Metode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart

Transkript

1 Metode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart Januar 2017

2 Innhold Åpne saltkartene... 3 Hva brukes saltkartene til?... 3 Når skal saltkartene brukes?... 4 Hvordan bruke saltkartene?... 5 Innsjøer... 5 Steg 1: Velg rapporter... 5 Steg 2: Velg kontraktsområde... 5 Steg 3: Åpne rapport i excel... 6 Steg 4: Tilpass og kvalitetssikre data... 6 Steg 5: Vurdèr risiko i innsjø Steg 6: Bruk av risikoberegningen Steg 7: Vurdèr tiltak Alléer, verdifulle trær og rødlista arter Steg 1: Velg rapporter Steg 2: Velg kontraktsområde Steg 3: Tilpass og kvalitetssikre data Steg 4: Vurdèr risiko for verdifull vegetasjon Steg 5: Vurdèr risiko for verna områder og viktige naturtyper Steg 6: Vurdèr risiko for storsalamander, elvemusling og dragehode Steg 7: Vurdèr tiltak Store vannverk Steg 1: Vurdèr risiko for store vannverk Steg 2: Vurdèr tiltak Vanlige spørsmål

3 Åpne saltkartene Åpne Kontaktpersoner for å motta passord: Region Sør: Lene Jacobsen Region Vest: Regine Benz Region Øst: Grete Sponga Region Nord: Ingrid Hjelle Region Midt: Elisabeth Rødland Vegdirektoratet: Kjersti Wike Kronvall Hva brukes saltkartene til? Bruk av vegsalt kan skade innsjøer, grunnvann, private drikkevannskilder, vannverk og verdifull vegetasjon langs og nær det saltede vegnettet. Forskning og undersøkelser knyttet til friksjon og sikkerhet om vinteren, viser at det finnes måter å sikre miljøet på samtidig som sikkerheten ivaretas. For å unngå miljøskader på store deler av vegnettet må det strekningsvise saltforbruket være lavt, og for særlig følsomme områder bør det settes i verk tiltak. Saltkartene er GIS-baserte, og viser en grov oversikt over hvor bruk av vegsalt er og kan være et problem i forhold til innsjøer, grunnvann, private drikkevannskilder, vannverk og verdifull vegetasjon. Saltkartene brukes som en grovsortering for hvor det bør gjøres mer detaljerte vurderinger. Potensielle problemområder kategoriseres som gul og rød. På vegstrekninger som er markert som gule fører saltforbruket til middels risiko for miljøskader og/eller uavklart, mens på røde strekninger fører saltforbruket til høy risiko for miljøskader. På veger som ikke er klassifisert som røde eller gule, fører ikke dagens saltforbruk til risiko for miljøskade eller det er uavklart. Når det er gjort mer detaljerte vurderinger, må det vurderes om det skal iverksettes tiltak og eventuelt hvilke tiltak som er aktuelle på strekningen. Tiltak kan for eksempel være vesentlig reduksjon av saltmengdene/slutte å salte, lede saltholdig overvann bort, tildekking etc. Du kan lese mer om ulike tekniske løsninger for håndtering av vegsalt på «Tiltakskatalog -Tekniske løsninger for håndtering av avrenningsvann med vegsalt». Faktiske eksempler på tiltak som kan bidra til å sikre et lavt saltforbruk finner dere på Tiltakskatalog.no. I tillegg bør saltforbruket på den aktuelle strekningen kartlegges, slik at man har oversikt over om saltmengdene øker. Områdene skal vurderes på nytt ved rullering av driftskontraktene hvert 5 år. 3

4 Når skal saltkartene brukes? Ytre miljøplan (YM-plan) skal etableres som et eget dokument for driftsprosjekter. Arbeidet med YM-planen omfatter vurderinger av prosjektets miljøpåvirkninger med hensyn på ytre miljø, fastsetting av miljømål for prosjektet samt etablering av opplegg for kontroll av prosjektets miljømessige kvalitet. Det skal gjennomføres risikovurdering for miljøpåvirkning for alle prosjekter. Risikovurderingen kan bli meget omfattende og arbeidskrevende, men for å forenkle arbeidet kan saltkartene benyttes. Flytskjemaet nedenfor viser den overordnede prosessen for risikovurderingen (figur hentet fra «Veileder for utarbeidelse av Ytre miljøplan». 4

5 Hvordan bruke saltkartene? Denne veiledning gir en steg-for-steg beskrivelse av hvordan man skal gjennomføre en miljørisikovurdering av vegsalting i driftskontrakter. Innsjøer Steg 1: Velg rapporter Velg «Vis rapporter» øverst i høyre hjørnet og deretter egendefinert rapport for innsjøer. Steg 2: Velg kontraktsområde Velg kontraktsområdet fra nedtrekksmenyen og deretter knappen «vis resultater». 5

6 Steg 3: Åpne rapport i excel Velg «åpne i Excel». Steg 4: Tilpass og kvalitetssikre data Når dataene er importert til Excel må de tilpasses og kvalitetssikres. Se om dataene virker logiske. Dette kan for eksempel dreie seg om at noen kolonner er formatert som dato. Et annet eksempel er å slette de siste kolonnene, «Kontraktsområdet» og «Grid risiko». Denne informasjonen er overflødig. 6

7 Fjern alle innsjøer som har total saltmengde (tonn/år) = 0. I disse innsjøene er det ingen konflikt med vegsaltingen. Når tilpasningen og kvalitetssjekken er gjennomført, kan resten av dataene brukes videre. Nedenfor vises et eksempel. Finn navnene til innsjøene ved å bruke søkefunksjon nederst til venstre. Først må et par funksjoner aktiveres i kartet. Hak av bakgrunnskart > barvegstrategi > kontraktområder > norgeskart. 7

8 Velg kontraktsområde nederst til venstre. Hak av små innsjøer > vis innsjøer > veger med risiko øverst til venstre 8

9 Når funksjonene er aktivert kan innsjøene søkes etter ved bruk av søk-funksjonene nederst til venstre. Ved å holde musepekeren over innsjøen, vises GPS koordinatene øverst til venstre på kartet. Hvis innsjøen man søker etter ikke dukker opp eller en annen innsjø dukker opp kan dette skyldes: Det er mange innsjøer i Norge med samme navn De minste innsjøene har ikke alltid navn, kun et nummer I disse tilfellene kan innsjøene finnes ved at man finner ut hvor innsjøen ligger (f.eks ved hjelp av andre karttjenester) og leter seg fram i saltkartene. 9

10 Steg 5: Vurdèr risiko i innsjø Finn beregnet risiko for saltskader ved å trykke på innsjøen på kartet. Deretter kommer beregningsinformasjonen opp på høyre side. Se eksempelet nedenfor (Steinsrudtjern). Steg 6: Bruk av risikoberegningen Risikovurderingen i figuren nedenfor viser at saltforbruket fører til høy risiko for miljøskade i Steinsrudtjern. 10

11 Informasjon om avrenningsmengder, nærhet til veg og helning på terreng kan brukes som en del av den faglige vurderingen. Det kan være nyttig å benytte google.maps/viafoto i denne vurderingen. 11

12 Fyll ut ekstra kolonner i Excel-arket. I kolonnen «Beskrivelse» kan man beskrive området rundt innsjøen i forhold til vegen som saltes. 12

13 I kolonnen «Notater» kan man eventuelt legge inn informasjon fra Naturbase. Dette gjøres kun dersom det er aktuelt. I dette tilfellet er det flere naturtyper, men ingen som er direkte knyttet til innsjøen. Steg 7: Vurdèr tiltak I Excel-arket bør det settes inn en kolonne som beskriver behov for tiltak. Saltkartene brukes som en grovsortering for hvor det bør gjøres mer detaljerte vurderinger. Potensielle problemområder kategoriseres som gul og rød. På vegstrekninger som er markert som gule fører saltforbruket til middels risiko for miljøskader og/eller uavklart, mens på røde strekninger fører saltforbruket til høy risiko for miljøskader. På veger som ikke er klassifisert som røde eller gule, fører ikke dagens saltforbruk til risiko for miljøskade eller det er uavklart. Når det er gjort mer detaljerte vurderinger, må det vurderes om det skal iverksettes tiltak og eventuelt hvilke tiltak som er aktuelle på strekningen. Tiltak kan for eksempel være vesentlig reduksjon av saltmengdene/slutte å salte, lede saltholdig overvann bort, tildekking etc. Du kan lese mer om ulike tekniske løsninger for håndtering av vegsalt på «Tiltakskatalog -Tekniske løsninger for håndtering av avrenningsvann med vegsalt». Faktiske eksempler på tiltak som kan bidra til å sikre et lavt saltforbruk finner dere på Tiltakskatalog.no. Den praktiske gjennomførbarheten til tiltaket må også vurderes. I tillegg bør saltforbruket på den aktuelle strekningen kartlegges, slik at man har oversikt over om saltmengdene øker. I eksempelet nedenfor er det vurdert at saltforbruket må reduseres. 13

14 Alléer, verdifulle trær og rødlista arter Alléer, verdifulle trær og rødlista arter vurderes ut fra beliggenhet i terrenget i forhold til vegen. Dette regnes som avgjørende for sannsynligheten for negativ påvirkning av salt ved sprut eller akkumulering i jord. I tillegg er artenes tåleevne for salt vurdert der det er kjent. Steg 1: Velg rapporter Velg vis rapporter øverst i høyre hjørnet og deretter verdifull vegetasjon innenfor et kontraktsområde. Steg 2: Velg kontraktsområde Velg kontraktsområdet og åpne i Excel. Fjerne kolonner «symbol» og «kontrakt». 14

15 Steg 3: Tilpass og kvalitetssikre data Bruk sortèr og filtrèr knappen i kolonne «AVST_VEG» i Excel for å fjerne alle vegetasjonspunkter med avstand mer enn 200m, deretter kopier de punktene som er igjen og lim dem inn i Excel-malen. Punktene med «ident» som begynner med R skal til arket som heter «vegetasjon» og de som begynner med A skal til arket «allèer». Søk etter vegetasjonspunkt ved bruk av «velg vegetasjonspunkt» søkefunksjon på venstre side. Ved bruk av flyfoto og/eller Google MAPs (eller lignende) vurder behov for tiltak basert på plasseringen av punktet. 15

16 Steg 4: Vurdèr risiko for verdifull vegetasjon Eksempel på vurdering: Er punktet plassert i terreng som er mye høyere enn vegen? Er det annen vegetasjon mellom punktet og vegen, slik at det er liten sannsynlighet for saltsprut påvirkning? Ligger punktet tett inntil vegen som saltes og i lavtliggende terreng uten beskyttelse fra annen vegetasjon, må artens tålegrense for salt vurderes. 16

17 Steg 5: Vurdèr risiko for verna områder og viktige naturtyper Virkning på verna områder og viktige naturtyper er vurdert tilsvarende alléer, verdifulle trær og rødlista arter. Beliggenhet i terrenget i forhold til vegen, regnes som avgjørende for sannsynligheten for negativ påvirkning av salt ved sprut eller akkumulering i jord. Her må man bruke Naturbase kart ved siden av saltkartene for å gjøre vurderingen. 1. Saltkartene viser hvilke veger som saltes og hvor man må gjøre vurderinger. Naturbase viser om det finnes viktige naturtyper. Saltkartene viser kun noen verneområder. 2. Ved bruk av Naturbase kan man se hvilke og hvor mange naturtyper som ligger i nærheten av veger med barvegstrategi. På skjermdumpen nedenfor ser du et eksempel på hva som vises i saltkartene. Det er flere naturtyper langs denne 17

18 strekningen som ikke vises (for eksempel viktige vassdrag, verdifulle enkelttrær). Skjermdump fra Naturbase som viser naturtypene som ikke vises i saltkartene. Disse naturtypene må også vurderes. 3. Vurder behov for spesielle tiltak basert på type verneområdet/naturområdet og terrenget rundt. For eksempel kan våtmarksområder ha mer behov for spesielle tiltak enn naturbeitemark. Her bruker man informasjon tilgjengelig på Naturbase om området samt informasjon om terrenget mellom vegen og området. Bilder fra Google MAPs (eller lignende) samt informasjon fra Naturbase kan samles sammen i et Word-dokument og deretter i Excel malen under arkene «naturtyper» og «verneområder». 18

19 19

20 Steg 6: Vurdèr risiko for storsalamander, elvemusling og dragehode Storsalamander, elvemusling og dragehode er utvalgte naturtyper, men er ikke inkludert i saltkartene. Risiko for disse utvalgte artene må vurderes ved hjelp av Artskart 2.0, sammen med informasjonen om hvor vegene med vegsalt ligger. Dersom noen av de registrerte artene ligger tett inntil en veg som det saltes på, må det vurderes om det er behov for spesielle tiltak. For eksempel i kontrakten Østfold øst finnes ingen av de utvalgte artene registrert i nærheten av veger som saltes. Veger med barvegstrategi vises i lilla. 20

21 Skjermdump fra Artskart 2.0 som viser lokaliteter av de registrerte artene. Steg 7: Vurdèr tiltak I excel-arket bør det settes inn en kolonne som beskriver behov for tiltak. Saltkartene brukes som en grovsortering for hvor det bør gjøres mer detaljerte vurderinger. Potensielle problemområder kategoriseres som gule. På vegstrekninger som er markert som gule fører saltforbruket til middels risiko for miljøskader og/eller uavklart. På veger som ikke er klassifisert som gule, fører ikke dagens saltforbruk til risiko for miljøskade eller det er uavklart. Når det er gjort mer detaljerte vurderinger, må det vurderes om det skal iverksettes tiltak og eventuelt hvilke tiltak som er aktuelle på strekningen. Tiltak kan for eksempel være vesentlig reduksjon av saltmengdene/slutte å salte, lede saltholdig overvann bort, tildekking etc. Du kan lese mer om ulike tekniske løsninger for håndtering av vegsalt på «Tiltakskatalog -Tekniske løsninger for håndtering av avrenningsvann med vegsalt». Faktiske eksempler på tiltak som kan bidra til å sikre et lavt saltforbruk finner dere på Tiltakskatalog.no. Den praktiske gjennomførbarheten til tiltaket må også vurderes. I tillegg bør saltforbruket på den aktuelle strekningen kartlegges, slik at man har oversikt over om saltmengdene øker. Etter de mer detaljerte vurderingene vil en stor andel av lokalitetene bortfalle. Lokalitetene som gjenstår beskrives med tilhørende tiltak. Store vannverk Store vannverk nærmere enn 200 m fra vegen er synlige i kartet. Store vannverk vurderes ut fra beliggenheten i terrenget i forhold til vegen. Dette regnes som avgjørende for sannsynligheten for negativ påvirkning av salt. Steg 1: Vurdèr risiko for store vannverk Saltkartene viser hvilke veger som saltes, saltforbruket og antyder hvor man bør ta spesielle hensyn til store vannverk. Steg 2: Vurdèr tiltak I excel-arket bør det settes inn en kolonne som beskriver behov for tiltak. Saltkartene brukes som en grovsortering for hvor det bør gjøres mer detaljerte vurderinger. Potensielle problemområder kategoriseres som gule. På vegstrekninger som er markert som gule fører saltforbruket til middels risiko for miljøskader. På veger som ikke er klassifisert som gule, fører ikke dagens saltforbruk til risiko for miljøskade eller det er uavklart. Når det er gjort mer detaljerte vurderinger, må det vurderes om det skal iverksettes tiltak og eventuelt hvilke tiltak som er aktuelle på strekningen. Tiltak kan for eksempel være vesentlig reduksjon av saltmengdene/slutte å salte, lede saltholdig 21

22 overvann bort, tildekking etc. Du kan lese mer om ulike tekniske løsninger for håndtering av vegsalt på «Tiltakskatalog -Tekniske løsninger for håndtering av avrenningsvann med vegsalt». Faktiske eksempler på tiltak som kan bidra til å sikre et lavt saltforbruk finner dere på Tiltakskatalog.no. Den praktiske gjennomførbarheten til tiltaket må også vurderes. I tillegg bør saltforbruket på den aktuelle strekningen kartlegges, slik at man har oversikt over om saltmengdene øker. Etter de mer detaljerte vurderingene, vil en stor andel av lokalitetene bortfalle. Lokalitetene som gjenstår beskrives med tilhørende tiltak. Det må vurderes om det er behov for spesielle tiltak. Mattilsynet gir godkjenninger og fører tilsyn med vannverkene. Mattilsynet og/eller vannverkseier bør kontaktes ved risiko for saltpåvirkning. 22

23 Vanlige spørsmål Hvilke data er saltkartene basert på? I kartene er det benyttet digitale kart som viser veger, forbruk av vegsalt (R12-skjema i kombinasjon med strategi bar veg), innsjøer, grunnvann, vannverk, mulige private brønner og verdifull natur/vegetasjon. Digitale kart for norske europaveger, riksveger og fylkesveger er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Vegnettet er inndelt i ca vegsegmenter, med gjennomsnittlig lengde på ca 220 meter. Total veglengde utgjør ca km, hvorav ca km (ca 14 %) blir saltet om vinteren (strategi bar veg). Data om saltstrategi og årlige saltmengder er samlet i en egen database (Saltdatabasen) og knyttet til det enkelte vegsegment. Disse dataene oppdateres jevnlig. Vegsegmentet er koblet til digitale kart over innsjøer fra Norsk Institutt for Vannforskning, tettsteder fra Statistisk sentral byrå, større grunnvannsforekomster i løsmasser fra Norges geologiske undersøkelse, vannverk fra Mattilsynet, naturvernområder og truede arter kartfestet i Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning) og allèer kartlagt av Statens vegvesen. I risikovurderingene av vegene i forhold til innsjøer, er det benyttet bearbeidede data fra undersøkelser hvor datagrunnlaget er beskrevet i egne rapporter. For å estimere vegsaltbidrag til innsjøer, er det gjennomført en metodeutvikling, Estimering av gjennomsnittlig saltfluks fra veg til vannforekomst (Kitterød, Turtumøygard et al. 2010). Når det gjelder tålegrenser er det gjort undersøkelser av planktonalgers tålegrenser for vegsalt (Haugen, Bækken et al.2010), Kjemisk tilstand av vegnære innsjøer (Bækken og Haugen, 2006) og Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veger (Bækken og Haugen 2012) og Vegsalt i innsjøer tålegrense mht kjemisk sjiktning (Haaland 2012). Hvordan vurderes risiko i innsjøer? For innsjøer er det gjort en risikovurdering basert på estimert tilførsel av vegsalt og terskelverdi for miljøpåvirkning. Det er laget en modell basert på digitale kart med en oppløsning på 25*25 meter. Kartene består av avrenningskart for innsjøers nedbørfelt (basert på vannføringsmålinger) og digitale terrengkart for å bestemme retningen på avrenningen. Avrenningskartene viser hvor mye vann som renner av til en innsjø. Ut fra topografiske kart vet vi hvor mye som havner i sjøen. I tillegg er det benyttet kart over gjennomsnittlig saltforbruk. Dette er en grov modell, men gir oss en pekepinn på situasjonen i innsjøene og hvor høy konsentrasjon av vegsalt vi kan forventet i innsjøene i Norge. Det er benyttet 3 undersøkelser for å bestemme Terskelverdi for miljøpåvirkning; 1) Tålegrenser for planktonalger i innsjøer (Haugen, Bækken et al. 2010) 2) Kjemisk tilstand i vegnære sjøer (Bækken and Haugen 2006) 23

24 3) Vegsalt i innsjøer tålegrense mht kjemisk sjiktning (Haaland 2012) Innsjøer kan påvirkes biologisk ved at saltkonsentrasjonene påvirker akvatiske organismer, og kjemisk ved at det dannes saltsjiktning. Derfor er det gjort en risikovurdering basert på både biologisk tålegrense (undersøkelse 1) og kjemisk tålegrense (undersøkelse 2 og 3). 1) Tålegrenseforsøk på planktonalger viste at algesammensetningen endret seg i kalsiumfattige innsjøer ved mg/cl, mens i kalsium-rike innsjøer måtte konsentrasjonene opp i 40 mg Cl/L. Disse konsentrasjonene er benyttet for å sette biologiske tålegrenser. 2) Bækken og Haugen (2006) viste at dannelse av saltgradient i innsjøer er avhengig av mengde vegsalt tilført, veglengde i innsjøens nedbørfelt, innsjømorfologi, avrenning og årlig trafikkmengde. Det ble gjennomført en bufferkartlegging av alle europaveger, riksveger og fylkesveger med saltingsstrategi bar-veg, for å kartlegge potensielle miljøskade på utvalgte ferskvannsresipienter langs vegnettet. Topografien i de digitale kartene er benyttet til å luke bort risikovegsegmenter som ligger nedstrøms en innsjø. Undersøkelsen viste at innsjøer som ligger mer enn 5 meter høyere enn vegen, er antatt å være utenfor risiko. Alle andre innsjøer er tatt med som potensielle risikosjøer. Innsjøer som har et areal under 0,2 km 2, ligger nærmere enn 200 meter fra veg med saltforbruk over 25 tonn/km anses for å være mest utsatt. Mens innsjøer med et areal under 0,2 km 2 og som ligger nærmere enn 200 meter fra veg med saltforbruk på tonn/km eller innsjøer med et areal på 0,2-0,5 km 2 og ligger nærmere enn 200 meter fra veg med saltforbruk over 10 tonn/km også kan være utsatt. 3) Haaland et al. viste at det kan lages tålegrenser for dannelse av saltsjiktning i innsjøer. Tålegrensen er basert på bakgrunnsionenivå, estimert bidrag fra vegsalt, skogdekning, innsjøform og nedbørfeltets areal i forhold til innsjøarealet. Forventet konsentrasjon av vegsalt setter vi sammen med informasjonen vi har når det gjelder tålegrenser i innsjøer, og tilsammen gir dette oss informasjon om risiko for skade på innsjøen. Hvordan vurderes risiko i vannverk? Saltkartene viser alle vannverk som ligger i nærheten av saltet veg, det er ikke gjort noen risikovurdering. Hvordan vurderes risiko for vegetasjon? 24

25 Det finnes ingen gode tålegrenser for vegetasjon, derfor ble risikovurderingen gjort på følgende måte; Viktige naturverdier som finnes mindre enn 100 m fra vegen blir gule. Viktige naturverdier defineres som naturvernområder og truede arter kartfestet i Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning og Artsdatabanken) samt alléer (Statens vegvesen). Risikoen for at salt er et reelt problem for disse naturverdiene avgjøres av en faglig vurdering. Hvor stor er usikkerheten i risikoberegningene? Usikkerhetene i risikovurderingene består blant annet i at saltforbruket varierer og de rapporterte forbruksdataene har usikkerheter, i tillegg til usikkerheter i andre data og selve beregningsmetoden. 25