Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann"

Transkript

1 Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann Side 1 / 6

2 Grunnvann Publisert av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk betydning i mange norske vassdrag. Det sikrer minstevannføring både i perioder uten nedbør og når nedbøren faller som snø. Grunnvann er mindre viktig for vannforsyningen i Norge enn i mange andre land. Bare rundt 15 prosent av oss får vannforsyningen vår fra grunnvann. TILSTAND Bare en liten del av vannet i springen kommer fra grunnvann Grunnvann i Norge inneholder normalt relativt lite organisk stoff, men har høyere hardhet, elektrisk ledningsevne og ph enn overflatevann. I tillegg har grunnvannet som oftest stabil temperatur og kvalitet gjennom året. Grunnvann i løsmasser egner seg best og bidrar mest til vannforsyning, men grunnvann som finnes i sprekker i fjellet er som oftest tilstrekkelig til å forsyne enkelthus og hytter. Klikk på figuren og oppdag grunnvannet! Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnvann dekker 15 prosent av vannforsyningen i Norge Bare rundt 15 prosent av vannforsyningen i Norge kommer fra grunnvann. Dette er svært lite sammenlignet med flere andre land i Europa. I Danmark, Østerrike og Island kommer mer enn 95 prosent av drikkevannet fra grunnvann. Årsaken er at vi har rikelig tilgang på overflatevann i Norge, og at kunnskapen om grunnvann har vært lav. De senere årene har likevel bruken av grunnvann økt i områder med spredt bebyggelse og i tettsteder og byer i innlandet. Dette skjer ut fra et ønske om bedre vannkvalitet og fordi bruk av grunnvann til vannforsyning ofte er økonomisk gunstig. Hønefoss, Kongsberg, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum, Røros og Alta har drikkevannsforsyning fra grunnvann. Grunnvann har flere bruksområder Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell eller løsmasser. Hvert år bores det rundt 6000 brønner her i landet, men bare ca. 40 prosent av brønnene brukes til vannforsyning. De siste årene har det blitt mer aktuelt å bruke grunnvarme til oppvarming av hus og industribygg. Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor brukes som energikilde, ved bruk av varmepumper og lukkede kollektorslanger, enten til oppvarming eller kjøling. Bruk av åpne løsninger, det vil si direkte bruk av oppumpet grunnvann, krever god vannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel beleggdannelse og rust. Les mer om bruksområdene for grunnvann hos NGU Side 2 / 6

3 KONSEKVENSER For høyt innhold av noen stoffer kan være et problem Vannet som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell, har gjerne gjennomgått en omfattende rensing i grunnen. Grunnvann er derfor mye bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann. Men vannet behøver ikke å være rent og problemfritt selv om det pumpes opp fra grunnen. Grunnvannet kan inneholde oppløste stoffer fra mineraler i grunnen og kan forurenses fra aktivitet på bakken. Naturlig høyt innhold av radon, fluor, jern og mangan kan være et problem i mange fjellbrønner. I 16 prosent av de brønnene som er undersøkt er fluorkonsentrasjonen høyere enn den grenseverdien helsemyndighetene har fastsatt (1,5 mg/l). I disse tilfellene kan vannet gi skade på tenner som er under dannelse. Både radon og fluor er stoffer som verken lukter eller smaker, og eventuelle helseeffekter oppstår først etter lang tid. Derfor er det viktig å analysere grunnvann som skal brukes til drikkevann. I løsmassebrønner er lav ph verdi, lav alkalitet og høyt jern og manganinnhold de vanligste problemene. Drikkevann bør ikke inneholde for mye nitrogen. Helsemyndighetene har fastsatt en grense for hvor høyt innholdet kan være. Det er sjelden innholdet overstiger grenseverdien. PÅVIRKNING Naturlige prosesser og menneskelig aktivitet kan true grunnvannet Selv om grunnvannet er forholdsvis godt beskyttet, kan det bli påvirket både av naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. For å sikre god og bærekraftig bruk av grunnvannet som ressurs, er det derfor nødvendig å overvåke både kvalitet og mengde. TILTAK Regulering, kartlegging og overvåking av grunnvann Ulike forhold rundt grunnvann slik som eiendomsrett, ressursbruk og vern mot forurensning, reguleres gjennom flere lover og forskrifter. Grunnvann er regulert gjennom vannforskriften EU har innført et Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). I Norge er dette regelverket innført gjennom vannforskriften. Målet EU har satt er at alt vann, også grunnvann, skal ha god tilstand både med hensyn til vannkvalitet og kvantitet innen Norske myndigheter har de samme forpliktelsene, men vår tidsfrist er I henhold til vannforskriften har vannregionmyndighetene ansvar for å: dele inn og beskrive grunnvannsforekomstene vurdere hvilken risiko forekomstene utsettes for gjennomføre tiltak for å avgrense eller hindre utlekking av forurensning til grunnvannsforekomstene. En grunnvannsforekomst er her definert som alle forekomster der det kan tas ut mer enn 10 m3 per døgn overvåke og rapportere Kartlegging og vurdering av risiko Den første landsomfattende gjennomgangen av grunnvannsressursene ble gjennomført i Da ble ca. 700 potensielt viktige grunnvannsforekomster identifisert og fremstilt på kart. Vannregionmyndighetene har jobbet videre med dette datagrunnlaget, slik at vi har fått bedre kunnskap om grunnvannsressursene enn det vi hadde i Vannregionmyndighetene har gjort en foreløpig grov vurdering av risikoen for at disse forekomstene ikke vil oppnå en "god tilstand" innen Mulige forurensningskilder som jordbruk, bebyggelse, samferdsel, industri, gruver og avfallsdeponier har blitt vurdert, men det er i liten grad gjort kjemiske analyser av grunnvannet. På bakgrunn av vurderingene av mulige forurensningskilder mener vannregionmyndighetene at minst 90 prosent av alle grunnvannsforekomstene i Norge vil ha god tilstand i Det er en utfordring å dokumentere dette med målinger av kvaliteten på grunnvannet. Side 3 / 6

