Årsmelding 2007 Løten kommune
|
|
- Ragnar Nilsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 Kjære leser Velkommen til å lese årsmeldingen for Løten kommune for Vi ønsker gjennom denne årsmeldingen å gi en beskrivelse av tilstanden i Løten kommune i 2007 og håper du som leser vil finne vår beskrivelse interessant. En kommune er en meget kompleks organisasjon. Vi er den største bedriften innen Løten kommunes grenser, og kommunen sysselsetter ca 400 årsverk fordelt på mer enn 500 personer når vi inkluderer deltidsstillinger. Kommunens oppgaver spenner vidt. Vi produserer velferdstjenester fra vuggen til graven, vi har ansvaret for å yte de lovpålagte tjenestene innen oppvekstområdet, og vi skal bygge ut og ta vare på den tekniske infrastrukturen innenfor kommunegrensene. Å formidle mangfoldet i en organisasjon med så mange medarbeidere, som må skjøtte en så stor bredde av oppgaver, kan i seg selv bli komplisert. For å gjøre informasjonen tilgjengelig, har vi bygget opp årsmeldingen etter følgende modell: Vi beskriver først de sentrale virkemidlene vi har til disposisjon for den løpende drift og utvikling av kommuneorganisasjonen: Det politiske og administrative lederskapet Kommunens ressurser, mål og strategi Medarbeiderne Samarbeidspartnere og leverandører Produksjonsprosesser rettet mot leveransen av tjenester og mot administrasjon Videre beskriver vi resultatene innenfor de satsingsområdene som kommuneplanen for Løten beskriver: Oppvekst og utvikling Velferden din hverdag Lokalsamfunnet Andre resultat Disse fem virkemidlene og fire satsingsområdene danner stammen i kommunens ledelsesmodell - ledelse i Løten. Løten 20.mai 2008 Gaute Arneson Rådmann
4 Innholdsfortegnelse LEDERSKAP MÅL MEDARBEIDERE SAMARBEIDSPARTNERE OG LEVERANDØRER PROSESSER RESULTAT - OPPVEKST OG UTVIKLING RESULTAT - DIN HVERDAG RESULTAT - VÅRT SAMFUNN RESULTAT - FELLESOMRÅDER, SYKEFRAVÆR OG FINANS REGNSKAPSRAPPORTER OG NOTER
5 L E D E R S K A P Politisk ledelse Ved overgangen til en ny kommunevalgperiode ( ) beholder Løten kommune sin politiske styringsmodell: Kommunestyre Kontrollutvalg Ankeutvalg Fomannskap Driftsutvalg Kommunevalget ble avviklet den 9 og 10. september. Valget ble gjennomført med en valgdeltakelse på 59,6% hvilket er en svak framgang fra 2003 (59,2%). Landsgjennomsnittet er 61,7. Valgresultatet ga slik endring i mandatsammensettingen: Parti Arbeiderpartiet 8 11 Fremskrittspartiet 2 3 Høyre 2 2 Pensjonistpartiet 0 1 Senterpartiet 10 6 Sosialistisk Venstreparti 3 2 Ny ordfører Ved ordførervalget i konstituerende kommunestyre ble Bente Elin Lilleøkseth (Ap) valgt til ordfører etter Martin Skramstad (Sp), og May-Elin Imset (SV) ble valgt til varaordfører etter Kjersti Hoff (SV).
6 Oversikt over representantene Kommunestyret, formannskapet og utvalgene har slik sammensetting i kommunevalgperioden : Kommunestyret Ordfører: Bente Elin Lilleøkseth (Ap) Ulf Meyer (FrP) Varaordfører: May-Elin Imset (SV) Unni Kristoffersen (FrP) Arne Olav Solbakken (FrP) Arne-Egil Stensåsen (AP) Harald Jacobsen (H) Anne Karin Torp Adolfsen (AP) Oddny Marie Prytz (H) Mona Myrvang Nygaard (AP) Dagfinn Bolstad (PP) Harald Romstad (AP) Gotmar Rustad (SP) Synnøve Fjærgård (AP) Atle Ruud (SP) Håkon Olav Westerhaug (AP) Ingelin Opsahl (SP) Mostafa Pourbayat (AP) Camilla Varhaug Søberg (SP) Veronica Westli (AP) Else Bjørke (SP) Knut Erik Villumstad AP) Ole Gudmund Karlsen (SP) Anne Lena Brustad Dragsten (Ap) Gunnar Søberg (SV) Formannskapet Ordfører: Bente Elin Lilleøkseth (Ap) Harald Romstad (AP) Varaordfører: May-Elin Imset (SV) Ingelin Opsahl (SP) Atle Ruud (SP) Arne-Egil Stensåsen (AP) Harald Jacobsen (H) Mona Myrvang Nygaard (AP) Ulf Meyer (FrP) Driftsutvalget Leder: Gunnar Søberg (SV) Anne Lena Brustad Dragsten (Ap) Nestleder: Håkon Olav Westerhaug (AP) Gotmar Rustad (SP) Else Bjørke (SP) Veronica Westli (AP) Ole Gudmund Karlsen (SP) Mostafa Pourbayat (AP) Berit Johanne Eilertsen (FrP) Kontrollutvalget Leder: Oddny Marie Prytz (H) Brede Lundby (SV) Nestleder: Camilla Varhaug Søberg (SP) Inge Bakken (AP) Ove Ragnar Moe (FrP) Ankeutvalget Leder: Knut Erik Villumstad AP) Gudrun Spangen (H) Nestleder: Dagfinn Bolstad (PP) Arne Johan Kvisgaard (FrP) Tone Karlsen (SP)
7 Saker til behandling Kommunestyret Formannskapet Driftsutvalget Kontrollutvalget Ankeutvalget Arbeidmiljøutvalget Viktige saker behandlet i 2007 Kommunestyret sak 10: Festetomter på Slettmoen Regulering av festeavgift Kommunestyret vedtok økt festeavgift for tomtene på Slettmoen, samt å innlede forhandlinger med Opplysningsvesenets fond om kjøp av tomtene etter 40%-regelen. Innløsning av festetomter har vært, og er fortsatt, en viktig sak både for de mange hus- (og hytte)eiere, og politikere på lokalt og nasjonalt nivå. Kommunestyret sak 13: Utredning ang. barnehagealternativer for høsten 2007 Kommunestyret påla i denne saken rådmannen å tilrettelegge slik at Løten kommune oppfylte nasjonalt krav til full dekning ved oppstarten av barnehageåret 2007/2008 (1. august). Nasjonalt krav var tidfestet til 1. januar Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av politikere som skulle utrede fremtidige behov for barnehagetilbud. Rådmannen rapporterer status i sak 29/07. Politikernes forventninger er oppfylt, og kommunen har full dekning fra august 07. Kommunestyret sak 17: Forslag til reguleringsplan for Norderhovskogen - godkjenning I saken fastsettes reguleringsplanen for kommunens fremtidige tilbud på boligtomter. Grunnen ble kjøpt i Kommunestyret sak 25: Fremdriftsplan for ny seniorpolitikk i Løten I denne saken vedtar kommunestyret en storstilet satsning på seniortiltak overfor eldre arbeidstakere i kommunen. Formålet med tiltakene er å beholde flest mulig i arbeid lengst mulig. Eldre er en ressurs kommunen har behov for. Kommunestyret sak 34: Organisering av Løten skolen - utredning Det vedtas flere tiltak for kvalitetsforbedring i Løtenskolen. Vurdering av organisasjonsstrukturen utsettes til å bli vurdert i den samlede organiseringen av kommunen senere på året. Kommunestyret sak 39: Planlegging og organisering av prosjektet Ustillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Løten kommunen deltar i søknadsprosessen om midler til et prosjekt med formål å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. Kommunen mottar til sammen 1,25 mill til dette prosjektet over perioden Kommunestyret sak 76: Omstilling 2007 I forbindelse med budsjett og økonomiplanarbeidet for skal det kuttes til sammen kr. 7 mill. Tre millioner av innsparingen skal tas gjennom omorganisering som vedtas i denne saken. Rådmannens forslag til endring av organisasjonsstrukturen i kommunen fra en mer tradisjonell hierarkisk modell, til to-nivåmodell blir vedtatt. Etter omorganiseringen består kommunens ledelse av foruten rådmannen, to kommunalsjefer, en plansjef og en stabssjef. Ledernivå 2 består av 20 ledere for tjenesteproduserende virksomheter og 5 ledere for stabsenheter.
