Motion - Avelsrådens inflytande och roll över avelsarbetet

Transkript

1 Mtin - Avelsrådens inflytande ch rll över avelsarbetet Avelsrådens rll måste stärkas för att Beaglen ska frtsätta vara en frisk jakthund med ändamålsenlig exteriör. Visinen är att öka antalet friska, jaktprvsmeriterade Beaglar så att vi får behålla ch öka intresset för Beaglen sm jakthund. Med större inblick ch ökat inflytande bör Avelsråden få en avgörande rll för Beaglens framtida avkmmr, att få till ett system sm liknar Nrges (se bilaga, sid 2-5) där tikägarna lämnar in en ansökan för att få sin parning gdkänd. Idag är följande hälsprblem hs Beaglen kända: epilepsi, aseptisk meningit (Beaglesjukan/Beagle Pain Syndrm), MLS (Chines Beagle Syndrme/Musladin Lueke Syndrme), Chndrdystrfi (dvärgväxt/krkben) ch Höftledsdysplasi enligt Svenska Beagleklubbens hemsida. Annaslien Diadem, 1970 års Guldhund. För att få friskare hundar behövs en effektivare rapprtering m van nämnda hälsprblem ch där ska Avelsråden ha full insyn för att kunna gdkänna parningar efter ställda kriterier vilket bl. a. betyder minst GOOD i utställningsresultat ch i övrigt samma drevprvskriterier för tik sm för hanhund. För att få en parning gdkänd ska således bägge föräldradjuren vara gdkända för avel enligt gällande kriterier samt att hänsyn tas till deras hälsstatus. Detta gäller även utlandsregistrerade föräldradjur. Därför ska ckså Avelsråden ha ett eget frum där lättillgänglig infrmatin m gdkända tikar, hanar ch gdkända parningar finnas. För att upprätthålla en hög standard på våra Beaglar bör våra Avelsråd ges möjlighet till regelbunden vidareutbildning. Även samarbete på internatinell nivå bör utvidgas - framför allt med våra grannländer. Daniel & Mnica Lång Umeå Bearbetad versin Mtin Avelsrådens rll BF /5

2 RETNINGSLINJER FOR AVLSARBEIDET I NORSKE HAREHUNDKLUBBERS FORBUND Vedtatt av representantskapsmøtet i Nrske harehundklubbers Frbund (NHKF) 4 april Disse retningslinjer skal inntil videre gjelde fr avlsarbeidet i NHKF g de består av følgende 3 deler: 1. Hvedmålsetting fr avl av harehunder 2. Virkemidler 3. Avlsrådets rganisering g ppgaver Under punkt 2 kmmer nærmere anvisninger m avlsmetder, regler fr å unngå innavl, m pririteringsregler ved utvalg av avlsdyr m.m. Under punkt 3 behandles rganisering av avlsrådene med kntaktpersner. 1. MÅLSETTINGER A) Samarbeid Avlsrådene er meget viktige deler av vår rganisasjn. Alle rganer i en rganisasjn må fungere gdt fr at hele rganisasjnen skal fungere gdt. Avlsrådene g de øvrige rganer slik sm frbund, klubber, ringer har alle et ansvar fr dette. På dette mrådet må vi gså bestrebe ss å ha et gdt frhldt til våre nabland. B) Avlsmål Målet fr avl av våre jakthunder skal være å arbeide fr en avlsmessig frbedring av rasen i henhld til rasens avlsmål. Arbeidet er langsiktig g det er derfr viktig at egenskapene i avlsmålet er gdt gjennmtenkt slik at avlsmålet kan hldes knstant ver tid. Følgende egenskaper er de viktigste å ta hensyn til i avlsarbeidet: jaktegenskaper mentalitet helse g eksteriør Dette arbeidet skal bygge på resultater fra vitenskapelige metder g erfaringer. Jaktegenskapene skal utvikles i retning av str, men styrbar jaktlyst g høyere effektivitet i samsvar med de egenskaper sm vektlegges i rasens avlsmål. Mentaliteten må utvikles i samsvar med krav stillet av hele samfunnet. Det søkes utvikling en høy aggressivitetsterskel. Hundene må være lett dresserbare g det bør tilstrebes naturlig klvdyr/husdyrrenhet samt en utpreget tilpassningsdyktighet. Det må tilstrebes gd helsetilstand g et funksjnelt g rasetypisk eksteriør. En er nødt til å bestemme seg fr hvilke egenskaper sm det skal legges vekt på g m disse skal ha tilnærmet lik vekt eller m nen er viktigere enn andre. J flere avlsmål vi har j saktere går fremgangen. Det bør bare legges vekt på egenskaper sm er arvelige g sm kan registreres på en skikkelig måte. 2. VIRKEMIDLER A) Sikre registreringer av hundenes avlsverdi. Avlsarbeidet skal bygge på metder sm gir størst mulig sikkerhet fr at vi velger ut de hunder sm avlsmessig er best. Fr egenskaper sm er lite arvelige, altså slike der egenskapen målt på dyret selv sier lite m avkmmenes resultater, bør en prøve å bruke tilleggsinfrmasjner m slektningers egenskaper/presentasjner ved rangering av hunder i avl. Avlsvirksmheten skal bygge på materiale fra Jaktprøver Unghundgranskninger Kntaktpersnrapprter Utstillinger B) Begrense økning i innavl. En bør begrense økningen i innavlsgrad frdi dette reduserer den genetiske variasjn g dermed gså mulighetene fr avlsmessig fremgang i rasen. Sterk innavl øker gså faren fr pptreden av arvelige defekter/ sykdmsprblemer på sikt. Mtin Avelsrådens rll BF /5

3 1. En bør sette grensen på slektskapsparringer til parring mellm fetter/kusine (sm gir en innavlsgrad på 6,25 pst). Halvsøskenparring bør altså unngås. Høyere innavlsgrader kan tillates fr å teste m det finnes eventuelle "dårlige" gener til en hund sm er mye brukt i avlen. 2. Bruken av hann- g hunndyr i avlen bestemmer den virkelige (avlsmessige) størrelsen på rasen. I utgangspunktet bør ingen hannhund ha flere avkm etter seg sm igjen brukes i avlen, enn 25 pst av en årsprduksjn av valper i rasen. I stre raser bør grensen settes lavere mens i små raser kan den settes høyere. Fr hannhunder sm brukes i flere land er det nødvendig med samarbeid ver landegrensene fr å hlde versikt ver hvr mange avkm den har etter seg. Det er blant annet viktig at avlsrådet frmulerer klart hvilke bjektiver krav sm stilles fr at en tispe eller en hannhund kan bli brukt i avlen. Dette kan variere en del etter blant annet rasens størrelse. Hvert avlsråd bør passe på at bredden i avlen blir tilstrekkelig str. Derfr bør Avlsrådet gjøre seg pp en mening m hvr strt antall hann- g hunndyr sm minimum bør brukes aktivt i avlen. C) Generasjnsintervall/ Sikkerhet m avlsverdi. Lengden på generasjnsintervallet er av betydning fr hastigheten på den avlsmessige fremgangen under frutsetning av at de dyra sm velges ute er de beste. Prblemet er i midlertidig at en på unge hunder ikke har en så sikker infrmasjn sm avlsverdien sm på eldre hunder. Lvende unghunder kan derfr med frdel få nen kull i ung alder. Så snart en har infrmasjner m avkmmenes prestasjner, må i midlertidig videre bruk vurderes på nytt. Hunder med dårligere prestasjner på avkmmet enn gjennmsnittet må kuttes ut fra avlen. Fr hunder sm gir bedre avkm enn gjennmsnittet, bør en begrenset videre bruk anbefales. Ved en fr sterk bruk av en slik hannhund "bruker en pp" tilgjengelige tisper slik at det ikke blir ledige tisper til å prøve neste generasjn av unge hannhunder på. Det vil på sikt gi en avlsmessig stagnasjn. Det er derfr viktig at avkmmene etter gde hunder så snart sm mulig blir prøvd i avl. Avlsdyrene alder ved parring bør registreres. Det bør beregnes en gjennmsnittsalder fr hannhund g tispe fr hver parring. D) Vurdering av hannhunder. Vurderinger av hannhunder skal bygge på infrmasjn m hundens prestasjner i tillegg til infrmasjn fra slektninger. De slektninger sm er nærmest beslektet med hunden skal i tillegges størst vekt frdi de har flest gener felles. T freldre sier altså like mye sm t avkm frdi hunden både er 50% slekt med freldre g avkm. Imidlertid er frdelen ved bruk av avkm, fullsøsken g halvsøsken at en kan få infrmasjner m flere individer sm til sammen gir et sikrere uttrykk fr hannhundens avlsverdi. Før en hannhund er benyttet i avlen har en kun hannhundens egne g freldrenes kvaliteter å bygge i tillegg til freldrenes. Etter hvert sm antall avkm kmmer er det hvr gde disse er sm teller, g hannhundens g eventuelt tispas kvaliteter skyves mer i bakgrunnen. Vurdering av hvr gd en hannhund er i avlen er avhengig av i priritert rekkefølge: 1. Vurdering av tidligere fødte avkm. 2. Vurdering av kullsøsken. 3. Vurdering av egne kvaliteter. 4. Vurdering av hannhundens freldre i rett ppadstigende linje. Avlshundene bør ha en gd helse g en funksjnell krppsbygning med vekt på underekstremiteter, labber g rasetypisitet. 3. AVLSRÅDENES ORGANISERING OG OPPGAVER A) Valg av ppgaver. Medlemmene til avlsråd velges på Frbundets representantskapsmøte. Raseringer sm er gdkjent av Nrske Harehundklubbers Frbund har frslagsrett til avlsråd. Den enkelte ring sender inn sitt frslag skriftlig til Frbundets valgkmite innen en fastsatt tidsfrist. Avlsrådene er rganisatrisk underlagt Frbundsstyret. Avlsrådene skal søkes sammensatt av kmpetente, interesserte persner sm ikke representerer særinteresser g sm gjennm sitt virke fr harehunder har fungert tilfredsstillende. Det må stilles særlig krav til samarbeidsegenskaper hs de sm velges til et avlsråd. Mtin Avelsrådens rll BF /5

4 Det enkelte avlsråd skal bestå av 3 faste medlemmer pluss en varamann sm alle velges fr 2 år av gangen. Fr å sikre kntinuitet etableres en rdning slik at ikke alle avlsrådsmedlemmer kmmer på valg eller skiftes ut samtidig. Avlsrådet skal blant de faste medlemmer eller varamedlem velge en sekretær. Dersm varamedlemmet blir sekretær har denne tale g frslagsrett ved rådets møter. Frmannen har vanlig lederansvar i avlsrådet. Dette innebærer at frmannen har hvedansvaret fr at avlsrådet fungerer ut fra de verrdnede retningslinjer, med ansvar fr å kalle inn til g lede møter g annen virksmhet. Sekretærens ppgave er å ta seg av sekretærarbeid med spesiell ppgave å gi infrmasjn m avlsrådets arbeid til Frbundet g Frbundets tidsskrift g til rasens flk. Det skal føre prtkll fra avlsrådets møter. Avlsrådsvirksmheten skal være uavhengig av persnhensyn g avlslinjer innen rasen. Avlsrådet er suverent med hensyn til de anbefalinger det gir innenfr sin rase. Alt materialet sm blir innsamlet g eventuelt bearbeidet av avlsrådets medlemmer til bruk i avlsrådets virksmhet tilhører avlsrådet. Ingen persn sm trer ut av avlsrådet kan ta med ne av avlsrådets materiale til egen bruk. B) EDB g øknmi Frbundets mål er at hvert avlsråd skal få stilt til dispsisjn NKK`s database Dgbase fr sin rase. Videre vil Frbundet gså stille til dispsisjn jaktprøve- g unghundgranskningsresultater g eventuelt annet sm måtte være ønskelig. Alt materialet sm stilles til dispsisjn fr avlsrådene tilhører de nevnte institusjner g kan bare brukes på en måte sm er gdkjent av disse. Avlsrådene bør så langt sm mulig gis de nødvendige øknmiske betingelser fr å kunne fungere etter frmålet. Fra Frbundet bevilges det til avlsrådene et årlig beløp svarende til en bestemt prsent av Frbundskntingenten etter fratrekk av avgift til NKK. Prsenten freslås satt lik 5 prsent. Dette beløpet deles i 2 deler- 40 pst dels likt mellm alle avlsrådene g 60 pst frdeles etter antall årlige registreringer (eventuelt etter gjennmsnittet fr de siste 5 årene) C) Kntaktpersnens ppgaver Dersm det enkelte avlsråd finner det frmålstjenlig å ha kntaktpersner rundt m i distrikene, kan avlsrådene pålegge klubbene tilsluttet NHKF å velge kntaktpersner fr den enkelte rase. Det enkelte avlsråd utarbeider retningslinjer fr kntaktpersnenes arbeide. D) Årsberetning g regnskap Avlsrådet ffentliggjør resultatene av hvert års virksmhet i en årsrapprt. Her redegjøres gså regnskap g eventuelt budsjett. Årsberetningen skal innhlde en versikt ver parringer sm er anbefalt g en liste ver hannhunder sm er benyttet. Så langt sm mulig bør det utarbeides statistikk sm viser utviklingen ver flere år. Det er viktig at pplegget fr årsberetningen blir mest mulig slikt at arbeidet i de ulike rasene kan sammenlignes. Avlsrådenes årsberetninger bør utfrmes enkelt g frståelig. E) Samlinger g pplæring Det bør med visse mellmrm være en samling fr alle avlsrådene der en kan utveksle erfaringer, diskutere g arbeide seg frem til felles pplegg fr deler av avlsarbeidet. Samlingene kan legges til frmannsmøtet eller representantskapsmøte eller til andre egnede steder g tidspunkter. Avlsrådets medlemmer skal være sklert i elementær avlslære. Opplæringen er Frbundets ansvar, men det er ønskelig at dette skjer i samarbeid med klubber, avlsråd g raseringer. AVLSRÅDETS RETNINGSLINJER FOR GODKJENTE/ANBEFALTE PARRINGER: Det skilles mellm "Gdkjente" g "Anbefalte" parringer "Gdkjente" parringer- når tispeeier har eget ønske m en av hannene på lista, evt. utenlandsk hund. "Anbefalte" parringer- når avlsrådets har satt pp minst 1 hannhund de anbefaler. Minimum behandlingstid på henvendelser er 14 dager- ne sm innebærer at tispeeiere må ta kntakt med avlsrådet i gd tid før tispen skal parres. Dersm det er behv fr det, haste behandler avlsrådet henvendelser. Mtin Avelsrådens rll BF /5

