Planprogram. Planprogram for kommunedelplaner med KU for. Fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006

Transkript

1 Planprogram Planprogram for kommunedelplaner med KU for Fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006 E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner 30. MAI 2006

2 Forord Statens Vegvesen og Jernbaneverket har utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Minnesund i Eidsvoll kommune og Skaberud i Stange kommune, og nytt dobbeltspor for jernbanen mellom Eidsvoll stasjon i Eidsvoll og Sørli tømmerterminal i Stange. De to tiltakene, utvidelse av E6 og nytt dobbeltspor, er begge ført opp i Nasjonal Transportplan for , og inngår i fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene, vedtatt i Akershus og Hedmark fylker våren For utvidelse av E6 er det utarbeidet en konsekvensutreding for strekningen mellom Gardermoen og Moelv. Denne er godkjent i Vegdirektoratet april Godkjenningsbrevet gir føringer for det videre planarbeidet med vegplanene, inklusive utdypende konsekvensvurderinger. For jernbanetiltaket er det ikke utarbeidet noen tilsvarende konsekvensutredning. Samferdselsdepartementet har forutsatt at planleggingen av de to tiltakene skal skje koordinert, med sikte på å oppnå optimale løsninger både for miljø, kostnader og gjennomføring. De to tiltakshaverne, Statens vegvesen Region øst og Jernbaneverket, har derfor igangsatt et felles planarbeid. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens nye forskrifter om konsekvensutredninger av 1. april Det omfatter beskrivelse av et program for arbeidet som skal lede fram til et forslag til kommunedelplan for de to tiltakene. Arbeidet er foreløpig ikke kommet så langt at det foreligger endelige alternativer for veg og jernbane. Programmet beskriver derfor arbeidsformen for å komme fram til disse. Videre konkretiserer forslaget de problemstillinger som bør utredes med hensyn på alternativenes virkninger på naturressurser, miljø og samfunn dvs problemstillinger som er relevante i forhold til det vedtak som skal gjøres i de to kommunene. Planprogrammet er utarbeidet av de to tiltakshaverne, og bygger på de føringer som gis i Nasjonal Transportplan, fylkesdelplanen og den foreliggende konsekvensutredning for E6. Kommunene, Fylkesmennene og fylkeskommunene samt NVE har bidratt under utarbeidelsen med innspill til planprogrammet. I henhold til forskrifter til Plan- og bygningslovens 33-5 har et forslag til planprogram vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 7. juli til 15. september 2005, og samtidig vært på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtidig ble planarbeidet kunngjort i Hamar arbeiderblad, Romerikes blad og Eidsvoll blad. Planprogrammet har for øvrig vært tilgjengelig på prosjektets hjemmeside på internett: Miljøverndepartementet har, bl a pga sakens geografiske kompleksitet, bestemt at Samferdselsdepartementet skal være ansvarlig for å fastsette planprogrammet. Dette er etter forslag fra Statens vegvesen og Jernbaneverket og med støtte fra Eidsvoll og Stange kommuner. Foreliggende planprogram er tiltakshavernes forslag basert på høringsuttalelsene. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 30.mai E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

3 Innholdsfortegnelse FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET... 6 OM ENDRINGER AV PROGRAMMET ETTER HØRINGEN GENERELT OM PLANEN OG TILTAKENE BAKGRUNN TILTAKSHAVERNE E6 -FORMÅL OG PLANSTATUS DOVREBANEN - FORMÅL OG PLANSTATUS SAMORDNET PLANLEGGING AV VEG OG JERNBANE FORUTSETNINGER FOR PLANLEGGINGEN BESKRIVELSE AV TILTAKET E Generelt Vegstandard BESKRIVELSE AV TILTAKET DOVREBANEN Generelt Banestandard Driftsforstyrrelser i anleggsperioden - jernbane PLANSTATUS I BERØRTE KOMMUNER Eidsvoll kommune Stange kommune RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG OVERORDNEDE PLANER PLANLEGGINGSMÅL Samordningsgevinst Veg Jernbane AKTUELLE ALTERNATIVER VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER FOR PLANARBEIDET GENERELT Problemstillinger Om utredning av konsekvenser SÆRLIGE FORHOLD SOM MÅ TAS HENSYN TIL I PLANLEGGINGEN Forholdet til Vorma, Mjøsa og Mjøsstranda Avbøtende tiltak Sikre kryssinger av jernbanen Kollektivtransport Konsekvenser i anleggsperioden IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER AV TILTAKENE Metode Delområder Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Lokalt utbyggingsmønster og arealbruk Samfunnssikkerhet PRISSATTE KONSEKVENSER Budsjett- og skattekostnad Trafikale virkninger E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

4 4 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET ORGANISERING AV PLANARBEIDET SILINGSPROSESS INFORMASJON OG MEDVIRKNING PLANLAGT FRAMDRIFT DOKUMENTASJON REFERANSER KARTER VEDLEGG E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

5 Figur 0-1 Oversiktskart E6 Minnesund - Skaberud og Dovrebanen Eidsvoll - Sørli Figur 0-2 E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