8 Administrativ ledelse Rådmann Stab Kultur, informasjon og service Teknisk, drift og utvikling Helse, rehabilitering og omsorg Østvang oppvekstsenter Jønsrud oppvekstsenter Lund oppvekstsenter Løten ungdomsskole Ådalsbruk oppvekstsenter Barn, ungdom og familietjenesten Løten kommune var i 2007 organisert med 9 virksomhetsområder og en stab med stor grad av delegert ansvar og myndighet. Staben ivaretar økonomi, IKT-, lønns- og personalfunksjonen. Øvrige fellesfunksjoner ivaretas av TDU (teknisk, drift og utvikling) og KIS (kultur, informasjon og service). KIS har blant annet ansvaret for servicekontoret, som er inngangsporten til kommunen. Lederstruktur Løten kommunes samlede lederkorps (rådmann, stabssjef, virksomhetsledere, mellomledere) på ca. 45 personer har et forholdstall på i gjennomsnitt 1:10 mellom leder og medarbeider. Det er ikke unormalt så lenge storparten av mellomlederne kombinerer lederoppgavene med en stor mengde oppgaver knyttet til saksbehandling og behandling av brukere, eller at de har undervisningsplikt. I 2006 ble det startet et lederutviklingsprogram for alle i lederstillinger i Løten kommune. Programmet ble kalt Ledelse i Løten. Dette ble sluttført i Programmet tok utgangspunkt i ledelsesmodellen til kommunen. Det ble i tillegg gjennomført en to-dagers ledersamling i oktober, der temaet var organisering. Oversikt over virksomheter og ledere per : Virksomhetsområde Forkortelser Virksomhetsleder Staben STAB Per Olav Lund Kultur, informasjon og service KIS Marit Hjelløkken Jønsrud oppvekstsenter JOS Vera Bergersen Lund oppvekstsenter LOS Venke Nystuen Østvang oppvekstsenter ØOS Geir Sandberg Ådalsbruk oppvekstsenter ÅOS Trond Søberg Løten ungdomsskole LUS Carl Gustav Follestad Barn- ungdoms- og familietjenesten BUF Odd A. Jakobsen Helse rehabilitering og omsorg HRO Toril Hafslund Fossum Teknisk, drift og utvikling TDU Yngvar Pederstad NAV Løten NAV Bente Larsson
9 Rådmann Gaute Arneson Til tross for store omstillinger i 2004 og 2005, og med det gode økonomiske resultatet i 2006, gikk Løten kommune inn i 2007 med stramme økonomiske rammer. Kommunestyret budsjetterte med et overskudd på bare 2 mill kroner, mens normen tilsier at vi legger opp driften slik at den gir et økonomisk overskudd på ca 3%, dvs ca kr. 7,5 mill. Stramme økonomiske rammer De stramme driftsrammene har flere forklaringer: Skatteinntekten avspeiles av innbyggernes skattbare inntekt. Den ligger en del under landsgjennomsnittet, følgelig er skatteinntektene til kommunen lavere enn gjennomsnitt for landet. Dessuten mottar Løten kommune betydelig lavere overføringer over statsbudsjettet enn gjennomsnittskommunen. Dette skyldes at Løten kommune etter inntektssystemet som Stortinget legger til grunn for sine overføringer til kommunene, er regnet for å være en såkalt lettdreven kommune. Den tredje hovedforklaringen er de store investeringene vi har gjort de seneste årene dannet innspurten på den store utbyggingsperioden i kommunen ved at vi dette året fullførte utbyggingen av både nye Østvang skole og tilbygget ved sykehjemmet vårt, Løten Helsetun. Resultatene for kommunens bygningsmasse er positiv, men gjelda er høy og vil bli krevende å håndtere i tida som kommer. Som en siste forklaring på den stramme økonomien nevner jeg også det forholdet at Løten kommune i 2007 gikk glipp av utbytte fra Eidsiva Energi, ca 5 mill kroner og et ekstraordinært utbytte på ca. 7 mill kroner. Det var kommunens heleide aksjeselskap, Løten Energi Holding AS, som nøt godt av denne inntekten i Fra 2008 vil imidlertid det ordinære utbyttet komme fra Løten Energi Holding AS og tilbake til kommunen som eier. Innspurten på utbyggingsfasen Fullføringen av utbyggingen av Østvang skole og Løten Helsetun danner altså en foreløpig avslutning av kommunens store utbygging av egne eiendommer. Nye investeringer venter oss riktignok i framtida, men de investeringsplanene som kommunestyret vedtok i 2006 og 2007, erkjenner behovet for et slakkere utbyggings- og investeringsprogram for de nærmeste årene. Vi kan nå være bekjent av at vi kan tilby våre brukere og ansatte fullt ut tilfredsstillende lokaliteter på så godt som alle områder. Denne oversikten over utbyggingsprosjekter bare de siste fem årene ( ) skulle gi en god dokumentasjon på dette: Ombygging og tilbygg av Lund Oppvekstsenter Ny barnehage og ombygging av Jønsrud Oppvekstsenter Utbygging av trygdeboligene på Bøndsen-tomta Tilbygg og ombygging av Løtenhallen Rehabilitering av kommunes rådhus, Tingberg Ombygging av Løten Ungdomsskole og nytt bibliotek Ombygging og tilbygg ved Østvang skole Tilbygg til Løten Helsetun I elevundersøkelsen for skoleåret 2006/2007 blir blant annet elevenes opplevelse av det fysiske arbeidsmiljøet undersøkt. Undersøkelsen viser at elevene i Løten-skolen på en skala fra 1 til 5 skårer 3,5 for det fysiske arbeidsmiljøet, mens gjennomsnittet for både Hedmark fylke og landet er 3,2.
10 Undersøkelser av det fysiske arbeidsmiljøet blant kommunenes ansatte viser også et tilfredsstillende resultat, 4,3 på en skala fra 1 til 6, mens landsgjennomsnittet i kommunesektoren er 4,0. Effektiv tilpasning til rammene Driften i 2007 dokumenterte de relativt stramme økonomiske rammene. Både 1. og 2. tertialrapport viste at marginene var små, og rådmannen ble derfor nødt til å pålegge virksomhetslederne en innstramming i følgende former: Betinget innkjøpsstopp, dvs. avvente innkjøp som ikke ble ansett for å være helt påkrevde. Betinget ansettelsestopp, dvs. avvente ansettelser som ikke ble ansett for å være helt påkrevde. I tillegg vedtok kommunestyret ved den foreløpige behandlingen av økonomiplanen den 5. september å be rådmannen utrede ytterligere omstillingstiltak med sikte på å bringe balanse i kommunens budsjett for Disse tre beslutningene ble fulgt lojalt opp av alle ledd i kommuneorganisasjonen, noe som er sterkt medvirkende til at Løten kommune ved årets slutt kan dokumentere et tilfredsstillende økonomisk resultat. De omstillingstiltak som ble vedtatt som oppfølging av dette vedtaket får virkning fra og med den Blant tiltakene nevnes: Omorganisering av kommunens administrative toppledelse fra rådmann, stabssjef og ni virksomhetsledere til rådmann, stabssjef, plansjef og to kommunalsjefer; en med ansvar for tjenesteområdene oppvekst og en med ansvaret for tjenesteområdene velferd. Splitting av oppvekstsentrene i to virksomhetsområder; barnehage og skole (inkl. SFO). Avvikling av den administrative staben ved virksomhetsområdet Helse-, rehabilitering og omsorg. Overføring av oppgavene til staben. Samling av alle stabsenheter under stabssjefen (eiendomsavdelingen fra Teknisk, drift og utvikling og renholdsavdelingen fra Helse-, rehabilitering og omsorg). Omorganiseringen hadde som formål å frigjøre økonomiske ressurser (7 årsverk ved naturlig avgang) og å frigjøre tid for rektorene med sikte på å gi større oppmerksomhet til skolenes læringsutbytte var et krevende år på mange måter, men på ny har vi tilpasset virksomheten til nye rammer og nye utfordringer. Sjøl om det økonomiske resultatet til slutt ble tilfredsstillende, står vi fortsatt overfor store utfordringer når målet er gode oppvekstvilkår, forutsigbare velferdsordninger og et velfungerende lokalsamfunn. 10
11 M Å L Kommunestyret vedtok i 2005 Løten kommunes nye kommuneplan. Kommuneplanen inneholder følgende visjon for kommunen: LØTEN -midtpunkt med mangfold- Kommuneplanen bygger på en idè om at veien mot visjonen blir konkret gjennom en målbevisst innsats mot tre satsingsområder. Under de tre satsingsområdene er det beskrevet en rekke mål og verdier som skal kjennetegne Løten kommune i årene som kommer. Oppvekst og utvikling Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres. Din hverdag Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til de som styrer i kommunen. Vårt samfunn Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati ut fra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. For å se om vi lykkes eller nærmer oss målene, har vi pekt på forskjellige styringsparametere som skal vise oss grad av måloppnåelse gjennom ulike måltall. 11
12 12
13 M E D A R B E I D E R E Personaloversikt Virksomhetsområde Årsverk 2005 Årsverk 2006 Årsverk 2007 Rådmannen 1,00 1,00 1,00 Politisk virksomhet 0,50 0,50 0,60 Staben 14,45 15,40 15,45 Kultur, Informasjon og service 11,87 12,30 12,30 Jønsrud oppvekstsenter 18,30 18,40 17,30 Lund oppvekstsenter 15,74 17,24 16,50 Østvang oppvekstsenter 56,95 56,58 52,10 Ådalsbruk oppvekstsenter 21,30 20,43 20,80 Løten ungdomsskole 33,00 34,66 32,20 Barn, ungdom og familietjenesten 20,66 21,78 23,57 Helse, rehabilitering og omsorg 167,10 167,10 171,43 Teknisk drift og utvikling 24,40 26,00 24,00 NAV - - 6,00 Total 385,27 391,39 393,25 Medbestemmelse Aktiviteten i medbestemmelsesorganene Arbeidsmiljøutvalget og Partsammensatt utvalg har vært normal med 3 4 møter i hvert forum i I tillegg har det vært 5 møter i Sentralt samarbeidsforum. Opplæring fellestiltak Som tidligere år ble det utarbeidet en samlet opplæringsplan for kommunen. Opplæringsplanen skal bidra til at medarbeidere i kommunen har kompetanse som er i takt med oppgaven i dag og i morgen. Planen omfatter tiltak både for hver virksomhet, og plan for fellestiltak. Det ble gjennomført opplæringstiltak innen lønn-, personal- og økonomiområdet samt innen IKT. Flere av tiltakene er knyttet til innføring av Agresso som kommunens nye økonomi-, lønn- og personalsystem. Det ble gjennomført 4-dagers grunnopplæring i HMS-arbeid for ledere, tillitsvalgte og verneombud på våren. I september ble det arrangert Medarbeiderdag for alle ansatte, med opplegg i Løten kino og påfølgende bespisning og underholdning i Løtenhallen. Ledelse i Løten, et obligatorisk lederutviklingsprogram for alle ledere i kommunen, ble sluttført. Alle opplæringstiltak har hatt god oppslutning. Det er behov for fortsatt satsing på kompetanseutvikling og kompetanseheving i Løten kommune. I tillegg til fellestiltakene kommer deltakelse på tiltak i henhold til de enkelte virksomhetenes/stabens opplæringsplan. Lønnspolitikk Løten kommunes lønnspolitikk ble vedtatt i kommunestyret Lønnspolitikken ble drøftet i rådmannens ledergruppe og med arbeidstakerorganisasjonene i forkant, og skal legges til grunn for kommunens forhandlinger i det lokale oppgjøret fra I 2007 ble det gjennomført lokale forhandlinger for ansatte som omfattes av hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 3 og 5. Til disse forhandlingene ble lønnspolitikken fra 2005 lagt til grunn. 13
14 Seniorpolitikk innførte kommunen nye seniorpolitiske tiltak for å beholde arbeidstakere lenger i arbeid. Etter fylte 62 år gis en sammenhengende ekstra friuke og en verdisjekk på kr ,- i hel stilling. Verdisjekken kan omgjøres til fridager. Likestilling Løten kommune tilstreber å være en kommune som bidrar til likestilling mellom kvinner og menn, både blant innbyggerne, politikerne og egne ansatte. Løten har tidligere utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling. Planen inneholder tiltak innenfor områdene ledelse, lønn og arbeidsvilkår, kjønnsfordeling i virksomhetsområdene og barnehagedekning. Det bestrebes en god kjønnsfordeling i kommunen, men kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn for tilsetting. Noen virksomheter har en kjønnsfordeling som gjenspeiler tradisjonelle yrkesvalg, mens andre er mer kjønnsbalanserte. Likelønnsprinsippet mellom kvinner og menn er et viktig punkt i kommunens lønnspolitikk. Lik lønn for likartet arbeid står sentralt i forhandlingsutvalgets arbeid ved de lokale forhandlingene. Tilbud om barnehageplasser og skolefritidsordning er viktige momenter for økt likestilling mellom kvinner og menn. God dekningsgrad vil kunne føre til at flere kvinner og menn får anledning til å utvikle seg i arbeidslivet. Løten kommune har i dag en 100 % dekningsgrad når det gjelder skolefritidsordning og full barnehagedekning. Det er et politisk mål at Løten kommune skal ha et fullverdig barnehagetilbud som gir permanent full dekning. Det er realistisk å forvente at kommunen når målet om full barnehagedekning i løpet av I 2007 ble Løten kommune valgt ut til å delta i Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Formålet med prosjektet er å legge til rette slik at flere kvinner deltar i lokalpolitisk arbeid. Deltagelsen ble vedtatt i kommunestyret den Prosjektet er i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og har en tidsramme på 4 år. 14
15 S A M A R B E I D S P A R T N E R E O G L E V E R A N D Ø R E R Løten kommune løser ikke alle oppgaver i egen regi. Kommunen benytter en rekke samarbeidspartnere og leverandører for å sikre tjenestetilbudet, trygge økonomien og ivareta forpliktelser kommunen selv har, også som arbeidsgiver. Oversikten nedenfor viser samarbeidspartnere og leverandører, og kommunens utgifter og inntekter knyttet til samarbeid og eierskap. Utbetaling vises som positive beløp, mens utbytte (innbetalinger) er inntekter og vises som negative tall Hedemarken interkommunale vann- og avløpsselskap (HIAS) Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen Regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange ** - - Hamarregionen interkommunale PPT ** - - Hedmarken IKT* Hamarregionen Utvikling Hamar-regionen Reiseliv (HaRR) - 58 Kartsamarbeid - GIS Legevakt Løten Omsorg Fysak - 83 Eidsiva konsernet *** Utbytte KLP Statens Pensjonskasse (SPK) Tall i 1000 kroner * Totale driftskostnader inkl. AS EDB- kostnader til stormaskinløsninger. ** Ikke iverksatt pr *** Eidsiva Energi as og datterselskaper. Eierinntekt 2007 går til Løten Energi Holding AS Hedemarken interkommunale vann- og avløpsselskap (HIAS) Hias ble stiftet i 1974 som Hedemarken Interkommunale vann- og avløpsselskap. De første 12 årene hadde selskapet ansvaret for avløpsrensingen i Hamar-regionen. I 1987 ble Hias utvidet til et vann-, avløps- og renovasjonsselskap. Det interkommunale selskapet er en miljøbedrift for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hovedoppgaven er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Renovasjonsordningen i HIAS ble i 2005 kåret til Norges ledende innenfor avfallssortering. Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB) HIB eies av Hamar, Stange og Løten kommune. Grasbranner, bilbranner, pipebranner, trafikkulykker, vannskader og unødvendige alarmer er blant de hyppigste årsakene til at Hedmarken brann- og feiervesen (HIB) må rykke ut. HIB yter en rekke servicetjenester til innbyggerne og de jobber mye med forebygging. Løten kommune har i 2007 hatt en økning av antall utrykninger på 40 % i forhold til Det er imidlertid gledelig å se at det ikke har vært noen kraftig oppgang i antall branner og at ingen har omkommet i brann i
16 Bygningsbrann 5 4 Falsk alarm 3 0 Unødig alarm Gressbrann 2 4 Bilbrann 3 3 Pipebrann 5 9 Annen brann 3 3 Brannhindrende tiltak 4 8 Trafikkulykke Vannskade/oversvømmelse 4 2 Akutt forurensing 0 0 Annen assistanse 9 16 Skogbrann 0 0 Totalt antall utrykninger Regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange I samarbeid med Hamar og Stange vedtok Løten kommune i 2007 å opprette et regionalt landsbrukskontor for Hamar, Løten og Stange. Stange kommune er valgt som vertskommune for samarbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveransvaret for Løten kommunes nåværende landbrukssjef og jordbrukssjef vil overføres til Stange kommune ved formell oppstart av virksomheten. Løten kommune har forventninger om at opprettelsen av ordningen skal styrke landbrukskontoret, både økonomisk og faglig. Regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange forventes å ha oppstart den Hamar regionen interkommunale PPT Løten kommune vedtok i 2007 å delta i et interkommunalt samarbeid om pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) sammen med Hamar kommune, Stange kommune og Hedmark Fylkeskommune. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiveransvaret for Løten kommunes PPT overføres vertskommunen Hamar. Virksomhetsoverdragelsen skal gjennomføres etter reglene for dette i arbeidsmiljøloven, og på det tidspunktet forholdene ligger til rette for en formell oppstart av virksomheten. Løten kommune har forventninger om at etableringen av ordningen skal gi gevinster, både økonomisk og faglig. Etter planen skal Hamar-regionen interkommunale PPT iverksettes Hedmarken IKT I 2005 ble IT-samarbeidet HaLøSt IT etablert mellom Løten, Hamar og Stange kommuner. Samarbeidet går ut på at kommunene samler all IT i et felles nettverk. Samarbeidet ble etablert som 27 selskap i hht. Kommuneloven, under navnet Hedmarken IKT. Det er etablert samarbeid om valg av programvare, bl.a. ble arbeidet med nytt ERP system iverksatt (Lønn, personal, økonomi og virksomhetsstyring). Agresso ble valgt som leverandør i juni 2006 og benyttet fra IKT-strategi Løten kommune har i samarbeid med kommunene Stange og Hamar utarbeidet forslag til felles IKT-strategi. Bakgrunnen for dette samarbeidet er at kommunene ønsker å utnytte muligheten ved å ha et felles IKT-driftselskap, Hedmarken IKT, og at vi allerede samarbeider tett på IKT-området. IKT-strategien består først av en lokal del for Løten kommune, deretter av en interkommunal del. Det vil bli utarbeidet en egen handlingsplan som viser hvordan kommunen har tenkt å nå målene i IKT-strategien. 16
17 Hamarregionen Utvikling Løten kommune har i ett års tid vært deltaker i det interkommunale næringssamarbeidet i Hamarregionen under samarbeidet Hamarregionen Utvikling (HrU). Her deltar også Hamar og Stange kommune. I tillegg har Hedmark Fylkeskommune en rolle ved at de bevilger midler i form av prosjektstøtte. Hamarregionen Utvikling ledes av et styre hvor bl.a. ordføreren i Løten er medlem. Næringslivet er også representert i selskapet. Kommunens deltakelse i HrU skjer til erstatning for det næringslivsrettede arbeidet kommunen tidligere ivaretok gjennom rollen som hovedaksjonær i Løiten Bygdeutvikling. Daglig leder i sistnevnte selskap ble ved overgangen tilbudt stilling i HrU og arbeider nå der. Hamar-regionen Reiseliv (HaRR) Hamar-regionen Reiseliv (HaRR) er destinasjonsselskapet for reiselivet i Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Selskapet har 104 andelseiere/medlemmer fordelt på bransjene; overnatting (hotell, motell, camping, gårder, etc), attraksjoner/opplevelsesbedrifter, aktivitetsbedrifter, servering, transport, eventbyrå og handel. Kartsamarbeidet - GIS Løten kommune samarbeider med Hamar kommune, Stange kommune, Ringsaker kommune og Statens kartverk om geografiske informasjonssystemer - GIS. Hovedmål med GIS er at det på en kostnadseffektiv og rasjonell måte bidrar til at kommunene effektiviserer bruk av geografisk informasjon for å oppnå en mer strukturert og kvalitetsmessig forvaltning og tjenesteproduksjon. Ansatte, politikere og publikum skal få bedre tilgang til originaldata. Legevakt Løten kommune samarbeider med Hamar, Stange og Ringsaker kommuner om legevakt. Legevakten er lokalisert i tilknytning til sykehuset i Hamar. Tapa kommune i Estland Løten kommune tok i 2005 initiativ til å etablere et vennskapssamarbeid med Tapa kommune i Estland. Kommunen har basert samarbeidet på EØS-avtalens tilskuddsordning for kompetanseutveksling mellom norske kommuner og kommuner i de nye EU-landene. Siden tilskuddsordningen er basert på en omfattende søknadsprosedyre, har saksbehandlingen i Estland trukket i langdrag og det forelå ved utgangen av 2007 ingen avgjørelse i saken. Det ventes en avklaring på søknaden i Etter intensjonsavtalen inngått i 2005 skal avtalen omfatte samarbeidstiltak innen kommuneplanlegging, renovasjon, kultur og fritid. FYSAK Løten kommune ble i 2006 valgt ut som en av 8 FYSAK-kommuner i Hedmark. Prosjektet er i regi av Hedmark fylkeskommune. FYSAK står for fysisk aktivitet, og målsettingene for FYSAK i kommunen er å: Gjøre systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet i helsefremmende, forebyggende, og rehabiliterende helsearbeid. Synliggjøre, styrke, systematisere og koordinere allerede pågående arbeid Nye tilbud i kommunen Legge til rette for tilpassede fysiske aktivitetstilbud i lokalsamfunnet, ut fra lokale forhold og behov FYSAK skal bidra til samarbeid mellom frivillige lag, organisasjoner og relevante instanser i kommunen, inkludert helsetjenesten 17
