Støyrapport FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN. Tiltak på avlastet veg. E16 Verkevika - Toso Jevnaker kommune

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN Støyrapport Tiltak på avlastet veg E16 Verkevika - Toso Jevnaker kommune Region øst Prosjekt vestoppland

2 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E16 Eggemoen - Olum Støyberegninger avlastet E16 Hadeland Glassverk Nybygget/Toso Statens vegvesen Region øst Dato: 17. desember 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet RI A- R AP-002 rev04 Ikke begrenset Utarbeidet av: Christer Aarnæs Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Vemund Stensrud Thorød Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. MSR Godkjent av: Oddgeir Malmo Emneord: Sammendrag: Støyberegning avlastet E16, reguleringsplan CAA VST ODM CAA VST ODM CAA VST ODM CAA VST WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

3 Innholdsfortegnelse 0. Forord Innledning Krav og retningslinjer Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442/ Miljø- og sikkerhetstiltak Forutsetninger Avlastet E16 Hadeland Glassverk Nybygget/Toso Metode og beregningsverktøy Trafikktall Beregningsresultater og tiltak Støysonekart Bygninger med støyfølsom bruk i gul og rød sone Konklusjon og vurderinger Støysonekart... 9 Vedlegg 1 Detaljerte beregningsresultater RIA-RAP-002/caa Side 2 av 20

4 0. Forord Statens vegvesen har i samråd med Jevnaker kommune og andre fagmyndigheter satt i gang arbeidet med en reguleringsplan for avlastet E16 på strekningen Hadeland Glassverk og Nybygget/Toso. Dette planarbeidet er et ledd i planarbeidet for ny E16 på strekningen Eggemoen-Olum. Det er i forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen utarbeidet støyberegninger fra vegtrafikk for denne parsellen. Resultatene fra støyberegningene danner grunnlag for estimering av nødvendige støyreduserende tiltak. Statens vegvesen Prosjekt Vestoppland er prosjekteier, og planprosessleder for prosjektet fram til har vært Siri Solem Walseth. Etter den dato har Ingrid Sætre overtatt den rollen. Til å gjennomføre planarbeidet har Statens vegvesen engasjert Multiconsult AS. Oppdragsleder hos Multiconsult AS har vært Oddgeir Malmo. Christer Aarnæs har utarbeidet denne rapporten. Oslo, desember RIA-RAP-002/caa Side 3 av 20

5 1. Innledning Det er i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for avlastet E16 på strekningen Hadeland Glassverk og Nybygget/Toso utarbeidet støyberegninger fra vegtrafikk for denne parsellen. Resultatene fra støyberegningene danner grunnlag for estimering av nødvendige støyreduserende tiltak. Denne rapporten er en revisjon av rapport " RIA-RAP-002_rev03 Støyberegninger Avlastet E16", datert Krav og retningslinjer 2.1 Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442/2012 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012. T-1442/2012 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: Rød sone nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Gul sone Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den < L 5af < 85 L den 65 L 5af Miljø- og sikkerhetstiltak Dette prosjektet er definert som et miljø- og sikkerhetstiltak. Veileder til T-1442 (TA-2115) sier at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Statens vegvesen har utarbeidet et notat for praktisering av T , og prosjektet vil følge dette notatets anbefalinger angående miljø- og sikkerhetstiltak. 1 "Støyretningslinjen T-1442, praktisering i Statens vegvesen", Statens vegvesen, RIA-RAP-002/caa Side 4 av 20

6 Gjeldende praktisering for miljø- og sikkerhetstiltak er at boliger som har utendørs støy L den 65 db på fasaden skal ha tiltaksbeskrivelse slik at støyen på utendørs oppholdsareal blir L den 55 db. Dette er boliger beliggende i rød sone i henhold til T-1442 som vist i tabell 1. For innendørs støy skal det beregnes tiltak hvis utendørs lydnivå er L den 65 db og innendørs lydnivå er L paeq24h 35 db. Nivået skal bringes under L paeq24h = 30 db etter tiltak. Dersom boligen er bygget etter 1987, da kravene til Teknisk forskrift om 30 db innendørs støynivå ble satt i verk, tilbys ikke støytiltak ved utbedring av eksisterende veg. I tabell 2 er Statens vegvesens praktisering av T-1442 ved miljø- og sikkerhetstiltak oppsummert. Tabell 2: Statens vegvesens praktisering av T-1442 ved miljø- og sikkerhetstiltak. Hovedregel Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L den 55 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L paeq24h 30 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over L den 65 db (rød sone) -støynivået er mellom L den 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over L den 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over L paeq24h 35 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. 3. Forutsetninger 3.1 Avlastet E16 Hadeland Glassverk Nybygget/Toso Det er beregnet støy for eksisterende situasjon og for fremtidig situasjon uten støytiltak. Opprinnelig var det også forutsatt å beregne fremtidig situasjon med støytiltak, men dette er utelatt. Grunnen til dette er nærmere forklart i kapittel 4. For begge beregnede situasjoner er det beregnet støysonekart, og det er utført en opptelling av antall bygninger med støyfølsom bruk som har lydnivå på fasade som overstiger grenseverdiene angitt i kapittel Dette er bygninger der det forventes at det i en senere planfase må utføres detaljerte beregninger av innendørs og utendørs lydnivå for å få kartlagt behovet for støytiltak RIA-RAP-002/caa Side 5 av 20

7 Figur 1: Oversiktskart over strekningen som utredes 3.2 Metode og beregningsverktøy Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk, ved hjelp av programmet Cadna/A versjon Beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltet hastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet. Det er utført beregninger av støysoner i høyde 2 meter over terreng, med 1. ordens refleksjoner. Det er antatt markabsorpsjon = 1 ( myk mark ) for hele planområdet. Årsaken til at det er valgt å beregne støy i 2 meters høyde, er at dette gir et bedre bilde på forventet effekt av anbefalte langsgående støytiltak, enn det man ville fått hvis man beregnet i 4 meters høyde. Opptelling av antall boliger i rød og gul sone (vist i tabell 4) er basert på punktberegninger på bygningenes fasader, og er derfor ikke påvirket av valg av høyde for beregninger av støysonekart. 3.3 Trafikktall Benyttede trafikktall for vegene er hentet fra "Planbeskrivelse med konsekvensutredning Rv. 35 Eggemoen Kleggerud med ny tilførselsveg til Jevnaker." Trafikktallene finnes der i figur 3-13 og Trafikktallene stammer fra modellberegninger for 2018, og er oppjustert med vegvesenets offisielle trafikkprognoser til år Hastigheter for eksisterende veger er hentet fra Nasjonal vegdatabank. For framtidig situasjon vil hastigheten bli redusert fra 50 km/t til 40 km/t på deler av strekningen. Hastighetsreduksjonen gjelder fra vest for Hadeland glassverk til like nordøst for Toso. I eksisterende situasjon er andel tungtrafikk estimert til 14 % for E16. For fremtidig situasjon er tungtrafikk estimert til 10 % fra Hadeland glassverk og vestover, og 5 % fra glassverket mot Toso RIA-RAP-002/caa Side 6 av 20

8 I beregningene er det tatt utgangspunkt i en standard døgnfordeling av trafikken (gruppe 1 iht. T-1442). Gruppe 1 gjelder for typisk riksveg, og har følgende fordeling på dag/kveld/natt: 75 / 15 / 10 %. Trafikktallene som er benyttet er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Trafikktall benyttet i beregningene. Veg ÅDT 2040 Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Eksisterende Fremtidig Eksisterende Fremtidig Eksisterende Fremtidig Glassverkvegen (forbi Hadeland glassverk) Glassverkvegen (fra Ringeriksvegen til Toso) / Ringeriksvegen Beregningsresultater og tiltak 4.1 Støysonekart Støysonekart for begge beregnede alternativ er vist i kapittel 6. Beregninger av framtidig situasjon med støyskjermingstiltak er ikke inkludert. Årsaken er at lange støyskjermer langs vegen er vanskelig å gjennomføre på en god måte for den aktuelle strekningen. Dette skyldes mange avkjøringer som medfører at skjermingen blir mindre effektiv. Det anbefales isteden at det i en senere planfase utarbeides løsninger med lokal støyskjerm på uteplass for de boligene som er tiltaksberettiget. 4.2 Bygninger med støyfølsom bruk i gul og rød sone Tabell 4 viser antall bygninger (bygninger med flere registrerte boenheter er registrert som ett bygg) med støyfølsom bruk i rød og gul sone for eksisterende og fremtidig situasjon. I følge kommunens karttjeneste er det i all hovedsak eneboliger som får lydnivå L den på 65 db eller høyere, men også for noen tomannsboliger samt et større boligbygg gjelder dette. Det er kun boligene som ligger i rød sone som er tiltaksberettiget iht. grenseverdiene i kapittel Adresser med lydnivå på en eller flere fasader som i framtidig situasjon overskrider 65 db (L den ) er oppsummert i tabell 5. Tabell 4 gir en indikasjon på hvor mange boliger som vil ha behov for tiltak på fasade for at innendørs grenseverdi skal overholdes. Det må påregnes tiltaksbehov ved samtlige boliger i rød sone, såfremt de er bygget før For en del av disse vil det sannsynligvis være snakk om omfattende tiltak. Oppsummeringen av boliger i tabell 4 er utført med følgende avrundingsmetode ift. grenseverdi: Boliger med lydnivå på fasade som er 65,0 db eller høyere, ligger i rød sone. Boliger med lydnivå på fasade som er 55,0 db eller høyere, ligger i gul sone RIA-RAP-002/caa Side 7 av 20

9 Tabell 4: Boliger med støyfølsom bruk i rød og gul sone for de ulike alternativene Bygningstype Eksisterende situasjon Fremtidig situasjon Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Boligbygg Tabell 5: Adresser med lydnivå 65 db (L den) eller høyere i fremtidig situasjon. Alle verdier er frittfeltsverdier. Adresse Gnr/Bnr Hjemmelshaver Bygningstype Wangsvegen /23 Tosogata 2 142/22 Arvid Slåtte og Karin Karlsen Jørgen Stovner Løvaas Lydnivå (L den) Enebolig 68 Enebolig 68 Tosogata 1 142/19 Bente Hagen Enebolig 67 Lemvigvegen /75 Are Ottar Granheim Enebolig 65 Glassverkvegen /7 Ann Britt Arnesen Stort frittliggende boligbygg på 3 og 4 etg. Glassverkvegen /17 Haldis Teslo Enebolig I tabell 6 i vedlegg 1 er det vist en liste over beregnet lydnivå for alle boliger langs strekningen. Kun boliger der beregnet lydnivå er 55 db (L den ) eller høyere er vist i tabellen. 5. Konklusjon og vurderinger Beregningene viser at i fremtidig situasjon vil 6 bygninger med støyfølsom bruk ligge i rød sone i henhold til T-1442, dersom det ikke gjøres skjermingstiltak. Dette er en reduksjon på 51 boliger sammenlignet med eksisterende situasjon. Beregningene viser dermed at fremtidig situasjon har en positiv støymessig effekt på bebyggelsen. Reduksjonen i lydnivå er 5-6 db for boligene som ligger nærmest vegen. Generelt om lokale tiltak ved boliger: Forslag til eventuelle tiltak for utsatte boliger vil i all hovedsak bestå i tiltak på fasaden og/eller lokale skjermer på en mindre uteplass. Fasadetiltakene kan eksempelvis bestå av utskifting av vinduer, nye ventiler og tilleggsisolering av vegger og tak. Vinduer og ventiler er ofte bygningselementene med dårligst lydisolerende egenskaper og innendørs lydnivå vil ofte tilfredsstilles ved utskifting av vinduer og/eller ventiler. Lokale støyskjermer kan eksempelvis være glass/tre-skjerm på terrassen eller innglassing av veranda. Vurdering av eventuelle lokale skjermingstiltak og beregninger av innendørs støynivåer for å se om boligene ligger over grenseverdien for miljø- og sikkerhetstiltak på L paeq24h = 35 db, forutsettes å bli utført i byggeplanfasen. Eventuelle skjermingstiltak ved vegen: I en situasjon hvor det er mange på/avkjøringer til hovedvegen, vil langsgående støyskjermer langs strekningen ikke være en god løsning. Dette skyldes at brudd i støyskjermene som følge av på/avkjøringene betydelig reduserer effekten av støyskjermingen. I dette prosjektet er det derfor vurdert som lite hensiktsmessig med langsgående skjermer. Videre vurderinger for byggeplannivå: Behov for tiltak for å tilfredsstille krav til innendørs lydnivå og lydnivå på uteplass må vurderes nærmere for boliger som ligger i rød sone i framtidig situasjon RIA-RAP-002/caa Side 8 av 20