4 Aktuelle tiltak for å sikre god kvalitet: klausulering og arealrestriksjoner rundt vannverk og reservevannskilder, herunder forbud mot gjødsling og bruk av plantevernmidler innlemmelse av eksisterende og fremtidige grunnvannsforekomster i kommunenes arealplaner og kommuneplaner spesifikk kartlegging av grunnvannsforekomstene eventuelt redusert vannuttak for å hindre saltvannsinntrengning i kystnære områder Opplysninger om brønnboringer og grunnvannsundersøkelser skal rapporteres til NGU i henhold til oppgaveplikten i Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. Dette vil gi både en helhetlig oversikt og den nødvendige detaljeringsgraden for grunnvann i Norge. Se nasjonale mål for grunnvann i vannforskriften 6 og vedlegg IX Grunnvann > Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. På verdensbasis utgjør grunnvann 95 prosent av alt ferskvann. I flere land er derfor grunnvann den viktigste drikkevannskilden. Grunnvann ä Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann. Sonen omtales derfor ofte som mettet sone. Side 4 / 6

5 1. Overvåking av grunnvann Publisert av Miljødirektoratet ja Grunnvann er forholdsvis godt beskyttet, men kan bli påvirket både av naturlige prosesser (som klimavariasjoner og mineralforvitring) og av menneskelige aktiviteter (som forurensning eller drenering). For å sikre en god og bærekraftig utnyttelse av grunnvannet er det nødvendig å overvåke både kvalitet og mengde. LGN overvåkingsstasjon på Moskog, Førde kommune. Stasjonen brukes både av NGU og NVE. Foto: Sylvi Gaut Bruk av grunnvannsovervåking Data fra grunnvannsovervåking brukes blant annet til: å skaffe kunnskap om geografiske og tidsmessige variasjoner i grunnvannets temperatur, nivå og kjemi. Dette kan for eksempel brukes i forskning på klima eller forsuring. å forutsi økt fare for skred som følge av høyt vanntrykk i jorda. Overvåkningsdata kan også brukes til hydrogeologisk modellering av grunnvannsforekomster, justering av vannbehandling og oppfølging av pålegg i forbindelse med forurensning. Landsomfattende mark-og grunnvannsnett Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) ble opprettet i 1977 som et samarbeid mellom NGU og NVE for å samle referansedata vedrørende grunnvannsforhold, herunder temperatur og grunnvannsstand (NVE data) og grunnvannskjemi (NGU data). LGNområdene er lagt til lokaliteter der grunnvannsforholdene er antatt å være upåvirket av lokal menneskelig aktivitet og ikke påvirket av elver og innsjøer. Nasjonalt observasjonsnett for markvann Side 5 / 6

6 Nasjonalt observasjonsnett for markvann (NOM) ble opprettet i 1989 for å skaffe kunnskap om regionale og tidsmessige variasjoner i markvannets mengde og tilstand i typiske norske jordarter. Fra og med 2010 har NOM inngått som en del av det landsomfattende mark- og grunnvannsnettet. NOM driftes av NVE i samarbeid med Bioforsk og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Jord og vannovervåking i landbruket Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørsfelt som drives av Bioforsk. JOVA programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruksarealer. Gjennom programmet måles avrenning og vannkvalitet analyseres i bekker, elver, drensvann, overflatevann og grunnvann. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørsfeltet. Side 6 / 6

GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO

GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO Bjørn Frengstad Lagleder Grunnvann NGU NGU-dagen 8.-9. februar 2010. Geologi i arealplanleggingen. Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene

Detaljer

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Karakterisering av grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud NVE / SFT mai 7 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Baseres på følgende kilder: NGU (Grunnvann, berggrunn, løsmasser, utførte oppdrag) Lier

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

7. Grunnvann. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 95

7. Grunnvann. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 95 7. Grunnvann 7.1. Karakterisering av grunnvannsforekomstene... 96 7.2. Stasjonsnett basisovervåking... 97 7.3. Stasjonsnett tiltaksovervåking pålagt overvåking... 102 7.4. Prioriteringer... 104 7.5. Parametere,

Detaljer

Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken?

Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken? Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken? Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO Landsomfattende

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning

Detaljer

Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo

Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Hva jeg skal snakke om: Behov for hydrogeologisk kompetanse Status av hydrogeologi-miljøet Utdanning av hydrogeologer

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vannoråde Hurdalsvassdraget/Vorma Gardermoen grunnvannsreservoar 21.05.2012 1 1. Innledning Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05.

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05. Karakterisering av grunnvannsressurser Voss kommune i Hordaland NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog 1 Basert på følgende kilder NGU Løsmassekart 1: 250 000 Berggrunnskart 1 : 50 000 Regional kartlegging

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg

Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg erfaringer fra mer enn 20 års drift Kirsti Midttømme og Randi K. Ramstad Typer grunnvarme /energilager Kilde: Olof Andersson, Sweco Grunnvarmebaserte varmepumper Land

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.031 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alvdal kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard) Generelt om vannkilder og vannkvalitet Man bør prøve å finne en kilde med god naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for forurensninger. En grunnvannskilde med god vannkvalitet, spesielt i løsmasser,

Detaljer

Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse

Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Knut Robert Robertsen Asplan Viak 15.12.2008 knutr.robertsen@asplanviak.no Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst) 15.12.2008

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Kommune: Værøy. Sidetall: 45 Pris: 135,- Kartbilag: 5 Prosjektnr.:

Kommune: Værøy. Sidetall: 45 Pris: 135,- Kartbilag: 5 Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.052 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Beskyttelse av vannverk, Værøy kommune Forfatter:

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Søknad om konsesjon i henhold til

Søknad om konsesjon i henhold til Mai 2015. Tranøy kommune 'J Søknad om konsesjon i henhold til vannressursloven Uttak av grunnvann til Lekandsund vannverk Innhold Tiltakshaver..... 2 Beskrivelse av tiltaket..... 2 3 Arealbruk...... 3

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Generelt om problemstilling Installasjon av grunnvarmeanlegg som henter energi fra grunnvann fra fjell

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth

Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth Salten -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre Jan Wasmuth De tre vannområdene Nord-Salten Hamarøy Sørfold Steigen Deler av Tysfjord

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/1188-5 Arkiv: K54 VANNREGION VEST- VIKEN- HØRINGSUTTALELSE OM DOKUMENTENE: VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNOMRÅDER TYRITJORDEN

Detaljer

KI-notat nr.: 51/ Bakgrunn for vedtak

KI-notat nr.: 51/ Bakgrunn for vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat NVE KI-notat nr.: 51/2011 - Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendes til: Orkdal kommune/søknad om uttak av grunnvann

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Geo-energi - Vurdering av bruk av grunnvann eller energibrønner som energikilde for Lom flerbrukshall

Teknisk notat. Innhold. Geo-energi - Vurdering av bruk av grunnvann eller energibrønner som energikilde for Lom flerbrukshall Teknisk notat Til: ROJO Arkitekter AS v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 12. april 2011 Dokumentnr.: 20110257-00-1-TN Prosjekt: Lom flerbrukshall, geo-energi Utarbeidet av: Kirsti Midttømme Prosjektleder: Randi

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging?

Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? NGU DAGEN 2006 Geologi på kommunal dagsorden Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? Landskapsarkitekt Lisbet Haug Nasjonal fagleder Landskap - Asplan Viak AS _Asplan Viaks oppdrag for NGU Prosjektet

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Helsesjekk i grunnvann

Helsesjekk i grunnvann Helsesjekk i grunnvann Gitt opp eller oppgitt? 1 Lars Egil Haugen Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. mars 2012 Krav til grunnvannets helsetilstand (Fra Vannforskriften) Tilstanden i grunnvann skal beskyttes

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

VANNFORSYNING I GRÅSJØEN HYTTEFELT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD FORSLAG TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I FELTET

VANNFORSYNING I GRÅSJØEN HYTTEFELT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD FORSLAG TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I FELTET VANNFORSYNING I GRÅSJØEN HYTTEFELT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD FORSLAG TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I FELTET 1 INNLEDNING På årsmøtet i Gråsjøfeltets velforening ble vannforsyningen i hyttefeltet

Detaljer