Dokumentasjon. Kommunedelplan med konsekvensutredning. E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner

Transkript

1 Dokumentasjon Temarapport: Landskapsbilde Kommunedelplan med konsekvensutredning E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner Januar 2007

2 Utgitt av: Opplag: Fellesprosjektet E6 Dovrebanen, Statens vegvesen/jernbaneverket 50 eks. Forøvrig digital distribusjon jf Forsidefoto og skråfotos: Interconsult / Tilitatech Visualisering: Øvrige fotos: Kartgrunnlag: Utarbeidet av: Fagansvarlig: Vianova Konsulenter for temarapportene. Statens kartverk Asplan Viak AS Landskapsarkitekt Mette Skarpaas E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommune. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

3 Forord Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid med Eidsvoll og Stange kommuner utarbeidet forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Minnesund og Skaberud, og nytt dobbeltspor for Dovrebanen mellom Eidsvoll stasjon og Sørli (tømmerterminalen). Dette er en del av arbeidet med utvidelse av E6 til 4 felt mellom Gardermoen i Ullensaker og Kolomoen i Stange, og dobbeltspor for Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar. Plan for tiltakene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Statens vegvesen og Jernbaneverket har i egenskap av tiltakshavere utarbeidet et program for planarbeidet, jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Miljøverndepartementet har, blant annet på grunn av sakens geografiske kompleksitet, besluttet at Samferdselsdepartementet er ansvarlig myndighet for å fastsette planprogrammet, jf 15 i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006 etter forutgående høring og offentlig ettersyn i perioden 7. juli til 15. september Planprogrammet ble november 2006 utvidet til også å innbefatte et alternativ med lengre tunneler mellom Langset og Korslund nord i Eidsvoll kommune. Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet ett i hver kommune og underlagsdokumentasjon. For de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet, er det utarbeidet særskilt dokumentasjon. Foreliggende temarapport omfatter tema landskapsbilde. Rapporten er grunnlag for den samlede konsekvensvurderingen i planforslagene. Sandvika, januar 2007 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

4 2 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

5 Innhold 1 TILTAKSBESKRIVELSE OM UNDERLAGSRAPPORTEN AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER PLANPROGRAMMETS KRAV METODE Generelt Registreringsmetode og kriterier for verdi Kriterier for omfang Vurdering av konsekvenser TILSTAND, VERDIER OG KONSEKVENSER OVERORDNET LANDSKAPSKARAKTER SAMLET VURDERING AV KONSEKVENSENE FOR LANDSKAPET STREKNING A, EIDSVOLL MINNESUND Landskapsområde L1 Vorma fra Eidsvoll stasjon til Minnesund L2 Bjørknes - Kråkvål L3 Minnesund Reiseopplevelse på strekning A Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning A STREKNING B, MINNESUND KORSLUND NORD L4 Strandsone vest for Langset L5 Støjordet Ørbekk L6 Molykkja L7 Korslund L8 Korslund nord Reiseopplevelse på strekning B Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning B STREKNING C, KORSLUND NORD SKRÅRUD L9 Brøhaug L10 Hellum Morskogen stasjon L11 Morskogen - Ulvin L12 Fra Ulvin til Skrårudstua Reiseopplevelse på strekning C Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning C STREKNING D, SKRÅRUD STRANDLYKKJA STASJON L13 Skrårud L14 Skrårud Mostue nedre L15 Strandlykkja Reiseopplevelsen på strekning D Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning D STREKNING E, STRANDLYKKJA STASJON KLEVERUD L16 Strandlykkja stasjon - Kleverud Reiseopplevelse langs strekning E Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning E STREKNING F, KLEVERUD SKABERUD (E6) OG STREKNING G, KLEVERUD SKABERUD (DOVREBANEN) L17 Kleverud - Mjøsvang L18 Hestnes L19 Fra Hestnes til Espa L20 Espa L21 Labbelva L22 Espa til Skaberud L23 Skaberud øst L24 Skaberud vest E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

6 3.8.9 Reiseopplevelse strekning F og G Kleverud Skaberud Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning F STREKNING G, TANGENHALVØYA STEINSRUD OG VIKSDAMMEN STEINSRUD (DOVREBANEN) L25 Viksdammen L 26 Tangenbukta L27 Tangenhalvøya L28 Helset - Støperiet L29 Skogsområdene fra Brenna til nord for fv L30 Fra Mosebekken - Ulsteen L31 Fansrud Finstad Steinsrud Reiseopplevelse strekning G, Tangenhalvøya - Steinsrud Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning G STREKNING H, STEINSRUD SØRLI L32, Steinsrud - Sørli Reiseopplevelse strekning H, Steinsrud Sørli Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning H AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG REFERANSER OG KILDER E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

7 1 Tiltaksbeskrivelse Planområdet omfatter transportkorridoren fra Eidsvoll stasjon i Eidsvoll kommune til Skaberud/Sørli i Stange kommune. Planområdet er delt i 8 delområder som betegnes strekninger. Hver strekning har så ett eller flere alternativer for veg og bane. Alternativer fra de enkelte strekningene kan kombineres fritt med alternativene på tilstøtende strekninger. På fellesstrekningen, som omfatter strekningene B, C, D og E, er det enkelte alternativet en samlet løsning for veg og bane. Tabellen under gir en kort beskrivelse med nøkkeltall for de enkelte alternativene i planforslaget. Tegninger og illustrasjoner finnes sammen med øvrige rapporter her: Alt Kort beskrivelse Tiltak Lengde (m) Tunnel (m) *1) Bruer (m) *1) Strekning A, Eidsvoll stasjon til Minnesund A1 Dovrebanen langs Vorma og ny bru over Minnesund Dovrebanen Fellesstrekningen Minnesund Kleverud, E6 og Dovrebanen Strekning B, Minnesund Korslund nord B1 E6 og Dovrebanen i hovedsak i dagløsning. Tunnel gjennom Tunneltoppen. Kryss på Langset. E B1a B1b E6 og Dovrebanen i tunnel fra kryss på Langset til Korslund nord. Som B1a fram til Langset men nå med korte tunneler i området Langset-Ørbekk. Strekning C, Korslund nord - Skrårud C1 Dovrebanen i tunnel fra Brøhaug gjennom Morskogen og E6 i dagløsning. C2c Dovrebanen i tunnel gjennom Morskogen (som C1) og E6 i tunnel fra Brøhaug til nord for Ulvin. Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen Strekning D, Skrårud Strandlykkja st. D1 E6 og Dovrebanen i dagløsning gjennom E Strandlykkja. Kryss på Strandlykkja. Dovrebanen D2 E6 og Dovrebanen i tunnel gjennom Strandlykkja. E Dovrebanen Strekning E, Strandlykkja st. Kleverud E1 E6 og Dovrebanen i dagløsning. E6 splittet i egne traseer for nordgående og sydgående. E Dovrebanen Fra Kleverud og nordover skiller E6 og Dovrebanen lag og har ikke direkte innbyrdes avhengigheter Strekning F, Kleverud Skaberud (Kun E6) F2a E6 i dagløsning med kort tunnel gjennom Espa E F3 E6 i lang tunnel fra Kleverud og gjennom Espa E Strekning G, Kleverud Steinsrud st. (Kun Dovrebanen) G1 Dagløsning Kleverud - Espa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G1a Tunnel Kleverud - Espa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G2 Tunnel Kleverud - Espa, Høybru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G7 Tunnel Kleverud Fansrud med dagsoner ved Skaberud og Viksdammen. Dagløsning til Steinsrud. G8 Dagløsning med tunnel ved Espa. Fra Skaberud som G7. Strekning H, Steinsrud st. - Sørli H1 Dovrebanen i dagløsning Dovrebanen *1) Omfatter ikke kulverter eller miljølokk. Bruer < 100 meter er ikke med i oversikten. Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

8 Alternativer i Eidsvoll kommune 6 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

9 Alternativer i Stange kommune E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

10 2 Om underlagsrapporten Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegog banetiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen og banen (reiseopplevelse). I vurderingen av temaet vil aspektene behandles hver for seg, men skal tilslutt inngå i den totale vurderingen av alternativene. 2.1 Avgrensning av fagområdet Landskap kan defineres som et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. (Håndbok 140, Konsekvensanalyser, Statens vegevesen [Litt:7]) Landskapsbilde avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under tema Landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område, er behandlet under temaet Nærmiljø og friluftsliv. I tema Landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under Landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under Nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema Landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema Naturmiljø. 2.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Det er et overordnet politisk mål å sikre estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger argumentasjonen finnes i: Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen ble ratifisert i Norge i Den gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. I NTP (Nasjonal transportplan) for 2006 til 2015 har transportetatene forpliktet seg til å ivareta hensynet til landskapsverdiene både i by- og tettstedslandskapet og det landlige landskapet i tråd med konvensjonens intensjoner. Stortingsmeldinger: St. meld. nr. 23 ( ), Bedre miljø i byer og tettsteder legger føringer for mer miljøvennlig byog tettstedsutvikling. Stortingsmelding nr 24 ( ), Nasjonal transportplan (NTP). Her står det skrevet: Transportetatene vil ivareta hensynet til landskapsverdiene gjennom prosjektering, planlegging og forvaltning og Det skal tillegges økt vekt ved trasevalg, fleksibel utforming av anlegg og avbøtende tiltak 8 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

11 St.meld. nr. 61 ( ), Kultur i tiden. Det erkjennes her at kvaliteter i de fysiske omgivelsene gir viktige forutsetninger for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. I St.meld. nr. 29 ( ), Regional planlegging og arealpolitikk vektlegges hensynet til estetikk og landskapsbilde, og følgende mål for planleggingen angis: - Sikre representative og sjeldne nasjonallandskap - Verne og pleie stedskarakter og identitet - Ikke forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa - Sikre estetiske hensyn i landskapet på alle nivå i forvaltningen Stortingsmeldingen peker på at endringer i landskapet og reduksjon av landskapstyper hovedsakelig skyldes store inngrep, blant annet i veganlegg. Endringene skjer i bykjernen, i tettstedene og i naturog kulturlandskapet. Norges offentlige utredninger; (NOU 2004:28) Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Rikspolitiske retningslinjer; (RPR) for vernede vassdrag og Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Plan og bygningslovens formålsparagraf I 1995 ble det vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som tydeliggjør at estetiske hensyn skal vektlegges i all planlegging og byggesaksbehandling. Eksempelsamlingen Gode steder (Miljøverndepartementet, Kommunal og regionaldepartementet 1999) vektlegger statens ansvar for god tettstedsutvikling og stedsforming. Fylkes (-del) planer Kommune (-del) planer 2.3 Planprogrammets krav Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen og banen (reiseopplevelse). Metode Verdivurdering av landskapet beskrives ut fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionen (i forhold til NIJOS regionsinndeling,) og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. På strekningen fra Minnesund til Skaberud er eksisterende veganlegg og jernbanelinje en del av landskapsbildet og opplevelsen av landskapet preges av disse infrastrukturanleggene. Fra Eidsvoll til Minnesund er jernbanen en del av dagens landskapsbilde. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Tiltaket vil hovedsakelig innebære en utvidelse av dagens veglinje og jernbanespor på strekningen. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. Tiltakene vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning, viktige landskapsformer og tilpasning veg/terreng. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

12 Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Reiseopplevelse reisende vil daglig bruke E6 og reisende vil bruke Dovrebanen. Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulanse bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet. For E6 skal det konkret tas sikte på at opplevelseskvaliteter ved utsikt mot Mjøsa ivaretas for begge kjøreretninger. Det er utarbeidet en formingsvegeleder (E6 Gardermoen Biri, formingsveileder juni 2006) som gir føringer for videre planlegging med hensyn til vegens tilpasning i landskapet og utforming av viktige elementer i vegrommet. Tilsvarende skal det utarbeides formingsveileder for Dovrebanen basert på foreliggende formingsveileder fra krengetogsprosjektet. 2.4 Metode Generelt Arbeidet har blitt utført med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning for E6 [litt: 2], befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Analysen er gjennomført i henhold til planprogrammet og Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser [Litt:7]. Metoden beskrevet i håndbok 140 er basert på: Trinn 1 er kartlegging og karakteristikk av verdier. Trinn 2 er omfangsvurdering og. Trinn 3 er konsekvensvurderingen. Planområdet er delt i 7 strekninger som er vurdert hver for seg mht, tilstand, verdi og konsekvens, Det er lagd temakart for hver strekning Registreringsmetode og kriterier for verdi Verdien fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdiskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under. Liten Middels Stor Verdien skal angis på en glidende skala og markeres ved hjelp av en pil på en linjal. Verdivurderingen for tema landskapsbildet tar utgangspunkt i 3 ulike områdetyper: områder der naturlandskapet er dominerende områder i spredt bebygde strøk områder i by og tettbygde strøk. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Størstedelen av det norske landskapet vil med dette få middels verdi. Har delområdet høyere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet stor landskapsverdi. I de tilfellene området kan sies å ha nasjonal verdi vil dette gi stor verdi. Dersom delområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene får delområdet liten landskapsverdi. 10 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

