Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo

Transkript

1 Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo

2

3 Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann

4 Samfunnets forventninger «Opprettholde sikkerhet og fremkommelighet uten uakseptable miljøskader» Lover og forskrifter: Forurensning, naturmangfold, vannforskrift, drikkevann, vernevedtak Nyere lovverk: resipientorientert og selvbærende

5 Samfunnets forventninger forts. Instruks: Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøvennlig, effektivt og universelt utformet transportsystem St.prp 1 S ( ) s. 50 Mål for driften er at alle trafikantgrupper tilbys sikker og pålitelig framkommelighet hele året, samtidig som natur og miljøforhold langs vegene ivaretas. Dette innebærer økt innsats på riktig bruk av salt om vinteren.

6 Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

7 Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

8 Først: Litteraturgjennomgang Vegsalt kan skade innsjøer, grunnvann, jord og vegetasjon Innsjøer Saltsjiktning og biologisk skade Finnes en del undersøkelser med tålegrenser for voksen fisk, men lite om saltsjiktning og subletale effekter Grunnvann og jord Endringer mot mer salttolerant miljø NaCl påvirker kjemisk sammensetningen i jorda NaCl ph-endringer og økt mobilitet av metaller NaCl utvasking av kalsium og magnesium, transport av partikler og redusert gjennomstrømning i jord

9 Først: Litteraturgjennomgang fortsetter Grunnvann og jord Skader hovedsakelig knyttet til bruken av grunnvann. Det kan etableres modeller for risikovurdering og tiltak kan settes inn for å hindre spredning til sårbare forekomster. Vegetasjon Skader: 1) Sprut og 2) Opptak gjennom røttene. De fleste trearter er følsomme for saltsprutskader mens skader ifm rotopptak er det store variasjoner mellom artene. Vanskelig å fastsette tålegrenser pga alle faktorene som spiller inn.

10 Biologisk nedbrytbare alternativer på veg? To hovedgr: kloridbaserte og organiskbaserte Kloridbaserte: samme problemer som ved NaCl Organisk baserte brytes ned til CO2 og H2O Faktorer som påvirker nedbrytning: O2 Mengde organisk avisingskjemialie Tilgang på næringsstoffer (nitrogen og fosfor) Temperatur Strømningsforhold i jorda Oppholdstid før det når grunnvannet Hvis ikke optimale forhold Anaerobe forhold og utlekking av jern og mangan, i verste fall dannelse av metangass Lang reparasjonstid Litt er OK -mye kan gi store eller større problemer enn ved bruk av salt Saltreduksjon er førstevalget for miljøet!

11 Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

12 Tålegrenser og innsjøer To hovedproblemer: Organismer Salteffekter på enkeltindivider og på organismesamfunn Siamesiske tvillinger Sjiktning Salt vann er tyngre enn ferskvann noe som kan føre til sjiktning og da oppnås ikke fullsirkulasjon vår og høst. Dette hindrer O2 i bunnvannet og går ut over livet i vannet Tålegrense mht kjemisk sjiktning 1): Salt- og vannbalanse Bakgrunnskonsentrasjon av Cl Faktor for vindutsettelse Oppholdstid 1) Haaland et al. Vegsalt i innsjøer Tålegrenser mht kjemisk sjiktning

13 Tålegrenser og grunnvann Dårlig kartlagt i Norge Transporten av salt er avhengig av mange faktorer (Saltmengde, Dyp, Nedbør, Str på nedbørfeltet, Strømningshastighet, Kornfordeling etc) Store grunnvannsverk er vurdert til å være viktigste utfordring SVV deltar i Vannforskriftens direktoratsgruppe for grunnvann Brønner egen veileder for håndtering av saltavrenning Lundmark 2005

14 Tålegrenser vegetasjon? Vanskelig fordi: Stor variasjon mellom arter Stor variasjon innen samme art Samspill med jord og klima

15 Tålegrense fortsetter: Forsøk for å finne ut mer om hva noen trær: Ulike saltnivåer på ulike treslag Ulikt innhold av organisk materiale i jorda Ingen tolkbare forskjeller Bioforsk

16 Tålegrenser fortsetter: Undersøkelse for å finne ut hva urter i vegkantene tåler Endringene er mindre enn vi fryktet! Noe arter blir kanskje negativt påvirket, bl.a. blåklokke Høgskulen i Sogn og Fjordane

17 Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

18 Reduksjon av saltbruk er det beste tiltak for naturen! Unntaksvis: Fysiske tiltak kan være effektivt for begrensede områder for eksempel store drikkevannskilder Oppsamling, bortleding og fortynning Tildekking (trær)

19 Tiltak Forsøk gjort i Salt SMART: Andre avisingskjemikalier (Bioforsk) Vasking av vegetasjon (Region øst) Spyling av jorda om våren (Bioforsk) Tiltaksrapport med erfaringer fra andre land: Tildekking Sprutfanger Bytte ut jord Ingen tydelig effekt

20 Tiltak: stoppe saltingen

21 Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

22 Klassifiseringssystem for miljøsoner Salt SMART skal inngå i vanlig drift: Viktig med ryddig system Viktig at det inngår i eksisterende systemer og kvalitetsoppfølginger HB 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter: «Ytre miljø skal ivaretas i alle faser av et prosjekt. For alle prosjekter uavhengig av størrelse skal det angis miljøkvalitet ved hjelp av mål og kvalitetskrav.» Ytre miljøplaner: veileder og mal

23 Hvor er områdene sårbare for vegsalt? Måle eller «skrivebordsøvelse»?

24 Datainnsamling og metode 1 Data innsamling Veger, vegsaltforbruk, innsjøer, grunnvann, vannverk, estimert saltkonsentrasjon i sjøer1), estimert bakgrunnskonsentrasjon2), metode for å risikovurdere for kjemisk sjiktning3), biologisk skade4) og verdifull vegetasjon 2 Identifisere sårbare områder Grunnvann Vannverk Verdifull vegetasjon Innsjøer 1) Kitterød NO, Turtumøygard S, Aakerøy PA, Haaland S (2010) Estimation of the average saltflux from road to water body (in Norwegian). Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences and Soil and Environmental Division, Norwegian Institute for Agriculture and Environmental Research, 2) and 3) Haaland S, Turtumøygard S, Gjemlestad L-J, Nytrø T-E (2012) Salt SMART Road Salt in lakes -Threshold limitsregarding chemical stratification. Norwegian Public Roads Administration 24 4) Haugen TO, Bækken T, Hasle HH, Skjelbred B (2010) Salt tolerance in lake phytoplankton -statistical analyses and toxicity tests (in Norwegian). ISBN No.: edn. Norwegian Institute for Water Research.

25 Veg-kategorier ift sårbare områder Saltforbruket fører ikke til miljøskade. Saltforbruket fører til medium risiko for miljøskade eller risikoen er ikke avklart. Tiltak skal settes inn, eller flere undersøkelser er nødvendig. Saltforbruket fører til høy risiko for miljøskade. Tiltak skal settes inn. 25

26 Resultater Flytskjema for å identifisere sårbare områder Miljørisikovurdering Innsjø Grunnvann Vannverk Verdifull vegetasjon Innsjøareal < 200 daa Innsjø nærmere enn 200 m fra veg med saltforbruk > 25 tonn/km Rød Innsjøareal < 200 daa or daa Innsjø nærmere enn 200 m fra veg med saltforbruk tonn/km eller Med saltforbruk > 10 tonn/km Risiko for saltsjiktning Innsjøareal > 500 daa or daa Innsjø nærmere enn 200 m fra veg med saltforbruk < 10 tonn/km Grønn T < (5 * W * R) Grønn Modell 1) (5* W * R) = < T < (50 * W *R) Gul T > = (5 * W * R) Rød Estimert Cl kons > 40 Gul Kalsium rik Risiko for biologiske effekter Estimert Cl kons < 40 Grønn Estimert Cl kons > 25 Gul Kalsium fattig Estimert Cl kons < 25 Grønn > 200 m fra saltet veg Grønn < 200 m fra saltet veg Gul Gul 1)T = Total ionekonsentrasjon: Cl (from vegsalt) + bakgrunnskonsentrasjon Cl ( avstand fra sjø, ioenr i grounnvann, ioner i nedbør og marine sedimenter) W = Vindutsettelse (skogdekning and innsjøform R = Oppholdstid 26

