Etatsprogrammet Salt SMART

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etatsprogrammet Salt SMART"

Transkript

1 Etatsprogrammet Salt SMART Saltkonferansen Trondheim oktober Åge Sivertsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

2 Samfunnets forventninger til Statens vegvesen Politiske forventninger: Regjeringens miljøpolitikk bygger på at alle sektorer skal ta selvstendig miljøansvar. Dette inkluderer å gjøre tiltak på eget initiativ. Nasjonal transportplan slår fast at vi skal innføre et system for saltbruk der hensyn til trafikksikkerhet og miljø ivaretas. Juridiske forventninger: Nytt lovverk gir nye utfordringer Vannforvaltningsforskriften (2007) Mål: tilbakeføre vannforekomster til så nær naturtilstand som praktisk og økonomisk mulig

3 Statens vegvesens forventninger til Salt SMART. Målet for etatsprogrammet Salt SMART er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet. Dette skal oppnås ved en miljøforsvarlig saltpraksis.

4 Salt SMART Fokusområder: Strategi og styring Miljøvirkninger Alternativer Reduksjon Tiltak

5 Miljøutfordringen Bruk av små mengder salt vil vanligvis være uproblematisk, men i områder hvor naturen er sårbar, kan det oppstå miljøskader dersom vi bruker mye salt.

6 Valgt arbeidsmetode i Salt SMART Vi deler inn vegnettet i 3 typer miljøsoner og beskriver forslag til saltpraksis eller andre aktuelle tiltak for de ulike soner Miljøsoner: Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier Rød sone: Dagens saltforbruk medfører stor risiko for skader på naturverdier

7 I Salt SMART arbeider vi med : Hva tåler naturen? Grunnkunnskaper om kjemikaliers påvirkning på snø og is Tiltak for å optimalisere og redusere saltforbruket Metoder Alternative kjemikalier og tilsettingsstoffer til salt Forslag til implementering i styringsdokumenter

8 Noen forutsetninger for bruk av salt i vinterdriften Bruk av salt må ses i sammenheng med den øvrige vinterdriften av vegnettet og en god vinterdrift må etterstrebes både med og uten bruk av salt. Salt er i utgangspunktet kun et hjelpemiddel for raskt å oppnå eller å opprettholde bar veg Virkningen av saltet kommer i ettertid av tiltaket, så en må ha god oversikt over forventet værutvikling og tilstand på vegen for å kunne gjøre et riktig valg

9 Tilnærmingen i Salt SMART for å oppnå et lavt saltforbruk (1) Minst mulig snø, is og vann på vegbanen før salting En klar sammenheng mellom god mekanisk fjerning av snø og is, et lavt saltforbruk og gode kjøreforhold

10 Tilnærmingen i Salt SMART for å oppnå et lavt saltforbruk (2) Minst mulig tap av salt fra vegbanen før det er gått i oppløsning Spredemetoder Vegbaneforhold Trafikkmengde, hastighet Rettidighet

11 Tilnærmingen i Salt SMART for å oppnå et lavt saltforbruk (3) Unngå salting i snøvær ved lave temperaturer Fare for uttynning og gjenising Valg av strategi ut fra klimaforhold Styrt overgang til vinterveg - avslutte salting før snøfall som strekker seg inn i en kaldere periode

12 -15,2 o C -16,1 o C -15,6 o C Bar veg Vinterveg

13 Sluttleveringer i Salt SMART Veileder Salting med miljøhensyn Revisjon av Kunnskapsoversikten Innspill til kontraktsutformingen Forslag til instrukser, revidert salttabell mv. Forslag til incentiver i driftskontraktene Innspill til opplæringsmateriell mv.

14 Salt SMART Arbeidspakke Miljø Saltkonferansen Trondheim oktober Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Miljøseksjonen

15 Salt SMART og miljøet Salt SMART: Hensikt: opprettholde sikkerhet og fremkommelighet uten uakseptable miljøskader Miljøgruppas hovedoppgaver: Hvor mye salt tåler naturen? Hvor bør vi salte mindre? Deltagere: interne fagfolk i VD og regioner, og Bioforsk, NIVA, UMB

16 tonn salt på Ullevål stadion Spilleflate 7100 m2, høyde til tak 23 meter Hvordan reagerer naturen på dette?

17 Bar-veg strekninger: 8892 km Oslo Gorakhpur (India): 8986 km

18 Store mengder lang strekning Utfordring: Hvor mye salt tåler alle sjøer/grunnvann/vegetasjon To mulige innfallsvinkler: Måle påvirkning og/eller skade Beregne påvirkning og/eller skade Ja takk, begge deler: måle på noen hot-spots - beregne for resten Beregningene kalibreres mot målingene

19 Beskriver miljøtilstanden på kart Oversiktlig og komplekst samtidig Beslutningsstøtte til driftskontraktene

20 Hvilken kunnskap ligger i kartene? Hva visste vi da Salt SMART startet? Salt: Innsjøer med stabilt bunnvann (NIVA/UIO) Virkninger på algesamfunn (UiO/NIVA) Virkninger i grunnvann (bl.a SVV, SWECO, UMB) Virkninger på vegetasjon (bl.a SVV, UMB) Antiklumpemiddel: Ikke miljøproblem ved de mengder/lagringsmåte vi bruker Alternative avisingskjemikalier: Både gode og mindre gode miljøegenskaper (bl.a OSL)

21 Kunnskapen bak kartene Trinn 1: litteraturundersøkelse Avisingskjemikalier: kloridbaserte og organiske Natriumklorid (NaCl) Kaliumklorid (KCl) Magnesiumklorid (MgCl 2 ) Problem: Cl - Natriumacetat (NaCH 3 COO) Kaliumacetat (KCH 3 COO) Kalsiummagnesiumacetat(CaMg(CH 3 COO) 4 Kaliumformiat (KCOOH) Natriumformiat (NaCOOH) Propylenglykol (CH 3 CHOCH 2 OH) Urea ((H 2 N) 2 CO) Fordel: CO 2 + H 2 O Problem: O 2 -forbruk Vår konklusjon: hovedfokus: salt Miljøutfordringer: innsjøer og grunnvann, vegetasjon (jord og fauna)

22 Salt i innsjøer

23 Gul eller rød veg langs sjøen 1. Nærmere undersøkelser nødvendig eller 2. Moderat risiko for sjiktning eller 3. Moderat risiko for skader på algesamfunn 1. Stor risiko for sjiktning eller 2. Stor risiko for skader på algesamfunn Tilgjengelig kunnskap: Innsjøundersøkelser 2006/2010 Algeundersøkelse 2006 Algeundersøkelse 2010 (NIVA/UIO) Innsjømodellering 2009 Fiskeundersøkelser (2009 og rognforsøk 2011)

24 Pågående undersøkelse Store fisk er tøffe Hva med fisk i første livsfase? Hvor mye salt tåles uten negative virkninger på: Befruktning Rognfase Plommesekksfase Ferdig sommer 2011

25 Hvordan vet vi hvor mye salt det er i de sjøene vi ikke måler? 25 x 25 meter ruter (NVE) Vannmengde (nedbør/avrenning) Topografi (retningen vannet renner) + Saltmengde = Oversikt over: hvor mye salt i vannet hvor kommer størst saltmengde inn

26 Store grunnvannsforekomster

27 Store grunnvannsforekomster

28 Store grunnvannsforekomster Foreløpig: Ingen røde strekninger pga for lite kunnskap Gul = barveg nærmere enn 200 m. Grunnvann lite kartlagt (DN/Klif/NGU/NVE jobber med dette) Hovedproblemstillinger: Grunnvann i vannforskriften Store vannverk må beskyttes

29 Drikkevann Offentlige vannkilder, større enn 50 PE Store kilder = store konsekvenser Ikke inndelt i gul og rød kun markering av hvor de er. Individuell vurdering! Mulig privat brønn: Stor usikkerhet om plassering, brønnkvalitet og lokale forhold Gul strekning er et varsko om mulighet for privat brønn, ikke noe mer enn det. Individuell vurdering!

30 Vegetasjon Forskjellig alvorlighetsgrad på skader: 1. Generelle saltskader på ordinær vegetasjon 2. Skader på verdifull vegetasjon: Alleèr Rødlistearter Blomstereng/vegkant-arter Naturvernområder Kun verdifull vegetasjon i kartet

31 Hva tåler vegetasjonen? Har undersøkt: Blomsterenger ingen klar endring etter salting, mulig bestandsnedgang for noen arter Spiring spiring reduseres for alle testede midler (både kloridbaserte og organiske) Vanning: forbedring påvist (i lab) Spyling: ingen forbedring påvist (i felt) Omfang av saltskader (tidligere foredrag i dag) Klarer ikke å lage tålegrenser for vegetasjon, for store individuelle forskjeller mellom bestander og områder

32 Tiltak Reduksjon av saltbruk er ofte beste tiltak for naturen! Unntaksvis: Fysiske tiltak kan være effektivt for begrensede områder for eksempel store drikkevannskilder Oppsamling, bortleding og fortynning Tildekking (trær) Har laget tiltakskatalog til opplæring og inspirasjon

33 To spm fra tidligere 1. Hva tåler naturen? 2. Hvor bør vi salte mindre? Oppsummering miljø Hva tåler naturen? Jobber med fisk, alger, innsjøsjiktning, grunnvann Vegetasjon: ikke tålegrenser, men verdivurdering Hvor bør vi salte mindre? Kart basert på naturens sårbarhet (tålegrenser) og modellberegninger av salttilførsel

34 Publikasjonsliste miljø (foreløpig) 1. Miljøkonsekvenser ved salting av veger en litteraturgjennomgang 2. Endringer i vegkantvegetasjon 3. Effekter av avisingskjemikalier på vegetasjon 4. Tiltakskatalog Tekniske løsninger for håndtering av avrenningsvann med vegsalt 5. Estimering av gjennomsnittlig saltfluks fra veg til vannforekomst 6. Saltsprutskader på vegetasjon 7. Vinterspyling av nyplantede trær for å redusere omfanget av sprutskader fra avisingskjemikaliet natriumklorid NaCl 8. Tålegrenser for planktonalger i innsjøer Statistiske analyser og laboratorietester av planktonalger og salt MART/Rapporter/Rapporter+og+arbeidsnotater

35 Salt SMART Optimalisering, reduksjon og alternativer Saltkonferansen Trondheim oktober Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

36 Optimalisering, reduksjon og alternativer Generell optimalisering/reduksjon av saltforbruk (grønn sone) Forslag til tiltak som gir vesentlig reduksjon av saltforbruket (gul sone eller rød sone) Forslag til alternative metoder til salt (rød sone) Vi må fylle verktøykassa for å håndtere disse sonene

37 Generell reduksjon i saltforbruket (1) En forutsetning er et godt driftsopplegg Høy frekvens og god kvalitet på brøytetiltak Kort aksjonstid tiltak tett inntil værtilfelle Små spredemengder mulighet for rask gjentakelse av tiltak Dette krever et godt driftsopplegg Ingen motsetning mellom å kunne få en generell reduksjon i saltforbruket og gode kjøreforhold -tvert imot

38 Generell reduksjon i saltforbruket (2) Viktigheten av mekanisk fjerning Fjerne mest mulig snø og slaps før salting Hyppig og god brøyting under snøvær God rydding etter endt snøvær Gir potensial for lavere spredemengder Gir lavere tap av salt Redusert saltforbruk

39 Generell reduksjon i saltforbruket (3) Tilsetningsstoffer til salt Hevdes å øke effekten til salt Andre salter eller ABP (Agricultural ByProduct) ABP Litteraturstudie ViaNova Forholdsvis få referanser Ingen vitenskapelig forsøk som underbygger påstander Feltforsøk sesongen 07/08 Ingen effekt mht. uttestet stoff og valgte metode Kan være andre effekter?

40 Generell reduksjon i saltforbruket (4) Spredemetode - saltløsning Saltløsning gir minst tap av salt til omgivelsene Lengre varighet på tørr/fuktig veg Preventive tiltak bør utføres med saltløsning Bruk av saltløsning krever et tilpassa driftsopplegg Har etter hvert erfaring med saltløsning og snøvær

41 Alternative metoder (1) Finnes det alternative kjemikalier? Litteraturstudie ViaNova Alternative kjemikalier Tilsettingsstoffer til salt Effekt på kjøreforhold Konklusjoner: Noen kloridsalter kan ha samme eller bedre effekt enn salt Organiske salter har gjennomgående dårligere effekt enn salt Per i dag ingen klare alternative kjemikalier til salt

42 Alternative metoder (2) Vinterveg med rent mekanisk vinterdrift I områder som er svært sårbare mht. miljø Brøyting, høvling og bruk av fastsand Vanskelig ved høy trafikk og enkelte værtyper Krever svært godt driftsopplegg kostnad Tiltak for trafikkregulering?

43 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (1) Mekanisk fjerning Flyplass-strategi Utstyr som gir svært god fjerning av snø og slaps Kombinert med saltløsning Test av ulike utstyr vinteren 08/09 Driftsforsøk vinteren 09/10

44 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (2) Bruk av slapsegrind ved Elverum

45 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (3) Bruk av sweeper i Ålesund

46 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (4) Erfaringer fra Ålesund vinteren Potensial for betydelig reduksjon av saltforbruket Bruk av saltløsning under snøfall kombinert med god mekanisk fjerning har gått bra Har unngått oppbygging av snøsåle under snøvær Klarer å holde kravene i Hb 111 God tilbakemelding fra trafikantene om svært gode kjøreforhold sammenlignet med de andre barvegstrekningene i området Lite klager på uønskede trafikkforstyrrelser under gjennomføring av tiltak

47 Rapporter Rapportene fra prosjektet finnes på:

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Metoder og utførelse for redusert saltbruk Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere

Detaljer

Vannhåndtering langs veg

Vannhåndtering langs veg Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer

Detaljer

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:

Detaljer

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:

Detaljer

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program

Detaljer

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Lars Aksnes Vegdirektør Hvorfor salter vi? Vi salter for å berge liv og helse på vegene, og for å få folk fram. Hvordan

Detaljer

D2-ID9300e Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse

Detaljer

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Arbeidspakke 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet

Detaljer

Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet?

Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Teknologidagene 08.10.09 Kjersti Wike, Teknologiavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Arbeidspakke Miljø dp Vann Oppgaver: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger

Detaljer

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer

Detaljer

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Marit Brandtsegg Direktør, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Kompetanse

Detaljer

Etatsprogram Vinterdrift

Etatsprogram Vinterdrift Teknologidagene 2014 Teknologidagene 2014 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Foto: Foto: Knut Knut Opeide Bakgrunn Foto:

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Miljø: når saltet møter naturen Teknologidagene Trondheim, 8. okt. 2009 Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt

Detaljer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Samfunnets forventninger «Opprettholde

Detaljer

Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) 2007-2010

Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) 2007-2010 Seminar Salt SMART Etatsprosjektet Salt SMART 2007-2010 Gardermoen 27. februar 2008 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Salting er omdiskutert Bruk av

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av

Detaljer

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt

Detaljer

Utdrag av prosjeketplan

Utdrag av prosjeketplan Utdrag av prosjeketplan Prosjekt: Prosjekteier: Etatsprosjeket Salt SMART 2007 2010 Teknologiavdelingen Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål og resultater... 3 2.1 Effektmål... 3 2.2 Resultatmål...

Detaljer

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet SaltSMART - Arbeidspakke 3 Styring/policy Pål Rosland Vegdirektoratet MÅL: Holde veien fremkommelig og trafikksikker uten å skade miljøet og omgivelsene Hva er utfordringen? Vinterdriften utføres iht kontrakten:

Detaljer

Velkommen til Lillehammer!

Velkommen til Lillehammer! Velkommen til Lillehammer! Statens vegvesen Region øst Region øst Region øst har : 1,9 millioner innbyggere 2286 km riksveg 10808 km riks- og fylkesveg 369 km gang-sykkelveg langs riksveg 518 km gang-sykkelveg

Detaljer

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene

Detaljer

Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca. 140.000 tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter

Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca. 140.000 tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Miljøhensyn i vegdriften, del 2 Salt: Friksjonstiltak er nødvendig Salt: Saltforbruk Ca. 140.000 tonn i fjor Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Kan ikke renses fra avrenningsvannet Lite giftig, men problem

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer 21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke

Detaljer

Arbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier.

Arbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann

Detaljer

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke

Detaljer

FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller

Detaljer

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt

Detaljer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger

Detaljer

Etatsprogram Vinterdrift ( )

Etatsprogram Vinterdrift ( ) Vinterdagene 2016 Etatsprogram Vinterdrift (2013-2016) 16.03.2016 Etatsprogram Vinterdrift - Vinterdagene 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen,

Detaljer

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra

Detaljer

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget

Detaljer

Visjoner og mål for vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan

Detaljer

Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift

Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift Foto: Knut Opeide, Svv Innhold Bakgrunn og motivasjon Arbeidspakker Eksempler på pågående aktivitet Samarbeid med NTNU Innspill fra salen Foto: Adressa.no

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-

Detaljer

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt

Detaljer

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører)

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører) Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar 2. kunnskap og kunnskapshull (3. koordinering med andre aktører) Oppsummering: Sektoransvar Vandringshinder Strømningshinder Salt/miljøgifter

Detaljer

Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker

Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker SaltSMART - Arbeidspakke 3 Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker Pål Rosland Vegdirektoratet Mål for delprosjekt 3 Å gjennomgå styringsdokumenter

Detaljer

Vinterfagdag Region midt

Vinterfagdag Region midt Vinterfagdag Region midt Tiltak for redusert saltforbruket Åge Sivertsen, TMT, Vegteknologi Bruken av salt Våre overordnede myndigheter (jfr. sak i Stortinget) forventer en reduksjon av forbruket av vegsalt

Detaljer

EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng 1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og

Detaljer

Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene

Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll Krav og insitamenter i kontraktene Gjennomføring av kartleggingen En kvantitativt og kvalitativt tilnærming Spørreundersøkelse Alle distriktssjefer,

Detaljer

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART Når saltet møter vegen Ap 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget

Detaljer

Salting av vinterveger

Salting av vinterveger 1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser

Detaljer

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Mengderapportering vinteren 2009/2010 Mengderapportering vinteren 9/1 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. Vegteknologiseksjonen Dato: 1--3 TEKNOLOGIRAPPORT nr. Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen

Detaljer

Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport

Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 1 Veisaltingens virkning på snø og is Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 2 Hvordan virker vegsalt? Frysepunktnedsettelse steinsalt Kuldeblanding Restsalt Preventiv salting Hydrater Underkutting

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.08.2013 54936/2013 2013/5181 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Vegsalting Forslag

Detaljer

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95 Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.

Detaljer

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016 Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold

Detaljer

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget AS i Mesta AS 2003

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017 Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 16. november 2016

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 16. november 2016 Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 16. november 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

Salting av veger. Innhold. Hvorfor saltes det?

Salting av veger. Innhold. Hvorfor saltes det? Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 2. desember 2015 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva

Detaljer

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland regional forvaltningsplan tiltaksliste Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger 30.09.2014 Nasjonal Transportplan 2014-2023 Vannforskriften

Detaljer

Hvordan sikre at vannmiljøet blir bedre ivaretatt i kontrakter. Bjørn Wang, Byggherreseksjonen, Statens vegvesen 20 minutter

Hvordan sikre at vannmiljøet blir bedre ivaretatt i kontrakter. Bjørn Wang, Byggherreseksjonen, Statens vegvesen 20 minutter Hvordan sikre at vannmiljøet blir bedre ivaretatt i kontrakter Bjørn Wang, Byggherreseksjonen, Statens vegvesen 20 minutter 23.09.2015 Statens vegvesen forvalter Norges lengste hage Foto: Ove Bergersen

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015

Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015 Salting Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Innhold Hvorfor

Detaljer

Referatsaker. Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART

Referatsaker. Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART 19 Sluttrapport for etatsprogrammet Salt SMART Statens vegvesens rapporter Nr. 92 Vegdirektoratet

Detaljer

Satellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Satellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Satellitt (GNSS)-assistert strøing Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GNSS-assisert strøing Innledning Benytter satellittnavigasjon (GPS - Global Positioning System) (GNSS - Global Navigation

Detaljer

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Vær på veg-konferansen Trondheim 1. nov. 2010 Leif Bakløkk Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Drift og vedlikehold kan være en stor utfordring Været

Detaljer

Saksbehandler: Truls Rieger Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Saksbehandler: Truls Rieger Arkivsaksnr.: 15/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Truls Rieger Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/9953-1 Dato: 26.11.15 PILOTPROSJEKT SALTING â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Salting

Detaljer

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Ytre Miljø i D/V 17.11.2016 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen

Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen Miljøhensyn i vegdriften Høgskolen i Narvik Jørn Arntsen, Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Februar 2008 Hvem er du? Høgskolestudent nå En som bestiller D/V om noen år? En som skriver kontrakter?

Detaljer

Vinterdrift og miljø i Norge

Vinterdrift og miljø i Norge NVF 7. feb. Pål Rosland Vinterdrift og miljø i Norge SaltSMART Bedre byluft Bilde: Kjersti Wike Skape friksjon med kjemikalier Vei Issmelting de-iceing Hindre rim og black-ice Anti-iceing Hindre fastfrysing

Detaljer

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Ytre Miljø i D/V 29.03.2017 08.15-09.15 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier

Detaljer

Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Ytre Miljø i D/V 18.11.2015 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og

Detaljer

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik Beregning av totalproduksjon av forurensninger fra vei = den totale mengden forurensning

Detaljer

Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss

Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Ytre Miljø i D/V 09.03.2015 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2

Detaljer

- Vinterdriftsforskning gir resultater

- Vinterdriftsforskning gir resultater - Vinterdriftsforskning gir resultater Ved våt vegbane viste forsøkene at 80-90 prosent av saltet var borte fra vegbanen bare et kvarter etter utlegging. Foto: Anders Svanekil, Statens Vegvesen De siste

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger 1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Horvli/Norem Program_Vinterdrift-HN2009-09-08(IVH-5) PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2009 Generelle opplysninger

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

Årsrapport Etatsprogram Vinterdrift (EVI)

Årsrapport Etatsprogram Vinterdrift (EVI) Årsrapport 2013 Etatsprogram Vinterdrift (EVI) Prosjektnr.: 603715 Prosjekteier: TMT-Vegteknologi Foto: Knut Opeide, SVV Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål og resultater... 4 2.1 Resultatmål...

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer