VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER

Transkript

1 Kommunal planstrategi VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER Datert: , justert og Side 1 av 14

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN GRUNNLAG FOR VURDERING BEFOLKNINGSVEKSTALTERNATIVER ALDERSFORDELING VIKTIGE FORHOLD VED VURDERINGENE FOLKEHELSE ARBEIDSPLASSER MILJØ, KLIMA OG TRANSPORT KLIMAGASSUTSLIPP AVFALL FORURENSNING VASSDRAG OG VANNKVALITET NATURMANGFOLD KLIMA TRANSPORT TJENESTEPRODUKSJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISKE TJENESTER LANGSIKTIG AREALBRUK BOLIGOMRÅDER NÆRINGSOMRÅDER OFFENTLIGE OMRÅDER INFRASTRUKTUR DYRKA MARK GRØNNSTRUKTUR KOMMUNENS ØKONOMI INNTEKTER UTGIFTER OPPSUMMERING AV VEKSTALTERNATIVENE KAN KOMMUNEN STYRE BEFOLKNINGSVEKSTEN? KONKLUSJON Side 2 av 14

3 1 BAKGRUNN Formannskapet bestilte i sitt drøftingsmøte onsdag 22. februar 2012 en overordnet vurdering av konsekvenser ved ulike nivåer av befolkningsvekst (, og ). Konsekvensene for tjenesteproduksjon og samfunnet for øvrig skal inngå. Vurderingen skal være grunnlag for gruppearbeidene i april Grunnlagsdokumentet av presenterer utfordringer for Nedre Eiker ved en befolkningsvekst på frem til. 2 GRUNNLAG FOR VURDERING 2.1 Befolkningsvekstalternativer Tabell 1. Fremskrevet befolkning i. SSB 1 : middelvekst (ca. 1,) SSB: høy vekst (ca. 1,6 %) Egen beregning: høyere vekst (ca. ) Innbyggere Økning Aldersfordeling Tabell 2. Dagens og fremskrevet aldersfordeling i. Egne alderskategorier. Prosent. Prosentfordelingen er fra SSBs middelvekst- og høyvekstalternativ. Tabell 3. Dagens aldersfordeling og fremskrevet aldersfordeling med, og vekst. Egne alderskategorier. Forutsetninger for tallgrunnlaget: Tallene for og vekst er fra SSBs befolkningsfremskrivning for middels og høy vekst. vekst er fremstilt ved egen beregning. Aldersfordelingen for vekst i tabell 3 er beregnet med utgangspunkt i prosentfordelingen for SSBs høyvekstalternativ. 1 Statistisk sentralbyrå (SSB). Side 3 av 14

4 2.3 Viktige forhold ved vurderingene Vurderingene i dokumentet er basert på fremskrivninger av dagens situasjon. Det vil si at fremtidige endringer i rammebetingelser ikke er vurdert. Det er kun vurdert hvordan ulike nivåer av befolkningsvekst påvirker kommunen. Beregningene av vekstens konsekvenser er grovanslag som et forsøk på å synliggjøre nivåforskjeller i forholdet mellom de ulike vekstratene. Tallene skal ikke brukes i andre sammenhenger. Kostnadsanslagene for investering og drift er basert på -kroner. Forholdene må vurderes og konkretiseres med høyere detaljeringsgrad i kommuneplanens langsiktige del (12-årsperspektivet) og kortsiktige del (4- årsperspektivet). 3 FOLKEHELSE Generelt vil en økning i innbyggertallet øke presset på de helsefremmende tiltakene vi finner i kommunen. Det betyr at presset på frivillige organisasjoner og deres behov for egne arenaer vil bli større. Det vil gjelde alt fra idrettshaller, utstyr til organisering. Belastningen på alle områder i kommunen vil kunne virke inn på folkehelsa. Det gjelder trafikksikkerheten hvor man må legge til rette for gang og sykkelveier. Plassering av boligområdene i forhold til butikker, skole/barnehage og fritidstilbud. Hvis ikke vi planlegger for en omlegging av transporten internt i kommunen vil det bli et stort press på bilveier og parkeringsplasser. Et av de viktigste bidrag til folkehelsa kommunen kan gjøre er å sørge for at befolkningen må bevege seg noe, for eksempel ved å gjøre det mer tilgjengelig for gang og sykkel, mindre tilgjengelig for bil. Varierte og gode fritidstilbud er viktig for helsefremmende arbeid og står for den største delen av aktivitetstilbud til befolkningen. Disse tilbudene må inngå i kommunens helhetlige planlegging innen folkehelse. Det er umulig å tallfeste behov og ressurser som kobles til de forskjellige befolkningsvekstratene. Allikevel er det like sikkert at behovet for gode planer, samkjøring av tjenester og tilbud blir økende jo mer befolkningstallet øker. Dette gjelder både i omfang og variasjon. Side 4 av 14

