Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune

Transkript

1 Byomforming 2009 Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Senioringeniør Knut Bakkejord, Trondheim kommune

2 Byutvikling og avfall i Trondheim kommune Byen fram til 1800 tallet? Avfall fra middelalderbyen finnes i kulturlag På 1700-tallet ble det nødvendig å avvikle byens brønner pga søppelhauger Byen fra Epidemier som følge av dårlig hygiene Industrialisering og vekst rundt århundreskiftet Trondheim renholdsverk ble dannet i 1918 Byen fra Kraftig økonomisk vekst og økende vekst i avfallsmengder, krav til kildesortering Byen etter 2000 Fortetting og befolkningsvekst gir nye utfordringer

3 Byrenovasjon har vært gjennom flere utviklingsfaser.

4 Egentlig har det ikke skjedd så mye i løpet av 50 år

5 men noen beholdere og biler er blitt større.

6 Det kan være en utfordring å gjennomføre byrenovasjon.

7 Er dette kjørbar vei for 20 tonn tunge kjøretøy?

8 Og her skal renovasjonsbilen fram hver uke?

9 Dagens løsning for husholdnings avfall er fra slutten av 1990-tallet og kom pga krav til økt kildesortering. Ønsker vi å bruke denne type infrastruktur i framtidens byer?

10 Mer og mer avfall kommer fra bygging, riving. og fra generell forsøpling i byrommet. Hvor bør lista legges for disse avfallsfraksjonene?

11 Det blir stadig mer husholdningsavfall, til tross for at vi har hatt som mål å redusere avfallsvekst i 15 år 407 kg 25 kg

12 Viktige trekk ved dagens byutvikling Boligbygging skjer som fortetting I sentrumsområder blir det flere små boenheter pr. da (hyblifisering?) I sentrumsnære områder er det en betydelig fortetting pga anvendelse av tidl. off. områder til boligbygging I villaområder er det noe fortetting ved fradeling Fortetting kan medføre vanskelig adkomst for tyngre kjøretøy Fortetting gir mindre arealer pr boenhet

13 I deler av sentrumsområdene blir det stadig flere boenheter

14 Flere sentrumsnære områder blir tatt i bruk til boligformål

15 I villaområder skjer fortetting som fradeling

16 Noen påstander eller myter Normen er villa og dem bygger vi fortsatt sjøl Renovasjonsbilen er enkel & grei Avfallsløsninger er miljøtiltak og ikke infrastruktur? Plan- og bygningsloven gir ingen bestemmelser som sikrer avfallets infrastruktur Avfallet kan samles opp i det offentlige rom Avfallsoppsamling trenger ikke styring

17 Fakta for Trondheim I 2006 bor kun 37 % av alle husholdninger i en- eller tomannsbolig 80 % av nye boliger er flerbolighus 95 % av alle nye boliger har utbygger

18 Ved planlegging av infrastruktur kommer renovasjonen til slutt Manglende lovhjemmel? Ikke akseptert som infrastruktur? Fokus på fortjenestemarginer fordi vi har fått en ny verdikjede? Grunneier Utbygger = tiltakshaver Fremtidig beboer

19 Avfallsplan Avfallsplanen trakk opp følgende sentrale trekk: Stadig mer avfall på mindre arealer og fortsatt ønske om kildesortering gjør det nødvendig med nye løsninger for oppsamling avfall Riktig håndtering av bygge- og rivningsavfall må sees på som en regional oppgave Forsøpling må møtes med handling Bystyret var enig, og ba i tillegg til flere handlingsplaner om at Rådmannen utredet utsortering av matavfall

20 Avfallsplan ble vedtatt , følgende ble bestilt Handlingsplan avfallsreduksjon Handlingsplan husholdningsavfall Separat innsamling av våtorganisk avfall i løpet av Utrede alternativer for innsamling og behandling, herunder muligheten for å produsere biogass til drivstoff i løpet av 2008.

21 Handlingsplan for oppsamling av avfall Hovedvekt på husholdningsavfall fordi det er dette som er kommunens plikt/ansvar Ta i bruk ny teknologi for å møte nye krav Ta i bruk både juridiske og økonomiske viremidler for å få gjennomslag for nye løsninger

22 AVFALLSHÅNDTERING Enkelhet, tilgjengelighet, forståelighet, kvalitet, brukertilfredshet Ta vare på byens utseende ESTETIKK Sikker og god gjennomføring ARBEIDS- MILJØ Få råd til alt det viktige EFFEK- TIVITET Redusere utslipp YTRE MILJØ

23 Nedgravde containere kan være en god løsning i noen områder Ser meget bra ut i overflata og mange fordeler ved oppbevaring under bakken Tømming av slike containere krever stor plass og sikret areal

24 Mobilt avfallssug Avfall kastes ned i en tank. Avfall mates fram med skrue Avfall suges fra tank til bil.

25 Mobilt avfallsug på Kattem åpnet våren 2008 Innkast Dockingspunkt og sugebil Nedgravd tank Sugerør

26 Stasjonært avfallssug Avfall kastes inn i luke og faller ned på ventil. Suges fra ventil til containere i sentral.

27 Avfallssug i Barcelona

28 Hvorfor nedgravde løsninger? Arealbesparende Effektivt sammenlignet med små beholdere Brannsikkert Luktdempende Tilfredsstiller krav til estetikk, universell utforming Ved avfallssug: Kan bruke sjakter i blokkbebyggelse Unngå trafikk av renovasjonsbiler i boliggater

29 Hvor vil det bli bygd ut nedgravde løsninger? Nye utbyggingsområder med stor boligtetthet Andre fortettingsområder Rehabilitering i eldre borettslag Sentrumsområder med spesielle krav

30 Kan vi ha nedgravde systemer i sentrum?

31 Juridiske virkemidler Arealbestemmelser på 3 nivå Arealkrav basert på soneinndeling eller kategorier bebyggelse, boligtetthet? Nye avfallsforskrifter iht forurensningslovens bestemmelser Økonomiske virkemidler Nytt gebyrsystem, Finansieringsløsninger Administrative virkemidler Kommunikasjon Organisering

32 PBL F-loven Kommuneplanens arealdel Handlingsplan husholdningsavfall Reguleringsplan m. bestemmelser Avfallsforskrift Bygge- og fradelingssaker Norm/ veileder Gebyrforskrift

33 Er det økonomisk fordelaktig å velge nye oppsamlingssystemer? Beholdersystem Kapasitet (husstander/mann/ uke) Driftskostnader (kr/husstand/år) eks mva Investeringskost 3-beholder system (kr/husstand) Småbeholdere ( l) Nedgravde containere (bunntømte 3-5 m3) Avfallssug, mobilt (2-8 m3) ( pga 2 mann/bil) ca ca ca

34 Brev fra Miljøverndept

35 Oppsummering God byutvikling og god avfallshåndtering er to sider av samme sak Det må innføres ny teknologi for oppsamling av avfall i byer Avfallshåndtering er teknisk infrastruktur og ikke bare et miljøtiltak Takk for meg! knut-jorgen.bakkejord@trondheim.kommune.no