Å R S M E L D I N G Løten kommune

Transkript

1 Å R S M E L D I N G Løten kommune

2 2 Forsiden: Prydepletreet på Helsetunet i vårblomstring Utarbeidelse og trykk: Grafisk produksjon: Sigrid Friis Ruud, Løten kommune Grafisk tilrettelegging: Ingvoldstad, Foto: Der ikke annet er angitt, er bildene tatt av KIS, Løten kommune.

3 Kjære leser Som i årsmeldingen for 2005 har vi valgt å bygge opp også denne etter et mønster som er tilpasset våre ambisjoner for utviklingen av kommunen. I 2005 fikk vi vår nye kommuneplan. I denne innførte vi vår nye modell for virksomhetsstyring og resultatmåling. Modellen er basert på prinsippene for balansert målstyring. Vi definerte i kommuneplanen tre satsingsområder; oppvekst og utvikling, din hverdag og vårt samfunn. Under hvert av disse satsingsområdene beskriver vi hva som skal måles. Dette gjør vi for at innbyggerne, kommunens politikere og vi som er ansatte skal kunne danne oss et inntrykk av hvorvidt vi er på vei mot våre mål og vår visjon: Løten midtpunkt med mangfold. I årsmeldingen gir vi en samlet oversikt over vår samlede måloppnåelse. Det gjenstår ennå noen resultat å rapportere for å fylle opp bestillingen i kommuneplanen, bl.a. resultatene fra skolene våre, men alt tyder på at vi fra 2007 også vil kunne dokumentere dem. I tillegg til at vi rapporterer vår måloppnåelse for 2006 på de utvalgte og mest aktuelle områdene, vil vi også beskrive vår virksomhet innen: Lederskap Mål og strategi Medarbeidere Samarbeidspartnere og leverandører Prosesser Derved har vi utvidet vår modell for virksomhetsstyring og resultatmåling til ikke bare å fokusere på resultat, men også på kommunens viktigste virkemidler for god resultatoppnåelse. Sammen danner disse fem virkemidlene og resultatområdene stammen i en ledelsesmodell inspirert av læren om total kvalitet. Skal vi nå ambisjonene våre, må vi arbeide for å bli blant de beste kommunene i landet. Total kvalitet er den naturlige referanserammen for dette formålet og har dannet plattformen for den lederutviklingen kommunen gjennomførte i Vi håper du finner vårt opplegg interessant og at årsberetningen gir deg informasjon om hvorvidt vi er på rett vei. Løten, 15. mai 07 Gaute Arneson Rådmann

4 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 1 Lederskap Mål og strategi Personalledelse Samarbeidspartnere og leverandører Prosesser og prosessforbedring Oppvekst og utvikling Din hverdag Vårt samfunn Fellesområder, interne mål, sykefravær og finansielle resultat Løten kommunes regnskap

5 1. Lederskap Politisk ledelse Kommunestyret 5 Kontrollutvalg Formannskap Ankeutvalg Driftsutvalg Kommunestyret Ordfører: Martin Skramstad (SP) Varaordfører: Kjersti Hoff (SV) Ingelin Opsahl (SP) Atle Ruud (SP) Camilla Varhaug Søberg (SP) Stein Enger (SP) Ole Fiske Eidslott (SP) Ole Gudmund Karlsen (SP) Per Gunnar Øxseth (SP) Anita Skjærstad (SP) Knut Johansen (SP) Toril Heggen Munk (SV) Brede Lundby (SV) Ulf Meyer (FRP) Ragnar Reiersen (FRP) Tore Sætren (H) Knut Sørlundsengen (H) Anne Karin Torp Adolfsen (AP) Helge Olai Lundsbakken (AP) Harald Romstad (AP) Bjørn Martin Hansen (AP) Oddny Marie Prytz (AP) Håkon Olav Westerhaug (AP) Knut Erik Villumstad (AP) Mona Myrvang Nygaard (AP) Ankeutvalget Leder: Ragnar Reiersen (FRP) Nestleder: Knut Erik Villumstad (AP) Jorun Ottosen (SP) Harald Jakobsen (H) Inger Veflingstad (SV) Formannskapet Ordfører: Martin Skramstad (SP) Varaordfører: Kjersti Hoff (SV) Ingelin Opsahl (SP) Atle Ruud (SP) Toril Heggen Munk (SV) Ulf Meyer (FRP) Anne Karin Torp Adolfsen (AP) Helge Olai Lundsbakken (AP) Mona Myrvang Nygaard (AP) Driftsutvalget Leder: Tore Sætren (H) Nestleder: Stein Enger (SP) Camilla Varhaug Søberg (SP) Anita Skjærstad (SP) Brede Lundby (SV) Berit Dave Amundsen (SV) Oddny Marie Prytz (AP) Håkon Olav Westerhaug (AP Bjørn Martin Hansen (AP) Kontrollutvalget Leder: Harald Romstad (AP) Nestleder: Liv Reidun Reiersen (H) Knut Johansen (SP) Håkon Trætteberg (SV) Unni Kristoffersen (FRP) Ordfører Martin Skramstad Foto: G. Klingwall

6 Saker Saker til til behandling Kommunestyret Formannskapet Driftsutvalget Kontrollutvalget Ankeutvalget 4 2 AMU Viktige saker behandlet i 2006 Kommunestyret sak 6: Løten energi Holding as Kommunen overfører sine aksjer til det heleide kommunale selskapet Løten Energi Holding as. Kommunestyret sakene 9 og 37: Grunnskolen i Løten Evaluering og fastsetting av ny rammeplan for grunnskolen i Løten kommune. Kommunestyret sak 14: Hovedplan vann Hovedplan avløp -Sluttbehandling Hovedplan for vann og Hovedplan for avløp vedtas. Saken omfatter prioriteringer for investeringer i vann- og avløpsplanen. Kommunestyret sak 18: Generalplan veger prioritert handlingsplan Prioriteringer for Løtens kommunale veier vedtas. Kommunestyret ber fylkeskommunen bevilge mer penger til utbygging av fylkesveiene. Kommunestyret sak 36: Løten kommunes politiske organisering - evaluering Denne saken evaluerer den politiske organiseringen. Kommunestyret vedtar at det skal være samarbeidsutvalg på hvert virksomhetsområde og at det ikke innføres direkte ordførervalg i Løten. Kommunestyret sak 41: Tilbygg til Løten Helsetun Kommunestyret vedtar rammen for tilbygget, og igangsettingstillatelse. Myklegard ligger på Ånestad næringssenter Kommunestyret sak 72: Reguleringsplan for Ånestad næringssenter Det kom innsigelser til reguleringsplanen som i korte trekk går ut på at kommunen ønsker tilretteleggig for kjøpesenter på Ånestad mens Statens vegvesen ikke ønsker dette. Kommunestyret vedtok derfor at saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig behandling.

7 Administrativ ledelse 7 Løten kommune er organisert med 9 virksomhetsområder og en stab med stor grad av delegert ansvar og myndighet. Staben ivaretar økonomi, IKT-, lønns- og personalfunksjonen. Øvrige fellesfunksjoner ivaretas av TDU (teknisk, drift og vedlikehold) og KIS (kultur, informasjon og service). KIS har ansvaret for servicekontoret som er inngangsporten til kommunen. Lederstruktur Løten kommunes samlede lederkorps (rådmann, stabssjef, virksomhetsledere, mellomledere) på ca. 45 personer har et forholdstall på i gjennomsnitt 1:10 mellom leder og medarbeider. Det er ikke unormalt så lenge storparten av mellomlederne kombinerer lederoppgavene med en stor mengde oppgaver knyttet til saksbehandling og behandling av brukere, eller at de har undervisningsplikt. For å utvikle kommunenes ledere, ble det i 2006 gjennomført et lederprogram organisert av kommunen. Programmet besto av to samlinger med overnatting og 6 dagsamlinger. Programmet hadde som utgangspunkt ledelsesmodellen i Løten (s. 2), og gikk gjennom temaer som økonomi og personal, balansert målstyring og prosessledelse. Virksomhetsområde Forkortelser Virksomhetsleder (pr ) Staben STAB Per Olav Lund Kultur, informasjon og service KIS Marit Hjellløkken Jønsrud oppvekstsenter JOS Vera Bergersen Lund oppvekstsenter LOS Astrid B. Rayner Østvang oppvekstsenter ØOS Anne Randi Bjørklund Ådalsbruk oppvekstsenter ÅOS Trond Søberg Løten ungdomsskole LUS Carl Gustav Follestad Barn-, ungdoms- og familietjenesten BUF Odd Jakobsen Helse, rehabilitering og omsorg HRO Toril Hafslund Fossum Teknisk, drift og utvikling TDU Yngvar Pederstad

8 Rådmann Gaute Arneson 8 Befeste stillingen I 2006 har hovedstrategien min vært å befeste stillingen (konsolidering). Det betyr i første rekke at de forandringene vi gjorde i 2004 og 2005 må få sette seg og bli virksomme. Rådmann Gaute Arneson Forandringene omfattet både bemanningen og de administrative arbeidsprosessene. I ettertid er det mange som synes at det ble mange forandringer på en gang. Ikke bare skulle vi nedbemanne, men vi skulle også bruke IKT - verktøyet annerledes og til andre formål. Dessuten gikk vi med virkning fra om med inn i Hedmarken IKT. Det betydde at vi måtte over på en ny teknologisk plattform, noe enkelte opplevde som et tilbakeskritt. I løpet av 2006 har driftsstabiliteten kommet seg betraktelig, og brukerundersøkelsen Hedmarken IKT gjennomførte i sommer viser gode resultat. Et viktig ledd i denne konsolideringen, har vært innsatsen for å forsterke lederskapet i kommunen både kompetansemessig og som nettverk. Vi har gjennomført til sammen 8 lederseminar, hvorav to over to dager. Ledelsesmodellen vår som er avledet av læren om totalkvalitet har dannet den røde tråden. Lederopplæringsprogrammet har vi sjøl hatt regien på, men vi har benyttet innleide rådgivere på noen av samlingene. Å gå gjennom tilbakemeldingene etter de enkelte samlingene, og etter avslutningen av hele programmet, har vært hyggelig lesning. Jeg har også merket meg betydningen av at vi forsterker nettverket mellom lederne i kommunen betraktelig. Jeg ser det også som et viktig ledd i konsolideringen at vi i 2006 igjen fikk liv i vårt eget husorgan. Før min tid som rådmann, hadde vi Oss i mellom. Fra i sommer heter husorganet vårt Mangfold. Tittelen har vi hentet fra visjonsformuleringen Midtpunkt med mangfold. Vi har klart å holde planen om månedlige utgivelser (juli er unntatt) og har fått gode tilbakemeldinger. Økonomisk resultat Også for en kommune er det viktig med et positivt økonomisk driftsresultat. Det er en alminnelig anerkjent tommelfingerregel i kommuneøkonomien at netto driftsresultat skal være på 3 4 % av brutto driftsutgifter. Vi har nå ligget på dette nivået de tre siste årene, i 2006 faktisk noe høyere. I 2006 var netto driftsresultat 14 mill kroner. Det er vesentlig bedre enn det vi hadde budsjettert med. Det gode resultatet skyldes i første rekke en usedvanlig god skatteinngang i landet generelt, og derved også i Løten. Når det økonomiske resultatet er så vidt viktig, er det først og fremst fordi det gir en trygghet og en buffer. En økonomisk buffer gir oss muligheter til å ta en merutgift uten å måtte tømme lommeboka helt, og det gir oss også muligheten for å redusere låneopptaket til utbyggingsformål. Det utvidete resultatbegrepet Sjøl om det økonomiske resultatet er viktig for kommunen, må vi ikke stirre oss blinde på akkurat det. Vi er en kommune. Vår viktigste oppgave er ikke å tjene penger, men å anvende vår andel av fellesskapets ressurser slik at det skaper velferd for innbyggerne.

9 Derfor er det et annet resultatbegrep som også er viktig. Det gjelder først og fremst brukertilfredsheten. Den er et mål på i hvilken grad innbyggerne i kommunen opplever at vi leverer den ytelsen eller den tjenesten de oppfatter at velferdssamfunnet har lovet dem. Klarer vi å innfri disse løftene fullt og helt, vil vi oppnå en brukertilfredshet på 6 poeng. Hos oss i Løten ligger resultatet på 5,3 i Det er et resultat blant de bedre i norske kommuner, så det kan vi være bekjente av. 9 Vi har selvsagt også noen svake punkt, dvs. områder der vi ikke skårer så godt. Da er det viktig å vite at vi er i ferd med å få satt i system prinsippet for løpende forbedring. Det vil si at alle virksomhetsområdene går gjennom resultatene av egne målinger årlig, analyserer dem og anstrenger seg for å rette opp svakhetene. Slike løpende forbedringsprosesser gjennomfører vi også på andre resultatområder, for eksempel for læringsmiljøet i skolen og for medarbeidertilfredsheten. Vår viktigste ressurs I kommunesektoren brukes gjerne begrepet Medarbeideren vår viktigste ressurs. I tjenesteytende sektor som kommunene er en del av, kan vi også si det slik at produksjon og leveranse skjer i samme øyeblikk. Det vil si at medarbeiderens kompetanse og atferd er viktig for brukerens opplevelse av kvaliteten på den kommunale tjenesten. Derfor blir selvfølgelig begrepet medarbeideren vår viktigste ressurs viktig. Viktige ressurser skal vi stelle godt med. Derfor måler vi årlig ikke bare brukertilfredsheten, men også medarbeidertilfredsheten. Også på dette området hevder Løten kommune seg tilfredsstillende og klart over landsgjennomsnitt. Fortsatt store utfordringer Som rådmann legger jeg stor vekt på at vi som arbeider i kommunen i samhandling med de folkevalgte skal oppnå gode resultat. Som det går fram av punktene foran, så er jeg tilfreds med at vi har et godt økonomisk resultat, gode tilbakemeldinger fra brukerne og en god medarbeidertilfredshet. Omstillingen til en mer digitalisert kommuneorganisasjon har også godt tilfredsstillende. Vi har likevel store utfordringer foran oss og en klar ambisjon slik den er uttrykt på de neste sidene om mål og verdier om å bli enda bedre.

10 2. Mål og strategier 10 Kommunestyret vedtok i 2005 Løten kommunes nye kommuneplan. Kommuneplanen inneholder følgende visjon for kommunen: LØTEN -midtpunkt med mangfold- Kommuneplanen bygger på en ide om at veien mot visjonen blir konkret gjennom en målbevisst innsats mot tre satsingsområder. Under de tre satsingsområdene er det beskrevet en rekke mål og verdier som skal kjennetegne Løten kommune i årene som kommer. Oppvekst og utvikling Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres. Din hverdag Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. Vårt samfunn Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati ut fra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. For å se om vi lykkes eller nærmer oss målene, har vi pekt på forskjellige styringsparametere som skal vise oss grad av måloppnåelse gjennom ulike måltall. Modellen er vist på årsberetningens siste side.

11 3. Medarbeidere Personaloversikt Virksomhetsområde Totalt antall årsverk i 2005 Totalt antall årsverk i 2006 Rådmannen 1,00 1,00 Politisk virksomhet 0,50 0,50 Staben 14,45 15,40 Kultur, informasjon og service 11,87 12,30 Jønsrud oppvekstssenter 18,30 18,40 Lund oppvekstsenter 15,74 17,24 Østvang oppvekstssenter 56,95 56,58 Ådalsbruk oppvekstsenter 21,30 20,43 Løten ungdomsskole 33,00 34,66 Teknisk drift og utvikling 24,40 26,00 Helse, rehabilitering og omsorg 167,10 167,10 Barn, ungdom og familietjenesten 20,66 21,78 Total 85,27 91,9 11 Årsverk i 2006 inkluderer midlertidige stillinger og lærlinger. Medbestemmelse Aktivitet i medbestemmelsesorganene Sentralt samarbeidsforum, Arbeidsmiljøutvalget og Partsammensatt utvalg har vært normal med 3 4 møter i hvert fora i Opplæring fellestiltak Som tidligere år ble det utarbeidet en samlet opplæringsplan for kommunen. Opplæringsplanen skal bidra til at medarbeidere i kommunen har kompetanse som er i takt med oppgaven i dag og i morgen. Planen omfatter tiltak både for hver virksomhet, og plan for fellestiltak. Det ble gjennomført opplæringstiltak innen lønn-, personalog økonomiområdet samt innen IKT. De IT-faglige kursene knyttet til prosjektet Digital Dugnad ble sluttført. I oktober ble det arrangert Trivselsuke med mange arrangementer eller tiltak, her kan nevnes soppturer, lefsebaking og sosialt avslutningsarrangement. I løpet av høsten ble det også arrangert en bli kjent dag for nytilsatte i kommunen hvor man ble bedre kjent med kommunen og kommunens virksomheter. Ledelse i Løten, et obligatorisk lederutviklingsprogram ble gjennomført for alle ledere i kommunen. Programmet tok utgangspunkt i ledelsesmodellen til kommunen. Alle opplæringstiltak har hatt god oppslutning og det er stadig etterspørsel etter tiltak. Det understreker behovet for fortsatt satsning på kompetanseutvikling og kompetanseheving i Løten kommune. Et av tiltakene i Trivselsuka var sopptur I tillegg til fellestiltakene kommer deltakelse på tiltak om henhold til de enkelte virksomhetenes/stabens opplæringsplan.

12 12 Lønnspolitikk Løten kommunes lønnspolitikk ble vedtatt politisk i august Lønnspolitikken drøftes med arbeidstakerorganisasjonene i forkant av lokale forhandlinger. Hovedoppgjøret i 2006 medførte sentrale reguleringer, i tillegg til lokale forhandlinger for ansatte som omfattes av hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 3, kapittel 4 og kapittel 5. Den vedtatte lønnspolitikken lå til grunn for kommunens forhandlinger i det lokale oppgjøret. Likestilling Løten kommune har utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling. Planen inneholder tiltak innenfor områdene ledelse, lønn og arbeidsvilkår, kjønnsfordeling og barnehagedekning. Det bestrebes en god kjønnsfordeling i kommunen, men kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn for tilsetting. Noen virksomheter har en kjønnsfordeling som gjenspeiler tradisjonelle yrkesvalg, mens andre er mer kjønnsbalanserte. Toppledergruppen består av 54,5% menn og 45,5% kvinner, mens det for kommunen for øvrig er ca 80 % kvinner og 20% menn. Likelønnsprinsippet mellom kvinner og menn er et viktig punkt i kommunens lønnspolitikk, og man vil arbeide videre med å utjevne lønnsforskjellene mellom mann og kvinne. En forutsetning for likestilling er bl.a. skolefritidsordninger Tilbud om barnehageplasser og skolefritidsordning er viktige momenter for økt likestilling mellom kvinner og menn. God dekningsgrad vil kunne føre til at flere kvinner får anledning til å utvikle seg i yrkeslivet.

13 4. Samarbeidspartnere og leverandører Vi løser ikke alle våre oppgaver i egen regi. Kommunen benytter en rekke samarbeidspartnere og leverandører for å sikre tjenestetilbudet, trygge økonomien og ivareta forpliktelser kommunen selv har, også som arbeidsgiver. Oversikten nedenfor viser samarbeidspartnere og leverandører og kommunens utgifter og inntekter knyttet til samarbeid og eierskap Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB) Hedemarken interkommunale vann- og avløpsselskap (HIAS) Hedmarken IKT * Kartsamarbeid GIS 0 0 Legevakt Eidsiva konsernet ** - Utbytte Strøm/ fastavgift, bredbånd etc *** KLP Statens pensjonskasse (SPK) Alle beløp er i kroner. Positivt beløp er utbetaling. Utbytte er negativt da dette er innbetaling til kommunen (ført som inntekt). * Totale driftskostnader inkl. AS EDB kostnader til stormaskinløsninger. ** Eidsiva Energi as og datterselskaper *** Catch communication var leverandør av bredbånd i deler av Sammenlignes kostnadene i 2005 med 2006, må kostnaden i 2005 økes med til Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB) HIB eies av Hamar, Stange og Løten kommune. Grasbranner, bilbranner, pipebranner, trafikkulykker, vannskader og unødvendige alarmer er blant de hyppigste årsakene til at Hedmarken brann- og feiervesen (HIB) må rykke ut. HIB yter en rekke servicetjenester til innbyggerne og de jobber mye med forebygging. HIB stenger av vann i forbindelse med lekkasjer, de kjører ut vannkanner til dem som har mistet vanntilførselen, og de hjelper bileiere som har låst inne bilnøklene sine. Videre gir de bistand til huseiere og politiet som å åpne låste dører og vinduer, de yter hjelp med snorkelbil der det er is på taket, løse markiser, flaggsnorer, osv. Hedemarken interkommunale vann- og avløpsselskap (HIAS) Bygningsbrann 3 5 Falsk alarm 4 3 Unødig alarm Gressbrann 0 2 Bilbrann 5 3 Pipebrann 6 5 Annen brann 6 3 Brannhindrende tiltak 2 4 Trafikkulykke 9 13 Vannskade/oversvømmelse 2 4 Akutt forurensning 0 0 Annen assistanse 10 9 Skogbrann 0 0 Totalt antall utrykninger Hias ble stiftet i 1974 som Hedemarken Interkommunale vann- og avløpsselskap. De første 12 årene hadde selskapet ansvaret for avløpsrensingen i Hamar-regionen. I 1987 ble Hias utvidet til et vann-, avløps- og renovasjonsselskap. Det interkommunale selskapet er en miljøbedrift for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hovedoppgaven er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Renovasjonsordningen i HIAS ble i 2005 kåret til Norges ledende innenfor avfallssortering.

14 14 Hedmarken IKT I 2005 ble IT-samarbeidet HaLøSt IT etablert mellom Løten, Hamar og Stange. Samarbeidet går ut på at kommunene samler all IT i et felles nettverk. Samarbeidet ble 1. januar 2006 etablert som 27 selskap i hht. Kommuneloven, under navnet Hedmarken IKT. Det er også etablert samarbeid om valg av programvare, bl.a. ble arbeidet med nytt ERP system iverksatt (Lønn, personal, økonomi og virksomhetsstyring). Agresso ble valgt som leverandør i juni Kartsamarbeidet - GIS Løten samarbeider med Hamar, Stange, Ringsaker og Statens kartverk om GIS prosjektet. Hovedmål med prosjektet er at det på en kostnadseffektiv og rasjonell måte bidrar til at kommunene effektiviserer bruk av geografisk informasjon for å oppnå en mer strukturert og kvalitetsmessig forvaltning og tjenesteproduksjon. Ansatte, politikere og publikum skal få bedre tilgang til originaldata. Legevakt Løten samarbeider med Hamar, Stange og Ringsaker om legevakt lokalitetsmessig tilknyttet Hamar Sykehus. Tapa kommune i Estland Løten kommune inngikk i 2005 en intensjonsavtale med Tapa kommune i Estland om et framtidig treårig kompetanseutvekslingsprogram. Tapa kommune søker EU om økonomisk tilskudd til utvekslingsprogrammet som bl.a. skal bidra til overføring av kompetanse innen kommunal tjenesteyting. Løten kommune besøker Tapa I mai 2006 ble det søkte om midler til samarbeidet fra EU. Søknaden er ikke ferdigbehandlet. Tapa kommune feiret 80 årsjubileum som by 12. august Tre politikere representerte Løten kommune i jubileet. Eidsiva Energi as Det er et utstrakt samarbeid med Eidsiva konsernet som kommunen også eier ca. 2 % av aksjene i. I tillegg til å være kommunens leverandør av strøm, har selskapet leveransen av bredbåndlinjene mellom kommunens virksomheter og Hamar rådhus hvor det samlede nettverket til Hedmarken IKT er plassert. Kommunen har framforhandlet en leverandøravtale med Eidsiva Energi som også kommunens innbyggere kan benytte. Løten energi Holding as Eidsiva Energi AS foretok aksjeemisjon på kr. 375 mill i 2005 og kr. 375 mill. i For å sikre fortsatt negativt flertall i selskapet (1/3 av aksjene) på Hedmarken, gikk Løten, Hamar og Ringsaker kommune sammen om å delta i emisjonene. I denne forbindelse opprettet kommunen et aksjeselskap for å delta i emisjonen. Formannskapet er selskapets styre og rådmannen er daglig leder. Selskapet utbetaler ikke styrehonorar eller lønnskompensasjon til daglig leder. Alle kommunens aksjer i Eidsiva Energi as ble overført til selskapet i 2006.

15 Innkjøpssamarbeidet Kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Elverum samarbeider om felles rammeavtaler på varer og tjenester. Innen forsikring benytter samarbeidsorganet ekstern konsulent for å sikre gode avtaler og korrekt dekning. Pensjon KLP Kommunal Landspensjonskasse er kommunens leverandør av pensjonsforsikring til ansatte utenom skoleverket. Kommunen utøver aktivt sin eierposisjon i selskapet gjennom Kommunens Sentralforbund Hedmark. SPK Statens Pensjonskasse forvalter pensjonsforsikringene til ansatte i skoleverket. Bankforbindelse DNB NOR er kommunens faste bankforbindelse. Avtalen med banken går ut Lånegivere Husbanken * DNB NOR AS Kommunalbanken Kommunekreditt Norge AS Forretnings- og sparebanker Sum Låneopptak pr. 31. desember ,143 mill 62,000 mill 157,609 mill 10,514 mill 0,508 mill 269,77 mill * Startlån/ formidlingslån 27,977 mill

16 5. Prosesser 16 Prosesser er de aktivitetene som foregår fra en henvendelse gjøres, eller et problem oppstår, til den er besvart eller løst. I Løten kommune vil vi jobbe systematisk for å forbedre våre arbeidsprosesser; både de som knytter seg til hvordan vi utfører våre tjenester (tjenesteprosesser) og de som knytter seg til hvordan vi gjennomfører de administrative arbeidsoppgavene (administrative prosesser). På den måten arbeider vi for løpende forbedring av både kvalitet og produktivitet (ressursutnyttelse). Digital dugnad For å kunne nå de økonomiske målene i omstillingsprogrammet, ble arbeidet med forenkling og digitalisering av de administrative arbeidsprosessene gitt høyeste prioritet. Til dette formål ble prosjektet Digital Dugnad startet. Digital Dugnad fikk i oppgave å utrede, fremskaffe og implementere digitale verktøy. Det ble etablert 5 prosjektgrupper med hvert sitt mandat: 1. Lønn og lønnsdata 2. Ett sentralbord for hele kommunen 3. Gerica, turnus- og ressursstyring innen pleie- og omsorgssektoren 4. Elektronisk sak/arkiv 5. Elektronisk fakturabehandling I løpet av 2005 ble elektronisk sak/arkiv etablert. Det er knyttet store fordeler til elektronisk behandling og arkivering. Riksarkivaren har også godkjent at kommunen lagrer informasjonen kun elektronisk. Det er derfor slutt på arkivering av papirkopier. Begrensninger i den etablerte telefoniløsning skapte utfordringer ved skolene i Løten. Dette ble tildels løst ved bruk av et pc-basert beskjedsystem. Ny telefoniløsning (IP) ble besluttet høsten 2006, og vil være ferdigimplementert innen utgangen av mai Ved avslutning av telefoniprosjektet er prosjektet Digital dugnad sluttført. Ny ERP - løsning I juni 2006 ble Agresso valgt som leverandør av ny ERP løsning (økonomi-, lønn- og personalsystemer). Implementeringsprosjektet startet i september 2006, og kommunen tar i bruk økonomidelen fra januar Lønn- og personal tas i bruk i september 2007.

17 6. Resultat - oppvekst og utvikling Under kommuneplanens satsingsområde vekst og utvikling er det definert 6 områder for resultatmåling (styringsparametre OU 1 OU 6). Gjennom løpende målinger på disse områdene og sammenligning med tilstanden i landet for øvrig (landgjennomsnittet) søker vi å dokumenter i hvilken grad kommuneplanens mål om at kommunen skal være en god arena for oppvekst og utvikling blir realisert. 17 Oversikten nedenfor beskriver resultatene for 2006 innen de områder hvor målinger foreløpig har latt seg gjennomføre. OU 1 Brukertilfredshet Barn-, Ungdom- og familietjenesten Gjennomsnitt 2006* Gjennomsnittlig servicetilfredshet 5,1 5,1 5,3 Høyest=6, lavest=1 * Gjennomsnitt i Løten 2006 er gjennomsnitt for hhv. BUF, KIS, TDU og HRO På virksomhetsområdet Barn, ungdom og familietjenesten (BUF) ble hele virksomhetsområdet vurdert samlet. Det er ikke spesifisert resultater for helsestasjonen. Det er ikke sammenlignbare resultater som kan sammenlignes på landsnivå Totalt ble det utlevert 128 skjema. 56 svar ble mottatt, noe som gir en svarprosent på 43,8. OU 2 Brukertilfredshet barnehagene Gjennomsnittlig servicetilfredshet Gj.snitt bhg Løten 2005 JOS BHG LOS BHG Områder RYLI SKØIEN BHG HAGAN ÅOS BHG Gj.snitt bhg Løten ,4 4,8 5,7 5,7 5,4 5,3 5,4 Høyest=6, lavest=1 Alle de kommunale barnehagene var med i undersøkelsen. Svarprosenten var på henholdsvis 47,1 % i JOS barnehage, 58,6 % i LOS barnehage, 63,0 % i Ryli barnehage, 43,3 % i Skøienhagan barnehage og 54,4 % i ÅOS barnehage. OU 3 Læringsutbytte, 10. trinn Styringsparametrene går på norsk lesing, norsk skriving, matematikk og engelsk. Resultatene er trukket tilbake av undervisningsministeren. Det skal utarbeides nye nasjonale prøver til bruk i OU 4 Læringsmiljø, 7. trinn Områder JOS LOS ØOS ÅOS Gjennomsnitt Løten Landsgjennomsnitt Trivsel 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,6 Motivasjon 3,4 3,2 2,7 3,0 3,0 3,1 Motiverende lærere 3,2 2,6 3,1 2,9 3,0 3,0 Arbeidsmiljø 3,2 2,9 2,6 2,7 2,8 2,8 Elevmedvirkning 2,9 1,7 3,1 2,4 2,7 2,0 Fysisk læringsmiljø 2,4 2,3 1,9 3,2 2,3 2,6 Høyest=5, lavest=1 Resultatene er fra forrige elevundersøkelse som ble gjennomført i Sammenlignet med resultatene fra 2004/ 2005, er det en mindre nedgang for kommunen totalt. Gjennomsnittlig er endringene små, men på det enkelte virksomhetsområde er det til dels store endringer på enkeltresultatene.

18 Løten generelt har et gjennomsnitt som ligger likt med eller som er litt svakere enn landsgjennom-snittet. 18 Gjennomsnittet i 2005/ 2006 er vektet, mens det i årsrapporten for 2005 (2004/ 2005 resultatet) ikke ble vektet. Gjennomsnittstallene fra årsrapporten 2005 kan derfor ikke direkte sammenlignes med resultatene i denne rapporten. OU 5 Læringsmiljø, 10. trinn LUS Landsgjennomsnitt Trivsel 3,5 3,6 Motivasjon 2,9 3,0 Motiverende lærere 2,3 2,9 Arbeidsmiljø 2,5 2,8 Arbeidsplaner og 2,3 2,7 læreplanmål Elevråd 2,3 2,6 Elevmedvirkning 1,8 1,9 Fysisk læringsmiljø 2,5 2,4 Som for parameteren OU4, er også disse resultatene fra elevundersøkelsen i 2005 / Som det fremkommer av tabellen er har ungdomsskolen med unntak av på fysisk læringsmiljø gjennomgående noe svakere resultater enn landsgjennomsnittet. OU 6 Bibliotek - ant. utlån/ brukere Antall utlån pr innbygger Landsgjennomsnitt 4,5 4,7 5,0 Utlånet har økt med 4,8% fra En årsaksforklaring er trolig at biblioteket i 2005 hadde stengt i 11 uker i forbindelse med flyttingen til nye lokaler. Utlån av bøker beregnet på voksne var enheter enheter var utlån av barnebøker og lydbøker. Til sammenligning var totalt utlån i 2005 på enheter.

19 7. Resultat - din hverdag Under kommuneplanens satsingsområde din hverdag er det definert 12 områder for resultatmåling (styringsparametere DH 1 DH 12). Gjennom løpende målinger på disse områdene og sammenligning med tilstanden i landet for øvrig (landgjennomsnittet) søker vi å dokumentere i hvilken grad kommunens innbyggere har en god hverdag, og om vi direkte og indirekte bidrar til løpende forbedring. 19 Oversikten nedenfor beskriver resultatene for 2006 innen de områder hvor målinger foreløpig har latt seg gjennomføre. DH 1 Brukertilfredshet. Servicemøtet Virksomhet Resultat generelt Mål 2006 Resultat 2006 Norge **) Resultat 2005 Løten Resultat 2006 Barnehage Resultat 2006 SFO Resultat 2006 Skole Stab (x) 5,5 5,4 KIS 5, 5,6 5,6 JOS *) 5,0 5,4 4,75 ***) 5,1 4,8 5,5 5,0 LOS *) 5,2 5,0 4,75 ***) 4,9 5,7 5,3 4,5 ØOS *) 5,0 5,0 4,75 ***) 4,9 5,6 5,0 4,4 ÅOS *),7 4,8 4,75 ***) 4,8 5,3 4,8 4,1 LUS *),2 5,0 4,5 4,5 4,2 BUF 5,1 5,2 4,2 5,1 NAV 5, (xx) 2,8 (xx) HRO 5, 5,3 4,1 5,3 TDU 5, 5,2 4,6 5,2 (x) Resultat mangler pga lav svarprosent (xx) Deltok ikke i undersøkelsen i 2005 *) Undersøkelsene i 2005 og 2006 var ulike og svarene er derfor ikke direkte sammenlignbare **) Undersøkelsen anvendt i Løten kommune er ikke identisk med undersøkelsen som er anvendt på landsbasis. Tallene for landsgjennomsnittet er hentet fra databasen Begge undersøkelsene måler grad av servicetilfredshet men svarene er ikke direkte sammenlignbare. ***) Gjennomsnitt for skole og barnehage Kommunen gjennomførte brukertilfredshetsmåling for alle kommunale virksomhetsområder første gang i Til grunn for brukertilfredshetsmålingen ligger en generell undersøkelse der man opererer med de samme kriteriene for alle virksomhetsområder. Brukerundersøkelsen retter seg mot de av kommunens innbyggere som var brukere av kommunens tjenester i den perioden (14 dager) der undersøkelsen ble foretatt. Svarprosenten er 56,6 %. DH 2 Brukertilfredshet. Hjemmetjenesten Område HRO 4,7 5,3 5,5 Høyest=6, lavest=1 DH 3 Sosiale tjenester. Dekningsgrad og enhetskostnad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner Landsgjennomsnitt 4,6 4,4 4,

20 20 Kommunestyret i Løten vedtok i 2003 å delta i det landsomfattende forsøket med integrasjon av sosialtjenesten, trygde- og a-etat. Løten kommune etablerte i denne forbindelse Velferdskontoret i Løten. Stortinget har nå vedtatt at ordningen skal bli permanent (NAV - reformen). Andelen sosialhjelpsmottakere i kommunen holder seg stabil, men ytelsene per mottaker er vesentlig lavere. En viktig årsak til dette er Løten kommunes deltakelsen i NAV - forsøket. I 2006 har kommunens Velferdskontor hatt status som nasjonal pilot dvs. være rådgivende overfor staten i det kommende arbeidet med utviklingen av NAV - reformen. DH 4 Barnevern. Dekningsgrad og enhetskostnad Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Landsgjennomsnitt 3,4 3,0 3, Det er store utfordringer innen barnevernet og antall barn med barnevernstiltak, og kostnadene forbundet med plassering av barn har økt betydelig fra 2005 til Økningen er større i Løten enn i resten av landet. DH 5 Vannforsyning. Dekningsgrad og enhetskostnad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftskostnader per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb.) Landsgjennomsnitt 68,8 68,8 83, Løten kommune har en lavere andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning enn landsgjennomsnittet. Grunnen til dette er at man i kommunen har en del boligbebyggelse utenfor kjerneområdene. Disse har privat vannforsyning. Den spredte bebyggelsen er da også forklaringen til høyere driftskostnader enn landsgjennomsnittet. Utredningsarbeidet vedrørende en forsert utbygging av kommunens vann- og avløpsanlegg ble vedtatt av kommunestyret i sak 14/06. DH 6 Hjemmebasert omsorg. Dekningsgrad og enhetskostnad Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel mottakere av hjemmetjenester over 80 år Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Landsgjennomsnitt 34,4 37,2 30,7 65,6 62,8 69,3 49,4 56,9 47,