VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?"

Transkript

1 VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master grad, UMB/Bioforsk DU SAIRE, MARTIN, USDA, Minneapolis, USA BAKER, JOHN, USDA/University of Minnesota, Minneapolis, USA BINLEY, ANDREW, Environmental Sciences, Lancaster University, UK HEIDI GRØNSTEN, Bioforsk, jord og miljø HANS-OLAV EGGESTAD, Bioforsk, jord og miljø Takk for finansiering- og teknisk støtte fra Forskningsrådet, Statens vegvesen og OSL!

2 NORKLIMA PROSJEKTER Pollution risks and water management at airports and roads in a changing climate, NFR: 5-8 Stormwater and roads dimensioning for climate change, NFR: 7-9

3 Klimasoner Class D: Cold Average temperature of the warmest month > C and that of coldest month < - C. Koeppen (9)

4 Innhold Forurensningskilder og hva vet vi fra tidligere arbeider? Hvilke prosesser er viktige i forhold til grunnvannsforurensning? Hvordan påvirkes disse av klimatiske faktorer? Hva kan vi forvente fremover? Kvalitativt nå Kvantitativt mot slutten av prosjektet

5 Forsøksfelt : Oslo lufthavn Gardermoen, OSL Avisingskjemikalier: Kilfrost - flyavising, Propyleneglycol CH -CH(OH)-CH (OH) Clearway - runways, Potassium Formate COOHK N Foto:OSL km

6 Foto:OSL

7 Foto:OSL

8 Forsøksfelt : Rv 5 Vegsalt: NaCl

9 Krav til lokal forvaltning Oslo lufthavn Gardermoen: ingen avisingskjemikalier i grunnvannet Rv5: salting skal ikke medføre nevneverdige skader eller ulemper

10 Fysiske prosesser Teledannelse, smelting og infiltrasjon

11 Field lay-out small plot, Moreppen

12 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

13 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 8-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

14 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

15 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

16 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

17 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 8-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

18 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 9-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

19 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

20 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 5-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

21 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity 7-April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

22 Distribution of snowmelt infiltration surface resistivity -April 5 Cumulative input (mm) Snowmelt Rainfall 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr 5-Apr -Apr April.5 Increasing moisture content No change Ratio of resistivity at ground surface relative to -April-

23 Distribution of snowmelt infiltration topography effect Change in D resistivity relative to -April- -April Ratio of resistivity relative to -April-

24

25

26

27 Time lapse measurements in cable parallel to runway at airport () m

28 Ohmm Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

29 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

30 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 9days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

31 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

32 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

33 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

34 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

35 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 days 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date Ratio of ER on 8. March

36 Time-lapse measurements, cable Available water, mm 5 5 Accumulated rain Accumulated snowmelt 8// 7// // 7// 7// 7/5/ /5/ 7/5/ 7/5/ // // // Date 7days Ratio of ER on 8. March

37 Klimatiske faktorer som påvirker risiko for grunnvannsforurensning på Gardermoen Behov for avising Været i dag Regn + frost Snø Ingen nedbør Jordforhold Høyest risiko Tele/høyt vanninnhold Været i perioden før i dag Tele/lavt vanninnhold Ingen tele/høyt vanninnhold Ingen tele/lavt vanninnhold Lavest risiko Sannsynligheter for ulike typer vær, data fra DNMI Sannsynligheter for avising, basert på data fra saltefirma (Mesta), OSL Sannsynligheter for lav jordforhold basert på en kombinasjon av feltdata og modellering

38 8 Årsforbruk i forhold til gjennomsnitt Behov for avising Flyavising, OSL Baneavising,OSL Vegsalting, Rv Normalisert gjennomsnittlig forbruk År Ref. Wike, 7; Mesta; OSL Damdyp, m Gjennomsnittstemp..-., C Antall dager med snøfall År Gjennomsnittlig Forbruk per vintersesong i perioden 999- Flyavising (PG): tonn Baneavising(KF):7 m - Vegsalt (NaCl): tonn/km År Observert men ikke målt År

