kommunal planstrategi

Transkript

1 kommunal planstrategi Nedre Eiker kommune Vedtatt av kommunestyret 26. september

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål med planstrategien Kommunens plansystem Overordnede føringer Utfordringer de kommende 30 år Strategier frem mot Planbehovet...8 Revisjon av kommuneplanen... 8 Kommunedelplaner... 8 Områdereguleringer... 8 e detaljreguleringer som kommunen vil utarbeide... 9 Sektor-, tema- og fagplaner... 9 Andre større planoppgaver i valgperioden Planoversikt Vedlegg Nedre Eiker kommune Samfunnsutvikling Tlf Besøksadresse: Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Foto: Cathrina de Lange 2012 Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune - Kultur og fritid Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund 2

3 1 INNLEDNING Planstrategi er et planleggingsverktøy som ble innført med den nye plan- og bygningsloven i Planstrategien skal vedtas av kommunestyret senest ett år etter at det har trådt sammen. Det er opp til hver enkelt kommune i hvilken grad det skal legges opp til bred medvirkning og allmenn debatt i arbeidet med planstrategien. Det eneste kravet i loven er at forslag til vedtak av planstrategi skal gjøres offentlig kjent minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Nedre Eiker kommune la opp til offentlig medvirkning via sine hjemmesider og gjennom avisannonser i juni Alle interesserte hadde dermed mulighet til å fremme synspunkter før sluttbehandling av planstrategien. Kommunen prioriterer ellers å legge opp til en bredere medvirkning i forbindelse med etterfølgende planarbeid. I arbeidet med planstrategi har kommunen også innhentet synspunkter fra nabokommuner og statlige og regionale organer. Samtidig har kommunen gitt innspill til nabokommunenes og fylkeskommunens arbeid med planstrategi. Regionens planleggingsbehov ble dermed sett i sammenheng, slik at behovet for fylkeskommunale og interkommunale planer kunne avklares. Nedre Eiker kommune innhentet synspunkter fra relevante offentlige organer i juni Formannskapet ga i møte 15. august 2012 sin innstilling til kommunestyret, og forslaget til vedtak ble gjort offentlig slik loven krever. Planstrategien ble sluttbehandlet i kommunestyret 26. september 2012, og forslaget ble vedtatt uten endringer. 2 FORMÅL MED PLANSTRATEGIEN Hensikten med planstrategien er at kommunestyret skal gjøre langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder sektorenes virksomhet, arealbruk og miljøutfordringer. I Nedre Eiker er det valgt å legge et 30-årsperspektiv til grunn. På bakgrunn av dette er det lagt langsiktige strategier for samfunnsutviklingen og tjenesteproduksjonen, og konkretisert et planbehov i valgperioden. Dette vil gi en bedre og mer behovsstyrt planlegging. Planstrategien er således et verktøy for politisk og administrativ prioritering av planoppgaver i tråd med ønsket utviklingsretning. Beskrivelser av dagens tilstand og utfordringer for kommunen er lagt til grunn for planstrategiarbeidet. Viktig her er befolkningsutvikling, kommunens tjenestetilbud, infrastruktur, miljø, arbeid og arealbruk. I planstrategien skal kommunen ta hensyn til nasjonal politikk, og de nasjonale forventningene til kommunal planlegging er derfor lagt til grunn for arbeidet. Samtidig som planstrategiarbeidet har pågått, er det arbeidet med en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Foreløpige signaler fra dette plansamarbeidet er tatt hensyn til i utformingen av planstrategien. I Nedre Eiker er arbeidet med planstrategien brukt til å øke bevisstheten rundt planlegging i kommuneorganisasjonen, og til en gjennomgang av hele kommunens plansystem. Hensikten er at alle kommunens planer sees i sammenheng, både med hverandre og med de utfordringer kommunen som samfunn og som organisasjon står overfor. Dette vil gjøre kommunens planlegging mer målrettet. 3

4 3 KOMMUNENS PLANSYSTEM Kommunene har en lang rekke planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan- og bygningsloven og etter annet lovverk. Felles for dem alle er at de er til for å sette politikk i system, og til syvende og sist ut i praksis. Det være seg arealpolitikk, skolepolitikk, helsepolitikk eller økonomisk politikk. Figur 1 gir en oversikt over de vanligste kommunale planene. Figuren viser et gjennomgående plansystem, fra overordnede strategier og mål til detalplaner og ressursbruk. Pilene viser hvordan planene styrer og påvirker hverandre. Gråtonene viser hvilke lovverk som styrer de ulike delene av planleggingen. Planstrategien er et verktøy der kommunestyret gjør langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder sektorenes virksomhet, arealbruk og miljøutfordringer. På bakgrunn av dette vurderes hva som skal utarbeides av planer i valgperioden. Planstrategien er således et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver, og skal vedtas i hver valgperiode (fire år), innen ett år etter at kommunestyret har trådt sammen. Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanen kan etter behov detaljeres i form av kommunedelplaner. Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og eventuelle kommunedelplaner revideres i samsvar med vedtatt planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan, der det tas stilling til langsiktige utfordringer og vedtas mål og strategier. Planen omfatter både kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen. Målene og strategiene fra samfunnsdelen legges til grunn for arealdelen. I arealdelen planlegges både bruk og vern av arealer. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET PLANSTRATEGI 4 år Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Handlingsdel Økonomiplan Årlig Kommunedelplaner Årsbudsjett Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Sektorplaner Temaplaner Fagplaner Årsregnskap Årlig Årsberetning Informasjonsflyt Kommandolinje Plan- og bygningsl. Kommuneloven Annet lovverk Figur 1. Stilisert og hierarkisk fremstilling av det kommunale plansystemet. Sirklene viser de kritiske punktene i systemet. I tillegg er informasjonsflyt og evaluering kritiske faktorer. 4

5 Kommuneplanens handlingsdel er en plan for gjenn-omføringen av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner og eventuelt andre planer. Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen er et styringsinstrument for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak for etatene. Tiltakene i handlingsdelen følges opp gjennom midler i økonomiplanen. Økonomiplanen etter kommuneloven kan inngå i handlingsdelen. Årsregnskap og årsberetning danner grunnlag for årlig revisjon av handlingsdelen. Kommunedelplaner kan utarbeides for enten areal eller temaer/virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal følge opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretisere arealbruken i et avgrenset geografisk område. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen. Reguleringsplan er en arealplan for et avgrenset område. Planen består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utformes som enten områderegulering eller detaljregulering, og kan utarbeides både av kommunen og av private. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går normalt fram av kommuneplanens arealdel. For kommunale reguleringsplaner, angir planstrategien når slike skal utarbeides. Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes for å gi områdeviseavklaringer av arealbruken. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder som bygges ut gjennom små, private detaljreguleringer. temaplan), plan for psykisk helse (fagplan) og hovedplan vannmiljø og avløp (langsiktig plan for virksomhetsområde). Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen av kommuneplanen etter plan- og bygningsloven. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer denne, og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som er disponert gjennom året, og anvendelsen av midlene. Regnskap utarbeides for hvert kalenderår. Årsberetningen legges fram samtidig med årsregnskapet, og er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Årsberetningen skal rapportere på prioriterte mål og tiltak som er satt i handlingsdelen. Den skal gi opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten. Det skal også redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning, blant annet etisk standard og likestilling. Årsberetning utarbeides for hvert kalenderår. Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Utarbeides som oftest av private aktører. Sektor-, tema- og fagplaner er planer som har som fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn planog bygningsloven. Dette kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomhetsområder eller planer som omhandler sektorovergripende temaer. Til disse hører også planer som, når det er ønskelig, kan utarbeides som kommunedelplaner. Sektor-, tema- og fagplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Det opereres ikke med klart definerte skiller mellom sektor-, tema- og fagplaner, da dette gjerne varierer med de ulike sektorers sedvane. Eksempler på slike planer er helseberedskapsplan (pålagt), miljøplan (sektorovergripende 5

6 4 OVERORDNEDE FØRINGER Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ) skal følges opp ved arbeidet med kommunal planstrategi. Forventningene skal bidra til at planleggingen tar opp viktige nasjonale utfordringer i samfunnsutviklingen. Nedre Eiker har lagt de nasjonale forventningene til grunn i arbeidet med planstrategien. Status og utfordringer for Nedre Eiker er beskrevet i et eget grunnlagsdokument (vedlegg 1). Det er også foretatt vurderinger av hvordan ulike vekstnivåer kan påvirke kommunens samfunn og organisasjon. Det er lagt til grunn et 30-årsperspektiv. Dokumentene har fokusert på temaene: befolkningsutvikling, folkehelse, næringsliv og sysselsetting, boligbygging, miljø, klima, regionalt perspektiv, transport, langsiktig arealbruk, kommunens økonomi og kommunens tjenesteområder. Strategier og planbehov er utformet basert på kommunens viktige utfordringer og ønskede utviklingsretning de neste 30 årene, og tar hensyn til de nasjonale forventningene. Nedre Eiker kommune deltar i et samarbeid om en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen (som også omfatter kommunene Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg). Det er lagt til grunn for planarbeidet at reiser med privatbil skal reduseres, mens andelen kollektivreiser og bruk av sykkel skal økes. Disse målene er også lagt til grunn for planstrategien. Planen vil, når den er vedtatt, gi føringer for fremtidig utbyggingsmønster og infrastruktur. Det endelige resultatet av plansamarbeidet vil bli viktig for revisjonen av kommuneplanen. 5 UTFORDRINGER DE KOMMENDE 30 ÅR Grunnlagsdokumentet, datert , er benyttet som bakgrunnsmateriale for arbeidet med planstrategien (se vedlegg 1). Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med hensyn til en årlig befolkningsvekst på 1 prosent, i tråd med SSBs middelvekstalternativ. Formannskapet bestilte en tilleggsvurdering, der også mulige konsekvenser av høyere årlig befolkningsvekst ble vurdert og sammenlignet, henholdsvis 1, 1,5 og 2 prosent. Denne vurderingen er datert (se vedlegg 2), og er også lagt til grunn for planstrategien. Grunnlagsdokumentet beskriver status og utfordringer for kommunens ansvars- og tjenesteområder frem mot Det konkluderes med at utfordringene særlig er knyttet til befolkningsveksten, som legger press på kommunens arealer og tjenesteproduksjon. En stram kommuneøkonomi trekkes også frem som en utfordring, og må sees i sammenheng med det økende behovet for tjenester som følger med en større og aldrende befolkning. Av tilleggsvurderingen av ulike vekstnivåer, går det frem at disse utfordringene øker i takt med høyere befolkningsvekst. Tallene viser at en årlig befolkningsvekst på 2 prosent gir vesentlig større utfordringer for kommunen enn 1 prosent årlig vekst. Grunnlagsdokumentasjonen viser at kommunen står overfor store utfordringer de kommende årene. For å møte befolkningens behov, må kapasiteten i tjenesteproduksjonen økes. Det kreves også nye arealer for utbygging av boliger, næring og offentlige funksjoner. Dette viser et økt behov for helhetlig, kommunal planlegging og politiske prioriteringer i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan. 6

7 6 STRATEGIER FREM MOT 2040 Strategiene skal legges til grunn for all kommunal planlegging og tjenesteproduksjon i Nedre Eiker. Strategiene skal konkretiseres og formaliseres i neste kommuneplanrevisjon. 1. Overordnet strategi: a) En årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent legges til grunn for alle kommunale planer og virksomheter. 2. Boligstrategi: a) boligbygging fordeles 70/30 mellom leiligheter og eneboliger/tomannsboliger/rekkehus. b) Hovedvekten av leilighetsutbyggingen skal skje innenfor kommuneplanens sentrumsavgrensinger. c) Det skal tilbys varierte og attraktive boliger, med tilbud tilpasset gruppene unge, eldre og barne familier, med god utforming av utearealer og estetiske omgivelser. 3. Arealstrategi: a) Sentrumsområdene i Mjøndalen og Krokstadelva fortettes med større andel boligbygg med leiligheter. Det satses også på fortetting rundt nåværende knutepunkter, herunder Steinberg og Solbergelva. b) Byggehøydene i kommuneplanens sentrumsavgrensinger vurderes ved revisjon av kommuneplanen. c) Kommuneplanens sentrumsavgrensinger vurderes ved revisjon av kommuneplanen. d) Grønnstrukturene sikres og videreutvikles, med ivaretakelse av naturverdier og god tilgang til marka. e) Det arbeides for møteplasser og et idretts- og kulturtilbud tilpasset en mangfoldig befolkning. f) Større, sammenhengende jordbruksområder sikres mot utbygging, mens omdisponering kan vurderes for inneklemte jordbruksarealer. g) Jordvern kan kun vike for viktige samfunnsoppgaver. h) Det fastsettes ny markagrense i sør. i) Risiko og sårbarhetsanalyser skal gjennomføres ved omdisponering av arealer, herunder flom, kvikkleire, biologisk mangfold. j) Vurdere ny trasé for firefelts E-134 fra Ryghkollen til Øvre Eikers grense. k) Vurdere Steinberg stasjon som fremtidig hovedknutepunkt for tilliggende områder. 5. Klima- og miljøstrategi: a) Fare for klima- og miljøendringer skal behandles etter føre var -prinsippet. b) Klima- og miljøkonsekvenser skal synliggjøres og ivaretas i planlegging og i daglig virke. 6. Næringsstrategi: a) Det skapes flere arbeidsplasser i kommunen gjennom satsing på næringer med mange arbeidsplasser per areal. b) Det planlegges for et bredt service- og tjenestetilbud i sentrumsområdene. 7. Tjenestestrategi: a) Kommunen skal yte god service og gi et best mulig tilbud til brukere, innbyggere og samarbeidspartnere. b) De kommunale tjenestene planlegges og utvikles i forkant av befolkningsveksten og konsekvensene av denne. c) Den overordnede planleggingen styrkes gjennom et forbedret plansystem. d) Kommunen skal utnytte mulighetene som ligger i bruk av ny teknologi. e) Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktige betingelser. 4. Transportstrategi: a) Nord- og sørsiden av kommunen knyttes tettere sammen gjennom bedre infrastruktur. b) Gang- og sykkelvegnettet styrkes. c) Kollektivtrafikken styrkes gjennom bedre infrastruktur, herunder nye kollektivtraseer og dobbeltspor for jernbane. 7

8 7 PLANBEHOVET I kapittel 6 listes opp kommunens strategier frem mot 2040, som legges til grunn for vurdering av kommunens planbehov. Kommunens planer skal følge opp de overordnede strategiene og utdype disse med mål, mer detaljerte strategier og planer for gjennomføring. Her følger en gjennomgang av kommunens planer, med en vurdering av behovet for revisjon av eksisterende planer og innføring av nye planer. Revisjon av kommuneplanen Samfunnsdelen Samfunnsdelen ble sist vedtatt i Det er derfor nødvendig å revidere kommunens langsiktige mål i tråd med de langsiktige planstrategiene. Siden samfunnsdelen skal være førende for øvrig planlegging i kommunen, er det viktig at dette arbeidet starter opp tidlig. Revisjon av samfunnsdelen skal bidra til at det blir lagt større vekt på overordnet planlegging og handlingsdelen. Oppstart årsskiftet 2012/2013. Arealdelen Arealdelen ble sist vedtatt i Den nye planstrategien legger i kapittel 6 nye føringer for arealbruken, blant annet ny boligfordeling, økt fortetting i sentrum og sikring av sammenhengende jordbruksområder. Samtidig kan felles areal- og transportplan for Buskerudbyen, når den er vedtatt, gi føringer for fremtidig arealbruk i kommunen. En revidert samfunnsdel vil gi nye mål for arealbruken, som må følges opp. Dette gjør det nødvendig å revidere arealdelen i løpet av inneværende kommunestyreperiode. Oppstart første halvår Kommunedelplaner Kommunedelplaner skal være tydelig forankret i den overordnede kommuneplanen. De skal følge opp målene og strategiene som vedtas i samfunnsdelen. Kommunedelplan som planform velges når planene er av overordnet karakter og det av hensyn til bred medvirkning er ønskelig at prosessen følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Revisjon og/eller innføring av nye kommunedelplaner, bør primært avventes til kommuneplanrevisjonen er gjennomført. Unntak gjøres for kommunedelplaner der arbeidet allerede er startet opp eller planene på grunn av alder bør revideres. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Arbeidet med denne planen er startet opp. De langsiktige strategiene har liten innvirkning på planen, og arbeidet fullføres derfor etter fastsatt tidsplan. Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan kultur ble sist vedtatt i Planen er utgått og det er behov for ny plan. Planen skal følge opp den langsiktige strategien om å arbeide for møteplasser og et idretts- og kulturtilbud tilpasset en mangfoldig befolkning. Arbeid med ny plan er igangsatt og planprogram er sendt på høring. Planen koordineres med kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan helse og sosial Nåværende plan er utarbeidet med tidshorisonten og vedtatt i Planen er derfor moden for revisjon. Den langsiktige strategien om befolkningsvekst og tjenestestrategien gir føringer for revisjon av kommunedelplan helse og sosial. Oppstart av planarbeidet avventes til arbeidet med overordnede mål for helse- og sosialområdet er påbegynt i revisjonen av samfunnsdelen, og koordineres med disse. Oppstart Områdereguleringer Områdereguleringer skal følge opp kommuneplanens arealdel, og skal konkretisere denne der det er behov for mer områdevise avklaringer enn det som naturlig kan løses i arealdelen. Områdereguleringer kan redusere behovet for private detaljreguleringer, og dermed føre til at utbygging kan settes i gang raskere. Kommunen har ikke tidligere utarbeidet områdereguleringer. Områderegulering av sentrumsavgrensingen Mjøndalen/Krokstadelva De langsiktige strategiene legger opp til større grad av fortetting i sentrum. For at strategiene 1 a), 2 a), b) og c) samt 3 a) og b) skal følges opp på en tilfredsstillende måte, kreves en mer detaljert planlegging av sentrumsområdene Mjøndalen og Krokstadelva. Dagens utfordringer med detaljreguleringer i sentrum peker i samme retning, da særlig behovet for å klarlegge overordnede strukturer. Planarbeidet koordineres med vurdering av ny sentrumsavgrensing i kommuneplanens arealdel. Oppstart 2012/2013. Områderegulering av Åsen Åsen ble vedtatt som nytt hovedutbyggingsområde for boliger i 2007, og dette ble stadfestet ved vedtaket av kommuneplanens arealdel i De nye boligområdene i Åsen vil gi en stor økning i antall beboere og trafikk, og det er behov for å få på plass overordnede strukturer som ikke løses gjennom enkeltvis detaljregulering. Oppstart

9 e detaljreguleringer som kommunen vil utarbeide Mile Næringsområdet Mile er kommunalt eid og leies i dag ut til blant annet RfD. Detaljregulering av området skal følge opp den langsiktige næringsstrategien, slik at området videreutvikles for næringsvirksomhet og tilhørende vegløsninger. Det er ikke avklart om kommunen alene skal stå for regulering av arealet eller om det skal skje i samarbeid med andre. Oppstart 2012/2013. Sykehjem Krokstadjordet Sykehjemstomta på Krokstadjordet er i kommuneplanens arealdel avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Detaljregulering av området skal følge opp den langsiktige tjenestestrategien, der det går frem at planlegging og utvikling av tjenestetilbudet skal skje i forkant av befolkningsveksten. Planarbeidet koordineres med revisjon av kommunedelplan helse og sosial. Oppstart Reguleringsplaner for flomsikring Flomsikring er en stor utfordring i Nedre Eiker, og kommunen arbeider med flere detaljreguleringer for flomsikring som skal sikre utbygde områder mot flom. Planene følger et eget løp og utarbeides suksessivt. Sektor-, tema- og fagplaner Kommunen har en rekke sektor-, tema- og fagplaner slik oversikten i neste kapittel viser. Disse planene utarbeides etter andre lovverk enn plan- og bygningsloven. Hittil har en del av disse planene ikke hatt en god nok forankring i kommuneplanens samfunnsdel. Alle kommunens planer skal være tydelig forankret i samfunnsdelen og andre overordnede planer. Sektor-, tema- eller fagplaner som planform velges når det ikke er nødvendig at planen skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Dette gjelder blant annet planer som følger opp nasjonale føringer og planer som er mer driftsrettet. Kommunen har ikke kapasitet til en full revisjon av samtlige planer i løpet av inneværende fireårsperiode. Derfor velges det ut noen sentrale planer som det igangsettes arbeid med. Behovet for planer prioriteres ut fra planenes alder ( utgått på dato ), utviklingstrekkene i kommunen (beskrevet i grunnlagsdokumentet) og de langsiktige strategiene i kapittel 6. Dette innebærer blant annet at det må planlegges for en høy befolkningsvekst og et tjenestetilbud som ligger i forkant av denne veksten. Sistnevnte utløser alene et stort behov for revisjon av planer. Følgende planer revideres: Miljøplan er for tiden under utarbeiding, og følger opp klima- og miljøstrategien. Planlegges sluttbehandlet høsten Klima- og energiplan, vedtatt i 2010, utgår og temaene behandles som del av miljøplanen. Gjeldende plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble sist vedtatt i 2007, mens en begrenset anleggsplan ble vedtatt i Dette utløser behov for en fullstendig revisjon av planen. En av de langsiktige strategiene er å arbeide for møteplasser og et idretts- og kulturtilbud tilpasset en mangfoldig befolkning. Planen er, sammen med kommunedelplan for kultur, sentral i oppfølgingen av denne strategien. Planen følger også opp overordnede mål i kommuneplanen, og koordineres med utarbeiding av denne. Oppstart Det er utarbeidet forslag til ruspolitisk handlingsplan som behandles i løpet av våren Planen foreslås ikke revidert igjen i denne valgperioden. Gjeldende boligsosial handlingsplan ble sist vedtatt i Planen inneholder mål og tiltaksplan for gjeldende periode. Planen skal følge opp tjenestestrategien, der det går frem at planlegging og utvikling av tjenestetilbudet skal skje i forkant av befolkningsveksten. Planen følger også opp overordnede mål i kommuneplanen og kommunedelplan helse og sosial, og revisjonen avventes inntil arbeidet med disse planene er i gang. Planen sees også i sammenheng med handlingsplan for flyktning- og innvandrerarbeid. Oppstart Gjeldende handlingsplan for flyktning- og innvandrerarbeid ble vedtatt i Planen omhandler flere av kommunens tjenester, og setter mål for flyktning- og innvandrerarbeidet. Planen må koordineres med kommuneplanens samfunnsdel og sees i sammenheng med boligsosial handlingsplan. Oppstart Trafikksikkerhetsplan for Nedre Eiker kommune ble sist vedtatt i 2009, og inneholder en strategidel med forslag til tiltak. Planen skal følge opp den langsiktige transportstrategien og må koordineres med kommuneplanens samfunnsdel. Oppstart Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen ble sist vedtatt i Planen er et interkommunalt samarbeid mellom ni kommuner, og gir føringer for kommunens øvrige planer for vann og avløp. Planen revideres hvert 10. år. Hovedplan vannmiljø og avløp ble sist vedtatt i Planen følger opp felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, og gir føringer for 9

10 kommunens planer for vannmiljø og avløp. Planen revideres hvert 10. år, i etterkant av felles hovedplan. Strategiplan avløp er en engangsplan som utarbeides i forkant av saneringsplan avløp, for å avklare behov, størrelse og plassering av nye renseanlegg. Planen må ta hensyn til utbyggingsmønster som fremgår av planstrategien og kommuneplanen. Strategiplanen utarbeides i samarbeid med Drammen kommune. Planarbeidet er igangsatt. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er ikke en plan, men en vurdering av sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser i kommunen. ROS-analysen beskriver også risikoreduserende tiltak. Helhetlig ROS-analyse er pålagt gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analysen skal sikre at beredskapsmessige hensyn integreres i kommunens ordinære planlegging, og gir grunnlag for kommunens beredskaps- og kriseplanlegging. ROS-analyse for Nedre Eiker kommune ble sist vedtatt i ROS-analysen må sees i sammenheng med FylkesROS for Buskerud Oppstart Plan for beredskap og kriseledelse ble sist revidert i Planen er pålagt gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt, og skal utarbeides med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Den er også et grunnlag for sektorenes beredskaps- og kriseplaner, og skal samordne disse. Planen skal til en hver tid være oppdatert, og vurderes revidert hvert fjerde år. Helseberedskapsplanen ble sist vedtatt i 2009, og skal sikre forsvarlig håndtering av akutte og ekstraordinære situasjoner. Planen er lovpålagt og skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Oppstart Arbeidsgiverpolitikk ble sist vedtatt i Revisjon av arbeidsgiverpolitikken må sees i lys av de langsiktige strategiene, herunder 7 e). Politikken revideres med utgangspunkt i ny samfunnsdel. Oppstart Kommunikasjonsstrategi for Nedre Eiker kommune er utarbeidet i samsvar med tjenestestrategi 7 a) om at kommunen skal yte god service. Sluttbehandlet i september Følgende nye planer utarbeides: Det settes i gang arbeid med en folkehelseplan, som skal ha et bredt og tverrsektorielt perspektiv. Planen er nødvendig for å møte utfordringene med inaktivitet, livsstilssykdommer og en aldrende befolkning, jf. grunnlagsdokumentet. Planarbeidet må koordineres med kommuneplanens samfunnsdel. Oppstart Det settes i gang arbeid med en strategisk næringsplan, som følger opp næringsstrategien. Hensikten er blant annet å skape flere arbeidsplasser i kommunen. Planarbeidet koordineres med kommuneplanens samfunnsdel. Oppstart Det settes i gang arbeid med en skoleutbyggingsplan. Behovet begrunnes med befolkningsveksten og tjenestestrategien, der det går fram at tjenestetilbudet skal utvikles i forkant. Planen skal inneholde analyse og plan for hvilke skoler som må bygges ut i perioden, og om det eventuelt må bygges nye skoler. Planen koordineres med utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Oppstart Det settes i gang arbeid med en barnehageutbyggings plan. Det er i dag underdekning av barnehageplasser i forhold til behovet. Med fortsatt befolkningsvekst og en tjenestestrategi som sier at tjenestetilbudet skal utvikles i forkant, er det behov for en utbyggingsplan for nye/ eksisterende barnehager. Planen koordineres med utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Oppstart Det settes i gang arbeid med en grønnstrukturplan i samsvar med arealstrategien. Hensikten er å ivareta naturverdier, god tilgang til marka og sikre en sammenhengende grønnstruktur. Planarbeidet koordineres med kommuneplanens arealdel. Oppstart Det settes i gang arbeid med en felles forvaltningsplan for Finnemarka (alternativt begrenset til Nedre Eikers del). I forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel i 2011 ble det gjort følgende vedtak: «I neste rullering jobbes det spesielt med tilrettelegging for friluftsliv og hyttebebyggelse i forbindelse med en helhetlig forvaltningsplan for Finnemarka.» Arbeidet koordineres med kommuneplanens arealdel. Oppstart Andre større planoppgaver i valgperioden Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Regionale planer med bakgrunn i Buskerud fylkeskommunes planstrategi. Forvaltningsplan for Drammenselva. 10

11 8 PLANOVERSIKT Oversikten viser politisk vedtatte planer som fortsatt skal gjelde, og planer som kommunestyret prioriterer å revidere eller igangsette i valgperioden. Det legges opp til at nye planer og planer som revideres skal vedtas av kommunestyret. I oversikten fremkommer når planene er vedtatt og når de skal revideres eller igangsettes (skraverte felter). Planer VEDTATT Kommuneplanens samfunnsdel 2007 Kommuneplanens arealdel 2011 Kommuneplanens handlingsdel (årlig revisjon) 2009 Økonomiplan (årlig revisjon) 2011 Areal- og transportplan Buskerudbyen Kommunedelplan for kulturminner og -miljøer Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan helse og sosial 2008 Områderegulering av sentrumsavgrensingen Mjøndalen/Krokstadelva Områderegulering av Åsen Detaljregulering Mile Detaljregulering sykehjem Krokstadjordet Reguleringsplaner for flomsikring Detaljreguleringer (jf. planregisteroversikt) Folkehelseplan Miljøplan Strategisk næringsplan Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2007 Skoleutbyggingsplan Barnehageutbyggingsplan Ruspolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan 2011 Handlingsplan for flyktning- og innvandrerarbeid 2006 Grønnstrukturplan Felles forvaltningsplan for Finnemarka Forvaltningsplan for Drammenselva Trafikksikkerhetsplan 2009 Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen (10. årlig revisjon) 2010 Hovedplan vannmiljø og avløp (10. årlig revisjon) 2011 Strategiplan avløp Helhetlig ROS-analyse 2004 Plan for beredskap og kriseledelse 2011 Helseberedskapsplan 2009 Arbeidsgiverpolitikk 2012 Kommunikasjonsstrategi 2012 VEDLEGG 1. Grunnlagsdokument for kommunal planstrategi Nedre Eiker Datert Vurdering av konsekvenser ved befolkningsvekst 3 alternative vekstnivåer. Datert

12 Nedre Eiker kommune Trygghet og samhold i 125 år Besøksadresse: Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Telefon: nedre-eiker.kommune.no 12