Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann
|
|
- Viktor Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann Side 1 / 6
2 Grunnvann Publisert av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk betydning i mange norske vassdrag. Det sikrer minstevannføring både i perioder uten nedbør og når nedbøren faller som snø. Grunnvann er mindre viktig for vannforsyningen i Norge enn i mange andre land. Bare rundt 15 prosent av oss får vannforsyningen vår fra grunnvann. TILSTAND Bare en liten del av vannet i springen kommer fra grunnvann Grunnvann i Norge inneholder normalt relativt lite organisk stoff, men har høyere hardhet, elektrisk ledningsevne og ph enn overflatevann. I tillegg har grunnvannet som oftest stabil temperatur og kvalitet gjennom året. Grunnvann i løsmasser egner seg best og bidrar mest til vannforsyning, men grunnvann som finnes i sprekker i fjellet er som oftest tilstrekkelig til å forsyne enkelthus og hytter. Klikk på figuren og oppdag grunnvannet! Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnvann dekker 15 prosent av vannforsyningen i Norge Bare rundt 15 prosent av vannforsyningen i Norge kommer fra grunnvann. Dette er svært lite sammenlignet med flere andre land i Europa. I Danmark, Østerrike og Island kommer mer enn 95 prosent av drikkevannet fra grunnvann. Årsaken er at vi har rikelig tilgang på overflatevann i Norge, og at kunnskapen om grunnvann har vært lav. De senere årene har likevel bruken av grunnvann økt i områder med spredt bebyggelse og i tettsteder og byer i innlandet. Dette skjer ut fra et ønske om bedre vannkvalitet og fordi bruk av grunnvann til vannforsyning ofte er økonomisk gunstig. Hønefoss, Kongsberg, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum, Røros og Alta har drikkevannsforsyning fra grunnvann. Grunnvann har flere bruksområder Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell eller løsmasser. Hvert år bores det rundt 6000 brønner her i landet, men bare ca. 40 prosent av brønnene brukes til vannforsyning. De siste årene har det blitt mer aktuelt å bruke grunnvarme til oppvarming av hus og industribygg. Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor brukes som energikilde, ved bruk av varmepumper og lukkede kollektorslanger, enten til oppvarming eller kjøling. Bruk av åpne løsninger, det vil si direkte bruk av oppumpet grunnvann, krever god vannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel beleggdannelse og rust. Les mer om bruksområdene for grunnvann hos NGU Side 2 / 6
3 KONSEKVENSER For høyt innhold av noen stoffer kan være et problem Vannet som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell, har gjerne gjennomgått en omfattende rensing i grunnen. Grunnvann er derfor mye bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann. Men vannet behøver ikke å være rent og problemfritt selv om det pumpes opp fra grunnen. Grunnvannet kan inneholde oppløste stoffer fra mineraler i grunnen og kan forurenses fra aktivitet på bakken. Naturlig høyt innhold av radon, fluor, jern og mangan kan være et problem i mange fjellbrønner. I 16 prosent av de brønnene som er undersøkt er fluorkonsentrasjonen høyere enn den grenseverdien helsemyndighetene har fastsatt (1,5 mg/l). I disse tilfellene kan vannet gi skade på tenner som er under dannelse. Både radon og fluor er stoffer som verken lukter eller smaker, og eventuelle helseeffekter oppstår først etter lang tid. Derfor er det viktig å analysere grunnvann som skal brukes til drikkevann. I løsmassebrønner er lav ph verdi, lav alkalitet og høyt jern og manganinnhold de vanligste problemene. Drikkevann bør ikke inneholde for mye nitrogen. Helsemyndighetene har fastsatt en grense for hvor høyt innholdet kan være. Det er sjelden innholdet overstiger grenseverdien. PÅVIRKNING Naturlige prosesser og menneskelig aktivitet kan true grunnvannet Selv om grunnvannet er forholdsvis godt beskyttet, kan det bli påvirket både av naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. For å sikre god og bærekraftig bruk av grunnvannet som ressurs, er det derfor nødvendig å overvåke både kvalitet og mengde. TILTAK Regulering, kartlegging og overvåking av grunnvann Ulike forhold rundt grunnvann slik som eiendomsrett, ressursbruk og vern mot forurensning, reguleres gjennom flere lover og forskrifter. Grunnvann er regulert gjennom vannforskriften EU har innført et Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). I Norge er dette regelverket innført gjennom vannforskriften. Målet EU har satt er at alt vann, også grunnvann, skal ha god tilstand både med hensyn til vannkvalitet og kvantitet innen Norske myndigheter har de samme forpliktelsene, men vår tidsfrist er I henhold til vannforskriften har vannregionmyndighetene ansvar for å: dele inn og beskrive grunnvannsforekomstene vurdere hvilken risiko forekomstene utsettes for gjennomføre tiltak for å avgrense eller hindre utlekking av forurensning til grunnvannsforekomstene. En grunnvannsforekomst er her definert som alle forekomster der det kan tas ut mer enn 10 m3 per døgn overvåke og rapportere Kartlegging og vurdering av risiko Den første landsomfattende gjennomgangen av grunnvannsressursene ble gjennomført i Da ble ca. 700 potensielt viktige grunnvannsforekomster identifisert og fremstilt på kart. Vannregionmyndighetene har jobbet videre med dette datagrunnlaget, slik at vi har fått bedre kunnskap om grunnvannsressursene enn det vi hadde i Vannregionmyndighetene har gjort en foreløpig grov vurdering av risikoen for at disse forekomstene ikke vil oppnå en "god tilstand" innen Mulige forurensningskilder som jordbruk, bebyggelse, samferdsel, industri, gruver og avfallsdeponier har blitt vurdert, men det er i liten grad gjort kjemiske analyser av grunnvannet. På bakgrunn av vurderingene av mulige forurensningskilder mener vannregionmyndighetene at minst 90 prosent av alle grunnvannsforekomstene i Norge vil ha god tilstand i Det er en utfordring å dokumentere dette med målinger av kvaliteten på grunnvannet. Side 3 / 6
4 Aktuelle tiltak for å sikre god kvalitet: klausulering og arealrestriksjoner rundt vannverk og reservevannskilder, herunder forbud mot gjødsling og bruk av plantevernmidler innlemmelse av eksisterende og fremtidige grunnvannsforekomster i kommunenes arealplaner og kommuneplaner spesifikk kartlegging av grunnvannsforekomstene eventuelt redusert vannuttak for å hindre saltvannsinntrengning i kystnære områder Opplysninger om brønnboringer og grunnvannsundersøkelser skal rapporteres til NGU i henhold til oppgaveplikten i Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. Dette vil gi både en helhetlig oversikt og den nødvendige detaljeringsgraden for grunnvann i Norge. Se nasjonale mål for grunnvann i vannforskriften 6 og vedlegg IX Grunnvann > Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. På verdensbasis utgjør grunnvann 95 prosent av alt ferskvann. I flere land er derfor grunnvann den viktigste drikkevannskilden. Grunnvann ä Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann. Sonen omtales derfor ofte som mettet sone. Side 4 / 6
5 1. Overvåking av grunnvann Publisert av Miljødirektoratet ja Grunnvann er forholdsvis godt beskyttet, men kan bli påvirket både av naturlige prosesser (som klimavariasjoner og mineralforvitring) og av menneskelige aktiviteter (som forurensning eller drenering). For å sikre en god og bærekraftig utnyttelse av grunnvannet er det nødvendig å overvåke både kvalitet og mengde. LGN overvåkingsstasjon på Moskog, Førde kommune. Stasjonen brukes både av NGU og NVE. Foto: Sylvi Gaut Bruk av grunnvannsovervåking Data fra grunnvannsovervåking brukes blant annet til: å skaffe kunnskap om geografiske og tidsmessige variasjoner i grunnvannets temperatur, nivå og kjemi. Dette kan for eksempel brukes i forskning på klima eller forsuring. å forutsi økt fare for skred som følge av høyt vanntrykk i jorda. Overvåkningsdata kan også brukes til hydrogeologisk modellering av grunnvannsforekomster, justering av vannbehandling og oppfølging av pålegg i forbindelse med forurensning. Landsomfattende mark-og grunnvannsnett Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) ble opprettet i 1977 som et samarbeid mellom NGU og NVE for å samle referansedata vedrørende grunnvannsforhold, herunder temperatur og grunnvannsstand (NVE data) og grunnvannskjemi (NGU data). LGNområdene er lagt til lokaliteter der grunnvannsforholdene er antatt å være upåvirket av lokal menneskelig aktivitet og ikke påvirket av elver og innsjøer. Nasjonalt observasjonsnett for markvann Side 5 / 6
6 Nasjonalt observasjonsnett for markvann (NOM) ble opprettet i 1989 for å skaffe kunnskap om regionale og tidsmessige variasjoner i markvannets mengde og tilstand i typiske norske jordarter. Fra og med 2010 har NOM inngått som en del av det landsomfattende mark- og grunnvannsnettet. NOM driftes av NVE i samarbeid med Bioforsk og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Jord og vannovervåking i landbruket Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørsfelt som drives av Bioforsk. JOVA programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruksarealer. Gjennom programmet måles avrenning og vannkvalitet analyseres i bekker, elver, drensvann, overflatevann og grunnvann. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørsfeltet. Side 6 / 6
GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO
GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO Bjørn Frengstad Lagleder Grunnvann NGU NGU-dagen 8.-9. februar 2010. Geologi i arealplanleggingen. Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene
DetaljerGrunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?
Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer
Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region
DetaljerKarakterisering og nye klassegrenser i grunnvann
Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann Bjørn Frengstad, Norges geologiske undersøkelse Foto: Bernt Oalv Hilmo Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering 20-21. oktober 2009 Karakterisering
DetaljerEUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse
EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet
DetaljerDrikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)
Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)
DetaljerKarakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk
Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Definisjoner Grunnvannsforekomst: En avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
DetaljerKarakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog
Karakterisering av grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud NVE / SFT mai 7 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Baseres på følgende kilder: NGU (Grunnvann, berggrunn, løsmasser, utførte oppdrag) Lier
DetaljerGrunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,
Grunnvann og klimaendringer i Norge Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no, Grunnvann og klimaendringer i Norge Norwegian University of Life Sciences 1 Vannets syklus..og
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerKommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.034 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Stange kommune Forfatter: Rohr-Torp E.
DetaljerHva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster
Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO Grunnvann en skjult
DetaljerInformasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde
Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerRegionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften
DetaljerKarakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune
Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning
DetaljerHvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli
Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Disposisjon Vannforskriften, formål kvalitetselementer og parametere
DetaljerHvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.
Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa
Detaljer7. Grunnvann. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 95
7. Grunnvann 7.1. Karakterisering av grunnvannsforekomstene... 96 7.2. Stasjonsnett basisovervåking... 97 7.3. Stasjonsnett tiltaksovervåking pålagt overvåking... 102 7.4. Prioriteringer... 104 7.5. Parametere,
DetaljerOvervåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken?
Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken? Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO Landsomfattende
DetaljerHvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?
Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok? Av Sylvi Gaut Sylvi Gaut er forsker ved Norges geologiske undersøkelse Innlegg på fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag For å kunne
DetaljerFinnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo
Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Hva jeg skal snakke om: Behov for hydrogeologisk kompetanse Status av hydrogeologi-miljøet Utdanning av hydrogeologer
DetaljerVannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster
Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget,
DetaljerGrunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring
Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning
DetaljerRAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.018 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Træna kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerVANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING
VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske
DetaljerEuropas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
DetaljerKommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.008 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Herøy kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerFokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet
Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerFagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg
Fagsamling i Sogn og Fjordane 8-9 mars 2010 Planlegging av renseanlegg Knut Robert Robertsen Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse 1981 1986 NLH / GEFO / Jordforsk 1986 1990 Geofuturum /
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
Detaljer09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU
Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerKommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,
DetaljerKarakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05.
Karakterisering av grunnvannsressurser Voss kommune i Hordaland NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog 1 Basert på følgende kilder NGU Løsmassekart 1: 250 000 Berggrunnskart 1 : 50 000 Regional kartlegging
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vannoråde Hurdalsvassdraget/Vorma Gardermoen grunnvannsreservoar 21.05.2012 1 1. Innledning Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerRAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerRAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.074 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nome kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune
NGU Rapport 91.113 Grunnvann i Orkdal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.113 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerKommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.166 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Modum kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.
DetaljerAnalyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal
Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet
DetaljerGrunnvann i Ullensvang kommune
Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerVanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune
Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerVANN FRA FJELL TIL FJORD
VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerGrunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?
Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere? Hanne M. L. Kvitsand Sivilingeniør i miljø- og hydrogeologi og PhD stipendiat ved NTNU/Asplan Viak AS. Kilde: www.ngu.no/upload/georessurser/grunnvann
DetaljerErfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?
Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerNOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Bernt Olav Hilmo Dato: 16.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
DetaljerNye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann
Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerGrunnvann i Vestby kommune
Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerRAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.075 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Notodden kommune Forfatter: Klempe H.,
DetaljerGrunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg
Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg erfaringer fra mer enn 20 års drift Kirsti Midttømme og Randi K. Ramstad Typer grunnvarme /energilager Kilde: Olof Andersson, Sweco Grunnvarmebaserte varmepumper Land
DetaljerForventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi
DetaljerFeltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Norges geologiske undersøkelse har boret to grunnvannsbrønner i fjell for Grostad Vannverk.
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.108 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Grostad Vannverk Forfatter: Sylvi Gaut
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune
NGU Rapport 91.111 Grunnvann i Skaun kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.111 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerSelv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)
Generelt om vannkilder og vannkvalitet Man bør prøve å finne en kilde med god naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for forurensninger. En grunnvannskilde med god vannkvalitet, spesielt i løsmasser,
DetaljerKommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.035 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Elverum kommune Forfatter: Rohr-Torp E.
DetaljerRAPPORT 63.2521.18 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerForslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund
Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune
NGU Rapport 91.080 Grunnvann i Bamble kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.080 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerEkskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming
DetaljerKommune: Vang. Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.037 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vang kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:
DetaljerVURDERING AV GRUNNVANNSRESSURSER VED KONGSBERG
Oppdragsgiver: Kongsberg Kommune Oppdrag: 519354 Drift og utbygging av grunnvannsforekomster, Kongsberg vannverk Del: Dato: 2018-08-31 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Foreløpig utgave!
DetaljerKarakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord
Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for teknikk og miljø
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerResultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten
DetaljerMulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.031 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alvdal kommune Forfatter: Rohr-Torp E.
DetaljerOverordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse
Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Knut Robert Robertsen Asplan Viak 15.12.2008 knutr.robertsen@asplanviak.no Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst) 15.12.2008
DetaljerOppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.030 ISSN 0800-3416 Gradering: åpen Tittel: Grunnvannsundersøkelser i Heggjabygda, Eid kommune Forfatter:
DetaljerRAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.132 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Fosnes kommune Forfatter: Hilmo B.O.,
DetaljerKommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.109 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Frosta kommune Forfatter: Hilmo B.O.,
DetaljerGrunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser
Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser Hans de Beer Leder Grunnvann og urbangeologi, NGU Vice-chair COST Action TU1206 Sub-urban Grunnvannsenkning og setninger ved dagens urbanisering
DetaljerLikebehandling eller usaklig forskjellsbehandling av grunneiere i Jordalsvannets nedslagsfelt?
Fra: Solfrid Hammersland Sendt: 15. juni 2015 11:15 Til: Postmottak Bystyrets kontor Emne: Fwd: Hovedplan for vannforsyning 2015-2014 -------- Forwarded Message -------- Subject: Hovedplan
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerKommune: Værøy. Sidetall: 45 Pris: 135,- Kartbilag: 5 Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.052 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Beskyttelse av vannverk, Værøy kommune Forfatter:
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:
DetaljerNGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi
NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerEtablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?
Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av
DetaljerHyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder
Hyttemøte 18.11.2017 Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder Bakgrunn Det har vært jobbet lenge med bedring av vannkvaliteten. Algeoppblomstringen ble et
Detaljer