Vannhåndtering langs veg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannhåndtering langs veg"

Transkript

1 Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009

2 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet

3 Hva er problemet? Kjemisk påvirkning Salt og miljøgifter Fysiske inngrep Kulverter (vandringshinder) Inngrep i strandsone

4 Fysiske tiltak Kulvert uten fysisk vandringshinder

5 Fylling i sjø i Nordåsvannområdet Rv 558 ved Håkonsvern Tiltak: -legge stikkrenne/ kulvert i vegfylling

6 Forebyggende tiltak; rensk av rister

7 Fysiske inngrep: Kunnskap/kunnskapshull Vandringsveger: Vi vet: Hvor mulige problemkulverter er (stort sett) Hva som utgjør et problem (DN/Multiconsult) Hvordan miljøriktige kulverter skal lages (HB 242 Veger og dyreliv) Vi vet ikke: Vanskelig å veie miljøgevinst mot kostnader, å bygge bruer er dyrt. Har lite vitenskapelig dokumentasjon på effektene.

8 Miljøgifter og salt Avrenning fra veg Tungmetaller og PAH (eksos, bildekk, bremser, rekkverk, asfalt, etc) Salt

9 Innsjøundersøkelsen Resultat: 59 sjøer ble grundig undersøkt Hver sjø hadde en upåvirket sjø til å sammenligne med 18 av 59 sjøer har salt bunnvann på grunn av vegsalt 1/3 av de undersøkte er påvirket

10 Saltforbruk inkludert salt i strøsand for hver sesong / / / / / / / / / / / / / / /2008 Forbruk vegsalt 2005/2006: Sverige tonn Danmark tonn Norge tonn Finland tonn! Dagens forbruk tilsvarer 80 kg salt pr. personbil i Norge Tonn

11 Veger som saltes nær vannforekomst i Nordåsvannområdet Veger nærmere 200 meter til vannforekomst som saltes tonn/km vinterstid, merket rød (veg mot innsjø), oransje (veg mot hovedelv) eller gul (veg mot elv/bekk).

12 Salt SMART Prosjektet skal arbeide med: Strategi og styringsverktøy Miljøvirkninger Alternativer Reduksjoner Tiltak Oppstart 2007 Avslutning i 2011 Økonomisk ramme 18 mill. kr.

13 Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Trenden viser økt naturskade Nytt lovverk og nye forventinger fra omverdenen. Statens vegvesen skal ha oversikt over problemene Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften ) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett.

14 Hvorfor salt? Hvorfor Hindre at is og rim dannes på vegbanen Hindre at snø fester seg til vegbanen Hindre at snø kompakteres Smelte snø/is nedbryting av issåle

15 Salt SMART - delprosjekter Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Effekter av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær Ap1-4 Alternative kjemikalier Ap1-5 Tilsettingsstoffer til salt Ap1-6 Mekanisk fjerning av snø og is Ap2-1 Overflatevann Ap2-2 Grunnvann Ap2-3 Overvannhåndtering Ap2-4 Vegetasjon Ap3-1 Implementering i styringsdokumenter

16 Ulike avisingskjemikalier Kloridbaserte Natrium klorid NaCl Magnesium klorid MgCl 2 Kalium klorid KCL Organisk baserte Kaliumfomiat KCOOH Natrium formiat NaCooH Kalsium-magnesium-acetat CaMg(CH 3 Coo) 4 Natrium magnesium acetat NaMg(CH 3 Coo) 3 KaliumAacetat KCH 3 Coo Natriumacetatet NaCH 3 Coo Monopropylen CH 3 CHOCH 2 OH Fruktose/glukose/natriumklorid C 6 H 12 O 6 /C 6 H12O 6 /NaCl Andre Urea (H 2 N) 2 CO

17 Følsomhet for nedbør og saltmengde 20 tonn/km/år A Bergen Stavanger Oslo Lillehammer Tlegrense Vegtetthet (km/km2) Tålegrense plankton 25 mg Cl/l

18 Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier Rød sone: Dagens saltforbruk medfører skader på naturverdier Tålegrensen < saltpåvirkningen = miljøkonflikt

19 Resultatmål og virkemidler Saltpraksis for grønn sone - Prosjektet skal gi forslag til metoder som gir gode kjøreforhold med et lavt saltforbruk Virkemidler for gul/rød sone: Vintervegstrategi med forsterket mekanisk rydding/sandstrøing (inkl. fastsand) Flyplasstrategi - svært god mekanisk rydding før kjemikaliebruk Bruk av alternative kjemikalier i (egnede) sårbare områder Fysiske vegtiltak plastring av sideareal / bortleding av avløpsvann ved vannverk mv.

20 Rensebasseng Rensemetoder for forbehandling: - slambasseng: fjerning av grovt materiale, samt flytestoff som olje - kummer og tanker - sandfangskum - Sedimentasjonstank Rensemetoder for tunnelavløp: - magasinvolum bør tilsvare en hel vaskeomgang (god lufttilgang og minst 2 ukers opphold)

21 Infiltrasjon av overvann i tilrettelagte grøfteløsninger langs ny E6 Vannfylt rensegrøft med lokale terskler/demninger for infiltrasjon og sedimentasjon av tilført overvann.

22 Infiltrasjon: rensing under transport i et jordmedie Prinsipp infiltrasjonsgrøft Graskledd forsenkning for infiltrasjon av overvann ved avkjøring E6 mot Oslo lufthavn.

23 til slutt; Vannforskriften hjelper oss til å ta ansvar Tar vår del av et felles ansvar, viktig for våre framtidige investeringer og vårt omdømme Det er oftest billigere å forebygge enn å reparere

24 mer info: se Takk for oppmerksomheten!

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert

Detaljer

Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet?

Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Teknologidagene 08.10.09 Kjersti Wike, Teknologiavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Arbeidspakke Miljø dp Vann Oppgaver: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Saltkonferansen Trondheim 27. 28. oktober Åge Sivertsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Samfunnets forventninger til

Detaljer

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Arbeidspakke 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet

Detaljer

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Miljø: når saltet møter naturen Teknologidagene Trondheim, 8. okt. 2009 Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt

Detaljer

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde Miljøutfordringer av veger for vannforekomster i Stryn vannområde; Avrenning av salt og miljøgifter fra vegbane til vannforekomst

Detaljer

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører)

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører) Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar 2. kunnskap og kunnskapshull (3. koordinering med andre aktører) Oppsummering: Sektoransvar Vandringshinder Strømningshinder Salt/miljøgifter

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) 2007-2010

Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) 2007-2010 Seminar Salt SMART Etatsprosjektet Salt SMART 2007-2010 Gardermoen 27. februar 2008 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Salting er omdiskutert Bruk av

Detaljer

FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller

Detaljer

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Metoder og utførelse for redusert saltbruk Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program

Detaljer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere

Detaljer

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke

Detaljer

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet DN, 26.09.2007 Hvem er vegvesenet? En etat underlagt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Lars Aksnes Vegdirektør Hvorfor salter vi? Vi salter for å berge liv og helse på vegene, og for å få folk fram. Hvordan

Detaljer

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:

Detaljer

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering

Detaljer

Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca. 140.000 tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter

Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca. 140.000 tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Miljøhensyn i vegdriften, del 2 Salt: Friksjonstiltak er nødvendig Salt: Saltforbruk Ca. 140.000 tonn i fjor Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Kan ikke renses fra avrenningsvannet Lite giftig, men problem

Detaljer

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland regional forvaltningsplan tiltaksliste Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger 30.09.2014 Nasjonal Transportplan 2014-2023 Vannforskriften

Detaljer

Arbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier.

Arbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann

Detaljer

Utdrag av prosjeketplan

Utdrag av prosjeketplan Utdrag av prosjeketplan Prosjekt: Prosjekteier: Etatsprosjeket Salt SMART 2007 2010 Teknologiavdelingen Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål og resultater... 3 2.1 Effektmål... 3 2.2 Resultatmål...

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Samfunnets forventninger «Opprettholde

Detaljer

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:

Detaljer

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer

Detaljer

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften

Detaljer

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra

Detaljer

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt

Detaljer

Vinterdrift og miljø i Norge

Vinterdrift og miljø i Norge NVF 7. feb. Pål Rosland Vinterdrift og miljø i Norge SaltSMART Bedre byluft Bilde: Kjersti Wike Skape friksjon med kjemikalier Vei Issmelting de-iceing Hindre rim og black-ice Anti-iceing Hindre fastfrysing

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.08.2013 54936/2013 2013/5181 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Vegsalting Forslag

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 Rogaland fylkeskommune v/ Prosjektleder Vegard Næss Postboks 130 4001 STAVANGER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Regine Benz - 51911407

Detaljer

Velkommen til Lillehammer!

Velkommen til Lillehammer! Velkommen til Lillehammer! Statens vegvesen Region øst Region øst Region øst har : 1,9 millioner innbyggere 2286 km riksveg 10808 km riks- og fylkesveg 369 km gang-sykkelveg langs riksveg 518 km gang-sykkelveg

Detaljer

Sektoransvar og miljøvisjon

Sektoransvar og miljøvisjon Sektoransvar og miljøvisjon Regjeringens miljøpolitikk bygger på at Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Sektormyndighetene skal ha oversikt

Detaljer

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt

Detaljer

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Hvorfor salt Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Innhold Vinterdrift Salt som verktøy Hvordan virker kjemikalier

Detaljer

Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Marit Brandtsegg Direktør, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Kompetanse

Detaljer

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative

Detaljer

Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang

Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2535 Geoteknikk- og skredseksjonen Dato: 2008-10-30

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen

Detaljer

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART Når saltet møter vegen Ap 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

D2-ID9300e Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen

Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen Miljøhensyn i vegdriften Høgskolen i Narvik Jørn Arntsen, Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Februar 2008 Hvem er du? Høgskolestudent nå En som bestiller D/V om noen år? En som skriver kontrakter?

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av

Detaljer

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Etatsprogram Vinterdrift

Etatsprogram Vinterdrift Teknologidagene 2014 Teknologidagene 2014 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Foto: Foto: Knut Knut Opeide Bakgrunn Foto:

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Ytre Miljø i D/V 17.11.2016 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle Fylkesmannen i Nordland 10. JAKZ066 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 06.01.2006 2005/1450 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Ytre Miljø i D/V 18.11.2015 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og

Detaljer

Utfordringer sett fra utfører siden

Utfordringer sett fra utfører siden Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger

Detaljer

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget AS i Mesta AS 2003

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

1 JERNBANEVERKETS UTFORDRINGER. Se mottakerliste. Høringsuttalelse til vannforvaltingsplaner 2016-2021

1 JERNBANEVERKETS UTFORDRINGER. Se mottakerliste. Høringsuttalelse til vannforvaltingsplaner 2016-2021 Se mottakerliste Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar postmottak@jbv.no Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Henvendelse til: Nina Rønning Raabel Dato: 03.12.2014 Tlf.: 48953516 Saksref.:

Detaljer

OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE

OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE Statens vegvesen OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE 2012-04-30 01 2012-05-22 OVERVANNSBASSENG RV 509 JNF OSI JEJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss

Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Ytre Miljø i D/V 09.03.2015 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og

Detaljer

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master

Detaljer

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk

Detaljer

Klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i kommunene Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni

Detaljer

Vinterfagdag Region midt

Vinterfagdag Region midt Vinterfagdag Region midt Tiltak for redusert saltforbruket Åge Sivertsen, TMT, Vegteknologi Bruken av salt Våre overordnede myndigheter (jfr. sak i Stortinget) forventer en reduksjon av forbruket av vegsalt

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Mengderapportering vinteren 2009/2010 Mengderapportering vinteren 9/1 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. Vegteknologiseksjonen Dato: 1--3 TEKNOLOGIRAPPORT nr. Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Erfaringer fra vegsektoren

Erfaringer fra vegsektoren Erfaringer fra vegsektoren Jørn Arntsen Miljøseksjonen DN/Trondheim 22.09.2009 2009 Hvem er jeg og hvorfor er jeg her? Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljøseksjonen Har jobbet mer og mer med vannrelaterte

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Det skal utarbeides flomberegninger for Glennetjern og utløpsbekken basert på oppmåling av bredde og dybde i bekken og dybder i tjernet.

Det skal utarbeides flomberegninger for Glennetjern og utløpsbekken basert på oppmåling av bredde og dybde i bekken og dybder i tjernet. Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro Dato: 12.06.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: GLENNETJERN MERKNADSINNSPILL SAMMENDRAG: Naturmiljø og fugleliv er godt undersøkt

Detaljer

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik Beregning av totalproduksjon av forurensninger fra vei = den totale mengden forurensning

Detaljer

Miljøpåvirkning ved bruk av NaCl og andre aktuelle kjemikalier i vinterdriften av veier

Miljøpåvirkning ved bruk av NaCl og andre aktuelle kjemikalier i vinterdriften av veier Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. X 2008 Miljøpåvirkning ved bruk av NaCl og andre aktuelle kjemikalier i vinterdriften av veier En litteraturgjennomgang www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold

Detaljer

Referatsaker. Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART

Referatsaker. Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART 19 Sluttrapport for etatsprogrammet Salt SMART Statens vegvesens rapporter Nr. 92 Vegdirektoratet

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet SaltSMART - Arbeidspakke 3 Styring/policy Pål Rosland Vegdirektoratet MÅL: Holde veien fremkommelig og trafikksikker uten å skade miljøet og omgivelsene Hva er utfordringen? Vinterdriften utføres iht kontrakten:

Detaljer

EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng 1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Kulverter som vandringshindre for fisk Sprang Vannstrøm under kulvert/kulvert for høyt i vegfylling Blokkering Skadet kulvert Generelle krav til kulvert

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer