalkingsplanen for vassdraget (Hindar m.fl. ), og det antas at hyppigere prøvetaking eller kontinuerlig phmåling kan fange opp dette på en bedre måte. Tabell.. Vannkvalitet i. r. Stasjon ph Ca mg/l ALKE uekv/l LAI Mg/L TOC mg/l AC uekv/l idelva, Rygene Sigridnes obbenuten Mid Min Max Mid Min Max Mid Min Max

38 Sigridnes obbenuten t Rygene, T jan jan jan jan jan, y Sigridnes obbenuten Rygene _i, jan jan jan jan jan T Sigridnes obbenuten ~ v Rygene jan jan jan jan jan Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i Arendalsvassdraget. i T _, Figur.. ph, kalsium og labilt aluminium ved Rygene i perioden.

39 Fisk Bjørn Mejdell Larsen, Hans Mack Berger, Jørn Enerud, Einar Kleiven og Agnar Kvellestad orsk institutt for naturforskning, Tungasletta, Trondheim Fisk og miljøundersøkelser, Postboks, Hernes orsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien, Grimstad "Veterinærinstituttet, Postboks, Oslo dep., Oslo. Innledning Rene ungfiskundersøkelser er tidligere bare gjennomført i sidebekker til vassdraget (Simonsen ). I forbindelse med planlagte kalkingstiltak startet derfor ESTA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i hovedvassdraget opp til Bøylefoss høsten (Hindar et al. ). Dette ble videreført etter samme opplegg i.. Materiale og metoder Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på seks stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august (vedlegg B.l). Stasjonene ligger mellom Eivindstad og Rygene, og stasjonene mellom Rygene og Helle. I tillegg ble det fisket på tre stasjoner (stasjon ) på tidligere lakseførende strekning mellom Bøylefoss og Eivinstad. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt og deretter konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin () og Bohlin et al. () etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i vedlegg B.B. som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet. Det ble tatt gjelleprøver av et mindre antall ettårige eller eldre fiskeunger av laks og ørret ved at andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på % fosfatbufra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (). I denne rapporten oppgis bare metallakkumulering i tabellen. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen.. Resultater og diskusjon Det ble bare registrert to laksyngel mellom Rygene og Helle ved elfiske i. Det ble bare påvist tre laksyngel på denne strekningen i også, og det ble ikke påvist laksyngel i og eller ved tidligere undersøkelser. Simonsen () klassifiserte området til ikke å ha egenproduksjon av laks. edenfor Eivindstad derimot ble det fanget laksyngel på stasjon l noe som tilsvarer en tetthet på individer pr. m. Det var samme resultat i også, og det er så langt bare dette området som har hatt reproduksjon av laks i de siste årene. Stasjonen ligger innenfor det største gyte og oppvekstområdet for laks i idelva slik det er vurdert av Hindar et al. (). Det ble funnet ettårige laksunger for første gang innenfor selve elfiskestasjonene i ( individer på stasjon ), men det ble også påvist ettårige laksunger ved stasjon l slik det også ble gjort i. Tetthetl for laksyngel i idelva var, individer pr. m i, som er om lag det samme som i. Til sammenligning var tetthetl O, l, individer i (figur.). På og tallet har det vært oppvandring av laks med ukjent opprinnelse i idelva, men på grunn av dårlig vannkvalitet i lang tid er det lite sannsynlig at elva har en egen selvreproduserende stamme lenger (Sættem & Boman, Matzow, Simonsen ). I fiskeslusa ved Rygene dam passerte det i årene i gjennomsnitt laks (variasjonsbredde ) og sjøørret (variasjonsbredde ) (D. Matzow i Thorstad et al. ). Årsaken til manglende reproduksjon synes å være forsuring, men også reguleringen påvirker i betydelig grad gytemulighetene, særlig på den, km lange strekningen frå Rygene til Helle hvor minstevannføringen om vinteren er lav (Simonsen ). Laks og sjøørret forhindres/forsinkes også i oppvandringen på strekningen med minstevannføring opp til Rygene kraftverk, og i tillegg virker gassovermetning og trefiberutslipp negativt inn på oppvandringen (Thorstad et al. ). Også ovenfor Rygene er det stort sett begrensede gytemuligheter (Simonsen ). I årene hadde edenes laksestyre en midlertidig konsesjon for klekkeri i idelva. Det ble tatt stamfisk frå elva, men fiskens opprinnelse er uklar. ble det sått ut yngel i hvert av årene i sideelver i vassdraget. Det foregår ingen utsetting av laks eller ørret i vassdraget i dag. Histologiske undersøkelser av gjeller fra laks i idelva ble bare undersøkt i og da eldre laksunger ikke ble påvist tidligere. Antallet laksunger har vært svært lavt, og bare individer er undersøkt til sammen. Det er bare påvist metallakkumulering i gjelleepitelet, og i bare i særskilt sparsomme mengder hos % av laksungene i vassdraget (tabell.). Laksungene varierte i lengde frå til mm i begynnelsen av august (figur.). Årsyngelen var i gjennomsnitt mm (tabell.), og alle eldre individer ( mm) ble aldersbestemt til + (tosomrig) (tabell.). o= o. = idelva (Arendalsvassdraget) o }+ o+ Stasjon Laks Ørret ^, L_(p=_{pf f\~ ^v^ O..H.O (p., y <p,..y,... /^ T^v.. iriria,irno y..y Stasjon Ørret,^f I Figur.. Tetthetl pr. loom av laks og ørret i lakseførende del av idelva (stasjon ) og tetthetl av ørret i idelva mellom Bøylefoss og Eivindstad (stasjon ) i.

40 Ørret Det ble bare fanget to ørretyngel og en eldre ørretunge på strekningen mellom Rygene og Helle i. Det er også tidligere bare tilfeldige funn av ørretyngel på strekningen (tre individer i ). I og var det ingen observasjoner av ørret på stasjon. På strekningen mellom Eivindstad og Rygene ble det bare fanget åtte årsyngel til sammen hvorav sju individer på stasjon l ved Eivindstad. Det ble bare funnet en eldre ørretunge på strekningen. Tetthetl for ørretyngel i lakseførende del av idelva var beskjedne, individer pr. m i (figur.). Det var ingen endringer i tetthet sammenlignet med. Elva har aldri hatt mye sjøørret, men noe går opp og gyter i et par sidebekker nedstrøms Rygene. Det ble gjennomført histologiske undersøkelsr av gjeller fra ørret i og. Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos all fisk i, men bare i særskilt sparsomme mengder i gjelleepitelet (tabell.). I var det ingen slik metallakkumulering, men bare to individer ble undersøkt. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Ovenfor lakseførende strekning mellom Bøylefoss og Eivindstad ble det fanget ørretyngel og to eldre ørret i. Dette var en liten økning sammenlignet med og, og det har vært en positiv utvikling på strekningen siden da ingen Tabell.. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i idelva (Arendalsvassdraget) i. er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASApositivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering () på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASApositivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering () i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, () = særskilt sparsom forekomst, = sparsom forekomst, = moderat forekomst og = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (). Art År Stasjon Laks Ørret ASA+ overfi., % () ASA+ int, % () Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel deler av idelva i. er antall undersøkte individer. av laks i ulike Stasjon OKT x±sd AUG x±sd AUG x±sd AUG x±sd Eivindstad Rygene RygeneHelle idelva ± ± ± ± ± ± ± Tabell.. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i idelva (Arendalsvassdraget) i. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. er antall undersøkte individer. IDELVA + x±sd + x±sd + x±sd + x±sd LAKS AUG AUG ± ± + ØRRET AUG ST. ST. AUG ST. ST. ± ± ± ± ± ±

41 O II. IDELVA LAKS () LEGDE (mm) Figur.. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av idelva i begynnelsen av august. O II. LEGDE (mm) IDELVA ØRRET (=) Figur.. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del og strekningen BøylestadEivindstad i idelva i begynnelsen av august. ørretyngel ble påvist. Tetthetl for ørretyngel og eldre ørretunger var henholdsvis, og, individer pr. m i (figur.). Ørret har nå vellykket rekruttering på alle stasjonene ovenfor Eivindstad, men eldre ørretunger blir bare tilfeldig påtruffet, og antallet er foreløpig lavt. Andre arter ble det fanget ål, gjedde ( mm) og abbor ved elfisket. Ål ble fanget bare på strekningen mellom Rygene og Helle, men arten er tidligere () også fanget mellom Eivindfoss og Rygene. Ørretungene som ble fanget i lakseførende del var mm i begynnelsen av august. Med unntak av to individer var dette årsyngel med en gjennomsnittslengde på mm (tabell.). På strekningen BøylefossEivindstad var årsyngelen i gjennomsnitt mm, og det ble i tillegg bare fanget to ettårige individer ( og mm). Lengdefordelingen av all ørret er gitt i figur.. Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av idelva i. er antall undersøkte individer. Stasjon OKT x±sd AUG x±sd AUG x±sd AUG x±sd EivindstadRygene RygeneHelle idelva ± ± ± ± ± ± ± ± + Bøylefoss Eivindstad ± ± ±