39 Været i perioden før i dag, vinteren / 5 Temperatur, C 5 Akkumulert snøfall, mm Målt:mm 5-5 // // // // 9// 8// // 9// Dato

40 Jordtemperaturer cm -cm -cm Jordtemperatur, C // // // // 9// 8// // 9// Dato

41 Været i perioden før i dag, vinteren 5/ 5 Temperatur, C 5 Akkumulert snøfall, mm Målt:5mm 5-5 //5 //5 //5 //5 9// 8// // 9// Dato

42 Jordtemperaturer Jordtemperatur, C 9-5cm -cm -cm - /9/5 //5 9//5 9//5 8// 7// 9// 8// Dato

43 Fremtiden?

44 Konklusjon Sannsynligheten for at avisingskjemikalier skal nå grunnvannet er avhengig av Hvor mye kjemikalier som brukes Jordas tilstand ved smelteperioder Lagrede vannmengder i snøen Tekniske mottiltak som hindrer punktinfiltrasjon Vi har vha geofysiske målinger dokumentert at infiltrasjonen kan skje på små områder Hva skjer videre? Feltobservasjoner skal brukes til å teste hvor gode de fysisk baserte umettet sone modellene er, fryse og tine prosesser skal legges inn i D modell Fremtids-scenarier skal modelleres med input fra nedskalerte klimascenarier

45 Notater Forklare om renseprosesser Infiltrasjonsmønster betydning for oppholdstid kanskje få laget en animasjon av dette fra SUTRA Betydning av jordtemp målinger Hvordan skjer infiltrasjonen egentlig?? Studert vha elektroder og endringer i elektrisk ledningsevne.

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø Foredrag C7: Overvann avrenning og infiltrasjon Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø 8.. mai 27 Brukermøte 27 på Hamar Hva bør vi vite om avrenning og infiltrasjon i snøsmeltingen?

Detaljer

VINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON?

VINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON? VINTERVÆR HVA BETYR DET FOR FORURENSNING OG AVRENNINGSSITUASJON? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk nå i Vegvesenet WIKE, KJERSTI, Master grad, UMB/Bioforsk

Detaljer

Vann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima. Helen K. French m.fl.

Vann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima. Helen K. French m.fl. Vann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima Helen K. French m.fl. NORKLIMA prosjekter Pollution risks and water management at airports and roads in a changing

Detaljer

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

Miljøpåvirkninger av salting

Miljøpåvirkninger av salting Miljøpåvirkninger av salting Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen, UMB, hvis ikke annet er oppgitt Veisaltingen påvirker: Vann Overflatevann- innsjøer Grunnvann

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Vannhåndtering langs veg

Vannhåndtering langs veg Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Faneprosjektet Gardermoen Erfaringer og kompetanseoppbygging, samt utvikling av kunnskapene om naturbaserte renseløsninger generelt på Gardermoen.

Faneprosjektet Gardermoen Erfaringer og kompetanseoppbygging, samt utvikling av kunnskapene om naturbaserte renseløsninger generelt på Gardermoen. Faneprosjektet Gardermoen Erfaringer og kompetanseoppbygging, samt utvikling av kunnskapene om naturbaserte renseløsninger generelt på Gardermoen. Per Aagaard & Gijs Breedveld 1 Institutt for geofag, Universitetet

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad Hydrologi i mindre nedbørfelt Erfaringer fra JOVA-felt Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad Bioforsk Jord og miljø JOVA felter Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoff og

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

By Bioforsk SEALINK Team

By Bioforsk SEALINK Team By Bioforsk SEALINK Team Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke SEALINK Meeting 16-17 September, 2009 Bioforsk Calibration period: 1 January, 1994 31 December, 1999 Validation period: 1 January,

Detaljer

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken

Detaljer

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,

Detaljer

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste

Detaljer

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?

