Arbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier.
|
|
- Mats Pedersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann og på vegetasjon for ulike områder og naturtyper. Et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Utarbeide metodikk for overvåkning av miljøpåvirkning for å avdekke eventuelle overskridelser av tålegrenser. Fra prosjektplan Salt SMART Foreslå tiltak som unngår eller reduserer miljøvirkningen der reduksjon/opphør av bruk av salt ikke er ønskelig. Anbefaling av metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold.
2 Hva skal vi snakke om? Kjernespørsmål: hvor er salt et miljøproblem i dag og i fremtiden? Hva var kjent fra før? Hvor tror vi at vi har eller vil få miljøproblemer? Hva tåler miljøet (vann, grunnvann, vegetasjon) Hva kan vi gjøre med avrenningen fra vegen for å beskytte vannforekomster?
3 Hvordan besvarer vi disse spørsmålene? 1. Litteraturundersøkelse 2. Egen forskning 3. Kart for kartlegging av vegnettet Hvor forventes miljøskade Hjelpemiddel til funksjonskontrakter for riktig tiltaksnivå
4 Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann og på vegetasjon for ulike områder og naturtyper. Et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Utarbeide metodikk for overvåkning av miljøpåvirkning for å avdekke eventuelle overskridelser av tålegrenser. Foreslå tiltak som unngår eller reduserer miljøvirkningen der reduksjon/opphør av bruk av salt ikke er ønskelig. Anbefaling av metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold.
5 Innsjøer: Hva var kjent fra før? Innsjø fysiologi/kjemi Det dannes salt, stillestående bunnvann Men hvor mye tåler en sjø før vi får skader? Og hvordan varierer det med temp, saltmengde, etc? Hva skal til før sjøen reparerer seg selv? Innsjø -biologi Forsøk på ulik organismer viser tydelige effektkonsentrasjoner Noen planteplankton kan skades ved relativt lave konsentrasjoner. Men hva tåler de andre typene alger og plankton? Hva tåler organismene nederst i naeringskjeden?
6 Grunnvann: Hva var kjent fra før? Problem som var kjent: Private drikkevannsbrønner Grunnvann mater innsjøer Grunnvann byttes ut sjelden, forurensning er langvarig Saltet blir ikke borte, men fortynnes
7 Alternative avisingskjemikalier Litteraturundersøkelsen gir ingen klare anbefalinger Organiske midler brytes ned i naturen men med O2-forbruk Hovedspørsmål: 1. Hvor (og hvor fort) blir det brutt ned? 2. Kan det gi negative miljøeffekter? Brønner og grunnvann, innsjøer, vegetasjon Hvordan virker det? Miljømessig: lokalkunnskap, overvåking, riktig dose Som salt: litt er OK, for mye blir et problem
8 Vegetasjon og tålegrenser
9 Påvirkningsveger Saltopptak i røtter Direkte sprut Endring i jordstruktur Til jord
10 Jord - kloridbaserte avisingskjemikalier Endringer i næringsbalansen Jordstruktur Mobilisering og utvasking av tungmetaller
11 Jord - organisk baserte avisingskjemikalier Endring av næringsbalansen, men ulikt NaCl Mindre utvasking av metaller enn ved bruk av NaCl Nedbryting i jord krever O2, mest ved Acetatholdige kjemikalier
12 Vegetasjon - kloridbaserte avisingskjemikalier Opptak fra røtter Sprut
13 Effekter på vegetasjon Hengebjørk Vier Foto: Per Anker Pedersen
14 Foto: Per Anker Pedersen
15 Foto: Per Anker Pedersen
16 Foto: Per Anker Pedersen
17 Tetting av kunnskapshull Hvordan går det med engene?
18 Vegetasjon - organisk baserte avisingskjemikalier Det er påvist skader på planter også av K, Na-formiat og CaMg-acetat Manglende kunnskap!
19 Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann og på vegetasjon for ulike områder og naturtyper. Et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Utarbeide metodikk for overvåkning av miljøpåvirkning for å avdekke eventuelle overskridelser av tålegrenser. Fra prosjektplan Salt SMART Foreslå tiltak som unngår eller reduserer miljøvirkningen der reduksjon/opphør av bruk av salt ikke er ønskelig. Anbefaling av metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold.
20 Vegetasjon og tålegrenser Hvilke planter tåler hvor mye? Kan vi gjøre tiltak ved naturreservater og kostbar vegbeplantning?
21 Tålegrenser? Hvordan går det med etablering av trær? Jordas betydning Fortynning
22 Hyp I: Organiske kjemikalier gir mindre skade på planter enn NaCl Hyp II: Innhold av organisk materiale i vekstmedium ved etablering har betydning for opptak av avisingskjemikalier Hyp III: Uttynning av salt ved hjelp av vanning på våren gir redusert saltskader
23 Vann og tålegrenser Grunnvann: Hvor, hvor mye, fortynning, restaurering Innsjøer: Hvor, hvor mye, restaurering Biologien: hvor mye
24 Tålegrenser i grunnvann?? Grunnvann som drikkevann*: Tommelfingerregel: 200 mg/l for Na + og Cl - Vannet i bekken er grunnvann** 100% i lavvannsperioder, 60-90% i flom. Kritisk faktor*: Varigheten *Amundsen et al., 2008: Miljøkonsekvenser ved salting av veger - en litteratur gjennomgang **Grip och Rodhe, 1985: Vattnets väg från regn till bäck
25 Grunnvann, tålegrenser og oppholdstider Tverrsnitt eks. Gardermoen
26 Cross Section of the Gardermoen Delta m a.s.l. Delta Topsets Kettlehole Ice-contact slope 200 Delta Foresets Delta Bottomsets??? 1:~ Bedrock West meters East m a.s.l :1 West meters East After K. Tuttle (1997)
27
28 Oppholdstider i grunnvannet ~50% av overflatevannet er yngre enn 10 år ~95% er yngre enn 100 år.
29 alltid 1 uke 3 dager effekter på andel organismer klorid konsentrasjon (mg/l) Kilde: Canada Environment, 2001 (fra Amudsen el al. 2008)
30 aldri ikke lenger enn 30 dager i: Based on predicted data, 10% of species would be negatively affected (median lethal concentration) [Evans and Frick, 2001] m:to protect freshwater aquatic life from acute and lethal effects, the maximum concentration of total chloride at any time should not exceed this value. (BC Ambient Water Quality Guidelines for Chloride, 2002) n: To protect freshwater aquatic life from chronic effects, the 30-day average concentration of total chloride should not exceed this value. (BC Ambient Water Quality Guidelines for Chloride, 2002) Kilde:
31 Dvs. tålegrenser i vannforekomster er alltid spørsmål om: Massebalane for vann Massebalanse for salt Utfordring: Faren for overskridelse av kritiske terskelverdier er alltid størst for små forekomster. Det er ikke mulig å foreta målinger i alle utsatte vannforekomster. SaltSMART har derfor bestilt utprøving av metodikk for beregning av saltkonsentrasjoner for store og små vannforekomster.
32 Metodikk: a) Nedbørfeltavgrening for små vannforekomster b) Gridding av saltbelastning c) Avrenningskart fra NVE d) Particle tracking av salt fra vei til vannforekomst a-c gir stasjonær saltkonsentrasjon i gitt vannforekomst a-d gir grensebetingelser i tid og rom
33 Massebalanseberegninger- Eksempel fra Gjersjøen
34 a) Nedbørfelt grenser for Gjersjøen Kolbotntjernet Tussetjernet
35 b) Gridding av saltbelastning og vannforekomster (25x25 m 2 )
36 c) Avrenningskart fra NVE (1x1 km 2 )
37 d) Particle tracking gridding av topografi (25x25 m 2 ) beregning av hastighetsfelt beregning av fokuseringseffekt beregning av oppholdstid
38 Borebrønner i fjell x 10 6 catchment Gjersjøen W-tunnel E-tunnel 0<Q<0.3m 3 /h 0.3<Q<1m 3 /h <Q<5m 3 /h 5<Q<22m 3 /h monitoring x 10 5
39 Torleif Bækken, NIVA
40 Innsjøer og tålegrenser
41 Tålegrenser for planktonalger i innsjøer. Statistisk analyse
42 Data 1. NIVAs databaser. Data fra de samme 400 innsjøer på samme tidspunkt: Planktonalger: artsammensetning Vannkjemi: full ionesammensetning 2. Nye data fra innsjøer med høyt kloridinnhold samlet inn
43 Statistisk analyse 1. Hovedmål Finne dose-respons-sammenhengen mellom planktonalger og konsentrasjonen av NaCl Tar hensyn til bl.a. innsjøtyper og regioner, samt andre vannkjemiske variable enn NaCl Anvender metoder som PCA (prinsipalkomponent analyser) og GAM (generalisert additive modeller)
44 Tålegrenser for planktonalger i innsjøer. Laboratorietest
45 Testmateriale 1. Vann 4 vanlige norske vanntyper Ca Humus 1 <2 <30 2 <2 > < > arter for hver av 4 vanntyper (maksimalt 20 arter) fra NIVAs algesamling 2 vanlige arter pr. vanntype 3 saltømfintlige arter pr. vanntype velges etter resultat av den statistiske analysen 3. Vegsalt (sjøsalt) inkl. antiklumpemiddel
46 Testeprosedyre 1. Standard test (basert på ISO 8692) 2. Oppdyrking av testalger 3. Konsentrasjonsserie av vegsalt (5-7) 4. Vekstreduksjon over 3 døgn 3 replikater Celletetthet måles hver dag (evnt også størrelse)
47 Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann og på vegetasjon for ulike områder og naturtyper. Et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Utarbeide metodikk for overvåkning av miljøpåvirkning for å avdekke eventuelle overskridelser av tålegrenser. Fra prosjektplan Salt SMART Foreslå tiltak som unngår eller reduserer miljøvirkningen der reduksjon/opphør av bruk av salt ikke er ønskelig. Anbefaling av metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold.
48 Veginndeling i soner Rød sone: Gul sone: Grønn sone: Salting/kjemikaliebruk er større enn området tåler Trenden viser øking av forbruk eller saltnivå som på sikt vil føre til skader Salting/kjemikaliebruk kommer ikke i konflikt med naturverdier Miljøkonflikter = saltpåvirkningen > tålegrensen
49 Grovscreening av vegnettet i Norge med hensyn på potensiell miljøskade fra vegsalt Stein Turtumøygard, Bioforsk
50 Utgangspunktet Utvikle og utprøve metodikk for å klassifisere miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning Beregne potensiell miljøskade fra vegsalt på utvalgte ferskvannsresipienter Nærmere vegen enn 200 meter Små innsjøer, private drikkevannsbrønner, store grunnvannsresipienter
51 Datagrunnlaget Koble digitale kart og registerdata om -vegnett - innsjøer - grunnvannsforekomster - tettsteder -saltmengder - topografi Kun Europa-, riks- og fylkes-veger med barveg-strategi Foreløpig en meget grov beregningsmodell
52 Noen resultater 64% av barveg-saltede vegstrekninger har potensiell risiko for miljøskade 80% av barveg-saltede vegstrekninger er ikke beregnet til å gi potensiell miljøskade på små innsjøer Europaveiene mest risikoutsatt Mest risikoveg i Akershus, Rogaland, Vestfold og Buskerud Relativt sett mest i Hedmark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag
53 Innsjøer med miljørisiko Saltmengde Saltmengde > 25 tonn/km (< 200daa) Antall innsjøer 207 Saltmengde tonn/km 1804 Saltmengde < 10 tonn/km 720 Sum antall små innsjøer med stor miljørisiko 2731
54 Flere resultater Opprettet saltdatabase Tilrettelagt resultater i WebGIS Salt (vegsalt.no)
55
56
57
58
59
60 Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann og på vegetasjon for ulike områder og naturtyper. Et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Utarbeide metodikk for overvåkning av miljøpåvirkning for å avdekke eventuelle overskridelser av tålegrenser. Fra prosjektplan Salt SMART Foreslå tiltak som unngår eller reduserer miljøvirkningen der reduksjon/opphør av bruk av salt ikke er ønskelig. Anbefaling av metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold.
61 Tiltak og alternativer Redusere saltbruken (ABSOLUTT viktigst) (Ap 1) Hindre avrenning til innsjøer Hindre tilsig til grunnvann (via grøft/jordsmonn) Hindre sprut på trær Fortynne i rensebassenger? Borre avskjæringsbrønner? Vasketrær Oppsummere tiltak i katalog
62 Metodikk for overvåking, foreslå tiltak, gjenoppretting YM-plan + rullering funksjonskontrakter Vannforskriften Referanseområder til modeller Tiltakskatalog
Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo
Miljø: når saltet møter naturen Teknologidagene Trondheim, 8. okt. 2009 Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo Arbeidspakke Miljø Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt
DetaljerSalt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
DetaljerHvor mye vegsalt tåler vannmiljøet?
Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Teknologidagene 08.10.09 Kjersti Wike, Teknologiavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Arbeidspakke Miljø dp Vann Oppgaver: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
DetaljerVannhåndtering langs veg
Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt
DetaljerSalt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program
DetaljerMetode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart
Metode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart Januar 2017 Innhold Åpne saltkartene... 3 Hva brukes saltkartene til?... 3 Når skal saltkartene brukes?... 4 Hvordan bruke saltkartene?... 5 Innsjøer...
DetaljerSalt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Samfunnets forventninger «Opprettholde
DetaljerVegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA
Vegsalt i innsjøer 1 Vegsalt renner av til resipienter. Hvordan påvirkes vegnære innsjøer, elver og bekker? Høyere saltkonsentrasjon? Over tid? Saltgradient mot bunnen av innsjøer? (med oksygensvinn?)
DetaljerForkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART
Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Lars Aksnes Vegdirektør Hvorfor salter vi? Vi salter for å berge liv og helse på vegene, og for å få folk fram. Hvordan
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Saltkonferansen Trondheim 27. 28. oktober Åge Sivertsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Samfunnets forventninger til
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerMiljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca. 140.000 tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter
Miljøhensyn i vegdriften, del 2 Salt: Friksjonstiltak er nødvendig Salt: Saltforbruk Ca. 140.000 tonn i fjor Ulemper: korrosjon og miljøeffekter Kan ikke renses fra avrenningsvannet Lite giftig, men problem
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerErfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer
Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus
DetaljerFOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.
FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller
DetaljerMiljøpåvirkninger av salting
Miljøpåvirkninger av salting Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen, UMB, hvis ikke annet er oppgitt Veisaltingen påvirker: Vann Overflatevann- innsjøer Grunnvann
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerUtdrag av prosjeketplan
Utdrag av prosjeketplan Prosjekt: Prosjekteier: Etatsprosjeket Salt SMART 2007 2010 Teknologiavdelingen Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål og resultater... 3 2.1 Effektmål... 3 2.2 Resultatmål...
DetaljerDet skal utarbeides flomberegninger for Glennetjern og utløpsbekken basert på oppmåling av bredde og dybde i bekken og dybder i tjernet.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro Dato: 12.06.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: GLENNETJERN MERKNADSINNSPILL SAMMENDRAG: Naturmiljø og fugleliv er godt undersøkt
DetaljerVeisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerOppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører)
Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar 2. kunnskap og kunnskapshull (3. koordinering med andre aktører) Oppsummering: Sektoransvar Vandringshinder Strømningshinder Salt/miljøgifter
DetaljerMetodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)
Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres
DetaljerMetoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerEUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerEffekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014
Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene 6. - 10. oktober, 2014 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med
DetaljerStatens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering
DetaljerInnledning om overvåking. Jon Lasse Bratli
Innledning om overvåking Jon Lasse Bratli Kort om Typer overvåking Organisering og ansvar Overvåkingsprogrammer formål Resultater kommer i påfølgende innlegg Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning
DetaljerNaturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013
Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.08.2013 54936/2013 2013/5181 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/130 Bystyret 12.09.2013 Vegsalting Forslag
DetaljerArealplanlegging i en fjellkommune
Arealplanlegging i en fjellkommune o Hva forventer vi av temakartene i prosessen kommuneplan - reguleringsplan? o Hvilke temakart savnes. o Kartlegging av utredningsbehov i en tidlig planfase- ved politisk
DetaljerNÅR og HVORDAN rense veiavrenning
NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk
DetaljerReferatsaker. Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART
Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 13/13 13/01245-6 Sluttrapport for vegvesenets etatsprogram Salt SMART 19 Sluttrapport for etatsprogrammet Salt SMART Statens vegvesens rapporter Nr. 92 Vegdirektoratet
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerKort om undersøkelsen
Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere og rådmenn.
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerKommunebarometeret September Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra
Kommunebarometeret September 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerAvrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Mai 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra
Folkevalgtbarometeret Mai 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret
DetaljerGrunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann
Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerTiltakskatalog Tekniske løsninger for håndtering av avrenning med vegsalt
Tiltakskatalog Tekniske løsninger for håndtering av avrenning med vegsalt Roger Roseth er forsker ved Bioforsk Jord og miljø. Av Roger Roseth Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 19. november 2012.
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
DetaljerRadon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
DetaljerNATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD
NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerOvervåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken?
Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken? Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO Landsomfattende
DetaljerHåndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner
Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har
DetaljerTillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen
Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden
DetaljerHvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
DetaljerRegional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021
Rogaland fylkeskommune v/ Prosjektleder Vegard Næss Postboks 130 4001 STAVANGER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Regine Benz - 51911407
Detaljer@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK
Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerStatens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger
Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland regional forvaltningsplan tiltaksliste Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger 30.09.2014 Nasjonal Transportplan 2014-2023 Vannforskriften
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerOvervåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN
Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerTunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide
Tunnelvaskevann - Handlingsplan og prioriteringsverktøy Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen Helltunnelen Foto: Knut Opeide Regional handlingsplan for håndtering av tunnelvaskevann En plan for å møte utfordringene
DetaljerErfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget
Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i
DetaljerVann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011
Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerOMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerDokumenttittel. Projectnummer 10089. Dokumentnummer 1703931. Oppdragsgivers kontakt Ove Brattberg
Supplerende Miljø-, transportog anleggsplan Gradering Åpen Statnett SF Divisjon Nettutbygging Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj. 0302 OSLO Dokumenttittel 132 kv-kabel Naustdal-Grov, kryssing av Nausta
DetaljerVINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?
VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerSalt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang
Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2535 Geoteknikk- og skredseksjonen Dato: 2008-10-30
DetaljerKan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerOVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
Detaljer