5 4 ARBEIDSPLASSER Tabell 4. Behovet for nye arbeidsplasser med 100 % egendekning og som konsekvens av befolkningsvekst. Totalt behov for nye arbeidsplasser MILJØ, KLIMA OG TRANSPORT 5.1 Klimagassutslipp Tabell 5. Totalt energiforbruk angitt i tonn CO 2 ekvivalenter som konsekvens av befolkningsvekst Avfall Tabell 6. Total mengde husholdningsavfall i tonn og som konsekvens av befolkningsvekst Forurensning Det foreligger ikke tall for forurensning i Nedre Eiker. Antatt forurensning som en konsekvens av befolkningsvekst: Mer trafikk og økt mengde utslipp av svevestøv og nitrogendioksid. Med konsentrasjon av boliger i tettstedene kan luftkvaliteten og støyforholdene bli dårligere i fremtidige boligområder enn i dagens boligområder. 5.4 Vassdrag og vannkvalitet Antatt innvirkning på vassdrag som følge av befolkningsvekst. Boligbygging med nødvendig infrastruktur fører til mer lukkede flater (mer asfalt med mer) som kan gi økt overvannsavrenningen og større mengder forurenset vann til elva og bekkene. Økt utbygging kan føre til at flere bekker lukkes/legges i rør som kan medføre større fare for flom. Side 5 av 14

6 5.5 Naturmangfold Befolkningsvekst og antatt konsekvens for naturmangfoldet. Større press på grønnstrukturen. Leveområder for dyre og plantelivet kan reduseres og forringes. Trussel mot kommunens 131 lokaliteter med rødlistearter og 14 lokaliteter med naturtyper av nasjonal betydning. 5.6 Klima Klimaendringer vil meget sannsynlig føre til økt nedbør og større flomfare. Norges vassdragog energidirektorats (NVE) retningslinjer fastsetter at det ikke skal bygges på arealer utsatt for 200 års flom. Det medfører at store deler av Mjøndalen, Krokstadelva, Stenseth og Steinberg ikke kan bebygges. Nedre Eiker kommune har siden 2006 samarbeidet med NVE i et prosjekt for å redusere flomfaren. Befolkningsvekst vil kreve utbygging på flomutsatte områder og betydelig kommunale ressurser for å gjennomføre flomsikringstiltak. Jo høyere befolkningsvekst jo større behov for ressurser til rask gjennomføring av flomsikring. 5.7 Transport Buskerudbyen har beregnet at ved en fremskrivning med dagens vekst som gir ca nye innbyggere i de 5 kommunene, vil transportmengden øke med ca. 50 % i. Ytterligere befolkningsvekst vil sannsynligvis gi ytterligere økning. Side 6 av 14

7 6 TJENESTEPRODUKSJON 6.1 Helse og omsorg Tabell 7. Anslått tjenestebehov og kostnader som følge av befolkningsvekst. situasjon NAV Årsverk Antall Anslått kostnad 11 mill 15 mill 17 mill 19 mill Utviklingshemmede Boliger Antall Institusjonsplasser Antall Årsverk 78, Anslått kostnad 48,6 mill 69 mill 78,9 mill 88,8 mill Nybygg Antall Anslått kostnad 6 18 mill 70 mill 112 mill 151 mill Anslått arealbehov 7 2 daa 8 daa 13 daa 18 daa Eldre / syke Institusjonsplasser Antall Årsverk Anslått kostnad 62 mill 83 mill 95 mill 110 mill Nybygg Antall 1 1,5 2 Anslått kostnad mill 225 mill 300 mill Anslått arealbehov 9 25 daa 30 daa 40 daa Hjemmesykepleien Antall aktive tjenester 10 Årsverk Anslått kostnad 85 mill 113 mill 130 mill 150 mill Barnevern Årsverk Antall 23, Anslått kostnad 14 mill 21 mill 22,5 mill 24 mill Helseavdelingen Årsverk Antall Anslått kostnad 80 mill 90 mill 108 mill 130 mill I anslått kostnad for tjenestene inngår både personell- og driftsutgifter. Behovet for institusjonsplasser for eldre/syke ved ulike vekstnivåer kan dekkes ved utbygging av ett sykehjem dersom det bygges tettere og høyere enn dagens arealbruk for slike institusjoner. 2 Det er 117 utviklingshemmede i kommunen i dag. Beregningene viser følgende vekst i antall utviklingshemmede (): vekst gir 158, gir 181 og gir Antall boliger er boliger/leiligheter med felles base. 4 Antall institusjonsplasser er avlastningsplasser og barnebolig. 5 Antall nybygg er boliger/leiligheter med felles base. Institusjonsplasser inngår ikke da dette antas å kunne løses innen eksisterende boligmasse. 6 Anslått kostnad er beregnet med kr per m 2. 7 Anslått areal beregnet med 50 m 2 per leilighet ganget med faktor 4 for å få tomtearealet. 8 Anslått kostnad er beregnet med kostnaden for utbygging av Bråta (2004), som inkluderte sykehjem, aktivitetssenter, infrstruktur og borettslag ca. 130 mill. kr., fremskrevet til -kroner ca. 150 mill. kr. 9 Det er i kommuneplanen avsatt ca. 25 daa til sykehjem. 10 Aktive tjenester består av: hjemmehjelp, hjemmesykepleie og utrykking ved trygghetsalarmer. Side 7 av 14

8 6.2 Oppvekst og kultur Tabell 8. Anslått tjenestebehov og kostnader som følge av befolkningsvekst. situasjon Barnehage Plasser Antall Årsverk Anslått kostnad 141 mill. 187 mill. 216 mill. 249 mill. Nybygg Antall Anslått kostnad 100 mill. 150 mill. 250 mill. Anslått arealbehov daa 27 daa 45 daa Grunnskole / SFO Plasser Antall 3154 / / / / 1369 Årsverk 360, Anslått kostnad Nybygg Antall Anslått kostnad 300 mill. 450 mill. 600 mill. Anslått arealbehov daa 51 daa 68 daa PPT Årsverk Antall 8, Anslått kostnad 6 mill. 8 mill. 9 mill. 11 mill. Fagteam Årsverk Antall 7, Anslått kostnad 4,7 mill. 6 mill. 7,8 mill. 8,8 mill. Kultur og fritid Tjenestetilbud Anslått kostnad 10,7 mill 14,4 mill 16,6 mill 18,6 mill 11 Areal beregnet med gjennomsnittstørrelse for barnehager i Nedre Eiker på ca. 4,5 daa. 12 Areal beregnet med gjennomsnittstørrelse for skoler i Nedre Eiker på ca. 17 daa. Side 8 av 14

9 6.3 Tekniske tjenester Tabell 9. Anslått tjenestebehov og kostnader som følge av befolkningsvekst. situasjon Vann Drift Anslått kostnad 25 mill. 34 mill. 39 mill. 44 mill. Investering Anslått kostnad 16 mill. 22 mill. 25 mill. 28 mill. Avløp Drift Anslått kostnad 32 mill. 43 mill. 50 mill. 56 mill. Investering Anslått kostnad 22 mill. 30 mill. 34 mill. 38 mill. Renseanlegg Antall 1 1 eller 2 1 eller 2 1 eller 2 Nytt renseanlegg Anslått kostnad mill. 150 mill. 170 mill. Nytt renseanlegg Anslått arealbehov 0 30 daa 30 daa 30 daa Vei Drift Anslått kostnad 10 mill. 16 mill. 19 mill. 22 mill. Investering Anslått kostnad 13 0??? 7 LANGSIKTIG AREALBRUK 7.1 Boligområder Fremskrivning av dagens fordeling av boligbygninger Dagens fordeling av boligbygninger er som følger: ca. 73 % eneboliger, ca. 3 % leiligheter og ca. 24 % småhusbebyggelse (eneboliger med flere enheter, tomannsboliger og rekkehus). I etterfølgende beregninger er dagens fordeling mellom ulike typer boligbygninger lagt til grunn. Tabell 10. Befolkningsvekst og arealbehov for boligformål med dagens fordeling i. 14 Boligtype Dagens arealbruk Ene daa daa daa daa /tomannsbolig Rekkehus 375 daa 135 daa 215 daa 285 daa Store boliger/ 645 daa 230 daa 365 daa 490 daa leiligheter Totalt areal daa daa daa daa I gjeldende kommuneplan er det daa ubebygd areal til boligformål. 13 Investeringsbudsjettet for vei er kr 0, men befolkningsutvikling vil kreve midler til utbedring av det kommunale veinettet. Nivået for evt. investering i fremtidig vei er umulig å svare på. 14 Nødvendig areal til vei og annen infrastruktur inngår ikke i beregningen. Side 9 av 14

10 Fremskrivning av endret boligutbygging Gruppearbeidene signaliserte ønske om et variert botilbud (leiligheter, rekkehus, eneboliger etc.), men med større grad av leilighetsutbygging og fortetting i sentrum. En endret utbyggingsstrategi med 50 % leiligheter i sentrum og 50 % eneboliger utenfor sentrum kan gi følgende arealbehov utenfor sentrum: Tabell 11. Befolkningsvekst og arealbehov for eneboliger ved økt leilighetsutbygging i. Eneboliger Areal daa daa daa Antall Buskerudbyen arbeider med utgangspunkt i at kommunene legger opp til en boligutbygging med 80 % leiligheter i sentrum og 20 % eneboliger utenfor sentrum. Denne utbyggingsstrategien vil kunne gi følgende arealbehov utenfor sentrum: Tabell 12. Befolkningsvekst og arealbehov for eneboliger med Buskerudbyalternativet i. Eneboliger Areal 520 daa 820 daa daa Antall Beregningene av endret boligutbygging forutsetter at all leilighetsutbyggingen skjer innenfor dagens sentrumsavgrensning og dermed ikke skaper behov for nye arealer. Med 50 % leilighetsutbygging skal sentrumsområdene dekke mellom og nye leiligheter avhengig av valgt vekstnivå. Med 80 % leilighetsutbygging blir tallene mellom og nye leiligheter. Sentrumsområdene har i dag kapasitet til økt antall boenheter ved tettere og høyere bebyggelse, men det vil kreves transformasjon av områder som i dag er utbygd med eneboliger, næring eller andre formål for å muliggjøre økt leilighetsbygging. Planlegging og gjennomføring av sentrumsutbygging er ressurskrevende og det vil være en utfordring å sikre tilstrekkelig areal og god kvalitet på fellesområder og infrastruktur. Endret boligbygging vil ikke umiddelbart gi store utslag i kommunens totale boligfordeling Dette fordi nybygde boliger utgjør en lav andel av den totale boligmassen. Side 10 av 14

11 7.2 Næringsområder Befolkningsvekst gir behov for flere arbeidsplasser og dermed næringsarealer jfr. tabell 4. Dersom kommunen ønsker 100 % egendekning på arbeidsplasser vil mellom og arbeidsplasser måtte etableres i kommunen innen avhengig av valgt vekstnivå. Dersom alle nye arbeidsplasser er ansatteintensive virksomheter, beregnet med 80 m 2 per arbeidsplass, vil befolkningsveksten gi arealbehov som vist i tabell 13. Tabell 13. Befolkningsvekst og arealbehov for næringsområder (ansatteintensive virksomheter) i. Ansatteintensive virksomheter 700 daa 900 daa daa Behovet for næringsareal vil variere med hvilken type næring som etableres. Typen næringsetableringer er i stor grad styrt av mekanismer som kommunen ikke rår over. Nytt regionsykehus vil gi langt flere arbeidsplasser per areal enn en godsterminal. Sykehus gir ca arbeidsplasser og krever ca. 200 daa. Kommunen kan tilrettelegge for næringsetablering gjennom nye arealer i kommuneplanen og bestemmelser til disse. 7.3 Offentlige områder Tabell 14. Befolkningsvekst og arealbehov for offentlige tjenester i. 15 Tiltak Barnehager 18 daa 27 daa 45 daa Skole / SFO 34 daa 51 daa 68 daa Utviklingshemmede 8 daa 13 daa 18 daa Sykehjem 25 daa 30 daa 40 daa Renseanlegg 30 daa 30 daa 30 daa SUM 115 daa 150 daa 200 daa 7.4 Infrastruktur Jo høyere befolkningsvekst jo større behov for areal til infrastruktur så som vei, vann- og avløpssystemer etc. 7.5 Dyrka mark Jo høyere befolkningsvekst jo større press på dyrka mark. ene som følge av befolkningsveksten vil medføre at arealkonfliktene vil bli vesentlig forsterket. Det kan bli nødvendig å vurdere omdisponering av dyrka mark da utviklingen med ønskede betingelser skal skje med nærhet til kollektivknutepunkter og -traseer. 7.6 Grønnstruktur Jo høyere befolkningsvekst jo større press på grønnstrukturen. 15 for gravplasser, kulturtilbud og idretts-/friluftsformål fremgår ikke. Side 11 av 14

