Metodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)

Transkript

1 Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)

2 Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand Datainnsamling: Første karakterisering ( oversikt ) Beliggenhet, belastning, nedslagsfelt Ytterligere karakterisering ( utsatte forekomster ) Hydrogeologiske egenskaper (dyp, mektighet, umettet sone, hydrauliske egensk) Vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på grunnvannet Forurensingstilstand (evt kvantitet)

3 Ytterligere karakterisering (mulig risiko og uspesifisert 43,4% 555 grv.forekomster) Sjekk av forekomster at risk 3,1% 40

4 Fylker Grunnvann (VannNett 7/3-2011) Fylker - Risikovurdering - Antall forekomster Antall Ingen risiko Uspesifisert Mulig Risiko Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Buskerud Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland SognogFjordane MøreogRomsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark

5 Forurensing av grunnvann Forurensingsbelastning Sårbarhet Grunnvannsforurensing Kobling av sårbarhet og belastning Lav kunnskap høy usikkerhet

6 Ytterligere data Sårbarhetsindeks - EU_Grunnvann DRASTIC DRASTIC EU_Grunnvann Dyp til grunnvann X X Jord/geologi X X Net recharge (klima) X X Vannledningsevne X X Retning/hastighet X Topografi X Areal/volum akvifer (X) X

7 SårbarhetsIndeks DRASTIC (Aller et al 1987) Forutsetningene for bruk av metoden er: forurensingen tilføres på jordoverflaten ( Diffus forurensing ) vertikal transport av forurensingen med nedbørsvannet i den umettede sonen ( Soil + Vadose Umette sone ) arealutstrekning 400 dekar (0.4 km 2 ) eller mer Regional metode

8 DRASTIC (Aller et al 1987) D = Depth to water table R = net Recharge A = Aquifer media S = Soil media T = Topography I = Impact of vadose zone C = hydraulic Conductivity of aquifer Sårbarhetsindeks = 5D + 4R + 3A + 2S + 1T + 5I + 3C Hver faktor skala fra 1 10 Tall foran faktor er vekt

9 Fordeler - sårbarhets-indeks Regional indeks Målrisiko: risiko for at miljømål ikke nåes (Potensiell risiko: risiko for at forurensing kan nå grunnvannsspeilet ) Gjennomsiktighet i vurderingene Manglende data Grunnlag for vurderingen er definert Får frem hvilke faktorer som er viktige Nye data kan enkelt legges til Rullerende 6-års periode økende kunnskap

10 Modifikasjon av DRASTIC 1. Finske modifikasjoner (ref Lavapuro 2008) - DRASI Tatt ut Topografi og Conductivity modifisert dyp, akvifer, jordsmonn og umettet sone. 2. Våre modifikasjoner DRSI Tatt ut Akvifer media Mangler foreløpig data (mulig fra SaltSmart (Statens vegvesen)) Endret klasser net Recharge Fra 9 klasser mm til 4 klasser til 1000 mm Vurdert transporthastighet til grunnvann foreløbig ikke fortynningseffekt Små endringer av S og I ( jordsmonn+umettet sone ) Hierarki slik at evt tilleggsinfo kan legges inn

11 Datatilgang - eks. Hovemoen (Lillehammer)

12 Foreløpig status (DRSI) 120 Gjennomsnittlig verdi for hver faktor D R S I 20 0 Dom-Lil Voss Melhus Lier Jordsmonn og umettet sone hierarkisk - hvis mer tilgjengelig informasjon

13 Forurensingsbelastning (Modifisert Hilmo 2007) VannNett potensiell risiko Landbruk Annen type forurensing Tettbygd areal Grunnforurensing Industri Avløp fra tettsteder Avfallsplasser mm Informasjon fra startkarakterisering inneholdt arealdekning etc men er ikke lenger med Modifisert grenser for: Areal dyrka mark (LAWA Tyskland) Tettbygd areal Mulig for vei - SaltSmart

14 Eksempel sluttprodukt Aquifer Vulnerability Index (Mundell et al 2004) Belastning Lav Middels Sårbarhet Lav Middels Høy BT = dyp til grunnvann PSC = antall punktkilder CT = type belastning 1 = Industry 2 = Commercial industry 3 = Waste management 4 = Agricultural 5 = Residential Høy

15 Veien videre Mye av informasjonen finnes i regionene allerede så dette er mer et forsøk på strukturering Ny informasjon fra SaltSmart (Statens Vegvesen), eksempler Vektet veilengde mm Beskrivelse av forekomsten Nedslagsfelt til forekomsten Valg av grenseverdier - utprøves videre for Oppland fylke Grunnvannstand topografiske kart Arealbruk (%) Kjemiske analysedata (vannverk, overflatevann) Testing - Grunnvannsmålinger (dyp, el.ledn) i 1-2 brønner i 2011 Arbeidet utføres i tilknytning til ArbeidsGruppe for Grunnvann (AGG) Nytt medlem i AGG fra Oppland fylke Kontakt med andre regioner

16 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?

17 Fylker - Grunnvannsforekomster Fylkesvis - antall og areal grunnvannsforekomster Persentil (%) / km 2 antall og km Antall Areal 0 0, ,203 0, ,484 0, ,860 0, ,81 1, Østfold Akershus Hedmark Oppland Vestfold Buskerud Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland SognogFjordane MøreogRomsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 75 4,61 2, ,3 7, ,1 14, ,8 411,8 Sum

18 Første karakterisering Arealdekning dyrka mark og tettsteder (%) Sjekke steder med mye landbruk Prosent dyrka mark (1.kar) Prosent tettbebyggelse (1.kar) Prosent PROSDYRKAMARK Prosent PROSBYTETTBEBYGGELSE I tillegg punktforurensinger og vektet veilengde. Informasjonen ikke funnet i VannNett

19 Matrise for sårbarhet og forurensingsbelastning Sårbarhetsindeks DRSI Trenger lokal input / sjekk av data Forurensingsbelastning Hilmo_rev Trenger lokal input / sjekk av data Kjemiske data fra Vannverk (Mattilsynet) og overflatevann Er det målinger som tilsier at tilstanden med nåværende bruk ikke er god? Matrise-klassifisering - fordeler Data lett tilgjengelig (VannNett?) Synlighet ( Gjennomsiktighet ) Verktøy for tester/sammenstillinger/vurderinger Kunnskapsbygging gjennom 6-års rulleringer Målinger på enkelte representative forekomster Aggregering av forekomster