13 Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi: Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse /anlegg til sammen gir et godt totalt inntrykk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. - Områder med visuelle kvaliteter som er typisk/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlige gode visuelle kvaliteter - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Reiseopplevelse For at reiseopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god bør følgende være oppfylt: Linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av omgivelsene, og man skal kunne oppleve landskapets identitet. Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir en god stimulanse. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. Reisen skal ha en god rytme. Reiseopplevelsen vurderes strekningsvis og ikke for hvert delområde. Reiseopplevelsen er vurdert i en tredelt skala: meget god, god og mindre god Kriterier for omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for vurdering av omfang i håndbok 140 er i sin helhet gjengitt i vedlegg 3. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. I hvilken grad et tiltak vil endre det visuelle bilde av landskapet avhengig av: tiltaket lokalisering og linjeføring tiltakets dimensjon og skala tiltakets utforming E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

14 Tiltakets lokalisering og linjeføring lite/intet dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet negativt dersom tiltaket er dårlig tilpasset linjene i landskapet, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform. positivt dersom tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen, eller bedrer strukturen i områder Tiltakets dimensjon/skala lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala negativt dersom tiltaket har en dimensjon som ikke harmonerer med landskapets/stedets skala positivt i forbindelse med reparasjonstiltak, som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at kryss blir strammet opp. Tiltakets utforming Lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene Negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design Positivt dersom vegtiltaket har en utforming tilpasset stedet eller omgivelsene. Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

15 Tabell. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/ intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset /forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon /skala Tiltakets utforming Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets /omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Vurdering av konsekvenser Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikk i konsekvensviften vist under. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse og de øvrige konsekvenser for landskapsbildet behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket. Konsekvensene er områdvis sammenstilt i en tabell. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

16 Fig 1"Konsekvensvifta" [Litt:7) Meget stor positiv konsekvens Stor / Meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor / Meget stor negativ konsekvens - - -/ Meget stor negativ konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Karakteristikker og fargekoder for konsekvens 14 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

17 3 Tilstand, verdier og konsekvenser Analysen omfatter området fra Eidsvoll stasjon i sør til Sørli i nord for jernbanen, og fra Minnesund til Skaberud i en korridor langs dagens E6. Fra Minnesund til Tangenbukta vil analysen omfatte en felles bred korridor for jernbane og E6. Strekningen er delt inn i til sammen 8 parseller. 7 parseller for jernbanen (A; B; C;D;E; G; H) og 5 parseller for vegen (B, C, D, E, F). Parsell B, C, D og E er felles for både bane og veg. Innenfor dette fagtema er området delt inn i enhetlige landskapsområder som er beskrevet og gitt en vurdering av hvilken visuell verdi landskapsområdet har. Avgrensning av landskapsområdene er ikke helt i samsvar med parsellinndelingen. Det vil si at noen landskapsområder vil bli berørt av flere delparseller, og delparsellene kan omfatte flere landskapsområder. 3.1 Overordnet landskapskarakter Området ligger i landskapsregion 8, innsjø- og silurbygdene på Østlandet [Litt: 47]. Landskapets hovedform er en U-dal med et stort vannspeil i bunnen. Mjøsas vannspeil ligger på ca moh avhengig av årstid. (Høyeste regulerte sommervannstand 122,93 moh og NVEs 50-års flom 125,27 moh.) Vorma er en bred rolig elv med frodige elvesider og raviner. Mjøsa er Norges største innsjø som ligger i et storslått landskapsrom avgrenset av skogkledde åser og vide jordbruksbygder. Minnesund, med tre bruer er det mest karakteristiske området på strekningen. Fra Minnesund til Skaberud er det sammenhengende åsrygger mellom de bratteste partiene flater terrenget seg noe ut og gir plass for småskala grender med jordbruk og bebygde områder. Tangenhalvøya stikker ut i Mjøsa og avgrenser Tangenvika mot vest. Innerst i Vika ligger tettstedet Tangen. Fra Tangen til Sørli er landskapet mer åpent med jordbruksarealer på de flatere arealene i dalbunnen avgrenset av skogkledde åsrygger i øst og småkupert landskapet med lavere åsrygger mot vest også her dominert av granskog. Vegetasjonen i området er dominert av barskog, hovedsakelig gran. De høyereliggende områdene omkring Mjøsa hører til landskapsregion 7, skogtraktene på Østlandet. Omkring jordbruksarealene er skogen mer dominert av løvtrær. På lune kalkrike områder er det innslag av edelløvskog, for eksempel ved Ulvin. Løvtrevegetasjonen er ofte oppstykket og ligger som treklynger mellom jordbruksteiger og bebyggelse eller som linjedrag langs bekker og elver, som for eksempel langs Labbelva. Jernbanen er grunnlaget for stasjonsbyer og tettsteder i regionen. På denne strekningen ligger bebyggelsen ned mot jernbanen der det er nok areal som er egnet for bebyggelse. På småstedene strekker bebyggelsen seg også oppover i lia på oversiden av E6. På strekningen Minnesund Tangen er det hovedsakelig småbruk. De største og mest fremtredende gårdene i landskapet er Hov og Korsødegården samt Skrårud som ligger markert ut mot Mjøsa. Jernbanen følger strandsonen på strekningen frem til Skaberud. Banen ligger delvis på fyllinger ut i Mjøsa. E6 ligger høyere opp i terrenget. Vegen er for det meste skåret inn i terrenget med fjellskjæring på en eller to sider av traseen. Veg og bane ligger på forskjellige nivå med liten visuell kontakt. Fjernvirkningen av dagens veg og bane er først og fremst knyttet til Minnesund hvor anleggene ligger eksponert og kan sees fra de fleste himmelretningene. Videre nordover fremstår fjellskjæringene som lysere bånd i fjellsiden og fyllingene langs Mjøsa som gjengrodde steinfyllinger i strandsonen. Skjæringer og fyllinger er mest eksponert om vinteren uten løv på trærne. Terrenget stiger meter E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

18 opp fra vannet så traseene er lite fremtredende sett i forhold til skalaen i landskapet og avstanden de blir sett fra. Reiseopplevelsen på strekningen er meget god der man får utsyn over Mjøsa. Dette er en viktig strekning spesielt for reisende med jernbanen da dette er den eneste strekningen man får utsyn over en større vannflate sett fra Dovrebanen. 3.2 Samlet vurdering av konsekvensene for landskapet Landskapet er spesielt sårbart for tiltaket der veg eller bane ligger i sidebratt terreng og der veg eller bane skjærer gjennom bebyggelsesområder eller forårsaker skjemmende sår eller dominerende anlegg som store kryss, bruer eller støytiltak i landskapet. Tiltaket vil hovedsakelig innebære en utvidelse av dagens veglinje og jernbanespor på strekningen. Bredere korridor i et sidebratt terreng vil medføre større skjæringer og fyllinger langs vegen. En firefeltsveg og dobbeltsporet jernbane vil ha dimensjon og kurvatur som er lite tilpasset terrenget og skalaen i landskapet. Utvidelse av jernbanen vil medføre nye fyllinger i Mjøsa og/eller skjæringer i terrenget. Jernbanen ligger lavt i terrenget og vil ikke redusere utsynet til Mjøsa fra bebyggelsen og E6. Den frodige vegetasjonen og det småskala landskapet langs linjen vil være med på å redusere eksponeringen av anleggene mot bebyggelsen i området og mot Mjøsa. Tunnelalternativ vil medføre terrenginngrep bare ved tunnelpåslagene. Disse kommer hovedsakelig i områder som i dag ikke har veg- eller baneanlegg. Uten tiltak for å bygge ned dagens E6 vil vegtraseen fremstå som i dag, overdimensjonert som en lokalveg. Den landskapsmessige gevinsten ved tunnelalternativene vil være positive hvis skjæringer og fyllinger langs dagens veg- og banetrase blir gjenfylt/utflatet og revegetert så de naturlig tilpasses omkringliggende områder. Mjøsa er eksponert til et stort område og inngrep langs innsjøen kan gi stor fjernvirkning. Fjernvirkningen er først og fremst knyttet til ny bru ved Minnesund og over Tangenvika. Ny bru over Tangenvika vil hovedsakelig betraktes på avstand og skalaen i det store landskapsrommet vil medvirke til at brua ikke blir for dominerende. Brua vil være mest dominerende sett fra Espa, avstand fra Tangen til brua vil være over 3km, og den visuelle fjernvirkningen av bruene vil være liten. Fjernvirkningen av veg- og banetraseen vil bli mer fremtredende fordi skjæringer og fyllinger blir større enn de er i dag. Steinfyllingen i strandsonen vil få en lysere og mer eksponert karakter de første årene frem til det i løpet av årene blir mer patina på steinene. Belysning langs vegen vil også medføre at vegen blir mer eksponert og kan sees fra et større omland. Tilrettelegging for ny strandsone og vegetasjonsbelte på utsiden av jernbanefyllingen og langs vegen vil kunne dempe den visuelle virkningen av anleggene sett fra Mjøsa. En firefelts motorveg med stivere kurvatur fanger opp mindre av omgivelsene i synsfeltet. Den brede vegbanen med midtdeler og rekkverk vil dominere den visuelle opplevelsen mer enn en smalere veg, dette vil virke negativt inn på reiseopplevelsen. Tynning av vegetasjon langs vegen vil kunne sikre bedre utsyn til Mjøsa som vil virke positivt inn på reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen fra jernbanen vil være meget god med flott utsikt over Mjøsa. Reiseopplevelsen vil bli redusert på tunnelstrekninger. 16 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

19

20 3.3 Strekning A, Eidsvoll Minnesund Parsell A omfatter strekningen fra Eidsvoll stasjon i sør frem til og med Minnesund. Hele jernbaneparsellen er planlagt langs eller parallelt med dagens jernbanetrasé og E6 som en utvidelse av dagens motorvegbru Landskapsområde L1 Vorma fra Eidsvoll stasjon til Minnesund Strekningen omfatter elvelandskapet langs Vorma fra nord for Eidsvoll stasjon til sør for Minnesund. Elva er bred og renner rolig gjennom området med forholdsvis rett linjeføring på strekningen frem til Dytterud, bare oppbrutt av enkelte sandbanker som ligger ut i elven. Herfra ligger elveløpet i en markert sving frem til Minnesund. Elveløpet er avgrenset av markerte elvesider som stiger meter opp fra elva ved normal vannstand, brutt opp av raviner på begge sider. De mest markerte ravinene langs vestsiden av elven, er Kommersrud - Smestadravinen og Julsruddalsevja. Den tette vegetasjonen langs elvebredden danner en ensartet karakter på landskapet langs elveløpet. Ravinedalene og jordbrukslandskapet lenger opp i terrenget er lite fremtredende. Bebyggelsen langs strekningen består hovedsakelig av spredte gårdsbruk. Bebyggelsen på vestsiden av elva har, på grunn av høydeforskjellen og den tette vegetasjonen, ingen visuell kontakt til området langs jernbanetraseen. Fra området på østsiden av Vorma vil man kunne se over mot jernbanelinjen når man ferdes ut mot elva. Sporet ligger delvis skjult av løvtrevegetasjon. Herfra er det også flott utsikt mot de høyereliggende områdene lenger vest, med Mistberget som det mest markerte orienteringspunktet. Elvebredden er bratt og består på en del av strekningen av ustabile masser. Jernbanen følger Vorma på strekningen frem til Dytterud. Traseen ligger meter over normalvannstand i skråningen opp fra elven. Over Julsruddalsevja ligger jernbanen på en kort bru, ellers ligger den på fylling. Vegetasjonen gjør at fyllingene er lite fremtredende sett fra Vorma. Jernbanen fortsetter videre nordover ved Dytterud, herfra svinger Vorma østover. Elveløpet bukter seg med odder og raviner som gir variasjon langs elvebredden, spesielt på østsiden. Nord for odden er det en bukt som ved lav vannstand består av mudderbanker. Det er frodig løvtrevegetasjon langs elvebreddene på strekningen. Over elva krysser det flere kraftlinjer. Verdivurdering: Elvelandskapet har allerede tekniske inngrep med jernbanen i elveskråningen frem til Dytterud og flere kraftlinjer over elva mellom Lynes og Toftnes. Landskapsområdet vurderes til å være representativt for landskap i regionen med visuelle kvaliteter som utgjør et vanlig godt totalinntrykk. Liten middels stor Landskap med middels verdi. 18 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

21 Jernbanen på fylling langs Vorma sett mot sør Utsyn fra riksvegen ved Toftnes øst for Vorma mot Minnesund Bru for jernbanen over utløpet av Julsruddalsevja Jernbanen i skjæring forbi Bjørknes - Kråkvål Vorma nord for Eidsvoll sett fra øst mot Dokken. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

22 Omfang: På den sørligste del av strekningen vil alternativet medføre en breddeutvidelse av jernbanefyllingen ut i Vorma uten store terrenginngrep. Tiltaket vil medføre redusert vegetasjonssone mot elven, men ellers små endringer på landskapsbildet. Lenger nord ved Julsruddalsevja og Dytterud vil alternativet avvike mer fra dagens linje og medføre nye markerte fyllinger og skjæringer som vil bli dominerende i området. Fjernvirkning av anlegget sett fra den andre siden av elva vil bli noe mer synlig med ny fylling ut i Vorma. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt A1 Tiltakets omfang for L1, vurderes som middels negativt Konsekvenser: Alternativ A1: Middels negative konsekvenser (--) L2 Bjørknes - Kråkvål Gårdene Kråkvål og Bjørknes ligger på en odde ut i Vorma. Odden er relativt flat og ligger som et platå meter over Vorma. Området består av jordbruksareal med de to gårdsbrukene. Arealet er avgrenset av frodig bar- og løvtrevegetasjon ut mot elven. Jernbanen ligger i dyp skjæring mellom odden og skogsområde og bebyggelsen lenger vest. Det er flere kraftlinjer som krysser over området. Verdivurdering: Området fremstår som et helhetlig jordbrukslandskap i et avgrenset landskapsrom med visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. Jernbanetraseen ligger dypt i terrenget med en buffer av barskog som reduserer eksponering av banen. De mange kraftledningene er dominerende i området og reduserer de visuelle kvalitetene i landskapet. Liten middels stor Landskap med middels verdi. Omfang: Ny jernbanetrasé i dyp skjæring gjennom området øst for dagens bane, medfører oppdeling av et sammenhengende landskapsrom, men er lite eksponert på avstand. Eksisterende jernbanelinje kan fylles igjen og tilbakeføres som jordbruksareal. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt A1 Tiltakets omfang for L2, vurderes som lite til middels negativt Konsekvenser: Liten til middels negative konsekvenser (-/--). 20 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

23 Minnesund sett fra utsiktspunkt vest for sundet Sundet mellom Mjøsa og Vorma sett mot nord Minnesund sett fra stranda ved Mjøssamlingene Forslag til ny brukryssing sett fra vest mot Langset Forslag til ny brukryssing sett fra øst ved Langset E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

24 3.3.3 L3 Minnesund Minnesund ligger i overgangen mellom Mjøsa og Vorma. På begge sider av sundet er det åpne rolige vannflater avgrenset av frodig vegetasjon. I sundet møtes de to landskapsrommene av ulik karakter og det skapes et knutepunkt med en annen karakter enn de tilgrensende områdene. Minnesund er preget av konstruksjoner i form av tre store bruer som krysser over sundet. Bruene har forskjellig utforming og kurvatur. Den gamle jernbanebrua i fagværk ligger lengst øst og den nye E6 som er en platebru lengst nordvest. På begge sider av sundet er landskapet relativt åpent, med dyrket mark, noe blandingsskog og en del bebyggelse. Sør for sundet ligger den gamle bebyggelsen på Minne med Mjøssamlingene og Skibladnermuseet. På nordsiden av sundet ligger boligbebyggelse på Langset samt Langset kirke og skole. Åpenheten i landskapet gjør at Minnesund kan sees fra store områder. Verdivurdering: Åpent og variert landskap med utsyn til Mjøsa og landskapsrommet nord i Vorma som gir et spesielt visuelt inntrykk. Kryssing av sundet med tre bruer gjør landskapsrommet visuelt rotete, men bruene er også identitetskapende for stedet og variasjoner i konstruksjonene gir elementene en spesiell opplevelsesverdi. Området er åpent og eksponert og kan sees fra store områder. Liten middels stor Landskap med middels til stor verdi. Omfang: Alternativet medfører en ny bru over Vorma. Brua vil krysse på skrå fra odden ved Bjørknes/Kråkvål til brufestet for dagens jernbanebru øst for sundet. Omfanget og tilpassing til stedet er avhengig av brukonstruksjon og utforming av landkar og arealet under eksisterende bruer. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt A1 Tiltakets omfang for L3, vurderes som middels negativt Konsekvenser: Samlet vurderes konsekvensene av A1 å være: store negative konsekvenser (---). Alternativet vil bli en ny kryssing over bukta som bryter med den fremherskende linjeføringen til de eksisterende samferdselslinjer. Høy og markert fylling på østsiden av sundet vil bli dominerende i strandsonen. 22 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

25 Jernbanebru over Julsruddalsevja sett fra Skibladner Skibladner E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

26 3.3.4 Reiseopplevelse på strekning A Fra Eidsvoll til Minnesund er det fint utsyn til elvelandskapet fra jernbanen, men det er lite variasjon på strekningen. Minnesund er strekningens høydepunkt med panoramautsikt mot stedet samt mot Mjøsa og Vorma. Kryssing på høy verneverdig bru gir en egenartet opplevelse. Sekvensen er en viktig milepæl på strekningen og bruene er et landemerke. Det er god lesbarhet på strekningen med stor variasjon, inntrykksstyrke og inntrykksmengde. Sterkning A har meget god reiseopplevelse Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning A Alternativ A1: Middels til stor negativ konsekvens (--/---). Jernbanen vil ligge på eksponerte fyllinger langs Vorma. Ved Bjørknes/Kråkvål vil banen ligge i skjæring, og være lite eksponert mot omgivelsene. Alternativet vil bli en ny kryssing over bukta ved Minnesund, på tvers av eksisterende samferdselslinjer som ligger over sundet der elva er smalest. Høy og markert fylling på østsiden av sundet og skjæring inn i terrenget i sør vil bli dominerende i strandsonen. Konsekvensene ved Minnesund vil være avhengig av brukonstruksjon og utforming av landkar og arealet under eksisterende bruer. Konsekvenser for reiseopplevelsen på strekning A Lengre brukryssing for jernbanen ved Minnesund gir en lenger sekvens med større variasjon og vil sikre et videre utsyn enn dagens bane. Reiseopplevelsen er meget god på strekningen og forblir uendret fra vegen forutsatt at det ikke blir tette støyskjermer langs traseen. Alternativ A1: uendret/litt positiv (0/+) 24 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

27

28 3.4 Strekning B, Minnesund Korslund nord Fra Minnesund nordover til Langset, Ørbekk, Molykkja gjennom Tunneltoppen og Korslund frem til Brøhaug. Alle alternativer på bru over Minnesund og i tunnel gjennom Tunneltoppen L4 Strandsone vest for Langset På nordsiden av sundet er det utfyllinger for landkaret til E6- brua. Dette har skapt en kunstig terrengform ved utløpet av Mjøsa. Fyllingen strekker seg nordover frem til krysset på Langset ca 1,5 km fra sundet. Området er preget av infrastrukturanlegg med jernbanen på fylling langs Mjøsa og E6 på et nivå høyere opp i skråningen. Vegetasjonsetableringen i fyllmassene er til dels litt glissen. Boligbebyggelse, skole og lokalveg ligger høyere opp i terrenget, på platået ved Langset, tildels skjermet mot E6. Verdivurdering: Landskapet bærer preg av at området er omformet. Lokalveg og ramper i kryssområdet ligger på forskjellige nivå og gir området et uoversiktlig og rotete preg. Liten middels stor Landskap med liten til middels verdi. Omfang: Alle alternativ: Jernbanen på ny fylling ute i Mjøsa og videre nordover i ny tosidig skjæring. B1: Utvidelse av eksisterende E6 ca 2,0m. over dagens veg. Utvidelse av vegen og kryssområdet vil medføre nye fyllinger blant annet i skråningen ned mot jernbanen. B1a og B1b: E6 legges ca 6m. lavere i terrenget og et mer kompakt kryss etableres i området. Tunnelpåslaget for vegen nord for krysset medfører terrenginngrep på skrått av linjene i landskapet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt B1 /B1a/B1b 26 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

29 Lokalveg, dagens E6 og jernbane ved Langset E6-bru og strandsonen nord for Minnesund sett fra vest Reiseopplevelse langs E6 mot nord ved Langset Stranda ved Støjordet om våren med lav vannstand Alternativ B1 ved Langset - Støjordet E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

30 Konsekvenser: Jernbanen: Ny jernbanefylling vil ligge lenger ut i Mjøsa og erstatte dagens fylling. Anlegget vil få en større dimensjon og bli mer dominerende i området. Anlegget vil ha større fjernvirkning enn i dag. Alternativ B1: Liten negativ konsekvens (-). Veganlegget vil få en større dimensjon og bli mer dominerende i området. Nye store fyllinger forutsettes revegetert og vil erstatte dagens tilsvarende skråninger. Alternativ B1a og B1b: Liten negativ konsekvens (-). Alternativet vil ligge lavere i terrenget enn alternativ B og dermed bli mindre dominerende. Tunnelpåslaget med forskjæring vil medføre et terrenginngrep i skogsområdet som vil bryte helheten i dette området L5 Støjordet Ørbekk På strekningen fra krysset på Langset frem til bukta ved Ørbekk ligger jernbanen i skjæring uten å berøre strandsonen. På nedsiden av jernbanen er området preget av skog ned mot strandsonen med naturlige svaberg og små viker Ørbekk ligger i et åpent daldrag sør for Korslundhøgda. Stedet består av småskala kulturlandskap med mindre gårdsbruk og bebyggelse delvis spredt og delvis lokalisert langs lokalvegen på oversiden av E6. Stedet strekker seg oppover i åsen hvor kulturlandskapet og bebyggelsen avgrenses av frodige skogsområder med løvtrær og blandingsskog. E6 og lokalvegen går samlet gjennom den søndre delen av området. Videre nordover ligger lokalvegen som en idyllisk gammel veg langs jernbanen. Der det er avstand mellom lokalveg/jernbane og E6 er det spredt hyttebebyggelse med frodig vegetasjon omkring. Den store høydeforskjellen og vegetasjonen gjør at det er fin utsikt til Mjøsa med liten visuell kontakt fra bebyggelsen til E6 eller jernbanen. Nord for odden ved Ørbekk ligger jernbanen helt ut mot Mjøsa på flere markerte fyllinger og er visuelt dominerende i strandsonen. Verdivurdering: Stedet Ørbekk har et småskala kulturlandskap som hovedsakelig ligger på oversiden av E6 og strekker seg oppover i lia. Vegetasjonen og høydeforskjellen i terrenget gjør at det er liten visuell kontakt mellom E6, jernbane og strandsonen på det meste av strekningen. Strekningen er helhetlig ut mot vannet med naturlig strandsone med svaberg og små viker sør for badebukta ved Ørbekk Liten middels stor Landskap med middels verdi. 28 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

31 Ørbekk fra luften Jernbane, lokalveg og E6 i terrasser i skråningen opp fra strandsonen Lokalveg og E6 Utsikt fra E6 mot nord Alternativ B1 forbi Støjordet E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

32 Omfang: B1: Avstanden mellom Mjøsa og jernbanetraseen vil øke. Jernbanen vil krysse gjennom et område som i dag er bebygd. Frem til bukta ved Ørbekk vil jernbanen ligge i dyp skjæring og ikke eksponere seg så mye mot omgivelsene. B1a: Jernbane og E6 i lange tunneler. Jernbanetraseen kan tilbakeføres som en naturlig del av landskapet. E6 kan nedbygges og benyttes som lokalveg. B1b: Jernbane og E6 i tunnel på deler av strekningen medfører at noe mer av området vil kunne bevares. E6 kan nedbygges og benyttes som lokalveg. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt B1 B1b B1a Konsekvenser: Alternativ B1: Middels negative konsekvenser (--). Traseen vil medføre en bred korridor gjennom terrenget og gi stor nærvirkning. Karakteren i dette området vil bli totalt endret. I bukta vil jernbanen ligge på en dominerende fylling ut i Mjøsa. Utvidelse av E6 og ny trasé for lokalvegen vil medføre skjæringer og mer dominerende veglinje enn i dag. Alternativ B1a: Middels positiv konsekvens (++). Jernbanetraseen kan bygges ned og tilbakeføres som en del av landskapet. Dagens E6 kan bygges ned og få en skala som er mer tilpasset skalaen i landskapet. Alternativ B1b: Liten negativ konsekvenser (-). E6 vil komme ut av tunnelen i et område som i dag ikke er berørt av større veganlegg. Tunnelpåslag og omlegging av lokalvegen vil medføre et dominerende terrenginngrep. Jernbanen ligge på en eksponert fylling ut i Mjøsa ved Ørbekk som B L6 Molykkja Nord for Ørbekk danner terrenget en skogkledd åsrygg. Terrenget faller bratt ned mot vannet og jernbane og veg ligger med skjæringer inn i terrenget. Lokalvegen ligger langs E6 frem til Tunneltoppen hvor vegene ligger i hver sin skjæring gjennom den markerte odden. Jernbanen ligger nært til vannet med markerte fyllinger. Det er noe spredt hyttebebyggelse mellom veg og bane. Verdivurdering: Landskapet er typisk for de skogkledde åsryggene som ligger langs Mjøsa. Strekningen er preget av skog og infrastrukturanlegg som skjærer seg inn i terrenget. Det er lite variasjon på denne parsellen. Liten middels stor Landskap med middels til liten verdi. Omfang: B1 + B1b: Fra Ørbekk frem til Tunneltoppen vil jernbanen ligge på en dominerende fylling ut i Mjøsa. Tiltaket legges i tunnel gjennom Tunneltoppen. 30 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

