FV Undergang ved Tune kirke

Transkript

1 RAPPORT FV Undergang ved Tune kirke OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region Øst EMNE DATO / REVISJON: 5. desember 2016 / 02 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 2 av 12

3 RAPPORT OPPDRAG FV Undergang ved Tune kirke DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Christina Barrabés KONTAKTPERSON Lene Hermansen UTARBEIDET AV Henrik Lødrup Parnemann ANSVARLIG ENHET 1062 Oslo Akustikk SAMMENDRAG Det er i forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen for gang- og sykkelveg ved kryssing av Fylkesveg 118 ved Tune kirke utført støyberegninger fra vegtrafikk for denne parsellen. Resultatene fra støyberegningene danner grunnlag for estimering av nødvendige støyreduserende tiltak. Beregningene viser at i fremtidig situasjon vil 2 boliger ligge i rød sone i henhold til T-1442, dersom det ikke gjøres skjermingstiltak. I tillegg vil ett barnehagetun ha fasadenivåer over nedre grenseverdi for rød sone. Dette er identisk antall sammenlignet med eksisterende situasjon. Beregningene viser dermed at fremtidig situasjon har en svakt positiv støymessig effekt på bebyggelsen, grunnet redusert fartsgrense på deler av strekningen. Behov for tiltak for å tilfredsstille krav til innendørs lydnivå og lydnivå på uteplass må vurderes nærmere i byggeplan for boliger som ligger i rød sone i framtidig situasjon. Forslag til eventuelle tiltak for utsatte boliger vil i all hovedsak bestå i tiltak på fasaden og/eller lokale skjermer på en mindre uteplass Mindre tekstlige endringer Henrik L. Parnemann Vemund S. Thorød Cristina Barrabes Mindre tekstlige endringer Henrik L. Parnemann Vemund S. Thorød Cristina Barrabes Beregning av støy fra vegtrafikk Henrik L. Parnemann Vemund S. Thorød Cristina Barrabes REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Krav og retningslinjer Miljøverndepartementets retningslinje, T Miljø- og sikkerhetstiltak Forutsetninger Gang- og sykkelveg ved kryssing av Fylkesveg 118 ved Tune... 6 Metode og beregningsverktøy Trafikktall Beregningsresultater og tiltak Støysonekart Bygninger med støyfølsom bruk i gul og rød sone Konklusjon og vurderinger Støysonekart Referanser RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 4 av 12

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Det er i forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen for gang- og sykkelveg ved kryssing av Fylkesveg 118 ved Tune kirke utført støyberegninger fra vegtrafikk for denne parsellen. Resultatene fra støyberegningene danner grunnlag for estimering av nødvendige støyreduserende tiltak. Til å gjennomføre planarbeidet har Statens vegvesen engasjert Multiconsult ASA. Planområdet utgjør en del av traseen for hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg, og ligger i Sarpsborg kommune, langs Fylkesveg 118 mellom Store Tune gård og gravlunden ved Tune kirke. I nord knytter den nye gang- og sykkelvegen seg til eksisterende gang- og sykkelveg som ligger mellom fylkesvegen og Tunevannet. Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for et planfritt, trafikksikkert krysningspunkt med påkobling til sykkelrute 15 som går fra Tune kirke-alvim-årum. 2 Krav og retningslinjer 2.1 Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442 Grenseverdiene gitt i dette kapittelet gjelder for boliger og andre bygg med støyfølsom bruk, og ikke kontorbygg. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442 [1]. T-1442 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter Forurensingsloven og Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 Lden < L5AF < 85 Lden 65 L5AF RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 5 av 12

6 3 Forutsetninger Miljø- og sikkerhetstiltak Dette prosjektet er definert som et miljø- og sikkerhetstiltak. Veileder til T-1442 (M-128 [2]) sier at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Statens vegvesen har utarbeidet et notat for praktisering av T-1442 [3], og prosjektet vil følge dette notatets anbefalinger angående miljø- og sikkerhetstiltak fordi dette prosjektet ikke øker fremkommeligheten osv. for biler. Gjeldende praktisering for miljø- og sikkerhetstiltak er at boliger som har utendørs støy L den 65 db på fasaden skal ha tiltaksbeskrivelse slik at støyen på utendørs oppholdsareal blir L den 55 db. Dette er boliger beliggende i rød sone i henhold til T-1442 som vist i tabell 1. For innendørs støy skal det beregnes tiltak hvis utendørs lydnivå er L den 65 db og innendørs lydnivå er L paeq24h 35 db. Nivået skal bringes under L paeq24h = 30 db etter tiltak. Dersom boligen er bygget etter 1987, da kravene til Teknisk forskrift om 30 db innendørs støynivå ble satt i verk, tilbys ikke støytiltak ved utbedring av eksisterende veg. I tabell 2 er Statens vegvesens praktisering av T-1442 ved miljø- og sikkerhetstiltak oppsummert. Tabell 2 Statens vegvesens praktisering av T-1442 ved miljø- og sikkerhetstiltak. Hovedregel Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over Lden 55 db. Nivået bringes under Lden 55 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over LpAeq24h 30 db. Nivået bringes under LpAeq24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over Lden 65 db (rød sone) - støynivået er mellom Lden 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under Lden 55 db etter tiltak. Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over Lden 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over LpAeq24h 35 db. Nivået bringes under LpAeq24h 30 db etter tiltak. 3 Forutsetninger 3.1 Gang- og sykkelveg ved kryssing av Fylkesveg 118 ved Tune Det er beregnet støy for eksisterende situasjon (med fremskrevet trafikk) og for fremtidig situasjon uten støytiltak. Opprinnelig var det også forutsatt å beregne fremtidig situasjon med støytiltak, men dette er utelatt, da eventuelle grenseoverskridelse ansees å løses best med eventuelle lokale tiltak. Dette er videre begrunnet i kapittel 4.1. For begge beregnede situasjoner er det beregnet støysonekart, og det er utført en opptelling av antall bygninger med støyfølsom bruk som har lydnivå på fasade som overstiger grenseverdiene angitt i kapittel Dette er bygninger der det forventes at det i en senere planfase må utføres detaljerte beregninger av innendørs og utendørs lydnivå for å få kartlagt behovet for støytiltak RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 6 av 12

7 3 Forutsetninger Figur 1 Ortofoto med reguleringsplangrensen inntegnet 3.2 Metode og beregningsverktøy Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk [4], ved hjelp av programmet Cadna/A versjon Beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltet hastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet. Beregningene er gjort med trafikk kun innenfor reguleringsplangrensen. Det er utført beregninger av støysoner i høyde 4 og 1,5 meter over terreng, med 2. ordens refleksjoner. Det er antatt markabsorpsjon = 1 («myk mark») for hele planområdet, med unntak av veier, som har markabsorpsjon = 0 («hard mark»). Opptelling av antall boliger i rød og gul sone (vist i tabell 4) er basert på punktberegninger på bygningenes fasader, og er derfor ikke påvirket av valg av høyde for beregninger av støysonekart. Det er antatt etasjehøyde på 2,8 m og første etasje 2,5 m over bakken. 3.3 Trafikktall Benyttede trafikktall for vegene er hentet fra NVDB den 5. oktober 2016, og fremskrevet til 2040 vha. prognoser gitt i [5] og [6]. Prosjektet vil ikke ha noen påvirkning på trafikkmengden i området, og det er derfor kun oppgitt og sammenlignet fremtidig situasjon for år Trafikktallene som er benyttet er oppsummert i tabell RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 7 av 12

8 4 Beregningsresultater og tiltak Tabell 3 Trafikktall benyttet i beregningene. Veg ÅDT 2040 Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Fv /60 7 Tuneveien Hundskinnveien For dagens situasjon endres fartsgrensen fra 50 til 60 km/t vest for tomtegrense mellom g.nr./b.nr. 2065/1 og 2065/11. Endring av fartsgrense er planlagt flyttet til krysset Fv. 118 / Tuneveien i planforslaget. Dette er hensyntatt i beregningene. 4 Beregningsresultater og tiltak 4.1 Støysonekart Støysonekart for begge beregnede alternativ er vist i kapittel 6. Beregninger av framtidig situasjon med støyskjermingstiltak er ikke inkludert. Årsaken er at lange støyskjermer langs vegen vanligvis ikke er kostnadseffektivt ved få berørte boenheter. Det anbefales isteden at det i en senere planfase utarbeides løsninger med lokal støyskjerm for de boligene som er tiltaksberettiget. 4.2 Bygninger med støyfølsom bruk i gul og rød sone Tabell 4 viser antall bygninger med støyfølsom bruk i rød og gul sone for eksisterende og fremtidig situasjon. Det er kun bygningene som ligger i rød sone som er berettiget til å få vurdert behovet for tiltak iht. grenseverdiene i kapittel Adresser med lydnivå på en eller flere fasader som i framtidig situasjon overskrider 65 db (L den) er oppsummert i tabell 4. Tabell 4 gir en indikasjon på hvor mange bygninger som vil ha behov for tiltak på fasade for at innendørs grenseverdi skal overholdes. Det må påregnes tiltaksbehov ved samtlige bygninger i rød sone, såfremt de er bygget før Dersom boligen er bygget etter 1987, da kravene til Teknisk forskrift om 30 db innendørs støynivå ble satt i verk, tilbys normalt ikke støytiltak ved utbedring av eksisterende veg. Oppsummeringen av bygninger i tabell 4 og figur 4 er utført med følgende avrundingsmetode i forhold til aktuell grenseverdi: Bygninger med lydnivå på fasade som er 65,0 db eller høyere, ligger i rød sone. Bygninger med lydnivå på fasade som er 55,0 db eller høyere, ligger i gul sone. Tabell 4 Adresser med lydnivå 65 db (Lden) eller høyere i fremtidig situasjon. Alle verdier er frittfeltsverdier. Adresse Gnr/Bnr Hjemmelshaver Bygningstype Lydnivå [Lden] Tuneveien /2 (flere) Enebolig 67 Tuneveien /12 Jokri AS Enebolig 65 Tuneveien /94,102 Jokri AS (Store Tune barnehage) Barnehage RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 8 av 12