6 Fastsettelse av planprogrammet Det Kongelige Samferdselsdepartement fastsatte planprogrammet i brev datert Samferdselsdepartementet mener forslaget til fastsatt planprogram datert november 2005 i all hovedsak gir en tilfredsstillende ramme for det videre planarbeidet. Brevet er vist i vedlegg Kap 2.6 er supplert med Jernbaneverkets merknad mht krysningsspor/krysningssporforlengelse jfr vedlagte brev datert Kap. 4.4 er oppdatert med bakgrunn i dato for fastsettelse av planprogrammet. Om endringer av programmet etter høringen Det er kommet 65 uttalelser til forslaget til planprogram. Uttalelsene er fyldigere referert og kommentert i eget dokument, som i vedlegg har uttalelsene i sin helhet. Uttalelsene dreier seg i hovedsak om utredningsbehov (mht innhold i de enkelte tema, metodekrav mm) alternativer hensyn og interesser som vedkommende part mener er viktige og som må ivaretas i planleggingen. De to første kategoriene er mest relevante for planprogrammet, mens synspunkter i den siste kategorien er viktige å ta med inn i planleggingen. Uttalelsene er referert og kommentert i eget vedlegg. De vesentlige endringene i planprogrammet omtales kort nedenfor. Krav og ønsker knyttet til utredningsbehov og utredningsoppgaver er generelt ivaretatt gjennom presiseringer i kap 3.2 og 3.3. Ønsker fra flere om bedre metodeangivelse, spesielt om hvordan Statens vegvesens Håndbok 140 skal brukes, er ivaretatt med presiseringer i kap 3.3. Utredningsoppgaver om Mjøsa og utbyggingsmønster er presisert; dette etter ønske fra bl a fylkesmennene og fylkeskommunene. Videre er fylkesmannens i Oslo og Akershus sitt ønske om en ROS-analyse imøtekommet, se pkt Vurdering av helsemessige konsekvenser, jf uttalelse fra Eidsvoll kommune, er presisert i pkt Synspunkter på alternativer dreier seg om to prinsipielt ulike forhold; enten innenfor eller utenfor de rammene som var skissert i høringsutgaven av planprogrammet. Mange uttaleparter, herunder Eidsvoll kommune, berørte velforeninger og mange privatpersoner, ønsker utredet lange tunneler. Dette vurderes å ligge utenfor rammene for fellesprosjektet. Spørsmålet er belyst i eget dokument, jf også oversendelsesbrevet til foreliggende dokument. Ønsker om utredning av alternativer for øvrig er presisert gjennom et nytt kap 2.6 i programmet. Her er det redegjort for hvilke alternative veg- og banelinjer, kryss og holdeplasser som vil bli vurdert. Det er ellers foretatt oppretting av faktaopplysninger og enkelte språklige endringer. Oversendelsesbrevet fra Vegdirektoratet og tilslutningsbrev fra Jernbaneverket er vist i vedlegg. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

7 1 Generelt om planen og tiltakene 1.1 Bakgrunn I Nasjonal Transportplan (NTP) [Litt.3] er det lagt til grunn at E6 skal bygges ut til 4 felt fra Gardermoen til Kolomoen i perioden Det foreligger godkjent konsekvensutredning for strekningen E6 Gardermoen Moelv. Det er også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen- Mjøsbyene. Denne planen omfatter både E6 og Dovrebanen for strekningen Gardermoen Lillehammer. Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar er omtalt i NTP som et viktig tiltak for å bedre kapasitet og hastighetsstandard på strekningen. I første del av perioden ( ) er det foreslått midler til forlengelse av kryssingsspor. Statens vegvesen og Jernbaneverket har besluttet at videre planlegging på delstrekningen Eidsvoll - Tangen skal skje i en felles planprosess for å oppnå et samfunnsmessig bedre totalprosjekt i transportkorridoren enn om disse to tiltakene skulle utvikles hver for seg. Følgende delstrekninger for veg og bane inngår i den felles planen: E6: Minnesund Skaberud i Eidsvoll og Stange kommuner Dovrebanen: Eidsvoll stasjon Sørli tømmerterminal i Eidsvoll og Stange kommuner Dette planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for planarbeidet. Planprogrammet definerer videre hvilke konsekvenser som skal utredes og på hvilket detaljeringsnivå dette skal utføres. Planprogrammet angir også hvordan informasjon og medvirkning fra publikum skal gjennomføres. 1.2 Tiltakshaverne Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst er prosjekteier for E6, Gardermoen-Kolomoen. Regionvegsjefen har valgt å ha en utøvende plan- og utbyggingsenhet (Prosjekt øst) for de store prosjektene i regionen, og har delegert myndigheten til å utøve byggherreoppgaven til denne enheten. Prosjekt øst har dermed som oppgave å planlegge og bygge ut E6 til fire felt på strekningen Gardermoen til Kolomoen. Jernbaneverket Jernbaneverket Region Øst er prosjekteier for prosjektet Nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll - Hamar. I Jernbaneverkets forslag til handlingsprogram (høringsutkast februar 2005) for NTP er det foreslått midler til prosjektet i perioden Planarbeidet gjennomføres av Jernbaneverket Utbygging, avd. Plan og analyse. 1.3 E6 -formål og planstatus E6 mellom Gardermoen og Kolomoen (66 km) er i dag i hovedsak en tofelts motorveg. Vegstrekningen går gjennom de to fylkene Akershus og Hedmark. Det er flere problemer knyttet til vegstrekningen, bl.a.: mange alvorlige ulykker, derav en svært stor andel møteulykker økende problemer med trafikkavviklingen, det vil si forsinkelser og periodevis lite forutsigbar reisetid En strekning på ca. 4 km fra Ørbekk til Morskogen mangler parallell lokalveg. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

8 I tillegg til å løse disse problemene vil en bedre standard på E6 stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. Statens vegvesen Region øst satte i 2000 i gang et plan- og utredningsarbeid for utvikling av eksisterende E6 til firefeltsveg på strekningen Gardermoen Moelv der delparsellen Minnesund Skaberud (24 km) inngår. Investeringskostnadene for strekningen Gardermoen Kolomoen er foreløpig beregnet til ca. 3,8 mrd. kr. Utbyggingen er forutsatt delfinansiert med bompenger. Konsekvensutredningen for utvidelse av E6 for hele strekningen Gardermoen Moelv ble godkjent av Vegdirektoratet 14. april Den godkjente konsekvensutredningen for E6 tar stilling til valg av hovedkorridor, men overlater en rekke problemstillinger til senere planfaser. Med dette utgangspunktet har Statens vegvesen valgt å gjennomføre en ny konsekvensutredning som en del av kommunedelplanarbeidet. Temaer som er tilstrekkelig belyst i tidligere planer skal ikke utredes på nytt. Konkret er det angitt i kapittel 3 hvilke problemstillinger som skal belyses. Stange og Eidsvoll kommuner vedtok i juni 2003 et planprogram for strekningen E6 Dal Kolomoen samtidig med behandlingen av konsekvensutredningen. Dette dokumentet trekker opp rammene for hvordan det skal jobbes videre på denne strekningen, med hensyn til plannivåer, hvilke tema som skal belyses i planene, og hvordan samarbeidet skal foregå. For delstrekningen Minnesund Skaberud er det vedtatt å utarbeide kommunedelplan, mens man for øvrige delstrekninger går rett på reguleringsplaner. Foreliggende forslag til planprogram omfatter denne strekningen. 1.4 Dovrebanen - formål og planstatus Dovrebanen mellom Eidsvoll og Trondheim er en av hovedstrekningene i det nasjonale jernbanenettet og har en viktig funksjon i transport av personer og gods mellom det sentrale Østlandsområdet og Midt-Norge/Nord-Norge. Strekningen Eidsvoll-Hamar/Lillehammer har også en viktig regional funksjon i persontransporten mellom Mjøsbyene og hovedstadsområdet. Kapasiteten på strekningen er i dag fullt utnyttet og det er ikke mulig å utvide togtilbudet uten at det går ut over kjøretid og/eller punktlighet. For at jernbanen skal kunne ta sin del av den generelle trafikkveksten og avlaste trafikkøkningen på veg, må togtilbudet utvides med flere avganger. Det er også en uttrykt politisk målsetting at en større del av godstrandsporten skal overføres til jernbane. Dette forutsetter flere og lengre godstog på hovedrelasjonene mellom Oslo og Trondheim/Bodø. Hovedbegrunnelsen for å planlegge høyhastighets jernbane er: Strekningen har i dag fullt utnyttet kapasiteten på 4,2 tog/time. Dette innebærer at det ikke er mulig å øke antall tog på strekningen uten at det går ut over kjøretid og/eller punktlighet. Det er på sikt et mål å kunne øke frekvensen på Intercitytog til halvtimesfrekvens, samt at man i dimensjonerende time må ta høyde for to kryssende fjerntog og to kryssende godstog, tilsammen 8 tog/time. Med bakgrunn i fullt utnyttet kapasitet og dårlig geometrisk standard på deler av strekningen, er det på lang sikt nødvendig med dobbeltspor på strekningen Eidsvoll Hamar. (Fra Eidsvoll verk til Eidsvoll har hovedbanen og Gardermobanen ett spor hver). På kortere sikt er det behov for utbygging av noen parseller med dobbeltspor tilpasset en framtidig trasé. For jernbanetiltaket er det gjort flere interne trasestudier, deriblant som grunnlag for Fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene. Som et vedlegg til dette planprogrammet har Jernbaneverket utarbeidet et silingsdokument som dokumenterer valg av korridor som skal legges til grunn for utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning [Litt.8]. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

9 1.5 Samordnet planlegging av veg og jernbane Fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene og Konsekvensutredning for E6 Gardermoen Moelv påpeker behovet for å se planer for utvidelse av E6, lokalvegsystemet og dobbeltsporet jernbane i sammenheng på den aktuelle strekningen langs Mjøsa. På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Heidi Sørensen vedrørende samarbeide mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket svarer samferdselsminister Torild Skogsholm : Jeg legger stor vekt på at etatene har et nært plansamarbeid om parallelle prosjekter i samme korridor. "Et samarbeid mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen på denne strekningen vil bidra til mer helhetlig planlegging der samordning av avbøtende tiltak knyttet til natur og miljø vektlegges. God miljøkvalitet skal være en sentral premiss ved planlegging av alle veg- og jernbaneprosjekter." Jernbaneverket og Statens vegvesen har en klar oppfatning av at det er i felles interesse å samarbeide om planlegging på strekningen Minnesund Skaberud og det er formalisert et samarbeid om en felles planprosess. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

10 2 Forutsetninger for planleggingen 2.1 Beskrivelse av tiltaket E Generelt Utredningsprogrammet for tidligere KU forutsatte at det for strekningen Minnesund Skaberud tidlig i utredningsarbeidet også skulle gjennomføres en avgrenset utredning av et alternativ med en østre korridor i tillegg til eksisterende veg. Denne utredningen lå ute til offentlig ettersyn 2. november desember På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene kom Vegdirektoratet i brev av 15. august 2002 til følgende konklusjon: Vegdirektoratet fastsetter med dette at konsekvensutredningen i fase 2 omfatter utvikling av eksisterende E6 til fire felts veg. Eksisterende veg anses som en hovedkorridor slik at det på enkelte steder kan vurderes å fravike dagens E6. Østre linje/korridor mellom Minnesund og Skaberud (Tangen sør) utelates i det videre arbeidet. I Vegdirektoratets godkjenningsdokument sies det videre: "Vi forutsetter imidlertid at omlegginger i forhold til eksisterende E6 eller bygging av tunnel på kortere deler av strekningen blir vurdert som en del av det videre planarbeidet på strekningen Minnesund-Skaberud, slik det også er forutsatt i planprogrammet for videre planlegging i Eidsvoll og Stange kommuner. Dette vil være viktige tema for det videre planarbeidet med sikte på å komme fram til løsninger som begrenser de negative konsekvensene av tiltaket i forhold til nærmiljø, landskap, kulturminner og kulturmiljø." Vegdirektoratet legger til grunn at videre vurderinger av og eventuell beslutning om å fravike eksisterende E6 på kortere deler av strekningen vil være innenfor hovedalternativet som er utredet i konsekvensutredningen. I praksis vil dette si: Eksisterende veg utvides i hovedsak til 4 felt der dagens veg utgjør den ene kjøreretningen. Det kan være aktuelt å skille kjøreretningene i høyde med et terrassert profil. Alternativer med tunnel/miljølokk gjennom lokalsamfunn vil bli utredet. Dette vil i første rekke gjelde Morskogen og Espa, men også andre grender vil bli vurdert mht slike løsninger. Varianter med tunnel i stedet for store åpne skjæringer for å unngå store terrenginngrep vil bli utredet. På strekningen skal det etableres hovedrasteplasser, uten kommersielle anlegg, for begge kjøreretninger. Det skal etableres sammenhengende lokalveg på hele strekningen. Prosjektet Big Lakes ( startet i 1999 og har arbeidet med utvikling av bærekraftig turisme. Ett av tiltakene er skiltet sykkelveg rundt Mjøsa i løpet av Denne vil inngå i nettverket for nasjonale sykkelruter i Norge Vegstandard E6 skal skiltes med hastighet 100 km/t. Dette vil også innebære utbedring av eksisterende veg på enkelte punkter. Alle kryss på E6 skal være planskilte. Gjennomgående lokalveg skal være 2-felts veg med bredde minst 6 meter. Tiltak for myke trafikanter skal vurderes. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