18 Løten Omsorg Løten Omsorg er frivillighetssentralen i Løten og arbeider for å bedre omsorgstjenesten i kommunen. Løten Omsorg samarbeider nært med kommunen. Tiltakene skal ikke erstatte, men være et supplement til, de øvrige omsorgstjenester. For eksempel gjennomfører Løten Omsorg distribusjon av middagsmat til innbyggere i kommunen på vegne av Løten kommune. Kommunen er medlem sammen med ideelle organisasjoner/lag og enkeltpersoner, og er representert i styret til Løten Omsorg. Eidsiva Energi AS Etter å ha vunnet utlyste tilbudskonkurranser er Eidsiva-konsernet kommunens leverandør av elektrisk kraft og leverer også bredbåndlinjene mellom kommunens virksomheter og rådhuset i Hamar, hvor det samlede nettverket til Hedmarken IKT er plassert. Kommunen har framforhandlet en leverandøravtale med Eidsiva Energi som også kommunens innbyggere kan benytte. Løten Energi Holding AS Eidsiva Energi AS foretok aksjeemisjon på kr. 375 mill i 2005 og kr. 375 mill. i For å sikre fortsatt negativt flertall i selskapet (1/3 av aksjene) på Hedmarken, gikk Løten, Hamar og Ringsaker kommune sammen om å delta i emisjonen. I denne forbindelse opprettet kommunen et aksjeselskap for å delta i emisjonen, Løten Energi Holding AS. Formannskapet er selskapets styre og rådmannen er daglig leder. Selskapet utbetaler ikke styrehonorar eller lønnskompensasjon til daglig leder. Kommunens aksjer i Eidsiva Energi AS ble overført til selskapet i Gjennom Løten Energi Holding AS eier Løten kommune 1,95 % av aksjene i Eidsiva Energi AS. Per hadde aksjene en verdi på 170 mill. kroner. I 2007 tilbakebetalte Eidsiva Energi AS 1 mrd kroner til eierne, og Løten Energi Holding AS sin andel av denne tilbakebetalingen var i underkant av 20 mill. kroner. Innkjøpssamarbeidet Kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Elverum og Løten samarbeider om felles utlysning og konkurranse for rammeavtaler på leveranse av varer og tjenester. Innen forsikring benytter samarbeidsorganet ekstern konsulent for å sikre gode avtaler og korrekt dekning. Pensjon Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er kommunens leverandør av pensjonsforsikring til sine ansatte, utenom lærerne. Kommunen utøver aktivt sin eierposisjon i selskapet gjennom Kommunens Sentralforbund Hedmark. Statens Pensjonskasse (SPK) forvalter pensjonsforsikringene til ansatte lærere. Bankforbindelse DNB NOR er kommunens faste bankforbindelse. Låneopptak per Husbanken * DNB NOR AS Kommunalbanken Kommunekreditt Norge AS Sum * Startlån/fromidlingslån 33,249 mill kr. 18
19 Partnerskap med NAV NAV i Løten ble offisielt åpnet den som ett av to kontorer i den første gruppa av operative kontorer i Hedmark. I tillegg til disse to kontorene Trysil og Løten er NAV Hamar et såkalt pilotkontor som skal utvikle konsepter og metoder med overføringsverdi til de andre kommunene. NAV Løten ble permanent fra Det er spesielt at kontoret, som ledes av en statsansatt, forvalter kommunale oppgaver. For å sikre koblingen til kommuneorganisasjonen er det etablert et partnerskap mellom staten og kommunen som ivaretar en felles overordnet eierfunksjon, og NAV-leder deltar i kommunens utvidede ledergruppe. 19
20 20
21 P R O S E S S E R Prosesser er de aktivitetene som foregår fra en henvendelse gjøres, eller et problem oppstår, til den er besvart eller løst. I Løten kommune vil vi jobbe systematisk for å forbedre våre arbeidsprosesser; både de som knytter seg til hvordan vi utfører våre tjenester (tjenesteprosesser) og de som knytter seg til hvordan vi gjennomfører de administrative arbeidsoppgavene (administrative prosesser). På den måten arbeider vi for løpende forbedring av både kvalitet og produktivitet (ressursutnyttelse). Digital dugnad For å kunne nå de økonomiske målene i omstillingsprogrammet i 2004/2005, ble arbeidet med forenkling og digitalisering av de administrative arbeidsprosessene gitt høyeste prioritet. Til dette formål ble prosjektet Digital Dugnad startet. Digital Dugnad fikk i oppgave å utrede, fremskaffe og implementere digitale verktøy. Det ble etablert 5 prosjektgrupper med hvert sitt mandat: 1. Lønn og lønnsdata 2. Ett sentralbord for hele kommunen 3. Gerica, turnus- og ressursstyring innen pleie- og omsorgssektoren 4. Elektronisk sak/arkiv 5. Elektronisk fakturabehandling I løpet av 2005 ble elektronisk sak/arkiv etablert. Det er knyttet store fordeler til elektronisk saksbehandling og arkivering. Riksarkivaren har også godkjent at kommunen lagrer informasjonen kun elektronisk. Det er derfor slutt på arkivering av papirkopier. Begrensninger i den etablerte telefoniløsning skapte utfordringer særlig ved skolene i Løten. Dette ble tildels løst ved bruk av et pc-basert beskjedsystem. I 2006 ble det besluttet å innføre IP-telefoni i kommunen, og implementering var fullt ut gjennomført medio Prosjektgruppe 3 vurderte elektronisk turnussystem som svært fordelaktig å innføre for kommunen. Opprinnelig var dette planlagt fra 2007, men pga utsettelser i ERPprosjektet, ble en innføring av et nytt og omfattende system skjøvet ut i tid. Helsetunet har tatt i bruk deler av systemet de har hatt tilgjengelig i siste halvår 2007, og er således bedre forberedt når valg av en mer omfattende løsning skal gjøres. Ny ERP - løsning I juni 2006 ble Agresso valgt som leverandør av ny ERP løsning (økonomi-, lønn- og personalsystemer). Implementeringsprosjektet startet i september 2006, og kommunen tok i bruk økonomidelen fra januar Lønn- og personal tas i bruk i januar Av programtekniske årsaker har det vært flere utsettelser av planlagte aktiviteter i innføringsprosjektet. Ved utgangen av 2007 er prosjektet ca.8 måneder forsinket i forhold til opprinnelig planlagt gjennomføring. Internettilgang på kommunens sak/arkivsystem Det har vært en målsetting for kommunen å gi innbyggere, presse og andre interessenter en enkel tilgang til saksmateriale til politisk behandling, dokumentjournalen og dokumenter som ikke er unntatt offentlighet. Det var derfor etablert tilgang til dette på kommunens hjemmesider. Kommunen ble oppmerksom på at dokumenter som skulle vært unntatt offentlighet lå tilgjengelig, og besluttet da å stenge adgangen fra internett. Etter en risikovurdering av løsningen, ble det høsten 2007 besluttet å ikke gi internettilgang til saksarkivet. Postjournal og saker som skal behandles politisk er tilgjengelig fra kommunens hjemmeside. 21
22 22
23 R E S U L T A T - O P P V E K S T O G U T V I K L I N G Under kommuneplanens satsingsområde oppvekst og utvikling er definert 6 områder for resultatmåling (måleindikatorer). Gjennom løpende målinger på disse områdene og sammenligning med tilstanden i landet for øvrig (landgjennomsnittet) søker vi å dokumenter i hvilken grad kommuneplanens mål om å være en god arena for oppvekst og utvikling blir realisert. I 2007 ble det ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i Løten. Kommunen har derfor bare tall for 2006 å legge fram i denne årsmeldingen. Det vil i 2008 igjen bli gjennomført brukerundersøkelser. Brukertilfredshet Barn, ungdom og familietjenesten (BUF) Løten* Gjennomsnitt brukertilfredshet 5,1 5,1 5,3 6=Høyest, 1=Lavest * Gjennomsnitt for Løten 2006 er gjennomsnitt for hhv. BUF, KIS, TDU og HRO På virksomhetsområdet Barn, ungdom og familietjenesten (BUF) ble hele virksomhetsområdet vurdert samlet. Det er ikke spesifisert resultater for helsestasjonen. Det er ikke sammenlignbare resultater som kan sammenlignes på landsnivå. Svarprosenten er på 43,8. Brukertilfredshet i barnehagene Gjennomsnittlig brukertilfredshet Løten 2005 JOS bhg LOS bhg Ryli bhg Skøienhagan ÅOS bhg Løten ,4 4,8 5,7 5,7 5,4 5,3 5,4 6=Høyest, 1=Lavest Alle de kommunale barnehagene var med i undersøkelsen. Svarprosenten var på henholdsvis 47,1% i Jønsrud barnehage, 58,6% i Lund barnehage, 63,0% i Ryli barnehage, 43,3% i Skøienhagan barnehage og 54,4% i Ådalsbruk barnehage. Læringsutbytte, 5. og 8. trinn Nasjonale prøver i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk ble gjennomført i september 2007 for alle elever på 5. og 8. trinn. Hensikten med nasjonale prøver er å gi informasjon om elevenes ferdigheter for å kunne bruke dette i arbeidet med å utvikle opplæringen. Beskrivelsene er en generell beskrivelse av ferdighetene på ulike nivåer og kan ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av enkeltelever. Barneskolen 5. trinn Løten Landet Engelsk 58,6 72,5 Regning 70,4 73,3 Lesing 58,6 57,1 Tall i prosent 23
24 Resultatene for barneskolen er opprinnelig delt inn i tre mestringsnivåer. Vi har ovenfor gjengitt resultatene for andelen av elever som scorer på de to høyeste mestringsnivåene. Tabellen viser at resultatene for elvene ved 5. trinn i Løten i gjennomsnitt er litt svakere enn landsgjennomsnittet. Ungdomskolen 8.trinn* Løten Landet Regning 73 74,4 Lesing 64,8 74,9 Tall i prosent *Resultatene fra engelskprøvene er unntatt offentlighet Resultatene for ungdomskolen er opprinnelig delt inn i fem mestringsnivåer. Vi har ovenfor gjengitt resultatene for andelen av elever som scorer på de fem høyeste mestringsnivåene. Av tabellen kan man se at når det gjelder regning ligger resultatene for 8. trinn i Løten tett opp mot landsgjennomsnittet. Resultatene for lesing er imidlertid svakt i forhold til landsgjennomsnittet. Læringsmiljø, 7. trinn Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Derfor gjennomføres årlig en nasjonal elevundersøkelsen som skal gi tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Undersøkelsen besvares anonymt. Undersøkelsen ble gjennomført i Resultatene fra undersøkelsen gir skolene i Løten et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. JOS LOS ØOS ÅOS Løten Landet Trvisel 4,7 4,1 3,9 4,1 4,2 4,3 Elevdemokrati 4,0 3,6 3,5 3,3 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,8 3,3 3,4 3,1 3,4 3,2 Mobbing på skolen 1,4 1,6 1,3 1,3 1,4 1,4 Motivasjon 4,5 4,1 3,6 3,9 4,0 4,2 Faglig veiledning 3,2 3,9 3,7 3,4 3,6 3,5 5=høyest, 1=lavest Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Som man kan se av tabellen ovenfor har barneskolene i Løten generelt et gjennomsnitt som ligger likt med eller som er litt svakere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen har blitt revidert. Resultatene fra 2007 kan derfor ikke sammenlignes med tidligere års resultater. Læringsmiljø, 10. trinn LUS Landet Trivsel 4,2 4,1 Elevdemokrati 3,1 3,1 Fysisk læringsmiljø 3,1 2,7 Mobbing på skolen 1,3 1,4 Motivasjon 3,6 3,7 24
25 LUS Landet Faglig veiledning 3,1 3,2 Medbestemmelse 2,6 2,4 Karriereveiledning 3,6 2,4 5 = høyest, 1 = Lavest Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Med unntak av resultatet på to parametere har Løten ungdomskole et resultat som ligger litt sterkere eller som er jevnt med landsgjennomsnitt. Bibliotek antall utlån/ brukere Antall utlån pr innbygger i Løten 3,0 3,5 Utlånet har økt med ca. 17 % siden Totalt utlån av bøker og andre medier var enheter. Derav utlån av enheter med barnebøker/lydbøker/barnevideoer. Til sammenligning ble det totalt lånt ut bøker og andre medier i Det er verdt å merke seg at utlån til barn og unge utgjør over halvparten av det totale utlånet. Biblioteket har 9 pc er som er beregnet for publikum. Disse er i flittig bruk i bibliotekets åpningstid. Utlånstallene ovenfor sier dermed ikke alt om bruken av biblioteket. Barnehagedekning Løten kommune har 5 kommunale og 4 private barnehager som til sammen disponerer 376 plasser. Ved hovedopptaket i 2007 mottok kommunen til sammen 156 søknader om barnehageplass. 74 av søknadene gjaldt barn over 3 år og 82 av søknadene var for barn under 3 år. Løten kommune har de siste årene hatt en økning i antall barnehagesøknader, og sammenlignet med 2006 var økningen i antall søkere ca. 10%. Økningen gjaldt i hovedsak barn under 3 år. I forbindelse med hovedopptak kunne Løten kommune i 2007 tilby alle barn med foreldre bosatt i kommunen plass i barnehage. 25
26 Isbadere fra Løten ungdomsskole, Rokosjøen 26
27 R E S U L T A T - D I N H V E R D A G Under kommuneplanens satsingsområde din hverdag er det definert 12 områder for resultatmåling (måleindikatorer). Gjennom løpende målinger på disse områdene og sammenligning med tilstanden i landet for øvrig (landgjennomsnittet) søker vi å dokumentere i hvilken grad kommunens innbyggere har en god hverdag, og om vi direkte og indirekte bidrar til løpende forbedring. I 2007 ble det ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i Løten. Kommunen har derfor bare tall for 2006 å legge fram i denne årsmeldingen. Det vil i 2008 igjen bli gjennomført brukerundersøkelser. Brukertilfredshet Virksomhet Løten 2005 Løten 2006 Stab 5,4 (x) KIS 5,6 5,4 Landet 2005**) Bhg 2006 SFO 2006 Skole 2006 JOS*) 5,1 5,0 4,75***) 4,8 5,5 5,0 LOS*) 4,9 5,2 4,75***) 5,7 5,3 4,5 ØOS*) 4,9 5,0 4,75***) 5,6 5,0 4,4 ÅOS*) 4,8 4,7 4,75***) 5,3 4,8 4,1 LUS*) 4,5 4,2 4,5 4,2 BUF 5,1 5,1 4,2 NAV (xx) 5,4 2,8 HRO 5,3 5,3 4,1 TDU 5,2 5,4 4,6 6=høyest, 1=lavest (x) Resultat mangler pga. lav svarprosent (xx) Deltok ikke i undersøkelsen i 2005 *) Undersøkelsene i 2005 og 2006 var ulike og svarene er derfor ikke direkte sammenlignbare **) Undersøkelsen anvendt i Løten kommune er ikke identisk med undersøkelsen som er anvendt på landsbasis. Tallene for landsgjennomsnittet er hentet fra databasen Begge undersøkelsene måler grad av brukertilfredshet men svarene er ikke direkte sammenlignbare ***) Gjennomsnitt for skole og barnehage Kommunen gjennomførte brukertilfredshetsmåling for alle kommunale virksomhetsområder første gang i Til grunn for brukertilfredshetsmålingen ligger en generell undersøkelse der man opererer med de samme kriteriene for alle virksomhetsområder. Brukerundersøkelsen retter seg mot de av kommunens innbyggere som var brukere av kommunens tjenester i den perioden (14 dager) der undersøkelsen ble foretatt. Svarprosenten er 56,6 %. Sosiale tjenester. Nøkkeltall Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner Landet 5,0 4,7 4,5 3,
28 Andelen sosialhjelpsmottakere i kommunen går noe nedover, men vi ligger fortsatt over landsgjennomsnittet. Ytelsene per mottaker er vesentlig lavere sammenlignet med landet forøvrig. En årsak til dette er Løten kommunes deltakelse i NAV forsøket. Mange tjenester fra kommune og stat har siden 1993 vært tilgjengelige i front ved servicekontoret. I 2003 ble Løten med i det landsomfattende NAV - forsøket. Samordningen av kommunale og statlige tjenester er gjennomført med sikte på lettere tilgjengelighet til tjenester for innbyggerne. Forsøksordningen ble permanent den 26. juni 2007 ved åpning av NAV-kontoret i Løten. Trygdeetaten, Aetat og kommunen gikk da inn i et formalisert samarbeid om et samordnet felleskontor for tjenestene som tidligere ble håndtert av kommunens sosialkontor, Trydeetaten og Aetat. Barnevern. Nøkkeltall Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Landet 3,4% 3,1% 5,3% 3,8% Andel barn med barnevernstiltak har økt kraftig fra 2006, og ligger betydelig over landsgjennomsnittet. I tillegg til at sakene har økt i antall, har også alvorlighetsgraden i sakene økt. Vedrørende kostnader utenfor opprinnelig familie utgjør dette i hovedsak utgifter til fosterhjem. Barnevernet har i tillegg mange andre omfattende tiltak som ikke blir målt her. Vannforsyning. Nøkkeltall Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftskostnader per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb.) Landet 68,8 78,1 79,1 84, Løten kommune har en lavere andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning enn landsgjennomsnittet. Grunnen til dette er at man i kommunen har en del boligbebyggelse utenfor kjerneområdene. Disse har privat vannforsyning. Vi har siden 2005 hatt en økning i andelen som er tilknyttet kommunal vannforsyning, en kraftigere økning enn landet for øvrig. Når det gjelder driftskostnader per tilknyttet innbygger har denne gått ned i løpet av de siste årene, i motsetning til landet for øvrig som hele tiden har hatt en økning av kostnadene. Hjemmebasert omsorg. Nøkkeltall Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb. 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende i kroner Landet IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) ble innført i alle landets kommuner i Begrepet hjemmetjenester, som vi har benyttet ved tidligere rapporteringer, er nå erstattet av begrepet kjernetjenester. Kjernetjenester omfatter praktisk bistand, daglige gjøremål og 28
29 opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn og pleie og omsorg utenfor institusjon. Man har ved innføringen av IPLOS endret statistikken basert på vår innrapportering, slik at sammenligningstallet det vises til fra og med 2007 forteller om antall mottakere av kjernetjenester mot tidligere andel mottakere av hjemmetjenester. Således vil vi ikke ha sammenligningstall før neste årsmelding når det gjelder hjemmebasert omsorg. Kommunens rapporter fra fagsystemet viser imidlertid at vi har hatt en nedgang i andel mottakere av hjemmetjenester både for brukere over 67 og over 80 år. Når det gjelder andel mottakere fra 0-66 år, har vi en økning på 11% fra året før. Løten har fortsatt svært lave driftsutgifter, sammenliknet med landet ellers, knyttet til hjemmebasert omsorg, noe som har vært situasjonen i flere år. For 2007 er det registrert aktiviteter/besøk ( i 2006, i 2005 og i 2004). Fra 2006 til 2007 tilsvarer denne veksten 14,4%. Dette er en gjennomsnittlig økning på 31 besøk mer hver dag enn foregående år. Dårlig nettverk og økende andel hjemmeboende aldersdemente, i tillegg til tidlig utskrivelse fra sykehus er noen av årsakene til dette. Institusjon. Nøkkeltall Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass Landet 6,4 6,4 6,4 6,1 12,8 12,7 13,2 13, Også for institusjon er Løten kommune blant de kommuner i landet som har de laveste driftsutgiftene. Tallene viser at andel innbyggere over 67 på institusjon er stabil, mens den på landsbasis har økt. Løten har en større andel eldre på institusjon enn landet for øvrig. Når det gjelder innbyggere over 80 år ligger vi under landsgjennomsnittet, men vi ser en økning i forhold til året før. Antall uførepensjonister Antall uførepensjonister per innb. i kommunen år Antall uførepensjonister per innb. i kommunen år Landet 57,6 57,4 51,2 33, Antallet for 2007 blir ikke frigitt før i 3. kvartal Tabellen viser at vi har hatt en nedgang i uførepensjonister både innenfor yngre og eldre aldersgrupper. Samtidig har det vært en nedgang på landsbasis, og Løten ligger fortsatt langt over landsgjennomsnittet. Sykefravær utover arbeidsgiverperioden for bosatte i Løten kommune Totalt sykefravær utover arbeidsgiverperioden pr innbygger Landet 238,4 267, Antallet for 2007 blir ikke frigitt før 3. kvartal Vi kan se av tabellen ovenfor at vi har hatt en kraftig nedgang i sykefraværet i kommunen i 29
30 2006 i forhold til Dette er også tilfelle på landsbasis, og vi ligger fortsatt over landsgjennomsnittet. Både forekomsten av uførhet og graden av langtidssykemeldinger antas å være en viktig målestokk på helsetilstanden i befolkningen og er således en god beskrivelse av innbyggernes hverdag. Men uførhet og langtidssykefravær er også et mål for andre karakteristika som utdanningsnivå og arbeidsmarkedssituasjonen Abonnenter bredbånd Abonnenter bredbånd, i % av antall husstander Landet 79,6% 79,6% 94% 95,5%*) *) 98,3% inkl. mobilt I tråd med Regjeringens mål om å sikre alle tilgang til bredbånd, uavhengig av hvor i landet man bor, var det et utviklingsområde i 2007 å arbeide for at alle som ønsket det i kommunen skulle få tilgang til bredbånd. Det ble blant annet gjennomført offentlig konkurranse, og inngått avtale med Telenor, om utbygging av sentralen på Stendammen i Skogbygda. I regjeringens satsing på bredbåndutvikling i Norge søkte alle kommunene i Hedmark om midler til utbygging av bredbåndstilgjengeligheten. Søknaden delte Hedmark inn i fire delsøknader (regioner) og alle fikk midler. Utbyggingen som følger av denne satsningen skal gi alle boligeiendommer i Løten tilgang til bredbånd. Løten kommune betaler en mindre andel av kostnaden ved utbyggingen av regionen Hedmarken. Antall avganger fra sentrum, kollektivtransport Antall avganger fra Løten sentrum (kollektivtransport) I kommuneplanen er antall kollektivavganger fra Løten sentrum beskrevet som et viktig mål. Gode kollektivtilbud styrker tilgjengeligheten til tjenester som ikke er lokalisert til kommunen (videregående skole, sykehus m.v.). Antall km. gang og sykkelveger Antall km gang- og sykkelveger pr innbyggere Landet Det er også et mål å styrke framkommeligheten internt i kommunen bl.a. for de myke trafikantene. Utviklingen på dette området dokumenterer kommunen gjennom å arbeide for flere gang- og sykkelveger både på riks- og fylkesvegnettet og på de kommunale vegene. Det har vært en liten økning fra 2006 til De nye strekningene gang- og sykkeveger i sentrum er ved Ådalsbruk oppvekstsenter og mellom Østvang oppvekstsenter og Løten Helsetun. 30
Å R S M E L D I N G 2 0 0 6 Løten kommune
Å R S M E L D I N G 2 0 0 6 Løten kommune 2 Forsiden: Prydepletreet på Helsetunet i vårblomstring Utarbeidelse og trykk: Grafisk produksjon: Sigrid Friis Ruud, Løten kommune Grafisk tilrettelegging: Ingvoldstad,
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerAlle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?
Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...
DetaljerÅ bygge en ny kommune Informasjonsmøte 22 juni 2017 kl. 18
Å bygge en ny kommune Informasjonsmøte 22 juni 2017 kl. 18 Informasjon v/forhandlingsutvalget Ordfører Johnny Greibesland Varaordfører Jan Erik Tønnesland Kommunestyrerepresentant Ida Grødum. Stortingsvedtak
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater
Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
Detaljer16.4. Medarbeiderperspektivet
16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret 17.9.13 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Siden gjeldende kommuneplan er under rullering, og Vegårshei kommunestyre skal vedta
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune
ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4
DetaljerPlan for kontroll og tilsyn. Revidert plan
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,
DetaljerNotat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012
Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,
DetaljerBruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal
Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter
DetaljerDeanu gielda-tana kommune
Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Samlet saksfremstilling Arkivsak: 02/00084 Saknr Utvalg Møtedato 0134/04 Formannskapet 01.12.2004 0086/04 Kommunestyret 17.12.2004 Løpenummer: 009625/04 Saksnummer: 02/00084 Arkivkoder: L00 &17 Saksbehandler:
DetaljerHurdal Arbeiderparti. Program
Hurdal Arbeiderparti Program 2019-2023 Mitt navn er Gunne Morgan Knai. Jeg er ordførerkandidat Kjære sambygdinger! for Arbeiderpartiet. Jeg er 39 år oppvokst i Hurdal og bodd mesteparten av livet her.
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.
DetaljerArbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker
1 Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker Presentasjon i Felles PSU 16. mai 2018 Kort om arbeidet Administrativt og politisk prosjekt med representanter fra politisk ledelse, administrasjon og ansatte 7 møter
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1
Saksframlegg Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2016 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per 30.04.2016. Andre
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Sak: 65/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 20152018 Behandling Representanten Peder
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker
Detaljererpolitikk Arbeidsgiv
Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal
DetaljerBudsjett og økonomiplan Ordførerens forslag
Budsjett og økonomiplan 2017 2020 Ordførerens forslag Presentert i formannskapets møte 03.11.2016 Et stramt budsjett i trangere tider Bakgrunn Dette forslaget til budsjett og økonomiplan er utarbeidet
DetaljerÅrsmelding Løten kommune 2009
Årsmelding Løten kommune 2009 Redaksjon Årsmelding 2009: Rådmann Gaute Arneson, Stabssjef Frank Hauge og infomasjonsrådgiver Sigrid Friis Ruud. Trykk: Kopi og Grafisk, MjøsAnker AS. 2 Årsmelding 2009 Løten
DetaljerHandlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune
Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 08.05.2018, PS 11/18 Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen må
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget 18.6 2012. Plandokumentet er ført i pennen av Innlandet Revisjon IKS v/kristian Lein 1. Om plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjonen
DetaljerIntensjonsavtale for Rjukan kommune
Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne
DetaljerKOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1
KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges
DetaljerSeniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune
Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,
DetaljerLederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.
Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerVirksomhetsplan 2015
Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerPlan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,
DetaljerSvar på interpellasjon fra FRP ved repr Tor Flagestad til kommunestyret 27 jan 2014.
Svar på interpellasjon fra FRP ved repr Tor Flagestad til kommunestyret 27 jan 2014. Interpellasjonen tar opp tema som er viktig å ha fokus på i forhold til politisk styring og kontroll. Befolkningsutvikling
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2014
KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene
DetaljerIntensjonsavtale om kommunesammenslåing av Åsnes og Våler kommuner
Intensjonsavtale om kommunesammenslåing av Åsnes og Våler kommuner Innledning Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Regjeringen uttrykker at målet er større, mer robuste kommuner
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerLedelse i omstilling økonomisk omstilling
Ledelse i omstilling økonomisk omstilling 2018-2019 Innhold 1. Ledelse i omstillingsprosjektet... 3 1.1 Visjon, verdier og ledelsesfilosofi... 3 1.2 Ledelsesstruktur... 3 1.3 Ledelsesnivå... 4 1.4 Lov
DetaljerNord-Norge og Helse Nord RHF
Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse
DetaljerVirksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole
Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte
DetaljerHandlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune
Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 04.04.2017 - PS 9/17. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerMedarbeiderundersøkelse metode og fremdriftsplan.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FE-443 15/1089 15/8586 Anne Haugberg 21.11.2015 Medarbeiderundersøkelse 2016 - metode og fremdriftsplan. Utvalg
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering
DetaljerHandlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune
Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret 28.04.2016, K-24/16 og K-25/16. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt...3 1.1 Handlingsplanen må
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009
Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
DetaljerVirksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017
Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2013
KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerMed forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.
Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK
DetaljerRådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018
Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet
DetaljerArk.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1
Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides
DetaljerÅ r s m e l d i n g Løten kommune. Midtpunkt med mangfold
Å r s m e l d i n g 2 0 0 5 Løten kommune Midtpunkt med mangfold Ledelse i Løten kommune I Lederskap Læring og innovasjon II Mål og strategi VI Oppvekst og utvikling III Medarbeidere V Prosesser VII Din
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerBudsjett og økoplan 2012-2015
Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede
DetaljerVelkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet
Detaljer"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring
"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage M ålstyrt Balansert Undring Innledning Målstyrt Balansert Undring De tre Hadelandskommunene startet opp i 2004 et arbeid
DetaljerUtvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland
HANDLINGSPROGRAM - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Utvalg for tjenesteyting 11.03.2010 5/10 Utvalg for
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE
ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE 1 STRATEGI Ordet strategi er gresk og kommer fra ordet «strategia» som har betydningen «hærføring». En strategi henleder til en organisasjons langsiktige planlegging
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerUtkast intensjonsavtale
Kommunereformprosjektet «Audnedal og Hægebostad» Utkast intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Hægebostad kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Hægebostad danner én kommune
DetaljerPlan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,
DetaljerKvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet -
Det overordnede målsetting er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet Dato: 02.04.2008
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON
Ringebu kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 28.1.2013 Vedtatt av kommunestyret: 18.2.2013 1. FORVALTNINGSREVISJON Forvaltningsrevisjon er et
DetaljerRådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet
Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerÅrsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage
Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017 2020 Ski kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 163/16 1 Plan for forvaltningsrevisjon i Ski kommune 2017-2020 Bakgrunn Kommunelovens 77 bestemmer at kontrollutvalget skal
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2016
KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2015
KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerNYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk
NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret
DetaljerÅrsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerHandlings- og økonomiplan
1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage
VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:
DetaljerÅrsrapport 2014. Nav Inderøy
Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerArbeidsgiverstrategier og ledelse
18 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Arbeidsgiverstrategier og ledelse Høyt sykefravær og en høy andel deltidsansatte er fortsatt de største arbeidsgiverutfordringene for kommunene. For fylkeskommunene
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerRapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.
UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave
Detaljer