9 5 Konklusjon og vurderinger Bygningene for Store Tune barnehage er tatt i bruk som barnehage etter 1987, og vil derfor trolig ikke ha krav til vurdering av støyskjermingstiltak. 5 Konklusjon og vurderinger Beregningene viser at i fremtidig situasjon vil to boliger ligge i rød sone i henhold til T-1442, dersom det ikke gjøres skjermingstiltak. I tillegg vil ett barnehagetun ha fasadenivåer over nedre grenseverdi for rød sone. Dette er identisk antall sammenlignet med eksisterende situasjon. Beregningene viser dermed at fremtidig situasjon har en svakt positiv støymessig effekt på bebyggelsen, grunnet redusert fartsgrense på deler av strekningen. Generelt om lokale tiltak ved bygninger: Forslag til eventuelle tiltak for utsatte bygninger vil i all hovedsak bestå i tiltak på fasaden og/eller lokale skjermer på en mindre uteplass. Fasadetiltakene kan eksempelvis bestå av utskifting av vinduer, nye ventiler og tilleggsisolering av vegger og tak. Vinduer og ventiler er ofte bygningselementene med dårligst lydisolerende egenskaper og innendørs lydnivå vil ofte tilfredsstilles ved utskifting av vinduer og/eller ventiler. Lokale støyskjermer kan eksempelvis være glass/tre-skjerm på terrassen eller innglassing av veranda. Det kan i visse tilfeller også være aktuelt med områdeskjermer som skjermer en klynge av bygninger. Vurdering av eventuelle lokale skjermingstiltak og beregninger av innendørs støynivåer for å se om bygningene ligger over grenseverdiene for miljø- og sikkerhetstiltak, forutsettes å bli utført i byggeplanfasen. Lokale støyskjermingstiltak må kostnadsvurderes i forhold til prosjektets økonomi som helhet. Eventuelle skjermingstiltak ved vegen: I en situasjon hvor det er svært få bygninger eller stor avstand mellom bygninger vil langsgående støyskjermer normalt ikke være aktuelt. I dette prosjektet er det derfor vurdert som lite hensiktsmessig med langsgående skjermer. Videre vurderinger for byggeplannivå: Behov for tiltak for å tilfredsstille krav til innendørs lydnivå og lydnivå på uteplass må vurderes nærmere for bygninger som ligger i rød sone i framtidig situasjon. 6 Støysonekart Figur 2 og figur 3 viser støysonekart for fremtidig situasjon med dagens vegsituasjon og for planforslaget. Figurene viser overordnet utbredelse av støysonene. For nærmere detaljer se tegning X01 og X11. Beregningspunktene på fasade i figur 4 viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 9 av 12

10 FV Undergang ved Tune kirke 6 Støysonekart Figur 2 Utsnitt X01 beregnet lydnivå (Lden) for fremtidig situasjon med dagens vegsituasjon. Beregningene er utført 4 meter over terreng. Figur 3 Utsnitt X11 beregnet lydnivå (Lden) for fremtidig situasjon med planforslaget. Beregningene er utført 4 meter over terreng RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 10 av 12

11 6 Støysonekart Tuneveien I-II I-III Tuneveien Variant: Fremtidig, Fremtidig situasjon Statens vegvesen, Region Øst Antall refleksjoner: 2 > 45 db > 50 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Oslo, HLP FV Undergang ved Tune kirke reguleringsplan Beregnet lydnivå, Lden, fasade. Høyeste lydnivå uavhengig av etasje. Filnavn: Fremtidig - print av lydnivå på bygg.cna Lden, Fremtidig Figur 4 Beregnet lydnivå Lden for fremtidig situasjon for planforslag. Beregningspunkter på fasade viser høyeste lydnivå for fasaden uavhengig av etasje RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 11 av 12

12 7 Referanser 7 Referanser [1] Miljødirektoratet, «T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», [2] Miljøverndirektoratet, «M-128 Veileder til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012)», [3] L. Aksnes og S. Kålås, «Støyretningslinjen T-1442, praktisering i Statens vegvesen», 20-nov [4] TemaNord, Road traffic noise: Nordic prediction method. Nordic Council of Ministers, [5] Transportøkonomisk institutt, «TØI rapport 1364/2014 Grunnprognoser for persontransport », [6] Transportøkonomisk institutt, «TØI rapport 1122/2011 Grunnprognoser for persontransport », RIA-RAP desember 2016 / 02 Side 12 av 12