11 Figur 2-1 Typisk tverrprofil E6 Figur 2-2 Typisk tverrprofil E6, terrassert profil E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

12 2.2 Beskrivelse av tiltaket Dovrebanen Generelt Jernbaneverket utarbeidet i 2002 en utredning av traseer og kapasitet hvor tre hovedalternativer ble utredet. Alternativene ble benevnt A, B og C og hadde følgende hovedkarakteristikker: Alternativ A mest mulig langs dagens bane med hastighetsstandard 160 km/t Alternativ B delvis langs dagens bane og delvis i ny trasé med hastighetsstandard 200 km/t Alternativ C ny trasé mellom Eidsvoll og Stange sør øst for dagens bane med hastighetsstandard 200 km/t. Dette alternativet har en vertikalgeometri som forutsetter at den gamle banestrekningen opprettholdes for godstransport. I vedtatt Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene er alternativ A/B lagt til grunn for ny dobbeltsporet jernbane på strekningen. Utredningen ble høsten 2004 supplert med en tilleggsutredning av en nytt alternativ D med følgende hovedkarakteristikk: Alternativ D - Ny trasé fristilt fra koblinger mot dagens bane. Hastighetsstandard 200 km/t med største stigning/fall 12,5, slik at godstransport kan gå på ny bane med nedlegging av eksisterende bane. Jernbaneverkets ledelse (JL) behandlet den den nevnte utredning med tilleggsutredning for å få fastlagt noen prinsipper for utbyggingsstrategi/-konsept og videre planlegging. Det ble gjort følgende vedtak: JL slutter seg til at det videre planarbeidet baseres på etappevis utbygging med utgangspunkt i et optimalisert alternativ B. Basert på diskusjonen i JL skal også følgende forhold vektlegges i det videre planarbeidet: Minst mulig forstyrrelse av trafikkavviklingen på strekningen i anleggsperioden Etappevis utbygging med punktvis tilknytning Mulig å avvike fra alternativ B i retning av alternativ A der det er tungtveiende grunner for det Det skal legges opp til at holdeplass i Tangenområdet skal opprettholdes og det skal sees på om alternativene i tillegg kan gi plass for holdeplass i Minnesundområdet hvis befolkningsutviklingen i området skulle gjøre dette aktuelt. Dagens jernbanetrasé ligger i strandsonen mer eller mindre uavbrutt fra Eidsvoll til Tangen. Det skal sees på løsninger som søker å redusere totalinngrepet i strandsonen. Landskapet gjør det teknisk nødvendig å bygge kortere eller lengre tunneler for i det hele tatt å komme fram med banen. Planarbeidet skal avklare behovet for slike "tekniske" tunneler og i tillegg skal det sees på om tiltak i Mjøsa på delstrekninger gir mulighet for bedre totalløsninger ved at tunneler og skjermende skjæringer i større grad kan etableres der folk bor. For kryssing av Vorma har Jernbaneverket så langt skissert alternativer som krysser i nærheten av dagens jernbanebru og alternativer som krysser Vorma lenger sør. De sørlige alternativene vil passere Minnesundsområdet i tunnel fram til Ørbekk/Molykkja. Jernbaneverket har i tidligere traséstudier sett at alternativer som krysser Tangenbukta ved Espa stasjon og deretter passerer Tangen sentrum med holdeplass på vestsiden av tettstedet, forkorter traseen betydelig. Det er derfor interessant å få et slikt alternativ belyst i planarbeidet. Planarbeidet E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

13 skal også belyse et alternativ som går på østsiden av Tangenbukta som i dag og som kan ha holdeplass innenfor dagens tettsted. I praksis vil dette si: For å sikre muligheter for parsellvis utbygging må nytt dobbeltspor bygges med tilslutninger til eksisterende bane med jevne mellomrom. Høyden på ny bane kan dermed ikke avvike vesentlig fra dagens bane. Alternativer med tunnel/miljølokk gjennom lokalsamfunn vil bli utredet. Dette vil i første rekke gjelde Morskogen og Espa, men også andre grender vil bli vurdert mht slike løsninger. Varianter med tunnel i stedet for store åpne skjæringer for å unngå store terrenginngrep vil bli utredet. Jernbaneverket har forøvrig identifisert behov for utvidelse av Molykkja kryssingsspor som et kortsiktig tiltak. Det synes som om en slik utvidelse bør skje mot nord Banestandard Dovrebanen skal planlegges etter gjeldende retningslinjer for høyhastighets dobbeltspor med dimensjonerende hastighet 200 km/t. Alternativet som går øst for Tangenbukta kan vanskelig bygges uten reduserte krav til standard, og det er besluttet å legge dimensjonerende hastighet 160 km/t til grunn. Ny dobbeltsporet jernbane på strekningen Eidsvoll - Hamar skal dimensjoneres for 200 km/t. Standardkravet kan stedvis fravikes der tungtveiende grunner taler for dette. Det skal legges vekt på gode tilknytningsmuligheter til dagens bane slik at parsellvis utbygging gjøres mulig og at nytte kan tas ut undervegs. I realiteten betyr dette at ny trasé høydemessig ikke kan avvike særlig fra høydene til eksisterende trasé. På grunn av store forskjeller i kjørehastighet mellom passasjertog og godstog skal det sees på muligheten til å innpasse et forbikjøringsspor av ca 1 km lengde for både nord- og sørgående trafikk innenfor planområdet. Det kan aksepteres at disse to strekningene er plassert forskjellig. Det skal generelt legges til rette for parsellvis utbygging med ideelle parsellengder på typisk 3 til 6 km, men hvor parseller opp mot km kan være mulige. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

14 Figur 2-3 Tverrprofil Dovrebanen dobbeltspor Figur 2-4 Tverrprofil Dovrebanen dobbeltspor - fjellskjæring E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

15 2.2.3 Driftsforstyrrelser i anleggsperioden - jernbane Jernbaneverket stiller som absolutt krav til alternativene at de kan gjennomføres med tilnærmet normal togdrift i anleggsperioden. Dette betyr at kun korte driftsavbrudd (timer) kan aksepteres i forbindelse med arbeide på tilknytningspunkter mellom gammel og ny bane. Det skal legges opp til løsninger som reduserer hastighetsbegrensninger forbi anleggsområdene til et minimum. 2.3 Planstatus i berørte kommuner Eidsvoll kommune Arealdelen i gjeldende kommuneplan , som ble vedtatt i kommunestyret viser E6 og Dovrebanen som viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Veg og bane vises i nåværende traseer uten at det er angitt noe om omlegging eller utvidelse. I kommuneplanen er tilstøtende arealer i alt vesentlig angitt under fellesbetegnelsen landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) med innslag av spredt boligbebyggelse og hytter, og med tilhørende bestemmelser, mål og retningslinjer. Unntatt er byggeområdene inntil Hovedbanen/Dovrebanen ved Eidsvoll, byggeområdene på Minnesund/Langset og området for spredt boligbygging ved Morskogen. For byggeområdene foreligger vedtatte reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Det er ikke i noen av disse planene tatt høyde for omlegging eller utvidelse verken av veg eller bane. Området for spredt bebyggelse (LNF, B- området) ved Morskogen er unntatt rettsvirkning inntil en planavklaring for E6 foreligger. Kommunen har startet rullering av kommuneplanen i Stange kommune Kommuneplanens arealdel for Stange ble vedtatt av kommunestyret E6 og Dovrebanen utgjør viktige deler av kommunikasjonssystemet gjennom kommunen. Veg og bane er vist i eksisterende traseer. Det er vist omlegging av lokalvegnettets tilknytning til E6 ved Tangen ved at eksisterende kryss er vist endret til et ruterkryss og flyttet fra Vikselv til Skavabakken. Arealbruken langs med veg og bane, spesielt fra Tangen og sydover, er i det vesentlige vist som LNF-område. Ved Espa er det vist områder for spredt boligbebyggelse på begge sider av E6 og med byggeavstand 100 m fra vegen, samt område for offentlig byggeformål/skole ved Stenby skole og område for næringsformål/handel, service ved Hestnes/Veikroa. Stange kommune har påbegynt arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, og har for tiden et høringsutkast til plan ute til offentlig ettersyn. Planutkastet er i hovedsak en prolongering av gjeldende plan hva angår arealbruken på strekningen langs E6 og Dovrebanen sør for Tangen. I planbeskrivelsen er det presisert at planutkastet ikke omhandler endringer av E6 og Dovrebanen på de strekninger som inngår i det forestående arbeidet med Kommunedelplan, og det henvises til dette arbeidet. 2.4 Rikspolitiske retningslinjer og overordnede planer Følgende overordnede planer og retningslinjer legges til grunn for arbeidet: Konsekvensutredning for E6 Gardermoen Moelv, med godkjenningsbrev fra Vegdirektoratet. [Litt.2] Vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen- Mjøsbyene. [Litt.1] Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandområder[litt.7] Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

16 2.5 Planleggingsmål Det skal utarbeides kommunedelplan for begge tiltakene. Kommunedelplanen skal dekke begge tiltakene i begge kommuner Eidsvoll og Stange. Krav til dokumentasjon som skal følge planforslaget er beskrevet i kapittel Samordningsgevinst Planarbeidet skal kartlegge mulige samordningsgevinster ved å se veg og jernbane i sammenheng. Gjennom en slik gevinst kan man se for seg økt innsats til avbøtende tiltak. Samordning kan her både bety at veg og bane på enkeltstrekninger bygges i en samlet korridor, men også at traseene ligger atskilt. Samordningen kan da eksempelvis innebære at overskuddsmasse fra vegen kan benyttes til fundament for det nye dobbeltsporet. Det forutsettes at avbøtende tiltak, blant annet i strandsonen, skal planlegges samlet for de to tiltakene. Da ny E6 og ny Dovrebane sannsynligvis ikke bygges samtidig på hele strekningen, kan det generelt ikke legges opp til alternativer som krever en bestemt utbyggingsrekkefølge. Dersom det allikevel på enkeltpunkter foreligger slike bindinger mellom alternativene må disse synliggjøres Veg E6 skal planlegges i henhold til tekniske krav slik de er beskrevet i kap 2.1. Det må tas hensyn til en kryssplassering som gir god tilgjengelighet til E6 fra det lokale vegnett. Planen skal videre vise at det lokale vegnett gis en hensiktsmessig tilpassing slik at lokalsamfunnene ikke får vesentlig reduksjon i sin tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon. Sammenhengen mellom E6 og det lokale vegnett må utformes med tanke på tilfredsstillende busstilbud for lokalsamfunnene. Dette gjelder både lokale og regionale bussruter, og ekspressbusser som trafikkerer E6. Det skal sikres god tilgjengelighet mellom E6 og aktuelle holdeplasser for jernbane Jernbane Jernbanen skal planlegges i henhold til tekniske krav slik de er beskrevet i kap 2.2. Jernbanestasjonene skal plasseres slik at de gir god tilgjengelighet både lokalt og for lokale og eventuelt regionale bussruter. Det må sikres plass til innfartsparkering. Det skal sikres god overgangsmuligheter mellom buss og tog, samt legges til rette for et godt tilbud for pendlerparkering. 2.6 Aktuelle alternativer Basert på de forutsetningene det er redegjort for i kap 2.2, arbeides det med å utvikle og vurdere flere alternativ. På grunn av avhengigheter mellom veg og bane, og for å tilrettelegge for beslutninger som reelt kan ta hensyn til viktige lokale forhold, er planområdet delt i flere delområder (parseller). Parsellgrensene er satt slik at valg av løsning innenfor én parsell ikke påvirker valget i de tilgrensende parsellene. Det er derfor i prinsippet full valgfrihet blant alle alternativene. Innenfor én parsell vil det imidlertid ofte være slik at valg av bane- og vegalternativ henger sammen. Innenfor de enkelte delområdene vil det bli utredet følgende alternativer: Eidsvoll st Doknes (bane): Nytt spor enten øst eller vest for eksisterende. Doknes Tunneltoppen (bane): Tre alternative kryssinger av Vorma; alternative løsninger forbi Langset/Ørbekk og alternative plasseringer av holdeplass vurderes. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

17 Minnesund Tunneltoppen (veg): I utgangspunktet langs dagens veg, men alternativer forbi Langset/Ørbekk vurderes. Tunneltoppen Skrårudstua/fylkesgrensa: Både dag- og tunnelløsninger forbi Morskogen vurderes. Skrårudstua/fylkesgrensa Strandlykkja nord: Både dag- og tunnelløsninger forbi Strandlykkja vurderes. Strandlykkja nord Kleverud: Nytt spor for banen enten utenfor eller innenfor det eksisterende sporet. Veg langs dagens trasé. Eksisterende veg er sørgående løp, mens nytt nordgående løp vurderes i avstand fra eksisterende veg. Kleverud Espa Skaberud (veg): Både dag- og ulike tunnelløsninger forbi Espa vurderes. Kleverud Espa Tangen Stensrud (bane): Både dag- og tunnelløsninger forbi Espa/Skaberud vurderes. Det vurderes tre prinsipper fra Espa til Steinsrud; et vestre over Tangenbukta, et midtre gjennom Tangen sentrum og et østre i østenden av Viksdammen; alle med forutsetning av holdeplass ved Tangen. Steinsrud Sørli (bane): Kun et alternativ for dobbeltspor langs dagens bane. Aktuelle alternativ er vist på eget kartvedlegg. Se kapittel 6 Det skal etableres sammenhengende lokalveg på hele strekningen. Det er forutsatt kryss med lokalvegnettet ved Langset, Strandlykkja, Hestnes og Skaberud, dersom E6 bygges som dagløsninger på disse strekningene. For banen forutsettes det etablert ny holdeplass ved Tangen. Det vurderes også plassering av en framtidig holdeplass ved Minnesund. For vegen legges det til grunn tilknytning til lokalvegnettet ved Langset og Strandlykkja. For banen skal det også vurderes krysningsspor/krysningssporforlengelser som et første byggetrinn eller selvstendig løsning på kort sikt. Når det gjelder arbeidet med siling av alternativer med sikte på å redusere antallet som fremmes i kommunedelplanen, vises det til omtalen i kap 4.2. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

18 3 Viktige problemstillinger for planarbeidet 3.1 Generelt Problemstillinger På strekningen av E6 Minnesund - Skaberud og for Dovrebanen mellom Eidsvoll og Sørli er det særlig behov for å: avklare hvilke strekninger en skal avvike fra eksisterende trasé avklare hvilke strekninger som eventuelt skal legges i tunnel utrede nærmere og avklare bruk av overskuddsmasser utrede avbøtende tiltak i fht nærmiljø, friluftsliv, bruk av strandsone etc for veg og bane avklare og løse eventuelle konflikter mellom veg- og bane avklare og utnytte potensialet som ligger i å se de to tiltakene i sammenheng Se forøvrig delkapitler under Særlige forhold som må tas hensyn til i planleggingen Om utredning av konsekvenser Ved utredning av konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttes [Litt.5]. Revidert utgave (høringsutgave) av håndbok 140 [Litt.6] legges til grunn for vurdering av ikke prissatte konsekvenser av veg og bane. Den nye håndboka er videre tilpasset endringer i plan- og bygningsloven pr med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningen. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene, skal også kostnadene ved disse tas med i anleggskostnadene. Det samme gjelder for eventuelle tiltak på avlastet vegnett som er nødvendige for å realisere forutsatte miljøforbedringer. 3.2 Særlige forhold som må tas hensyn til i planleggingen Forholdet til Vorma, Mjøsa og Mjøsstranda Dagens jernbanetrasé berører strandsonen langs Vorma/Mjøsa på mer eller mindre hele strekningen fra Eidsvoll stasjon og til Tangen. Utredning av konsekvenser for dobbeltsporet i forhold til Mjøsa vil skje innenfor de enkelte temautredningene under kapittel 3.3, ikke prissatte konsekvenser. Endret tilgjengelighet til strandsonen for nærmiljø/friluftsliv. (Tema nærmiljø og friluftsliv) Risiko for ødeleggelse av kulturminner i strandsonen. (Tema kulturminner) Risiko for endrede strømningsforhold som følge av brufundamenter eller fyllinger. (Tema naturressurser) Redusert tappekapasitet i vassdraget som følge av brufundamenter eller fyllinger i Vorma. (Tema naturressurser) Endret risikobilde for utslipp fra samferdselssektoren. (Redusert risiko for punktutslipp, tema naturressurser) E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

19 Risiko for utslipp fra anleggsvirksomhet i transportkorridoren. (Tema naturressurser) Risiko for ødeleggelse av naturmiljø i elvesone/strandsone. (Tema naturmiljø) Visuelle konsekvenser både i storskala og lokalt for brukere av vannet og strandområdene. (Tema landskapsbilde) Det skal kartlegges hvordan inngrepene i strandsonen langs Vorma og Mjøsa mellom Eidsvoll og Tangen endrer seg i forhold til dagens situasjon (0-alternativet). Det skal utarbeides en verdiklassifisering av strandsonen i 3 klasser for hhv landskapsbilde, naturmiljø og friluftsliv. Både dagens og framtidig situasjon skal vurderes. Klassifiseringen gjøres på basis av kartlegginger omtalt i kap 3.3. En hovedutfordring er å redusere barrierevirkningen av den samlede transportkorridoren for veg og bane. Det stilles i denne sammenheng krav til planarbeidet at det skal sikres atkomst til Mjøsstranda og Vorma ved planfrie kryssinger av veg og bane. Tunneler og bruer langs E6 og Dovrebanen skal søkes utformet slik at de fungerer som kryssingsmuligheter. Der stranda i dagens situasjon er i regelmessig bruk med atkomst via etablert kryssing av jernbane, skal det søkes etablert ny kryssing i nærheten av dagens kryssingspunkter. Kryssingene av Dovrebanen skal samordnes med kryssingsmuligheter av E6 og lokalvegnettet slik at den samlede barrieren de to tiltakene minimaliseres Avbøtende tiltak En del tiltak som er omtalt som avbøtende tiltak i lista i kapittel 3.1, ligger inne som en forutsetning for tiltaket. Dette gjelder for eksempel støytiltak for å tilfredsstille retningslinjene for støy i arealplanleggingen (ref Miljøverndepartementets rundskriv T-1442) og bygging av eventuelle faunapassasjer (ref Vegdirektoratets rapport MISA 02/30). Bruk av overskuddsmasser til tiltak i strandsonen (bygging av moloer/brygger og fri-/badeområder) på strekningen Minnesund - Skaberud ligger inne som en forutsetning for tidligere konsekvensvurderinger som er gjort for friluftsliv på strekningen Sikre kryssinger av jernbanen Sikkerhetseffekten av nedlegging av planoverganger og at ulovlige kryssinger av banen umuliggjøres ved etablering sikre planfrie atkomster til strandsonen må belyses. Det henvises til kap Forholdet til Vorma, Mjøsa og Mjøsstranda Kollektivtransport Den overordnede analysen vurderes tilstrekkelig utredet gjennom analysen fra Statens vegvesen og Jernbaneverket datert september Temaet er videre behandlet i fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Hamar Lillehammer, jf. også Miljøverndepartementets brev datert Mulighetene for å betjene planområdet med buss skal vurderes, jf kap 2.6. Alternativenes muligheter til å innpasse holdeplasser på Minnesund og på Tangen skal vurderes. På Tangen er det forutsatt holdeplass. På Minnesund skal det vurderes muligheten for framtidig holdeplass dersom befolkningsutviklingen i området skulle gjøre det aktuelt. Jf kap Konsekvenser i anleggsperioden Temaet omfatter eventuelle kortsiktige virkninger i anleggsperioden. For hvert av deltemaene skal det også redegjøres for eventuelle konsekvenser i anleggsperioden. Følgende forhold skal utredes særskilt: Håndtering av masser Fjellmassene som skal tas ut av skjæringer og tunneler representerer betydelige volumer, men det er også identifisert behov for mye stein til traseene og til avbøtende tiltak, bakkeplanering etc. Generelt E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

20 betraktes steinmassene derfor som en ressurs som skal forvaltes deretter. Parseller lenger nord på E6 har f eks behov for steinmasser. Det skal gjøres enkle driftsvurderinger for å klarlegge massedisponering, massetak og masselager både med tanke på mellomlagring og varig deponering. Videre skal det vurderes eventuelt behov for masser fra sidetak. Det skal også redegjøres for hvordan restmasser kan anvendes, samt foretas en beskrivelse av eventuelle avslutningsplaner og istandsetting av sidetak. Driftsforstyrrelser eksisterende veg og bane Det skal utredes i hvilken grad tiltaket påvirker trafikkavviklingen i byggefasen på Dovrebanen, E6 og på lokalvegnettet. Oppfølgende programmer For neste planfase reguleringsplan skal det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP). Forhold som avdekkes gjennom denne konsekvensutredningen summeres opp som innspill til et slikt program. I tillegg vil trafikksikkerhet ved gjennomføring være sentralt i den HMS-planen som skal legges til grunn for anleggsperioden. 3.3 Ikke prissatte konsekvenser av tiltakene I dette kapitlet gjennomgås metoden for å vurdere konsekvenser for de ikke-prissatte temaene. Temaene omtales som ikke-prissatte fordi konsekvensene ikke skal beregnes i kroner og øre, men vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema, jf revidert utgave av Håndbok 140 [Litt.6]): landskapsbilde nærmiljø og friluftsliv kulturmiljø naturmiljø naturressurser Lokalt utbyggingsmønster og arealbruk, som tidligere var et ikke prissatt tema i håndboka, behandles separat Metode Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtemaet. Verdi rangeres på en tre-delt skala med skriftlig begrunnelse. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Omfang rangeres på en fem-delt skala med skriftlig begrunnelse. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre for et fagtema, vurdert med utgangspunkt i hvilke verdier som berøres i hvor stort omfang. Konsekvenser rangeres på en ni-delt skala med skriftlig begrunnelse Det skal redegjøres for situasjonen i 0-alternativet og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for vurderingene. Vurderingene av omfang og konsekvens skal relateres til om situasjonen blir dårligere eller bedre i forhold til referansesituasjonen. Ved vurdering av verdi skal det tas utgangspunkt i vedtatte planer. Det skal utarbeides kart der områdenes verdi framgår. Under hvert av deltemaene er det beskrevet konkret hvilken arbeidsmetodikk som foreslås vil bli benyttet. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

21 3.3.2 Delområder Planområdet er stort, og for å bedre kommunikasjonen med innbyggerne under planarbeidet skal planområdet deles inn i et antall delområder. Disse delområdene er sammenfallende med dem som er omtalt i kap 2.6. Tiltak og konsekvenser skal beskrives samlet for det enkelte delområdet. Dette kommer i tillegg til den samlede oppstilling for hele planområdet Landskapsbilde Generelt Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen og banen (reiseopplevelse). Metode Arbeidet blir utført med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning, befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurdering av landskapet beskrives ut fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionen (i forhold til NIJOS regionsinndeling) og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. På strekningen fra Minnesund til Skaberud er eksisterende veganlegg og jernbanelinje en del av landskapsbildet og opplevelsen av landskapet preges av disse infrastrukturanleggene. Fra Eidsvoll til Minnesund er jernbanen en del av dagens landskapsbilde. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Tiltaket vil hovedsakelig innebære en utvidelse av dagens veglinje og jernbanespor på strekningen. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper (for eksempel strekningen der E6 går i skråningen langs Mjøsa), fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for ytterligere veg- og jernbaneinngrep. Tiltakene vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning, viktige landskapsformer og tilpasning veg/terreng Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Reiseopplevelse reisende vil daglig bruke E6 og reisende vil bruke Dovrebanen. Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulanse bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet. For E6 skal det konkret tas sikte på at opplevelseskvaliteter ved utsikt mot Mjøsa ivaretas for begge kjøreretninger. Eksisterende «formingsveileder for E6» fra foreliggende KU skal videreutvikles og gi føringer for videre planlegging med hensyn til vegens tilpasning i landskapet og utforming av viktige elementer i vegrommet. Formingsveilederen tar utgangspunkt i opplevelsen fra vegen og opplevelsen fra vegens omgivelser. Tilsvarende skal det utarbeides formingsveileder for Dovrebanen basert på foreliggende formingsveileder fra krengetogsprosjektet. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

22 3.3.4 Nærmiljø og friluftsliv Generelt Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter i nærmiljø og friluftsliv. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper som barn og eldre har liten mobilitet. Av den grunn er nærmiljøet en viktig arena for friluftsliv og fysisk aktivitet. Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø dette gjelder både fysiske og sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenheng til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for samhandlingsarenaer i et område. Deltemaet skal utredes mer detaljert enn det som var tilfelle for konsekvensutredningen for Gardermoen-Moelv. Dette innebærer at i tillegg til utvidelse av planområdet som følge av jernbanen så skal hvert enkelt delområde vurderes særskilt. Metode Relevante forhold knyttet til nærmiljøet og friluftsliv skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner, samtaler med kommune og et utvalg ressurspersoner samt befaring i området. Bebygde områder, spesielle funksjoner, ferdselslinjer, bruk av strandsonen, spesielle friluftskvaliteter skal kartlegges. Influensområdet for hhv nærmiljø og friluftsliv skal identifiseres. Enhetlige områder kartfestes og beskrives. Omfanget av tiltak kan omfatte: Inngrep i arealer med ulike funksjoner; arealer som frigjøres. Endringer for gående og syklende. Endringer i utendørs støy og luftforurensning ved boliger og hytter og andre utendørs oppholdsarealer. Vurderinger av endringer i faktisk og opplevd ulykkessituasjon Barrierevirkninger i fht til boligområder, skoler, butikker, fritidsaktiviteter. Dette, sammen med vurdering av effekter av innløsning av boliger og hytter er et viktig grunnlag for å vurdere helsemessige konsekvenser. Det skal også redegjøres for hvorvidt tiltakene kan ha innvirkning på sosiale nettverk, dvs bryter opp etablerte sammenhenger i nærmiljøene. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak skal beskrives Kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Temaet omfatter følgende innen planområdet: Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) Nyere tids kulturminner Kulturmiljøer inklusive kulturlandskap Kjente kulturminner skal beskrives og kartfestes, og det skal også vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. (Landskapets historiske innhold og forståelsen av historien (kulturlandskapets historiske verdi) skal omtales og vektlegges primært under temaet E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai

23 kulturmiljø, mens visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer, samt visuelle aspekter ved kulturlandskapet vektlegges under temaet landskapsbilde.) Kulturmiljøer beskrives med kjente kulturminner og etter hvilken helhet eller sammenheng disse inngår. Verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Kulturminnenes verdi skal gjøres uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.). Tiltakets konsekvenser og mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Områder med potensial for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på reguleringsplannivå avgrenses på kart. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tiltaket (planlegging, framdrift og økonomi) skal vurderes. (Gjennomføring av eventuelle undersøkelser skal ikke gjøres på dette plannivå, men det skal gjøres en vurdering av funnpotensialet.) I samarbeid med fylkeskultursjefene følges behandlingen av kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredningen opp videre i reguleringsplanfasen med forundersøkelser/prøvestikking. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt mm) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan Naturmiljø Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Kartleggingen skal gjennomføres basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i ferskvann. (DN-håndbok ,131999, ) Viktige områder for biologisk mangfold, inklusive sårbare områder, identifiseres og vurderes opp mot foreslått arealbruk. Gjennomgang med kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon og nye registreringer gjennomføres. Viktige områder beskrives, verdivurderes og kartfestes. Planens konsekvenser i forhold til biologisk mangfold skal belyses. Dette inkluderer også den samlede effekten av veg og jernbane i forhold til trekkveger for hjortevilt Naturressurser Temaet omhandler generelt landbruk (jordbruk og skogbruk, samt annen økonomisk utnyttelse av utmarksressursene i tilknytning til landbruk), fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. I planarbeidet ansees det relevant å konsentrere innsatsen om temaene landbruk, vann, berggrunn og løsmasser. Arealbeslag av produktiv jord- og skogareal skal beregnes. Dette gjøres på basis av digitalt markslagskart (DMK). Driftsmessige ulemper på overordnet nivå og næringsinteresser knyttet til jakt og fiske beskrives kort. Planens øvrige konsekvenser for landbruk beskrives. Temaet omfatter ellers fjellgrunn, spesielle berggrunnsgeologiske formasjoner, løsmasser, grunnvann og overflatevann som brukes til vannforsyning, energiproduksjon mm. Det skal kartfestes og vurderes konsekvenser i forhold til: Vernede geologiske forekomster Løsmasseforekomster Drikkekvannskilder og -brønner Grunnvannsforekomster Vannforsyning Energiproduksjon Risiko for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i forbindelse med tiltaket skal vurderes. Eventuell oppstuvende effekt av nye brokar ved Minnesund (Vorma) skal vurderes. E6 - Dovrebanen, planprogram for kommundelplan i Eidsvoll og Stange kommuner Fastsatt 30.mai