10 6. Støysonekart Figur 2 til figur 7 viser støysonekart for eksisterende og fremtidig situasjon. Beregningspunktene på fasade i figurene viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje RIA-RAP-002/caa Side 9 av 20

11 Figur 2: Beregnet lydnivå (Lden) for eksisterende situasjon. Beregningene er utført 2 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje. Del 1 av RIA-RAP-002/caa Side 10 av 20 Side 10 av 20

12 Figur 3: Beregnet lydnivå (Lden) for eksisterende situasjon. Beregningene er utført 2 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje. Del 2 av RIA-RAP-002/caa Side 11 av 20 Side 11 av 20

13 Figur 4: Beregnet lydnivå (Lden) for eksisterende situasjon. Beregningene er utført 2 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje. Del 3 av RIA-RAP-002/caa Side 12 av 20 Side 12 av 20

14 Figur 5: Beregnet lydnivå (Lden) for fremtidig situasjon. Beregningene er utført 2 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje. Del 1 av RIA-RAP-002/caa Side 13 av 20 Side 13 av 20

15 Figur 6: Beregnet lydnivå (Lden) for fremtidig situasjon. Beregningene er utført 2 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje. Del 2 av RIA-RAP-002/caa Side 14 av 20 Side 14 av 20

16 Figur 7: Beregnet lydnivå (Lden) for fremtidig situasjon. Beregningene er utført 2 meter over terreng. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje. Del 3 av RIA-RAP-002/caa Side 15 av 20 Side 15 av 20

17 Vedlegg 1 Detaljerte beregningsresultater Tabell 6 viser høyeste og laveste beregnede lydnivå for alle bygninger med støyfølsom bruk i fremtidig situasjon. Kun boliger som har lydnivå 55 db (L den ) eller høyere er tatt med. For boliger i rød sone er angitt lydnivå markert med rød fet skrift i tabellen. Plassering for alle adresser omtalt i tabell 6 er vist i figur 8 til figur 10. Tabell 6: Detaljert oversikt over alle boligbygg med beregnet lydnivå over L den 55 db. Alle verdier er frittfeltsverdier, og er rundet av til nærmeste heltall. Adresse Gnr/Bnr Hjemmelshaver Høyeste lydnivå (L den) beregnet på fasade Bekkevegen 1 144/3 Marianne Østby Pedersen 62 Bekkevegen 2 141/44 Mary-Ann Jørgensen 64 Bekkevegen 4 141/47 Tone og Trond Hoelsveen 58 Betelgata 4 141/90 Ingolf Lunde 56 Elvegata 2 149/97 Espen Bråthen 63 Feldbergkroken 4 142/36 Anna Kleven og Erling Johan Norman Sten 62 Feldbergkroken 6 142/35 Torhild Bjella 62 Feldbergkroken 8 142/45 Elisabeth Heimdal Gruer 55 Gamlevegen /28 Jimmy Cato Gammelseter 58 Gamlevegen /25 Catherine A Gude og Ruud Gudbrand Bonis 57 Gamlevegen /26 Bjørnar Voreland Hagen 62 Gamlevegen /23 Dung Huu Dinh 60 Glassheimvegen 6 149/69 Otto Krog 61 Glassheimvegen 8 149/107 Tone Ruden og Kenneth Brørby 61 Glassheimvegen /106 Tone Hjermstad Gomnes 60 Glassverkvegen 4 149/102 Vivian Arnesen Solberg og Ole Kristian Solberg 64 Glassverkvegen 6 149/61 Christiania Glasmagasin As, Morten Jensen 64 Glassverkvegen /35 Ukjent 64 Glassverkvegen /7 Ann Britt Arnesen 65 Glassverkvegen /13 Yu-Man Kuan, Juei-Ching Su 64 Glassverkvegen /17 Haldis Teslo 65 Glassverkvegen /12 Henning Gundersen 64 Glassverkvegen /26 Yaser Arafat Mulk 63 Glassverkvegen 25B 146/4 Hege Lindstad 57 Glassverkvegen /28 Morten Fiskvik 64 Glassverkvegen /16 Cato Bergestuen 61 Glassverkvegen /24 Hans Karl Jacobsen 61 Grønlandsvegen 1 149/29 Torill Anita Solheim 60 Grønlandsvegen 3 149/108 Åsta Tvedt 62 Grønlandsvegen 5 149/109 Reidar Elnæs 61 Grønlandsvegen 6 149/22 Arne Pehrsson 57 Grønlandsvegen 8 149/70 Jan Bakken 58 May Helen Antonsen Merethe Heimstad Henrik Sandli Grønlandsvegen 10, 12, 14, 149/122- Bjørg Karin og Finn Salomon 16, 18, 20, Geir Vannebo 60 Jan Stubkjær Jensen Michael Andreas og Patricia C Meyers Breien Haugergata 1 146/1 Ole Christian Styri 58 Krystallen 1A-D 149/156 Ukjent 61 Krystallen 2 149/6 Anne Marie Kjexrud 63 Krystallen /11 Trude Mai Hansen Østby og Erik Østby 55 Lemvigvegen 1 142/52 Noemi og Sindre Nørgaard 60 Lemvigvegen 2 142/57 Gunvor Velo 63 Lemvigvegen 4 142/37 Turid Haave Bentsen 63 Lemvigvegen /58 Eva og Magne Myrvold 55 Lemvigvegen /36 Sandra Johansen Solheim 64 Lemvigvegen /75 Are Ottar Granheim RIA-RAP-002/caa Side 16 av 20

