Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken?

Transkript

1 Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken? Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO

2 Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) Samarbeid mellom NVE og NGU siden 1977 Representative GVF IKKE er berørt av menneskelig aktivitet, basisovervåkning trend Ca. 25 stasjoner overlapper hver andre NGU- innsamling, analyse grunnvannskvalitet, uorganisk kjemi, 52 stasjoner NVE grunnvannsnivå og temperatur på 63 stasjoner, 17 inkludert markvann NGU

3 Grunnvannsovervåkning i vannforskriften Basisovervåkingen skal utføres for å; supplere og validere fremgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger og gi informasjon til bruk i vurderingen av langsiktige trender som følge av endringer i naturlige forhold eller menneskelig virksomhet. Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for grunnvannsforekomster som på grunnlag av karakteriseringen anses å være truet

4 Overvåkning av inntil 15 belasta grunnvannsforekomster Påvirkningsanalysen tyder på at i størrelsesorden 50 GVF er i risiko Grunnvannsprosjektet: viktig å skaffe kunnskap om at grunnvann i Norge stort sett er i god tilstand. anbefaler følgende overvåkningsstrategi: Inntil 15 grunnvannsforekomster med antatt stor og variert påvirkning og geologi i ulike regioner klima og hydrologiske forhold: Inntil 10 antatt forurensa til sterkt forurensa Tettsted, industri, deponi, vei etc. 5 ulike hovedtyper jordbruk Korn, husdyr, grønnsaker, frukt

5 Samarbeid mellom direktoratene Miljødirektoratet, NGU, Landbruksdirektoratet (NIBIO) og NVE NGU (og NVE) stiller med personalressurser Landbruksdirektoratet kobler arbeidet til NIBIOs øvrige FoU arbeid Miljødirektoratet dekker boring og etablering av brønner, samt analyser Overvåkningsstasjonene vil inngå i LGN nettverket Foto: Roger Roseth, NIBIO

6 Typelokaliteter grunnvann Kriterier ved utvelgelse av belasta grunnvannsforekomster: Vanlig forekommende løsmasseavsetning med grunnvannspotensial Forskjelllig klimatiske forhold (kyst, innland) Forskjellig belastning (jordbruk, urbanisering, industri) Utvalget vil utgjør typelokaliteter med overføringsverdi til andre grunnvannsforekomster med likende belastning og hydrogeologiske forhold

7 Kartlegging av grunnvannsforekomst Forundersøkelser Tidligere undersøkelser Geofysiske undersøkelser Grunnboringer med brønnetableringer Uttak grunnvannsprøver og analyse Foto: NGU

8 Vannanalyser Fysikalske analyser (kond., ph, temp.) Uorganiske analyser (NO 3,NH 4, tungmet.) Organiske analyser: Hydrokarboner (C5 C35) PAH (16 EPA) BTEX PCB 7 Installasjon av CTD-loggere i noen overvåkingsbrønner (kond., temp. trykk)

9 Noen analyseresultater Typelokalitet Orkanger (Uorganiske analyser):

10 Noen analyseresultater Typelokalitet Mosjøen(Organiske analyser):

11 Kritiske vurderinger Analyseprogrammet: Utvalg av analyseparametre? Prøvetakingsfrekens? Urbanisering og overvannshåndtering?

12 Grunnvannsovervåking - landbruk Etablert: Overhalla, Trøndelag (NGU): Poteter, korn, husdyr Haslemoen, Hedmark (NIBIO): Korn, gulrøtter, poteter Rimstadmoen, Vestfold (NIBIO): Gulrøtter, poteter, korn Etableres 2017: Lærdal, Sogn og Fjordane: Frukt, bær, grønnsaker Horpestad, Rogaland: Husdyr og korn Reddal, Vest-Agder (?): Tidlig grønnsaker Kriterier: Typevannforekomster grunnvann, variert geologi, klima og belastning/produksjon. Overvåking: Næringsstoffer, prioriterte miljøgifter og pesticider

13 Haslemoen - Hedmark Flystripa, 800 daa, leies ut til 4 gårdbrukere 6000 daa skog skal nydyrkes Breelvavsetning, stor mektighet Sand og finsand > 10 m homogent Ikke gårdstun og punktkilder Langtids måling sandspiss Godt underlag karakterisering Grunnvann 2,5-3 m dyp Intensiv produksjon: Poteter og korn Grunnvannsbrønn 9 m dyp Automatiske målinger Vannhøyde, ph, redoks, O 2, LE og temp.

14 Utførelse brønn 114 mm stigerør/brønnfilter Gruskastet 275 mm (filtergrus) Bunnseksjon 0,5 m Brønnfilter 3-7 m (0,5 mm filter) Stigerør, tetting og betongkum Rustfritt syrefast (SS 2333)

15 Rimstadmoen Vestfold, brønn og kilde Brønn Kilde Sandavsetning, 30 m mektighet Delvis hengende grunnvann Kilder i ulike høydelag Tidligere undersøkelser Poteter, gulrøtter og korn Grunnvannsbrønn 3 m dyp Brønnfilter 1 2 m Målepunkt kilde Automatisk overvåking

16 Resultater Stoffer/Parameter Terskelverdi Vendepunktsverdi Haslemoen brønn Rimstadmoen brønn Rimstadmoen kilde Nitrat (mg/l) 50 37,5 41,2 4,4 15,5 Klorid (mg/l) ,5 9,1 7,7 Sulfat (mg/l) ,1 31,7 36,9 Ammonium (µg N/l) < 5 5,2 18 Arsen (µg/l) 10 7,5 <0,20 <0,20 9,2 Kadmium (µg/l) 5 3,75 0,09 0,03 0,11 Bly (µg/l) 10 7,5 <0,20 <0,20 2,6 Plantevernmidler Fenpropimorph (µg/l) 0,1 0,075 nd nd 0,03 (> MF-verdi) Pyraclostrubin (µg/l) 0,1 0,075 nd nd 0,01 Metalaxyl (µg/l) 0,1 0,075 nd 0,03 nd Glyfosat/AMPA (µg/l) 0,1 0,075 nd nd nd IN70941, Lavdose (µg/l) 0,1 0,075 nd 0,01 0,007 INA 4098, Lavdose (µg/l) 0,1 0,075 nd nd 0,002 Metsulfuron-methyl, Lavdose 0,1 0,075 nd nd 0,001 Sum plantevernmidler 0,5 0,4 nd 0,04 0,05

17 Kilde Rimstadmoen Brønn Haslemoen Aktive/passive prøvetakere Prøvetaking 1 uke/1mnd Automatisk overvåking Sorbisense: Plantevernmidler, nitrat, fosfor TIMFIE: Plantevernmidler (samarbeid SLU) Vannhøyde Vanntemperatur ph Oksygen Redoksforhold Ledningsevne

18 Veien videre Fem nye grunnvannsforekomster i 2017 Fortsette overvåkning på 13 GVF Oppsummeringsrapport i 2018 Anbefalinger for videre arbeid og rapportering til ESA Foto: Roger Roseth, NIBIO