33 Korslund Molykkja -Tunneltoppen Utsikt fra E6 mot nord ved Korslund Utsikt fra E6 mot nord ved Gunhildskleiva Alternativ B1 og B1b ved Korslund E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

34 B1a: E6 og jernbane ligger i tunnel. Terrenget kan tilbakeføres til sin opprinnelige form og sammenheng og helheten i landskapet kan reetableres. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt B1 + B1b B1a Konsekvenser: Alternativ B1og B1b: Liten negativ konsekvens (-) Utvidelse av E6 og lokalvegen vil medføre store skjæringer og fyllinger, og veganlegget og jernbanen vil bli mer visuelt dominerende enn dagens anlegg. Alternativ B1a: Liten positiv konsekvens (+) Jernbanetraseen kan bygges ned og tilbakeføres som en del av landskapet. Dagens E6 kan bygges ned og få en skala som er mer tilpasset skalaen i landskapet L7 Korslund Nord for Tunneltoppen bukter strandsonen seg innover igjen og Korslund ligger i det åpne daldraget ved Korslundhøgda. Det er ikke lokalveg på strekningen og jernbanen ligger meget nært E6, på et lavere nivå bare atskilt av et vegetasjonsbelte. Hyttefeltet på Korslund ligger hovedsakelig på oversiden av E6 og er lite synlig fra vegen på grunn av tett skog og høydeforskjeller i terrenget. Strandsonen er inntakt på det meste av strekningen med noen hytter som ligger ned mot Mjøsa. Verdivurdering: Strandsonen er lite berørt av inngrep og vegen godt skjermet med liten visuell kontakt til bebyggelsen. Området har visuelle kvaliteter som er typiske for området i landskapsregionen. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: B1 B1b: Jernbane og E6 vil komme ut av tunnelene på oversiden av dagens veg. E6, lokalveg og jernbane vil ligge som parallelle linjer som skjærer gjennom området. B1a: E6 og jernbane ligger i tunnel. Terrenget kan tilbakeføres til sin opprinnelige form og sammenhengen og helheten i landskapet kan reetableres. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt B1 + B1b B1a Konsekvenser: Alternativ B1 og B1b: Middels negativ konsekvens (--) Tiltakets dimensjon vil endre karakteren på stedet. Tunnelpåslag med lokalveg over, samt veg og baneanlegg, vil bli visuelt dominerende. 32 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

35 Alternativ B1a: Middels positiv konsekvens (++) Jernbanetraseen kan bygges ned og tilbakeføres som en del av landskapet. Dagens E6 kan bygges ned og få en skala som er mer tilpasset skalaen i landskapet L8 Korslund nord Nord for Korslund er det en langstrakt skogkledd åsrygg som faller bratt ned mot Mjøsa. Det er ikke lokalveg på strekningen og jernbanen ligger meget nært E6, på et lavere nivå bare atskilt av en fjellskjæring og vegetasjonsbelte. Jernbanen ligger helt nede i strandsonen stedvis på store godt synlige fyllinger. Det er tett barskog på oversiden av vegen, oppdelt av noe flatehogst og kraftledningstrasé. Ned mot Mjøsa er det blandingskog. Verdivurdering: Sammenhengen i den skogkledde åssiden er brutt opp av bane og veg. Infrastrukturanleggene har medført stygge terrenginngrep og redusert helheten i landskapet. Jernbanefyllinger preger store deler av strandsonen. Det er lite variasjon og særpreg på strekningen. Nærhet til Mjøsa sikrer god utsikt fra vegen, men medfører fjernvirkning av terrenginngrepene sett fra vannet. Liten middels stor Landskap med middels til liten verdi Omfang: B1 + B1b: Jernbanen vil ligge på fylling i Mjøsa og danne en helt ny strandlinje på deler av strekningen. E6 vil medføre en markert skjæring inn i terrenget. Lokalvegen vil krysse over E6 og de tre parallelle infrastrukturanleggene vil bli dominerende i landskapet. B1a: Alternativet vil få tunnelpåslag for E6 og jernbanen ved Framnes og følge de andre alternativene videre nordover Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt B1a B1/B1b Konsekvenser: Alternativ B1/ B1b: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Store terrenginngrep som vil bli dominerende i landskapet Alternativ B1a: Middels negativ konsekvens (--) Store terrenginngrep for tunnelpåslag og traseen som vil bli dominerende i landskapet Reiseopplevelse på strekning B Jernbanen ligger delvis på fylling og delvis i skjæring. Åpent utsyn mot Mjøsa nord for Minnesundsbrua. Noe gjengrodd på strekningen ved rasteplassen på Langset. Noe variasjon nordover gjennom Ørbekk og Korslund med spredt bebyggelse og halvåpen vegetasjon. Godt utsyn mot Mjøsa sør og nord for tunneltoppen. Omgivelsenes lesbarhet er middels gode. Det er noe variasjon på strekningen med middels god inntrykksstyrke og mengde. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

36 Reiseopplevelsen på strekningen er god Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning B Alternativ B1: Middels negativ konsekvens (--) Jernbanen vil ligge på markerte og eksponerte fyllinger i Mjøsa ved Langset, Ørbekk og Korslund nord. På resten av strekningen vil den hovedsakelig ligge i skjæring, og være lite eksponert sett fra Mjøsa, men skjære seg gjennom småskala hytteområder på Støjordet. En utvidelse av E6 vil medføre terrenginngrep med markerte skjæringer og fyllinger på store deler av strekningen. Firefelts veg, lokalveg og dobbeltsporet jernbane gjennom Ørbekk og Korslund vil medføre arealbeslag, riving av hus og infrastrukturanlegg som vil endre stedets karakter i denne sonen. Alternativ B1a: Liten positiv konsekvens (+) Jernbanen vil ligge på markerte og eksponerte fyllinger i Mjøsa ved Langset og ved Framnes. På strekningen fra nord for Langset frem til Framnes vil veg og bane ligge i en ca 3,5km lang tunnel. Jernbaneanlegget kan bygges ned og traseen kan tilbakeføres som en del av landskapet. Dagens E6 kan bygges ned og benyttes som lokalveg. Vegtraseen kan få en dimensjon som er mer tilpasset skalaen i landskapet. Alternativ B1b: Middels negativ konsekvens (--) E6 vil ligge i tunnel fra Langset og Støjordet frem til Ørbekk og Jernbanen vil ligge i en kort tunnel ved Støjordet. På strekningen hvor Jernbanetrasé som blir lagt under bakken kan sammenhengen i landskapet reetableres. Dagens E6 kan nedbygges noe og delvis bli benyttet som lokalveg. Tunnelpåslag med lokalveg over, samt veg og baneanlegg, vil bli visuelt dominerende. På resten av strekningen vil B1b bli lik B1 med jernbanen på markerte og eksponerte fyllinger i Mjøsa ved Langset, Ørbekk og Korslund nord. E6 vil medføre terrenginngrep med mer markerte skjæringer. Nye infrastrukturanlegg vil ha en dimensjon lite tilpasset skalaen i landskapet. Stedenes karakter i denne sonen vil bli endret. Konsekvenser for reiseopplevelsen på strekning B Alternativ B1 vil følge dagens trasé for E6 på hele strekningen bortsett fra en kort tunnel gjennom Tunneltoppen. Det vil bli behov for støytiltak forbi Ørbekk og Korslund. Utsyn langs strekninger som må støyskjermes kan ivaretas med glasskjermer, men opplevelsen vil bli noe redusert. Jernbanen ligger på fylling ut i Mjøsa på en lengre strekning enn i dag. Økt utsyn mot vest er positivt for reiseopplevelsen på strekningen. Samlet sett vurderes reiseopplevelsen til å bli litt negativ i forhold til dagens situasjon. Alternativ B1, uendret (0). Alternativ B1a vil ligge i tunnel på store deler av strekningen. Reiseopplevelsen vil bli redusert. Alternativ B1a, middels negativ konsekvens (--). Alternativ B1b vil ligge i tunnel forbi Ørbekk og Tunneltoppen. Tunnelene kommer tett og sekvensen med dagslys og utsyn blir kortere. Strekningen er oppbrutt, noe som gir en negativ virkning på reiseopplevelsen. Alternativ B1b, litt negativ (-). 34 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

37

38 3.5 Strekning C, Korslund nord Skrårud Fra Korslund nord gjennom Brøhaug, Morskogen med Ulvin-gårdene og frem til Skrårudstua L9 Brøhaug Fra Gunhildskleiva og nordover ligger lokalveg mellom bane og E6. Terrenget ligger som en odde ut i Mjøsa og E6 ligger i en kraftig skjæring gjennom området skjermet mot vannet av terreng og vegetasjon. Ved Brøhaug svinger strandsonen seg inn mot et flatere og oppdyrket område med enkelte gårdsbruk. E6 ligger et stykke fra jernbanen og lokalvegen. Både E6 og jernbane ligger på høye fyllinger som danner markerte barrierer i jordbrukslandskapet. Jernbanen hindrer visuell og fysisk kontakt til strandområdene. Verdivurdering: Helheten i jordbrukslandskapet ved Brøhaug er allerede brutt med E6 og jernbane på fyllinger som danner horisontale skiller i det opprinnelige terrenget, samt veg i åssiden som ligger på markert fylling. Stedet har variasjon med gårdsbruk og dyrket mark oppdelt av vegetasjon. Stedet er i dag preget av veg og bane som dominerende elementer. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: C1 og C2c: Jernbanen ligger på fylling i Mjøsa og går inn i tunnel nord for bukta. E6 ligger som utvidelse av dagens veg og lokalvegen på ny trasé mellom disse. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt C1 + C2c Konsekvenser: Alternativ C1 og C2c: Middels negative konsekvenser (--). Utvidelse av E6 og jernbane i Mjøsa medfører store fyllinger som danner økt visuell barriere og infrastrukturanlegg som er dominerende i landskapet. Ny lokalveg medfører terrenginngrep og deler opp landskapet i belte mellom jernbane og E6. 36 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

39 Gunhildskleiva til Brøhaug Brøhaug til Hellum E6 mot nord ved Brøhaug Brøhaug til Morskogen stasjon Alternativ C1, Hellum - Brøhaug E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

40 3.5.2 L10 Hellum Morskogen stasjon Åssiden slaker noe ut ned mot vannet. E6 ligger i en kraftig skjæring et stykke opp i lia, skjermet av skog på hele strekningen. Lokalvegen følger jernbanen og bebyggelsen er strukturert langs begge sider av denne og i området mellom E6 og lokalveg. Det er hovedsakelig eneboligbebyggelse i området med noen små gårdsbruk i sør. Frodig vegetasjon opp mot E6 og mellom boligbebyggelsen gir området karakter av et småskala grønt område. Jernbanen ligger nært til vannet, delvis på fyllinger, men det er også strekninger med naturlig terreng langs dette området. Verdivurdering: E6 ligger et stykke fra Mjøsa og så tungt i terrenget, at vegen er lite dominerende for stedet og eksponerer seg lite mot bebyggelsen og vannet. Det er bebyggelse som forholder seg til lokalvegen og gir variasjon langs denne sonen. Det er ingen spesiell særpreg i området. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: Jernbane i tunnel i alle alternativ. C1: Utvidelse av dagens veglinje medfører en mer dominerende veg med høyere skjæringer og fyllinger. Vegen ligger skjermet i skogsområde og vil ikke eksponere seg mye mer enn i dag. Lokalveg følger dagens trasé. C2c: Veg inn i tunnel på en strekning hvor E6 i dag ligger i et skogsområde. Dette gir mulighet til å reetablere terrenget i området. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt C1 C2c Konsekvenser: Alternativ C1: Liten negativ konsekvens (-). Alternativ C2c: Liten positiv konsekvens (+). 38 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

41 Utsikt mot sør fra bru over E6 ved Ulvin Morskogen med Ulvin Utsikt mot nord fra bru over E6 ved Ulvin Strandområde Morskogen med jernbanen Alternativ C1, med jernbane i tunnel forbi Morskogen, tunnelpåslag i nord ved Narviktangen E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

42 3.5.3 L11 Morskogen - Ulvin Nord for Morskogen stasjon er området preget av jordbruk. De åpne jordene er oppdelt av vegetasjonssoner som delvis består av gammel hagemark og danner et flott kulturlandskap. Gårdene Ulvin Søndre og Ulvin ligger på oversiden av E6 med flott utsyn ut mot Mjøsa. Mellom lokalvegen og E6 preges området av oppdyrkete arealer. Fra lokalvegen ned til jernbanen er det noe boligbebyggelse. Dagens E6 ligger delvis i skjæring og i skog på strekningen med varierende visuell kontakt til kulturlandskapet. Lokalvegene opp til Ulvingårdene ligger på bruer som krysser på skrå over E6. Sett fra vegen er dette visuelt rotete og bryter helheten langs vegkorridoren. Nord for Morskogen stasjon er strandsonen varierende med veksling mellom jernbane på fylling i Mjøsa og naturlige odder ut i vannet med idylliske arealer med svaberg. Verdivurdering: Et variert område med veksling mellom naturmiljø og kulturlandskap med rikt kulturhistorisk innhold* som gir stedet særpreg. Det er naturlig strandsone på det meste av strekningen og flott utsikt over Mjøsa. E6 har brudt sammenhengen i det kulturhistoriske landskapet, men høydeforskjellene i terrenget og vegetasjonen langs vegen gjør at vegen ikke er visuelt dominerende sett fra bebyggelsen og Mjøsa. *Ulvin/Skrårud Bygningsmiljøene inngår i registeret over nasjonalt viktige kulturlandskap. (Akershus fylkeskommune 2001:35) Liten middels stor Landskap med middels til stor verdi Omfang: Alternativ C1 og C2c: Jernbane i tunnel i alle alternativ. Alternativ C1: Utvidelse av dagens veglinje medfører høyere skjæringer og en bredere vegkorridor. Lokalvegen følger dagens trasé med ny tverrforbindelse mellom områdene på oversiden og nedsiden av E6. Miljølokk over E6 ved Ulvin for å knytte sammen områdene. Alternativ C2c: Veg inn i tunnel på en strekning hvor E6 i dag ligger i et skogsområde. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt C1 C2c Konsekvenser: Alternativ C1 og C2c: Jernbane i tunnel i alle alternativ gir mulighet for tilbakeføring av terreng og sammenheng i landskapet. Alternativ C1: Middels negative konsekvenser (--). Utvidelse av E6 vil medføre økte fyllinger og skjæringer som vil forsterke oppdelingen av kulturlandskapet og eksponere seg mer mot omgivelsene. Vegen ligger tungt i terrenget, delvis skjermet i skogsområde og eksponering mot bebyggelsen og mot Mjøsa vil bli noe begrenset. Miljølokk over E6 vil kunne gli bedre inn i landskapet enn dagens skrå bruer. Nye lokalveger vil kunne gi nye terrenginngrep i lite berørte områder. Alternativ C2c: Middels positiv konsekvens (++). Tiltaket gir mulighet til å bygge ned E6 og reetablere terrenget i området. 40 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

43 Ulvin sett fra Skibladner L12 Fra Ulvin til Skrårudstua Nord for Ulvin er det igjen en strekning hvor den skogkledde åssiden faller sammenhengende ned til vannet kun oppdelt av veg og baneanlegg som horisontale brudd i terrenget. E6 ligger delvis i skjæring og i tett skog på hele strekningen og eksponerer seg lite mot omgivelsene. Lokalvegen følger jernbanen som er skjermet av et smalt vegetasjonsbelte ut mot Mjøsa. Verdivurdering: Området fremstår som en helhetlig grønn liside ned mot vannet. Infrastrukturanleggene bryter sammenhengende i den skogkledde åssiden og lokalveg og jernbane er dominerende i strandsonen. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: Alternativ C1 og C2c: Jernbanen vil komme ut av tunnelen ved Narviktangen og ligge på fylling i Mjøsa videre nordover. Fyllingen vil dominere i strandsonen og eksponere seg mot Mjøsa. Vegtraseen vil bli en utvidelse av dagens veg. Breddeutvidelsen medfører skjæring inn i det sidebratte terrenget. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt C1 / C2c Konsekvenser: Alternativ C1 og C2c: Middels negative konsekvenser (--). Fyllingen vil være dominerende i strandsonen hvor eksisterende terreng og vegetasjon vil bli ødelagt. Banen vil eksponere seg mot Mjøsa på hele strekningen. Vegkorridoren vil bli bredere og medføre høyere skjæringer inn i terrenget. Skogen vil kunne skjerme for eksponering av vegen mot Mjøsa. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

44 3.5.5 Reiseopplevelse på strekning C E6 ligger for det meste tungt i terrenget oppe i skråningen med vegetasjon på begge sider som reduserer utsynet mot Mjøsa. Noe mer åpent ved Brøhaug og forbi Ulvin. Jernbanen ligger i strandsonen. Utsyn mot Mjøsa er noe redusert på grunn av vegetasjon på utsiden av sporet. Reiseopplevelse på strekning C er god med noe variasjon mellom skog, kulturlandskap og utsyn til Mjøsa Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning C Alternativ C1: Middels negative konsekvenser (- -). Ved Brøhaug og nord for Ulvin vil E6 og jernbanen med sin stive kurvatur og fyllinger i Mjøsa være dårlig tilpasset omgivelsene og landskapets form. På resten av strekningen ligger jernbanen i en lang tunnel som frigir areal i strandsonen som kan tilbakeføres som en naturlig del av landskapet. Langs vegkorridoren vil utvidelse og terrenginngrep med skjæringer og høye fyllinger bli mer dominerende og mindre tilpasset omgivelsene enn dagens trasé. Vegens skala vil forsterke oppdelingen av kulturlandskapet ved Ulvin. På store deler av strekningen ligger vegen skjermet i skogsområde og vil ikke eksponere seg mye mot bebyggelsen eller Mjøsa. Miljølokk over E6 ved Ulvin vil gli bedre inn i landskapet enn dagens skrå bruer. Alternativ C2c: Liten positiv konsekvens (+). Jernbane og E6 går i lange tunneler fra Hellum til nord for Ulvin og vil gi mulighet for å bygge ned eksisterende infrastrukturanlegg slik at de får en dimensjon som er mer tilpasset omgivelsene. Gjenfylling av dagens trasé for E6 vil kunne gjenskape en bedre sammenheng i kulturlandskapet. Ved Brøhaug og nord for Ulvin vil E6 og jernbanen med sin stive kurvatur og fyllinger i Mjøsa være dårlig tilpasset omgivelsene og landskapets form. Konsekvenser for reiseopplevelsen på strekning C En firefelts motorveg med stivere kurvatur fanger opp mindre av omgivelsene i synsfeltet. Den brede vegbanen vil dominere den visuelle opplevelsen mer enn en smalere veg, dette vil virke negativt inn på reiseopplevelsen. Alternativ C1 vil følge dagens trasé for E6 på hele strekningen med en kort miljøtunnel forbi Ulvin. Det vil bli behov for støytiltak forbi Brøhaug. Utsyn langs strekninger som må støyskjermes kan ivaretas med glasskjermer, men opplevelsen vil bli noe redusert. Jernbanen vil ligge i tunnel med redusert utsyn som er negativt for reiseopplevelsen på strekningen. Samlet vurderes reiseopplevelsen til å bli middels negativ i forhold til dagens situasjon. Alternativ C1, middels negativ konsekvens (--). Alternativ C2c vil ligge i tunnel på strekningen med redusert stimulanse og negativ virkning på reiseopplevelsen. Alternativ C2c, stor negativ konsekvens (---). 42 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

45

46 3.6 Strekning D, Skrårud Strandlykkja stasjon Strekningen omfatter Skrårud, Mostue og forbi Strandlykkja L13 Skrårud Terrenget ligger som en jevn og flat rygg som buer seg ut mot Mjøsa. Gårdsbygningene på Skrårud ligger opp mot E6 med flott utsikt over Mjøsa. Nord for Skrårudstua er arealet mellom E6 og jernbanen sammenhengende dyrket mark helt frem til Budalsbekken og videre nord for denne ved gårdene Solheim. Jernbanen ligger helt nede i strandsonen med lokalvegen som følger på østsiden av banen. Sporet ligger lavt i terrenget med vegetasjon langs linjen, noe som reduserer eksponeringen mot Mjøsa. E6 ligger delvis i skjæring og med vegetasjon som reduserer eksponering av vegen. Verdivurdering: Området ved Skrårud er helhetlig og særpreget med den jevne buede formen som ligger markert ut mot Mjøsa. Det sammenhengende jordet ut mot vannet gjør stedet lett gjenkjennelig sett fra Mjøsa. Et område med helhetlig kulturlandskap og rikt kulturhistorisk innhold* og en særpreget identitet. Jernbanen som ligger lavt i terrenget, følger linjene i landskapet og er lite dominerende sett fra gården i dag. Vegetasjon i strandsonen skjermer noe for eksponering mot vannet. *Ulvin/Skrårud Bygningsmiljøene inngår i registeret over nasjonalt viktige kulturlandskap. (Akershus fylkeskommune 2001:35) Liten middels stor Landskap med middels til stor verdi Omfang: Alternativ D1 og D2: E6 vil ligge som en utvidelse av eksisterende veg. Vegkorridoren vil utvides inn i terrenget og medføre høyere skjæringer. Alternativ D1: Jernbanen vil ligge på ny fylling i Mjøsa på hele strekningen. Strandsone med vegetasjonsbelte blir bygd ned. Alternativ D2: Jernbanen vil gå inn i tunnel ved Skrårudstua og gi et markant inngrep i kulturlandskapet. Dagens baneanlegg kan bygges ned. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt D1 D2 44 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

47 Skrårud Skrårud sett fra lokalvegen E6 på bratt fylling ved Mostue nedre Jernbanefylling i strandsonen ved Mostue nedre Skrårud sett fra nord med alternativ D1 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

48 Konsekvenser: Alternativ D1 og D2 for E6: Utvidelse av dagens vegkorridor vil medføre større skjæringer inn i terrenget. Traseen vil eksponere seg lite mot Mjøsa og Skrårud da veglinjen ligger tungt i terrenget og det er vegetasjonsbelte langs vegen. Alternativ D1 for Dovrebanen vil fyllingen være dominerende i strandsonen hvor eksisterende terreng og vegetasjonsbelte på utsiden av dagens bane vil bli bygget ned. Banen vil eksponere seg mot Mjøsa på hele strekningen. Alternativ D2 for Dovrebanen vil tunnelpåslaget bli markant i kulturlandskapet. Det vil bli mulighet for tilbakeføring av jernbanetraseen som en naturlig del av strandsonen. Alternativ D1: Middels negativ konsekvens (--). Alternativ D2: Liten negativ konsekvens (-) L14 Skrårud Mostue nedre Åsryggen nord for Skrårud og Solheim er skogkledd og faller bratt ut mot Mjøsa. Lokalvegen skrår på strekningen opp og under E6. Det er også rester etter eldre veger i området. Jernbanen, lokalveger og E6 skjærer seg inn i det bratte terrenget. Ved Mostue Nedre ligger E6 høyt i terrenget med en bratt fyllingsfront ned mot jordbruksareal som ligger mellom bane og veg. Jernbanen ligger på en tosidig fylling i strandkanten. Her er veg og baneanlegg visuelle barrierer i landskapet. Verdivurdering: Landskapet er dominert av terrenginngrep og infrastrukturanlegg som deler opp området. Helheten i landskapet er brutt. Vegetasjonen og terrenget skjermer mye for eksponering mot Mjøsa. Liten middels stor Landskap med middels til liten verdi Omfang: Alternativ D1: Jernbanen vil gå i tunnel gjennom ryggen og ligger på fyllinger ute i Mjøsa på begge sider av åsryggen. E6 vil ligge som en utvidelse av eksisterende veg og det vil bli bygd et nytt toplanskryss i området hvor Mostue ligger i dag. Vegkorridoren vil bli bredere og skjæringene høyere. Kryssområdet vil medføre en stor fylling. Alternativ D2: Jernbanen vil gå i tunnel på hele strekningen. Det nåværende jernbaneanlegget vil bli nedbygd og gi mulighet for tilbakeføring av jernbanetraseen som en naturlig del av landskapet. E6 vil gå inn i tunnel ved Solheim nord for Skrårud. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt D1 D2 46 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