27 Steinstjernet i Bærum Brukes ca 20 tonn/km Kategorisert som rød Er i tillegg observert saltsjiktning i 2005 og 2010 Verktøy+målinger+sunn fornuft = Tiltak bør settes inn

28 Modell for beregning av vegsalt innsjøer Beregninger basert på rutenett med informasjon (digitale kart, 25*25 m): Vannmengde (nedbør/avrenning) Topografi (retningen vannet renner) + Saltmengde = Gir en grov oversikt over: Hvor mye vegsalt i innsjøen Hvor kommer størst saltmengde inn i innsjøen

29

30 Store grunnvannsforekomster og vannverk Ingen røde strekninger pga for lite kunnskap Gul = veger nærmere enn 200 m fra stor grunnvannsforekomst med barveg-strategi Vannforskriftens direktoratsgruppe for grunnvann jobber med dette vi deltar Hovedproblemstillinger: Store vannverk må beskyttes

31 Naturvernområder nær veg

32 Landskapsvernområde uten sjeldne arter nær E6: Reduserer IKKE saltmengden pga dette. Kilde: ØB

33 Naturreservat og allé

34

35 Bogslunden naturreservar «Bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med en spesiell naturtype i form av en variert edelløvskog med tilhørende naturlig planteog dyreliv» Bør vurdere saltreduksjon

36 Allé

37 Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

38 Metodikk for overvåking Langsiktig program for utvalgte innsjøer Prøvetakinger ifm rullering av driftskontrakter Kalibrering av metode/modell på bakgrunn av målinger og oppdaterte data Grunnvann: delta i miljømyndighetenes kartlegging

39 Vegetasjon og overvåkning Region øst og sør overvåker sprutskader på vegetasjon hvert år

40 Miljøgruppas oppdrag: Faglige mål Finne naturens tålegrenser for salt Innsjøer, fisk, alger Samarbeid om grunnvann Vegetasjon (faglig vurdering) Dokumentere miljøvirkninger av salt og biologisk nedbrytbare kjemikalier Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold Klassifiseringssystem for miljøsoner Metodikk for overvåking Både salt og alternativene har negative konsekvenser hvis vi bruker mye = reduksjon er førstevalget! Grøfteplastring, fange sprut, bortledning, tildekking etc Naturen har stor selvreparasjonsevne, la det gå litt tid før teknisk reparasjon Kartbasert risikovurdering som lett kan brukes i YM-planer Kombinasjon av målinger og beregninger som langsiktig FoUprogram

41 Miljøgruppas anbefaling til SVV Ikke sløs med salt - miljølovene krever «føre var» og samfunnets forventninger om miljøkvalitet er høye Bruk miljøkompetansen i regionene og direktoratet Bruk YM-plansystemet som verktøy for å kartlegge problemer, stille miljøkrav og dokumentere gjennomføring

42 Store ord i overordnede dokumenter Konkretiseres og siles i miljømål, styringssystem og håndbøker Samles i ytre miljø-planer Fokuseres i konkurransegrunnlag og kontrakter (lokale forhold) Fungerer! Kontrakten er nøkkelen! Kontrolleres! (her blir vi bedre!)

43 Ytre Miljø-plan ihht HB 151: Oversikt over prosjektet m miljømål. (Kap 1 Prosj.) Hvem gjør hva (Kap 2 Organisering) Hvilke krav stilles (Kap 3 Miljøfaglige kval. krav) Hvor farlig er aktiviteten/inngrepet for miljøet? (Kap 4 Risikovurdering) Hva skal gjøres? (Kap 5 Tiltak) Når skal det gjøres? (Kap 6 Tids- og fremdriftsplan) Hvilken beredskap har du, hvordan skal det varsles (Kap 7 Forhold på anleggsområdet) Hva gjør du når noe går galt? (Kap 8 Avviksbehandling) Hvordan dokumenterer du at du har gjort det du skal? (Kap 9 Dokumentasjon)

44 Tiltak iverksatt før 2018 År -1 og 0: Kartlegging År 0: Konk.grl År 1: Oppstart ny entreprenør SVV er omtrent i rute Vi bistår regionene

45 Kjersti, Astrid og Jørn takker for seg!