5 Bare nrske henvendelser m parringer gdkjennes/anbefales. Ved henvendelser fra utlandet bidrar avlsrådet med infrmasjn, men gdkjenner/anbefaler ikke parringer. Ei heller tas disse parringene med på versikten ver valpekull. Parringer sm allerede er utført uten at tispeeier har vært i kntakt med avlsrådet i frkant, gdkjennes/anbefales ikke. Tispeeier fyller ut g sender skjemaet; "Parringsfrespørsel" til sekretær enten via pst eller e- mail. Skjemaet ligger tilgjengelig på hjemmesiden til avlsrådet fr beagle. Kriterier fr tisper gdkjent/anbefalt i avl er: Jaktpremiert, eventuelt at begge freldrene er jaktpremiert, eller minst 2 jaktpremierte helsøsken/avkm. Gdt gemytt Minimum "Very Gd" pr i AUK (Åpen unghundklasse) på utstilling. Kriterier fr hannhunder gdkjent/anbefalt i avl er: Minst 2. premie på hare, eller 1.premie på rev/rådyr, på jaktprøve. Eventuelt hannhund med 2. premie på rå/rev dersm begge freldre er jaktpremierte. Gdt gemytt Minimum "Very Gd" pr i AUK (Åpen unghund klasse) på utstilling. Hannhunder sm har avkm tas ut fra hannhundlisten (satt på vent), g blir ikke gdkjent/anbefalt i parringer. Når avlsrådet mttar en henvendelse, videresender sekretæren denne henvendelsen til avlsrådets medlemmer. Fr å lette prsessen med å kntakte avlsrådet går all henvendelser til g fra avlsrådet gjennm sekretæren. Gjelder henvendelsen gdkjenning, sjekkes det m avlsdyr ppfyller kriterier g m det freligger grunn til ikke å gdkjenne parringen. Avlsrådets medlemmer gir tilbakemelding dersm de har infrmasjn eller innvendinger mt parringen. Dette skjer innenfr tidsrammen sm er nevnt venfr. Gjelder henvendelsen anbefaling, tar leder fr avlsrådet kntakt med de øvrige medlemmene g i samarbeid setter de pp aktuelle hannhunder. Sekretæren får tilbakemelding m hvilke hunder g innavlsgraden på de ulike kmbinasjnene, g sender tilbakemelding til tispeeier med en versikt ver hannhundene satt i alfabetisk rekkefølge. Samtlige henvendelser til avlsrådet blir videresendt av sekretær til avlsrådets medlemmer. Det er avlsrådets medlemmer sitt ansvar å svare mailer fra sekretæren. Parringer sm krever ekstra tiltak eller sm ikke gdkjennes: Gjenparringer gdkjennes/anbefales ikke av hensyn til det genetiske mangfld Parringer med hannhunder sm er satt på vent pga strt antall avkm gdkjennes/anbefales ikke av hensyn til det genetiske mangfld. Avlsdyr sm er bærer av MLS (N/MLS) blir bare gdkjent/anbefalt i parringer med tisper/hannhund sm er fri (N/N). Avlsdyr sm har MLS (MLS/MLS) gdkjennes/anbefales ikke i parringer. Parringer sm verstiger innavlsgrad på 6,25 % bør unngås. Parringer sm allerede er utført uten at avlsrådet har vært delaktig i prsessen i frkant. Dette med begrunnelse m at dersm det freligger grunner til at parringen ikke burde gjennmføres eller at det burde utføres tester i frkant, så vil man ikke ha mulighet til dette. Parringer hvr avlsdyr ikke ppfyller kriterier blir ikke gdkjent/anbefalt uavhengig av hvilken begrunnelse sm freligger. Tispeeier har ansvar fr å infrmere valpefrmidler m parringen, når valpene er født, frdeling g når valpene er slgt. Ut ver disse kriteriene så gjelder RAS Kriteriene fr avlsrådet, sm er utarbeidet av NHKF g sm er publisert på deres hjemmeside Retningslinjer fr avlsarbeid sm er utarbeidet av FCI g sm er publisert på NKK sin hjemmeside g FCI sin hjemmeside. Hannhundlisten: Hannhundeier har selv ansvar fr å søke m å få sin hannhund inn på listen. Det er utarbeidet et skjema sm ligger på hjemmesiden. Skjemaet sendes til sekretær. Oppfyller hannhunden kriteriene så settes den inn på hannhundlisten. Mtin Avelsrådens rll BF /5