49 Strandlykkja Mostue nedre E6 ved Strandlykkja Strandområde ved Strandlykkja Fra Strandlykkja stasjon mot nord Strandlykkja med alternativ D1 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

50 Konsekvenser: Alternativ D1: Middels negativ konsekvens (--) Fyllingene vil bli markerte og traseen har en stiv kurvatur som ikke vil følge linjene i landskapet. Et nytt planskilt kryss i området vil være lite tilpasset landskapets form og skala. Barriere og oppdeling av landskapet ved Mostue nedre vil forsterkes, og veganlegget vil bli dominerende. Alternativ D2: Liten positiv konsekvens (+). Dagens veg og bane kan bygges ned og sårene i landskapet kan reduseres ved tilbakefylling av masse og revegetering L15 Strandlykkja Landskapet er halvåpent med små teiger av dyrket mark avgrenset av mindre skogsområder. Bebyggelsen består av mindre gårdsbruk, eneboliger og hytter og ligger hovedsakelig på oversiden av E6. Mye av bebyggelsen, også Strandlykkja kapell, er orientert langs fylkesvegen som går videre over til Nord-Odal. Det er bratt i området, og fylkesvegen og andre lokale veger går på skrå oppover i terrenget. De store høydeforskjellene i området medfører redusert kontakt til Mjøsa, men sikrer flott utsikt til vannet fra de fleste områdene. Nord for Mostue nedre følger E6 linjene i landskapet uten store terrenginngrep. Det er vegetasjonsbelte langs vegen som skjermer denne mot omgivelsene. Mellom E6 og jernbanen er det bratt terreng med skog på deler av området og noe bebyggelse. Her ligger også Strandlykkja stasjon og lenger sør balløkka og lekeplass. Jernbanen ligger delvis i skjæring og delvis på fylling i strandsonen. Verdivurdering: Et variert område med veksling mellom naturområder og dyrka mark med flott utsikt over Mjøsa. Det meste av bebyggelsen ligger på oversiden av E6 og danner her et idyllisk småskala kulturlandskap. E6 og jernbanen reduserer sammenhengen i området ned til vannet og jernbanen er dominerende i strandsonen. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: Alternativ D1: Jernbanen vil utvides på innsiden av dagens trasé. Banen vil ligge dypt i terrenget og ikke eksponere seg mye mot omgivelsene. Banetraseen vil bli en bred korridor som skjærer seg gjennom området slik at nærvirkningen vil bli stor. E6 vil ligge som en utvidelse av eksisterende trasé, høyere i terrenget og medfører store fyllinger. Ny lokalveg vil ligge på oversiden av E6 langs skogsbeltet i området og medføre oppdeling og terrenginngrep i det sidebratte området. Alternativ D2: Jernbanen og E6 vil gå i tunnel på hele strekningen. Dagens veg- og banetrasé kan bygges ned, og sårene i landskapet reduseres ved tilbakefylling av masse og revegetering. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt D1 D2 48 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

51 Konsekvenser: Alternativ D1: Middels negativ konsekvens (--). Breddeutvidelse av E6 vil medføre en utfylling i terrenget. Ny lokalveg vil gi terrenginngrep og dele opp landskapet på oversiden av E6. Jernbanetraseen vil bli en bred korridor som skjærer seg gjennom terrenget. Alternativ D2: Middels positiv konsekvens (++). Lokalveg og dagens trasé for E6 kan bygges ned til en gjennomgangsveg gjennom deler av Strandlykkja. Jernbaneanlegget kan fjernes og gi mulighet for revegetering eller annen bruk av traseen. Visualisering av alternativ D1 ved Strandlykkja Reiseopplevelsen på strekning D E6 går et stykke fra Mjøsa. Det sidebratte terrenget og Mjøsa i vest dominerer opplevelsen på den sørligste delen av strekningen. Ved Strandlykkja oppleves en større variasjon med veksling mellom åpne og lukkede områder, utsyn til kulturlandskap med jordbruksareal og spredt bebyggelse. Strandlykkja kapell er så vidt synlig, og er et referansepunkt på strekningen. Jernbanen ligger i strandsonen. Utsyn mot Mjøsa er noe redusert på grunn av vegetasjon på utsiden av sporet. Skrårud er et referansepunkt på strekningen og kan sees fra toget. Reiseopplevelse med stor variasjon og middels inntrykkstyrke. Omgivelsenes lesbarhet er god og dette gir en middels stimulans for reiseopplevelsen på strekningen. Reiseopplevelsen på strekningen er meget god Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning D Alternativ D1: Middels negativ konsekvens (--). Forbi Skrårud vil jernbanen ligge på fylling i Mjøsa og eksisterende terreng og vegetasjon i strandsonen vil bli ødelagt. E6 vil ligge som en utvidelse av eksisterende veg. Vegkorridoren vil bli bredere og skjæringer og fyllinger høyere. Tiltaket vil forsterke inngrepet i terrenget og oppdelingen i landskapet. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

52 Forbi Strandlykkja vil jernbanen ligge dypt i terrenget og ikke eksponere seg mye mot omgivelsene. Et nytt planskilt kryss ved Mostue nedre vil være lite tilpasset landskapets form og skala. Barriere og oppdeling av landskapet vil forsterkes og veganlegget vil bli dominerende. Reiseopplevelse: Utsyn fra veg og bane mot Mjøsa gir meget god reiseopplevelse med flott utsikt på hele strekningen. Alternativ D2: Liten positiv konsekvens (+). Jernbanen vil gå inn i tunnel ved Skrårudstua. Tunnelpåslaget vil være dominerende i kulturlandskapet. Jernbanen vil fortsette i tunnel på hele strekningen frem til nord for Strandlykkja. Vegetasjonen i strandsonen blir bevart og det blir mulighet for å tilbakeføre sammenhengen i landskapet ned mot vannet. Vegkorridoren vil bli bredere og skjæringene høyere forbi Skrårud, men terreng og vegetasjon vil skjerme for eksponering mot omgivelsene. Videre nordover vil E6 gå i tunnel, og dagens vegtrasé kan bygges ned. Konsekvenser for reiseopplevelsen på strekning D Alternativ D1 vil følge dagens trasé for E6 på hele strekningen med et nytt kryss på Strandlykkja. Det vil bli behov for støytiltak forbi Strandlykkja. Utsyn langs strekninger som må støyskjermes kan ivaretas med glasskjermer, men opplevelsen vil bli noe redusert. Jernbanen vil ligge strandsonen forbi Skrårud og videre nordover i skjæring på innsiden av dagens trasé lite utsyn til Mjøsa. Samlet vurderes reiseopplevelsen til liten endring i forhold til dagens situasjon. Alternativ D1, uendret (0). Alternativ D2 vil ligge i tunnel for E6 og jernbane på strekningen forbi Strandlykkja. Redusert utsyn og stimulanse gir negativ virkning på reiseopplevelsen. Alternativ D2, meget stor negativ konsekvens (---). 50 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

53 E6 med utsikt, sett mot sør mellom Kleverud og Strandlykkja Lokalveg tett inn på E6, sett mot nord Eksisterende rasteplass ved E6, sett mot sør Lokalveg Strandlykkja - Kleverud E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

54 3.7 Strekning E, Strandlykkja stasjon Kleverud Jernbanen følger dagens trasé, med nytt spor på utsida av det eksisterende. Sørgående løp på E6 er nær identisk med dagens veg, mens nordgående løp bygges som ny veg m lenger øst. En 3km lang ensformig strekning med kort avstand mellom veg og jernbane, men uten bebyggelse L16 Strandlykkja stasjon - Kleverud Terrenget faller bratt ned til vannet på strekningen. Karrig barskog dominerer vegetasjonsbildet med noen flere frodige områder langs bekkedrag i skråningen. Det er ikke bebyggelse på denne strekningen. Jernbane, lokalveg og E6 ligger på hver sin terrasse nederst i åssiden. Det er lite høy vegetasjon mellom vegene, noe som gjør at veganlegget ligger svært eksponert ut mot Mjøsa. Jernbanen ligger nært Mjøsa på fylling på store deler av strekningen. Verdivurdering: Infrastrukturanleggene dominerer området og sonen mot sjøen med terrenginngrep og oppdeling av åssiden med tre parallelle linjer som bryter sammenhengen i landskapet. Det er lite variasjon i området og tidligere inngrep har redusert de visuelle kvalitetene på strekningen. Liten middels stor Landskap med liten til middels verdi Omfang: Nytt dobbeltspor vil følge dagens linje og ligge som en sammenhengende utfylling i strandsonen på hele strekningen. Jernbanen vil bli mer eksponert mot Mjøsa. E6 legges i to nivåer for å redusere terrenginngrepet i skråningen. Nordgående linje for E6 vil bli skjermet av vegetasjon på deler av strekningen slik at eksponering av denne traseen mot Mjøsa vil bli begrenset. Tiltaket medfører ytterligere inngrep i strandsonen og noe mer oppdeling av åssiden. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Konsekvenser: E1 Alternativ E1: Liten negativ konsekvens (-). Jernbanefyllingen vil være dominerende i strandsonen hvor eksisterende terreng og vegetasjonsbelte på utsiden av dagens bane vil bli bygget ned. Banen vil eksponere seg mot Mjøsa på hele strekningen. E6 vil gi terrenginngrep og nordgående trasé ligge som en ny lineær veglinje som deler opp skråningen Reiseopplevelse langs strekning E En lengre rett strekning på E6 som ligger lavt i åssiden og har åpent utsyn mot Mjøslandskapet Mjøsa er et referansepunkt på denne strekningen som gir sekvensen særpreg. Jernbanen ligger langs strandsonen på hele strekningen med noe vegetasjon mot vannet som medfører redusert utsyn på sommeren på grunn av løvtrær. Det er middels variasjon på strekningen og middels 52 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

55 inntrykkstyrke. Lesbarheten på strekningen er god. Det er rasteplass langs E6 med mulighet for å stoppe og se på utsikten. Dagens rasteplass ligger tett på vegen og er lite tilrettelagt. Reiseopplevelsen på strekning E er meget god Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning E Alternativ E1: Liten negativ konsekvens ( ) Jernbanefyllingen vil være dominerende i strandsonen hvor eksisterende terreng og vegetasjonsbelte på utsiden av dagens bane vil bli bygget ned. Banen vil eksponere seg mot Mjøsa på hele strekningen. E6 vil gi terrenginngrep og nordgående trasé ligge som en ny lineær veglinje som deler opp skråningen. Vegetasjon mellom vegtraseene vil kunne dempe fjernvirkning av tiltaket Konsekvenser for reiseopplevelsen på strekning E En delt løsning for E6 vil sikre godt utsyn fra vegen i begge retninger. Planlagte rasteplasser vil gi mulighet for å stoppe langs vegen som i dag. Utsyn fra jernbanen på hele strekningen. Alternativ E1 vil gi minst den samme reiseopplevelsen som i dag. Alternativ E1: Uendret til litt positiv konsekvens (0/+) E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

56 3.8 Strekning F, Kleverud Skaberud (E6) og strekning G, Kleverud Skaberud (Dovrebanen) Strekning F berører kun E6 og omfatter hele strekningen fra Kleverud, forbi Hestnes, Espa og videre til Skaberud. Planområdet er ca 6,7 km langt. Strekning G berører kun jernbanen og omfatter hele strekningen fra Kleverud, forbi Hestnes, Espa og videre til eksisterende jernbanestasjon på Steinsrud. Strekning F og G omfatter de samme delområdene fra Kleverud til Skaberud og beskrives samlet i dette kapittelet. Alternativer for G på Tangenhalvøya til Steinsrud og Alternativer for G Viksdammen Steinsrud beskrives i neste kapittel L17 Kleverud - Mjøsvang Kleverudberget ligger ut mot Mjøsa i nordenden av den sammenhengende skogkledde åssiden som strekker seg fra Strandlykkja og nordover. Søndre Markbekken ligger i et søkk i Kleverudberget. Nord for utløpet av bekken svinger strandsonen noe inn og det er en liten vik og en odde med båtplasser og bademuligheter. Fra Kleverud og nordover blir det større avstand mellom bane, lokalveg og E6. På begge sider av lokalvegen er det hus og hytter. E6 ligger høyere i terrenget med et skogsbelte mellom vegen og bebyggelsen nedenfor. På oversiden av vegen er det sammenhengende skog helt frem til Mjøsvang. Verdivurdering: Landskapet er mindre dominert av infrastrukturanleggene enn strekninger lenger sør. Det er naturlig strandsone på det meste av strekningen. Landskap og bebyggelse danner et godt totalinntrykk. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang alternativer for E6: Nordgående og sørgående felt for E6 samles i dette området. Der sørgående og nordgående felt ligger på forskjellige nivå vil tiltaket medføre nye sår i terrenget og forsterke oppdelingen av området. Vegen får en dimensjon som er dårlig tilpasset skalaen i landskapet. F2a: Videre nordover vil vegen ligge som en utvidelse av dagens trasé langs en strekning hvor vegen er skjermet mot Mjøsa og bebyggelsen på nedsiden av vegen og vegetasjonsbelte langs vegen. F3: Alternativet går inn i tunnel nord for bukta ved Kleverud. Strekning på E6 som i dag ligger i skjæring gjennom et skogsbelte, vil kunne bygges ned. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a F3 54 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

57

58 Konsekvenser: F2: Middels negativ konsekvens (--). F3: Middels negativ konsekvens (--). Omfang alternativer for jernbanen: G1 og G8: Jernbanen vil ligge som en utvidelse av dagens trasé. Tiltaket vil medføre ytterligere fylling i Mjøsa. Den naturlige strandsonen vil bli nedbygd på det meste av strekningen. Tiltakets dimensjon vil være dårlig tilpasset omgivelsene. G1a, G2 og G7: Jernbanen vil ligge på en markert fylling ute i bukta ved Kleverud. Traseen vil her være dårlig tilpasset landskapets linjer, form og skala før den går inn i tunnel under lokalvegen. Jernbanetraseen vil gå inn i tunnel nord for bukta. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G1/G8 G1a/G2/G7 Konsekvenser: Alternativ G1 og G8: Middels negativ konsekvens (--). Alternativ G1a, G2 og G7: Middels negativ konsekvens (--). G2 og G7, i kombinasjon med F3, ved Kleverud 56 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

59 3.8.2 L18 Hestnes Landskapet åpner seg opp med et frodig og variert kulturlandskap. Det er avstand mellom jernbane og E6. Denne sonen er preget av dyrket mark og spredt bebyggelse. Bebyggelsen ligger på begge sider av lokalvegen, samt på oversiden av E6. Vegkryss med forbindelse til kro og bensinstasjon er dominerende sentralt i området. Langs lokalvegen som går på skrå videre oppover i området er det småbruk, spredt bebyggelse og dyrket mark. Verdivurdering: Område med visuelle kvaliteter som er representative for de bebygde områdene i landskapsregionen. Helheten i landskapet er brutt opp og domineres av veganlegget som deler opp området. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: F2a: Vegen vil ligge som en utvidelse av dagens trasé og følge eksisterende veglinje gjennom stedet. Det er planlagt et nytt kryss i området som vil ha en dimensjon som er lite tilpasset skalaen i landskapet. Kryss med tilhørende vegramper vil medføre nye sår i terrenget. F3: Ny veg går i tunnel på strekningen. Dagens trasé for E6 kan bygges ned og sårene i landskapet kan reduseres. Sammenhengen i landskapet kan forbedres ved å redusere den horisontale oppdelingen av landskapet. G1 og G8: Jernbanen vil ligge som en utvidelse av dagens trasé. Tiltaket vil medføre ytterligere fylling i Mjøsa. Den naturlige strandsonen vil bli nedbygd på det meste av strekningen. G1a, G2 og G7: Alternativene vil gå i tunnel på strekningen. Dagens jernbaneanlegg kan fjernes, noe som kan gi mulighet til å tilbakeføre strandsonen som en del av det opprinnelige landskapet. Omfang alternativer for E6: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a F3 Omfang alternativer for jernbanen: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G1/G8 G1a/G2/G7 Konsekvenser: Alternativ F2a: Stor negativ konsekvens (---). Alternativ F3: Middels positiv konsekvens (++). Alternativ G1a/G2/G7: Liten positiv konsekvens (+). Alternativ G1/G8: Middels negativ konsekvens (--). E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

60 3.8.3 L19 Fra Hestnes til Espa Skogsbelte i et sammenhengende skrått terreng. Jernbane på fylling i strandsonen med lokalvegen som følger parallelt med denne. E6 ligger høyere opp i åssiden og er skjermet av tett skog uten eksponering mot omgivelsene Verdivurdering Område med visuelle kvaliteter som er typiske for de skogkledde områdene i landskapsregionen. Veg og bane er lite eksponerte. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang alternativer for E6: F2a: Vegen vil følge eksisterende veglinje og bli en utvidelse av vegkorridoren gjennom skogsbeltet før den går inn i tunnel sør for bebyggelsen på Espa. F3: Ny veg går i tunnel på strekningen. Sammenhengen i landskapet kan forbedres ved å redusere den horisontale oppdelingen av landskapet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a F3 Omfang alternativer for jernbanen: Alternativ G1a: Vil komme ut av tunnel i skogen sør for Espa og gå videre parallelt med dagens bane mot Espa. Tiltaket vil medføre ny fylling ut i Mjøsa. G1 og G8: Jernbanen vil gå som en utvidelse av dagens trasé. Tiltaket vil medføre ytterligere fylling i Mjøsa. G2 og G7: Alternativene vil gå i tunnel på hele strekningen. Dagens jernbanetrasé i strandsonen kan fjernes og tilbakeføres som en del av det opprinnelige landskapet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G1/G8 G1a G2/G7 Konsekvenser: Alternativ F2a: Liten negativ konsekvens (-). Alternativ F3: Middels positiv konsekvens (++). Alternativ G1/G8: Middels negativ konsekvens (--). Alternativ G1a: Liten negativ konsekvens (-). Alternativ G2/G7: Liten positiv konsekvens (+). 58 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

61 3.8.4 L20 Espa Stedet Espa ligger mellom to åsrygger. Terrenget går bratt ned mot Mjøsa med en odde ut i vannet ved utløpet av Labbelva. Stedet er rammet inn av vegetasjonsområde, og frodig blandingsskog langs Labbelva som danner grensen mot nord. Espa består av flere mindre gårdsbruk med tilhørende oppdyrkete arealer, samt bolig og hyttebebyggelse, forsamlingshus, skole og butikk. Jordbruksarealer og bebyggelse er oppdelt av randsoner med høyere vegetasjon. E6 går et godt stykke opp i åssiden med bebyggelse på begge sider av vegen som er en markert barriere gjennom tettstedet. Samlevegen i området ligger på skrå oppover i terrenget og bebyggelsen er både orientert i forhold til denne, langs lokalvegen som ligger tett på jernbanen langs stranden og spredt oppover i åssiden. De store terrengforskjellene i området gjør at det er liten visuell kontakt mellom den øvre bebyggelsen, vegen og jernbanen. Den nedre bebyggelsen med butikk og Espa jernbanestasjon ligger til dels tett innpå lokalveg og jernbanesporet. Odden ved utløpet av Labbelva, er i dag gjengrodd, men sikrer lett tilgjengelighet til vannet og båtplassene i området. Verdivurdering: Espa er et variert sted med kulturlandskap, hytte- og boligbebyggelse. Den relativt store avstanden mellom E6 og bane sikrer plass til et småskala tettsted i denne sonen. Sammenhengen videre oppover i åssiden er brutt av E6 som danner et horisontalt skille i landskapet. De store høydeforskjellene sikrer flott utsyn til Mjøsa fra store deler av området. Jernbanen er dominerende i strandkanten. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang alternativ for E6: Alternativ F2a og F3: Vegen ligger i tunnel gjennom hele Espa. Dagens vegtrasé kan bygges ned og få en skala mer tilpasset stedet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a/F3 Omfang alternativer for jernbanen: Alternativ G1/ G1a: Alternativet ligger som en utvidelse av dagens trase og går ut på fylling i Mjøsa sør for odden. Tiltaket vil medføre ytterligere fylling i Mjøsa. Tiltakets dimensjon vil være dårlig tilpasset omgivelsene. Alternativ G2: Alternativet vil gå i tunnel på strekningen og komme ut i et tunnelpåslag som vil ligge rett nord for Labbelva. Traseen vil ligge høyt over lokalvegen og strandsonen. Tunnelpåslaget og jernbanen på høy bru over lokalvegen og båtplassen på Espa vil ha et omfang som vil være dårlig tilpasset omgivelsene og bli dominerende i landskapet. Alternativ G8: Jernbanen vil ligge i en kort tunnel forbi Espa. Dagens jernbanetrase og stasjonsområde i strandsonen kan fjernes og tilbakeføres som en del av det opprinnelige landskapet. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

62 Alternativ G7: Alternativet vil gå i tunnel på hele strekningen. Dagens jernbanetrasé og stasjonsområde i strandsonen kan fjernes og tilbakeføres som en del av det opprinnelige landskapet. En mer naturlig overgang til strandsonen kan opparbeides og de visuelle kvalitetene i det småskala tettstedet bedres ved å fjerne jernbaneanlegget ned mot Mjøsa. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G1/G1a G2 G7/G8 Konsekvenser: Alternativ F2a: Middels positiv konsekvens (++). Alternativ F3: Middels positiv konsekvens (++). Alternativ G1/G1a: Middels negativ konsekvens (--). Alternativ G2: Middels negativ konsekvens (--). Alternativ G7 /G8: Liten positiv konsekvens ( +). Espa sett fra Mjøsa 60 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

63 Hestnes Utsikt fra E6 nordover ved Hestnes Lokalveg og jernbane sør for Espa E6 sett mot nord fra bru sør for Labbelva Kombinasjonen F2a og G1 ved Espa E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

64 3.8.5 L21 Labbelva Labbelva ligger i en dyp elvedal med tett gran og løvtrevegetasjon. E6 går over Labbelva i en høy og lang bru, delvis med tett rekkverk som hindrer utsyn. Ved utløpet av Labbelva har elvedeltaet dannet en odde ut i Mjøsa. Verdivurdering: Den frodige vegetasjonen er dominerende i området. Brua ligger så høyt at den kan sees fra Mjøsa på en kort strekning, men den underordner seg hovedkarakteren i landskapet. Labbelva er den mest markerte elvedalen på strekningen. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang alternativ for E6: Alternativ F2a og F3: Vegen kommer ut av tunnelen ved Labbelva og krysser elvedalen øst for eksisterende. Nytt veganlegg vil være mer dominerende med tunnelpåslag og bredere bru. Skalaen vil være lite tilpasset området og tunnelpåslaget vil medføre terrenginngrep i elvelandskapet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a/F3 Konsekvenser alternativ F2a og F3: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) L22 Espa til Skaberud På strekningen mot Skaberud er landskapet langs E6 preget av barskog. Flatehogst og skog i forskjellige hogstklasser danner variasjonen langs vegen. Parallelt på oversiden av E6 følger en kraftlinje på hele strekningen. Skog preger også beltet ned mot vannet. Lokalvegen følger jernbanen langs strandkanten. Den tette skogen reduserer utsikten fra vegen på store deler av strekningen og skjermer for eksponering sett fra Mjøsa. Verdivurdering: Et sammenhengende enhetlig område, representativt for de ubebygde skogsområder i landskapsregionen. Liten middels stor Landskap med middels verdi 62 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

65 E6 mot sør, tett vegetasjon hindrer utsikt E6 sett mot nord, med dagens avkjøring E6 forlater Mjøsa ved skaberud Lokalveg ved Skaberud Nytt kryss ved Skaberud E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

66 Omfang alternativ for E6: F2a og F3: Vegen vil følge eksisterende veglinje og bli en utvidelse av vegkorridoren gjennom skogsbeltet. Tiltaket vil forsterke sårene i landskapet med høyere skjæringer og fyllinger. Eksponering av inngrepet mot Mjøsa vil forsterkes. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a/F3 Omfang alternativ for jernbanen: Alternativ G7: Alternativet vil gå i tunnel på hele strekningen. Dagens jernbanetrasé kan fjernes og tilbakeføres som en del av det opprinnelige landskapet. Alternativ G8: Jernbanen vil ligge som en utvidelse av dagens trasé og ha tilnærmet samme linjeføring. Fyllingen i strandsonen vil bli mer dominerende i landskapet enn dagens bane. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G8 G7 Konsekvenser: Alternativ F2a og F3: Middels negative konsekvenser (--). Alternativ G7: Liten positiv konsekvens(+). Alternativ G8: Liten negativ konsekvens (-) L23 Skaberud øst Ved Skaberud forlater E6 Mjøsa og følger daldraget nordøstover mellom Furuberget og høydedraget lenger øst. Stedet Skaberud ligger vest for vegen ned mot Mjøsa, med noe bebyggelse på siden av daldraget langs vegen. Krysset ved Skaberud ligger med en undergang dypt ned i terrenget. Daldraget er smalt og trangt, avgrenset av den tette skogen omkring, som danner et lukket landskapsrom. Det er ikke visuell kontakt til Mjøsa fra området langs E6. Verdivurdering: Området har reduserte visuelle kvaliteter i forhold til landskapsområdene lenger sør uten utsyn til Mjøsa og med vegen som et dominerende element som skjærer seg gjennom området Liten middels stor Landskap med middels til liten verdi Omfang: Vegen vil ligge som en utvidelse av dagens veg. Nytt kryss vil ligge over E6 og vil være mer dominerende og mindre tilpasset skalaen i landskapet enn dagens kryss som ligger under vegen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt F2a/F3 Konsekvenser: Liten negativ konsekvens (-). 64 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