12 8 KOMMUNENS ØKONOMI 8.1 Inntekter Tabell 15. Anslått skatt og rammetilskudd som følge av befolkningsvekst. I mill. kr. Inntekter Skatt og rammetilskudd Utgifter Tabell 16. Anslåtte kostnader til kommunale tjenester som følge av befolkningsvekst. I mill. kr. Helse og omsorg Investering Drift Oppvekst og kultur Investering Drift Tekniske tjenester Investering Drift SUM Investering SUM Drift OPPSUMMERING AV VEKSTALTERNATIVENE Tabell 17. Oppsummering av konsekvenser av befolkningsvekst. Økning i antall innbyggere Behovet for nye arbeidsplasser Økning i energiforbruk (tonn CO 2 ekvivalenter) Økning i mengde husholdningsavfall (tonn) Økning i skatt og rammetilskudd (mill kr) Økning i driftskostnad til kommunale tjenestene (mill kr) Mulig investeringsbehov (mill kr) til eneboligområder (daa): 19 o Dagens boligfordeling: o 50 % eneboliger: o 20 % eneboliger: til næring (daa): til offentlige tjenester (daa): Mangler anslått driftskostnad for grunnskole/sfo. 17 Finansieres gjennom driftsbudsjettet. 18 Finansieres gjennom låneopptak. 19 Det er ikke trukket fra ubebygd areal avsatt til boligformål i kommuneplanen (1 300 daa). Nødvendig areal til vei og annen infrastruktur inngår ikke i beregningen. Det forutsettes at all leilighetsutbygging skjer innenfor sentrumsområdene. 20 Minimumsbehov gitt at all næringsetablering er ansatteintensive virksomheter. Side 12 av 14

13 10 KAN KOMMUNEN STYRE BEFOLKNINGSVEKSTEN? Kommunen har over de siste 10 år hatt en gjennomsnittlig årlig folketilvekst på ca. 250 personer (tilsier et boligbehov på ca. 100 boenheter pr. år). Dette har vært i tråd med kommunens målsetting om ca. vekst. Sammenhengen mellom boligutbygging og befolkningsvekst er ikke entydig. Selv i perioder med lite ferdigstillelse av boliger registreres høy vekst i innbyggertall. Eksempelvis ble det i ferdigstilt ca. 40 boenheter mens folketilveksten var på 345 personer. Antall døde og fødte per år ligger relativt stabilt. Det er variasjonene i innflytting og utflytting som gir størst utslag i befolkningsveksten, se tabell 18. Det er ikke bare antallet nye boliger som påvirker innflytting. Tallene tyder på at det flytter flere mennesker inn per bolig enn de som flytter ut. Dette kan for eksempel skje ved at enslige eldre flytter ut av eneboliger hvor barnefamilier flytter inn. Høye boligpriser kombinert med vanskelig adgang til boliglån for unge mennesker stimulerer utleiemarkedet. Flyttemønster og kjeder er komplisert og påvirkes av mange faktorer som er utenfor kommunens styring. Tabell 18. Folkemengde 1. januar (påfølgende år) og endringer i kalenderåret. Selv uten nettoinnflytting vil kommunen ha en viss befolkningsvekst ved at det fødes flere enn det dør. Det er derfor vanskelig, kanskje umulig, å gjennomføre en målsetting om nullvekst. Kommunens verktøy blir i større grad å tilrettelegge og kan stimulere til økt befolkningsvekst gjennom omfanget av nybygging dersom dette er ønskelig. Side 13 av 14

14 11 KONKLUSJON Vurderingene i dokumentet gir et grovt bilde av mulige konsekvenser i ved valg av, eller befolkningsvekst. Det vil være en fordel om planstrategien gir signaler til hvilket vekstnivå kommunen bør basere sin planlegging på. Vekstnivået vil være dimensjonerende for tjenesteproduksjonen og ha konsekvenser for arealbehov og samfunnsutvikling. Valg av overordnede utbyggingsstrategier påvirker behovet for å ta i bruk nye arealer til bolig, næring og offentlige formål. Det vil være en fordel om planstrategien gir signaler til hvilke arealmessige rammer kommunen bør basere sin planlegging på. Eksempelvis, fastsettelse av en endelig ytre grenser for utbygging (markagranse) og prioritering/kategorisering av jordbruksområder. Dermed vil det fremkomme hvilke arealer som kan vurderes omdisponert for å dekke de behov befolkningsveksten tilsier. Planstrategien vil gi overordnede mål og strategier som legges til grunn for all videre planlegging. Konsekvenser av befolkningsveksten må utredes med større detaljeringsgrad i kommuneplanens langsiktige del (12-årsperspektivet) og kortsiktige del (4-årsperspektivet). I kommuneplanen vedtas juridisk bindende mål, strategier og arealbruk for Nedre Eiker. Side 14 av 14