Detaljer

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Salting av vinterveger

Salting av vinterveger 1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser

Detaljer

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

By Bioforsk SEALINK Team

By Bioforsk SEALINK Team By Bioforsk SEALINK Team Csilla Farkas Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Johannes Deelstra Per Stålnacke SEALINK Meeting 12-13 March, 2009 NIVA CIENS, Oslo, Norway Providing appropriate INCA-N parameter

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Arve Heistad Associate Professor. Petter D. Jenssen Professor Norwegian University of Life Sciences 2111 2005 Kildeseparerende avløpssystemer

Detaljer

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører Tore Humstad, Vegdirektoratet Klima(endrings)tilpasning Datahåndtering? Flom og erosjon? Skred? Vegnedbryting? Vintervedlikehold? Sårbarhet

Detaljer

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvann i tre trinn og regnbed Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Arbeidspakke 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Se vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.

Se vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt. Lokaliteten: Rotholmen, Meløy. Sprednings- og bunnstrøm. Som avtalt oversender vi resultatene fra våre strømmålinger utført i området ved Rotholmen i Meløy kommune. Vår vurdering av lokaliteten er i hovedsak

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

SD6000 Rapport rådata

SD6000 Rapport rådata SD Rapport rådata Firma: oomas Sertifisering as Postboks: Repslagergaten. Telefon: Faks: Dato: /- Deres ref: JG Lokaliteten: Rotøy, Øygarden. Overflate- og spredningsstrøm. Strøm på m og m dybde. Strømmålingene

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO3020/4020 Mark- og Grunnvann Eksamensdag: Fredag 5 desember 2006 Tid for eksamen: 09.00 2.00 Oppgavesettet er på 5 side(r)

Detaljer

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt

Detaljer

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013

Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013 SAM Notat nr. 9-3 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-3 Tone Vassdal Trond Einar Isaksen SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Proteinoppbygging og nedbryting i hvete

Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Proteinoppbygging og nedbryting i hvete Korn 17 13.-14. feb. 17 Shiori Koga, Nofima AS (shiori.koga@nofima.no) Bakgrunn Proteininnhold 13.2 % Proteininnhold 12.9 % Sterk gluten Svak gluten (Aamodt et al.,

Detaljer

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Vinterkonferansen 15-16 mars 2016

Vinterkonferansen 15-16 mars 2016 Vinterkonferansen 15-16 mars 2016 «Kan vi lære noe fra flyplassdrift?» Kurt Birger Vatle Avdelingssjef Plasstjenester Avinor, Oslo Lufthavn Oppdrag, Vinter - Sorte overflater - Ikke være årsak til uhell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Tirsdag 27. Mai 2003 Tid for eksamen: kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Metodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)

Metodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Metodikk for karakterisering av grunnvann Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV) Bakgrunn Miljømål for grunnvann: Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Infiltrasjonsprosesser i frossen jord på Gardermoen Analyse av markvann-, grunnvann-, tele- og snøobservasjoner.

Infiltrasjonsprosesser i frossen jord på Gardermoen Analyse av markvann-, grunnvann-, tele- og snøobservasjoner. Infiltrasjonsprosesser i frossen jord på Gardermoen Analyse av markvann-, grunnvann-, tele- og snøobservasjoner. Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Rapport nr 8-2001 Infiltrasjonsprosesser i frossen

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Samfunnets forventninger «Opprettholde

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

Will future soil investigations be carried out by airborne devices? Airborne Electromagnetic Measurements in a nutshell

Will future soil investigations be carried out by airborne devices? Airborne Electromagnetic Measurements in a nutshell Will future soil investigations be carried out by airborne devices? Airborne Electromagnetic Measurements in a nutshell Geoteknisk AEM Om Metoden Bruk på E16 og mer Muligheter & Begrensninger Er dette

Detaljer

Flomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor:

Flomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor: Notat Til: Fra: Sandnes kommune Per Helge Ollestad Kopi: Dato: 2. juni 2014 Emne: Åsedalen, Beregninger av flomnivå gjennom utbyggingsområdet I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Åsedalen

Detaljer