67 3.8.8 L24 Skaberud vest På Skaberud ligger jernbanen i et skogsbelte sentralt gjennom stedet. Det er lokalveger og bebyggelse på begge sider av banen. I strandsonen er det næringsareal og områder med naturlig strandsone med sandstrand og båtplasser. Herfra stiger terrenget mot nord og avstand mellom jernbane og strandsonen øker. Verdivurdering: Området er sammensatt med bebygde arealer oppdelt av vegetasjonssoner langs jernbanen. Bebyggelsesstrukturen er utydelig uten spesielle visuelle kvaliteter. Innerst i bukta er strandsonen helhetlig uten påvirkning av jernbanen som strandsonen videre sørover er. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: Alternativ G7: Alternativet vil gå i tunnel på hele strekningen. Dagens jernbanetrasé kan fjernes og tilbakeføres som en del av det opprinnelige landskapet. De visuelle kvalitetene i det småskala tettstedet bedres ved å fjerne jernbaneanlegget som krysser gjennom området. Alternativ G8: Jernbanen vil ligge som en utvidelse av dagens trasé og ha tilnærmet samme linjeføring med tunnelpåslag i åsen nord for Skaberud. Tiltakets dimensjon vil ha en skala som er dårlig tilpasset omgivelsene. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt Konsekvenser: G8 G7 Alternativ G7: Liten positiv konsekvens (+). Alternativ G8: Middels til liten negativ konsekvens (--/-) Reiseopplevelse strekning F og G Kleverud Skaberud En oppbrutt strekning langs Mjøsa med veksling mellom skogsområder og kulturlandskap med bebyggelse og jordbruksarealer. Det er vekslende kontakt til Mjøsa og E6 ligger et stykke opp fra vannet. Kryssingen over Labbelva gir sekvensen en variasjon. Jernbanen ligger i strandsonen med godt utsyn på det meste av strekningen. Det er også utsyn mot bebyggelse fra toget som gir variasjon langs banen. Referansepunkt på strekningen er bensinstasjonen og kroa på Hestnes. Det er middels variasjon på strekningen med middels lesbarhet og inntrykksstyrke. Reiseopplevelsen på strekningen er god. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

68 Samlet vurdering av konsekvenser for landskapet, strekning F Konsekvenser for G-alternativene beskrives i neste kapittel. Alternativ F2a: Middels negativ konsekvens (--). Vegen får en dimensjon som er dårlig tilpasset skalaen i landskapet ved Kleverud, delvis med kjørefelt på to nivå og tunnelpåslag inn i terrenget. Videre nordover vil vegen ligge som en utvidelse av dagens trasé langs en strekning hvor vegen er skjermet med vegetasjonsbelte mot Mjøsa og bebyggelsen på nedsiden av vegen. Gjennom Hestnes vil et nytt planskilt kryss med ramper medføre sår i terrenget, og ha en dimensjon som er lite tilpasset skalaen i landskapet. Vegen ligger i tunnel gjennom hele Espa og dagens vegtrasé kan bygges ned og få en skala mer tilpasset stedet. Tunnelpåslaget ved Labbelva vil medføre inngrep i elvelandskapet. Alternativ F3: Liten positiv konsekvens (++). Vegen får en dimensjon som er dårlig tilpasset skalaen i landskapet ved Kleverud. Videre nordover går alternativet i tunnel på strekningen frem til Labbelva. Dagens trasé for E6 kan bygges ned og sammenhengen i landskapet forbedres ved å redusere den horisontale oppdelingen. Konsekvenser for reiseopplevelsen på strekning F, Kleverud - Skaberud Alternativ F2a: Vil følge dagens trasé for E6 med en kort tunnel forbi Espa. Det vil bli behov for støytiltak forbi Hestnes. Utsyn langs strekninger som må støyskjermes kan ivaretas med glasskjermer, men opplevelsen vil bli noe redusert. Liten negativ konsekvens (-). Alternativ F3: Lang tunnel fra Kleverud til Labbelva gir redusert reiseopplevelse. Stor negativ konsekvens (---). 66 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

69

70 3.9 Strekning G, Tangenhalvøya Steinsrud og Viksdammen Steinsrud (Dovrebanen) Omfatter strekningen fra Kleverud, forbi Hestnes, Espa og videre over Tangenhalvøya med ny holdeplass i vest eller langs Tangenbukta via ny holdeplass ved Viksdammen og frem til eksisterende jernbanestasjon på Steinsrud L25 Viksdammen Viksdammen ligger i et lukket landskapsrom med veksling mellom tett vegetasjon og kulturlandskap rundt vannet. Gjennom tettstedet Tangen ligger dagens jernbane nært til vestenden av Viksdammen og krysser over Vikselva i områder med gammel bebyggelse. Verdivurdering: Kulturlandskapet er i dag et helhetlig område og Viksdammen med våtmarksområde ligger inntakt uten spesielle inngrep i denne delen. Landskapsbildet er variert, med god helhet og elementer som gir stor opplevelsesverdi med visuelle kvaliteter som er spesielle i forhold til omkringliggende områder. Liten middels stor Landskap med middels til stor verdi Omfang: Alternativ G7 og G8: Jernbanen vil komme ut av tunnelen i et høydedrag sørøst for Viksdammen og krysse på skrå over østenden av vannet. På nordsiden av Viksdammen vil traseen skjære seg gjennom kulturlandskapet vest for Sakserud før den går inn i en ny tunnel i det skogkledde høydedraget på nordsiden av dammen. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G7/G8 Konsekvens: Jernbanens linjeføring vil krysse på skrå i forhold til retningene i landskapsrommet, og tiltakets dimensjon og utforming vil være dårlig tilpasset skalaen i landskapet. Jernbane gjennom område vil endre karakteren rundt dammen og bli en visuell barriere gjennom området. Alternativ G7 og G8: Stor negativ konsekvens (---). 68 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

71 Utsyn fra bukta ved Skaberud mot sør Utsikt fra Tangen mot sør Tangen sentrum og Viksdammen Viksdammen Jernbanen på bru over Viksdammen, sett fra øst E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

72 3.9.2 L 26 Tangenbukta Mellom Tangenhalvøya og Espa går Tangenbukta inn. Fjordarmen er ca 3,5km lang med en bredde på 0,6-1,0 km. Verdivurdering: Landskapsrommet er et helhetlig område avgrenset av den skogkledde Tangenhalvøya i vest og åsryggen i øst med tettstedet Espa og skogsområder frem til Skaberud i øst. Innerst i bukta ligger kulturlandskapet med gårdene Hov og Korsødegården. Landskapsbildet er variert, med god helhet og elementer som gir stor opplevelsesverdi. Bukta kan sees fra de omkringliggende områdene. Liten middels stor Landskap med middels til stor verdi Omfang: Alternativ G1/G1a: Brufundamentet på vestsiden vil ligge på en fylling på nordsiden av odden. Brua krysser Tangenvika i en lang slak bue og har en total lengde på 1130 m. Profilhøyden ligger på +134,0m. Med en overbygning på brua på ca 4,0 m, gir dette en seilingshøyde på ca 7,0 m ved normalvannstand (+123,0m). Brua er vist med 50 m spenn. Alternativ G2: Jernbanen vil komme ut av tunnelen nord for odden ved Espa og krysse rettlinjet over Mjøsa på den tilnærmet smaleste delen av sundet, før den møter land på Tangenhalvøya. Brua vil ha en total lengde på 1080 m. Brua vil ha en profilhøyde på ca 142,0 m. Det vil si at seilingshøyden under brua ved normalvannstand vil være 15,0 m. Brua er vist med 50 m spenn. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G1/G1a G2 Konsekvens: Alternativ G1/G1a og G2 Omfanget og konsekvensen er avhengig av brukonstruksjonen og utforming av landkar. Over sundet vil jernbanen hovedsakelig betraktes på avstand og skalaen i det store landskapsrommet vil medvirke til at brua ikke blir for dominerende. Brua vil være mest dominerende sett fra Espa og friområdene på sørsiden av Tangenhalvøya. Avstand fra Tangen til brua vil være over 3 km, og den visuelle fjernvirkningen av bruene vil være liten. Alternativ G1/G1a: Middels negativ konsekvens (--). Landkaret på fylling ut i Mjøsa på østsiden vil være visuelt dominerende sett fra vannet, og vil virke som om den smaler inn bredden på sundet. Den lave brua vil kunne virke som en visuell barriere sett fra vannet. Alternativ G2: Liten til middels negativ konsekvens (-/--). Brua vil ligge som en rett linje over vannet. Brualternativ G2 vil ha større frihøyde enn G1/G1a, bedre tilpasset lengden på brua. Alternativet vil virke lettere enn den lavere brua. Brua har landkaret plassert i terrenget på land uten noen store utfyllinger ut i vannet. 70 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

73 Brukryssing alternativ G1 og G1a Brukryssing alternativ G2 Fjernvirkning av brua i alternativ G2 sett fra Hov gård ved Tangen E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar

74 3.9.3 L27 Tangenhalvøya Tangenhalvøya er en skogkledd bred åsrygg som ligger på vestsiden av bukta inn mot Tangen. Det er tett barskog av varierende bonitet i området. Terrenget stiger meter opp fra Mjøsa og strandsonen bukter seg med flere viker og odder som stikker ut i vannet. I sørenden av Tangenhalvøya er det noen småøyer og skjær som fremstår som en idyllisk sørvendt skjærgård. Det er lite bebyggelse i området, bare noen få småbruk ligger som avgrensete åpne små landskapsrom inne i skogen. Et av disse er Skreisjå som ligger i sør med flott utsikt sørover. Furnesodden, Furnesbakken og Slåttsvea ligger på østsiden av høydedraget noe lenger inn i bukta, med mindre visuell kontakt til vannet. Verdivurdering: Området fremstår som et helhetlig naturområde uten tekniske inngrep, med en sammenhengende strandsone ut mot Tangenvika. Sørenden av odden med øyer og skjær har en spesiell landskapsverdi, da det er lite uberørt Skjæra ellers i området. Skogen er dominerende i området. Småbrukene er småskala jordbrukslandskap som øyer inne i skogen, dette gir særpreg til det enkelte stedet. Området er mindre berørt av tekniske inngrep enn strekningen fra Minnesund til Skaberud, men er representativt for landskap langs Mjøsa videre vest- og nordover. Liten middels stor Landskap med middels verdi Omfang: Traseen vil bli en helt ny jernbanelinje gjennom et lite berørt område. Banen vil ligge på østsiden av høydedraget uten å berøre eller eksponere seg mot skjæra i sørenden av halvøya. Alternativene vil følge hovedretningen i landskapet fra sør til nord uten å berøre silhuettlinjer. Jernbanen vil forårsake terrenginngrep med markerte fyllinger og skjæringer. Traseen vil hovedsakelig gå gjennom skogsområder uten å eksponere seg mye mot omgivelsene. Tiltaket vil passere to åpne jordbruksområder. Ved Furnes vil jernbanen ligge på en markert fylling i grensen opp mot skogen. Ved Slåttsvea vil den ligge i skjæring gjennom området. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt Intet positivt positivt positivt G1/G1a/G2 Konsekvenser: Alternativ G1/G1a/G2: Middels negative konsekvenser (--). Traseen vil bli et teknisk inngrep i et sammenhengende naturområde og endre områdets karakter. Tiltaket vil eksponere seg lite mot omgivelsene. 72 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar 2007

75 Tangen sett fra vestsiden av Viksvika Tangenhalvøya med Furnesodden Skjæra sees i bakgrunn Støperiet Utsikt fra øst mot Helset og Støperiet Utsikt fra lokalvegen nord for Tangen mot vest Brennetjernet med frodig vegetasjon Mosebekken og rv.222 i jordbrukslandskapet nord for Tangen E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Temarapport landskapsbilde. Januar