18 Adresse Gnr/Bnr Hjemmelshaver Høyeste lydnivå (L den) beregnet på fasade Lundsgata 1 141/45 Baard Norlund 64 Lundsgata 2 141/46 Liss Lillian og Per Helge Finnevolden 61 Melkevegen 1 148/7 Anne Kari Hval 61 Melkevegen 3 148/12 Inger Mathilde Hval 62 Melkevegen 4 148/1 Barbro Cecilia og Øyvind Skutvold 60 Melkevegen 6 148/112 Terje Olsvik 59 Melkevegen 8 148/64 Anita og Rune Fossli 56 Melkevegen /1 Einar Michael Borch 58 Nils Bergs veg 1 149/40 Anette Moen Johnsrud og Bjørn Olav Stavn 60 Nils Bergs veg 2 149/98 Eirik Bergedahl og Henriette H Bleikelia 60 Nybrovegen 5 142/44 Fredrik Felberg 62 Nybrovegen 7 142/53 Anita Eilen Gulbrandsen og Thomas Slette 62 Nybrovegen /55 Åse Karin og Jan Lysaker 63 Nygaten 1 149/15 Arne Rustad 60 Nygaten 2 149/13 Halfdan Ruud 62 Sagvegen 2 149/114 Gunhild Bratvold 62 Sagvegen 4 149/113 Gunhild Bratvold 58 Stampeengvegen 2 149/52 Nils Øivind Ruud 64 Svenåvegen 3 146/36 Camilla Nilsen og Tom Hagen 63 Svenåvegen 5 146/49 Atle Jansen 57 Tosogata 1 142/19 Bente Hagen 67 Tosogata 2 142/22 Jørgen Stovner Løvaas 68 Wangsvegen 2 146/10 Synnøve Johannensen 59 Wangsvegen 4 146/20 Hege og Bård Brørby 60 Wangsvegen 6 146/27 Svein Andres Bjørnstad 61 Wangsvegen 8 146/58 Britt og Egil Olerud 63 Wangsvegen /61 Henning Pettersen 62 Wangsvegen /114 Hans Richard Seiner 62 Wangsvegen /62 Ole Ødegaard 63 Wangsvegen /13 Anne Marie og Anders Iver Elnæs 62 Wangsvegen /24 Odd Arne Bøe 56 Wangsvegen /23 Karin Karlsen og Arvid Slåtte 68 Wangsvegen /26 Grethe Irene Bjerke 57 Wangsvegen /25 Nora Julie Steen 64 Østgata 1 146/42 Jan Erik Gauksrud RIA-RAP-002/caa Side 17 av 20

19 Figur 8: Oversikt over adresser for beregnede bygninger med støyfølsom bruk. Del 1 av RIA-RAP-002/caa Side 18 av 20

20 Figur 9: Oversikt over adresser for beregnede bygninger med støyfølsom bruk. Del 2 av RIA-RAP-002/caa Side 19 av 20

21 Figur 10: Oversikt over adresser for beregnede bygninger med støyfølsom bruk. Del 3 av RIA-RAP-002/caa Side 20 av 20

22 Statens vegvesen Region øst Prosjekt vestoppland Postboks LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen