Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Transkript

1 Seminar Salt SMART Etatsprosjektet Salt SMART Gardermoen 27. februar 2008 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

2 Salting er omdiskutert Bruk av salt eller ikke bruk av salt skaper reaksjoner

3 Antall biler øker stadig i Norge Registrerte personbiler og dødsulykker Registrerte personbiler i 1000 Dødsulykker Personbiler i dødsulykker pr år År

4 Litt historikk, vinterkjøring Før 1960 kjettingbruk grove pigger sesongbegrensing av piggdekk 1972 forbud mot rørpigg 1979 vektbegrensing pigg 1990/-92 ytterlige vektbegrensninger 1999 gebyr på piggdekk i Oslo Den spesifikke slitasjen er redusert til omtrent en tredjedel på 30 år av hva den var. Hovedårsaken til reduksjonen ligger i utvikling av sterkere dekker og snillere pigger/dekk

5 Tilbakeblikk Tidsperioder Typisk for trafikantene Bilen - viktig med lang levetid, slitestyrke, lite rust og god framkommelighet om vinteren - lite turkjøring, hyttekjøring før påske - ingen selvfølge å komme fram skepsis til å planlegge lange turer, særlig hvis en måtte opp i høyden Økte krav til friksjon, sterk skepsis til bruk av salt særlig før det ble innført Økte forventninger til framkommelighet større mobilitet mer fritidsreiser også om vinteren Økt misnøye med tilbudt standard Fokus for vegvesenet Snøbrøyting, rydding, "snøskjerming lite strøing - strøing ble sett på som ekstra service. Vegvesenets gullalder mye ressurser typiske brøyteroder rundt 10 km opp mot 20 km, mange høvler typisk 1-2 i hver landkommune. Sandstrøing ble sett på som en ekstra service fra vegvesenet, bilisten hadde alt ansvar for å komme seg fram når vegen var brøytet Salting på de viktigste veger langs kysten Østlandet/Sørlandet og rund de større byer som Stavanger, Bergen og Trondheim. Ny vedlikeholdsstandard i økt fokus på friksjonsforbedrende tiltak - økt saltbruk Rev. standard -94 skjerpede krav til friksjon - brukerundersøkelser og økt fokus på vintervedlikehold Fokus på friksjon fastsandmetoden videreutvikles funksjonskontrakter på konkurranse

6 Salt SMART Effektmålet for etatsprosjektet Salt SMART er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet. Dette skal oppnås ved en miljøforsvarlig saltpraksis.

7 Salt SMART Mulige arbeidsemner eller delprosjekter er sortert under : Oppstart 2007 Strategi og styring Miljøvirkninger Alternativer Reduksjon Tiltak Avslutning i 2010 Økonomiske rammer 18 mill. kr.

8 Hovedbegrunnelse for Salt SMART Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Forskriften gjelder fra

9 10 % åpenbart dårlig

10 Saltforbruk inkludert salt i strøsand for hver sesong Tonn 1993/ / / / / / / / / / / / / /2007 Forbruk vegsalt 2005/2006: Sverige tonn Danmark tonn Finland tonn! Dagens forbruk tilsvarer 43 kg salt pr. kjøretøy

11 I 2006 hadde 22% av riksvegnettet Strategi bar veg Riksveger med ulike strategier for vintervedlikehold Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 Riksveger for øvrig Riksveger med strategi bar veg Antall km veg

12 Inndeling av vegnettet Grønn sone: Gul sone: Rød sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier Dagens saltforbruk medfører skader på naturverdier Tålegrensen < saltpåvirkningen = miljøkonflikt

13 Resultatmål og virkemidler Saltpraksis for grønn sone - Prosjektet skal gi forslag til metoder som gir gode kjøreforhold med et lavt saltforbruk Virkemidler for gul/rød sone: Vintervegstrategi med forsterket mekanisk rydding/sandstrøing (inkl. fastsand) Flyplasstrategi - svært god mekanisk rydding før kjemikaliebruk Bruk av alternative kjemikalier i (egnede) sårbare områder Fysiske vegtiltak plastring av sideareal / bortleding av avløpsvann ved vannverk mv.

14 Mekanisk rydding Restmengder slaps og teoretisk saltbehov (g/m2) g/m Restmengde slaps g/m2 Plog uten slapseelement Plog med slapseelement Kost etter brøyting Saltforbruk g/m Restmengde slaps g/m2 Saltforbruk g/m2

15 Stort potensiale for reduksjon av salting under snøvær med bar veg strategi? Snøfall Før Under Etter Ønsket praksis Preventiv salting (evt. restsalt) Hyppig brøytetiltak, bruk av utstyr med gode ryddeegenskaper Brøyting for å oppnå minst mulig restsnø, snøsåle før salting Potensial for reduksjon av saltforbruk Ingen reduksjon Stor reduksjon Betydelig reduksjon

16 Avgrensinger av prosjektet Prosjektet avgrenses til å gjelde miljøkonsekvenser for biologiske og kjemiske effekter av saltbruk og for å bevare en akseptabel vannkvalitet. For vegetasjon vil en se på virkemidler og tålegrenser for å unngå uakseptable skader. Generelle skader av natriumklorid på bilparken, vegkonstruksjoner og vegutstyr inngår ikke, men før det anbefales bruk av andre kjemikalier skal en søke å avdekke uheldige egenskaper. Bruk av kjemikalier til støvdemping inngår ikke i prosjektet, men spesielle egenskaper kan undersøkes for kjemikalier som også kan nyttes i vinterdriften. Prosjektet tar ikke sikte på å utvikle nye metoder for å vurdere konsekvenser for framkommelighet og trafikksikkerhet, men risikoforhold som utilsiktet gjenfrysing og små risikomarginer ved angitte saltmengder skal ivaretas

17

18 Salt SMART - aktuelle delprosjekter Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Effekter av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær Ap1-4 Alternative kjemikalier Ap1-5 Tilsettingsstoffer til salt Ap2-1 Overflatevann Ap2-2 Grunnvann Ap2-3 Overvannhåndtering Ap2-4 Vegetasjon Ap3-1 Styringsverktøy